Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer"

Transkript

1 1 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer Informasjon til pasienter over 16 år og til foresatte Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet har to deler. Den ene delen innebærer utprøving av legemiddelet klonidin (produktnavn Catapresan, produsert av firmaet Boehringer Ingelheim), som kan ha positiv effekt for ungdommer med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). Den andre delen, som bare noen pasienter trekkes ut til å delta i, er en kartlegging av underliggende sykdomsmekanismer ved CFS/ME. Hva innebærer forskningsprosjektet? Hovedtrekkene i klonidinutprøvingsdelen er: Ungdommer (mellom 12 og 18 år) med CFS/ME forespørres om å delta. Vi trenger 120 deltakere. For hver enkelt deltaker varer studien i tilsammen 30 uker. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Legemiddelet gis i kapsler som må tas to ganger daglig. Den andre halvparten av pasientene må ta kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Pasientene som deltar kan i utgangspunktet ikke bruke andre legemidler eller naturpreparater i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Dersom du bruker faste legemidler, men ønsker å delta i prosjektet, ber vi om at du kontakter oss slik at vi kan vurdere om det (de) legemiddelet du bruker lar seg kombinere med klonidin. De som følger et etablert behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette.

2 2 Alle deltakerne gjennomgår følgende tester/undersøkelser før de starter med klonidin/placebo: o Alminnelig legeundersøkelse o Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden o Blodprøver for analyse av gener (arvestoff), infeksjoner, immunsystemet og hormonsystemet o Urinprøve og spyttprøve for hormonanalyser og genanalyser o Vippetest, der pasienten vippes fra horisontalt leie til skråleie i 15 minutter o Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. o Spørreskjema, som omhandler symptomer, funksjonsnivå, livshendelser og livsstil. o Kognitive tester (korte tester knyttet til innlæring og hukommelse). Dette undersøkelsesprogrammet gjentas rett før pasientene slutter med klonidin/placebo (uke 8), og ved studieslutt (uke 30), og innebærer hver gang et 3-timers opphold ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Deltakerne tar også blodprøve 1-2 uker etter oppstart av klonidin/placebo for å kontrollere legemiddelkonsentrasjonen; disse prøvene tas hos fastlege/lokal barneavdeling. Hovedtrekkene i sykdomsmekanismedelen er: Av de 120 pasientene som deltar i klonidindelen blir 30 trukket ut til å gjennomgå et grundigere undersøkelsesprogram over 2 dager ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dette programmet gjennomføres før oppstart av klonidin/placebo. 30 friske ungdommer gjennomfører et tilsvarende undersøkelsesprogram. Programmet består av o Blodprøve for analyse av mitokondriefunksjon ( kraftverket i kroppens celler) o Kartlegging av erfaringer med det å være syk gjennom intervju med sykepleier o Nevropsykologisk undersøkelse, der pasienten intervjues og gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC for å kartlegge hukommelse, oppmerksomhet og følelseskontroll. o Funksjonell MR-undersøkelse (fmri), der det tas MR-bilder av hjernen mens pasienten utfører bestemte tankeoppgaver. o Autonome responser, der vi måler puls og blodtrykk mens pasienten utfører tankeoppgaver, gjør statisk muskelarbeid og foretar tøyinger. Mulige fordeler, ulemper og alvorlige bivirkninger De deltakerne som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom prosjektet beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et nasjonalt ansvar for ungdommer med CFS/ME. Alle deltakere og deres pårørende vil få grundig orientering om tilstanden og hjelp til mestring. Prosjektet organiseres i samarbeid med lokale barneavdelinger, og kan dermed få positive virkning på behandling og rehabilitering på hjemstedet. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Døsighet og munntørrhet er vanlige bivirkninger i starten av behandlingen. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har tendens til litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved studiestart) vil derfor av sikkerhetsgrunner bli utelukket fra videre deltakelse. Ubehaget forbundet med blodprøver lindres ved rutinemessig bruk av en lokalbedøvende krem (Emla ). Vurdering av smertefølsomhet innebærer et trykk mot huden, men trykket stanser idet deltakeren angir smerte. fmri-undersøkelsen innebærer ikke at man utsettes for røntgenstråler, og den er ansett for fullstendig risikofri. Ved kartlegging av sykdomserfaringer kan det dukke opp følelser som ikke er bearbeidet, og i så fall vil vi sørge for at pasienten få tilbud om oppfølgingssamtale med kvalifisert helsepersonell.

3 3 Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg? Prøvene tatt av deg og informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med prosjektet. Alle opplysningene og prøvene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Alle resultatene fra undersøkelsen lagres elektronisk på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. En kode knytter deg til dine opplysninger og prøver gjennom en navneliste. Listen som kan koble ditt navn til koden oppbevares på et avlåst kontor ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og bare personell med ansvar for studien har tilgang til denne. For å få mer kunnskap om langtidsforløpet av kronisk utmattelsessyndrom, kan det være aktuelt med en oppfølgingsundersøkelse. Resultatene blir derfor også lagret elektronisk i inntil 15 år etter at dette prosjektet er sluttført (til 2026). Deretter blir alle opplysninger automatisk slettet. Dersom vi gjennomfører en slik oppfølgingsundersøkelse, kommer vi til å ta kontakt med deg igjen for å høre om du vil bli på denne. Det vil ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av prosjektet når disse publiseres. Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i prosjektet. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke deg fra prosjektet uten at det får konsekvenser for din videre behandling. Du undertegner samtykkeerklæringen på siste side dersom du ønsker å delta. Har du spørsmål til prosjektet, ta kontakt med overlege/stipendiat Even Fagermoen eller overlege/stipendiat Dag Sulheim begge ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Informasjon om prosjektet (inkl. en detaljert prosjektbeskrivelse) er også tilgjengelig på våre nettsider: Ytterligere informasjon om prosjektet finnes i kapittel A Utdypende forklaring av hva prosjektet innebærer. Ytterligere informasjon om biobank, personvern, økonomi og forsikring finnes i kapittel B Personvern, biobank og økonomi Samtykkeerklæring følger etter kapittel B. Signeres av den som samtykker til å delta i studien. Personen som har informert om studien kan bekrefte at informasjonen er gitt.

4 4 Kapittel A- utdypende forklaring om hva prosjektet innebærer Hvem kan delta og hvem kan ikke delta? Forespørsel om å delta i dette prosjektet går til pasienter som har fått stilt diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) ved lokal barneavdeling eller hos privatpraktiserende spesialist i barnesykdommer. De pasientene som er interessert, henvises til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet for legesamtale og undersøkelse. Når sistnevnte er utført tar man endelig stilling til om pasienten fyller kravene til å delta i studien (tabell 1). Tabell 1. Kriterier for å delta i forskningsprosjektet Pasienten kan delta hvis......han/hun har vedvarende eller tilbakevendende utmattelse av minst tre måneders varighet...han/hun har et alvorlig funksjonstap som følge av utmattelsen slik at vedkommende ikke klarer å følge normal skolegang...han/hun har fylt 12 år, men ikke 18 år. Pasienten kan ikke delta hvis han/hun har en annen sykdomsprosess eller belastende livssituasjon som kan forklare utmattelsen... han/hun har en annen kronisk sykdom... han/hun bruker legemidler* (inkl. p-piller) fast... han/hun er vedvarende sengeliggende... hun har positiv graviditetstest... han/hun har en av følgendesykdommer: feokromocytom, perifer karsykdom, polynevropati, nyresvikt... han/hun har kjent overfølsomhet mot klonidin eller andre stoffer i kapslene (som laktose og sakkarose)... han/hun har unormalt EKG... hvilepulsen i liggende stilling er < 50 slag/min... systolisk blodtrykk ( overtrykk ) i liggende stilling er < 85 mmhg... systolisk blodtrykksfall i stående stiling er > 30 mmhg * Dersom du ønsker å slutte med medikamenter du bruker for å kunne delta i prosjektet må du ta kontakt med prosjektlege eller egen lege for at dette gjøres på riktig måte og tidsnok. Enkelte medikamenter som du allerede bruker fast, som f.eks Melatonin, kan kombineres med deltakelse. Kontakt oss ved spørsmål knyttet til dette! Hva er begrunnelsen for å gjennomføre dette prosjektet? CFS/ME er en langvarig og forholdvis vanlig tilstand. I Norge tror vi at minst 600 barn og unge (under 18 år) er rammet. Andre forskningsprosjekter har vist at sykdommen sannsynligvis skyldes en kombinasjon av flere underliggende årsaker, blant annet genetisk (arvelig) sårbarhet, visse infeksjoner, belastende livshendelser, og forstyrrelser i immunsystemet, hormonsystemet og det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi vet foreløpig lite om detaljene i disse underliggende sykdomsmekanismene, men vårt forskningsmiljø har foreslått en samlende modell om vedvarende kroppslige stressresponser ved CFS/ME. CFS/ME kan være vanskelig å behandle. Flere legemidler har vært undersøkt, men så langt er det ingen som har vist noen sikkert effekt. Vi vet imidlertid at gradert aktivitetstilpasning og kognitiv atferdsterapi (en psykologisk behandlingsform med vekt på mestring) kan være nyttig for mange pasienter. Utfra modellen om vedvarende kroppslige stressresponser er det grunn til å anta at legemidler som hemmer slike responser også kan en positiv effekt. Dette forskningsprosjektet består av to deler. I den ene delen vil vi undersøke effekten av legemiddelet klonidin (salgsnavn Catapresan), som hemmer kroppslige stressresponser. Klonidin ble opprinnelig brukt mot høyt blodtrykk (som vi også ser tendenser til hos CFS/ME-pasienter), men brukes nå i Norge først og fremst forebyggende mot migrene og mot hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. I utlandet brukes preparatet også mot visse typer smerte, ved muskelspasmer hos barn med hjerneskade, og ved hyperaktivitet (ADHD). Den andre delen av forskningsprosjektet går nærmere inn på de underliggende sykdomsmekanismene ved CFS/ME. Vi fokuserer spesielt på genetiske (arvelige) risikofaktorer, utvalgte infeksjoner, forstyrrelser i immunsystemet, forstyrrelser i kognitive (dvs. tankemessige)

5 5 funksjoner, endret smerteoppfatning og forstyrrelser i det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi ønsker også å kartlegge pasientens egne tanker og opplevelser omkring det å være langvarig syk. Delen som omhandler utprøving av klonidin hvordan er den lagt opp? Vi trenger 120 deltakere. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Legemiddelet gis i form av kapsler som må tas morgen og kveld. Den andre halvparten av pasientene får kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Hvem som får klonidin og hvem som får placebo bestemmes ved loddtrekning. Hverken pasientene selv eller de ansvarlige forskerne vet hvem som får hva før etter at prosjektet er avsluttet. Undersøkelser som baserer seg på slike prinsipper kalles gjerne randomiserte og dobbelt-blinde, og er helt nødvendig for å bevise om et legemiddel har gunstig effekt. De som får klonidin følger følgende doseplan: Dag 1-56 (uke 1-8): 50 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 100 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg Dag (siste behandlingsuke, nedtrapping): 25 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 50 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg. Pasientene som deltar kan ikke bruke andre legemidler eller naturpreparater i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Men de som følger et etablert behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette. Hele forskningsprosjektet varer i tilsammen 30 uker for hver deltaker (figur 1). I denne perioden må pasienten tre ganger til konsultasjon ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet (ved oppstart, i uke 8 og i uke 30). Hvert opphold varer i ca. 3 timer og inneholder en rekke undersøkelser, som spesifisert nedenfor. I tillegg må hver deltaker avgi blodprøve ved lokal barneavdeling/fastlege i uke 1-2 for bestemmelse av medikamentkonsentrasjon. Hver pasient blir kontaktet ca. 3 ganger av forskningssykepleier på telefon og utspurt i detalj om bivirkninger. Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 1. Oversikt over klonidinutprøvingsdelen av forskningsprosjektet

6 6 Delen som omhandler utprøving av klonidin - hva skjer ved konsultasjonen på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet? Alle deltakerne gjennomgår følgende undersøkelsesprogram ved de tre planlagte konsultasjonen i løpet av prosjektperioden: Alminnelig legeundersøkelse. Denne inkluderer blant annet måling av blodtrykk, puls, vekt og høyde, samt EKG-registrering. Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden; pasienten sier fra straks dette kjennes smertefullt. Vi tester systematisk utvalgte hudområder ved hjelp av et trykkfølsomt apparat (et såkalt algometer ). Blodprøver for analyse av gener (arvestoff), infeksjoner, immunsystemet og hormonsystemet. Prøvene tas fastende om morgenen. Man må avstå fra røyking/snusing og koffeinholdige matvarer i minst to døgn. Pasienten instrueres om å sette på bedøvelsesplaster (EMLA ) en time i forkant. Vi tapper totalt ca. 70 ml blod (til sammenlikning tappes det ca. 500 ml fra blodgivere). Blodprøvene brukes til ulike undersøkelser: Vi analyserer bestemte gener (deler av arvestoffet, dvs. DNA-molekylet) som har betydning for stressresponsen og som også kan påvirke effekten av klonidin (men vi kommer ikke til å analysere for eller få noen informasjon om arvelige sykdommer). Vi leter etter tegn på gjennomgåtte infeksjon, som kyssesyke og borreliainfeksjon. Vi undersøker mengden av bestemte signalstoffer i immunsystemet. Endelig undersøker vi konsentrasjonen av visse hormoner, blant annet stresshormonene adrenalin og kortisol. Urin- og spyttprøve for å bestemme konsentrasjon av bestemte hormoner og for genetiske undersøkelser. Vi trenger 30 ml fersklatt morgenurin. Vippetest, der pasienten vha. en undersøkelsesbenk vippes fra horisontalt leie til 20 grader skråleie med hodet opp i 15 minutter. Ved hjelp av registreringsenheten Task Force Monitor registrerer vi hele tiden hjertefrekvesen (pulsen), blodtrykket og også blodmengden som går ut av hjertet. Registreringen skjer ved mansjetter og elektroder som klebes fast på huden; det er ikke noe stikking eller annet ubehag, og undersøkelsen er helt risikofri. Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort (activpal ) festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. Måleren returneres i posten til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i ferdigfrankert svarkonvolutt. Spørreskjema, som omhandler symptomer, funksjonsnivå, livshendelser og livsstil, inkl. et par spørsmål om rusmidler/narkotika. Det største skjemaet besvares av pasienten alene og og sendes tilbake til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i posten vha. en ferdigfrankert svarkonvolutt. Et lite skjema (om smerte) fyller vi ut samme med deg i forbindelse med konsultasjonen. Kognitive tester, der vi undersøker hukommelse, oppmerksomhet osv. Slike tester kan minne litt om intelligenstester, og gjennomgåes sammen med en lege. Delen som omhandler sykdomsmekanismer hvordan er den lagt opp? Av de 120 pasientene som deltar i klonidindelen blir 30 trukket ut til å gjennomgå et grundigere undersøkelsesprogram over 2 dager (figur 2). Det er altså ikke alle pasientene som deltar i denne delen. Undersøkelsene gjennomføres i forbindelse med den første konsultasjonen ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, før oppstart av klonidin/placebo. 30 friske ungdommer på samme alder gjennomfører et tilsvarende program. Programmet består av Analyse av mitokondriefunksjon. Mitokondriene er kraftverkene i kroppens celler. Fra en alminnelig blodprøve isolerer man hvite blodceller, som deretter gjennomgår laboratorieundersøkelser. Kartlegging av pasienterfaringer. Pasientene intervjues av en sykepleier som har lang erfaring med ungdommer med CFS/ME. Intervjuene vil ta utgangspunkt i temaer som kroppslige

7 7 plager, synet på seg selv, livskvalitet og opplevelser i møte med helsevesenet, men det blir også anledning for pasientene til selv å bringe opp temaer som man ønsker å diskutere. Nevropsykologisk undersøkelse har til hensikt å kartlegge kognitive (tankemessige) funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, følelseskontroll osv. Deltakerne gjennomgår strukturerte intervjuer, svarer på spørreskjemaer, og gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC. Funksjonell MR-undersøkelse (fmri) vil si at det lages bilder av hjernen vha. magnetisk resonnanstomografi (MR) på en slik måte at man kan kartlegge hvordan ulike deler av hjernen aktiveres i bestemte situasjoner. Teknikken minner om røntgenundersøkelser, men innebærer ikke bruk av røntgenstråler. Den ansees som helt risikofri. Selve apparatet har form som en stor trommel, og pasienten må ligge stille i ca. 30 minutter mens undersøkelsen pågår. I denne perioden blir det gitt bestemte tankeoppgaver. Autonome responser innebærer en kartlegging av hvordan det autonome (ubevisste) nervesystemet påvirker sirkulasjonsorganene i ulike situasjoner. Hjertefrekvensen (pulsen), blodtrykket og blodstrømmen ut av hjertet måles vha. Task Force Monitor, på samme måte som i forbindelse med vippetesten. Pasienten får samtidig bestemte tankeoppgaver, man gjør statisk muskelarbeid (klemme med den ene hånden) og foretar bestemte tøyinger av den ene armen. Testene medfører ingen risiko; tøyingene synes noen kan være litt ubehagelige. Klonidinutprøving del Sykdomsmekanisme del Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Utvidet undersøkelsesprogram (30 pasienter) Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 2. Sykdomsmekanismedelen innebærer at 30 pasienter trekkes til et utvidet undersøkelsesprogram i forbindelse med første konsultasjon ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Avbrudd av deltakelse og uventede funn Alle pasienter kan når som helst, og uten å gi noen begrunnelse, trekke seg fra hele prosjektet. Dette vil ikke få noen konsekvenser for din medisinske behandling. Det kan også oppstå en situasjon der de ansvarlige forskerne av sikkerhetsgrunner ikke gir deg lov til å fortsette i prosjektet, for eksempel

8 8 dersom legemiddelkonsentrasjonen i uke 1-2 er mye høyere enn det som er anbefalt. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil du umiddelbart få beskjed. Det kan også tenkes at undersøkelsene avdekker en sykdom du ikke visste at du hadde. I så fall vil du få tilbud om videre utredning ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dersom det under intervjuet med sykepleieren i sykdomsmekanismedelen skulle komme frem følelser som du ønsker å bearbeide videre, vil vi sørge for oppfølgingssamtale med kvalifisert helsepersonell. Fordeler, ulemper og bivirkninger De deltakerne som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom studien beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et nasjonalt ansvar for ungdommer med CFS/ME. Alle deltakere og deres pårørende vil få grundig orientering om tilstanden og hjelp til mestring. Prosjektet organiseres i samarbeid med lokale barneavdelinger, og kan dermed også få positive virkning på behandling og rehabilitering på hjemstedet. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Døsighet og munntørrhet er vanlige bivirkninger i starten av behandlingen. Døsigheten gjør at man ikke bør kjøre bil eller betjene maskiner. Etter noen uker pleier disse plagene å bedre seg eller forsvinne helt. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har tendens til litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved studiestart) blir derfor av sikkerhetsgrunner utelukket fra videre deltakelse. Andre bivirkninger som kan forekomme er: uvelhet, forstoppelse, diaré, ulike typer utslett, depresjon, søvnforstyrrelser, hodepine og svekket seksualdrift. En svært sjelden gang (hos færre enn 1 av 1000 pasienter) kan klonidin føre til hallusinasjoner, forvirring, mareritt, prikking i fingrene, tørre øyne, tørr nese, tarmslyng, økt væskemengde i kroppen, synsforstyrrelser og brystvikling hos menn. Bivirkningene går normalt tilbake når behandlingen stanses. Klonidin har sannsynligvis ingen skadelig effekt på fosteret hos gravide. Av sikkerhetsgrunner gjør vi likevel graviditetstest av alle kvinneligere deltakere ved studiestart, og gravide blir nektet videre deltakelse. Kvinner som er seksuelt aktive anbefales å bruke prevensjon i studieperioden, men kan ikke anvende p-piller, da dette vil kunne påvirke resultatet av undersøkelsene. Klonidinbehandling bør ikke avbrytes brått, men trappes ned, noe vi har tatt hensyn til i doseplanen (se over). Brå avbrytning av behandling kan en sjelden gang gi en farlig reaksjon med høyt blodtrykk, rask puls, nervøsitet og uro. Risikoen for slike reaksjoner er imidlertid svært liten ved de dosene som anvendes i dette prosjektet. Øvrige ulemper, og tiltak for å hindre dem, er også beskrevet i tidligere avsnitt. Alle blodprøver innebærer et visst ubehag, som imidlertid lindres ved rutinemessig bruk av en lokalbedøvende krem (Emla ). Vurdering av smertefølsomhet innebærer et trykk mot huden, men trykket stanser idet deltakeren angir smerte. fmri-undersøkelsen innebærer ikke at man utsettes for røntgenstråler, og den er ansett for fullstendig risikofri. Ved kartlegging av sykdomserfaringer kan det dukke opp følelser som ikke er bearbeidet, og i så fall vil pasienten få tilbud om oppfølgingssamtale med kvalifisert helsepersonell. Økonomisk kompensasjon og forsikring Dersom det skulle oppstå en skade eller komplikasjon i forbindelse med en prosjektet vil det bli gitt tilbud om videre oppfølging ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle deltakere er forsikret i henhold til Lov om produktansvar i Legemiddelforsikringen, og omfattes også av de generelle pasientforsikringsordningene ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle utgifter deltakerne har i forbindelse med prosjektet (for eksempel reiseutgifter) vil bli dekket. Pasienter med lang reisevei fra hjemstedet vil bli tilbudt overnatting ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets pasienthotell. Alle deltakere mottar også et gavekort til verdi av kr. 200 som takk for innsatsen.

9 9 Kapittel B - Personvern, biobank, økonomi og prosjektledelse Personvern Opplysninger som registreres om deg er resultatene fra alle undersøkelsene som er beskrevet i tidligere avsnitt. Eksempler omfatter resultatene av legeundersøkelsen ved studiestart, resulateten av blodprøveanalysene, resultatene fra vippetesten, svarene på spørreskjemaene osv. Alt lagres elektronisk på et skjermet område på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. I tillegg vil opplysninger med direkte relevans for din helsetilstand (for eksempel resultatet av legeundersøkelsen, blodtrykksmålingen, rapporter om bivirkinger osv.) lagres i Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets journalsystem, på samme måte som for andre pasienter. Det foretas ingen kopling mot andre registre. Avidentifiserte opplysninger vil kunne utleveres til våre samarbeidspartnere (se nedenfor) for analyser; forøvrig vil ingen opplysninger bli utlevert til andre personer eller institusjoner, hverken i Norge eller utlandet. Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet ved administrerende direktør er formelt databehandlingsansvarlig. Representanter fra Statens legemiddelverk og kontrollmyndigheter i inn- og utland kan få utlevert studieopplysninger og gis innsyn i relevante deler av din journal. Formålet er å kontrollere at studieopplysningene stemmer overens med tilsvarende opplysninger i din journal. Alle som får innsyn i informasjon om deg har taushetsplikt. Forskningsbiobank For hver pasient vil enkelte blodprøver tatt i forbindelse med dette prosjektet og informasjonen som utledes av disse prøvene bli lagret i forskningsbiobanken Sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom, ref. nr Prosjektleder Vegard Bruun Wyller er ansvarlig for denne biobanken. Prøvene og resultatene oppbevares til 2026 før de blir destruert og slettet. Innsynsrett og oppbevaring av materiale Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Dersom du trekker deg fra studien, vil det ikke samles inn flere opplysninger eller mer materiale. Opplysninger som allerede er innsamlet fra deg vil ikke bli slettet. Finansiering Studien og biobanken er finansiert av Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og av Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Ingen av de prosjektansvarlige har noen økonomiske interesser forbundet med prosjektet. Informasjon om utfallet av studien Resultatene fra studien vil etter planen foreligge ved utgangen av 2011, og vil da bli publisert i internasjonale medisinske tidsskrifter. Alle deltakerne kan også få meddelt resultatene direkte ved å ta kontakt med prosjektleder. Prosjektledelse og samarbeidspartnere Prosjektet ledes av overlege, førsteamanuensis dr. med. Vegard Bruun Wyller, leder av Enhet for kronisk utmattelsessyndrom ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Det praktiske arbeidet vil ivaretas av overlege og stipendiat Even Fagermoen, overlege og stipendiat Dag Sulheim, sykepleier og stipendiat Anette Winger og forskningsekretær Kari Gjersum, alle ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet er forankert i Barneklininikkens ledelse gjennom klinikksjef dr. med. Terje Rootwelt og forskningsansvarlig, prof. dr. med. Ola Didrik Saugstad.

10 10 Prosjektet innebærer et samarbeid med følgende institusjoner: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI); Mikrobiologisk institutt, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Endokrinologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for klinisk farmakologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk instittt, UiO; Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for sykepleieutdanning, HiO; Ergoterapiavdelingen, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Dept. of Pediatrics, Johns Hopkins University School of Medicine; Dept. of Pediatrics, Medical University of South Carolina;

11 11 Samtykke for deltakelse i forskningsprosjektet: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos ungdommer - Behandling og basale sykdomsmekanismer Jeg er villig til å delta i forskningsprosjektet (Signert av prosjektdeltaker, dato) Bekreftelse fra foreldre/foresatte (Signert av foreldre/foresatt, dato) (Signert av foreldre/foresatt, dato) Bekreftelse på at informasjon er gitt deltakeren i studien Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om forskningsprosjektet (Signert, rolle i studien, dato)

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer 1 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer Informasjon til pasienter under 16 år

Detaljer

Kronisk utmattelse etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon hos ungdom

Kronisk utmattelse etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon hos ungdom FORESPØRSEL OM Å VÆRE MED I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelse etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon hos ungdom Informasjon til pasienter over 16 år og foreldre/foresatte Bakgrunn og hensikt Dette

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Skiftarbeid og helseplager Hoveddel 1 rev. 13.1.15 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr EN MULTISENTER RANDOMISERT ÅPEN, FASE II/III-STUDIE, FOR Å SAMMENLIGNE EFFEKT AV NBTXR3, IMPLANTERT SOM INTRATUMORINJEKSJON OG AKTIVERT AV STRÅLEBEHANDLING,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling

Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling Bakgrunn og hensikt Kognisjon dreier seg om hvordan vi bearbeider informasjon og tenker. Sentrale kognitive funksjoner som vi ønsker å studere

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Opprettholdelse av vekttap etter lavkalorikur Hoveddel 8. juli 2013 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Hvordan holde vekten etter diettindusert vekttap? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation FORESPØRSEL OM DELTAGELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En åpen, randomisert, fase III-studie for å sammenligne to ulike kombinasjoner av strålebehandling og cellegift før operasjon av endetarmskreft. RAPIDO Rectal

Detaljer

Omega-3 inntak og helseeffekter

Omega-3 inntak og helseeffekter Omega-3 inntak og helseeffekter Hoveddel 3/1-12. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Omega-3 inntak og helseeffekter Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg som er over 18 år om å

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Akutt- og langtids-effekter av å delta i Nordsjørittet på mosjonistnivå NEEDED-studien (North Sea Race Endurance Exercise Study) 2013-14 Studiefase 2: Nordsjørittet

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege, Barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Smith-Magenis syndrom En kartleggingsstudie

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Smith-Magenis syndrom En kartleggingsstudie Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Smith-Magenis syndrom En kartleggingsstudie Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg og ditt barn (eller en du er verge for) om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving ALT-GIST: En randomisert fase II-studie med imatinib gitt vekselvis med regorafenib vs. imatinib gitt alene som primærbehandling for pasienter som har GIST

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet Nevrokognitiv Plastisitet

Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet Nevrokognitiv Plastisitet Psykologisk Institutt 01.02.2013 PB 1094 Blindern Forskningsveien 3, N-0317 Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet Nevrokognitiv Plastisitet Forskning har vist at vi kan forbedre vår kognitive

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En fase 2 enkeltarmet studie av nilotinib og pegylert IFN-αlfa 2b til pasienter med suboptimal respons eller påvisbar restsykdom etter minst to års behandling

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder

Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder 1 Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer behandling av frossen skulder

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Alkoholopptak etter fedmeoperasjon: En klinisk studie

Alkoholopptak etter fedmeoperasjon: En klinisk studie Alkoholopptak etter fedmeoperasjon: En klinisk studie Av Magnus Strømmen, PhD-kandiat ved Regionalt senter for sykelig overvekt September 2013 Mange pasienter som tidligere er fedmeopererte forteller at

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En studie for å undersøke effekt og sikkerhet av legemidlet crizotinib hos pasienter med sjeldne krefttyper forbundet med endringer i ALK og/eller MET Bakgrunn

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse som forsøksperson

Forespørsel om deltakelse som forsøksperson Forespørsel om deltakelse som forsøksperson Hvordan påvirker inntak av forskjellige melkeproteiner muskelproteinbalanse hos eldre? Dette skrivet er til alle potensielle forsøkspersoner. Vi ber om din deltakelse

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet.

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet. Til pasienter vi ikke har blodprøve for Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@kreftforskning.no

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom hos barn og ungdommer

Kronisk utmattelsessyndrom hos barn og ungdommer Kronisk utmattelsessyndrom hos barn og ungdommer Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Birger (14 år) Skoleflink, pliktoppfyllende gutt. Aktiv orienteringsløper. Vedvarende følelse

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Enhet for kronisk utmattelsessyndrom (www.rikshospitalet.no/cfs) Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Ingrid Bergliot Helland overlege dr.med. Barneklinikken Rikshospitalet Kronisk utmattelsessyndrom

Detaljer

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Molde

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Molde I II Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Molde Molde kommune er en av 16 pilotkommuner i landet som har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering av et treårig pilotprosjekt - «Rask Psykisk

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN)

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program Pasientens navn 1 TOCTINO tilhører en klasse med legemidler som vi vet forårsaker

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Vil du være med i den 6. Tromsøundersøkelsen?» viktig forskning» undersøkelse av egen helse» forebygging av helseproblemer

Vil du være med i den 6. Tromsøundersøkelsen?» viktig forskning» undersøkelse av egen helse» forebygging av helseproblemer Vil du være med i den 6. Tromsøundersøkelsen? viktig forskning undersøkelse av egen helse forebygging av helseproblemer Hva er Tromsøundersøkelsen? Tromsøundersøkelsen er et stort forskningsprosjekt. Opplysninger

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer