Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse

Transkript

1 Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse R 30. januar 2013 Rev. nr.: 0

2

3 Prosjekt Prosjekt: Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Dokumenttittel: Miljøteknisk undersøkelse Dokumentnr.: R Dato: 30. januar 2013 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Norsk Gjenvinning Metall AS Lene Amundsen Signert oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Bente Havik Bente Havik Arne Pettersen Sammendrag NGI har på oppdrag fra Norsk Gjenvinning Metall AS utført en miljøteknisk undersøkelse på deres metallgjenvinningsanlegg i Drammen. En tilsvarende undersøkelse ble foretatt av NGI i Undersøkelsen er utført for å vurdere om det er noen endringer i miljøtilstanden siden Det ble utført undersøkelse både på land og i sjøen utenfor anlegget. På land ble det utført jord og grunnvannsprøvetaking. To nye grunnvannsbrønner ble installert og en gammel brønn var fortsatt intakt for prøvetaking. Det ble tatt ut grunnvannprøver fra de tre brønnene, samt at det ble tatt ut jordprøver under installasjonen av de to nye brønnene. I sjøen ble det tatt vann- og sedimentprøver ved seks stasjoner, samt satt ut passive prøvetakere ved fire stasjoner. Analyseresultater av jordprøver og grunnvannsprøver viser relativt høyt innhold av metaller, spesielt bly, kobber og nikkel, samt olje. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 4 Analyseresultater fra vannprøver og passive prøvetakere i sjøen viser at sjøvannet er relativt lite påvirket av miljøgifter, og ikke over det som er vanlig å finne andre steder i Drammensfjorden. For sedimentene er det påvist høyest verdi av bly, kobber, kadmium, nikkel, sink og PCB i stasjon 2 og 3 rett utenfor anlegget. Konsentrasjonene av bly, kadmium, kobber, sink og PCB var i disse stasjonene høyere enn det som er påvist andre steder i Drammensfjorden. Dette er en indikasjon på at forurensningen av tungmetaller og PCB i sedimentene stammer fra gjenvinningsanlegget. For PAH var det ingen synlig påvirkning verken i sjøvann eller sedimenter og konsentrasjonene ligger på samme nivå eller lavere enn det som er påvist andre steder i fjorden. Konsentrasjonen av olje i sedimentene er også høyest i stasjon 2 og 3 utenfor anlegget. Ettersom det er påvist et relativt høyt innhold av olje i både jord og grunnvann på land, er det antatt at påvist konsentrasjon av olje i sedimentene skyldes utlekking av olje fra anlegget. Det ble også observert oljefilm på sjøvannet utenfor anlegget. Det er ikke påvist vesentlige forandringer i konsentrasjoner fra undersøkelsen i For å vurdere om forurensningen av sedimentene utenfor gjenvinningsanlegget utgjør noen miljørisiko bør det gjennomføres en risikovurdering av sedimentene. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

5 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 5 1 Innledning 6 2 Beskrivelse av eiendommen 6 3 Resultat fra tidligere undersøkelse Utførte tiltak 7 4 Feltarbeid På land I sjøen 10 5 Analyseresultater På land I sjøen 15 6 Vurdering av resultater På land I sjøen 20 7 Konklusjon 21 8 Referanser 22 Kontroll- og referanseside Vedlegg: Vedlegg A - Analyserapporter Vedlegg B - Prinsippskisser av grunnvannsbrønner \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

6 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 6 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på oppdrag fra Norsk Gjenvinning Metall AS i Drammen utført en miljøteknisk undersøkelse av området på land og i sjøen utenfor metallgjenvinningsanlegget. NGI utførte i 2001 en miljøteknisk undersøkelse og risikovurdering på området (NGI, 2001). Undersøkelsen i 2012 er utført for å vurdere om det kan påvises forurensning på området, om denne eventuelt lekker ut til sjøen og om det er noen endring i miljøtilstanden fra i Beskrivelse av eiendommen Eiendommen til Norsk Gjenvinning i Drammen ligger i Sota 11 og grenser til Drammensfjorden. På sørsiden av eiendommen er det en småbåthavn, et friområde og industrivirksomhet mens på nordsiden av eiendommen er det industrivirksomhet. Oversiktskart er vist i figur 1. Eiendommen benyttes som et mottaksanlegg for stål og metaller. Metallet blir klippet opp, sortert og hentet med båter på kaien. Eiendommen er på ca m 2. Det har vært skraphandel på eiendommen siden Fra 1915 til 1980 var eiendommen eid av Drammen Jernstøperi. Norsk Gjenvinning Drammen, Sota 11 Figur 1 Oversiktskart Drammen \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

7 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 7 3 Resultat fra tidligere undersøkelse I 2001 ble det utført graving av tre sjakter for jordprøver og det ble boret og installert 3 grunnvannsbrønner. Det ble også tatt ut jordprøver fra borehullene (NGI, 2001). I tillegg utførte NIVA prøvetaking i sjøen. Det ble satt ut 4 passive prøvetakere, tatt 6 vannprøver og 6 sedimentprøver i sjøen utenfor anlegget (NIVA, 2002). Det ble også utført en stedsspesifikk risikovurdering for eiendommen (NGI, 2002). Analyseresultatene viste at jordprøvene inneholdt tungmetaller, PAH, Bensen, PCB og mineralolje som oversteg SFTs normverdier. Vannprøvene av brønnene viste at grunnvannet inneholdt PAH og olje som overskred drikkevannsnormene. Resultatene fra undersøkelsen i sjøen viste at sjøvannet var moderat til sterkt forurenset av kvikksølv og bly. Det var en økende konsentrasjonsgradient mot sentrale deler av fyllingen både på kvikksøl, bly PAH og PCB i sjøvannet, noe som tydet på en transport av forurenset vann fra området til sjøen. Sedimentene var moderat til sterkt forurenset av PAH og opptil meget sterkt forurenset av Benso(a)pyren. Forurensningen av PCB var markert til sterk. Stasjonene sentralt utenfor fyllingen hadde de høyeste konsentrasjonene. Det var antatt at forurensningen i sjøen skyldes avrenning fra eiendommen. Risikovurderingen viste at det ble beregnet spredning av miljøgifter fra grunnvannet og ut til Drammensfjorden. Dette gjelder spesielt for PAH og olje. For å hindre infiltrasjon av regnvann ned i grunnen ble det anbefalt å legg fast tett dekke på hele eiendommen. For å hindre oppvirvling fra sjøbunnen ble det anbefalt å tildekke sjøbunnen med grov grus og liten stein. 3.1 Utførte tiltak Etter den miljøtekniske undersøkelsen i 2001 ble følgende miljøtiltak utført ved eiendommen: Gravd opp og fjernet forurenset masse fra land I sjøen utenfor kaien ble det lagt på duk og rene masser ble lagt på sjøbunnen Lagt tett dekke på hele området i form av betong eller asfalt Nytt overvannsoppsamling med overvannskummer med tilførsel til oljeutskiller Oljeutskilleren er plassert sørøst på tomten og alt overflatevann fra området samles opp og føres gjennom sandfang og oljeutskiller før utslipp til fjorden. Bedriften tar selv vannprøver av utslippsvannet 2 ganger i året. Utslippsvannet blir analysert på olje, tungmetaller, suspendert stoff og ph. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

8 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 8 4 Feltarbeid 4.1 På land Feltarbeidet ble utført av NGI i samarbeid med Norsk Gjenvinning. Det ble først undersøkt om de tre gamle grunnvannsbrønnene fra 2001 var intakte. To av brønnene var fjernet, mens brønn 3 var inntakt. Det ble derfor boret og installert to nye grunnvannsbrønner i samme område hvor de gamle var plassert. Brønninstallasjonen ble utført den 5. oktober 2012 av Brødrene Myhre Brønnboring AS. Brønnene ble boret med odexboring og brønnrørene er av typen 63 mm PEH med 0,3 mm slisser i filtersonen. Det ble lagt bentonittetting langs brønnrørene på ca 1 m dybde for å unngå vertikal lekkasje. Brønnene ble avsluttet under terreng og dekket med sementkum med kumlokk i støpejern. Brønnskisser som viser oppbyggingen av brønnene ligger i Vedlegg B. Plassering av brønnene er vist på kart i figur 2. Under boring av brønnene ble det tatt ut jordprøver. Disse ble tatt som blåseprøver. Spesielt i brønn 2 var massene tydelig forurenset. Massene var svarte og hadde en sterk lukt av olje. Massene i brønn 1 var grovere, men også her ble det registrert svarte masser, men med en svakere lukt av olje. Tabell 1 Registrert grunnforhold Brønn 1 Brønn 2 0-0,1 m Asfalt 0,1-2 m svarte grove masser, svak lukt av olje 2-3 m silt/leire 0-0,3 m betongdekke 0,3-0,8 m Ren sand 0,8-1,7 m Svarte masser m/ lukt av olje 1,7-3 m Silt/leire, gammel sjøbunn Prøve 1-1,5 m Prøve 1-2 m \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

9 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 9 Brønn 3 Brønn 2 Brønn 1 Figur 2 Plassering av grunnvannsbrønner Både de nye og den gamle grunnvannsbrønnen ble rensepumpet og brønnene ble prøvetatt ca en uke etter rensepumpingen. Vannprøvene ble tatt den 17. oktober 2012 og de ble sendt til laboratoriet for kjemisk analyse. I den gamle brønnen var det mye jord og vann som hadde samlet seg, både over og nede i brønnen. Det ble lagt vekt på å fjerne alt dette før prøvetaking, men på grunn av en senkning i terrenget på det stedet brønnen ligger, samt at det var samlet mye overflatevann på asfalten, rant litt overflatevann ned i brønnen under prøvetaking. Det ble pumpet ut mye vann før prøvetaking, men det er mulig noe overflatevann kan ha blandet seg med grunnvannet i brønnen og forurenset dette. Det var tydelig oljeskimmer på overflatevannet som rant ned i brønnen. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

10 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: I sjøen Feltarbeidet i sjøen ble utført den 16. oktober 2012 av personell fra NGI. Det ble tatt vannprøver, sedimentprøver og satt ut passive prøvetakere (POM) i sjøen i nærområdet til bedriften. Stasjonene er lokalisert på samme sted som under overvåkningen gjennomført i Prøvene ble tatt fra båt. Det ble tatt vannprøver fra 6 stasjoner for analyse av metaller. Prøvene ble tatt på 1 m vanndyp, posisjon er gitt i tabell 2. Det ble tatt sedimentprøver med håndholdt prøvetakingsgrabb fra de samme 6 stasjonene. Prøvene ble tatt ca 10 m fra land på 5-7 m dyp. Det ble satt ut passive preøvetakere av typen POM på 4 stasjoner, tilsvarende vann- og sedimentstasjon 1, 3, 4 og 6. POMene ble satt fast i et tau på 1 m dyp. POM er et plastmateriale (PolyOxyMetylen) som kommer i likevekt med de organiske miljøgiftene i vannfasen. Ved å måle innhold av organiske miljøgifter i POM og benytte etablerte fordelingskoeffisienter mellom POM og sjøvann, er det beregnet konsentrasjon av organiske miljøgifter i sjøvann. Metoden gjør det mulig å kvantifisere svært lave konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB), med nedre bestemmelsesgrense ned mot 0,1 pg/l. Det tar ca. 4 uker for POM (tykkelse 55 µm) å oppnå likevekt for både PAH og PCB. Dersom POM som står ute lenger enn 4 uker i felt, vil analyseresultatene representere de siste 4 uker de passive prøvetakerne stod ute. På grunn av båtanløp til kaien på Norsk Gjenvinning måtte bøyene med de passive prøvetagerne tas inn den 30. oktober og de ble satt ut igjen den 8. november. De sto ute til den 22. november Under feltarbeidet i sjøen ble det observert oljefilm på overflaten av sjøvannet i stasjon 2. Derfor ble det tatt ut 3 sjøvannprøver fra land som ble analysert for olje. Tabell 2 Koordinater for prøvetakingsstasjonene Prøvestasjon Koordinater Vanndyp Prøvetype 1 N m Vann, sediment, POM Ø N m Vann, sediment Ø N m Vann, sediment, POM Ø N m Vann, sediment, POM Ø N m Vann, sediment Ø N Ø m Vann, sediment, POM \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

11 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 11 NG 6 NG 5 NG 4 Kai nord NG3 Brønn 3 Brønn 2 Kai sør NG 2 NG 2 (olje) Brønn 1 Figur 3 NG 1 Plassering av prøvestasjoner i sjøen 5 Analyseresultater 5.1 På land Det ble tatt tre grunnvannsprøver og to jordprøver av brønnene på land Jordprøver Jordprøvene ble analysert på alle parametre det finnes normverdier for. Analyseresultatene er klassifisert med fargekoder etter Klifs helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Klif, 2009). Tilstandsklassene beskriver miljøkvaliteten i jord. Oversikt over fargekodene og hvilke kriterier som styrer den øvre grensen for hver enkelt tilstandsklasse er vist i Tabell 3. Påviste parametere som overskrider normverdi, men som det ikke finnes tilstandsklasser for, er markert med grå bakgrunnsfarge. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

12 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 12 Tabell 3 Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand. Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense Normverdi Helsebaserte Helsebaserte Helsebaserte Farlig avfall styres av akseptkriterier akseptkriterier akseptkriterier Analyseresultatene av jordprøvene er presentert i tabell 4. For sammenligning er analyseresultatene fra 2001 også tatt med i tabellen. Kun påviste parametere er inkludert i tabellen, med unntak for PAH der kun sum-16 og Benso(a)pyren er vist i tabellen og PCB hvor kun sum-7 er vist i tabellen. Den siste raden i tabellene angir høyeste tilstandsklasse påvist i den respektive prøven. Fullstendige analyserapporter er gitt i Vedlegg A. Tabell 4 Analyseresultater for jordprøver tatt i 2012 og 2001 (mg/kg TS) Brønn 1 1-1,5 m Brønn m Brønn 1 4 m Brønn 2 2 m Normverdi Prøveår Arsen Kadmium 3,6 4,0 <0,4 3,8 1,5 Krom < Krom 6+ 0,22 <0, Kobber , Nikkel Bly * < Sink Sum PCB7 0,0613 0,0191 <0,005 <0,005 0,01 Sum PAH 16 1,09 1,60 0,60 2,70 2 B(a)P 0,06 0,07 0,04 0,10 0,1 Olje C 8 -C 10 <10 < Olje C 10 -C < Olje C 12 -C Tetrakloreten 0,029 <0, ,01 Bensen 0,0536 <0,005-0,07 0,01 Toluen 0,12 <0,10-0,08 0,3 Etylbensen 0,068 <0,02 - <0,05 0,2 Xylen 0,20 0,059-0,08 0,2 Sum BTEX 0,45 0,059-0,23 Tilstandsklasse 5 5* * Overskrider grensen for farlig avfall \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

13 Analyseresultatene fra 2012 viser at jordprøven i brønn 1 inneholder tungmetaller, PCB, olje og bensen som overskrider normverdiene. Innhold av olje (C12-C35) klassifiseres i tilstandsklasse 5, og innhold av nikkel og bensen i tilstandsklasse 4. Jordprøven fra brønn 1 er vesentlig dårligere i 2012 enn i 2001, noe som kan forklares med at jordprøven fra 2001 er tatt på 4 m dyp. Her består massene av leire, mens forurensningen ligger i det øvre sandige laget over leire. I brønn 2 overskrides normverdiene for tungmetaller, PCB og olje. Innholdet av bly i massene overskrider tilstandsklasse 5 og tilsvarer farlig avfall. Innhold av olje og kobber er i tilstandsklasse 4. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: Grunnvannsprøver Grunnvannsprøvene er analysert for innhold av metaller og et bredt spekter av organiske miljøgifter (analysepakken Envipack). Analyseresultatene er presentert i tabell 5. Kun påviste parametere er inkludert i tabellene. Fullstendige analyserapporter er gitt i vedlegg A. Analyseresultatene er sammenlignet med resultatene fra 2001 som er presentert i tabell 6 (NGI, 2001). Tabell 5 Analyseresultater av grunnvannsprøver, 2012 (µg/l) Parameter Brønn Brønn Brønn Arsen 0,72 1,18 1,21 Bly 0,021 0,128 1,25 Kadmium 0,005 0,0056 0,044 Kobber <0,1 <0,1 3,6 Krom total 0,017 0,0286 0,434 Krom 6+ <0,40 5,34 <0,4 Kvikksølv <0,002 <0,002 0,0041 Nikkel 1,48 1,19 22,5 Sink 072 0, PAH 16 0,228 0,124 2,02 PCB 7 i. p. i.p. 0,0318 Olje C5-C6 12,9 11,4 8,3 Olje C8-C10 6,3 6,6 <5 Olje C10-C12 <5 <5 10,3 Olje C12-C35 < g-hch (Lindan) <0,01 <0,01 0,037 Trikloreten <0,1 <0,1 0,11 Tetrakloreten <0,2 <0,2 1,20 Pentaklorfenol <0,1 <0,1 0,22 i. p. = ikke påvist over rapporteringsgrensen for analysemetoden \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

14 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 14 Tabell 5 Analyseresultater av vannprøver fra Alle konsentrasjoner i g/l. Komponent Brønn 1 2,0m Brønn 2 2,0 m Brønn 3 2,0 m Dato Tungmetaller Arsen <5 <5 <5 <5 <5 6,8 Kadmium <0,4 <1 <0,4 <1 <0,4 <1 Krom <1 <10 <1 <10 <1 <10 Kobber <5 <10 <5 <10 <5 <10 Kvikksølv <0,05 <0,1 <0,05 <0,1 <0,05 <0,1 Bly <10 <10 <10 <10 <10 <10 Nikkel <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sink 38 <20 44 <20 <20 <20 Flyktige Aromater <1 <1 <1 <1 6,6 8,2 Bensen - - 0,07-3,6 4,3 Toluen - - 0,08-0,5 0,9 Etylbensen - - <0,05-1,9 1,7 Xylene - - 0,08-0,5 1,4 Cumen ,2 <0,2 16-PAH 1,8 2,4 0,64 0,17 2,7 3,3 Trikloretylen ,3 0,2 Terbutryn Mineralolje C10-C40 <50 <50 <50 < C10-C12 <10 <10 <10 < C12-C22 35 <10 <10 < C22-C30 <10 <10 <10 < C30-C40 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Analyseresultatene viser at grunnvannet i brønn 3 inneholder høyere konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene. Grunnvannet i brønn 3 har et høyt innhold av olje og PAH i forhold til de to andre brønnene. Også i 2001 hadde grunnvannet i brønn 3 høyest innhold av olje og PAH. Noe av årsaken til de høye verdiene i brønn 3 i 2012 kan være at overflatevann rant ned i brønnen under prøvetaking pga mye overflatevann rundt brønnen. Dette vannet var tydelig forurenset av olje og var ikke mulig å avskjære fra å renne ned i brønnen. Det er påvist tungmetaller, PAH og olje i grunnvannet i alle brønnene. Konsentrasjonene i brønn 1 og 2 er lave. Deteksjonsgrensene i 2001 var relativt høye for tungmetaller, slik at det blir vanskelig å sammenligne disse resultatene mot 2012 resultatene. Men det er tydelig at brønn 3 er mest påvirket av miljøgifter, både i 2001 og i \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

15 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: I sjøen Det ble tatt ut vannprøver og sedimentprøver fra 6 stasjoner i sjøen. Analyseresultatene er klassifisert med fargekoder etter Klifs klassifisering av tilstand i fjorder og og kystfarvann (Klif, 2007). Tilstandsklassene beskriver miljøkvaliteten i saltvann. Oversikt over fargekodene og hvilke kriterier som styrer den øvre grensen for hver enkelt tilstandsklasse er vist i tabell 6Tabell. Tabell 6 Klassifiseringssystem for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Tilstandsklasse Beskrivelse av Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig tilstand Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effecter ved langtidseksponering Akutt toksiske effecter ved korttidseksponering Omfattende akuttoksiske effekter Vannprøver Vannprøvene ble analysert for tungmetaller. Analyseresultatene av vannprøvene er presentert i tabell 7. For sammenligning er analyseresultatene fra 2001 presentert i tabell 8. Den siste raden i tabellene angir høyeste tilstandsklasse påvist i den respektive prøven. Fullstendige analyserapporter er gitt i Vedlegg A. Under feltarbeidet ble det observert olje på overflaten av sjøvannet og det ble derfor tatt ut tre ekstra vannprøver for analyse av olje i sjøvann. På grunn av at det ikke var tatt med ekstra prøveflasker i båten under vannprøvetaking, ble de ekstra vannprøvene tatt fra strandkanten og fra kaikanten ved et senere tidspunkt. Ingen av disse vannprøvene inneholdt olje over deteksjonsgrensen for analysen. Tabell 7 Analyseresultater fra vannprøver i sjøen 2012 (µg/l) Parameter NG NG NG NG NG NG Bly 0,437 <0,3 0,434 <0,3 0,304 0,308 Kadmium <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 Kobber 1,38 1,01 1,14 1,03 1,31 1,25 Krom <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Kvikksølv <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 Nikkel <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 0,886 Sink 4,89 5,72 6,98 2,69 6,06 4,87 Tilstandsklasse \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

16 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 16 Tabell 8 Analyseresultater fra vannprøver i sjøen 2001 (µg/l) Parameter NG NG NG NG NG NG Kadmium 0,01 0,01 0,01 0,009 0,012 0,011 Kvikksølv 0,0015 0,002 0,002 0,0035 0,002 0,0015 Bly 0,13 0,13 0,13 0,10 0,15 0,11 Tilstandsklasse Innholdet av kadmium, krom og kvikksølv var lavt og innenfor bakgrunnsverdier. Det ble påvist bly i klasse 2 ved stasjon 1, 3, 5 og 6. Konsentrasjonen av bly var høyere i 2012 enn i Konsentrasjonen av kobber var i tilstandsklasse 4 i alle prøvene med høyeste konsentrasjon ved stasjon 1 som ligger sør for området. Det ble påvist høyest konsentrasjon av nikkel i stasjon 6 som ligger nord for området. Konsentrasjonen av sink varierer fra klasse 2 i stasjon 4 til klasse 4 ved stasjon Sedimentprøver Sedimentprøvene er analysert på en sedimentpakke (sed-risk) som inneholder analyse av kornstørrelse, TOC, PAH, PCB, tungmetaller og TBT. I tillegg ble prøvene analysert for olje. Analyseresultatene av sedimentprøvene er presentert i tabell 9. For sammenligning er analyseresultatene fra 2001 presentert i tabell 10. Kun påviste parametere er inkludert i tabellen. Den siste raden i tabellene angir høyeste tilstandsklasse påvist i den respektive prøven. Fullstendige analyserapporter er gitt i Vedlegg A. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

17 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 17 Tabell 9 Analyseresultater for sedimentprøver tatt i 2012 (mg/kg TS) Parameter NG NG NG NG NG NG Tørrstoff (%) 68,6 69,3 67,9 81,6 83,2 79,2 Vanninnhold (%) 31,4 30,7 32,1 18,4 16,8 20,8 Kornstørrelse >63 µm 84,2 71,0 74,3 91,6 96,6 92,0 Kornstørrelse >2 µm 0,8 2,2 1,3 0,5 0,2 0,5 TOC (% TS) 2,64 1,55 2,35 1,98 0,97 2,13 Arsen 5,7 7,0 8,0 4,3 3,1 4,7 Bly Kobber Krom ,5 9,8 Kadmium 0,26 0,49 0,62 0,22 <0,1 0,13 Kvikksølv <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,66 Nikkel Sink Naftalen 0,050 0,043 0,076 0,035 <0,01 0,024 Acenaftylen 0,013 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,036 Acenaften 0,046 0,031 0,034 0,022 <0,01 0,061 Fluoren 0,106 0,076 0,048 0,039 <0,01 0,144 Fenantren 1,10 0,341 0,284 0,450 0,032 0,716 Antracen 0,213 0,128 0,156 0,114 0,015 0,148 Fluoranten 1,60 0,496 0,757 0,516 0,063 0,803 Pyren 1,17 0,384 0,593 0,405 0,049 0,622 Benso(a)antracen 0,595 0,259 0,287 0,223 0,027 0,352 Krysen 1,02 0,321 0,481 0,340 0,028 0,408 Benso(b)fluoranten 1,07 0,210 0,281 0,292 0,032 0,233 Benso(k)fluoranten 0,382 0,097 0,180 0,136 0,018 0,141 Benso(a)pyren 0,604 0,222 0,296 0,248 0,026 0,277 Dibenso(ah)antracen 0,101 0,031 0,049 0,036 <0,01 0,039 Benso(ghi)perylen 0,386 0,118 0,140 0,180 0,02 0,146 Indeno(123cd)pyren 0,431 0,128 0,232 0,178 0,018 0,162 PAH-16 8,89 2,88 3,89 3,21 0,33 4,31 Sum PCB-7 0,0181 0,124 0,0953 0,0186 0,0008 0,0081 TBT 0,116* 1,160* 0,225* 0,0219 0,0083 0,0468 Olje C10-C12 <2 <2 <2 <2 <2 <2 Olje C12-C <3 <3 Olje C16-C Olje C35-C <5 6 Tilstandsklasse *Det ble ikke målt TBT i Denne parameteren er gjerne utslagsgivende for plassering i høyere tilstandsklasse \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

18 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 18 Tabell 10 Analyseresultater for sedimentprøver tatt i 2001 (mg/kg TS) Parameter NG NG NG NG NG NG Bly Kadmium 0,35 0,26 0,37 0,77 0,28 0,16 Kvikksølv 0,25 0,46 0,33 0,66 0,21 0,32 Naftalen 0,090 0,093 0,242 0,604 0,098 0,093 Acenaftylen 0,021 0,012 0,013 0,032 0,023 0,028 Acenaften 0,037 0,050 0,043 0,096 0,005 0,011 Fluoren 0,056 0,078 0,059 0,220 0,021 0,024 Fenantren 0,270 0,339 0,546 0,841 0,083 0,165 Antracen 0,073 0,111 0,086 0,278 0,045 0,051 Fluoranten 0,522 0,600 0,868 1,647 0,205 0,390 Pyren 0,416 0,486 0,704 1,320 0,178 0,306 Benso(a)antracen 0,215 0,335 0,368 0,772 0,114 0,211 Krysen 0,194 0,231 0,407 0,564 0,087 0,158 Benso(b)fluoranten 0,186 0,205 0,387 0,525 0,075 0,130 Benso(a)pyren 0,188 0,253 0,309 0,564 0,087 0,156 Dibenso(ah)antracen 0,029 0,037 0,050 0,089 0,013 0,025 Benso(ghi)perylen 0,116 0,145 0,199 0,362 0,055 0,091 Indeno(123cd)pyren 0,097 0,097 0,174 0,274 0,049 0,056 PAH-16 2,51 3,07 4,46 8,19 1,14 1,90 Sum PCB-7 0,0292 0,0314 0,234 0,179 0,0274 0,0701 Tilstandsklasse Analyseresultatene viser at sedimentprøvene på stasjon 1 inneholder krysen, benso(ghi)perylen og TBT i tilstandsklasse 5. Stasjon 2 og 3 inneholder også TBT i tilstandsklasse 5. For PAH er den høyeste verdien av PAH påvist i stasjon 1, mens i 2001 ble den høyeste verdien av PAH påvist i stasjon 4. De andre stasjonene er moderat påvirket av PAH. Hvis man sammenligner analyseresultatene av PAH-16 med resultatene fra 2001 er det en nedgang av PAH-16 konsentrasjoner i alle stasjonene utenom stasjon 1 og 6 som begge ligger på utsiden av anlegget. Konsentrasjonen av PCB i prøvene er moderat ved stasjon 1, 2, 3 og 4, god i stasjon 6 og på bakgrunnsnivå i stasjon 5. Ved alle stasjonene unntatt stasjon 2 har konsentrasjonen av PCB gått ned siden Ved stasjon 2 har PCB konsentrasjonen økt noe. For tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv er resultatene ganske like som i Konsentrasjonen av bly og kadmium har økt noe i stasjon 2 og 3 mens kvikksølv har økt i stasjon 6. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

19 Olje ble ikke undersøkt i 2001, men på grunn av observasjoner av olje på sjøvannet og i jordprøvene ble det utført analyse på olje i sedimentene også. Analyseresultatene viser relativt høyt innhold av olje i sedimentene i stasjon 1, 2 og 3, med høyest konsentrasjon i stasjon 2 som er rett utenfor oljeutskilleren Passive prøvetakere (POM) Det ble satt ut passive prøvetakere i fire stasjoner (stasjon 1, 3, 4 og 6). Mengden i stripsen kan direkte regnes tilbake til fritt løste konsentrasjoner med faste strips-vann fordelingskoeffisienter. Analyseresultatene er presentert i tabell 11 og sammenlignet med tilstandsklassene. Tabell 11 Analyseresultater for passive prøvetakere, 2012 (µg/l) Parameter NG NG NG NG Naftalen 0, , ,0204 0,0089 Acenaftylen 0, , , , Acenaften 0, , , , Fluoren 0, , , ,00216 Fenantren 0, , , ,00183 Antracen 0, , , , Fluoranten 0, , , ,00062 Pyren 0, , , ,00039 Benso(a)antracen 0, , , ,00002 Krysen 0, , , ,00005 Benso(b)fluoranten 0, , , , Benso(k)fluoranten 0, , , , Benso(a)pyren 0, , , , Indeno(123cd)pyren 0, , , , Dibenso(ah)antracen 0, , ,0 0, Benso(ghi)perylen 0, , , , PAH-16 0,0174 0,0122 0,0295 0,0149 Sum PCB-7 0, , , , Tilstandsklasse Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 19 Analyseresultatene fra de passive prøvetakerne viser at innholdet av PAH og PCB er lavt i sjøvannet. Den høyeste verdien av PCB er registrert i stasjon 5 ved anlegget, men konsentrasjonen er ikke vesentlig høyere enn i de stasjonene utenfor anlegget. Konsentrasjonene for PAH er i tilstandsklasse 2, God. I 2001 ble det benyttet SPMD som passive prøvetagere. Disse er ikke like godt egnet til å regne ut konsentrasjonen i vann, og det er derfor ikke foretatt en sammenligning med resultatene fr 2001 på PAH og PCB i sjøvann. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

20 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 20 6 Vurdering av resultater 6.1 På land Resultatene viser at jordprøven i brønn 2 inneholder bly i konsentrasjoner som tilsvarer farlig avfall, ellers er det tungmetallene kobber og nikkel som er påvist i høyeste konsentrasjoner. Olje er påvist i høy konsentrasjon (tilstandsklasse 5) i jordprøven fra brønn 1. Jorden i dette borehullet var tydelig påvirket av olje ved at den var svart og det luktet olje av massene. Konsentrasjonen i jordprøvene var generelt litt høyere for de fleste miljøgiftene i 2012 enn de var i For vannprøvene var det brønn 3 som viste den høyeste konsentrasjoner i grunnvannet, både for tungmetaller, olje, PCB og PAH. Det ble ikke tatt jordprøver i denne brønnen fordi det var en eksisterende brønn fra Noe av årsaken til de høye konsentrasjonene i grunnvannet kan forklares med at overflatevann rant ned i brønnen under prøvetaking. Det er spesielt olje og sink som er påvist i relativt høye konsentrasjoner i grunnvannet i brønn 3. Sammenlignet med resultatene fra 2001 viser grunnvannet relativt samme nivå for PAH i alle brønnene, med høyest konsentrasjon i brønn 3. Det ble ikke påvist PCB i grunnvannet i 2001, mens det kun ble påvist i brønn 3 i PAH konsentrasjonene er lavere i alle brønnene i 2012, mens konsentrasjonen av olje er høyere i brønn 3 i I sjøen I perioden ble det gjort en stor undersøkelse med miljøovervåkning av Drammensfjorden. Det ble utført en mengde undersøkelser av vannprøver og sedimentprøver på flere stasjoner i Drammensfjorden, blant annet på Tangen både nord og syd for anlegget til Norsk Gjenvinning (NGI, 2012). Dette gir et meget godt referansemateriale for å sammenligne resultatene utenfor gjenvinningsanlegget med den generelle miljøtilstanden til Drammensfjorden. I sjøvannet er det tungmetallene kobber og sink som har de høyeste konsentrasjonene, i tilstandsklasse 3 og 4. Det er litt høyere konsentrasjoner av sink rett utenfor anlegget, men det er ikke store variasjoner. Konsentrasjon av tungmetallene som er påvist i vannprøvene ligger generelt under det som er påvist i miljøovervåkning av Drammensfjorden. I sedimentene er det bly, kobber, kvikksølv og nikkel som har de høyeste konsentrasjonene. For arsen, bly, kobber, kadmium, nikkel og sink er de høyeste konsentrasjonene påvist i stasjon 2 og 3 rett utenfor anlegget. Konsentrasjonene på disse tungmetallene i stasjon 2 og 3 er høyere enn det som er påvist i miljøovervåking av Drammensfjorden. I forhold til undersøkelsen i 2001 har bly konsentrasjonen økt litt i stasjon 2 og 3, men minsket i de andre stasjonene. Ettersom bly, kobber, nikkel og sink også er påvist i relativt høye konsentrasjoner i jordprøvene og grunnvannsprøvene på land, kan det tyde på at det foregår en spredning av disse metallene ut til sjøen. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

21 For PAH viser analyseresultatene at det er høyest konsentrasjon av PAH i stasjon 1. PAH i sedimentene utenfor anlegget er redusert i forhold til i 2001 unntatt i stasjon 1 og 6. Det er mulig dette kan skyldes at sedimentene rett utenfor kaien ble dekket til. Det ble påvist lave verdier av PAH i de passive prøvetakerne og innhold av PAH i sjøvannet karakteriseres som god. Sammenlignet med miljøtilstanden i Drammensfjorden ligger PAH konsentrasjonene på samme nivå eller litt under det som er registrert andre steder i fjorden. Det ser derfor ut til at forurensning fra PAH, verken på land eller i sjøen, ikke er noe problem ved anlegget. Resultatene for PCB i sedimentene er redusert i 2012 sammenlignet med i 2001, unntatt for stasjon 2. I stasjon 2 og 3 er det påvist den høyeste konsentrasjonen av PCB, som blir klassifisert som moderat forurenset. I stasjon 2 og 3 er konsentrasjonen av PCB i sedimentene høyere enn det som er registrert andre steder i Drammensfjorden. PCB i de passive prøvetakerne viste at konsentrasjonene var lave, og at den høyeste konsentrasjonen ble påvist i stasjon 4. Ettersom det er påvist noe PCB i både jord og grunnvann, og at PCB ved stasjon 2 har økt, kan det antas at det lekker ut PCB til sjøen i små mengder fra anlegget. TBT konsentrasjonene som er påvist i sedimentene ligger i tilstandsklasse 5 for tre stasjoner. Det er ingenting som tyder på at gjenvinningsanlegget er kilden til disse forurensningene. Konsentrasjonene er også lavere enn det som er påvist for samme område ved Tangen under miljøovervåkingen av Drammensfjorden. Olje ble ikke analysert i sedimentene eller i sjøvannet i I 2012 ble det ikke påvist olje i sjøvannet, selv om det ble observert oljefilm på vannet ved stasjon 2. Det er imidlertid relativt høye konsentrasjoner av olje i sedimentene ved stasjon 1, 2 og 3, med høyest konsentrasjon i stasjon 2. Det finnes ikke tilstandsklasser for olje i sjøvann eller sedimenter, men det er gjort en undersøkelse i Drammensfjorden i forbindelse med tiltaksplan for Drammen Havn (NGI, 2003). Sammenlignet med disse konsentrasjonene ligger konsentrasjonen av olje i sedimentene litt over gjennomsnittet for olje. Ettersom den høyeste konsentrasjonen av olje i sedimentene er påvist rett ut for anlegget og de relativt høye konsentrasjonene i jord og grunnvann tilsier det at det kan foregå en utlekking av olje fra eiendommen. Olje er relativt mobilt slik at det lett kan lekke ut til sjøen via transport med grunnvannet. Det er i tillegg en oljeutskiller i området som ligger på land rett innenfor stasjon 2 som har utslippsrør ut til sjøen ved stasjon 2. Vannet som slippes ut fra denne kan inneholde olje. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 21 7 Konklusjon Det er ikke påvist store forandringer i konsentrasjoner fra undersøkelsen i I jordprøvene har noen tungmetaller som bly, kadmium, kobber og sink økt, mens de andre tungmetallene har blitt redusert. I sedimentene ligger tungmetallene på samme nivå. For PCB har konsentrasjonen økt litt i jordprøvene mens det har gått noe ned i sedimentene. Variasjonene er små. PAH konsentrasjonen har gått ned i jordprøvene og i grunnvannsprøvene mens det ligger på samme nivå i sedimentene. \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

22 Også her er endringene små. Konsentrasjonen av olje har økt både i jordprøvene og i grunnvannsprøvene. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det kan forekomme en utlekking av tungmetaller, PCB og olje fra eiendommen og ut til sjøen. Det er spesielt bly, kobber, nikkel, sink og olje som er de største problemstoffene. Det anbefales at det utføres en risikovurdering av forurenset sediment utenfor anlegget for å vurdere om sedimentene i sjøen utgjør noen miljørisiko. Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 22 8 Referanser Klif (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-2229/2007. NGI (2001) Norsk Gjenvinning. Environmental site investigation. Rapport nr Datert 6. juli 2001 NGI (2002) Franzefoss Gjenvinning Drammen. Risikovurdering. Rapport nr Datert 28. januar NGI (2003) Tiltaksplan Drammen Havn. Utbredelse av miljøgifter i sedimenter og fauna i Drammen Havn. Rapport nr Datert 3. april 2003 NGI (2012) Miljøovervåking av indre Drammensfjord. Sluttrapport fra overvåkning av Drammensfjorden Rapport nr R, Rev 1. Datert 23. mai 2012 \\xfil1\prodata$\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\rapport.docx

23 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: 0 Vedlegg A, Side 1 Vedlegg A - Analyserapporter p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\ r vedlegg a- analyserapporter.docx

24 Rapport Side 1 (7) N DVJX17M4GF NGI Prosjekt Norsk Gjenvinning Drammen Arne Pettersen Bestnr Miljøgeologi Registrert Box 3930 Ullevål Stadion Utstedt N-0806 Oslo Norge Analyse av faststoff Deres prøvenavn Brønn 1 jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MORO As mg/kg TS 1 1 MORO Cd mg/kg TS 1 1 MORO Cr mg/kg TS 1 1 MORO Cu mg/kg TS 1 1 MORO Hg <0.20 mg/kg TS 1 1 MORO Ni mg/kg TS 1 1 MORO Pb mg/kg TS 1 1 MORO Zn mg/kg TS 1 1 MORO Cr mg/kg TS 1 1 MORO Cyanid-fri <0.10 mg/kg TS 1 1 MORO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 MORO g-hch (Lindan) < mg/kg TS 1 1 MORO o,p'-ddt <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO p,p'-ddt <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO o,p'-ddd <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO p,p'-ddd <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO o,p'-dde <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO p,p'-dde <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Monoklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2-Diklorbensen <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO 1,4-Diklorbensen <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2,3-Triklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2,4-Triklorbensen <0.030 mg/kg TS 1 1 MORO 1,3,5-Triklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2,3,5+1,2,4,5-Tetraklorbense <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO Pentaklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Heksaklorbensen < mg/kg TS 1 1 MORO Diklormetan <0.060 mg/kg TS 1 1 MORO Triklormetan (kloroform) <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

25 Rapport Side 2 (7) N DVJX17M4GF Deres prøvenavn Brønn 1 jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Trikloreten <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Tetraklormetan <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Tetrakloreten mg/kg TS 1 1 MORO 1,2-Dikloretan < mg/kg TS 1 1 MORO 1,1,1-Trikloretan <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2-Dibrometan < mg/kg TS 1 1 MORO 1,1,2-Trikloretan <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Naftalen mg/kg TS 2 1 RIKR Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 2 1 RIKR Acenaften mg/kg TS 2 1 RIKR Fluoren mg/kg TS 2 1 RIKR Fenantren mg/kg TS 2 1 RIKR An tracen mg/kg TS 2 1 RIKR Fluoranten mg/kg TS 2 1 RIKR Pyren mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(a)antracen^ mg/kg TS 2 1 RIKR Krysen^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(b)fluoranten^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(a)pyren^ mg/kg TS 2 1 RIKR Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(ghi)perylen mg/kg TS 2 1 RIKR Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 2 1 RIKR Sum PAH mg/kg TS 2 1 RIKR Bensen mg/kg TS 2 1 MORO Toluen mg/kg TS 2 1 MORO Etylbensen mg/kg TS 2 1 MORO Xylener mg/kg TS 2 1 MORO Sum BTEX mg/kg TS 2 1 RIKR Fraksjon C5-C6 <7.0 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C10-C mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C12-C mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C12-C35 (sum) 6170 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C16-C mg/kg TS 2 1 MORO 2-Monoklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3-Monoklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 4-Monoklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,4+2,5-Diklorfenol <0.040 mg/kg TS 2 1 MORO 2,6-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3,4-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3,5-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,4-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,5-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,6-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,4,5-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,4,6-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3,4,5-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,4,5-Tetraklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

26 Rapport Side 3 (7) N DVJX17M4GF Deres prøvenavn Brønn 1 jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 2,3,4,6-Tetraklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,5,6-Tetraklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO Pentaklorfenol <0.006 mg/kg TS 2 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

27 Rapport Side 4 (7) N DVJX17M4GF Deres prøvenavn Brønn 2 jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MORO As mg/kg TS 1 1 MORO Cd mg/kg TS 1 1 MORO Cr mg/kg TS 1 1 MORO Cu mg/kg TS 1 1 MORO Hg <0.20 mg/kg TS 1 1 MORO Ni mg/kg TS 1 1 MORO Pb mg/kg TS 1 1 MORO Zn mg/kg TS 1 1 MORO Cr6+ <0.060 mg/kg TS 1 1 MORO Cyanid-fri <0.10 mg/kg TS 1 1 MORO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 MORO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 MORO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 MORO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO PCB mg/kg TS 1 1 MORO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 MORO g-hch (Lindan) < mg/kg TS 1 1 MORO o,p'-ddt <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO p,p'-ddt <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO o,p'-ddd <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO p,p'-ddd <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO o,p'-dde <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO p,p'-dde <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Monoklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2-Diklorbensen <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO 1,4-Diklorbensen <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2,3-Triklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2,4-Triklorbensen <0.030 mg/kg TS 1 1 MORO 1,3,5-Triklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2,3,5+1,2,4,5-Tetraklorbense <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO Pentaklorbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Heksaklorbensen < mg/kg TS 1 1 MORO Diklormetan <0.060 mg/kg TS 1 1 MORO Triklormetan (kloroform) <0.020 mg/kg TS 1 1 MORO Trikloreten <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Tetraklormetan <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Tetrakloreten <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2-Dikloretan < mg/kg TS 1 1 MORO 1,1,1-Trikloretan <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO 1,2-Dibrometan < mg/kg TS 1 1 MORO 1,1,2-Trikloretan <0.010 mg/kg TS 1 1 MORO Naftalen mg/kg TS 2 1 RIKR Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 2 1 RIKR Acenaften mg/kg TS 2 1 RIKR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

28 Rapport Side 5 (7) N DVJX17M4GF Deres prøvenavn Brønn 2 jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Fluoren mg/kg TS 2 1 RIKR Fenantren mg/kg TS 2 1 RIKR Antracen mg/kg TS 2 1 RIKR Fluoranten mg/kg TS 2 1 RIKR Pyren mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(a)antracen^ mg/kg TS 2 1 RIKR Krysen^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(b)fluoranten^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(a)pyren^ mg/kg TS 2 1 RIKR Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS 2 1 RIKR Benso(ghi)perylen mg/kg TS 2 1 RIKR Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 2 1 RIKR Sum PAH mg/kg TS 2 1 RIKR Bensen < mg/kg TS 2 1 MORO Toluen <0.10 mg/kg TS 2 1 MORO Etylbensen <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO Xylener mg/kg TS 2 1 MORO Sum BTEX mg/kg TS 2 1 RIKR Fraksjon C5-C6 <7.0 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C10-C mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C12-C mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C12-C35 (sum) 2000 mg/kg TS 2 1 MORO Fraksjon >C16-C mg/kg TS 2 1 MORO 2-Monoklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3-Monoklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 4-Monoklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,4+2,5-Diklorfenol <0.040 mg/kg TS 2 1 MORO 2,6-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3,4-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3,5-Diklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,4-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,5-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,6-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,4,5-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,4,6-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 3,4,5-Triklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,4,5-Tetraklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,4,6-Tetraklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO 2,3,5,6-Tetraklorfenol <0.020 mg/kg TS 2 1 MORO Pentaklorfenol <0.006 mg/kg TS 2 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

29 Rapport Side 6 (7) N DVJX17M4GF * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av Normpakke, normverdier for følsom arealbruk, del 1 (2). Metode: Metaller: I-11885, I Hg: C Cr6+: EPA 7199 CN-fri (lett tilgjengelig): CSN ISO PCB-7: EPA 8082 og EPA 3550 Pentaklorfenol: DIN ISO Klorpesticider: EPA 8081 Klorbensener: EPA 624 Klorerte løsemidler: EPA 624 1,2-dibrometan: Intern metode (SOP ) Deteksjon og kvantifisering: Metaller: ICP-AES, ICP-MS Hg: AAS-AMA Cr6+: IC-SPC CN-fri (lett tilgjengelig): Spektrofotometri PCB-7: GC-ECD eller GC-MS Pentaklorfenol: GC-ECD eller GC-MS Klorpesticider: GC-ECD eller GC-MS Klorbensener: GC-MS Klorerte løsemidler: GC-MS 1,2-dibrometan: GC (MS,FID,PID,ECD) 2 Bestemmelse av Normpakke, normverdier for følsom arealbruk, del 2 (2). Metode: PAH: SPIMFAB BTEX: EPA 624 >C5-C10: SPIMFAB >C10-C35: EN Deteksjon og kvantifisering: PAH: GC-MS BTEX: GC-MS >C5-C35: GC-MS MORO RIKR Godkjenner Monia Ronningen Rikke Krefting Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harf ě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

30 Rapport Side 7 (7) N DVJX17M4GF Underleverandør 1 Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

31 Rapport Side 1 (9) N EE8XJQA0CC NGI Prosjekt Norsk Gjenvinning Arne Pettersen Bestnr Miljøgeologi Registrert Box 3930 Ullevål Stadion Utstedt N-0806 Oslo Norge Analyse av vann Deres prøvenavn Brønn 1 Grunnvann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cr6+ <0.40 µg/l 1 1 MORO Cyanid-fri <0.005 mg/l 1 1 MORO PCB 28 < µg/l 1 1 MORO PCB 52 < µg/l 1 1 MORO PCB 101 < µg/l 1 1 MORO PCB 118 < µg/l 1 1 MORO PCB 138 < µg/l 1 1 MORO PCB 153 < µg/l 1 1 MORO PCB 180 < µg/l 1 1 MORO Sum PCB-7* n.d. µg/l 1 1 MORO g-hch (Lindan) <0.010 µg/l 1 1 MORO o,p'-ddt <0.010 µg/l 1 1 MORO p,p'-ddt <0.010 µg/l 1 1 MORO o,p'-ddd <0.010 µg/l 1 1 MORO p,p'-ddd <0.010 µg/l 1 1 MORO o,p'-dde <0.010 µg/l 1 1 MORO p,p'-dde <0.010 µg/l 1 1 MORO Monoklorbensen <0.10 µg/l 1 1 MORO 1,2-Diklorbensen <0.10 µg/l 1 1 MORO 1,4-Diklorbensen <0.10 µg/l 1 1 MORO 1,2,3-Triklorbensen <0.10 µg/l 1 1 MORO 1,2,4-Triklorbensen <0.10 µg/l 1 1 MORO 1,3,5-Triklorbensen <0.20 µg/l 1 1 MORO 1,2,3,5+1,2,4,5-Tetraklorbense <0.020 µg/l 1 1 MORO Pentaklorbensen <0.010 µg/l 1 1 MORO Heksaklorbensen < µg/l 1 1 MORO Diklormetan <6.0 µg/l 1 1 MORO Triklormetan (kloroform) <0.30 µg/l 1 1 MORO Trikloreten <0.10 µg/l 1 1 MORO Tetraklormetan <0.10 µg/l 1 1 MORO Tetrakloreten <0.20 µg/l 1 1 MORO 1,2-Dikloretan <1.0 µg/l 1 1 MORO 1,1,1-Trikloretan <0.10 µg/l 1 1 MORO 1,2-Dibrometan <1.0 µg/l 1 1 MORO 1,1,2-Trikloretan <0.20 µg/l 1 1 MORO As µg/l 2 H RATE Cd µg/l 2 H RATE ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

32 Rapport Side 2 (9) N EE8XJQA0CC Deres prøvenavn Brønn 1 Grunnvann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cr µg/l 2 H RATE Cu <0.1 µg/l 2 H RATE Hg <0.002 µg/l 2 F RATE Ni µg/l 2 H RATE Pb µg/l 2 H RATE Zn µg/l 2 H RATE Naftalen µg/l 3 1 MORO Acenaftylen <0.010 µg/l 3 1 MORO Acenaften µg/l 3 1 MORO Fluoren µg/l 3 1 MORO Fenantren µg/l 3 1 MORO Antracen <0.010 µg/l 3 1 MORO Fluoranten µg/l 3 1 MORO Pyren µg/l 3 1 MORO Benso(a)antracen^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Krysen^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Benso(b)fluoranten^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Benso(k)fluoranten^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Benso(a)pyren^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Benso(ghi)perylen <0.010 µg/l 3 1 MORO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 µg/l 3 1 MORO Sum PAH-16* µg/l 3 1 MORO Bensen <0.20 µg/l 3 1 MORO Toluen <0.50 µg/l 3 1 MORO Etylbensen <0.10 µg/l 3 1 MORO Xylener <0.150 µg/l 3 1 MORO Sum BTEX <0.550 µg/l 3 1 MORO Fraksjon C5-C µg/l 3 1 MORO Fraksjon >C6-C8 <5.0 µg/l 3 1 MORO Fraksjon >C8-C µg/l 3 1 MORO Fraksjon >C10-C12 <5.0 µg/l 3 1 MORO Fraksjon >C12-C35 (sum) <35 µg/l 3 1 MORO Fraksjon >C16-C35 <30 µg/l 3 1 MORO 2-Monoklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 3-Monoklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 4-Monoklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3-Diklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,4+2,5-Diklorfenol <0.20 µg/l 3 1 MORO 2,6-Diklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 3,4-Diklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 3,5-Diklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3,4-Triklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3,5-Triklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3,6-Triklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,4,5-Triklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,4,6-Triklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 3,4,5-Triklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3,4,5-Tetraklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3,4,6-Tetraklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO 2,3,5,6-Tetraklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO Pentaklorfenol <0.10 µg/l 3 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av