Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo.

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 8 (66), 2013 Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo. Ketil Haarstad Bioforsk Jord og Miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei Ås Tlf: Faks: Tittel: Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo. Forfatter: Ketil Haarstad Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr: Arkiv nr: 28. mai 2013 Lukket 8557 Rapport nr: ISBN-nr.: Antall sider Antall vedlegg 8 (66), Oppdragsgiver: Oslo Vei AS, dets konkursbo c/o bobestyrer Tom Hugo Ottesen, Pb Vika, 0122 Oslo Kontaktperson: Christian Bone Stikkord: Industriområde, miljøtilstand Fagområde: Forurenset grunn Sammendrag Huken pukkverk er undersøkt med hensyn på mulig forurensning av jord og vann fra nåværende og tidligere aktivitet i området. I alt ni vannprøver og 58 jordprøver ble analysert for tungmetaller og organiske miljøgifter. Alle prøvepunkter ble lokalisert med koordinater og høyder målt med GPS eller via kart. Grunnvannet har lave verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter, unntatt funn av to klororganiske forbindelser i lave konsentrasjoner i begge brønnene. Bekkeprøvene har lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter, men noe forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller, også oppstrøms Huken, noe som skyldes mineralogien i området. Jordprøvene har lavt vanninnhold og innhold av TOC, og lave konsentrasjoner av tungmetaller. Jordprøvene viser stedvis forhøyde konsentrasjoner av oljeforbindelser (klasse 4). Det er ingen påvisning av spredning av oljeforbindelser. Masser med oljeforurensing kan behandles lokalt. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Oslo Oslo Huken pukkverk Godkjent: Trond Mæhlum Prosjektleder: Ketil Haarstad

4 Forord Denne rapporten sammenstiller undersøkelser av eventuell forurensing av jord og vann pga. tidligere aktiviteter i Huken pukkverk. Ketil Haarstad har vært prosjektleder, Håkon Borch har produsert kartdata, og Ola Hanserud utførte GPSmålinger. Ås, 23. mai 2013

5 Innhold 1. Innledning Metoder Lokalisering Resultater og diskusjon Vannprøver Vannstand og målinger i felt Grunnvannsprøver Bekkerprøver Sediment/jordprøver Vanninnhold og total organisk karbon Elementer og metaller Organiske forbindelser Konklusjoner Referanser Vedlegg

6 1. Innledning Formålet med denne undersøkelsen er å undersøke miljøtilstanden ved Huken pukkverk i Oslo. Oppdraget kom i stand etter et møte og befaringer i slutten av mars 2013, og bekreftet pr. datert 23. april

7 2. Metoder Undersøkelsene ble innledet med to befaringer, den 10. og 17. april. Prøvetaking ble utført 30. og 31. april, samt 3. mai Den 30. april var det regn, de øvrige prøvedatoene oppholdsvær. Det er tatt jordprøver med gravemaskin på utvalgte områder. Områdene ble delt inn i kategorier som fikk ulike analyseparametere: 1. Område med kjent punktkilde 2. Område med ukjent punktkilde men med mistanke om forurensning 3. Område hvor det ikke er mistanke om forurensning Jordprøvene ble analysert for ulike oljeforbindelser, tungmetaller og TOC i kombinasjon, foruten en del andre organiske forbindelser typiske ved forurensing. Det ble gravd til lag med større stein, fast fjell eller grunnvannsnivået. Gravedypet var stort sett mindre enn en meter, med unntak av et par punkter. Selve jordprøven ble skrapet ut av gravekanten i ulike nivå i en blandprøve. Prøvespaden ble vasket mellom hvert sted. Det er tatt vannprøver av vassdrag og to grunnvannsbrønner. Vannprøvene ble tatt direkte på møre glassflasker og 100 ml plastflasker for metallanalyser. Flaskene ble skylt i vannet som skulle prøvetas. Elektrisk ledningsevne, ph og temperatur ble målt i felt. Grunnvannsprøvene ble tatt i to nivå, først fra grunnvannsnivået og ca. en halvmeter ned, uten forpumping, for å ta prøver av oljeforbindelser, deretter en prøve fra nær bunnen i brønnen etter prøvepumping av ca. 10 liter. Rekvisisjon for analysene er gitt i vedlegg 6. Vannprøver og jordprøver er analysert ved ALS AS. I tillegg er det analysert for tungmetaller ved bruk av XRF av Bioforsk. Disse prøvene er tørket, siktet på 0.8 mm, knust i kulemølle før analyse. Vanninnholdet i prøvene er bestemt gravimetrisk. Det ble tatt 6 jordprøver som ble analysert for metaller både med XRF og hos ALS for å korrelere XRF-analysene, se figur 1. Korrelasjonen varierte fra R2 = 0,59 til 0,85. Prøvene er også vurdert visuelt og sensorisk i felt. 6 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

8 Figur 1. Sammenheng mellom analyser med XRF og ALS for Cr. Jordprøvene er vurdert på bakgrunn av veilederen: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Hansen & Danielsberg, 2009). Vannprøvene er vurdert etter ulike veiledere; Klassifisering av ferskvann (Direktoratsgruppa, 2009; SFT 1997), Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (Bakke et al., 2007), Drikkevannsforskriften (Folkehelsa, 2005), samt forslag om terskelverdier for grunnvann (Jakob & Amundsen, 2010). Fargekoding i tabeller følger grenseverdiene i veiledere (SFT, 1997, Direktoratsgruppa, 2009; Hansen & Danielsberg, 2009). Koordinater og høyder på prøvepunktene ble bestemt med GPS (modell Trimble GeoXH, Geoexplorer 2008 Series) med oppgitt nøyaktighet på høydeverdien på 8 til 10 cm. Bakgrunnskart er hentet fra Statens kartverk i kombinasjon med Oslo kommunes egen karttjenste. Siden Oslo kommune ikke er med i GeoNorge lastes vi ned ØK-kart i png format og rektifiserte bildene i QGIS. GPS punktene ble lest inn i kartprogrammet QGIS og knyttet mot et DEM (digital elevation model). Vi brukte Statens kartverk sin høydemodell (DEM) med 10 x 10 meter oppløsning horisontalt og med cm vertikal oppløsning. For noen I steinbruddområdet er høydene varierende ettersom uttak og deponi varierer over tid, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til høydene i disse områdene. Høydedata beregnet av sistnevnte metode avviker fra høyder målt med GPS, trolig pga. alder på kartmodellen. I tillegg forandres topografi og høyder kontinuerlig i området pga. virksomheten. Vi har derfor valgt å bruke høydedata målt med GPS, samt høyder tatt fra koter fra kart fra tegning gitt av oppdragsgiver. 7

9 3. Lokalisering Huken pukk- og asfaltverk ligger i Ammerudv. 300, 0958 Oslo. Her har det vært gruvedrift siden 1700-tallet da det startet som Det Gothalfske Kobberverk (Kvamsdal, 1999). Pukkverket ble etablert i 1956, asfaltverket i Rundt 1970 ble de gamle gruvegangene sprengt bort. I 1983 ble en gjenbruksstasjon for asfalt etablert, noe som førte til en stort lager med brukt asfalt, se vedlegg 1. Oslo pukkverk ble nedlagt og virksomheten overført til Oslo Vei AS, som inntil nylig har drevet anlegget. Området ved Huken pukkverk ligger er dominert av basaltiske bergarter, se figur 2,3 og 5. Basalten utgjør en del av Oslofeltet, et område med vulkanske bergarter fra Perm-tiden. Området ligger nære Oslofeltets østlige hovedforkastning som går fra Moss langs Nesoddlandet og gjennom Nordmarka til Randsfjorden (Oftedahl, 1980). En rekke vulkanrør opptrer nær denne forkastningen, se figur 5. Det er påvist svært mange mineraler ved Huken, de fleste knyttet til gangbergartene. Ett av de vanligste er Bornitt (Cu 5 FeS 4 ). 8 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

10 Figur 2. Lokalisering av Huken pukkverk (NGU). 9

11 Figur 3. Huken pukkverk ligger i «Oslofeltet» i et område med basalt (NGU). 10 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

12 Figur 4. Registrerte brønner ved Huken (blå pil) (NGU). Det er få registrerte grunnvannsbrønner i umiddelbar nærhet av lokaliteten (figur 4). 11

13 Figur 5. Gangbergarter ved Huken (Kvamsdal, 1999). 12 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

14 Virksomheten ved lokaliteten med pukkverk, asfalt- og betongblander medfører størst risiko for spill og søling med olje, diesel og andre hydrokarboner. I tillegg kan forurenset jord være tilført område, for eksempel med tungmetallforurensning. Tungmetaller forkommer imidlertid også naturlig i området. Tidligere vannprøver har vist forekomst av relativt høye konsentrasjoner av Cu, Zn og Mn i bekkene, både oppstrøms og nedstrøms, samt Cu i grunnvannet (Sweco, 2012 a, b, c). Det ble ikke funnet spor av organiske forbindelser (PAH, BTEX, hydrokarboner) i vannprøvene i

15 4. Resultater og diskusjon 4.1 Vannprøver Vannstand og målinger i felt. Vannstand i brønner og bekker er estimert både med GPS og fra kartmodell (se metoder). Tabell 1 viser innmålte høyder, og tabell 2 kotehøyder for målt grunnvannsnivå. Tabell 2 viser at forskjellen i vannstand mellom brønnene er liten basert på målingene fra 2012, mens målingen i 2013 viser en større gradient fra nord mot sør, som kan forventes ut ifra topografien, dvs. utløp mot bekken i V6. Tabell 1. Innmålte høyder prøvepunkter og vannstand i brønner, utført med GPS. Lokalitet Høyde (moh.) V1 Brønn-N V3 Brønn-S Kum V6 Brønn nedstrøms Tabell 2. Vannstand (moh.) i brønn nord og sør, og differanse (m). Brønn N Brønn S Brønn N-S 3. mai mai aug april Det ble tatt ni vannprøver fra bekker og to brønner. Analyseresultatene er vist i vedlegg 7a. 14 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

16 Tabell 3. Feltmålinger vannprøver. ph El. temp. - S/cm g.c Brønn N 7, Brønn S 7, V9 Bekk oppstrøms 6, V5 Inn Huken 6, V6 Bekk nedstrøms 7, V7 Avrenning øvre 7, V8 kant 6,6 35 Det er en tydelig økning i ledningsevne i grunnvannet i forhold til bekkeprøvene (tabell 3). Grunnvannet har også høyere ph-verdi, noe som også gjelder for avrenningen fra det øvre området (område 31, 32 og 24). 15

17 4.1.2 Grunnvannsprøver Prøvene viser ingen spesielt høye konsentrasjoner i forhold til grenseverdier, unntatt for Fe sammenlignet med grensen for drikkevann (tabell 4). Denne er imidlertid ingen formell grenseverdi for disse prøvene. Konsentrasjonene ligger på samme nivå som tidligere undersøkelser (Sweco, 2012). Tabell 4. Analyse av vannprøver, elementer og tungmetaller*. ELEMENT Enhet Brønn N Brønn S DV ØR K2 GV TGV Ca (Kalsium) mg/l 55,1 79,9 Fe (Jern) mg/l 12,4 36,4 0,2 K (Kalium) mg/l 1,21 3,73 Mg (Magnesium) mg/l 5,96 7,72 Na (Natrium) mg/l Al (Aluminium) µg/l 93 <10 As (Arsen) µg/l <2 0,872 Ba (Barium) µg/l 16,7 8,82 Cd (Kadmium) µg/l <0,05 <0, ,24 0,04 0,14 0,25 Co (Kobolt) µg/l <0,2 <0,2 Cr (Krom) µg/l 5,99 6,88 5 0,2 0,43 50 Cu (Kopper) µg/l 2,06 3,81 0,64 0, ,1 Hg (Kvikksølv) µg/l <0,02 <0, ,048 0,002 0,05 Mn (Mangan) µg/l 92, Mo (Molybden) µg/l 12,8 11,8 Ni (Nikkel) µg/l <0,6 <0,6 2,2 0,5 4,38 Pb (Bly) µg/l <0,5 <0,5 2,2 0,5 1,89 2,5 Zn (Sink) µg/l 5,46 <4 20 2, V (Vanadium) µg/l 0, *DV=Drikkevannsforskriften (Folkehelsa, 2005), ØR=grense for økologisk risiko (Bakke et al., 2007), K2=grense klasse II (SFT, 1997), GV=gjennomsnitt grunnvann i Norge (NGU), TGV=forslag til terskelverdi for grunnvann (Jakob & Amundsen, 2010). 16 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

18 Som vist i tabell 5 var det ingen funn av organiske forbindelser i vannprøvene, foruten funn av klorerte løsemidler i lave konsentrasjoner. Dette gjelder 1,2-dikloretan og 1,1,1-trikloretan. Det er tilsynelatende liten forskjell i konsentrasjonen i topp og bunn av brønnene. Tabell 5. Analyse av vannprøver, organiske forbindelser*. Parameter Brønn N Brønn S DV TGV topp bunn topp bunn Olje>C10-C40 <50 <50 <50 <50 10 Diklormetan <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Triklormetan (kloroform) <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 Tetraklormetan <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,1-Dikloretan ,2-Dikloretan <1.00 <1.00 <1.00 < ,1,1-Trikloretan ,1,2-Trikloretan <0.20 <0.20 <0.20 < cis-1,2-dikloreten <0.10 <0.10 <0.10 < trans-1,2-dikloreten <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Trikloreten <0.10 <0.10 <0.10 < Tetrakloreten <0.20 <0.20 <0.20 < Monoklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,2-Diklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,3-Diklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,4-Diklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Bensen <0.20 <0.20 <0.20 < Toluen <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 Etylbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Naftalen <1.0 <1.0 <1.0 <1.0 * Se tabell 4. 17

19 4.1.3 Bekkeprøver Analyser av bekke- og overflatevannprøver er gitt i tabell 6. Konsentrasjonen av kobber er høy i avrenningen fra øvre nivå, men også i prøve oppstrøms V8, som viser generelt høye konsentrasjoner, noe som avspeiler mineralogien i området. Tabell 6. Elementer og tungmetaller i vannprøver fra bekker. ELEMENT Enhet V5 Inn Huken V6 nedstrøms V7 Øvre nivå V8 kant Ca (Kalsium) mg/l Fe (Jern) mg/l K (Kalium) mg/l 2.93 <0.4 Mg (Magnesium) mg/l Na (Natrium) mg/l Al (Aluminium) µg/l As (Arsen) µg/l <0.5 < <0.5 Ba (Barium) µg/l Cd (Kadmium) µg/l <0.05 <0.05 < Co (Kobolt) µg/l Cr (Krom) µg/l <0.9 <0.9 Cu (Kopper) µg/l < Hg (Kvikksølv) µg/l <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 Mn (Mangan) µg/l Mo (Molybden) µg/l 14.1 <0.5 Ni (Nikkel) µg/l <0.6 < Pb (Bly) µg/l <0.5 <0.5 < Zn (Sink) µg/l < V (Vanadium) µg/l Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

20 Som vist i tabell 7 var det ingen funn av organiske forbindelser i bekkeprøvene. Tabell 7. Organiske forbindelser i vannprøver fra bekker. Parameter V5 Inn H V6 nedstr. V7 Øvre V9 Oppstr. V8 Oppstr. kant Bensen <0.20 <0.20 <0.20 Toluen <0.50 <0.50 <1.00 m/p-xylener <0.20 o-xylen <0.10 Etylbensen <0.10 <0.10 <0.10 Naftalen <0.030 <0.030 PCB 28 < < PCB 52 < < PCB 101 < < PCB 118 < < PCB 138 < < PCB 153 < < PCB 180 < < Sum PCB-7 n.d. n.d. Acenaftylen <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 Fenantren <0.020 <0.020 Antracen <0.010 <0.010 Fluoranten <0.010 <0.010 Pyren <0.010 <0.010 Benso(a)antracen <0.010 <0.010 Krysen <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten <0.010 <0.010 Benso(a)pyren <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren <0.010 <0.010 Sum PAH-16 n.d. n.d. Xylener <0.150 <0.150 Sum BTEX n.d. n.d. n.d. Olje C5-C6 <5.0 <5.0 <5.0 Olje >C6-C8 <5.0 <5.0 <5.0 Olje >C8-C10 <5.0 <5.0 <30 Olje >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <35 Olje >C12-C16 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <10 Olje >C16-C35 <30 <30 <30 <30 <50 Sum C5-C35 n.d. n.d. n.d. Sum >C12-C35 <35 <35 Olje >C35-C40 <10 <10 o-xylen <0.10 m/p-xylener <0.20 TOC

21 4.2 Sediment/jordprøver Analysebevis av jordprøvene er gitt i vedlegg 7b og c. Bilder av jordprøvetakingen er gitt i vedlegg 2. Jordprøvene fremstod i felt som grovkornige med kort avstand til større stein, fast fjell eller grunnvann. Prøvene virket også rene uten synlig forurensning eller lukt, med unntak av prøve 24.5 i område 24 ved telt, som virket forurenset av olje/diesel, se vedlegg Vanninnhold og total organisk karbon Jordprøvene hadde lavt vanninnhold, fra 3,5 til 7,5 vekt-%, se vedlegg 5. Total organisk karbon i jordprøvene var lavt, fra 0,23 % til 5,73 %, middelverdi 1,8 %, se tabell 11. Innholdet av TOC varierte usystematisk, høye verdier fantes i punktene 14.1, og 32.1, lave verdier i 11.2, 15.1 og Elementer og metaller Tabell 8 viser målinger av tungmetaller med XRF, justert/korrelert mot analyser fra ALS. Det er ingen påvisninger av forhøyde konsentrasjoner, unntatt for Hg, som har for lav deteksjonsgrense til å skille mellom klassene. Analysene av metaller fra ALS viser ingen forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller (tabell 9). 20 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

22 Tabell 8. Analyser av metaller med XRF (mg/kg tørrstoff). Prøve As Zn Cu Ni Cr Cd Pb Hg 211 < < < < < < < < <0.1 5 < < <10 <6 <5 242 <5 95 < <10 <6 <5 243 < <10 <6 <5 244 < <10 <6 <5 245 < < <10 <6 <5 246 < < <10 <6 <5 247 < < <10 <6 <5 248 < < <10 <6 <5 249 < <10 <6 < < <10 <6 < < <10 <6 < < < <10 <6 < < < <10 <6 < < <10 <6 < < <10 <6 < <5 70 < <10 <6 < < < <10 <6 < <5 1 <0.1 2 < < < <10 <6 <5 313 < < <10 <6 <5 314 < <5 1 <0.1 2 < < < <10 <6 <5 316 < < <10 <6 <5 317 < <0.1 4 < < < <10 <6 <5 321 < < < < < <10 <6 <5 21

23 Tabell 9. Analyser jordprøver fra ALS (mg/kg tørrstoff). ELEMENT As (Arsen) 1.2 <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 Ba (Barium) Be (Beryllium) Cd (Kadmium) <0.10 <0.10 < <0.10 Co (Kobolt) Cr (Krom) Cu (Kopper) Fe (Jern) Hg (Kvikksølv) <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Mn (Mangan) Mo (Molybden) Ni (Nikkel) <5.0 < P (Fosfor) Pb (Bly) Sr (Strontium) V (Vanadium) Zn (Sink) Li (Litium) Organiske forbindelser Tabell 10 viser ingen funn av PAH-forbindelser i jordprøvene høyere enn klasse 2 (lokalitet 12.1). Tabell 10. PAH-forbindelser (mg/kg tørrstoff) i jordprøver Parameter Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 < <0.010 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 < Fenantren <0.010 < < < < Antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < < Fluoranten < < Pyren < Benso(a)antracen <0.010 <0.010 <0.010 < < < Krysen <0.010 < < <0.010 < Benso(b)fluoranten < Benso(k)fluoranten <0.010 < < <0.010 < < Benso(a)pyren < Dibenso(ah)antracen <0.010 < <0.010 < <0.010 < Benso(ghi)perylen < Indeno(123cd)pyren < < < Sum PAH-16 n.d Sum PAH carcinogene n.d TOC Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

24 Tabell 10 forts. Parameter Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Krysen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 < Indeno(123cd)pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 Sum PAH n.d. n.d. n.d. n.d. n.d n.d. n.d Sum PAH carcinogene n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d n.d. n.d. n.d. TOC Tabell 11 viser at det er en del funn av oljeforbindelser i jordprøvene i klasse 4. Dette gjelder område 14, 16, 17, 23, 24 (4 prøver) og 32. Det var imidlertid ingen spor av oljeforbindelser i vannprøvene, hverken i grunnvannet eller i overflatevannet. Det er også relativt lave konsentrasjoner av TOC i jordprøvene noe som minsker faren for utvasking av oljeforbindelser. Jorden fra lokalitetene med oljeforurensing kan trolig behandles lokalt ved å graves opp og legges ut med avrenning til oljeutskiller, eventuelt med påfølgende lufting/kompostering. Tabell 11. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter olje >C10-C12 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 16 olje >C12-C16 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 29 olje >C16-C < olje >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C12-C35 92 < Sum C5-C35 92 n.d TOC Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter olje >C10-C < olje >C12-C olje >C16-C olje >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C12-C Sum C5-C TOC

25 Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter olje >C10-C12 5 < <2 <2 5 <2 <2 <2 olje >C12-C16 9 < <3 8 3 <3 <3 olje >C16-C olje >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C12-C Sum C5-C TOC Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter olje >C10-C12 19 < <2 3 2 olje >C12-C16 33 < < olje >C16-C < olje >C8-C10 <10 <10 <10 Sum >C12-C35 < Sum C5-C35 n.d TOC Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter olje >C10-C12 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 4 <2 <2 <2 olje >C12-C16 <3 <3 <3 <3 <3 9 <3 66 <3 <3 <3 olje >C16-C TOC Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

26 5. Konklusjoner Miljøtilstanden ved Huken pukkverk kan karakteriseres av følgende: Grunnvannet har lave verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter, unntatt funn av to klororganiske forbindelser i lave konsentrasjoner i begge brønnene Bekkeprøvene har lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter, men noe forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller, også oppstrøms Huken, noe som skyldes mineralogien i området Jordprøvene har lavt vanninnhold og innhold av TOC, og lave konsentrasjoner av tungmetaller Jordprøvene viser stedvis forhøyde konsentrasjoner av oljeforbindelser (klasse 4) Det er ingen påvisning av spredning av oljeforbindelser Masser med oljeforurensing kan behandles lokalt 25

27 6. Referanser Bakke, T. et al., Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. Klif, TA- 2230/2007, 65 s. Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009, Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. vannportalen@dirnat.no, 181 s. Folkehelsa, Veileder til drikkevannsforskriften. Fås ved henvendelse til drikkevann@mattilsynet.no. 62 s. Hansen, H.J., Danielsberg, A Tilstandsklasser for forurenset grunn. Klif-rapport TA- 2553/2009, 27 s. Jakob, L., Amundsen, C.E Forslag til terskelverdier for forurensende stoffer i norsk grunnvann. Bakgrunn for valg av stoffer og konsentrasjonsnivåer. Bioforsk-rapport 5 (138), 49 s. Kvamsdal, L.O Mineralene fra Huken pukkverk i Oslo. STEIN Nr. 4, 26. årgang, Oftedahl, C Norges geologi. En oversikt over norges regionalgeologi. Studentutgave, NTH, Trondheim, 200 s. SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA-1468, Statens forurensningstilsyn, Pb Dep., 0032 Oslo, 31 s. Sweco, 2012 a. Huken pukk- og asfaltverk, miljøovervåkning. Notat Sweco, 2012 b. Huken pukk- og asfaltverk, miljøovervåkning. Notat Sweco, 2012 c. Huken pukk- og asfaltverk, miljøovervåkning. Notat Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

28 7. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Oversiktsbilder 2 Bilder fra prøvetakingen 3 Kart med prøvepunkter 4 Koordinater og høyder 5 Vanninnhold 6 Rekvisisjon 8 Analysebevis 7a Vannprøver 7b Jordprøver ALS 7c Jordprøver XRF 27