Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett Tvisten mellom banken og konkursboet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett Tvisten mellom banken og konkursboet"

Transkript

1 Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett Tvisten mellom banken og konkursboet Den første tvisten som reises er mellom konkursboet og Lillevik sparebank. Den er ikke av oppgavens vanskeligste. Det første spørsmålet er om de nyoppførte hyttene i det hele tatt er omfattet av bankens panterett. For å løse dette spørsmålet kreves det ikke noe særlig mer enn at man kan lese lovteksten skikkelig. Pantel. 2-2 (1) bokstav b at panteretten også omfatter hus og andre byggverk på grunnen som eier senere oppfører, altså etter tidspunktet for pantsettelsen. Det har for øvrig en fornuftig og samfunnsøkonomisk begrunnelse: Det vil være komplisert og vanskelig, og lett kunne føre til verdispille, dersom panthaver skulle måtte tvangsselge eiendommen uten at enkelte bygninger fulgte med. Det vil også skape problemer med tanke på offentligrettslige regler om deling av eiendommer m.v. Reglene er altså velbegrunnet. Den er dessuten så klar, at studenter som begynner å rote seg inn i lange drøftelser av «tilfeldig fordel» og vurdere å overprøve lovteksten her, klart nok må få trekk. Det neste spørsmålet er mer interessant, hvorvidt det her er grunnlag for omstøtelse fordi det i realiteten er stilt sikkerhet for et gjeldsforhold som allerede eksisterer. Ordlyden passer imidlertid dårlig: Etter deknl. 5-7 er det avgjørende for adgangen til omstøtelse at sikkerhetsretten er avtalt etter at gjelden er pådratt. I dette tilfellet er det ikke tvilsomt at selve panteretten er avtalt forut for, eller senest samtidig med, etableringen av gjeldsforholdet. Slik lovteksten er formulert, synes det derfor vanskelig å akseptere omstøtelse her. Rettskildemessig kan det gjerne gis uttelling for studenter som påpeker at de objektive omstøtelsesreglene er ment å være en rettsteknisk forenkling: De skal være enkle og firkantede, og de skal i utgangspunktet derfor tas på ordet. Dette trekker sterkt imot en utvidende tolkning. Det skal også legges til at man har den alminnelige subjektive omstøtelsesregelen å falle tilbake på i de tilfeller omstøtelse etter en objektiv regel ikke fører frem. Det er jo tross alt den subjektive omstøtelsesregelen som er kjernen i omstøtelsesreglene det er den som retter seg direkte mot kreditorsvikstilfellene. Noen av de flinkere studentene kan tenkes å trekke en parallell til den tilsvarende diskusjonen om tingsinnbegrepspantene. Her har man i lang tid sett det slik at Sikkerhetsobjektet er tingsinnbegrepet slik det er til en hver tid, ikke den skiftende strøm av enkeltgjenstander. Dersom alle nye gjenstander som kom inn i et tingsinnbegrepspant de siste 3 mnd. skulle kunne omstøtes ville dette innebære at mange varelagerpanteretten blir verdiløse (mange varer som ikke lagres i over 3 mnd.) Andenæs har i tidlige utgaver av konkursboken argumentert for at en oppbygning av tingsinnbegrepspant innenfor

2 omstøtelsesfristen burde kunne rammes av bestemmelsen. Dette ble foreslått i forarb. til endringene i konkurslovgivningen i 99/00 (Falkangerutvalget), men forkastet. Departementet viste til at en planmessig oppbygning kunne rammes av 5-9, og at en objektiv regel kunne slå uheldig ut. En slik regel kan derfor ikke oppstilles. Andenæs mener nå derfor, i likhet med Huser og Brækhus, at det i disse tilfellene ikke kan skje omstøtelse (se Andenæs, Konkurs s ). Etter mitt skjønn har dette overføringsverdi til pant i fremtidige formuesgoder generelt. Det kan understøttes av formålsbetraktninger også: Normalt vil man ved pant i fremtidige formuesgoder ta hensyn til nettopp en fremtidig mulig økning av pantets omfang, og dermed har sikkerheten faktisk virket kredittskapende, i motsetning til «vanlig» sikkerhetsstillelse for eldre gjeld, der sikkerheten ikke er kredittskapende. Andenæs skriver for øvrig (nederst s ) at «sikkerhet i fremtidige ikke kan anses «stilt» før formuesgodet oppstår, og at den da pådratte gjeld er eldre gjeld» i relasjon til f.eks. nye bygninger som omfattes av pant i fast eiendom, jf. pantel. 2-2 bokstav b. Dette var tidligere begrunnelsen for at han mente omstøtelse måtte kunne skje ved oppbygging av varelager eller driftstilbehør. Mens han nå har gått fra løsningen for varelagerpantet, står fortsatt denne påstanden igjen for de andre fremtidige formuesgodenes vedkommende. Jeg kan ikke med min beste vilje se hvordan ordet «stilt» i deknl. 5-7 bokstav a kan tolkes på denne måten. Når jeg leser lovteksten fremstår det for meg som åpenbart avgjørende hvorvidt sikkerhetsstillelsen ble avtalt senere enn gjelden ble pådratt og bare det. «Stilt» i lovteksten er bare et ord som gir uttrykk for at det selvsagt er blitt stilt en sikkerhet på et eller annet tidspunkt, jeg kan ikke se at det ordet gir noe som helst med tanke på den aktuelle problemstillingen. Men vi får ha litt rom for studenter som tråkker feil her, ettersom Andenæs gjør det. I note 16 på s. 341 er det vist til andre med tilsvarende oppfatning, dvs. Barbo i Karnov. Samme oppfatning som jeg har gitt utrykk for i veiledningen finnes hos Huser, Gjeldsforhandling og konkurs 3, Omstøtelse s Her er det altså en god del å ta tak i for den flinke student. For de andre må vi i det minste kreve at de greier å reflektere litt rundt ordlyden, og bruke lovtekstens formulering aktivt i drøftelsen. Studenter som på fjerde studieår nøyer seg med formuleringer som at det her i realiteten er stilt pant for eldre gjeld e.l., uten å drøfte rettskildene, har allerede lagt ut på en vei som raskt vil måtte lede til karakterer helt i bunnen av skalaen, i verste fall stryk. Også spørsmålet om omstøtelse etter deknl. 5-9 gir rom for interessante drøftelser, og det uten at vanskelighetsgraden er alt for høy. De beste studentene vil likevel gjerne utmerke seg gjennom de momentene som her tas opp.

3 Utgangspunktet, som studentene skal være godt drillet i, er at forarbeidene til deknl. 5-9, og formålet med de objektive omstøtelsesreglene, klart indikerer at de objektive omstøtelsesreglene normalt må ha status som «utilbørlighetspresumpsjoner». Gjennom de objektive omstøtelsesreglene har lovgiver definert noen typiske trekk ved transaksjoner som er uakseptable overfor kreditorfellesskapet. En viktig forskjell mellom den subjektive og de objektive reglene, er imidlertid at man kan se mer helhetlig på transaksjonen når man vurderer omstøtelse etter den subjektive regelen. Disse utgangspunktene må det forventes at studentene greier å presentere. Her har vi altså et tilfelle hvor verdier som i utgangspunktet skulle tilfalt boet, er benyttet på en slik måte at de i stedet øker panthavers dekning. Da er vi innenfor den type transaksjoner som regelen i 5-7 viser at vi anser som så kvalifisert kreditorskadelige, at de lett må finnes utilbørlige. Det er tre problemer. 1: Banken visste ikke om transaksjonen. Det alene må føre til at omstøtelse ikke kan skje. Her er det egentlig ikke rom for bom eller rimelighetsvurderinger. Dette er et av de punktene der studentene må treffe, og en typisk stryktest. Det er selve grunnelementet i den subjektive omstøtelsesregelen, og det som bærer en så inngripende rettsvirkning. Et eventuelt andre problem, under drøftelsen av utilbørligheten (som bør gjøres, eventuelt subsidiært men som ikke trenger å være veldig lang), er at investeringen objektivt sett kan synes å være fornuftig. Kan man omstøte i et slikt tilfelle utelukkende basert på debitors motivasjon? I mine øyne er det neppe til hinder for karakteristikken «utilbørlig» eller «klart kritikkverdig» at disposisjonen objektivt sett var forsvarlig, så lenge den subjektivt sett fremstår som uhederlig og motivert av å unndra midler fra å tjene til dekning. Disposisjonen blir moralsk sett akkurat like klanderverdig (og til syvende og sist er det en slik moralsk bedømmelse som ligger i bunn ved vurderingen av utilbørligheten). Et siste problem er bankens manglende mulighet til å stanse transaksjonen. Aksepterer vi omstøtelse etter 5-9 i et slikt tilfelle, risikerer vi kanskje å gå for langt? Deknl 5-9 er jo en erstatningsregel, altså blir tredjemann pålagt å erstatte boets tap. Dette kan være en større sum enn det han selv har oppnådd. Da virker det jo unektelig litt spesielt at man skal kunne bli ansvarlig, når man ikke egentlig har hatt noen praktisk mulighet til å gripe inn. På den annen side er det jo hjemmel i 5-12 til å lempe ansvaret ned til berikelsen, da blir det jo med ett mer levelig. Og da er vi tilbake i en tilsvarende situasjon som etter de objektive reglene: Tredjemann skal ikke få bli sittende med berikelsen der bør hensynet til kreditorene slå inn. Jeg regner ikke med at mange av studentene går inn på dette siste poenget, de som gjør det, og får noe fornuftig ut av det, må honoreres godt.

4 Det kan spørres om ikke bostyrer burde anført omstøtelse overfor Peder i stedet, siden det til syvende og sist er Peder som nyter godt av denne transaksjonen (banken ville jo fått dekning av Peder selv til syvende og sist det er Peders personlige garantiansvar som reelt tilgodeses). Det minner litt om tankegangen i Palonen-dommen (Rt s. 259), der det ble betalt til banken, men i realiteten tilgodeså betalingen daglig leder Palonen, og omstøtelsessaken ble ført mot ham. I denne oppgaven er det imidlertid ikke anført, og studentene har dessuten hatt sivilprosess. De må derfor forventes å kunne holde seg til de angitte partsforhold og anførsler. 2. Tvisten mellom Peder og konkursboet Tvisten mellom Peder og konkursboet dreier seg i første rekke om subsumsjonen. Det er ikke tvilsomt at det i utgangspunktet stilles krav om overlevering for at erverver av løsøre skal få rettsvern, jf. Lilleholt, Allmenn formuerett s. 290 nederst til s. 291 øverst. Den oppsummeringen Lilleholt gir der er ganske dekkende. Studenter som kort redegjør for rettskildesituasjonen her, slik at overleveringskravet blir skikkelig kildeforankret, bør honoreres, men lange utgreiinger om Ku- og Jernskrapdommene hører ikke hjemme her. Spørsmålet er OM bilen er overlevert. Det problematiske her er at det ikke skjer noen egentlig fysisk besittelsesovergang, fordi Peder også tidligere selv benyttet bilen. Slik kan situasjonen av og til være, det vil gjerne også være tilfellet ved overdragelser mellom ektefeller. I og med at det ikke er realistisk å få til noen ytre markering, kan vi neppe stille for strenge krav: Det bør prinsipielt sett være mulig å skaffe rettsvern også i slike tilfeller. Kanskje kan vi da legge vekt på at de mer formelle prosedyrene er fulgt, og at vi sånn sett har notoritet over ervervet? Vi får her i første rekke vurdere kandidatenes evne til å argumentere. 3. Tvisten mellom Ås Spedisjon og konkursboet Det er en liten «tvist» på oppgaven i år, at studentene har fått Rt s. 129 vedlagt oppgaven. Den går direkte på spørsmålet om det kan skje omstøtelse i medhold av deknl. 5-7 der varer overleveres speditøren. Her er det faktiske utgangspunktet langt på vei det samme, og studentene bør ikke bruke for mye tid på det: Det foreligger en avtalt «koblet» panterett som korresponderer med den ulovfestede underliggende tilbakeholdsretten. I og med at vi ikke står i en tvangssalgssituasjon, blir nyansen mellom tilbakeholdsrett og panterett uansett ikke av særlig betydning her studentene kan ganske

5 enkelt forholde seg til dommen, og spørsmålet om overlevering av varer kan ses på som en omstøtelig sikkerhetsstillelse. Det er her naturlig å ta utgangspunkt i dommens avsnitt 66 (som Ås Spedisjon uttrykkelig viser til): «Etter bestemmelsen er det avtalt sikkerhetsrett som kan kreves omstøtt. Som tidligere nevnt, må Normar anses å ha akseptert en utvidet sikkerhetsrett ved inngåelsen av avtalen om oppdraget ved at det ikke er protestert på tidligere klausuler som viser til NSAB Det avgjørende må imidlertid etter min mening være at selve retten har status som sedvanerett. Dermed skjærer sikkerhetsretten i utgangspunktet klar av 5-7. At Tyrholms tilbakeholdsrett også fulgte av avtaleforholdet med Normar, kan ikke sette Tyrholm i en verre situasjon i så måte.» Høyesterett går her svært langt: Det synes som et grunnleggende utgangspunkt at en sedvanebasert sikkerhet ikke i det hele tatt skal vurderes opp mot omstøtelsesreglene, ettersom det bare er «avtalt» sikkerhet som rammes av ordlyden. Det er imidlertid viktig å få med seg det som Høyesterett videre påpeker i avsnitt 68, siste setning: «Jeg legger således til grunn at det bare kan bli tale om å omstøte disposisjonen dersom overlevering av godset i realiteten er gjort i sikringsøyemed.» Dette er en viktig presisering. Eksempelet med overlevering av varer til transport er ikke helt tilfeldig utvalgt til eksamensoppgaven. Foruten dets aktualitet som følge av denne dommen, er det også en klar parallell til spørsmålet om pant i «fremtidige formuesgoder» som er oppstilt i den første tvisten. I noen sammenhenger kan det være naturlig å sammenligne spedisjonsforholdet med tingsinnbegrepspant (Høyesterett drar også sammenligningen til kommisjonsforhold med skiftende omfang av gjenstander): Det går her til stadighet varer inn og ut, og det er den konstante massen av varer slik den er «til enhver tid» som er sikkerheten. Og som jeg allerede har vært inne på: Etter deknl. 5-7 er det avgjørende at sikkerheten er avtalt før gjelden er pådratt. Da kan det ikke bli aktuelt å omstøte selve avtalen om pant i varer man til enhver tid besitter som følge av spedisjonsoppdraget, like lite som man kan omstøte selve den ulovfestede tilbakeholdsretten. SÅ kommer imidlertid den siste setningen i avsnitt 68 i Rt s. 129 inn som en viktig presisering: Det kan omstøtes der overlevering av godset i realiteten er gjort i sikringsøyemed. Ser man nærmere på lovteksten, ser man også at dette er godt i tråd også med ordlyden. I de tilfellene man leverer varer til en speditør, beror jo dette på en avtale, og begge partene er i og for seg inneforstått med at

6 speditøren får sikkerhet i varene, også for eldre gjeldsposter. (Her skiller spedisjonstilfellene seg ganske klart fra f.eks. varelagerpant). Når denne avtalen er inngått i sikringsøyemed, er det naturlig å karakterisere den som en «annen sikkerhetsstillelse». I vårt tilfelle er denne sikkerhetsstillelsen foretatt innenfor tremånedersfristen, og sikkerhet er stilt for gjeld som allerede var pådratt da denne sikkerhetsstillelsen ble avtalt. At tredjemann (Ås Spedisjon) ikke forsto at det reelt sett var en avtale om sikkerhetsstillelse, altså at Ås Spedisjon ikke kjente til at dette ble gjort i sikringsøyemed, er ikke avgjørende; hva tredjemann kjenner til av omstendigheter knyttet til den omstøtelige transaksjonen er nettopp irrelevant etter de objektive omstøtelsesreglene. Etter mitt skjønn må det derfor her være ganske klart at det kan omstøtes. En drøftelse av 5-9 gir her lite ekstra. Den er kanskje først og fremst verdifull for de kandidatene som ender opp med å nekte omstøtelse etter 5-7; for de som ikke omstøter etter 5-7 kan de i hvert fall få frem disposisjonens kreditorskadelige karakter, og den nære koblingen til pant for eldre gjeld, her. Hvorvidt det kan omstøtes etter 5-9 beror for øvrig på en vurdering av om Knut Ås var i aktsom god tro. Han har nok tilstrekkelig kjennskap til den svake økonomien i Ås Bygg, spørsmålet er om han burde fattet mistanke til transaksjonens reelle formål. Rett nok fremstår han kanskje som noe naiv, men det er et såpass spesielt formål Peder Ås har her, at jeg tror det vil bli for strengt å kreve at Knut Ås burde fattet mistanke. Men dere får først og fremst se hvordan kandidatene resonnerer på dette punktet. 4. Tvisten mellom Ås Spedisjon og Lillevik Data Her er det to sentrale spørsmål: 1. Hva omfatter egentlig salgspanteretten? og 2. Kan man gjøre godtroerverv av tilbakeholdsrett i et tilfelle som dette? For disse to problemene kan det kort bemerkes at anførselen om at tilbakeholdsrett alltid har beste prioritet savner rettslig grunnlag. Det finnes rett nok en ulovfestet regel om at den som utfører reparasjoner e.l. får førsteprioritets tilbakeholdsrett, men da på bakgrunn av at de øvrige rettighetshavere ikke «mister» noe. Her er jo nettopp poenget, og grunnlaget for prioriteten, at tredjemann har tilført eller opprettholdt verdi. (Synspunktet er såpass utbredt og velkjent i europeisk kontekst at det av og til bare uttrykkes med det latinske uttrykket «versio in rem».) Her er det grunn til å bemerke to ting: 1. Studentene kan egentlig ikke forutsettes å ha kjennskap til dette, de nærmere vilkår for, og innhold i, tilbakeholdsretten er ikke omtalt i deres kjernelitteratur. 2. Dersom noen likevel skulle kjenne til regelen, er situasjonen her åpenbart en annen. Det er overhodet ikke

7 tvilsomt at det her ikke foreligger noe grunnlag for i alminnelighet å gi tilbakeholdsretten prioritet over øvrige rettigheter, jf. uttrykkelig Rt s Så til spørsmål 1: Hva omfatter salgspantet. I mine øyne er det naturlig å drøfte dette først, ettersom det er avgjørende for omfanget av prioritetskonflikten, uten at det bør ha særlig betydning hvilken rekkefølge studentene tar dette i, så lenge de får frem poengene. Problemet er at software og lisenser åpenbart ikke er å karakterisere som løsøre. Spørsmålet er om denne delen av kjøpesummen likevel kan sikres. Det er på det rene at det ikke finnes hjemmel i panteloven for pant i lisenser og software. Panteretten her er imidlertid i selve løsøret datamaskinen. (Det er ikke anført noe om hvorvidt Lillevik Data også skal få igjen software og lisenser.) Spørsmålet er i første rekke om man ut fra sammenhengen i lovteksten i pantel (1) («I forbindelse med salg av løsøre kan det avtales panterett i det solgte (salgspant) til sikkerhet for selgerens krav på kjøpesummen») må kreve at det kun er kjøpesummen for den aktuelle løsøregjenstanden som sikres. Det er nok mye som ut fra lovtekstens formulering taler for en slik tolkning, «kjøpesummen» må nok tolkes som vederlaget for selve løsøregjenstanden. Samtidig er det her svært nær sammenheng mellom salgsgjenstanden og «tilbehøret». På forelesning har jeg nevnt Rt s der vederlag for en serviceordning var innbakt i vederlaget. Høyesterett kom til at denne delen av «kjøpesummen» ikke kunne sikres med salgspant. Jeg tror nok at det her bare er anledning til å sikre kroner med salgspant, men også her vil studentenes evne til å argumentere forstandig være mer sentralt enn konklusjonen. Det siste interessante spørsmålet her er hvorvidt Ås Spedisjon kan gjøre godtroerverv. Foruten en vanlig drøftelse av aktsom god tro (som her bør bli rimelig kort, det er salgspant, Rt s. 59 «Myra båt» legger listen høyt for hva som skal til før man blir pliktig til å undersøke om det foreligger salgspant), er det her salgs-/vederlagselementet som står sentralt. Godtroervervloven 1 krever nemlig at det foreligger et salg eller «annen avhending mot vederlag, hva enten det er til eie, bruk eller pant». Det første spørsmålet er om «avhending til pant» omfatter også tilbakeholdsrett. Prinsipielt sett er ikke pant det samme som tilbakeholdsrett, men funksjonen er jo langt på vei den samme. Det andre spørsmålet er om det egentlig ytes et vederlag. Det er jo åpenbart ikke slik at spedisjonsfirmaet betaler noe for å få løsøret overlevert. Samtidig tilbyr de en tjeneste som åpenbart har økonomisk verdi, og der man kan gi kreditt nettopp fordi man har tilbakeholdsrett. Kan man da si at tjenesteytelsen, spedisjonen/transporten, er et vederlag? Dette siste spørsmålet er krevende å få tak på, og konklusjonene er usikre. Studenter som får til denne drøftelsen, skal gis god uttelling for

8 det. Og vi bør ikke være for strenge med de som ikke får noe særlig ut av akkurat dette spørsmålet de som f.eks. kun konkluderer med at loven ikke passer på et slikt tilfelle, og dermed avviser godtroerverv. 5. Noen generelle merknader om sensuren Oppgaven er i mine øyne «passelig vanskelig». Det er en del helt enkle og grunnleggende utgangspunkter å ta tak i selv for de svakere. Selv de svakere må kunne si noe om rettsvernskravet ved løsøre, vite selve utgangspunktet om at salgspant kan tas i løsøre og at det er kjøpesummen som skal sikres, og få med seg de sentrale utgangspunktene i deknl. 5-7 og 5-9. Bom på flere av disse punktene må fort føre til stryk. Samtidig er det også drøftelser både av juss (dvs. fastleggelse av rettsreglene) og subsumsjoner som gir godt med rom for de flinkeste til å utmerke seg. Kanskje særlig på drøftelsene av omstøtelse etter deknl. 5-7 vil det være mulig å utmerke seg, i tillegg til de mer avanserte poengene i tvisten mellom Ås Spedisjon og Lillevik Data. Tidsmessig er det en utfordring for studentene at de får utdelt en Høyesterettsdom, som de nok må belage seg på å lese. Jeg tror likevel ikke at tidsrammen skal være alt for presset, men vil gjerne ha en tilbakemelding hvis det skulle vise seg at det er mange som har havnet i tidsnød. Studenter som på fjerde studieår ikke makter å forankre sine standpunkter i rettskilder, skal ikke bestå. På det punktet er det all mulig grunn til å være streng. Bergen 12. juni 2013 Hans Fredrik Marthinussen

Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011

Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Generelt Oppgaven har et relativt kort faktum og bør kunne løses greit innenfor de disponible fire timene. Som alltid er det imidlertid vanskelig

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen

Detaljer

Generelt. Over til en gjennomgang av oppgavens problemstillinger: Omstøtelse av betaling til Hans Tastad

Generelt. Over til en gjennomgang av oppgavens problemstillinger: Omstøtelse av betaling til Hans Tastad Generelt Oppgaven er relativt krevende, med mange litt komplekse omstøtelsesspørsmål. Det er såpass mange transaksjoner og i tillegg tre parter involvert i de fleste, at selve disponeringen krever sitt

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 1. Lovlig bruk som fritidsbolig i henhold til servl. 2? a. Fra naust til fritidsbolig? Oppgaven kan struktureres på flere måter, men i veiledningen har jeg

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT. Onsdag 15. juni 2011 kl

UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT. Onsdag 15. juni 2011 kl 1 BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT Onsdag 15. juni 2011 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 5 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett erik.rosag@jus.uio.no folk.uio.no/erikro 1 INNLEDNING 1.1 Læringskravenes 1.1.1 Karakter og hovedtrekk 1.1.2 Pantsettelse

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS 3212 FORMUERETT II HØSTEN 2016

SENSORVEILEDNING JUS 3212 FORMUERETT II HØSTEN 2016 SENSORVEILEDNING JUS 3212 FORMUERETT II HØSTEN 2016 1 GENERELT OM OPPGAVEN Eksamensoppgaven er gitt i form av en forholdsvis omfattende praktikumsoppgave (del I) og en kort teorioppgave (del II). Eksamenstiden

Detaljer

Formuerett - Eksamen fra våren 2011

Formuerett - Eksamen fra våren 2011 Formuerett - Eksamen fra våren 2011 Kommentert av: Jan Mathias Råheim - Advokatfullmektig hos Selmer DEL I 1. LILLEVIK BIL OLE VOLD Spørsmålet her er hvilken rett L.B. har til den aktuelle bilen, og om

Detaljer

Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009

Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Av Jan Mathias Råheim Del 1 Tvisten står mellom Tetra AS og Ås AS, heretter Tetra og Ås. Tetra ønsker å ta utlegg til dekning for sitt krav mot Holm i Ås sin eiendom.

Detaljer

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009 PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs Dato: 24. februar 2009 Pantsettelse av immaterialrettigheter Temaets aktualitet Immaterialrettigheters økende betydning Lite kunnskap på tvers av fagene

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 HØST 2012 OPPGAVE I

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 HØST 2012 OPPGAVE I Oslo, 26. november 2012 SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 HØST 2012 OPPGAVE I «Gjør rede for hovedtrekkene i og begrunnelsen for reglene om kreditorenes beslagsrett vedrørende formuesgoder som tredjeperson

Detaljer

Godtroerverv av panterett i løsøre

Godtroerverv av panterett i løsøre Godtroerverv av panterett i løsøre Kandidatnummer: 199 239 Veileder: Hans Fredrik Marthinussen Antall ord: 12 559 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett, 13. juni Tvisten mellom Marte Kirkerud og Lars Holm

Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett, 13. juni Tvisten mellom Marte Kirkerud og Lars Holm Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett, 13. juni 2012 1. Tvisten mellom Marte Kirkerud og Lars Holm Om studentene begynner med tvisten mellom Marte og Lars eller tvisten mellom Marte og Peders

Detaljer

Rekkevidden av deknl. 5-7 første ledd bokstav a når sikkerhet stilles overfor tredjepersoner

Rekkevidden av deknl. 5-7 første ledd bokstav a når sikkerhet stilles overfor tredjepersoner Rekkevidden av deknl. 5-7 første ledd bokstav a når sikkerhet stilles overfor tredjepersoner Kandidatnummer: 2 Antall ord: 14679 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 12.12.2016

Detaljer

11. desember 2008 kl Vekting av besvarelsene:

11. desember 2008 kl Vekting av besvarelsene: SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN I RETTSLÆRE 11. desember 2008 kl. 0900-1500 Vekting av besvarelsene: Oppgavesettet er samlet sett ganske omfattende. Selv om oppgave 1 innholder 5 spørsmål mens de to øvrige

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 14. mai 2013 Erlend Haaskjold SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 «Det hevdes ofte at «i gjeldende rett er god tro

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000 P HØSTEN 2013 DAG 2, TEORI

SENSORVEILEDNING JUR 3000 P HØSTEN 2013 DAG 2, TEORI Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 26. november 2013 Advokat Erlend Haaskjold erh@adeb.no SENSORVEILEDNING JUR 3000 P HØSTEN 2013 DAG 2, TEORI Denne eksamensoppgaven består

Detaljer

Panterett. Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik

Panterett. Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik Panterett Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik 1 Faget Panterett, konkursrett og dynamisk tingsrett Nasjonal rett, fremmed rett og internasjonal rett Litteratur 2 Ressurser Fakultetets fagside/ Semestersiden

Detaljer

Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011

Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011 Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011 Gjennomgang 14. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser.

Detaljer

INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010

INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 KNUT KAASEN: INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 I. Program 0. Formål med oversiktsforelesningen II. Kort oversikt over de tre fagene 1. Formål med det følgende 2. Hva er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i HR-2013-01869-U, (sak nr. 2013/1157), sivil sak, anke over kjennelse: TH52

Detaljer

Dynamisk tingsrett 2016V

Dynamisk tingsrett 2016V Dynamisk tingsrett 2016V Oversikt over Erik Røsægs forelesninger Dette er en oversikt over forelesningene. Før hver time vil det bli lagt ut mer detaljerte lysbilder, og etter hver dobbeltime vil det bli

Detaljer

Høringsuttalelse - finansinstitusjoners pantsettelse av egne kunders innskuddskonto - forslag om endringer i panteloven

Høringsuttalelse - finansinstitusjoners pantsettelse av egne kunders innskuddskonto - forslag om endringer i panteloven Advokatforeningen Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo -,luitisdepartementet 07 DES 7009 AMKOMI7PER DUK.NR ARKIVKODE: Også sendt pr e-post til ostmottak 'd.de.no Deres ref: Vår ref: #87704v1/th-th

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen jus 243 Allmenn formuerett våren 2017

Sensorveiledning Eksamen jus 243 Allmenn formuerett våren 2017 1 Sensorveiledning Eksamen jus 243 Allmenn formuerett våren 2017 Oppdateringer i forbindelse med nivåkontrollen fremgår i kursiv Del I Tvisten mellom Geir Graadig og Ulla Ås. Spørsmålet er om Ulla Ås for

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014

SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 1. desember 2014 Advokat Erlend Haaskjold erh@adeb.no SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014 1 INNLEDNING Eksamensoppgaven består

Detaljer

OMSTØTELSE AV FACTORINGPANT

OMSTØTELSE AV FACTORINGPANT OMSTØTELSE AV FACTORINGPANT Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 530 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 15 418 ord 14.03.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OG TEMA FOR OPPGAVEN

Detaljer

Kreditorekstinksjon av immaterielle rettigheter.

Kreditorekstinksjon av immaterielle rettigheter. Kreditorekstinksjon av immaterielle rettigheter. Om kreditorekstinksjon av immaterielle rettigheter som ikke er registrert på ny eier i tilgjengelig offentlig register, med utgangspunkt i patenter. Kandidatnr:

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Omstøtelse etter dekningsloven 5-5 Særlig hva som ligger i vilkåret betaling av gjeld som skyldneren har foretatt.

Omstøtelse etter dekningsloven 5-5 Særlig hva som ligger i vilkåret betaling av gjeld som skyldneren har foretatt. Omstøtelse etter dekningsloven 5-5 Særlig hva som ligger i vilkåret betaling av gjeld som skyldneren har foretatt. Kandidatnummer: 129 Antall ord:14944 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

DYNAMISK TINGSRETT - PANTERETT. Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett folk.uio.no/erikro

DYNAMISK TINGSRETT - PANTERETT. Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett folk.uio.no/erikro DYNAMISK TINGSRETT - PANTERETT Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett erik.rosag@jus.uio.no folk.uio.no/erikro INNLEDNING Læringskravene o Karakter og hovedtrekk o Pantsettelse av fast eiendom

Detaljer

Ressurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett

Ressurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett o Professor Erik Røsæg o Nordisk institutt for sjørett (St. Olavsgt. 23, rom 403) o erik.rosag@jus.uio.no o 2285 9752 o folk.uio.no/erikro Ressurser Fakultetets

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Praktikumsgjennomgang. Mandag 21. mars 2011 Norman Hansen Meyer

Praktikumsgjennomgang. Mandag 21. mars 2011 Norman Hansen Meyer Praktikumsgjennomgang Mandag 21. mars 2011 Norman Hansen Meyer Oppgave 11 Boet Motor - Boet krever omstøtelse av kr 750 000 - Omstøtelsesgrunnlag: 5-5 (betaling av gjeld) eller 5-7 (pantsettelse eldre

Detaljer

Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18

Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 [start innfort] Innhold Del I Introduksjon... 15 Kapittel 1 Innledning... 16 Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 Kapittel 3 Enkeltforfølgning og fellesforfølgning...

Detaljer

Dynamisk tingsrett h-11

Dynamisk tingsrett h-11 Dynamisk tingsrett h-11 Noen sentrale plansjer fra Knut Kaasens forelesninger august 2011 Husk (1): Mange av dem presenteres gradvis på forelesningen (altså: bli ikke fortvilet over at enkelte tegninger

Detaljer

Mønsterbesvarelse i Alminnelig formuerett JUS243 Eksamen 2016 Kommentert av professor Tore Lunde

Mønsterbesvarelse i Alminnelig formuerett JUS243 Eksamen 2016 Kommentert av professor Tore Lunde Mønsterbesvarelse i Alminnelig formuerett JUS243 Eksamen 2016 Kommentert av professor Tore Lunde Oppgaven reiser en rekke spørsmål. Disse spørsmålene vil bli behandlet etter partsforhold i det følgende.

Detaljer

KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED

KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED URETTE MENER DEN ER KONTRAKTSSTRIDIG, FOR ØVRIG IKKE

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS 3211 PRAKTIKUM HØSTEN 2013

SENSORVEILEDNING JUS 3211 PRAKTIKUM HØSTEN 2013 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 13. desember 2013 Advokat Erlend Haaskjold erh@adeb.no SENSORVEILEDNING JUS 3211 PRAKTIKUM HØSTEN 2013 Eksamensoppgaven er denne gangen

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Spørsmålet er om panteretten til Geir kan gjøres gjeldende ovenfor Ulla.

Spørsmålet er om panteretten til Geir kan gjøres gjeldende ovenfor Ulla. DEL I Ulla - Geir Første tvist står mellom Ulla og Geir. Spørsmålet er om panteretten til Geir kan gjøres gjeldende ovenfor Ulla. Det er sikker rett at det alminnelige utgangspunktet er at en ikke kan

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Beslagsrisiko knyttet til hjemmelsselskaper. Thorvald Nyquist

Beslagsrisiko knyttet til hjemmelsselskaper. Thorvald Nyquist Beslagsrisiko knyttet til hjemmelsselskaper Thorvald Nyquist Formell eier vs reell eier fast eiendom Formell eier Tinglyst som hjemmelshaver i grunnboken Registret hos Statens kartverk Reell eier Den som

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Fordringars överlåtbarhet

Fordringars överlåtbarhet Fordringars överlåtbarhet Nordiske formuerettsdager 2017 Hesselby slott, torsdag 27. april 2017 Professor dr juristrygve Bergsåker, Universitetet i Oslo TEMA Om overdragelse av fordringer etter norsk rett,

Detaljer

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13. Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk

Detaljer

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår:

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår: JUS 5420/JUR 1420 Forsikringsrett Sensorveiledning Oppgaveteksten er skrevet i kursiv nedenfor. Sensorveiledningen følger under hver del med vanlig tekst. Generelt kan bemerkes at det er to grupper studenter

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00213-A, (sak nr. 2012/785), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00213-A, (sak nr. 2012/785), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00213-A, (sak nr. 2012/785), sivil sak, anke over dom, Tyrholm & Farstad AS (advokat Odd Magne Gjerde til prøve) mot Normar Fish AS,

Detaljer

Varelagerpantets omfang

Varelagerpantets omfang Varelagerpantets omfang Grensedragningen for varer på vei inn og ut fra varelageret. Kandidatnummer: 198187 Veileder: Marianne Rødvei Aagaard Antall ord: 12087 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

Omstøtelse i konkurs:

Omstøtelse i konkurs: Omstøtelse i konkurs: En sammenligning mellom disposisjoner som rammes av utilbørlighetsvilkåret i dekningsloven 5-9 og disposisjoner som rammes av dekningslovens objektive omstøtelsesregler. Kandidatnummer:

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

HOVEDPUNKTENE I HÅNDVERKERTJENESTELOVE. Hvorfor er loven interessant for takstmenn? Viktig at dere kjenner lovens regler.

HOVEDPUNKTENE I HÅNDVERKERTJENESTELOVE. Hvorfor er loven interessant for takstmenn? Viktig at dere kjenner lovens regler. HOVEDPUNKTENE I HÅNDVERKERTJENESTELOVE Hvorfor er loven interessant for takstmenn? Godt betalte oppdrag! Viktig at dere kjenner lovens regler. Virkeområde m.m. Håndverkertjenesteloven regulerer avtaler

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

Våren Paktikum

Våren Paktikum Våren 2005 - Paktikum Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen mv. er uttømmende Det innebærer at det ikke er adgang til å inngå avtaler om formuesordningen eller et fremtidig skifte som ikke er hjemlet

Detaljer

Kandidat 418. JUS243 0 Alminnelig formuerett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. Forside Dokument Automatisk poengsum Levert

Kandidat 418. JUS243 0 Alminnelig formuerett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. Forside Dokument Automatisk poengsum Levert JUS243 0 Alminnelig formuerett Kandidat 418 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Forside Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS243 0 Alminnelig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 15. januar 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, Radiv AS (advokat Erik Eriksen til prøve) mot AS Hafnor, dets konkursbo

Detaljer

LE Natursteinmurer 4 år etter Mika. Kort om kontrakten. Kort om prosesskoden

LE Natursteinmurer 4 år etter Mika. Kort om kontrakten. Kort om prosesskoden LE-2016-82204 Natursteinmurer 4 år etter Mika Lars Ivar Nyland, Kluge Kort om kontrakten Hedmark fylkeskommune inviterte til bygging av ny gang og sykkelveg langs fylkesveg 47 - Prosjektet i realiteten

Detaljer

LE Natursteinmurer 4 år etter Mika. Lars Ivar Nyland, Kluge

LE Natursteinmurer 4 år etter Mika. Lars Ivar Nyland, Kluge LE-2016-82204 Natursteinmurer 4 år etter Mika Lars Ivar Nyland, Kluge Kort om kontrakten Hedmark fylkeskommune inviterte til bygging av ny gang og sykkelveg langs fylkesveg 47 - Prosjektet i realiteten

Detaljer

HR A Rt

HR A Rt HR-2012-617-A Rt-2012-468 INSTANS: Norges Høyesterett Kjennelse. DATO: 2012-03-22 DOKNR/PUBLISERT: HR-2012-617-A Rt-2012-468 STIKKORD: Konkurs. Omstøtelse. SAMMENDRAG: Et morselskap som hadde en betydelig

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble skrevet forut for eksamen, tilbakemeldinger fra sensorer og erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-00617-A, (sak nr. 2011/1555), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-00617-A, (sak nr. 2011/1555), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00617-A, (sak nr. 2011/1555), sivil sak, anke over kjennelse, Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS (advokat Morten Garman) mot

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Elisabeth A. E.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Elisabeth A. E. NORGES HØYESTERETT Den 7. juni 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1129-A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, Borettslaget Hilland Vardane (advokat Christian Grahl-Madsen til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Panterett 2001V Erik Røsæg. Oversiktsdisposisjon

Panterett 2001V Erik Røsæg. Oversiktsdisposisjon Panterett 2001V Erik Røsæg Epost: Tel: 2285 9752 Kontor: Opp aulatrappen og til venstre (Sjøretten) Vev: Oversiktsdisposisjon

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING

Detaljer

Masteroppgave. Forholdet mellom omstøtelsesreglene i dekningslovens 5-5 og 5-9 ved konkurs.

Masteroppgave. Forholdet mellom omstøtelsesreglene i dekningslovens 5-5 og 5-9 ved konkurs. Masteroppgave Forholdet mellom omstøtelsesreglene i dekningslovens 5-5 og 5-9 ved konkurs. Studentnummer: 156534 Veileder: Henrik Nygaard Antall ord: 14692 Antall sider: 40 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i HR-2015-01038-U, (sak nr. 2015/783), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Dynamisk tingsrett v-15

Dynamisk tingsrett v-15 Dynamisk tingsrett v-15 Noen sentrale plansjer fra Knut Kaasens forelesninger januar 2015 Husk (1): Mange av dem presenteres gradvis på forelesningen (altså: bli ikke fortvilet over at enkelte tegninger

Detaljer

Factoringpant og varelagerpant i konkurs

Factoringpant og varelagerpant i konkurs Factoringpant og varelagerpant i konkurs Særlig om formuesgoder som erverves etter konkursåpning Kandidatnummer: 695 Leveringsfrist: 25. november 2013 Antall ord: 16 053 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

EN SAMMENLIGNING AV DE OBJEKTIVE OG SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLER I KONKURS

EN SAMMENLIGNING AV DE OBJEKTIVE OG SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLER I KONKURS EN SAMMENLIGNING AV DE OBJEKTIVE OG SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLER I KONKURS Kandidatnummer: 707 Leveringsfrist: 25. april 2008 Til sammen 17362 ord 17.04.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Om emnet

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Omstøtelse etter dekningsloven 5-7.

Omstøtelse etter dekningsloven 5-7. Omstøtelse etter dekningsloven 5-7. Rekkevidden av dekningsloven 5-7 når det stilles sikkerhet overfor tredjemann. Kandidatnummer: 218 Antall ord: 14 993 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S

Detaljer

ORDINÆRRESERVASJONEN I DEKNINGSLOVEN 5-5

ORDINÆRRESERVASJONEN I DEKNINGSLOVEN 5-5 ORDINÆRRESERVASJONEN I DEKNINGSLOVEN 5-5 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 654 Leveringsfrist: 25.nov. 2011 Til sammen 17 314 ord 20.11.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Hensynet til rettsteknisk enkle regler ved objektiv omstøtelse etter dekningsloven

Hensynet til rettsteknisk enkle regler ved objektiv omstøtelse etter dekningsloven Hensynet til rettsteknisk enkle regler ved objektiv omstøtelse etter dekningsloven Kandidatnummer: 263 Antall ord: 13 161 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 1. Juni 2015

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer