Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Transkript

1 Samdok samla samfunnsdokumentasjon Privatarkiv i Norge privatarkivutredningen 2014 oppgaver 2015 DELPROSJEKT Privatarkiv Ellen Røsjø

2 Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv: i hovedsak arkiv etter: organisasjoner bedrifter enkeltpersoner Statlige, kommunale og private arkiv er integrerte deler av samfunnets hukommelse SAMDOK samla samfunnsdokumentasjon 2

3 Politikk for privatarkiv? NOU 1987:35; Samtidens arkiver fremtidens kildegrunnlag St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid St. meld. Nr. 45 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld. nr. 23 ( ), Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St. meld. Nr. 49 ( ) Framtidas museum, forvaltning, forskning, formidling fornying St. meld. 20 ( ): Omorganisering av ABM-utvikling Melding til Stortinget nr. 7. ( ): Arkiv NOU 2013: 4. Kulturutredningen

4 Samla samfunnsdokumentasjon (SAMDOK) St. meld. 7 ( ) Arkiv ein skal ta vare på og tilgjengeleggjere bevaringsverdige arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan dokumentere samfunnet og samfunnsutviklinga på ein fullgod måte. Arkiva frå statleg, kommunal og privat sektor viser samfunnet frå ulike vinklar og ståstader, og dei utfyller kvarandre som kjelder til eit heilskapleg bilete. 4

5 Hvor mye? Økt privatarkivmengde, men St.meld. 7 ( ) Arkiv: påpeker at privat sektor er klart underrepresentert i forhold til de to andre: Ein samla samfunnsdokumentasjon set som vilkår at arkiva både frå statleg, kommunal og privat sektor blir bevarte og tilgjengeleggjorde. Det er bevart langt færre privatarkiv enn offentlege arkiv, og det som er bevart, er samla sett mindre tilgjengeleg på grunn av manglande ordning og katalogisering. Arkivstatistikken 2013: privatarkivandel 20,9 % 5

6 Ny strategi for privatarkivarbeidet Oppdraget fra arkivmeldinga om å konkretisere nivået for privatarkivarbeidet en utredning i samarbeid med andre aktører i SAMDOK-arbeidet ulike veivalg og anbefalinger. Ferdig: /19.01 På bakgrunn av dette vil Riksarkivaren utvikle en ny strategi for privatarkivfeltet. Vi er stolte over utredningen og hva vi har fått til i 2014! Beslutninger gjenstår, og vi er spent på oppfølging både her og der! Resultat: metodeutvikling, analyseverktøy! 6

7 Store forskjeller og skjevheter Mange institusjoner jobber (litt) med privatarkiv stadig flere som en integrert del av annen arkivbevaring for stat, kommune og/eller fylke. Riksarkivet - Arkiv etter nasjonale organisasjoner som ikke faller inn under sfæren til Arbark og Nasjonalbiblioteket. Fylkesarkiv, byarkiv, statsarkiv, IKAer og enkelte museer - Privatarkiv med regional og lokal tilknytning samt folkemusikkarkiv, fotoarkiv, filmarkiv, lydarkiv, stadnamnarkiv Særegne privatarkivinstitusjoner: Arbark, Misjonsarkivet, Opplandsarkivet Kun 48 arkivinstitusjoner har bevart en bestand av privatarkiv på 400 hyllemeter eller mer. Fortsatt for store skjevheter i bevart materiale, både geografisk og mht typer av privatarkiv. Bevaring av digitalt skapte privatarkiv, er helt ubetydelig Privatarkiv med rettighetsdokumentasjon er i liten grad sikra 7

8 Uhøytidelige fylkesforskjeller bevaring privatarkiv hm ca pr. innbygger Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold hm ca pr. innbygger 0 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 8

9 Mest prekært for å få bevart en større andel privatarkiv i Norge er: Å få samlet inn etterslepet av viktige privatarkiv på papir, særlig bedriftsarkiv. Å få økt magasinplass til bevaringsverdig arkivmateriale. Å få muligheten til å bevare elektronisk skapt arkivmateriale fra privat sektor. Å få utarbeidet regionale og nasjonale bevaringsplaner, herunder sektorvise bevaringsplaner som ser private og offentlige arkiv samlet. Vi trenger å styrke og koordinere innsatsen for å få dette til. Utredningen anbefaler flere tiltak. 9

10 Tiltak Lover: Revidert arkivlov og forskrift, div. andre lover (kulturloven)- så vernet for privatarkiv styrkes (1-2) Tydeligere i lovteksten, styrke særskilt verneverdig, følge off. krav om arkiv ved privatisering av off. tjenester Kommuner og fylkeskommuner tydeligere ansvar for planstrategier på kulturområdet, inkludert arkiv. Riksarkivets ansvarsområde tydeligere spesifisert. Styrker kulturpolitisk samordning. Koordinering (3-5): Fylkeskoordinerende ledd gis mer avklarte oppgaver, støttes av stat og fylke med lik andel av ½ stilling. Styrking av koordineringsoppgavene i RA. Nasjonal koordinering av nasjonale bevaringsinstitusjoner. Faglige kraftsentra. NHO. Høyere prioritering PA i RA 10

11 Tiltak Felles metodikk. Bevaringsplaner fylkesvis basert på bestandsanalyse, samfunnsanalyse (6). Verktøy. Prøvefylker. Alle depotinstitusjoner bruker Asta og publiserer på Arkivportalen (7) letter analyser og avdekker svakheter de facto Samkatalog (arkivloven) felles nasjonalt driftsmiljø 11

12 Tiltak Økte ressurser (8) Støtteordningen for privatarkiv styrkes vesentlig Utviklingsmidler og midler til forsknings- og utredningsarbeid på arkivfeltet styrkes, midler bør gå til bl.a.: Metodikk og verktøy for høsting, tilgjengeliggjøring og langtidsbevaring av elektroniske privatarkiv. Utvikling av et planmessig bevaringsarbeid. Etablering av en forskningsagenda for å bedre arkivarprofesjonens evne til å dokumentere samfunnet. Samarbeid med forsknings- og brukermiljøer 13

13 Tiltak Synliggjøring av arkivenes betydning og rolle i samfunnet generelt og privatarkivene spesielt (9): arkivene er ledd i demokratiets infrastruktur. arkivene er del av den kulturelle grunnmuren i lokalsamfunnene. arkivene er byggesteiner for identitet og historieforståelse. arkiv er grunnlagsmateriale for enhver type forskning 14

14 Tiltak Stimulere regionale samlokaliseringstiltak på tvers av forvaltningstilknytning med mål å stimulere til samhandling og bedre ressursutnyttelse (10): stimulere til utprøving av modeller for sterkere regionale arkivinstitusjoner, som arbeider med statlige, kommunale og private arkiv og som formidler disse i sammenheng. spleiselag drift fra stat, fylke og kommune; støtte fra næringslivet. felles elektronisk sikringsmagasin for privatarkiv (Riksarkivaren & KDRS). Arkivverket - samarbeid med skifteretten/bobestyrere (11) om kontakt med aktuelt statsarkiv / fylkeskoordinerende institusjoner for bevaringsvurdering av arkiv etter bedrifter som er gått konkurs, og gi tilbud om oppbevaring i Riks-/statsarkiv. 15

15 Prioritering 2015 Digitale privatarkiv: Verktøy for høsting prøves ut: Kopieringsverktøy for fil- og mappestrukturer, e-post SIARD som verktøy for bevaring av databaser Konvertering av e-post med mer med Archivematica, Hos konkrete arkivskapere I depotinstitusjoner RA, samarbeidspartnere i Samdok RA vurderer nettopplastingsløsning for arkivskapere 16

16 Prioritering 2015 Digitale privatarkiv: Tilrettelegging under arkivdanning for langtidsbevaring hos arkivskaper: Arbeidsgruppe med NA-, LLP-, KS-folk Veiledning til arkivskapere Oppfølging av utredningen, inklusive bedriftsarkivfeltet 17

17 Prioritering 2015 I Riksarkivet: Bedriftsarkiv NHO-initiativ? Plass i Arkivverket? Lovrevisjon etc. Bevaringsplanarbeid: oppfølging prøvefylker og RA videreutvikling av analyse og metodikk Asta og Arkivportalen.no nettverk starte opp? Koordinering, samarbeid LLP, NMF, NKR Lager produksjonsløype for digitale privatarkiv inkl. Konvertering av allerede innsamlet materiale: testing av bruk av Archivematica? Samdok