Fysisk aktivitetsnivå i Norge 2003

Transkript

1 Rapport IS-1254 Fysisk aktivitetsnivå i Norge 2003 Data basert på spørreskjemaet International Physical Activity Questionnaire Sigmund A. Anderssen & Lars Bo Andersen Mai 2004

2 Sammendrag Kunnskap om hvor mange personer som tilfredsstiller anbefalingene i Norge er manglefull. Derfor er det gjennomført en landsomfattende tverrsnittsundersøkelse av aktivitetsnivået. Hensikten med denne rapporten har vært å utlede; antall personer som tilfredsstiller minimumsanbefalingene om ½ time per dag, antall som tilfredsstiller anbefalingene for forebygging av overvektsutvikling om 1 time per dag, samt antyde viktige faktorer som henger sammen med en persons aktivitetsnivå. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå har Sosial- og helsedirektoratet vært ansvarlig for å samle inn data. Skjemaet International Physical Activity Questionnaire er benyttet i undersøkelsen. Skjemaet inneholder spørsmål om fysisk aktivitet, nærmiljø og enkelte bakgrunnsopplysninger. Spørsmålene om fysisk aktivitet gjelder kun for den tiden respondenten har brukt på fysisk aktivitet de siste 7 dagene. Totalt svarte 783 menn og 870 r i alderen år på skjemaet noe som gir en svarprosent på 39 og 44 henholdsvis. Dette er lavt og følgelig skal man være forsiktig med å generalisere funnene. Hovedresultatene er som følger: 63 % av ne og 44 % av mennene tilfredsstiller ikke minimumsanbefalingene om ½ time per dag. 81 % av ne og 63 % av mennene tilfredsstiller ikke anbefalingene for forebygging av overvektsutvikling. Menn er mer aktive enn r og forskjellen blir større jo mer anstrengende aktiviteten er. Kun hos menn sees et fall i aktivitet med alderen og aktivitetsnivået er ikke relatert til KMI. Kun blant fete (KMI>30) sees en overhyppighet av personer som ikke tilfredsstiller anbefalingene. Aktivitetsnivået i slutten av tenårene (15-20 år) var den sterkeste prediktoren for voksenaktivitet i begge kjønn Den sosiale ulikhet i helse som vanligvis finnes gjenfinnes ikke tydelig i denne undersøkelsen. Trygdede og arbeidsledige menn rapporterer lavest aktivitet, men blant r sees ikke en slik 1

3 sammenheng. I forhold til årsinntekt er tendensen motsatt - de som tjener aller mest er minst fysisk aktive. Aktivitetsnivået er høyere blant menn jo mindre bostedet er. Faktorer i nærmiljøet som for eksempel sykkelstier, fortau, kriminalitet, offentlige transport og trafikktetthet viser ikke et entydig bilde i forhold til aktivitet. 2

4 Bakgrunn Fysisk inaktivitet er direkte og indirekte knyttet til en rekke sykdommer og tilstander. Regelmessig fysisk aktivitet derimot, er nært relatert til god helse og økt velvære (1). Det er således viktig å vite noe om aktivitetsnivået i befolkningen - både med hensyn til status og hvordan nivået utvikler seg over tid. På bakgrunn av slik informasjon kan man iverksette tiltak og legge til rette for fysisk aktivitet. Det foreligger i grunn omfattende materiale med hensyn til fysisk aktivitet i den norske befolkning (2). Slik informasjon har i hovedsak blitt innhentet via spørreskjema. Imidlertid er det et sentralt problem at det blant annet er brukt ulik; definisjon av fysisk aktivitet, spørsmålsformulering, inndeling i svarkategorier, aldersinndeling og grad av vektlegging av representativitet. Muligheten for å sammenligne mellom ulike studier eller å si noe om utviklingen over tid, er derfor vanskelig. Det er heller ikke mulig på bakgrunn av eksisterende informasjon å si noe om hvor mange som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. De norske anbefalingene for fysisk aktivitet blant voksne lyder (3): For inaktive voksne vil daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet tilsvarende et energiforbruk på om lag 630 kj, gi en betydelig helsegevinst. Dette tilsvarer for eksempel om lag 30 minutter rask gange. Anbefalingene er stort sett i tråd med øvrige land som Australia, USA og land i EU. Det er god dokumentasjon på at denne grensen vil gi målbare helseeffekter. Det er imidlertid verd å merke seg at dette handler om minimumsanbefalinger og at enkelte helsevariable vil ha andre grenser. For eksempel er anbefalingene for forebyggelse av overvekt- og fedmeutvikling satt til 60 minutter hver dag (4). Det er flere forhold som henger sammen med eller har betydning for vårt aktivitetsnivå. Både viktige andre (venner, foreldre, lærere etc) og mulighet for å være fysisk aktiv har betydning i mer eller mindre grad. For eksempel er foreldres holdning til fysisk aktivitet viktig for aktivitetsnivået til niåringer. Det å mestre aktivitet og at aktiviteten er lystbetont er viktig for deltakelse. Et tredje eksempel er at lengden på utdannelse ser ut til å henge sammen med aktivitetsnivået blant voksne. I tillegg er det mulig at nærmiljøet en bor i kan ha en betydning for aktivitetsnivået. Kunnskap om slike forhold er viktig å ha nettopp for å legge forholdene til rette for fysisk aktivitet. 3

5 På bakgrunn av ovenfor nevnte er det gjennomført en landsomfattende undersøkelse av aktivitetsnivået. Hensikten med denne rapporten er å utlede følgende: antall personer som tilfredsstiller minimumsanbefalingene antall som tilfredsstiller anbefalingene for forebygging av overvekt antyde viktige faktorer som henger sammen med en persons aktivitetsnivå 4

6 Metode Denne kartleggingsundersøkelsen er flernasjonal og administreres sentralt av Physical Activity Research Center ved University of NSW, Australia. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå har Sosialog helsedirektoratet vært ansvarlig for å samle inn data i den norske befolkning. Det er kun de norske data som presenteres i denne rapporten. Imidlertid vil det på et senere tidspunkt følge en rapport hvor de norske data sammenliknes med øvrige deltakerland. Skjemaet International Physical Activity Questionnaire (IPAQ) er benyttet i undersøkelsen (5). Dette skjemaet er fylt inn av respondenten. Skjemaet inneholder 7 spørsmål om fysisk aktivitetsnivå, 17 spørsmål om nærmiljø og 11 spørsmål om bakgrunnsopplysninger som kjønn, alder, bosted, sivilstatus, utdannelse og inntekt. Spørsmålene om fysisk aktivitet gjelder kun for den tiden respondenten har brukt på fysisk aktivitet de siste 7 dagene. Det er også kun aktiviteter som varer minst 10 minutter i strekk som er registrert. Et tilfeldig representativt utvalg av befolkningen (n=4000 personer) i alderen år er forespurt om deltakelse. Innhenting av data foregikk i perioden september og oktober Det er foretatt en purring. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for å trekke utvalg og utsending av skjema. Skjemaet er tidligere validert (under norske forhold) og viser relativ god overensstemmelse med hensyn til tid brukt på moderat og anstrengende aktivitet når dette sammenholdes med objektiv målemetode (data ikke publiceret). Databehandling og statistikk Fra skjemaet er det utledet flere kategorier av fysisk aktivitet. Disse er som følger: Beregning av aktivitet i forhold til minimumsanbefalingene (1/2 time per dag): Summen av tiden i timer som er benyttet i kategoriene meget og middels anstrengende aktivitet deles på syv. Beregning av aktivitet i forhold til anbefalinger for forebyggelse av vektøkning (1 time per dag) gjøres på samme måte. 5

7 Energikostnaden av å utføre en bestemt type aktivitet kan utledes fra referanselister i litteraturen. Energiforbruket uttrykkes vanligvis som METs (metabolic equivalent). METs er multipler av hvilemetabolismen. Med utgangspunkt i energikrav man har målt ved ulike aktiviteter kan man uttrykke de tre aktivitetskategoriene i IPAQ i METs-verdier (6), summere dem og få et inntrykk av total aktivitet. Følgende MET s verdier er brukt i her: Meget anstrengende aktivitet 9 METs, moderat anstrengende 6 METs og gange < 3 METs. Når det gjelder geografiske forkjeller har det ikke vært mulig å gjøre analyser med hensyn til fysisk aktivitet. Imidlertid er det utført analyser i forhold til type bosted (storby, by, tettsted og spredtbygd strøk). De statistiske metoder som er anvendt i analysene er: 1) Variansanalyser (oneway ANOVA) mellom sosiale grupper, kjønn, hovedbeskjeftigelse og sivilstatus. 2) Linær regresjon er anvendt ved graderte variable som for eksempel alder, bosted antall barn og KMI. I tillegg er denne teknikken anvendt for å analysere for de variable som er relatert til graderte aktivitetsvariable. 3) Logistisk regresjon er anvendt for å finne faktorer som er prediktorer for om en person oppfyller anbefalingene. Først utføres den logistiske regresjon trinnvis, og de faktorer som er med på å forklare aktivitetsnivået undersøkes deretter en av gangen. 6

8 Resultater og diskusjon Skjemaet ble utsendt til 4000 tilfeldig utrukkete personer mellom 18 og 65 år. Totalt svarte 783 menn og 870 r, hvilket svarer til en svarprosent på 39 blant menn og 44 blant r. Denne svarprosenten er under det man normalt finner i spørreskjemaundersøkelser, og må betraktes som lav med de begrensninger dette innebærer. Det finnes ingen opplysninger om hvordan bortfallet er fordelt i forhold til sosiale faktorer. Det forventes dog at bortfallet er selektivt, som betyr at dette er større blant personer i lavere sosiale grupper, fysisk inaktive og etniske minoriteter. Demografi Tabell 1 gir en oversikt over kjønns- og aldersfordeling i materialet. Tabell 2 til 6 viser ulike demografiske data som utdannelse, sivilstatus og bostedstype. Stort sett er fordelingen jevnt fordelt i utvalget. Imidlertid er fordelingen innenfor beskjeftigelsesområdene forskjellig mellom kjønn (P<0.001). Tabell 1. og aldersfordeling (p>0,05) Alder <30 år år år >50 år N % N % ,8% ,9% ,5% ,0% ,2% ,8% ,5% ,3% 7

9 Tabell 2. Fordeling av utdannelse i de to kjønn Utdannelse (år) 7-årig folkeskole Ungdomskole Videregående skole Universitet/høskole 1-4 år Universitet/høyskole 4 år eller mer Mann Kvinne N % N % ,7% 14,8% 37,4% 21,8% 22,3% ,0% 14,2% 36,3% 23,9% 23,6% Tabell 3. Sivilstatus sivilstatus enslig enslig med partner/kjæreste N % N % ,5% ,0% 68 12,0% 7,8% Gift og samboer ,9% ,7% Skilt og separert 31 4,0% 58 6,7% enke/enke 5,6% 25 2,9% 8

10 Tabell 4. Deltakerens antall barn Antal barn ingen barn et barn 2 barn 3 barn 4 barn 5+ barn Mann Kvinne N % N % ,8% 14,2% 30,5% 20,0% 5,0% 1,4% ,4% 16,2% 33,2% 20,3% 4,3% 1,6% Tabell 5. Bostedtype blant deltakerne bostedstype storby (> ) by ( ) tettsted ( ) spredtbygd strøk (<1000) N % N % ,7% ,7% ,4% ,2% ,4% ,4% ,5% ,7% 9

11 Tabell 6. Deltakernes hovedbeskjeftigelse ved svartidspunkt hovedbeskjeftigel se yrkesaktiv skoleelev/student Hjemmearbeiden de Pensjonist Trygdet arbeidsledig N % N % ,7% ,3% 49 6,4% 87 10,3% 2,3% 56 6,6% 18 2,4% 7,8% 76 9,9% 98 11,6% 18 2,4% 29 3,4% Fysisk aktivitetsnivå I det følgende beskrives aktivitetsnivået i utvalget, men først enkelte viktige presiseringer: Anbefalingene for fysisk aktivitet tar utgangspunkt i både varighet og intensitet. Kun aktivitet som har intensitet av moderat karakter (3-6 METs) eller hardere skal inngå i kalkulasjonen. Når man har selvrapporterte (subjektive) data blir måten man grensesetter og tolker svarene på avgjørende. De minimumsgrenseverdier som skal benyttes for å kalkulere aktivitetsnivået er følgelig gjenstand for diskusjon. Vi har valgt å belyse grensesettingen på ulike måter og vil understreke det vi mener er mest presist. Først tar vi utgangspunkt i anbefalingene om en ½ time per dag, dernest i anbefalingene om 1 time per dag for forebyggelse av overvektsutvikling. Om aktivitetsnivået når anbefalingene om en ½ time per dag er utgangspunkt. Ved å ta utgangspunkt i summen av tiden som er brukt på meget- og moderat anstrengende fysisk aktivitet viser data at 44% og 63% av henholdsvis menn og r ikke tilfredsstiller anbefalingene 10

12 om en ½ time daglig (tabell 7). Legger vi inn gå tid i tillegg viser dataene at ca ¼ ikke tilfredsstiller denne anbefalingen (se vedlegg 1). Imidlertid inkluderer spørsmålet om gå tid i denne undersøkelsen trolig mye aktivitet som er av såpass lav intensitet at den ikke overstiger energikravet man har satt for moderat aktivitet (>3 METs) noe som vil medføre en overdrivelse av estimatet. Derfor mener vi at denne siste beregningsmetoden ikke er egnet for å beregne antallet som tilfredsstiller anbefalingene. Dersom man hevder at fysisk inaktive personer er de som ikke når anbefalingene om 30 minutter daglig aktivitet vil et stort antall personer kunne karakteriseres som fysisk inaktive. Som nevnt i innledningen er det vanskelig å sammenligne med tidligere norske undersøkelser på grunn av metodologiske forhold, men antallet inaktive er omtrent midt i det estimatet Søgaard og medarbeidere kommer frem til i sin oversiktsartikkel om nordmenns aktivitetsvaner (2). Tabell 7. Antall personer som oppfyller anbefalingene om ½ time daglig fysisk aktivitet, når gange ikke medregnes (aktivitet inklusive anstrengende og moderat). P<0.001 Kvinne % % Oppfyller anbefaling over 1/2 time/dag Nei Ja (>3,5 t/u) 44,0% 56,0% 62,6% 37,4% I tabell 8 vises antall personer som tilfredsstiller anbefalingene om en ½ time per dag når kun anstrengende aktivitet regnes med. Det er klare kjønnsforskjeller i det 34% av mennene og kun 14% av ne når over anbefalingsgrensen ved meget anstrengende aktivitet legges inn. 11

13 Tabell 8. Antall personer som oppfyller anbefalingene om ½ time daglig fysisk aktivitet, når kun anstrengende aktivitet innregnes. % % Anstrengende <3,5 timer/uke 66,2% 86,3% >3,5 timer anstrengende/uke 33,8% 13,7% Om aktivitetsnivået når anbefalingene om en time per dag er utgangspunkt. IOTFs anbefalinger for forebyggelse av overvekt- fedmeutvikling er en time daglig fysisk aktivitet av moderat karakter (4). Ved å summere tid som personene i dette materialet har brukt på moderat og anstrengende aktivitet vil 37% og 19% av menn og r henholdsvis, nå anbefalingen (tabell 9). Ved å legge til gå tid endres bildet beskjedent fra 37 til 39% for menn og fra 19 til 20% for r. Samme argumentasjon som over gjelder imidlertid det vil si spørsmålet med hensyn til gå tid er slik formulert at aktivitet tilsvarende mindre enn 3 METs inngår i regnestykket og vil medføre en overdrivelse av estimatet. Tabell 9. Antall personer som oppfyller anbefalingene om 1 time daglig fysisk aktivitet, når kun anstrengende og moderat aktivitet innregnes. % % anstrengende og moderat>1 <1 time/dag anstrengende 63,2% 81,4% time og moderat over 1 time/dag 36,8% 18,6% 12

14 Tabell 10. Beskrivelse av de enkelte aktivitetsvariable fordelt på kjønn. P< Mean SD Mean SD Tid mye anstrengende t/u 1 4,42 7,61 1,69 3,79 Tid moderat anstrengende t/u 1 5,30 8,27 3,74 7,67 Tid gange t/u 0,01 6,71 10,91 8,59 12,91 Tid sittende t/u Ns 47,76 23,86 45,17 26,50 Total aktivitet MET timer/uge 1 89,82 110,12 59,48 74,19 Fysisk aktivitetsnivå i forhold til ulike bakgrunnsfaktorer Det fremgår av tabell 10 at menn generelt rapporterer mer meget anstrengende, moderat og total aktivitet enn r. Kvinner rapporterer mer gange. Dette utdypes i det følgende. Blant menn er total fysisk aktivitet fallende med økende alder (figur 1). Hos middelaldrende menn (> 50 år) er energiforbruket ved fysisk aktivitet sunket med ca 25% i forhold til yngre menn. Ingen slike sammenhenger sees hos r. Unge rs aktivitetsnivå ligger på ca 60% sammenlignet med unge menn. Denne forskjellen reduseres dog til 20% når r og menn over 50 år sammenlignes. Data fra HUNT og andre tverrsnittsundersøkelser viser at det er en nedgang i aktivitet med økende alder fra 20 år til 90 (2). Denne nedgangen er spesielt uttalt etter ca 70 år for menn og ca 60 år for r. I den foreliggende undersøkelsen er dette forholdet ikke tilstedet. Det kan selvsagt ha noe med spørsmålsstillingen å gjøre, men også det faktum at våre respondenter var 65 år og yngre. Den uttalte nedgangen er derfor ikke mulig å oppdage i de foreliggende data. 13

15 Fysisk aktivitet i forhold til alder <30 år år år >50 år alder Figur 1.Total fysisk aktivitet i ulike aldersgrupper. Gradert sammenheng for menn (p<0,05) og ikke signifikant for r. Forskjellen mellom kjønn blir mer uttalt når kun meget anstrengende aktivitet analyseres (se figur 2). Yngre menn bruker nesten tre ganger så mye tid på anstrengende aktivitet som r. Mengden anstrengende aktivitet minskes dog vesentlig med økende alder hos menn, mens r opprettholder aktivitetsnivået. Likevel, blant personer over 50 år har menn dobbelt så mye anstrengende aktivitet som r. I andre undersøkelser har man påvist at det er vanskelig å kvantifisere rs fysiske aktivitet på enkelte arenaer. Anstrengende hus- og hjemaktivitet fanges vanligvis ikke opp av spørreskjema og ei heller i denne undersøkelsen (7). Det betyr at rs aktivitetsnivå trolig er underestimert. 14

16 timer anstrengende aktivitet i forhold til alder 6,00 Mean timer anstrengende/uke 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 <30 år år år >50 år alder Figur 2. Timer meget anstrengende per uke inndelt i ulike aldersgrupper og kjønn. Forskjellen mellom aldersgruppene var gradert hos menn (p<0,05). timer sittende i forhold til alder Mean timer sittende/uke 4 1 <30 år år år >50 år alder Figur 3 Stillesittende tid i ulike aldersgrupper og kjønn. 15

17 Tiden brukt på å sitte stille endres ikke ved alderen i denne undersøkelsen (Figur 3). Hvorvidt dette skyldes vanskeligheter med datainnsamlingen kan ikke avgjøres. I flere undersøkelser er tiden brukt foran TV en like god indikator for å utvikle fedme som måling av fysisk aktivitet og innsamlig av valide data om inaktivitet er derfor viktig. Muligens hadde et spørsmål om timer foran TV vært en bedre måte å stille spørsmålet på. Fysisk aktivitet i relasjon til sosiale forhold. Bosted Aktivitetsnivået er høyere blant menn jo mindre bosted typen er (figur 4). I spredtbygde strøk er aktiviteten ca 35% høyere enn hos menn i storby. Denne forskjellen finnes ikke blant r. Både anstrengende aktivitet og antall timer sittende er gunstig blant menn i grisgrendte strøk sammenlignet med menn i byer. Når det gjelder r viser data at stillesittende tid øker jo større bostedtype man bor i. Det ser ut som om dette forholdet også gjelder for anstrengende aktivitet (se figur 21 i vedlegg). Figur 4. Total fysisk aktivitet i forhold til bostedsstørrelse i forhold kjønn. Menn hadde gradert sammenheng < Fysisk aktivitet i forhold til bosted storby (> ) by ( ) tettsted ( ) spredtbygd strøk (<1000) bostedstype 16

18 Figur 5. Timer per uke sittende i forhold til bostedstype. Det er en gradert sammenheng (p<1). timer sittende i forhold til bosted 6 5 Mean timer sittende/uke storby (> ) by ( ) tettsted ( ) spredtbygd strøk (<1000) bostedstype enslig gift enke/enke enslig med partner/kjæreste skilt sivilstatus Figur 6. Total fysisk aktivitet i forhold til sivilstatus. Blant menn er det ikke forskjell mellom gruppene, men hos r er gruppen samboer og gift større enn enslig med partner (p<0,05). 17

19 Forskjellene mellom gruppene av sivilstatus i forhold til totalaktivitetsnivå er ikke signifikante. Det er ingen sammenheng mellom rapportert anstrengende aktivitet, sittetid og sivilstatus. Når det gjelder fysisk aktivitet i forhold til hovedbeskjeftigelse er det ikke forskjell blant r i de ulike kategoriene. Hos menn har personer som er trygdet lavere aktivitetsnivå enn yrkesaktive. Øvrige forskjeller er ikke signifikante (figur 7) Fysisk aktivitet i forhold til beskjeftigelse yrkesaktiv Hjemmearbeidende Trygdet skoleelev/student Pensjonist arbeidsledig hovedbeskjeftigelse Figur 7. Total fysisk aktivitet i forhold til ulike beskjeftigelser. 18

20 timer anstrengende aktivitet i forhold til beskjeftigelse 5,00 Mean timer anstrengende/uke 4,00 3,00 2,00 1,00 yrkesaktiv Hjemmearbeidende skoleelev/student Pensjonist hovedbeskjeftigelse Trygdet arbeidsledig Figur 8. Mengden av meget anstrengende fysisk aktivitet i ulike beskjeftigelser Andre undersøkelser har vist økende aktivitetsnivå med stigende sosial status. Årsinntekt kan være en indikator for sosial status, men vi gjenfinner ikke denne sammenhengen i undersøkelsen. Tvert om så er det et lavere aktivitetsnivå blant r med høy inntekt. Denne tendensen sees også hos menn, men siden personer med lav inntekt har lavest aktivitetsnivå er dette forholdet ikke signifikant. Blant menn sees en annen trend når anstrengende aktivitet analyseres i forhold til årsinntekt. Her øker mengden av anstrengende aktivitet med stigende årsinntekt bortsett fra den gruppen som har inntekt over kr (figur 9). Sammenhengen mellom inntekt og anstrengende aktivitet er dog ikke signifikant for menn. Hos r derimot, faller anstrengende aktivitet med økende årsinntekt (p<0.05). Det finnes ingen sammenheng mellom boligtype og ulike kategorier av aktivitet. Det være seg om man bor i enebolig, byvilla eller blokker med varierende antall etasjer (data ikke vist). 19

21 Fysisk aktivitet i forhold til årsinntekt under eller mer årsinntekt Figur 9. Total aktivitet i forhold til årsinntekt. P<0,01 for trend for r; for menn ikke signifikant. timer anstrengende aktivitet i forhold til årsinntekt 5,00 Mean timer anstrengende/uke 4,00 3,00 2,00 1,00 under eller mer årsinntekt Figur 10. Timer anstrengende i forhold til årsinntekt fordelt på kjønn. 20

22 Prediktorer for ikke å oppfylle anbefalingene om et gjennomsnitt på 30 minutters aktivitet om dagen. Sandsynlighet for inaktivitet (< 0,5 timer/dag) varighet av utdannelse 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 7 årig Ungdom Videre Høyskole Universitet skole gående 1-4 år > 4 år Figur 12. Sannsynlighet for ikke å oppfylle anbefalingene om 30 minutter om dagen i forhold til utdanningens lengde. Sandsynlighet for inaktivitet (< 0,5 timer/dag) hovedbeskjæftigelse 2,5 *** * 2 1,5 1 0,5 0 Yrkes Hjemme Pensjo student trygdet ledig aktiv arbejde nist * p<0,05; *** p<0.001 Figur 13. Sannsynlighet for ikke å oppfylle anbefalingene om 30 minutter om dagen i forhold til hovedbeskjeftigelse. 21

23 Figur 12 viser at jo lenger utdannelse jo større er sannsynligheten for å ikke tilfredsstille anbefalingene. Samtidig viser analysene at er man arbeidsledig eller trygdet er sannsynligheten for å være fysisk inaktiv betydelig øket (figur 13). Alder var ikke relatert til å oppfylle anbefalingene, mens kjønn og KMI begge var signifikante. Odds ratio for ikke å oppfylle anbefalingene var 0,83 (95% CI: 0,79-0,88) hos menn sammenholdt med r. KMI i området hadde ingen prediktiv effekt for tilfredsstillelse av anbefalingene, mens fete (KMI>30) hadde en odd ratio på 0,63 (95% CI: 0,42-0,94) for å nå anbefalingen. Sammenhengen mellom nærmiljø og fysisk aktivitet. Betydningen av nærmiljøfaktorer i forhold til å oppfylle anbefalingene for fysisk aktivitet ble undersøkt. Blant de faktorene som gikk inn i modellen var avstand til butikker og holdeplasser, om gatene hadde fortau, sykkelmuligheter, vurdering av kriminalitet, trafikktetthet, hvor mange synlige andre mosjonister som er i miljøet, samt hvor mye interessant det er å se på når man går tur. Etter justering for kjønn var fortau den viktigste faktoren. Det var en linearitet over svargruppene, men kun en svak forskjell med 20% større sannsynlighet for å oppfylle anbefalingene, hvor det var fortau. Også avstand til butikker var signifikant. Menn er mindre aktive dersom det er mange store gatekryss i nabolaget (p<0.001) (figur 14), men hos r ses ingen sammenheng. Det har en positiv betydning at man ser andre som er aktive (figur 15). Om dette skyldes at man ser andre eller om man bor i et område, hvor nærmiljøet fremmer fysisk aktivitet kan ikke avgjøres. Det må imidlertid bemerkes, at svarene i spørsmålene om nærmiljø avhenger av sosiale forhold, og om man bor i by eller grisgrendte strøk. I Oslo vil tettheten av butikker og gatekryss være større både i de høyere og lavere sosiale områder sammenholdt med grisgrendte strøk. Dette kan man ikke justere for statistisk og det er derfor ikke lett å avgjøre hva det egentlig betyr at en variabel er prediktor for å oppfylle anbefalingene for fysisk aktivitet i denne sammenheng. 22

24 der er ingen sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig gater eller veier i nabolaget Det er mange store gatekryss i nabolaget. Figur 14. Aktivitetsnivå i forhold til store gatekryss i nabolaget. Sandsynlighet for inaktivitet (< 0,5 timer/dag) Jeg ser mange som er fysisk aktive i nabolaget 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 sterkt litt uenig litt enig veldig uenig enig Figur 15 Sannsynlighet for å tilfredsstille anbefalingene om30 minutter om dagen dersom man ser andre som er aktive. 23

25 Sandsynlighet for inaktivitet (< 0,5 timer/dag) Fortau og gangveier i nabolaget er i god stand 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 sterkt litt litt enig veldig uenig uenig enig Figur 16. Sannsynlighet for å tilfredsstille anbefalingene om 30 minutter om dagen i forhold til standard på fortau og gangvei. Fortau i god stand er signifikant relatert til inaktivitet (figur 16). Det gir selvfølgelig ikke mening at gode fortau medfører inaktivitet, og denne konstatering viser vanskelikheten med å analysere nærmiljøets betydning. Skjemaet er besvart av personer i mange ulike miljø, som spenner fra forskjellige sosiale områder i Oslo til små bygder, hvor fortau kanskje er dårlige, men andre forhold er fremmende for fysisk aktivitet. Aktivitetsvaner i barne- og ungdomsalder som prediktor for aktivitetsnivået i voksenalder. Respondentene svarte på et spørsmål om aktivitetsnivået eller deltakelse i idrett da de var henholdsvis yngre enn 10 år, mellom år og mellom år. Aktivitetsnivået i slutten av tenårene (15-20 år) var den sterkeste prediktoren for voksenaktivitet i begge kjønn (figur 19). Det var slike sammenhenger også for de øvrige aldersgruppene (figur 17 og 18). Dette har et klart budskap er man aktiv som ung er det grunn til å tro at man også er aktiv som voksen. 24

26 aldri Mindre enn 1 gang/måned 1-3 ganger/måned 1 gang/uke 2-3 ganger/uke 4-6 ganger/uke hver dag Antall ganger med fysisk aktivitet/idrett < 10 år Figur 17. Fysisk aktivitetsnivå i barnealderen (<10 år) relatert til aktivitetsnivå som voksen. Menn r=0,11 (p<0,01); r r=0,07 ( p=0,06) aldri Mindre enn 1 gang/måned 1-3 ganger/måned 1 gang/uke 2-3 ganger/uke 4-6 ganger/uke hver dag Antall ganger med fysisk aktivitet/idrett år Figur 18. Fysisk aktivitet i alderen år relatert til voksen aktivitet i begge kjønn. Menn r=0,12 (p<0,01) og hos r r=0,09 (p<0,05). 25

27 aldri Mindre enn 1 gang/måned 1-3 ganger/måned 1 gang/uke 2-3 ganger/uke 4-6 ganger/uke hver dag Antall ganger med fysisk aktivitet/idrett år Figur 19. Aktivitetsnivå i slutten av tenårene som prediktor for voksen aktivitet. Menn r=0,17 (p<1); r r=0,11 (p<0,01). 26

28 Begrensninger Man skal være klar over at å måle fysisk aktivitet er vanskelig og at spørreskjema metoden er beheftet med enkelte begrensinger. Ulempen med spørreskjema er at fysisk aktivitet er vanskelig å huske, særlig gjelder dette aktivitet som oppleves som lett og som har kort varighet. I denne undersøkelsen har man unngått problemet med kort varighet ved å ikke inkludere aktivitet som varer under 10 minutter. På den annen side kan denne aktiviteten (under 10 minutter) som trolig utgjør mye av vår hverdagsaktivitet være av betydning i forhold til folkehelsen. Også oppfattelsen av hva som er moderat og meget anstrengende aktivitet vil variere mellom individer. Følgelig kan man missklassifisere deltakere betydelig. Svarprosenten er lav og dermed må man være forsiktig med å generalisere funnene. En forsiktig vurdering vil imidlertid være at materialet i denne undersøkelsen er selektert slik at de nok representerer den delen av befolkningen som er mest aktive. Det gir også problemer å analysere nærmiljøfaktorers betydning eller sosiale forholds betydning, fordi det ikke er mulig å kontrollere for de mange ulike forhold som gjør seg gjeldende i tettbebygde områder i forhold til mer grisgrendte strøk. Konklusjon. Med forbehold om metodologiske svakheter som lav svarprosent og spørreskjema som kartleggingsverktøy viser denne undersøkelsen at 63 % av ne og 44 % av mennene tilfredsstiller ikke minimumsanbefalingene om ½ time per dag. 81 % av ne og 63 % av mennene tilfredsstiller ikke anbefalingene for forebygging av overvektsutvikling. Menn er mer aktive enn r og forskjellen blir større jo mer anstrengende aktiviteten er. Kun hos menn sees et fall i aktivitet med alderen og aktivitetsnivået er ikke relatert til KMI. Kun blant fete (KMI>30) sees en overhyppighet av personer som ikke tilfredsstiller anbefalingene. 27

29 Aktivitetsnivået i slutten av tenårene (15-20 år) var den sterkeste prediktoren for voksenaktivitet i begge kjønn Den sosiale ulikhet i helse som vanligvis finnes gjenfinnes ikke tydelig i denne undersøkelsen. Trygdede og arbeidsledige menn rapporterer lavest aktivitet, men blant r sees ikke en slik sammenheng. I forhold til årsinntekt er tendensen motsatt - de som tjener aller mest er minst fysisk aktive. Aktivitetsnivået er høyere blant menn jo mindre bostedet er. Faktorer i nærmiljøet som for eksempel sykkelstier, fortau, kriminalitet, offentlige transport og trafikktetthet viser ikke et entydig bilde i forhold til aktivitet. 28

30 References 1. US Department of Health and Human Services. Physical activity and health: a report of the Surgeon General. U.S.Department of Health and Human Services Atlanta, Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion. 2. Søgaard AJ, Bø K, Klungland M, Jacobsen BK. En oversikt over norske studier - hvor mye beveger vi oss i fritiden? Tidskr Nor Lægeforen 2001; 120: Anderssen SA, Strømme SB. Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger. Tidskr Nor Lægeforen 2001; 121: Saris WHM, Blair SN, van Baak MA, Eaton SB, Davies PS, DiPietro L, et al. How much physical activity is enough to prevent unhealthy weight gain? Outcome of the IASO 1st Stock Conference and consensus stetement. Obesity Rev 2003; 4: Craig CL, Marshall AL, Sjostrom M, Bauman AE, Booth ML, Ainsworth BE, Pratt M, Ekelund U, Yngve A, Sallis JF, Oja P. International physical activity questionnaire: 12-country reliability and validity. Medicine and Science in Sports and Exercise 2003; 35(8): Ainsworth BE, Jacobs DR, Leon AS. Validity and reliability of self-reported physical activity status: the Lipid Research Clinics Questionnaire. Med Sci Sports Exerc 1993; 25: Blair SN, Kohl HW, Barlow CE. Physical activity, physical fitness, and all-cause mortality in women: do women need to be active. J Am Coll Nutr 1993; 12:

31 30

32 Vedlegg Vedlegg er tabeller og figurer som ikke er funnet å tilføre tilstrekkelig opplysninger til at de inkluderes i selve rapporten. Tolkningen må sees i lys av de begrensninger som er nevnt i selve rapporten. Tabell 11. Antall personer som oppfyller anbefalingene om 1 time daglig fysisk aktivitet, når anstrengende, moderat og gange innregnes. over 1 time om dagen mindre enn 1 time om dagen % % 38,6% 20,2% 61,4% 79,8% Fysiske aktivitets variable i forhold til sosiale faktorer timer siddende i forhold til beskjeftigelse 6 5 Mean timer siddende/uge yrkesaktiv Hjemmearbeidende Trygdet skoleelev/student Pensjonist arbeidsledig hovedbeskjeftigelse Figur 17. Tiden man sitter er ikke relatert til beskjeftigelse 31

33 timer siddende i forhold til årsinntekt 6 5 Mean timer siddende/uge under årsinntekt eller mer Figur 18. Årsinntekt er ikke prediktor for hvor mye man sitter. timer siddende i forhold til sivilstatus Mean timer siddende/uge enslig enslig med partner/kjæreste samboer gift skilt enke/enkeman n sivilstatus Figur 19. Ingen sammenheng ses mellom sivilstatus og timer man sitter. 32

34 timer anstrengende aktivitet i forhold til sivilstatus 6,00 Mean timer anstrengende/uke 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 enslig enslig med partner/kjæreste gift sivilstatus skilt enke/enke Figur 20. Sivil status er ikke signifikant i forhold til anstrengende aktivitet. timer anstrengende aktivitet i forhold til boligtype 5,00 Mean timer anstrengende/uge 4,00 3,00 2,00 1,00 eneboliger byvillaer blanding blokker 4-12 etasjer Vanlig boligtype i nabolaget blokker >12 etasjer Figur 21. Timer anstrengende i forhold til bostedstype. 33

35 Fysisk aktivitet i forhold til vanlig boligtype eneboliger byvillaer blanding blokker 4-12 etasjer Vanlig boligtype i nabolaget blokker >12 etasjer Figur 22. Total fysisk aktivitet i MET timer viste ingen sammenheng til den vanligste boligtype i nabolaget. timer siddende i forhold til boligtype 10 Mean timer siddende/uge eneboliger byvillaer blanding blokker 4-12 blokker >12 etasjer etasjer Vanlig boligtype i nabolaget Figur 23. Heller ikke timer sittende viste sammenheng til boligtype i nabolaget. 34

36 Fysiske aktivitets variable i forhold til enkelte personlige parametre Fysisk aktivitet i forhold til antal barn ingen barn et barn 2 barn 3 barn 4 barn 5+ barn antal barn Figur 24. Antallet av barn var ikke relatert til total fysisk aktivitet. timer anstrengende aktivitet i forhold til barn 1 Mean timer anstrengende/uge 8,00 6,00 4,00 2,00 ingen barn et barn 2 barn 3 barn 4 barn 5+ barn antal barn Figur 25. Hos menn ses et gradert forhold som viser at mennene har mindre anstrengende aktivitet jo flere barn de har opp til 4 barn, men de få menn, som har 5 eller flere barn er meget aktive. Hos r ses ingen sammenheng. 35

37 timer siddende i forhold til barn 6 5 Mean timer siddende/uge ingen barn et barn 2 barn 3 barn 4 barn 5+ barn antal barn Figur 26. Timer man sitter viser ingen sammenheng til antall barn. Fysisk aktivitet i forhold til KMI < >30 KMI Figur 27. Vi havde forventet at KMI var relatert til total fysisk aktivitet, men som det ses av figuren er dette forhold ikke entydigt. 36

38 timer anstrengende aktivitet i forhold til KMI 5,00 Mean timer anstrengende/uge 4,00 3,00 2,00 1,00 < >30 KMI Figur 28. Heller ikke i forhold til anstrengende fysisk aktivitet ses en entydig relation til KMI. timer siddende i forhold til KMI 6 5 Mean timer siddende/uge < >30 KMI Figur 29. Selv ikke hvor mye man sitter er relatert til KMI. 37

39 Fysisk aktivitet i forhold til nærmiljøfaktorer gangavstand fra butikker sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Mange butikker, butikksentra, markeder eller andre steder der jeg kan handle ting... Figur 30. Avstand til butikker i nærmiljøet er ikke relatert til total fysisk aktivitet. avstand til buss og tog sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Det tar ikke mer enn minutter å tå til en holdeplass hjemmefra. Figur 31. Der var ingen sammenheng mellom avstand til buss og fysisk aktivitet. 38

40 fortau i gatene gjelder ikke mitt sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig nabolag De fleste gatene i nabolaget har fortau. Figur 32. Fortau i gatene viser ingen sammenheng til fysisk aktivitet, hvilket kan skyldes de meget forskjellige forhold i forskjellige geografiske områter. gode sykkelveier gjelder ikke mitt sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig nabolag Det er greit å sykle i eller når nabolaget, f.eks. er det egne sykkelfelt, separate sykkelveier... Figur 33. Som det ses av figuren er gode sykkelveier relatert forskjellig til fysisk aktivitet blant menn og r. Den negative sammenheng hos menn gir ikke mening og må være forårsaket av konfounding. 39

41 rekreasjonsmuligheter sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Mitt nabolag har flere gratis eller rimelige rekreasjonsmuligheter, for eksempel parker, gangveier... Figur 34. Gode rekreasjonsmuligheter er ikke relatert til fysisk aktivitetsnivå i denne undersøkelsen. kriminalitet i nabolaget sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Det er så mye kriminalitet i nabolaget at det er utrygt å gå ut om natten. Figur 35. Vurdering av kriminalitet i nabolaget avspeiles ikke i hvor aktive borgerne er. 40

42 mye trafik i gatene det er ingen sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig gater eller veier i nabolaget Det er så mye trafikk i gatene at det gjør det vanskelig eller ubehagelig å gå til fots i nabolaget. Figur 36. Trafikk i gatene påvirker tilsynelatende ikke nivået av fysiske aktivitet sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Jeg ser mange som er fysisk aktive i nabolaget. De går tur, jogger, sykler eller driver med lek og idrett. Figur 37. Likesom dette spørsmålet var prediktivt for at man oppfylte anbefalingene, så viser det også sammenheng til total aktivitetsnivå. 41

43 motorkjøretøyer Figur 38. Antallet av motorkjøretøyer i familien henger ikke sammen med hvor aktive de er sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Steder der man kan sykle i og rundt nabolaget er i god stand og uten hindringer. Figur 39. Steder med gode sykkelmuligheter har ikke en mer aktiv befolkning. 42

44 sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Det er så mye trafikk i gatene at det gjør det vanskelig eller ubehagelig å sykle i nabolaget. Figur 40. Den tendens man ser hos menn til at de er mindre aktive, hvis de bor i trafikkerte områder er ikke signifikant sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Det er så mye kriminalitet i nabolaget at det er utrygt å gå tur om dagen. Figur 41. Der ses ingen sammenheng mellom kriminalitet i nabolaget og fysisk aktivitet. 43

45 125, , ,00 sterkt uenig litt uenig litt enig veldig enig Det er mange steder å tå til innen rimelig gangavstand fra hjemmet. Figur 42. Det finnes ingen sammenheng mellom gangavstand til steder og fysisk aktivitet. 44