Generelt. Over til en gjennomgang av oppgavens problemstillinger: Omstøtelse av betaling til Hans Tastad
|
|
- Roar Dahlen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Generelt Oppgaven er relativt krevende, med mange litt komplekse omstøtelsesspørsmål. Det er såpass mange transaksjoner og i tillegg tre parter involvert i de fleste, at selve disponeringen krever sitt av studentene. Jeg tror likevel at tidsrammen skal være romslig nok. Jeg tar svært gjerne tilbakemelding på hvordan tidsrammen ser ut til å ha vært for studentene, og om det er ting jeg burde hatt med i veiledningen jeg oppdaterer den etter nivåkontrollen. Som alltid er det de metodiske ferdighetene som danner utgangspunktet for vurderingen. I tillegg er det her enkelte «kontrollspørsmål», der bom klart må utelukke de gode karakterene både fordi det er sentrale spørsmål i pensum og fordi de uansett bør kunne løses enkelt dersom man er metodisk grundig. For øvrig er det vanskelig å gi mer generelle retningslinjer så tidlig, jeg vil komme tilbake til dette også etter nivåkontrollen. Over til en gjennomgang av oppgavens problemstillinger: Omstøtelse av betaling til Hans Tastad Her er det spørsmål om omstøtelse av betaling av gjeld. Tvisten ligger i at selskapene betaler hverandres gjeld, i stedet for å betale egen gjeld. Omstøtelse etter deknl. 5-5 forutsetter etter ordlyden tydelig at det er skyldnerens betaling av egen gjeld som kan omstøtes. Dette utgangspunktet bør studentene komme frem til ganske raskt. Aller først er det gjerne naturlig å behandle spørsmålet om omstøtelsesfristen. Etter deknl. 5-5 kan betaling omstøtes dersom den er foretatt senere enn tre måneder før fristdagen. Fristdagen er her 25. august, jf. deknl. 1-4 (dagen da konkurs ble begjært), og da betalingen er foretatt 29. mai ligger betalingen klart innenfor fristen. Studenter som roter med dette enkle lovanvendelsesspørsmålet må få betydelig trekk. Det kan vanskelig gis karakterer på den øverste halvdelen av skalaen om man bommer på dette. Det neste spørsmålet det kan være naturlig å reise er om den delen av gjeldsbetalingen som tilsvarer egen gjeld, i realiteten må sies å være nettopp betaling av egen gjeld. Det vil si at kroner for begge selskapenes vedkommende må anses som betaling av egen gjeld. Av faktum fremgår det at man opprinnelig hadde til hensikt å betale gjelden med egne midler, men at dette ble endret for å unngå omstøtelsesrisiko. Der selskapene kun formelt står som betaler av egen gjeld, for å komme seg unna omstøtelse, er det nærliggende å tolke transaksjonen slik at det i realiteten foreligger en egenbetaling. Høyesteretts avgjørelse i Rt. [xx] Centrum eiendomsmegling viser at det er mulig å foreta denne typen «gjennomskjæringsargumentasjon». Det kan være verdt å merke seg at Rune Sæbø på sine forelesninger som studentene har hatt tilgang til digitalt, er svært kritisk til Centrum eiendomsmegling. Jeg deler for så vidt Sæbøs synspunkter her (at det var motregningen som burde vært omstøtt, ikke betalingen), men har ikke tatt dem direkte opp i mine forelesninger. Det kan slik sett tenkes at studentene er kritisk til avgjørelsen, men avgjørelsen viser like fullt at det er et visst rom for å skjære igjennom også ved de objektive omstøtelsesreglene. I både forelesninger og seminarundervisning har det imidlertid blitt understreket at rommet for å «trekke» i de objektive omstøtelsesreglene bør være begrenset. Det vil kunne undergrave formålet med disse reglene som
2 er å gi rettsteknisk enkle og klare løsninger på noen hovedtilfeller av kreditorskadelige disposisjoner. Det er også grunn til å minne om at man har deknl. 5-9 å falle tilbake på. For min egen del er jeg her likevel mest tilbøyelig til å se det slik at det reelt sett foreligger betaling av egen gjeld «kryssbetalingen» mellom selskapene for de kronene som begge skylder, er nok mer å regne som et tomt skall, en formalitet uten egentlig innhold. Ut fra de opplysninger som foreligger må det forventes at studentene drøfter om det er en betaling som vesentlig svekker betalingsevnen. Selv om faktum ikke er særlig utførlig på dette punktet, er det snakk om en relativt betydelig sum sett opp mot de opplysningene som gir om selskapenes likviditet. Samtidig har altså Offshore Solutions på dette tidspunktet en ubeheftet fast eiendom til en verdi av 2 millioner kroner, som det nok burde være mulig å bruke som sikkerhet for kreditt. Situasjonen er nok tilsynelatende mer prekær i Undervannsservice, som på dette tidspunktet vel neppe kan antas å ha noe særlig mer av likvide midler enn kassakredittkontoen pluss noe midler tilgjengelig på konto. Spørsmålet blir deretter om betalingen likevel må anses ordinær. I den forbindelse vil nok en del studenter vise til forarbeidenes uttalelser om at ekstraordinær blir betalingen typisk der det er snakk om gjeldsposter som har vært forfalt i noen tid. I vårt tilfelle er det snakk om betaling to måneder etter forfall. Sett i lys av situasjonen samlet sett, at det er relativt betydelige betalinger sett i forhold til selskapenes likviditet, at det er et relativt sterkt betalingspress fra kreditor, og at de altså har stått ubetalt såpass lenge (sml. gjerne Rt. [xxx] «Direkte reklame»), kan jeg ikke se at betalingene kan anses ordinære. Subsidiært må det her drøftes etter deknl. 5-9 (ev. prinsipalt om studentene kommer til at det ikke er rom for å se dette som selskapenes egne betalinger). Her viser nettopp utilbørlighetsstandardens karakter av en helhetsvurdering seg; det er betalingens preg av å være ekstraordinær, prioriteringen av en kreditor fremfor de øvrige, som er sentral. Studentene har vært drillet i dette i undervisningen, de bør vite at forarbeidene uttrykker at analogier fra de objektive reglene danner kjernen i det utilbørlige. I vårt tilfelle må de dermed vurdere om det er en form for ekstraordinær betaling som har preg av å forfordele de øvrige kreditorene til selskapene. Her bør studentene trekke inn at det kreves en ikke ubetydelig grad av klanderverdighet, jf. særlig forarbeidenes og Kjells Markisers presisering av at transaksjonen må være «klart kritikkverdig», jf. også Rt s. [xx] «Palonen/Troms kjøtt». I vårt tilfelle er det en del momenter det bør gå an å få noe ut av: Det er i utgangspunktet en betaling som ville falt innunder 5-5 om den var blitt foretatt av selskapene selv direkte, «kryssbetalingen» er gjort nettopp for å omgå omstøtelsesreglene, det er et ikke ubetydelig betalingspress fra kreditor, betalingspresset er imidlertid ikke mer enn det kreditor etter loven er gitt anledning til, sml. Rt s. [xx] «Ringen» for dette momentet, summene synes vesentlig opp mot verdiene i og likviditeten til selskapene og det er gjeldsposter som har vært forfalt en viss tid. Selv synes jeg betalingen her må karakteriseres som utilbørlig. Spørsmålet som da reiser seg er om selskapene økonomi var svak eller alvorlig svekket ved transaksjonen, og om Hans Tastad kjente eller burde kjenne til dette. Igjen må studentene bruke faktum litt aktivt for å kunne konkludere her. Nærheten til konkursen i seg selv er her et ikke uvesentlig moment. Selskapene opplyses å være i vesentlige likviditetsvansker, men Offshore Solutions har altså en fast eiendom verdt 2 millioner kroner som er ubeheftet. Det er opplysninger i faktum som tilsier at situasjonen har forverret seg etter betalingen, som følge av Statoils sparetiltak.
3 Det kan tilsi at selskapene ikke var i en så alvorlig situasjon som deknl. 5-9 krever på tidspunktet for betalingen. På den annen side var det åpenbare likviditetsproblemer på dette tidspunktet, og det endte relativt raskt med konkurs. Det viktigste her er at studentene greier å få frem de ulike momentene og har en rød tråd i drøftelsen. Med hensyn til hva Hans Tastad kjente eller burde kjenne til, er det klart at han får opplyst at likviditetssituasjonen er anstrengt. Det i seg selv er neppe tilstrekkelig til å oppfylle de subjektive kravene til omstøtelse som stilles i deknl Men når transaksjonen struktureres bevisst med tanke på konkurs, kan man spørre seg om det er akseptabelt at Hans Tastad lar være å spørre grundigere om hvordan selskapenes økonomiske situasjon er. For min egen del synes jeg nok ikke Hans Tastad slipper unna her, om man først kommer til at selskapenes økonomiske situasjon var svak eller ble alvorlig svekket ved transaksjonen. For de siste kronene som betales av Undervannsservice til Hans Tastad, er det ikke snakk om betaling av egen gjeld, og deknl. 5-5 kan dermed i utgangspunktet ikke komme til anvendelse. Det er her heller ingen motregningssituasjon a la Centrum eiendomsmegling. Det kan hende noen studenter vil ta opp spørsmålet om det at et datterselskap betaler morselskapets gjeld, må ses på som en betaling som i realiteten er en betaling fra morselskapet. Tanken er da at morselskapets verdier reduseres, altså verdien på aksjene i datterselskapet, som følge av betalingen, mot reduksjon av selskapets egen gjeld. Her er det imidlertid kun boet til Undervannsservice som krever omstøtelse, og da kan vi neppe akseptere en slik synsmåte da ville det jo være morselskapet som måtte kreve omstøtelse. Deknl. 5-5 er altså etter mitt skjønn ikke anvendelig her. Den mest nærliggende bestemmelsen å ta utgangspunkt i da, er deknl Gavebegrepet er i Rt [xx] Bruvik definert som en vederlagsfri formuesforskyvning i den hensikt å berike mottaker. Problemstillingen i Bruvik-dommen har for øvrig flere berøringspunkter til «vår» sak, og det er grunn til å fremheve at Bruvik-dommen har vært gjennomgått relativt grundig både i seminarundervisningen og på forelesning. Det problematiske her er hvorvidt det foreligger gavehensikt. I Bruvik-saken omstøtte Høyesterett en overføring av en utleieavtale mellom to selskaper i samme konsern, tilsynelatende uten at det forelå gavehensikt. Dommen er kritisert i teorien, og kan neppe tas til inntekt for at gavehensiktskravet kan ses helt bort fra, ikke minst i lys av at Høyesterett selv innledningvis oppstiller det som et vilkår. Dommen kan imidlertid trekke i retning av at kravet ikke er spesielt strengt i hvert fall ikke når det gjelder formuesforskyvninger mellom nærstående. Her fremgår det i faktum at Peder Ås ønsket at Offshore Solutions skulle komme godt ut av transaksjonen, og det vil etter mitt skjønn være tilstrekkelig til at vi kan konkludere med at gavehensikt foreligger. Problemet er imidlertid at det ikke er omstøtelse overfor Offshore Solutions, men omstøtelse overfor Hans Tastad. Overfor Tastad foreligger det etter min mening ganske åpenbart ikke gavehensikt her er det tross alt snakk om å innfri til en kreditor som truer med konkurs. Med andre ord mangler det grunnlag for å omstøte overfor Hans Tastad for de siste kronene som Undervannservice betaler. Hva gjelder omstøtelse etter deknl. 5-9 stiller det seg nok noe annerledes. Hans Tastad får her betalt gjeld som allerede er forfalt, på et tidspunkt øvrige kreditorer trolig ikke får dekning. Han får også betalt fra et annet selskap enn det som er debitor, noen Hans Tastad er godt kjent med. Det kan være noe uklart hvorvidt man leser faktum slik at Hans Tastad også blir kjent med Peder Ås motivasjon for å akseptere forslaget fra Tastad, men det har ikke så mye å si for selve utilbørlighetsvurderingen: Her vil kombinasjonen av en ekstraordinær betaling med det forhold at
4 det er «feil» debitor som betaler, for å omgå omstøtelsesreglene, være tilstrekkelig til at vilkåret anses oppfylt. Hva gjelder de subjektive krav, vises til det som er skrevet ovenfor. Beslagsspørsmålet Tilsynelatende er det her slik at begge konkursboene kan ta beslag. Offshore Solutions konkursbo kan påberope tingl. 23 Undervannsservices erverv er ikke tinglyst senest dagen før konkursåpning, og står seg dermed ikke overfor boet. Undervannsservices konkursbo kan i utgangspunktet ta beslag med grunnlag i at konkursdebitor er reell eier, jf. deknl Selve konkursbeslaget trenger etter ordlyden i tingl. 23 ikke tinglyses for å ha vern overfor Offshore Solutions konkursbo, jf. «rett stiftet ved avtale». Tinglysingsloven bygger grunnleggende på et prioritetssystem basert på dager der rettsstiftelser samme dag i utgangspunktet blir likestilte, se tingl. 20 andre ledd. For utlegg er det en særregulering med tanke på hva som skjer der utlegg tinglyses samme dag, i slike tilfeller går det eldste foran. Disse kildene tyder etter mitt skjønn ganske klart på at det her må ende med at konkursbeslagene likestilles boene åpnes samtidig, dermed kan ingen av beslagene sies å være eldst (og dermed kanskje kunne gått foran ut fra en analogi fra utleggsbestemmelsen). Noe annet grunnlag for å la det ene boet gå foran det andre er det vanskelig å finne. Slik jeg ser det blir dermed beslagene på lik prioritet. Det kan her være grunn til å nevne at studentene også på den obligatoriske hjemmeoppgaven var borti et spesielt tilfelle av lik prioritet, der mellom panteretter, slik at de kan ha noe erfaring med denne typen spørsmål. Det sentrale er like fullt først og fremst at de forsøker å forankre løsningene sine i tinglysingslovens ordlyd og system, ikke på bakgrunn av mer abstrakte redegjørelser for hva konkursbeslag er, eller hvilken «eiendomsrett som må gå foran» e.l. Omstøtelse av kjøpet av den faste eiendommen (dvs. kjøpesummen overført fra Undervannsservice)? Denne anførselen er litt fiffig, men jeg kan ikke se noe annet at det å selge en eiendom fra et selskap man kontrollerer til et annet, der man bevisst unnlater å tinglyse for at verdien av eiendommen skal ende tilbake hos selgerselskapet, må anses utilbørlig. (Jeg lar det stå åpnet om Peder Ås disponering faktisk kan føre til at han kunne videreført Offshore Solutions til en lavere pris det er uansett hans forutsetning og motivasjon. Forpliktelsen overfor Undervannsservice til å overføre eiendommen vil jo strengt tatt bestå etter konkursen, jf. deknl. 6-6.) At det er snakk om overføring av midler fra datter til mor, der datter er helt avhengig av mors eksistens, kunne nok hatt betydning i mange sammenhenger, men neppe der ordningen til de grader sikter mot fordeling av midler i en insolvenssituasjon. De subjektive vilkårene er åpenbart oppfylt. Når det kommer til selve omstøtelseskravet, var Peder Ås opprinnelige tanke å sørge for å få 1,3 millioner til Offshore Solutions, pluss å få eiendommen tilbake. Det må i utgangspunktet gi et omstøtelseskrav på 1,3 millioner til fordel for Undervannsservices konkursbo. Nå viser det seg at konkursbeslagene får lik prioritet, da må omstøtelseskravet reduseres med den ene millionen som blir liggende igjen i Undervannsservice. Altså blir det ikke mer enn kroner å omstøte. Dette siste spørsmålet har ingen av bostyrerne
5 anført noe om, og det er mulig en del studenter vil overse spørsmålet. Det får vi ha en viss forståelse for, men jeg mener i hvert fall det bør gis uttelling til studenter som får med seg dette siste poenget. Separatistrett for omstøtelseskravet? Denne anførselen er relativt krevende. Andenæs legger relativt kort til grunn, uten forklaring, at omstøtelseskrav har separatistrett. Det rettslige utgangspunktet må uansett være deknl. 2-2 og spørsmålet om formuesgodet «tilhører» konkursdebitor eller ikke. I dette tilfellet er det snakk om penger, og da blir det hele som kjent noe mer komplisert. I det minste er det her ikke snakk om sammenblanding, slik at det blir et «renere» spørsmål om når penger i konkursdebitors besittelse må sies å tilhøre andre. Jeg har i undervisningen kjørt relativt hardt på at det tradisjonelle «vilkåret» for separatistrett til penger, «plikt til å holde i egen kasse», savner rettskildemessig forankring utover et obiter dictum i Rt s «Tor Henriksen». Jeg bruker i stedet konsekvent Brækhus fomulering hvorvidt debitor var berettiget til å trekke beløpet inn i egen omsetning. Det sentrale ved spørsmål om separatistrett til penger er å skille mellom der den som besitter pengene ikke har rett til å benytte dem til egne formål (besittelse av andres penger) og der det er gitt et lån altså at det bare er et pengekrav på den som har mottatt pengene. I omstøtelsestilfellet kan man nok ikke uten videre si at det er et lån. Det er likevel slik at det i utgangspunktet foreligger et gyldig rettslig grunnlag for overføringen; i vår sak er det betaling av kjøpesum for et formuesgode. Går mottaker ikke konkurs, vil det aldri bli snakk om noe tilbakeføring. Deknl. 5-9 omtales ofte også som en erstatningsregel, og erstatningskrav har aldri vært ansett å gi separatistrett. Jeg har slik sett vanskelig for å se grunnlag for en separatistrett i et tilfelle som dette. Det viktige her er igjen at studentene makter å få frem utgangspunktene og at det er en rød tråd i drøftelsen. Uten videre å legge til grunn at omstøtelseskrav har separatistrett må imidlertid gi vesentlig trekk. At man husker noe fra Andenæs er ikke juridisk metode. Omstøtelse av gave differansen mellom kjøpesum og verdi Offshore Solutions krever omstøtt differansen mellom eiendommens verdi og den kjøpesummen som faktisk ble mottatt, totalt kroner. Av de objektive omstøtelsesbestemmelsene er det deknl. 5-2, gave, som er aktuell. Jeg viser til det som ovenfor er sagt generelt om gavehensikt. I dette tilfellet er det lite som tilsier at Offshore Solutions har hatt noen gavehensikt. Det er selskapets behov for likviditet som står sentralt, og arrangementet totalt sett er jo gjort nettopp for å styrke Offshore Solutions, ikke for å tilføre verdier til Undervannsservice. Jeg mener derfor det er ganske klart at det i dette tilfellet ikke foreligger en omstøtelig gave. Spørsmålet om insolvensvilkåret er oppfylt. Spørsmålet her er om suffisiensdelen (eiendeler og inntekter tilstrekkelig til å dekke gjelden) av insolvensvilkåret er oppfylt for Offshore Solutions vedkommende. Svaret her er egentlig ganske enkelt: Offshore Solutions er åpenbart insolvent. Gjelden er altså oppgitt å være 1,2 millioner kroner, og eiendelene er kroner. Dersom konkursen skulle bortfalle, vil konkursbeslaget i
6 eiendommen måtte oppheves, og Offshore Solutions kan selvsagt ikke selv påberope manglende rettsvern. I et slikt tilfelle vil eiendommen inngå i Undervannsservices konkursbo i sin helhet, og dermed vil ingen del av eiendommens verdi komme Offshore Solutions til gode. Altså er det en underdekning på kroner. Studenter som roter her, viser manglende forståelse for insolvensvilkåret og det må klart føre til trekk. Warszawa 15. juni 2016 Hans Fredrik Marthinussen
Mønsterbesvarelse i Alminnelig formuerett JUS243 Eksamen 2016 Kommentert av professor Tore Lunde
Mønsterbesvarelse i Alminnelig formuerett JUS243 Eksamen 2016 Kommentert av professor Tore Lunde Oppgaven reiser en rekke spørsmål. Disse spørsmålene vil bli behandlet etter partsforhold i det følgende.
DetaljerKandidat 418. JUS243 0 Alminnelig formuerett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. Forside Dokument Automatisk poengsum Levert
JUS243 0 Alminnelig formuerett Kandidat 418 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Forside Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS243 0 Alminnelig
DetaljerSensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011
Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Generelt Oppgaven har et relativt kort faktum og bør kunne løses greit innenfor de disponible fire timene. Som alltid er det imidlertid vanskelig
DetaljerSensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014
Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016
Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS
DetaljerLegalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)
DetaljerMønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017
Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Del I Kandidatnummer 148 Tvisten mellom Ulla Ås og Kemneren Den overordnede problemstillingen er om Kemneren
DetaljerMØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014
MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket
DetaljerOmstøtelse etter dekningsloven 5-5 Særlig hva som ligger i vilkåret betaling av gjeld som skyldneren har foretatt.
Omstøtelse etter dekningsloven 5-5 Særlig hva som ligger i vilkåret betaling av gjeld som skyldneren har foretatt. Kandidatnummer: 129 Antall ord:14944 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET
DetaljerNy høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon
Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett
DetaljerHR A Rt
HR-2012-617-A Rt-2012-468 INSTANS: Norges Høyesterett Kjennelse. DATO: 2012-03-22 DOKNR/PUBLISERT: HR-2012-617-A Rt-2012-468 STIKKORD: Konkurs. Omstøtelse. SAMMENDRAG: Et morselskap som hadde en betydelig
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2012-00617-A, (sak nr. 2011/1555), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00617-A, (sak nr. 2011/1555), sivil sak, anke over kjennelse, Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS (advokat Morten Garman) mot
DetaljerSensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett Tvisten mellom banken og konkursboet
Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett 2013 1. Tvisten mellom banken og konkursboet Den første tvisten som reises er mellom konkursboet og Lillevik sparebank. Den er ikke av oppgavens vanskeligste.
DetaljerOmstøtelse i konkurs:
Omstøtelse i konkurs: En sammenligning mellom disposisjoner som rammes av utilbørlighetsvilkåret i dekningsloven 5-9 og disposisjoner som rammes av dekningslovens objektive omstøtelsesregler. Kandidatnummer:
DetaljerBeslagsrisiko knyttet til hjemmelsselskaper. Thorvald Nyquist
Beslagsrisiko knyttet til hjemmelsselskaper Thorvald Nyquist Formell eier vs reell eier fast eiendom Formell eier Tinglyst som hjemmelshaver i grunnboken Registret hos Statens kartverk Reell eier Den som
DetaljerMønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017
Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Kommentert av Marianne M. Rødvei Aagaard, advokat hos Wikborg Rein Del I Kandidatnummer 148 Tvisten mellom Ulla Ås og Kemneren
DetaljerSensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009
Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 1. Lovlig bruk som fritidsbolig i henhold til servl. 2? a. Fra naust til fritidsbolig? Oppgaven kan struktureres på flere måter, men i veiledningen har jeg
Detaljer11. desember 2008 kl Vekting av besvarelsene:
SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN I RETTSLÆRE 11. desember 2008 kl. 0900-1500 Vekting av besvarelsene: Oppgavesettet er samlet sett ganske omfattende. Selv om oppgave 1 innholder 5 spørsmål mens de to øvrige
DetaljerMønsterbesvarelse JUS243 Alminnelig Formuerett Eksamen våren 2019
Mønsterbesvarelse JUS243 Alminnelig Formuerett Eksamen våren 2019 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Oppgaven reiser spørsmål om hvem som har rettigheter til en Nissan Leaf (heretter bil), dernest problemstillinger
DetaljerEksamen i Alminnelig Formuerett 2009
Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Av Jan Mathias Råheim Del 1 Tvisten står mellom Tetra AS og Ås AS, heretter Tetra og Ås. Tetra ønsker å ta utlegg til dekning for sitt krav mot Holm i Ås sin eiendom.
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS 3211 PRAKTIKUM HØSTEN 2013
Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 13. desember 2013 Advokat Erlend Haaskjold erh@adeb.no SENSORVEILEDNING JUS 3211 PRAKTIKUM HØSTEN 2013 Eksamensoppgaven er denne gangen
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT. Onsdag 15. juni 2011 kl
1 BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT Onsdag 15. juni 2011 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 5 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er
DetaljerRekkevidden av deknl. 5-7 første ledd bokstav a når sikkerhet stilles overfor tredjepersoner
Rekkevidden av deknl. 5-7 første ledd bokstav a når sikkerhet stilles overfor tredjepersoner Kandidatnummer: 2 Antall ord: 14679 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 12.12.2016
DetaljerFormuerett - Eksamen fra våren 2011
Formuerett - Eksamen fra våren 2011 Kommentert av: Jan Mathias Råheim - Advokatfullmektig hos Selmer DEL I 1. LILLEVIK BIL OLE VOLD Spørsmålet her er hvilken rett L.B. har til den aktuelle bilen, og om
DetaljerHensynet til rettsteknisk enkle regler ved objektiv omstøtelse etter dekningsloven
Hensynet til rettsteknisk enkle regler ved objektiv omstøtelse etter dekningsloven Kandidatnummer: 263 Antall ord: 13 161 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 1. Juni 2015
DetaljerMå boet lide et tap for å kunne omstøte etter de objektive omstøtelsesregler?
Må boet lide et tap for å kunne omstøte etter de objektive omstøtelsesregler? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 15073 ord 24.11.2011
DetaljerEn sammenligning av dekningslovens objektive og subjektive omstøtelsesregler
En sammenligning av dekningslovens objektive og subjektive omstøtelsesregler Kandidatnummer: 506 Leveringsfrist: 25. november 2013 Antall ord: 15498 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Omstøtelse
DetaljerKapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18
[start innfort] Innhold Del I Introduksjon... 15 Kapittel 1 Innledning... 16 Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 Kapittel 3 Enkeltforfølgning og fellesforfølgning...
DetaljerEN SAMMENLIGNING AV DE OBJEKTIVE OG SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLER I KONKURS
EN SAMMENLIGNING AV DE OBJEKTIVE OG SUBJEKTIVE OMSTØTELSESREGLER I KONKURS Kandidatnummer: 707 Leveringsfrist: 25. april 2008 Til sammen 17362 ord 17.04.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Om emnet
DetaljerSensorveiledning Eksamen jus 243 Allmenn formuerett våren 2017
1 Sensorveiledning Eksamen jus 243 Allmenn formuerett våren 2017 Oppdateringer i forbindelse med nivåkontrollen fremgår i kursiv Del I Tvisten mellom Geir Graadig og Ulla Ås. Spørsmålet er om Ulla Ås for
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i HR-2013-01869-U, (sak nr. 2013/1157), sivil sak, anke over kjennelse: TH52
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Tor Hannibal Fossum til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00728-A, (sak nr. 2008/140), sivil sak, anke, Fagutleie AS, dets konkursbo (advokat Jacob S. Bjønness-Jacobsen til prøve) mot TET Invest
DetaljerSENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 HØST 2012 OPPGAVE I
Oslo, 26. november 2012 SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 HØST 2012 OPPGAVE I «Gjør rede for hovedtrekkene i og begrunnelsen for reglene om kreditorenes beslagsrett vedrørende formuesgoder som tredjeperson
DetaljerGir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens
Side 1 av 8 [2014] Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens kreditorer? Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Tidsskrift for Eiendomsrett Gyldendal Rettsdata www.rettsdata.no
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SENSORVEILEDNING 6006 Forretningsjuss Våren 2014 OPPGAVE 1 Spørsmål 1: Hvilken av de to lovene skal gis forrangen? Begrunn svaret Poenget med
Detaljerdriftsselskapet sin byggvareforretning. Denne forretningen fikk etter hvert sviktende inntjening og ble
INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1996-12-03 DOKNR/PUBLISERT: HR-1996-76-A Rt-1996-1647 STIKKORD: Konkurs. Omstøtelse. SAMMENDRAG: Disposisjon mellom driftsselskap som gikk konkurs og eiendomsselskap foretatt
DetaljerGi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.
Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk
DetaljerDekningsloven 5-5 første ledd tredje alternativ
Dekningsloven 5-5 første ledd tredje alternativ Vilkåret «betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne» Kandidatnummer: 516 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17 738 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...
DetaljerKONKURSFORELESNINGER H 2008 3.AVD. 2. SEMESTER 20 TIMER Mads H Andenæs
1 KONKURSFORELESNINGER H 2008 3.AVD. 2. SEMESTER 20 TIMER Mads H Andenæs OVERSIKTSDISPOSISJON 1. Emne, kilder og litteratur 2. Formene for kreditorbeslag 3. Insolvensbegrepet 4. Skyldneren 5. Definisjoner
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerSENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014
Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 1. desember 2014 Advokat Erlend Haaskjold erh@adeb.no SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014 1 INNLEDNING Eksamensoppgaven består
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS 3212 FORMUERETT II HØSTEN 2016
SENSORVEILEDNING JUS 3212 FORMUERETT II HØSTEN 2016 1 GENERELT OM OPPGAVEN Eksamensoppgaven er gitt i form av en forholdsvis omfattende praktikumsoppgave (del I) og en kort teorioppgave (del II). Eksamenstiden
DetaljerFORORD... 5 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER... 19
INNHOLD FORORD.... 5 DEL 1 INNLEDNING... 13 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI... 15 KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER.... 19 DEL 2 PROSESSUELL KONKURSRETT.... 21 KAPITTEL 3 VILKÅRENE FOR
DetaljerGrensedragningen mellom omstøtelig betaling av gjeld og ordinære betalinger
OMSTØTELSE VED KONKURS ETTER DEKNINGSLOVEN 5-5: Grensedragningen mellom omstøtelig betaling av gjeld og ordinære betalinger Kandidatnr: 173109 Veileder: Rune Sæbø Leveringsfrist: 10.12.2010 Til sammen
DetaljerOmstøtelse av betalinger foretatt som ledd i redningsaksjoner
Omstøtelse av betalinger foretatt som ledd i redningsaksjoner Kandidatnummer: 606 Leveringsfrist: 25.11.2017 Antall ord: 17 814 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og aktualitet... 1 1.2 Problemstilling...
DetaljerHar vi et enhetlig insolvensvilkår i norsk konkursrett?
Har vi et enhetlig insolvensvilkår i norsk konkursrett? Forskjeller og likheter mellom solvens som vilkår for omstøtelse etter dekningsloven og insolvens som vilkår for konkurs etter konkursloven Kandidatnummer:
DetaljerSENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1
Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 14. mai 2013 Erlend Haaskjold SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 «Det hevdes ofte at «i gjeldende rett er god tro
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013
Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang
DetaljerFakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011
Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011 Gjennomgang 14. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser.
DetaljerORDINÆRRESERVASJONEN I DEKNINGSLOVEN 5-5
ORDINÆRRESERVASJONEN I DEKNINGSLOVEN 5-5 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 654 Leveringsfrist: 25.nov. 2011 Til sammen 17 314 ord 20.11.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1
DetaljerVåren Paktikum
Våren 2005 - Paktikum Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen mv. er uttømmende Det innebærer at det ikke er adgang til å inngå avtaler om formuesordningen eller et fremtidig skifte som ikke er hjemlet
DetaljerSENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09
1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble skrevet forut for eksamen, tilbakemeldinger fra sensorer og erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven
DetaljerSpørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.
Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, Qahu Bar Assembly AS, dets konkursbo (advokat Per Omreng til prøve) mot Nordea
DetaljerEktefellen eller kemneren - hvem skal du stole på?
Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på? Publisert 2014-08-26 19:22 SKJERMING AV FORMUE MOT KREDITORPÅGANG - Kan du overdra eiendommen til ektefellen og unngå kreditorpågang? Advokat Olav Sylte
DetaljerSpørsmålet er om panteretten til Geir kan gjøres gjeldende ovenfor Ulla.
DEL I Ulla - Geir Første tvist står mellom Ulla og Geir. Spørsmålet er om panteretten til Geir kan gjøres gjeldende ovenfor Ulla. Det er sikker rett at det alminnelige utgangspunktet er at en ikke kan
DetaljerINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO
RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 14. mars 2011 INNBERETNING
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012
Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang
Detaljerhttp://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1999-0064-00004b.html Side 65
INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1999-01-22 DOKNR/PUBLISERT: HR-1999-4-B Rt-1999-64 STIKKORD: Konkurs. Omstøtelse. SAMMENDRAG: Krav om omstøtelse etter dekningsloven 5-5 førte ikke frem. Et betydelig gjeldskrav
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S
DetaljerOMSTØTELSE PÅ OBJEKTIVT OG SUBJEKTIVT GRUNNLAG- EN SAMMENLIGNING AV DEKNINGSLOVEN 5-5 OG 5-9
OMSTØTELSE PÅ OBJEKTIVT OG SUBJEKTIVT GRUNNLAG- EN SAMMENLIGNING AV DEKNINGSLOVEN 5-5 OG 5-9 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 658 Leveringsfrist: 25. april 2012 Til sammen 15234
DetaljerBegrepet "betalingsevne" i dekningsloven 5-5 som hjemler omstøtelse av betaling "med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne".
Begrepet "betalingsevne" i dekningsloven 5-5 som hjemler omstøtelse av betaling "med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne". Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: 25.11.2008 Til sammen
DetaljerSKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten
SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål
DetaljerFinanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO
Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 25.01.2011 Vårrf: clp/00.1.4 Deres ref AKT Oppgjør av eiendomshandler gjennom megler Vi viser til utkast til korrigert endringsforslag vedrørende oppgjør
DetaljerOppgjør av eiendomshandler gjennom mellommann
0 FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHOR1TY OF NORWAY Notat Oppgjør av eiendomshandler gjennom mellommann Vediegg til forslag om endringer i eiendomsmeghngslov- og forskrift II 2 I Finanstilsynet
DetaljerForslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgjør)
Finansnæringens Fellesorganisasjon Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 01.02.12 Vår ref.: 11-762/BKA/htg Deres ref.: 09/2599 ANE Forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften
DetaljerHva ligger i vilkåret om at betalingen betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne etter dekningsloven 5-5?
Hva ligger i vilkåret om at betalingen betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne etter dekningsloven 5-5? Kandidatnr:180829 Veileder: Hege Abrahamsen Leveringsfrist:12.12.2011 Antall ord:12 171
DetaljerMasteroppgave. Forholdet mellom omstøtelsesreglene i dekningslovens 5-5 og 5-9 ved konkurs.
Masteroppgave Forholdet mellom omstøtelsesreglene i dekningslovens 5-5 og 5-9 ved konkurs. Studentnummer: 156534 Veileder: Henrik Nygaard Antall ord: 14692 Antall sider: 40 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.
DetaljerDynamisk tingsrett 2016V
Dynamisk tingsrett 2016V Oversikt over Erik Røsægs forelesninger Dette er en oversikt over forelesningene. Før hver time vil det bli lagt ut mer detaljerte lysbilder, og etter hver dobbeltime vil det bli
DetaljerKONKURS I ENTREPRISEFORHOLD PRAKTISK HÅNDTERING
KONKURS I ENTREPRISEFORHOLD PRAKTISK HÅNDTERING Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett, medlemsmøte, 15. november 2018 Mira Bergsland (Wikborg Rein Advokatfirma AS) Marius S. Langnes (Grette) 1. INTRO
DetaljerPraktikumsgjennomgang. Mandag 21. mars 2011 Norman Hansen Meyer
Praktikumsgjennomgang Mandag 21. mars 2011 Norman Hansen Meyer Oppgave 11 Boet Motor - Boet krever omstøtelse av kr 750 000 - Omstøtelsesgrunnlag: 5-5 (betaling av gjeld) eller 5-7 (pantsettelse eldre
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014
Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:
DetaljerMønsterbesvarelse JUS243 Alminnelig formuerett Eksamen våren 2018
Mønsterbesvarelse JUS243 Alminnelig formuerett Eksamen våren 2018 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Del 1: Oppgaven reiser flere spørsma l i forbindelse med utlegg og beslag i en eiendom etter konkurs hos
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i
NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild
DetaljerAdgangen til å omstøte tredjemanns betaling av skyldnerens gjeld i medhold av dekningsloven 5-5 første ledd
Adgangen til å omstøte tredjemanns betaling av skyldnerens gjeld i medhold av dekningsloven 5-5 første ledd Kandidatnummer: 69 Antall ord: 13 321 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerINTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010
KNUT KAASEN: INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 I. Program 0. Formål med oversiktsforelesningen II. Kort oversikt over de tre fagene 1. Formål med det følgende 2. Hva er
DetaljerSelskapsrettslig tilbakeføring etter aksjeloven 3-7 og konkursrettslig omstøtelse etter dekningsloven
Selskapsrettslig tilbakeføring etter aksjeloven 3-7 og konkursrettslig omstøtelse etter dekningsloven En vurdering og sammenligning av de to regelsett med utgangspunkt i et selskapsrettslig perspektiv
DetaljerVeileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10
200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.
DetaljerUndervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket.
Sensorveiledning jus 1211 del I fredag 5. juni 2015 Del 1 antatt tidsforbruk 3-4 timer. Læringskrav: Ifølge læringskravene i faget skal «studenten skal ha god kunnskap om»: Arverett etter loven Livsarvingers
DetaljerHvordan sikre verdier i nedgangstider?
Hvordan sikre verdier i nedgangstider? Kunnskapsparken Nord-Trøndelag 23.01.2009 Advokat Christian Wist Partner i Pretor Advokat AS Dagens tema: Hvordan sikre verdier i nedgangstider Fokus på relasjonen
DetaljerRessurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett
Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett o Professor Erik Røsæg o Nordisk institutt for sjørett (St. Olavsgt. 23, rom 403) o erik.rosag@jus.uio.no o 2285 9752 o folk.uio.no/erikro Ressurser Fakultetets
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerSensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett, 13. juni Tvisten mellom Marte Kirkerud og Lars Holm
Sensorveiledning til eksamen i Allmenn formuerett, 13. juni 2012 1. Tvisten mellom Marte Kirkerud og Lars Holm Om studentene begynner med tvisten mellom Marte og Lars eller tvisten mellom Marte og Peders
DetaljerSletting av pantsatte kontrakter og rettigheter
Thor Falkanger Sletting av pantsatte kontrakter og rettigheter Problemet Hva skjer med panterett i kontrakter og rettigheter når kontrakt eller rettighet slettes? Hva hender med bankens eller skattemyndighetenes
DetaljerDynamisk tingsrett h-11
Dynamisk tingsrett h-11 Noen sentrale plansjer fra Knut Kaasens forelesninger august 2011 Husk (1): Mange av dem presenteres gradvis på forelesningen (altså: bli ikke fortvilet over at enkelte tegninger
DetaljerKONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED
KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED URETTE MENER DEN ER KONTRAKTSSTRIDIG, FOR ØVRIG IKKE
DetaljerSensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett
NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 15. januar 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, Radiv AS (advokat Erik Eriksen til prøve) mot AS Hafnor, dets konkursbo
DetaljerFamilie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie
Familie- og arverett Advokat Greta Garmann Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og 9 advokatfullmektiger
DetaljerKREDITORS DIVIDENDERETT I EN SOLIDARSKYLDNERS BO
KREDITORS DIVIDENDERETT I EN SOLIDARSKYLDNERS BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 609 Leveringsfrist: 25.04.2011 Til sammen 17 756 ord 15.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING
DetaljerFoilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.
Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke
DetaljerPanterett. Hausten Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Panterett Hausten 2010 Salspant Særpreg: Skal sikre krav på kjøpesum lån til kjøpesum Underpant, også for private Som regel utan særleg rettsvernakt Pantobjektet Vanlege lausøyreting Ikkje verdipapir eller
DetaljerTinglysing fast eiendom
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 20.03.2019 Registerfører Haldis Framstad Skaare, https://www.uio.no/studier/emner/ju s/jus/jus1211/v19/undervisningsmat eriale-fasteiendom/undervisningsmaterialefast-eiendom-index.html
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i
NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i HR-2015-01038-U, (sak nr. 2015/783), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETTSVERN FOR AVTALER OM INNTREDELSESRETT I LANGSIKTIGE KRAFTAVTALER
Høringsnotat FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETTSVERN FOR AVTALER OM INNTREDELSESRETT I LANGSIKTIGE KRAFTAVTALER 1. INNLEDNING Ved vedtak i Stortinget 17. desember 2010 ble det tatt inn en bestemmelse i lov
DetaljerEn redegjørelse for dekningslovens objektive og subjektive omstøtelsesregler.
En redegjørelse for dekningslovens objektive og subjektive omstøtelsesregler. Kandidatnummer: 441 Veileder: Vibeke Løvold Leveringsfrist: 27. november 2006 Til sammen 13141 ord 24.11.2006 Innholdsfortegnelse
DetaljerMå boet lide tap for å omstøte etter de objektive omstøtelsesregler
Må boet lide tap for å omstøte etter de objektive omstøtelsesregler Kandidatnummer: 504 Leveringsfrist: 25.11.2007 Til sammen 14.456 ord 24.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstillingen
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell
Detaljer