Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet

Transkript

1 Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet Et uoversiktlig landskap 1

2 ABM-landskapet A-landskapet: Det statlige arkivverket: Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv. Kommunearkivinstitusjonene: Byarkiv, fylkesarkiv, interkommunale arkiv Private arkivinstitusjoner: Arbeiderbevegelsens arkiv, organisasjonsarkiv, lokalhistoriske arkiv, o.a. B-landskapet: Nasjonalbiblioteket Universitets- og høyskolebibliotek Institusjonsbibliotek Folkebibliotekene M-landskapet Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum, Norsk Sjøfartsmuseum, nasjonale spesialmuseer Konsoliderte museer (regionale museer) Lokale museer 2

3 Forming av et ABM-landskap St.meld. nr. 22 (1999/2000) ABM-meldinga Se kildetypene i en sammenheng Bruke it som et sentralt kommunikasjonsverktøy Problemer med å se over forvaltningsnivåene. Etablering av ABM-utvikling Forvaltningsoppgaver innen ABM-området Utviklingsoppgaver innen ABM-området Dominerte sektortenkningen? Implementering av en tverrfaglig ABMtenkningen i A- og B- og M-institusjonene Har det skjedd? Etablering av ABM-institusjoner. Har skjedd i liten grad. 3

4 Oppløsning av ABM-landskapet? Makta som rår: Udatert 2009: Innspill fra Nasjonalbiblioteket til Kulturdepartementet om overføring av bibliotekoppgaver fra ABM-u til Nasjonalbiblioteket. Bok og Bibliotek 9. febr. : Legg ned ABM-utvikling: ABM-utvikling er mer til skade enn noe annet for norsk biblioteksektor. Det er på tide at bibliotekdelen av ABM-utvikling legges ned. Aftenposten 26. febr. : Politisk røvertokt: Etterlyser en fungerende argumentasjon for denne operasjonen. Spørsmål fra Trine Skei Grande til kulturministeren 14. febr. : Har konsekvensene av å bryte med ABM-perspektivet som lå til grunn for opprettelsen av ABMutvikling blitt tilstrekkelig utredet, og hvilke planer har statsråden for rest ABM-utvikling og for styrking av arkiv- og museumsfeltet? I kulturministerens svar står det bl.a.: En konsekvens av å flytte ABM-utviklings bibliotekoppgaver er at det samtidig må tas stilling til fremtidig forvaltning av privatarkiv- og museumsfeltet. Aftenposten 22. april : Vibeke Mohr: Det er nettopp ABM-us mellomposisjon som kompetanseorgan som gjør dem brukervennlig! ABM-u har klart å praktisere prinsippet om armelengdes avstand fordi det verken har vært departement eller institusjon med egeninteresser som sådan! Meld. St. 20 (2009-) Omorganisering av ABM-utvikling: ABM-utvikling opphører som egen organisasjon. Nasjonalbiblioteket overtar bibliotekoppgavene (1. juli ). Norsk vitenskapsindeks får ansvar for database for vitenskapelige publikasjoner. Norsk kulturråd overtar arkiv- og museumsoppgavene (1. jan. 2011). 4

5 En gammel historie ABM-tenkningen er ikke ny: I Norge har den eksistert i 200 år: Det konglige norske Videnskabers Selskab, Trondheim 1767 (1760). Gunnerus-biblioteket, Vitenskapsmuseet. Norsk antiquarisk Museum 1811/Oldsakssamlimga Bergens Museum 1825 Oldsaker og kunstsaker, skinnbrev, bruksting, dyr, planter og bergarter. Christiansands Museum 1828 Agder naturmuseum og botanisk hage, Kristiansand Folkebibliotek. Bok- og manuskriptsamling og et museum for antikviteter, kunst og naturalia. Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum 1832 AB, AM, AAM, AAA, AAks. Boksamling, naturalia, antikviteter, kobberstikk, malerier, håndtegninger, manuskripter og pergamentbrev. 5

6 Fenomener og kilder Hvem kom først av kopiboka eller journalen? Spørsmålet kan ikke besvares! Hvem kom først av fenomenet og kilden? Spørsmålet kan besvares! Svaret er: Fenomenet! Det er ikke arkivdokumentet, boka eller gjenstanden som er den primære årsaken til at det finnes arkiv-, bibliotek- og museumsinstitusjoner. Den primære årsak er den informasjons- eller kildeverdien dokument, bok eller gjenstand kan gir for å forstå fenomenet eller for å rekapitulere en handling. 6

7 Informasjonskildenes hensikt Informasjonskildenes hensikt er å forstå fenomenene eller de fortidige handlinger. Da blir kildene sekundære og fenomenene/handlingene primære. Fenomenene søker sin forklaring uavhengig av kildenes karakter. Da blir det uinteressant om kildene er maskert som dokument, bok eller gjenstand. Er forvaltningen av og tilgangen til informasjonskildene organisert etter en slik funksjon? Nei. 7

8 Organisering av ABM-oppgavene Organiseringen av og ansvaret for ABM-oppgavene bygger på følgende forhold: Forvaltningens struktur og nivåer: Statlig, fylkeskommunalt, kommunalt og privat. Landets geografiske inndeling: Nasjonen, fylker, kommuner og strukturer innenfor privat sektor. Profesjoner og profesjonsinteresser: Arkivarer, bibliotekarer og konservatorer. Organisasjonsstrukturen er bygd opp for å ivareta statens politikk. Oppgaveløsningen blir organisert etter de redskaper som er til disposisjon: Forvaltningsnivåer, administrasjonsstrukturer og profesjoner. 8

9 Tilbud: Tilbud og etterspørsel Informasjon fra arkiv, bibliotek og museum organisert på nasjonalt, fylkeskommunalt, kommunalt og privat nivå der produktet selges av arkivarer, bibliotekarer og konservatorer. Etterspørsel: Brukernes behov for informasjon om fenomenet eller den fortidige handling. Kan ikke kjøpe hele produktet i en forretning. Må kjøpe papiret i papirbutikken (arkiv), ringpermen i ringpermbutikken (bibliotek) og blyanten i blyantbutikken (museum). 9

10 Tilpasninger til markedet Noen har forstått brukernes behov: De første «ABM-institusjonene» som ble etablert for 200 år siden. Museene har i stor grad også samlet på bøker og arkiv. Bibliotekene har også samlet på arkiv. Arkivene samler også på bøker og binders. ABM-meldinga var et viktig skritt i tilpasningen til markedet. Digitaliseringsmeldinga burde i større grad ha vært det. Usikker på om Meld. St. 20 (2009-) Omorganisering av ABM-utvikling vil bidra til det. 10

11 Det vil være slik at: Oppklaring Arkivinstitusjonene skal ivareta forvaltningsnivåenes nåtidige behov. Bibliotekene skal ivareta institusjoners og brukeres generelle og spesifikke kunnskapsbehov. Oppgavene må til en viss grad løses i forvaltningsnivåer og forvaltningsstrukturer. Oppgavene må løses av riktige fagprofesjoner. Men det finnes tverrfaglige og tverrsektorielle redskaper. 11

12 Arkivinstitusjonene Arkivdokumentenes to hovedfunksjoner: Primærfunksjonene: Dokumentere oppgaveløsning, vedtak og handling. Dokumentere økonomiske og juridisk rettigheter. Sekundærfunksjonene Dokumentere fenomenene/fortidige handlinger Tidsfaktoren endrer på dette: Sekundærfunksjonene blir primærfunksjoner. Tidsfaktoren skaper større nærhet mellom dokument, bok og gjenstand. 12

13 ABM-meldinga: Kais plass i ABM-strategien Fylkeskommunene og kommunene har hovedansvaret for de fylkeskommunale og kommunale arkivene. Digitaliseringsmeldinga: Arkivverket operativt ansvar på arkivsiden. ABM-utvikling koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museer og privatarkiv utenfor Arkivverket. Melding til Stortinget om omorganisering av ABM-utvikling: Sier svært mye om bibliotekoppgavene. Sier svært lite om arkiv- og museumsoppgavene: «Kulturrådet og ABM-utvikling har delvis felles fagområder innenfor kulturvern». Kulturministerens svar til Trine Skei Grande bør ikke legges til grunn: En konsekvens av å flytte ABM-utviklings bibliotekoppgaver er at det samtidig må tas stilling til fremtidig forvaltning av privatarkiv- og museumsfeltet. Kommende stortingsmelding om arkiv. Ha en strategi for at de fylkeskommunale- og kommunale arkiv ivaretas? Riksrevisjonen. 13

14 AAks som eksempel: Staten: Nytteverdien av ABM Dersom konsolideringsprosessen innen museumsverdien legges til grunn: Positivt, har trulig bidratt til at staten ser positivt på bevilgning til nybygg. Dersom arkivoppgavene legges til grunn: Har i realiteten mistet tilskudd til en stilling. Vil ikke bevilge til kommunale/fylkeskommunale arkiv, men til privatarkiv. Fylkeskommunen: Entydig positivt. Kommunene: Bevilgninger til arkivdelen. Arendal kommune til både A og M. Kai-miljøet: Har av og til en følelse av at dere ikke regner oss som en ekte Kaiinstitusjon. 14

15 Arkiv: Digitalisering Arkivportalen for søk i arkivkataloger: Til bruk for ca. 70 (arkiv)institusjoner. Hovedaktører så langt Riksarkivet og statsarkivene, og naturligvis Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Enkeltstående prosjekter ved arkivinstitusjoner. Bibliotek: Nasjonalbiblioteket er en spydspiss i digitalisering av litteratur, film og musikk. Museum: DigitaltMuseum: Foreløpig brukt av 39 museer ( objekter). Ett eller flere bilder av objektet og sentral informasjon om objektet. 15

16 Organisatorisk: Utfordringer Arkiv, bibliotek og museer vil forbli egne institusjonelle og profesjonelle enheter. ABM-tenkningen er tverrfaglig og bør inspirere til mer tverrfaglig samarbeid, også organisatorisk. Arkivverdenen bør ikke glemme Nysæter-utvalgets tilrådninger. Digitalt: I Melding til Stortinget om Omorganisering av ABM-utvikling står det: biblioteksøk «som i neste omgang skal inngå som en del av et felles arkiv-, bibliotek- og museumssøk». Hvordan sikre at Kais interesser og deltagelse blir ivaretatt? Hvordan bli ivaretatt i stortingsmelding om arkiv? Husk: Stortingsrepresentantene er regionalt valgt med lokal tilknytning. 16

17 Kais videre utvikling Institusjonell styrking og oppgaveutvikling: Styrke det lokale og regionale fundament, dvs. bevisstgjøre eierne om ansvar og muligheter. Utvikle seg som fullverdige depotinstitusjoner. Påta seg ansvaret for privatarkiv og fotobevaring. Organisatorisk styrking: Utvikle og styrke Kai som et kommunalt arkivverk ved hjelp av organisasjonsutvikling og samarbeid. Styrke egen plattform: Gjennom KDRS utvikle sitt eget digitaliseringsprosjekt. Gjennom KDRS bli en interessant samarbeidspartner. 17