6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner

Transkript

1 6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner Roger Hagen Førsteamanuensis, Ph.d, psykologspesialist, Psykologisk Institutt, NTNU

2 Hva er en hallusinasjon? Definisjon fra Aleman & Larøi (2008, p 23): A hallucination can be defined as a conscious sensory experience in the absence of a corresponding external stimualation of the relevant sensory organ and has a sufficent sense of reality to resemble a veridical perception. In addition, the subject does not feel he or she has direct and voluntary control over the experience Sansestimuli som føles som ekte og som man føler at man ikke har en direkte og frivillig kontroll over.

3 Fakta om auditive hallusinasjoner Auditive hallusinasjoner er tilstede ved en rekke psykiske lidelser Schizofreni Affektive lidelser PTSD Postpartum psykose Ustabil personlighetsforstyrrelse Spesifisitet mellom auditive hallusinasjoner og ulike psykiske lidelser er derfor noe man må stille et spørsmålstegn ved

4 Fakta om auditive hallusinasjoner (cont) Auditive hallusinasjoner er også tilstede hos den ikke kliniske populasjonen, det vil si hos mennesker som ikke har psykiske lidelser En må derfor spørre seg om tilstedeværelsen av auditive hallusinasjoner egentlig trenger åvære et utrykk for en patologisk prosess Aleman & Larøi (2008): Livstidsprevalens: % I det siste året: 4 5 % Kjente stemmehørere: Anthony Hopkins, Zoe Wannamaker

5 Fakta om auditive hallusinasjoner (cont) Studier tyder derfor på at hallusinasjoner som et fenomen kan ligge på et kontiniuum med normale opphevelser (Rector & Beck, 2002; Kinderman, 2010 Hallusinasjoner er derfor ikke et kategorisk fenomen knyttet til psykopatologiske tilstander Fortolkningen og forståelsen av de auditive hallusinasjonene er avgjørende for ubehag og affektive problemer hos individet

6 Hvordan oppleves de auditive hallusinasjonene? AH varierer i form og innhold Eksempler: Stemmer som utrykker pasientens tanker høyt Stemmer som kommenterer ens persons atferd Flere stemmer som snakker om individet i tredjeperson Stemmer som kommer med kommandoer eller instruksjoner Stemmene kan både ha et negativt og et positivt innhold

7 Hvordan oppleves de auditive hallusinasjonene? (cont) Chadwick & Birchwood (1994, 1995, 1997): Makt og autoritet stemmehørere tillegger AH Omnipotens: Min stemme er veldig mektig (50%) Ondsinnethet: Stemmen min straffer meg for noe jeg har gjort tidligere (25 %) Velvillige : Stemmen min vil beskytte meg (25%)

8 Hvordan oppleves de auditive hallusinasjonene? (cont) AH oppleves for flesteparten av stemmehørerne til å negativ kvalitet Kritikk, fornærmelser, trusler, etc. Majoriteten av stemmehørerne opplever negative emosjonelle reaksjoner til sine stemmer Angst & tristhet Enkelte stemmehørere opplever at stemmen har en adaptiv kvalitet Beskyttelse, gir de ros, mindre kjedelig, etc.

9 Vurderingsinstrumenter ved stemmehøring PSYRATS Belief About Voices Questionnaire Revised Auditory Hallucinations Rating Scale Maastrich Interview for Voices Command Hallucinations Scale Finnes i norske oversettelser

10 Behandling ved stemmehøring All behandling relatert til stemmehørere må relatere deg til to dimensjoner: MAKT og KONTROLL Kan dele inn behandling i tre ulike typer som kan prøves hver for seg eller kombineres: Mestringsstrategier Kognitiv atferdsterapi Metakognitive intervensjoner og mindfulness

11 Mestringsstrategier Coping: constantly changing cognitive and behavioural efforts to manage external and internal demands that are appraised as taxing or exceeding the resources of the patient Studier viser at mange stemmehørere tar i bruk effektive og spesifikke strategier relatert sine stemmer Studier viser at grad av mestring er assosiert med alvorlighet av de psykotiske symptomer og deres opplevelser av ubehag, og jo bedre mestring, jo bedre opplevd subjektiv kontroll

12 Mestringsstrategier (cont) De mest brukte strategier: Atferd: Legge seg nedpå, gå, lese, hobbyvirksomhet, lytte til musikk, se på tv, ta kontakt med andre mennesker, fysisk trening, sove,etc Kognitive: Prøve å ignorere, prøve åtømme hoder for tanker, konkurrerende distraherende tanker, stemmeundertrykkelse, snakke tilbake Aktiv versus passiv mestring Viktig å vurdere hvilke typer av strategier man bruker, hvor mange og hvor godt de virker for pasienten Ta i bruk strategier på en systematisk måte, en rekke av ulike typer av mestringsstrategier som fungerer for det enkelte individ i ulike situasjoner

13 Kognitiv atferdsterapi ved psykoser Prosesser ved kognitiv atferdsterapi ved psykoser Skape en terapeutisk allianse Normalisering og psykoedukasjon Innhente informasjon og bygge en kognitiv kasusformulering Restrukturering av antagelser ved hjelp av verbale metoder og atferdseksperimenter Tilbakefallsforebygging

14 KAT ved stemmehøring Psykoedukasjon og normalisering: Normalisering refererer til å snakke om hvordan også normale omstendigheter hvor hallusinasjoner kan finne sted Deprivasjon (søvn og sanser) PTSD Andre traumer (seksuelle traumer og fysisk mishandling) Rus, feber Frykt Sorg Transer En del empiri som tyder på en sterk sammenheng mellom AH og barndomstraumer (Klæth og Hagen, 2009)

15 KAT ved stemmehøring (cont) Klargjør de eksakte egenskapene av stemmene og de sammenhengende symptomene. Bruk en stemmedagbok for å undersøke triggere og svinginger i stemmehørerens opplevelser Systematisk arbeide seg igjennom listen av mestringsstrategier for åse man kan bruke noe av dette i sammenheng med bruk av stemmedagbok Arbeide med reattribusjon med personens forklaring av det å høre stemmer og teste det ut. Arbeide med å redusere sammenhengende affektive triggere til stemmen (sinne, depresjon angst) Arbeide med å redusere trygghetsatferd hvis de opprettholder symptomer

16 KAT modell ved stemmehøring Trigger Humør og aktivering Hørselshallusinasjoner Unnvikelse og trygghetsatferd Katastrofiske feilfortolkninger

17 Kognitiv modell ved stemmehøring (cont) Røyke cannabis Angst og sover ikke Hører en stemme Holder seg hjemme, ber Det er djevelen som snakker til meg

18 Restrukturering av antagelser knyttet til stemmens makt og autoritet Det første målet med å svekke stemmen er åta bort dens makt over den som hører dem, åvise at stemmen er svak og kan faktisk ikke gjøre noe med personen Et annet mål er åta bort stemmens autoritet ved åvise at den uvitende, gjør feil og lyver Det siste målet men som også er viktig, er gjennom behandlingen åvise at stemmehøreren er mer mektig og mer kunnskapsrik enn stemmen (ta makten tilbake) Spotte stemmen, svare tilbake, nekte åavlyde, mindfulness holdning til stemmen, etc

19 Restrukturering av antagelser knyttet til stemmens makt og autoritet (cont) Bevis for: Stemmen har makt til åpåføre skade Stemmen har makt for hva den sier eller gjør Stemmen har makt basert på hvem den er eller kommer fra Bevis mot: Bygg opp bevis om at stemmen er kunnskapsløs eller mangler autoritet, at den er uvitende eller forteller løgner At stemmen hevder at de(n) har makt eller autoritet er ikke det samme som at de(n) har det En stemme er kun en stemme og kan derfor ikke gjøre deg noe Hvis det er slik at stemmen tar feil, betyr dette at den ikke er kunnskapsfull og autoritær, og dermed mektig Hvis det er slik at stemmen ikke klarer åmøte de utfordringer du skaper ved hjelp av realitetstester betyr den at den ikke er så mektig

20 Realitetstesting av antagelser knyttet til stemmens makt og autoritet (cont) Utfordre stemmen til ågjøre det samme mot deg som den gjør til stemmehøreren Utfordre stemmen til ågjøre mot deg som den truer stemmehøreren til ågjøre, eller hva stemmehøreren frykter stemmen har makt til Utfordre stemmen til ågjøre noe den burde klare å utføre basert på hvem den er eller hvor den komme fra Utfordre stemmen til å besvare spørsmål som den burde vite svaret på

21 Metakognitiv terapi ved stemmehøring

22 MCT og det kognitive oppmerksomhetssyndrom (cont) Tankemønsteret hos individer med psykologiske problemer har en repeterende og grublende kvalitet som fokuserer på selvrelaterte emner som er vanskelig åfåunder kontroll En slik tenkning er typisk for CAS og er markert ved en forhøyd selvoppmerksomhet Konseptuelle prosesser i form av kjeder av bekymring og grubling (Hva om, hvorfor.) Oppmerksomskjevhet i form av en fiksert oppmerksomhet mot trusselrelaterte stimuli (Trusselmonitorering)

23 MCT og det kognitive oppmerksomhetssyndrom (cont) CAS er kontrollert av feilaktige antagelser omkring ens egen tenkning Positive metaantagelser er relatert til nyttigheten av bekymring, ruminering, trusselmonitorering, og lignende strategier Negative metaantagelser Ukontrollerbarhet av tanker Faren omkring visse typer tanker Vedlikeholder CAS pga mangel på kontroll, samt at de leder til negative og truende fortolkninger av mentale hendelser

24 CAS ved stemmehøring Positive metaantagelser Åhøre stemmer hjelper meg å løse mine problemer Stemmer hjelper meg åholde ut Negative metaantagelser Jeg kan bli syk av åhøre stemmer At jeg hører stemmer, er farlig for meg

25 CAS ved stemmehøring (cont) Selvfokus Jeg er konstant oppmerksom på stemmene mine Jeg gransker stemmene mine konstant Bekymringer og ruminering knyttet til stemmehøringen Fører til en perserverende og introspektiv prosess som øker sjansen for åhøre stemmer, samt til en økt aktivering av negative emosjoner Trusselfokus Være på vakt i forhold til stemmene Stemmene kan være farlige

26 CAS ved stemmehøring (cont) Uheldige mestringsstrategier ved stemmehøring Stemmeunngåelse Distraksjon og isolering Prøve åikke tenke på stemmene Ruser seg Andre mestringsstrategier som er uheldige?

27 Metakognitive antagelser Fortolkning Antagelser om selvet og verden CAS Følelse

28 PM: Å bekymre og gruble omkring meg omkring stemmene hjelper meg å mestre de NM: Jeg har ingen kontroll over stemmene, og de er et tegn på at jeg er gal Stemmehøring: De sier stygge ting til meg og om meg Antagelser om selvet og verden Være på vakt Bekymrer meg omkring stemmene Grubler mye omkring stemmene Stemmeundertrykkelse Tankemonitorering Angst/ depresjon

29 MCT ved auditive hallusinasjoner Grunnleggende utreding (kognitivt og metakognitivt) Metakognitiv kasusformulering og sosialisering til modellen Øvelser i DM og ATT Arbeide med negative meta antagelser knyttet til ukontrollerbarhet og fare Fjerne sikkerhetsatferd, uheldige mestringsstrategier og unngåelse Arbeide med positive meta antagelser knyttet til symptomene Gammel og ny plan

30 Litteraturtips for de som vil lære mer