INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010

Transkript

1 KNUT KAASEN: INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 I. Program 0. Formål med oversiktsforelesningen II. Kort oversikt over de tre fagene 1. Formål med det følgende 2. Hva er poenget med panterett? 2.1 Behovet for pant 2.2 Hva er panterett? pantel. 1-1 Særrett til å søke dekning Beslektede institutter Aktuelle pantobjekter Parter 2.3 Hvilke spørsmål må rettsordenen ta standpunkt til vedr. panterett? Hvor vid adgang? Stiftelse Sikringsstadiet Realisasjon

2 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Hva er poenget med konkursrett? 3.1 Situasjonen 3.2 Rettsordenens tilbud (tegn. 2) Generelt: tilby form for rettergang, der poenget er å sikre likhet innen definerte grupper. gjeldsordning gjeldsforhandling etter konkursloven konkurs 3.3 Nærmere om konkurs Hva er konkurs? Hvilke spm. oppstår? 4. Hva er poenget med dynamisk tingsrett? 4.1 Tverrgående betraktninger i forhold til pant og konkurs 4.2 Grunner til at skilles ut til felles behandling 4.3 Utfordringene i dynamisk tingsrett 4.4 Bare abstrakt? hvem sloss hva sloss de om, hvilke hensyn gjelder følgelig, og hva er følgelig regelen? III. Fagenes formelle rammer 5. Læringskrav, pensum 5.1 Felles for de tre fagene 5.2 Panterett 5.3 Konkursrett

3 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Dynamisk tingsrett 5.5 Alternativ / supplerende lesing IV. Hvorfor tredjemannsfag? 6. Formålet med studiet av tredjemannsfag temaer man rimeligvis må vite noe om som jurist egnet som illustrasjon på generelle metoder/utfordringer 7. Noen gjennomgående spørsmål i fagene 7.1 Materielle spørsmål 7.2 Metodiske forhold 8. Fagenes plassering i forhold til andre fag (tegn. 3) Det store bildet Forholdet til kontraktsretten Forholdet til prosessfagene 9. Fagenes innbyrdes forhold (tegn. 4)

4 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H-10 4 V. Hvordan tredjemannsfag? 10. Utfordringene Oversikt / forståelse, ikke pugg av detaljer Krever TID 11. Undervisning Hva tilbys? Svakheter/styrker ved undervisning i forh. til selvstudium Bruksanvisninger 12. Lesing Hvor mye? Hvordan? Rekkefølge? Hvordan lese en bok? Flere bøker på en gang 13. Studier Ikke bare lesing Artikler / dommer som oppspriting Dommer Oppgaver Kollokvier

5 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H-10 5 VI. Hovedtrekk av panteretten 14. Kilder i panteretten Panteloven Men viktig: Mange rettsvernsregler finnes annetsteds Innst.O. Rettspraksis utdyper/tolker pantel. 15. Inndeling av panterettigheter 15.1 Etter stiftelsesmåten Legalpant Utleggspant Kontraktspant 15.2 Etter rettsvernsmåten Underpant (pl. 1-1(2)). håndpant (pl. 1-1(3) jfr. 3-2) 15.3 Etter pantegjenstand realregistrerbare gjenstander vanlig løsøre fondsaktiver enkle fordringer spesielt: Tingsinnbegrep 15.4 Etter når pantet etableres i forhold til fordringen 16. Stiftelse av panterett 16.1 Det panterettslige legalitetsprinsipp (tegn. 5) Kontraktspant må ha hjemmel for å være gyldig (pantel. 1-2 (2)) 16.2 Overdragbarhet

6 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Spesialitetskravene Hva er det? Hvorfor? Pantegjenstand Pantekrav 17. Panterettens interne/eksterne relasjoner 17.1 Betydningen av sondringen 17.2 Interne relasjoner Panterett og personlig fordring Forholdet mellom pantsetter og panthaver: Stadiene (teg. 6) 17.3 Eksterne relasjoner: Oversikt Problemstilling. "Tredjeperson" (tegn. 7) Rettsvern (tegn. 8) 17.4 Eksterne relasjoner: Prioritet og opptrinn Problemstilling (tegn. 9) Opprinnelig prioritet (tegn. 10) Senere endringer i prioritet Hovedsynspunkt: Tidsprioritet Modifikasjoner avhengig av hvem som står bak (sml. luftl. 3-30) 17.5 Eksterne relasjoner: Omstøtelse 18. Panterett på sikringsstadiet 18.1 Problemstilling 18.2 Rettslig rådighet Grunnleggende sondring Hovedregel Modifikasjoner Spesielt: Tingsinnbegrepspant

7 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Faktisk rådighet Ved underpant: Pantsetter besitter tingen Ved håndpant: Pansetter berøves besittelsen 19. Kort om panterett på realisasjonsstadiet 19.1 Utgangspunkter 19.2 Vilkår for tvangsdekning på grunnlag av panterett Reglene Tvangsgrunnlag Begjæring Underhånds- eller tvangssalg Stadfestelse VII. Hovedtrekk av konkursretten 20. Kilder Konkursloven Dekningsloven NOU 1972: Når skal konkursreglene brukes? kkl. 80 og Kort om virkninger av konkursåpning

8 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Beslagsretten (boets masse) Hva er boets masse? Interessekonfliktene Hensynene? Hovedregelen: dl Beslagsretten i forhold til skyldneren Utgangspunkt: dl. 2-2 Utleggstrekk i lønn Skyldnerens everv under konkursen lovfestede beslagsforbud tvangsdekning i bolig Priv.beslagsforbud 25. Beslagsretten i forhold til tredjemann 25.1 Problemstilling 25.2 Naturlig smh. med tilhører skyldneren Skyldneren er legitimert uten å være reell eier Skyldneren er reell eier, uten å fremstå slik utad Skyldneren er ennå ikke blitt reell eier (tegn. 11) 25.3 Uten naturlig smh. med tilhører skyldneren Boet må respektere overdragelser som har rettsvern Boet må finne seg i viss motregning (tegn. 12) dl. 8-1 til Omstøtelse Problemstilling, plassering (tegn. 13) Objektiv omstøtelse (dl. 5-1 til 5-8) Subjektiv omstøtelse (dl. 5-9)

9 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Fordelingen av massen 26.1 Hovedsynspunkter 26.2 Massefordring 26.3 Dividendefordringer 26.4 Spesielt: Dividenderetten i solidarskyldnerforhold Spesielt: Kreditorer som har særskilte sikkerhetsretter VIII. Hovedtrekk av den dynamiske tingsrett 27. Grunnproblemer og derav følgende struktur To grunnleggende observasjoner for å få grepet om dynamisk tingsrett: (1) Nemo plus jure transfere potest, quam ipse habet (2) ERGO: Utfordringen er å finne de mulige holdepunkter for noe annet. Konflikttypene. HASB (tegn. 14) Perspektivet: Vinner B, når han kolliderer med - H (dvs. A har aldri hatt rett) - B (dvs. A har riktignok hatt rett, men ikke lenger) Beror på hvem B er; hensynene avhenger av Bs erverv - B avtaleerverver: Kan han stole på As legitimasjon? - B kreditor: Faren for kreditorsvik (tegn. 15) Men dessuten avhenger reglene av (tegn. 16) - hvem B sloss mot (hjemmelsmann eller tidligere suksessor) - hva de sloss om (fast eiendom eller løsøre)

10 INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE H Avtaleerverv Situasjon Problemstilling Løsningen beror på hva de sloss om: - Fast eiendom: Tgl. sentral. - Løsøre: Godtroloven 29. Kreditorbeslag De to innvendinger kreditor møtes med Dobbeltsuksesjon - Fast eiendom: Tgl. 20: Må ha tinglyst - Løsøre: Interesselæren Hjemmelsmannsproblemet - Kreditor avleder sin rett fra debitor - Grensedragningen: Hva når debitor ikke har betalt sin hjemmelsemann? - Altså: Ingen plass for ekstinksjon av Hs rett, bare presisering av hans rett (som både A og B må respektere) (tegn. 17) KK