Levanger kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 11:30 Oppmøte formannskapssalen for orientering før befaring. 12:00 Befaring i Sjøgata (fra gamle Felleskjøpet og til ferjeleie) 13:00 PUK-møtet settes, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av saken, må melde fra så snart som mulig på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 32/17 Godkjenning/signering protokoll PS 33/17 Referatsaker - PUK Levanger PS 34/17 Detaljregulering for Eidslunden PS 35/17 Detaljregulering Jamtvegen /275/125 PS 36/17 Detaljregulering for E6 Åsen Sør - Kleiva. Strakstiltak i anledning elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. PS 37/17 Detaljregulering Gamle Kongeveg Nord 6 PS 38/17 Detaljregulering Birkelund, Markabygda PS 39/17 Oppheving av regulerings-/bebyggelsesplaner innenfor kommunedelplan Levanger sentrum PS 40/17 Behandling av forslag til planprogram - Detaljregulering av Tørøya PS 41/17 Søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig 1719/3/488 Strandstua - Robert og Gerd Jenssen PS 42/17 Orientering om Friluftslivskartleggingen PS 43/17 Lokal luftforurensning i Levanger sentrum PS 44/17 Reguleringsbestemmelser renovasjon - Tronofoten Levanger, den 8. juni 2017 Nina Berget leder

2 PS 32/17 Godkjenning/signering protokoll PS 33/17 Referatsaker - PUK Levanger RS 269/17 Forhåndsvarsel om pålegg om retting - forhold i strid med plan- og bygningsloven /243/2/3 RS 270/17 Godkjent - Revidert byggemelding for Geir Martin Myrabakk, 6/154, Reina 17, Levanger RS 271/17 Godkjent - Søknad om endring /3/15 Pynten - Oddvar Bjørkmo RS 272/17 Godkjent - Søknad om oppføring av garasje /275/485 Ludvig Bremers veg 5 - Kristian Selli RS 273/17 Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse - Bolig Steinar Husby (Gnr./Bnr. 257/656) RS 274/17 Godkjent - Søknad om oppføring av garasje /154/2 Eknesvegen Sverre M Falstad RS 275/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til bolighus /242/31 Nessvegen 46 - Asbjørn Lillenes RS 276/17 Godkjent - Søknad om utvidelse av terrasse /314/76 Høgbergstien 6 - Bjørn Tore Kvitvang RS 277/17 Godkjent - Søknad om endring på gitt tillatelse for 6/163 Enga 1, Levanger RS 278/17 Godkjent - Søknad om endring av gitt tillatelse tilbygg av bod til hytte /232/61 Sagtun 66 - Arild Hassel RS 279/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til veranda /3/355 Njårds veg 10 - Ivan Sundal RS 280/17 Godkjent - Søknad om endring av gitt tillatelse for fritidsbolig /244/59 Djupvikvegen Lars Tetlie RS 281/17 Vedtak - Punktfeste /99/1- Skogn Bygdealmenning /99/1/256 Tomt 284 Tomtvassvegen Eksisterende hytte - Godkjent RS 282/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til garasje og innglassing av veranda /7/85 Nordengbakkan 71 - Rigman Pents RS 283/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til hytte /198/1/69 Tomt 117 Åsen bygdealmenning - Magni Fossbakken RS 284/17 Søknad om tilbygg til bolighus /16/62 Julsborg 6 B - Steffen Dalvik - Godkjent RS 285/17 Godkjent - Søknad om takoverbygg og innglassing av deler av veranda /31/18 Stavlovegen 13 - Knut Sandberg RS 286/17 Godkjent - Søknad om tilbygg av terrasse til bolighus /32/24 Holanvegen 5 - Per Johan Gilstad 2 av 90

3 RS 287/17 Godkjent - Søknad om bruksendring av kjeller i bolighus /37/164 Skogvegen 6 - Ida Bøhn RS 288/17 Godkjent - Søknad om rammetillatelse for oppføring av studentboliger /274/25 Helge Ingstads veg 3 RS 289/17 Godkjent -Søknad om oppføring av garasje /262/88 Gamle Kongeveg Nord John Grønli RS 290/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til bolighus /6/111 Kælvtrøa 6 - Espen Munkvold RS 291/17 Godkjent - Søknad om oppføring av sanitæranlegg /50 Falstadberget Friområde - Pål Austeen RS 292/17 Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse (IG3) for riving av gammel driftsbygning - Alstadhaug kirkegård /19/1 - Levanger kommune RS 293/17 Godkjent - Søknad om oppføring av bolighus og garasje /223/65 Vollamarka 28 - Gøran Hovdal Opheim RS 294/17 Godkjent - Søknad om endring av gitt tillatelse for tilbygg til bolighus /275/656 Jamtvegen 11 RS 295/17 Tillatelse til seksjonering av 1719/314/435 Moafjæra 6 - Berg Eiendom AS - Næringsseksjon og samleseksjon bolig RS 296/17 Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse for oppføring av bolighus /73/39 Brasethvegen 2 - Torill Lunde Rødal og Odd Rødal RS 297/17 Godkjent - Søknad om utlegg av flytebrygge /1/35 Byborgvegen 22 - Maia og Nedjeljko Eric RS 298/17 Godkjent - Søknad om oppføring av fritidsbolig /244/93 Tomt M 2 Djupvika - Renate Kristoffersen og Thomas Holmsberg RS 299/17 Godkjent - Søknad om utslipp av avløpsvann fra to fritidsboliger /335/13 og 1719/335/12 Kjølsvik 33 og 37 - Odd Ivar Tømmerås og Trond Sørheim RS 300/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til driftsbygning /116/3 Øverbygda Hjelmen samdrift v/ Tore Knipenberg RS 301/17 Godkjent - Revidert søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hytte /372/1/56 Vulusjøvegen 940 RS 302/17 Godkjent - Søknad om oppføring av anneks ved hytte /316/1/85 Tomt 56 Vulusjøvegen Gunnhild og Idar Valstad RS 303/17 Godkjent - Søknad om tilbygg av veranda til bolighus /18/81 Hyllvegen 16 A - Andreas T Brustad RS 304/17 Godkjent - Søknad om tilbygg/påbygg og fasadeendring bolighus /314/362 Høgberget 19 - Vanessa Bayliss og Henrik Sørli RS 305/17 Godkjent - Søknad om endring av ansvarsretter i forbindelse med søknad om oppføring av bolighus /59/17 Grytesvegen Marte og Kristian Ringstad 3 av 90

4 RS 306/17 Godkjent - Søknad om oppføring av balkonger /273/40 Leirabekkvegen 8 - Leirabekkvegen Nr 8 Borettslag RS 307/17 Godkjent - Søknad om riving av eldre hytte /316/1/57 Tomt 23 Vulusjøvegen Simen Fostad RS 308/17 Godkjent - Søknad om rehabilitering av skorstein /211/6 Håmmårsvegen 99 - Anne Grete Øia. RS 309/17 Forhåndsvarsel om søknadsplikt, pålegg, forelegg og tvangsmulkt /18/16 - Gilstadlia 45 og 43 - Emma Udbye, Fredrikke Udbye og Ola Udbye RS 310/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til og fasadeendring av bolig 1719/275/326 Elverhøyvegen 15 RS 311/17 Godkjent - Søknad om oppføring av enebolig og garasje /6/163 Enga 1 - Arnhild og Tommy Strand Soleng RS 312/17 Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse (IG4) for råbygg - Søknad om nytt psykiatribygg (bygg Y) og nytt adkomstbygg /314/4 og 13 - Kirkegata 2 - Helse Nord-Trøndelag HF RS 313/17 Godkjent - Søknad om innglassing av del av terrasse og tilbygg av to boder /314/151 Symrevegen 10 - Tove Bredesen RS 314/17 Godkjent - Søknad om innglassing av veranda /158/29 Falstadberget 42 - Tore Lauvstad Brenne RS 315/17 Godkjent - Søknad om oppføring av garasje med vedlager /68/9 Lynumvegen 88 - Kent Øystein Rise RS 316/17 Godkjent - Søknad om endring på plassering av hus på 73/39, Brasethvegen 2, Ronglan RS 317/17 Godkjent - Søknad om oppføring av garasje /275/882 Viigs Minde 10 - Anders Tobiassen RS 318/17 Søknad om fasadeendring bolighus /1/4 Nordsivegen 30 - Merete Tofte Olsen - godkjent. RS 319/17 Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse for bruksendring av bygg til boligformål /313/6 Tømtevegen 188 RS 320/17 Godkjent - Søknad om oppføring av kontorbrakker /34/255 Fiborgtangen - Biokraft AS RS 321/17 Godkjent - Søknad om oppføring av redskapshus/lager /253/20 Mulelia Per Arne Hagen RS 322/17 Søknad om bruksendring av deler av 1. etasje fra boligformål til tjenesteyting, kafe /315/40 Kirkegata 71 - Hege Udbye -godkjent. RS 323/17 Vedtak om pålegg om opphør av bruk, pålegg, forelegg og tvangsmulkt /18/16 - Gilstadlia 45 og 43 - Emma Udbye, Fredrikke Udbye og Ola Udbye RS 324/17 Godkjent - Søknad om endring av tillatelse for oppføring av fritidsbolig - 4 av 90

5 1719/244/91 Djupvika - Øyvind Ekerbakke Røyseth RS 325/17 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/214/19 Stokkberget - Innherred Eiendomsutvikling AS - Tomt til boligformål Stokkberget Felt B9 - Godkjent RS 326/17 Godkjent - Søknad om riving av uthus/oppføring av ny vognbu/garasje /87/2 Brokstien Olav Heggvik RS 327/17 Godkjent - Søknad om vindskjerming gjødsellager og tak og vindskjerming kasselager /39/1 Myravegen 56 - Lorns Olav Austmo RS 328/17 Godkjent - Søknad om oppføring av garasje og støttemur /1/70 Eidsbotnvegen 14 - Tove og Helge Rosenlund RS 329/17 Godkjent - Revidert søknad om tillatelse (side 1) - korrigert bruksformål /226/63 RS 330/17 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/275/449 Skoleparken 10 - Levanger Judoklubb - Tilleggsareal til 1719/273/16 Casa Musica Barnehage - Godkjent RS 331/17 Godkjent - Søknad om fasadeendring på bolighus /275/195 Ringvegen 42 - May Wenche Hestø og Odd Magne Bakken RS 332/17 Vedtak - Deling av eiendommene 1719/313/6 og 1719/312/34 - Inge Heia - Boligtomt - Godkjent RS 333/17 Godkjent - Søknad om oppføring av altan på fritidsbolig /226/51 Frostavegen Sivert Sende RS 334/17 Godkjent - Søknad om takoverbygg på veranda /314/398 Halsstein Idyll 3 - Petter Risan RS 335/17 Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse for riving av bolighus/oppføring av nytt bolighus, garasje, bod og lysthus /163/18 Gevikvegen Marie og Arild Dalen RS 336/17 Godkjent - Søknad om endring av tillatelse 1719/315/114 Lensmannsgården - Arkideco AS RS 337/17 Godkjent - Søknad om takoverbygg veranda /37/141 Skogvegen 5 - Stig Ove Sommervoll RS 338/17 Godkjent - Søknad om oppbygging av badestrand ved Eidsbotn /314/82 Moan - Levanger kommune RS 339/17 Godkjent - Søknad om tilbygg av carport til bolighus /279/15 Bylundvegen 6 - Terje Morten Bye RS 340/17 Godkjent - Forlenget frist for midlertidig trapp /315/264 Kirkegata 43 - Restauranthuset Levanger ANS RS 341/17 Godkjent - Søknad om tilbygg til bolighus /157/23 Grendevegen 3 - Sondre Amundsen RS 342/17 Godkjent - Søknad om riving av siste delen av driftsbygning /158/1 Gevikvegen 1 - Jan Vegar Dalen 5 av 90

6 RS 343/17 Søknad om oppføring av anneks og terasse /99/1/31 Tomtvatnet - Marianne og Roald Eiternes - Godkjent RS 344/17 Godkjent - Søknad om oppføring av veranda /3/137 Balders veg 9 - Anna Louise Moe RS 345/17 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/274/1 Røstad Nedre - Statsbygg - Tomt for Løa - Godkjent 6 av 90

7 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for Eidslunden Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mona Saursaunet Arkivref: 2014/ /L Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Eidslunden legges fram for høring og offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens med følgende tillegg i reguleringsbestemmelsene: Under punkt om Estetikk i fellesbestemmelsene legges til: Som tiltak for å dempe inntrykket av dominerende fjellskjæringer skal skjæringene tildekkes med en form for beplantning. Dette kan for eksempel være klatrende vegetasjon eller gabionvegg med beplantning. Alternativt kan skjæringene delvis tildekkes med mur av naturstein og en form for beplantning. Det forutsettes at dette løses på en estetisk tiltalende måte. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse datert Plankart datert Reguleringsbestemmelser Illustrasjonsplan 5 ROS-analyse 6 Ingeniørgeologisk vurdering 7 Geoteknisk vurdering av rasfare 8 Perspektiv 1 9 Perspektiv 2 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser: - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Nord-Trøndelag fylkeskommune - Sametinget - Norges Vassdrags- og Energidirektorat - Statens Vegvesen - Innherred Renovasjon - Naboer (5 stk. uttalelser) 7 av 90

8 Saksopplysninger: Bakgrunn Planforslaget fremmes av Hveding AS. Plankonsulenter er Norconsult AS og Arkideco AS. Hensikten med planen er å legge til rette for 4 leilighetsblokker med tilhørende anlegg ved Eidsbotnvegen i Levanger. Området er planlagt med en trinnvis utbygging. Et utfordrende tema i planarbeidet er at det forutsettes omfattende terrenginngrep som vil være synlig på lang avstand etter at prosjektet er ferdigstilt. Planområdet Planområdet, som er på ca. 20,5 daa, består av særs bratt skogkledd terreng som avgrenses av Levanger arboret i nord, og kommunal vei Eidsbotnvegen i sør. Terrenget heller i retning mot Eidsbotn/Sundet. Bildet viser nedre del av planområdet ved Eidsbotnvegen sett fra nord-øst. Planområdet består stort sett av skogkledd li. Det er ikke så lett å se på dette bildet hvor bratt terrenget egentlig er. Kilde: Google Streetview. Planstatus Planområdet er avsatt til fremtidig byggeområde i kommunedelplanen for Levanger sentrum (vedtatt ), og er dermed i tråd med overordna, gjeldende plan. Planområdet overlappes delvis i sør av eldre reguleringsplan for «Del av Eidsbotnvegen» med «område for jord- og skogbruk» som arealformål. Denne reguleringsplanen gjelder imidlertid ikke foran kommunedelplanen for Levanger ved motstrid da det er en eldre plan. Planforslaget Ca. 3,7 daa er foreslått avsatt til boligformål, ca. 13 daa til grøntareal og lek, og resterende til trafikkareal og støttefunksjoner. Forventet størrelsesorden er 56 boenheter fordelt på 4 boligblokker. Det bratte terrenget gjør at det blir nødvendig å sprenge seg inn i berget og plassere bebyggelsen under skjæringer sikret med gjerder. Bebyggelsen Det er planlagt 4 blokker med 14 leiligheter i hver av dem. Det er fire leiligheter pr. plan fra etasje, pluss to leiligheter i inntrukken toppetasje. Dette gir 56 enheter i området fullt utbygd. Leilighetene har varierende størrelse mellom 65 m m 2. Hver av blokkene har heis, og i 5. etasje fra hver av trappe-/ heisrommene kan det etableres gangforbindelse ut til bakenforliggende terrengnivå. Maksimal gesimshøyde- /mønehøyde vil være på 16,0 m fra gatetun-nivå. Nederste plan består av parkering og adkomstsone. Bebyggelsen er tenkt plassert i 8 av 90

9 ulike høyder tilpasset de varierende terrengnivåene. Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen sakliste Tabellen under viser planforslagets tillatte utnyttingsgrad (maks.), etasjetall og maksimalt tillatte kotehøyder for de ulike områdene: Illustrasjon av bebyggelsen i perspektiv fra øst. Illustrasjonen viser høyder på skjæringer, og hvordan bebyggelsen er tenkt tilpasset terrenget. Biladkomst og gang-/sykkelveg Ut fra trafikksikkerhetshensyn internt i området er det foreslått to avkjørsler fra Eidsbotnvegen; en nord for foreslått bebyggelse, og en sør for bebyggelsen. Det åpnes ikke for gjennomkjøring gjennom planområdet. Langs Eidsbotnvegens nordside er det regulert et 3m bredt fortau. Dette blir en forlengelse av eksisterende fortau langs Eidsbotnvegen nord for planområdet. Parkering Det skal beregnes 1,2 bilplasser pr. boenhet, noe som vil tilsvare totalt 68 plasser. Flesteparten av disse blir i parkeringsetasje, mens 12 av plassene blir bakkeparkering mellom blokkene. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for funksjonshemmede. Dette vil utgjøre 3 plasser. Det skal avsettes minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr. boenhet. Lek og uteopphold Det skal innenfor planområdet etableres to lekeplasser på til sammen 1670 m 2. I tillegg skal det for hver av boenhetene etableres private uteoppholdsarealer på minimum 14m 2. Kvartalslekeplass BLK1 utgjør 1500 m 2. Areal avsatt til dette formålet er i dag veldig bratt. Det skal settes opp mur mot Eidsbotnvegen, og deler av lekeplassen skal planeres og fylles opp slik at den blir egnet for lek og opphold. Før opparbeidelse skal det sendes inn en situasjonsplan som viser utnyttelsen av området. 9 av 90

10 Småbarnslekeplass BLK2 utgjør 170 m 2 og skal fylles opp med mur mot Eidsbotnvegen. Plassen skal være universelt utformet og utformes med huske, sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Nærmeste ballfelt er på Staup, ca. 400 meters gangavstand fra planområdet. Det er også forholdsvis kort gangavstand til Moan idrettspark ca. 900 meter langs fortau fra planområdet. Universell utforming Kravene i Plan- og bygningsloven sikrer universell utforming. Alle boenhetene, også lekeareal BKL2 mellom gatetunene, tilrettelegges for dette. BKL1 anses å være for bratt til å kunne utformes som tilgjengelig. Arealet til BLK1 er plassert høyere i terrenget enn gatetunet utenfor bebyggelsen, og adkomsten til dette lekearealet regnes dermed å bli ganske bratt. Støy Jfr. støyvarselkart i henhold til T-1442, Levanger kommune - nord, ligger det aktuelle planområdet godt utenfor markerte støysoner. Risiko- og sårbarhetsanalyse I vedlagt ROS-analyse havnet 8 forhold innenfor grønn risiko-kategori og 6 forhold innenfor gul risiko-kategori (behov for tiltak vurderes). Ingen forhold havnet innenfor rød risiko-kategori (krever tiltak). Behov for tiltak er vurdert for alle 6 forholdene i gul kategori: Sikkerhet for ras (1-2) Det er i på bakgrunn av risikovurdering gjennomført en geotekniske og en ingeniørgeologisk vurdering av området. Rapporter fra gjennomførte undersøkelser er vedlagt reguleringsplanen. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om gjennomføring av nødvendig geoteknisk undersøkelse før byggetillatelser kan gis. For ras/steinsprangproblematikk er det avsatt hensynsone i plankartet og stilt krav i reguleringsbestemmelsene om ytterligere vurdering utført av ingeniørgeolog eller tilsvarende før boligene kan tas i bruk. Sikkerhet mot flom (3) En bekk går gjennom området. Ved stor snøsmelting og/eller ekstremnedbør kan denne gi flom og oversvømmelser. I reguleringsplanen er ny bebyggelse lagt i god avstand fra bekken slik at selve bekkeløpet og aktuell flomsone holdes fri for skadeutsatt bebyggelse. I detaljprosjekteringen må overflategrøfter og stikkrenner under veganlegg dimensjoneres tilstrekkelig for å unngå oversvømmelser og skader på infrastruktur og uteanlegg. Trafikksikkerhet (13,18) Det vurderes at eksisterende veg har kapasitet til å sikre tilfredsstillende trafikksikkerhet i anleggsperioden og for den økte trafikken tiltaket medfører. Eidsbotnvegen har fortau på en strekning fra Sundbrua og i retning boligområdet. Det mangler tilfredsstillende løsning for gående og syklende på ca.200 m. Dette er ikke tilfredsstillende løsning for myke trafikanter. Reguleringsplanen regulerer inn nytt fortau langs Eidsbotnvegen fram til eksisterende fortau. I reguleringsbestemmelsene er det stilt rekkefølgekrav om at fortauet er etablert før det gis brukstillatelse til nye boliger. Sikkerhet i planområdet som følge av tiltaket (19) Området er bratt og i tillegg til vanlig risiko med anleggs og sprengningsarbeid, vil det bli etablert høye fjellskjæringer og skrenter som utgjør en risiko for folk som beveger seg inne i anleggsområdet. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at det i forbindelse med byggesøknad som 10 av 90

11 medfører sprengning og massetransport skal redegjøres for avbøtende tiltak som ivaretar sikkerheten. Det stilles også krav om at farlige skråninger og skjæringer skal sikres med gjerder før det gis brukstillatelse til nye boliger. Kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner i området. Meldeplikten ved funn av hittil uregistrerte kulturminner i løpet av anleggsfasen jfr. kulturminneloven 8 er sikret i reguleringsbestemmelsene. Naturverdier Området ligger i sin helhet innenfor 100- metersbeltet langs sjøen, og grenser til Staupsmarka arboret som har stor verdi både som landskapselement og turområde. Vegetasjonen i planområdet består av blandingsskog, lauvskog og barskog med høy bonitet. Området ligger meter fra Eidsbotn dyrefredningsområde som er spesielt viktig for mange arter av sjøfugl med særlig stor forvaltningsinteresse i Norge. I tillegg er Eidsbotn registrert med viktig naturtype: bløtbunnsområde i strandsonen. Eidsbotn er dessuten et Ramsar-område. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale fra 1971 som plikter medlemslandene til å bevare våtmarker og sørge for bærekraftig bruk av disse. Vann-, avløp-, energiløsninger Området har godt utbygd infrastruktur med vann- og avløpsledningsnett langs Eidsbotnvegen. Det står en nettstasjon sør for planområdet, men denne har ikke kapasitet til å dekke el-behovet for planlagt bebyggelse. Trafo skal etableres innenfor planområdet med god tilgjengelighet fra Eidsbotnvegen. Utbyggingsavtale Forhandlinger om utbyggingsavtale mellom Hveding AS og Levanger kommune foregår parallelt med reguleringsarbeidet. Terrenginngrep Tiltaket vil kreve omfattende terrenginngrep på grunn av at området er spesielt bratt. Det vil bli en del høye skjæringer både mellom bebyggelsen og bak bebyggelsen. Skjæringene mellom bebyggelsen er forespeilet å bli mellom 4 9 meter høye. Skjæringene bak blokk 2 og 3 vil bli noe høyere enn dette og vil være synlig over takene, se illustrasjon på side 3 eller vedlagte illustrasjonstegninger. Det vil dermed være behov for tiltak for å dempe inntrykket av disse skjæringene ut fra estetiske hensyn. Skjæringer bak bebyggelsen vil sikres med gjerder før boligene tas i bruk. Planprosess Medvirkning Kunngjøring om igangsatt planarbeid ble annonsert i Levangeravisa tirsdag og på kommunens hjemmeside Naboer og offentlige instanser ble varslet pr. brev ut fra naboliste fra Innherred samkommune. Alle berørte grunneiere, berørte parter samt myndigheter har fått skriftlig varsel med fire ukers uttalelsesfrist. Varsel til aktuelle representanter i kommunen er utført av planavdelingen ved Innherred samkommune. Det ble avholdt informasjonsmøte med berørte naboer Forslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Dette vil bli kunngjort i avisa Innherred og på Levanger kommunes hjemmeside. Brev vil bli sendt ut til berørte naboer og offentlige myndigheter. 11 av 90

12 Innkomne innspill til oppstartsvarsel Innkomne innspill til varsel om oppstart er gjengitt og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Innspill fra naboer går stort sett ut på bekymringer i forhold til ustabile masser, ras, trafikkstøy, støy i forbindelse med anleggsfasen, tap av grøntstruktur, vern av fugleliv, friluftslivmulighetene i tilknytning til arboretet og bebyggelsens tilpasning i landskapet og eksisterende eneboligstruktur. Forslagsstiller har svart at Norconsult AS har foretatt geoteknisk undersøkelse ift. grunnforhold. Det ble konkludert med at området er stabilt og kan bebygges. Når det gjelder friluftsliv og verneområde for fugl regnes planen ikke å ha negativ påvirkning. Bebyggelsen er tenkt plassert lavt i terrenget slik at landskapsformen fortsatt vil være mest dominerende i området. Innspill fra offentlige myndigheter er i hovedsak imøtekommet. Vurdering: Generelt Planforslaget gjør tilstrekkelig rede for bebyggelsen som tenkes anlagt og oppleves i det hele og det store å være i tråd med overordna plan. Planområdet er innenfor 100-metersbeltet langs sjø men er allerede avklart i overordna plan. Området har kort avstand til skoler, barnehage og sykehus. Forholdet til overordna plan Planområdet for konsentrert boligbebyggelse er avsatt til «byggeområde» i kommunedelplan for Levanger sentrum vedtatt i 2000, og arealformålet er dermed i tråd med overordna plan. «Byggeområde» er et begrep brukt i eldre arealplaner. Planområdet er også i tråd med forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring (13. mai 1. august 2017). Viktige prinsipper ved valg av områder til boligbygging er å unngå å legge beslag på jordbruksareal, samt å legge vekt på nærhet til sentrum og servicefunksjoner. Planområdet har kort avstand til skoler, barnehage, butikker, sykehus og friluftslivsområder. I forbindelse med prosjektet vil det også bli lagt fortau langs Eidsbotnvegen fram til eksisterende fortau lengre nord for planområdet. Trygg gangavstand til sentrum vil dermed bli litt under én kilometer. Kjøreavstand med bil vil være noe lengre - omtrent 1,3 km. Ut fra disse momentene ser vi at planområdet ligger veldig godt til rette for å bli utbygd til boligformål. Det foreligger ingen kjent konflikt med hverken landbruks- eller friluftslivsinteresser. Friluftsliv er hovedsakelig tilknyttet arboretet nord for planområdet hvor det er tilrettelagt med både stier og gapahuk. Nærhet til arboretet er for øvrig en faktor som bidrar til økt bolyst for nye beboere i Eidslunden. Selve planområdet er svært bratt og lite egnet for ferdsel. Bebyggelsen er tenkt plassert helt nederst i planområdet, noe som betyr at størsteparten av tomta vil forbli grøntstruktur. Kommunedelplanen for Levanger sentrum som er gjeldende plan i området er en forholdsvis gammel reguleringsplan (vedtatt 2000) med lite utfylte bestemmelser. Kommunedelplanen er for tiden under revidering, og det vil dermed være nødvendig å se til både forslag til ny kommunedelplan og kommuneplanens arealdel hva angår tema som ikke dekkes av gjeldende kommunedelplan for Levanger sentrum. Følgende tema er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel: Bebyggelsens høyder Minimumskravet til uteoppholdsareal (MUA) Parkeringsdekning Den foreslåtte parkeringsdekningen er imidlertid i tråd med forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring. 12 av 90

13 Vurdering av hvert enkelt tema beskrives nedenfor. Byggehøyder Den planlagte bebyggelsens høyder vil overskride maksimalt tillatte høyder for boliger i kommuneplanen slik: kommuneplanen maks. tillatt høyde = 9,5 meter, maks. tillatt høyde i planforslaget = 16,0 meter. Bebyggelsens høyder i planforslaget vurderes likevel til å kunne aksepteres ut fra områdets karakter, da terrenget skråner veldig bratt bak den planlagte bebyggelsen og åsryggen vil rage høyt over takene. Den planlagte bebyggelsen anses heller ikke å komme i veien for sol- og utsiktsforhold for eksisterende bebyggelse. Siden området er såpass bratt er det gunstig å bygge høye blokker for å oppnå høy arealutnyttelse. Grad av utnytting Planområder er utfordrende i forhold til å oppnå høy arealutnyttelse da terrenget er såpass bratt. Av planområdets totale areal på 20,5 daa, utgjør areal avsatt til boligformål 3,7 daa. Et anslått antall på 56 boenheter vil dermed utgjøre 2,7 boenheter per dekar. Dette er i tråd med ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring. Ifølge bestemmelsene kan arealene av satt til boligformål i planforslaget bebygges med %-BYA inntil 65 %. Tatt i betraktning områdets karakter har tiltakshaver etter planavdelingens skjønn lyktes med å oppnå god arealutnyttelse. Bebyggelse, estetikk, landskapsbildet Det skal være horisontale linjer i selve bebyggelsen med tilbaketrukket plan i både første og øverste etasje. Dette skal bidra til å formilde inntrykket av høydene på bebyggelsen. Utdrag fra kommunedelplanens bestemmelser for «byggeområde Eidsbotn nord»: «Sterk utbygging av dette området vil medføre vesentlige forandringer i landskapsbildet. Det dominerende grønne bildet som den skogkledte lia eksponerer, vil bli endret. I den videre planleggingen må hensynet til den grønne strukturen tillegges betydelig vekt.» Det forutsettes altså i overordna kommunedelplan at den grønne strukturen i landskapsbildet bør søkes integrert ved fremtidig detaljregulering av området. Planområdet er plassert slik i terrenget at det vil bli synlig fra lang avstand, også fra den andre siden av Eidsbotn. Det er dermed viktig å sikre at det grønne landskapsbildet blir ivaretatt og at bebyggelsen søkes tilpasset terrenget. Tiltakshaver argumenterer med at det er forsøkt å ta hensyn til landskapsbildet i planarbeidet ved å legge til rette for at den grønne landskapsstrukturen skal være synlig mellom hver enkelt blokk. Planavdelingen synes imidlertid at dette ikke er videreført i planforslaget. Vi ble forespeilet at utbygging av området vil innebære høye skjæringer i berget mellom bebyggelsen, og ikke grønt landskap. Terrenget er for bratt til at det er mulig å fylle opp og beplante rommene mellom bebyggelsen etter at berget er sprengt ut. Forslagsstiller har imidlertid ikke kommet med forslag til aktuelle tiltak som kan forbedre det estetiske uttrykket til skjæringene. Skjæringene er illustrert på side 3 i dette dokumentet og i vedlegg til saksfremlegget. Illustrasjonene viser at skjæringene vil strekke seg over store deler av planområdet. Skjæringer kan oppleves som et veldig dominerende og lite tiltalende landskapstrekk. Bildene under av Bergsheim boligfelt i Trondheim kommune er et godt eksempel på hvordan høye skjæringer mellom blokkbebyggelse kan komme til uttrykk. 13 av 90

14 1. Bergsheim, Trondheim kommune. Kilde: Google streetview. 2. Bergsheim, Trondheim kommune. Kilde: Google streetview. Planavdelingen innser at det er nærmest umulig å unngå at det blir høye skjæringer når man skal tilrettelegge for bebyggelse i såpass bratt terreng. Vi mener dermed at det er behov for tiltak som kan formilde inntrykket av høye skjæringer. Vi forslår derfor at skjæringene forsøkes beplantes, enten med klatrende planter, beplantet gabionvegg, alternativt delvis med mur av naturstein. Uteoppholdsareal Ifølge kommuneplanen skal det avsettes 50 m 2 felles eller offentlig uteareal til opphold og lek per boenhet. I planforslaget legges det opp til 56 boenheter, og en kunne da ha forventet at det totalt må bli sikret 2800 m 2 uteoppholdsareal. I planforslaget er det derimot avsatt litt under 1700 m 2 til dette formålet. Dette blir spredt på en større kvartalslekeplass på 1500 m 2, og en mindre småbarnslekeplass på 170 m 2 som skal tilrettelegges med sandkasse, husker og benk, og utformes etter prinsippet om universell utforming. Kvartalslekeplassen og småbarnslekeplassen tilfredsstiller likevel minstekravet til areal for henholdsvis kvartalslekeplass og småbarnslekeplass i overordna kommuneplan. Etter vurdering fra kommunens planavdeling vil det være lite hensiktsmessig å kreve at tiltakshaver avsetter mer areal til uteopphold og lek enn det planforslaget sier i dag. I denne saken vil kvaliteten på uteoppholdsarealene være viktigere enn størrelsen da terrenget er såpass bratt og vanskelig å tilrettelegge uten omfattende terrenginngrep. Selv med omfattende terrenginngrep ville det vært vanskelig å avsette tilstrekkelig areal til lek og uteopphold i tråd med overordna føringer. Tiltakshaver har allerede redusert opprinnelig planforslag med 1 boligblokk i tidligere revisjon. Tatt i betraktning områdets plassering ved friområde ved 14 av 90

15 Eidsbotn samt arboretet med tilrettelagt gapahukområde og turstier, ser vi at dette kan veie opp for at det ikke avsettes mer uteoppholdsareal i planområdet, siden terrenget i utgangpunktet vanskeliggjør god plassering av slikt areal. Representant for barn og ungdom i Levanger kommune støtter denne vurderingen. Friluftsliv: Kommunens kulturavdeling av uttalt seg på bakgrunn av friluftsliv: Eidslunden ligger i nær tilknytning til et svært viktig friluftslivsområde, Staupsmarka. Levanger kommune har nettopp gjennomført Friluftslivskartleggingen, som er ei kartleggegging og verdsetting av de viktigste friluftslivsområdene i kommunen i henhold til Miljødirektoratets veileder. Det kommer som en orienteringssak i neste PUK, med rapport. Ettersom Eidslunden ligger i så nær tilknytning til Staupsmarka, vil det være viktig å tilrettelegge for inngang til Staupsmarka fra Eidslunden med grønnkorridor(er)/sti(er) slik at dette friluftslivsområdet blir lett tilgjengelig for de som bosetter seg der. Ettersom det pga. veldig bratt skogkledd li vil være vanskelig å tilrettelegge for tilgjengelige uteoppholdsareal på selve området, er det ekstra viktig å tilrettelegge for inngangen til Staupsmarka. Et annet innspill kan være at det istedenfor tradisjonelle lekeplasser / uteoppholdsareal som vil medføre høye skjæringer og virke skjemmende som det står, ser på muligheten for å utnytte Eidslundens beliggenheten med eksempelvis lekeplass som følger terrenget og blir som er «naturlekeplass». Planavdelingen vurderer det slik at det å tilrettelegge for inngang til Staupsmarka er et viktig poeng. Vi vurderer imidlertid ikke at det er behov for innregulering av tursti i planområdet. Sti fra Eidsbotnvegen til Arboretet/Staupsmarka går allerede ved siden av planområdet i dag. I tillegg legges det opp i med planforslaget at det skal være rømningsvei fra øverste etasje i hver boligblokk og ut til terrenget på baksiden av bebyggelsen. Når det gjelder uteoppholdsareal, vil det trolig ikke bli høye skjæringer over disse. Den største lekeplassen skal fylles noe opp, men de må til en viss grad følge terrenget og vil således bli en slags «naturlekeplass». Tilgjengelighet for alle Bebyggelsen og uteområdene skal utformes etter prinsipp om tilgjengelighet for alle. Kravet om tilgjengelighet for alle er unntatt for lekeareal BLK 1. Dette arealet anses å ligge i for høyt og for bratt terreng til at det er mulig å utforme som tilgjengelig for alle. BLK 2 skal imidlertid være utformet som tilgjengelig for alle. Alle boenheter utformes som tilgjengelige iht. til byggteknisk forskrift (TEK10). Kravet til tilgjengelig utforming i planforslaget vurderes å være godt nok ivaretatt. Samferdsel Det legges til rette for gode adkomstløsninger ved at det tillates kjøreadkomst og gangadkomst i begge hjørner av det langstrakte planområdet. Planforslaget åpner ikke for gjennomkjøring med bil, og sikrer slik litt tryggere ferdsel for fotgjengere og syklister som ferdes på gatetunene. Eidsbotnvegen er en smal veg og økt trafikkmengde som følge av at det blir 56 boenheter ekstra vil trolig merkes. Vi vurderer det dermed ikke slik at trafikksikkerheten blir dårligere, men heller litt bedre grunnet etablering av fortau. Parkering Parkeringsdekningen er satt til å være 1,2 parkeringsplasser per boenhet. Dette er for lite i forhold til bestemmelsen i kommuneplanens arealdel som fastslår at det skal være 1,5 plasser per boenhet. Parkeringsdekningen på 1,2 er imidlertid i tråd med forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring. I og med at planområdet er ganske sentrumsnært, og det etterstrebes å legge mer vekt på gange og sykkel som transportform, ser vi at det ikke er urimelig å sette parkeringsdekningen på 1,2. Det er positivt at hovedtyngden av 15 av 90

16 parkeringsplassene skal være i parkeringskjeller slik at dette ikke er med på å legge beslag på areal på bakkeplan. Naturverdier Det er ingen konflikt med registrerte verneområder eller viktige naturverdier innenfor planområdets avgrensning. Det går frem av Artsdatabankens Artskart at to arter med kategori Nær truet i Norsk rødliste 2015 nylig er observert i planområdet: gulspurv og hønsehauk. Planforslaget vurderes å ikke ha negativ konsekvens for disse artene i og med at det ikke forutsettes hverken oppstykking eller nevneverdig reduksjon av skogområdet. Planområdet ligger derimot svært nært både fuglefredningsområde og viktig naturtype i tilknytning til Eidsbotn naturreservat, og det vil være viktig å ta hensyn til disse under bygge- og anleggsfasen. Planforslaget er vurdert etter prinsippene i 8 12 i naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget regnes å være godt nok da det er snakk om et areal som er avklart i overordna plan. Konklusjon Rådmannen tilrår at planforslaget sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn med følgende tillegg i reguleringsbestemmelsene: Under punkt om Estetikk i fellesbestemmelsene legges til: Som tiltak for å dempe inntrykket av dominerende fjellskjæringer skal skjæringene tildekkes med en form for beplantning. Dette kan for eksempel være klatrende vegetasjon eller gabionvegg med beplantning. Alternativt kan skjæringene delvis tildekkes med mur av naturstein og en form for beplantning. Det forutsettes at dette løses på en estetisk tiltalende måte. 16 av 90

17 17 av 90

18 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering Jamtvegen /275/125 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Per Anders Røstad Arkivref: 2016/ /L Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Jamtvegen 22 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 4- Støyrapport Sweco 5 Vedlegg 5-ROS analyse 6 Vedlegg 6-Solstudie Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan Brusve-Gimle-Vestgård, stadfestet (planid: ) Kommunedelplan Levanger sentrum, vedtatt (planid: L ) Bygningsvedtekter Levanger kommune Saksopplysninger: Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Arcon Prosjekt AS på vegne av grunneier Stiklestad Eiendom AS. Planforslaget legger til rette for riving av eksisterende enebolig og uthus med garasje, for oppføring av kjedehus med tilsammen 7 boenheter. Planområdet Planområdet er på 1769 m 2 og ligger i boligområdet på Bruborg ca. 600 meter sørøst for Levanger sentrum. Planen omfatter eksisterende privat veg i øst og følger eiendomsgrenser i nord, sør og vest. Adkomst er fra Fv. 126 Jamtvegen, via privat veg på naboeiendom gnr. 275 bnr Området er forholdsvis flatt, med ca. 1 m høydeforskjell, og ligger meter over havet. Området ligger i Frol skolekrets. Kollektivtilbud samt privat og offentlig servicetilbud, med avstand til skoler og barnehager, matbutikk og helsetilbud er redegjort for i planbeskrivelsen. 18 av 90

19 Planstatus Området omfattes av Kommunedelplan Levanger sentrum, vedtatt I kommunedelplanen ligger planområdet innenfor et område med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. Minstekrav til parkering og uteareal er gitt i lokale vedtekter. Vedtektene er tenkt erstattet av generelle bestemmelser i overordna kommune(del)plan. I påvente av ny kommunedelplan har vi anbefalt at føringene i Kommuneplanens arealdel, vedtatt følges. Området omfattes av reguleringsplan Brusve-Gimle-Vestgård, stadfestet I reguleringsplanen er mesteparten av området regulert som «tomteareal» med eksisterende bolighus, uthus/garasje. Regulert privat veg er løst på annen måte. Reguleringsplanen vurderes opphevet og erstattet av ny kommunedelplan. Detaljreguleringen er vurdert å ikke utløse krav om konsekvensutredning. Planforslaget Generelt Det foreslås konsentrert småhusbebyggelse med kjedehus i 2 etasjer, med tilsammen 7 boenheter. Det er planlagt en carport og bod til hver boenhet og 5 felles gjesteplasser. Situasjonsplanen viser at boligene har carport sammenbygd med boligen. Carportene har terrasse på taket. Planen legger til rette for en HC-parkering i vest, en gjesteparkering i nord-øst, samt 3 gjesteplassene midt i området. Plassering av bebyggelsen: Bebyggelsen skal oppføres som angitt på plankartet. +/- 2 meter. Grad av utnytting: Det er foreslått 60 %-BYA, og den høye utnyttingsgraden begrunnes med et ønske om fortetting, effektiv og høy utnytting av sentrumsnære områder. Dvs. at av byggeområdene på 1,2 daa kan 720 m2 bebygges, dersom krav til uteopphold og parkering også er oppfylt. 19 av 90

20 Antall boliger pr. daa: Planforslaget gir ca. 4 boenheter pr. daa. Bebyggelsen Boligene foreslås med mulighet for flatt tak, pulttak, eller saltak med maksimal gesimshøyde på 7,5 m. Ved pulttak er maksimal takvinkel på 10 grader, og ved saltak 30 grader. Maksimal gesimshøyde er angitt med høyde over gjennomsnittlig planert terreng. Garasje/carport kan ha flatt, sal- eller pulttak, maksimal gesimshøyde angitt med høyde over gjennomsnittlig planert terreng, med 4 m. For boligene er det foreslått 1 meter høyere gesimshøyde enn i arealdelen. Vedlagte sol- og skyggestudie viser konsekvensene for planlagt utbygging og nabobebyggelse. Biladkomst og gang-/sykkelveg Eksisterende adkomst fra Jamtvegen beholdes. Det vil bli noe økt trafikk inn til området, og ifølge vegvesenets håndbok N100 generer en boenhet ca. 3,5 tur pr. dag. Det er fortau langs Fv. 126 Jamtvegen, og det antas å ikke være behov for tiltak i forhold til skoleveg. Parkering Gjeldende vedtekter krever minst 1,5 p-plass for vanlige boliger, og dette er fulgt opp i planforslaget. Vedtektenes krav om en p-plass pr. hybel er ikke tatt med i bestemmelsene. Parkering for beboerne er planlagt løst med 7 carporter og 5 gjesteparkeringer, inkludert en HC parkeringsplass. Det er planlagt 2 sykkelparkeringer pr. boenhet, iht. kommunens råd. Det går fram at størrelsen på p-plassene er iht. anbefalinger i vegnormal 017. Denne er erstattet av vegnormal N100, og der har HC-plasser både ekstra bredde og lengde. Lek og uteopphold Planområdet er i utgangspunktet ikke benyttet av barn og unge, utover det som er normalt for en eneboligtomt. Det er foreslått en småbarnslekeplass på ca. 200 m2 i nordvest. Dette er i samsvar med gjeldende vedtekter som krever småbarnslekeplass på minimum 100 m2, innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen. Vedtektene krever også minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Disse kravene mener forslagsstiller er ivaretatt i beregningen av uteområdet. Det er beregnet felles uteareal på 50 m2 pr. bolig, hovedsakelig på nord og sørsiden av hver boenhet, samt på lekeplassområdet. Kravet om minimum 50 m2 felles uteopphold pr. boenhet er nevnt i bestemmelsene. Utstyr på lekeplass er nevnt i bestemmelsene. Det er foreslått vippedyr i stedet for huske. Det er ca. 750 m til større lekeområde, Stadion parken, Levanger. Vedlagte solstudie viser solforholdene på uteoppholdsarealene. Deler av «fellesområde» er noe støyutsatt, se under. Universell utforming og tilgjengelige boenheter Det er foreslått i bestemmelsene at prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for utforming av uteområdene, samt at 5 % av p-plassene skal være HC-parkering. 20 av 90

21 Av 12 plasser må dette bli 1 plass. Det er trolig ikke planlagt tilgjengelige boenheter. Støy Området er utsatt for vegtrafikkstøy fra Jamtvegen, nord for planområdet, se vedlagte støyrapport. Rapporten konkluderer med at: «Alle boenhetene har stille side og er gjennomgående jf. T Støynivå på takterrasser og mesteparten av felles uteareal er under grenseverdi. Boligene tilfredsstiller da kommunebestemmelser for Levanger kommune. Det vil ikke være behov for støyskjerm da mesteparten av utearealet er under grenseverdi.» Risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlagte sjekkliste påpeker at området er utsatt for vegtrafikkstøy samt at det ligger ca. 72 meter unna registrert kvikkleiresone 895 Gjetingsvolden med middels faregrad. Det er foreslått tiltak ift. støy, men eventuell fare for kvikkleireskred er ikke nærmere omtalt. Området ligger under marin grense og er preget av tykk marin avsetning. Klimaet innenfor planområdet skiller seg ikke ut fra klimaet i Levanger for øvrig. Ifølge planbeskrivelsen er det ikke nødvendig med spesielle tiltak i forhold til klima. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i planområdet. Bebyggelsen som forutsettes revet er ikke fredet eller SEFRAK-registrert eller Naturmangfold Det er ikke gjort noen registreringer innenfor rødlistekategorien i Artsdatabanken. Det er ikke gjort noen registreringer av bl.a. arter av nasjonal forvaltningsinteresse, utvalgte naturtyper, verneområder, kulturminner o.l. i Naturbase.no. Det er et lønnetre ved eksisterende innkjøring til tomta, som ønskes beholdt. Vann-, avløp-, energiløsninger Teknisk infrastruktur som strømforsyning, telefoni og fiberoptikk er omtalt i planbeskrivelsen. VA-kart viser at spillvann, overvann og vannforsyning er koblet på fra Alosavegen. Det vil være mulig å koble seg på vann og avløp fra Jamtvegen og kabler liggende sørøst for tomta. Utbyggingsavtale Levanger kommune har ikke signalisert behov for utbyggingsavtale. Kommunalteknikk har imidlertid opplyst at når det gjelder overvann til Jamtvegen, så ønskes kumme på VA. Renovasjonsanlegg Det tenkes felles anlegg for renovasjon, med nedgravde søppelcontainere på nabotomten 275/601. Det er inngått avtale med Levanger kommune om dette. Planprosess Medvirkning Oppstartsmøte med Innherred samkommune ble avholdt Varsel om igangsetting av planarbeidet ble annonsert i avisa Innherred Naboer m.fl. ble tilskrevet med brev datert av 90

22 Tre forhåndsuttalelser fra offentlige myndigheter er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Intern høring Planforslaget er sendt på intern høring i kommuneadministrasjonen før første gangs behandling. Følgende har fått planforslaget på intern høring: Kommunalteknikk, barnog unges representant i plansaker, folkehelsekoordinator, Bygg og eiendom (pga. kommunal naboeiendom) samt byantikvar. Barnerepresentanten, Levanger kommune Ut i fra kart og arealtabellen så klarer ikke jeg å se at de i det hele tatt har avsatt tilstrekkelig med uteareal pr. boenhet. Jeg ser riktignok at det står det i planen, men for meg henger ikke planbeskrivelsen og kartet helt sammen. Jeg forstår det slik at det er tenkt til å være ett fellesområde på yttersiden av hver rekke med boenheter, men jeg er redd dette vil kunne føles alt for privat til at man faktisk kommer til å bruke det, da det er veldig smale striper utenfor boenhetene man snakker om. Da man heller ikke oppfyller kravene for en kvartalslekeplass innenfor en avstand på 250m, da det er flere lekeplasser/friområder i nærheten, men litt lenger unna enn kravet etter vedtektene til plan- og bygningsloven for Levanger kommune, er det desto viktigere at offentlig eller felles uteareal utenfor boenhetene er tilstrekkelig. Det er for øvrig bra at de har satt av god nok plass til småbarnslekeplass, men da denne grenser mot veien er det viktig at den sikres godt nok mtp. trafikksikkerheten og de små barna. Vurdering: Forholdet til overordna planer I regional plan for arealbruk er følgende regionalpolitisk retningslinje for byene gitt: «Ved utbygging i sentrum og ved kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting og transformasjon. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i omkringliggende boligområder. Ved utbygging i sentrumskjernen bør minimum 6 boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt.» I regional plan for arealbruk er det også gitt eksempler på tetthet etter ulike boligtyper: eneboliger 1-1,5 boenheter pr da rekkehus/leiligheter i to etasjer 2-3,5 boenheter pr da blokkbebyggelse 3-4 etasjer 6-12 boenheter pr da. 7 kjedehus-boenheter fordelt på 1,769 daa tomt gir en boligtetthet på ca. 4 boenheter pr. daa. Dette er bra i tråd med føringene i regional plan for arealbruk. Planforslaget avviker fra gjeldende kommunedelplan ved at det foreslås høyere grad av utnytting. Det foreslås 60 %-BYA, men da er lekeplassen og gatetunet (egne formål) ikke medregnet i tomta. Kommunedelplanen har en øvre grense på 35 % BYA av netto tomtegrunn. 22 av 90

23 Planforslaget sett sammen med andre reguleringsplaner og eksisterende bebyggelse. Forholdet til områdets karakter Eneboligtomta foreslås utnyttet til 7 boenheter i 2 etasjer. I et eldre boligfelt med en del store eneboligtomter kan denne boligtettheten virke dramatisk, men i nabolaget er det også områder med høy boligtetthet. Planområdet omkranses av frittliggende eneboliger og flermannsboliger. To etasjer virker ikke urimelig, selv om gesimshøyden er 1 m høyere enn i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens arealdel står det at: «Boligbebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 6,5 m og maksimal mønehøyde på 9,5 m over planert terreng, målt ved bygningens høyeste fasade.» I gjeldende reguleringsplan er antall etasjer oppgitt i stedet for byggehøyde. Det går også fram at bebyggelsen i deler av området skal være åpen og villamessig Det regulerte område er på planen vist med reguleringrense. Hvor annet ikke er særskilt vist på reguleringskartet, skal bebyggelsen være åpen og villamessig med bolighus på 1 etasje. Sokkeletasje kan benyttes der hvor denne kan innpasses uten vesentlige endringer av terrenget, innenfor rammen av bestemmelsene i byggeforskriftene. Den øvrige bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer Det åpnes for tre takformer, men med enhetlig karakter. Nabobebyggelsen har i hovedsak saltaksløsninger. Flatt tak og pulttak med maks 10 grader takvinkel vil bryte med eksisterende byggeskikk, men gjeldende reguleringsplan sier følgende: 23 av 90

24 Husene skal gruppevis ha ensartet takform. Bygningenes takvinkel må godkjennes av bygningsrådet. Takoppbygg eller nedskjæringer er ikke tillatt. Hus med flate tak skal samles gruppevis på tomter etter bygningsrådets nærmere bestemmelse Foreslåtte takformer synes ikke å avvike vesentlig fra gjeldende reguleringsplan. Samfunnssikkerhet Planområdet ligger under marin grense, på tykk marin avsetning og ca. 70 meter ovenfor registrert kvikkleiresone. Det er ikke utført grunnundersøkelser eller gjort en fagkyndig vurdering av dette for Jamtvegen 22. I forbindelse med detaljregulering av naboområdet Alvestad uttalte NVE i 2010 at det burde vært gjennomført en ROS-analyse med en faregradsvurdering (iht. NGIs modell) for å avklare at tiltaket kan gjennomføres risikofritt. Ifb. detaljregulering av Kvilstad, innenfor registrert kvikkleiresone, utarbeidet Multiconsult i 2015 en rapport «Geoteknisk vurdering kvikkleireskredfare» ( RIG NOT 001), som bl.a. foreslo å begrense kvikkleiresonen ned mot Levangerelva (se vedlegg til PUK-sak 60/15). Støy Alle boenhetene har stille side og er gjennomgående jf. T Støynivå på takterrasser og mesteparten av felles uteareal er under grenseverdi. Det vil ikke være behov for støyskjerm da mesteparten av utearealet er under grenseverdi. Eksisterende støyskjerm/vegg mellom bygninger på nabotomt er ikke hensyntatt i utredningen, men det er vel heller ikke riktig å legge støyskjermende tiltak på nabotomt til grunn. Noen leiligheter har trolig for høyt støynivå utenfor vinduer med støyfølsomt bruksformål og trolig også på privat uteplass. For mange beboere er forholdene på den private uteplassen svært viktig for bokvaliteten. Det er foreslått avbøtende tiltak i form av at alle leilighetene skal ha en stille side. Støyrapporten viser at lekeplassen har gode støyforhold. Lek og uteopphold Ifølge vedtekter for Levanger kommune skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal det sikres småbarnslekeplass på min. 100 m2 (min. 150 m2 ifølge ny arealdel). Det skal sikres kvartalslekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen. I arealdelen gjelder kravet om småbarnslekeplass for boligområder med 5 eller flere enheter. Vedtektene er ment å erstattes av generelle bestemmelser i arealdelen, og planavdelingen anbefaler at kravene i arealdelen følges selv om det er noe uklart om de gjelder innenfor arealdelens hvite kommunedelplanområder. 24 av 90

25 Overnevnte tilsier at det for 7 boenheter kreves 350 m2 felles eller offentlig uteareal. Det er foreslått en felles lekeplass på 200 m2. Det går videre fram av bl.a. foreløpig utomhusplan at det i tillegg er tenkt fellesområder rundt bebyggelsen. Tilsammen blir dette tilfredsstillende areal til felles uteopphold. I prosessen har forslagsstiller redusert prosjektet med en boenhet i forhold til sitt opprinnelige forslag. Dette har ført til at arealene til felles uteopphold og lek har blitt bedret. Planområdet ligger ca m unna tre større friområder, hvorav det ene ligger på motsatt side av Jamtvegen, se under. Forslagsstiller har også påpekt at stadionparken ligger ca. 750 m unna. Planområdet i midten, med de tre nærmeste offentlige friområdene/lekeplassene. Disse friområdene ligger altså i noe større avstand fra planområdet enn vedtektenes og arealdelens avstandskrav til hhv. kvartalslekeplass og områdelekeplass på minimum 1,5 daa. Kommuneplanens arealdel fra 2011 har også et krav om ballfelt 400 m fra boligbebyggelsen. Lekeplassen innenfor planen er imidlertid større en kravet, noe som kompenserer noe for avstandene til omkringliggende lekeplasser. Sol-/skygge Husbankens veileder «Gode boligområder» fra 2000 anbefaler at uteoppholdsareal har sol ved jevndøgn (20. eller 21. mars og 22. eller 23. september) kl på minst 50 % av arealet. Kommunen vil her tilføye at solforholdene på ettermiddagen også er av stor betydning for beboerne. Vedlagte solstudie viser at plasseringen av uteoppholdsarealet tilfredsstiller disse anbefalingene. Naturmangfold Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe 25 av 90

26 til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til / påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Konklusjon Ut i fra vurderingene av innholdet i planforslaget, og med bakgrunn i gjeldende vedtatte føringer om fortetting i overordnede planer, anbefaler Rådmannen at planforslaget sendes på høring og legges ut på høring/offentlig ettersyn slik at berørte får uttale seg til plansaken. 26 av 90

27 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for E6 Åsen Sør - Kleiva. Strakstiltak i anledning elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håvard Kvernmo havard.kvernmo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Følgende bestemmelse legges inn i planen: Bevaring av vegetasjon i utvalgt naturtype: Eksisterende vegetasjon, død ved og avrenning fra utvalgt naturtype registrert som gråor/heggeskog skal søkes bevart sin opprinnelige tilstand i størst mulig grad. Detaljregulering for ny E6 Åsen sør Kleiva legges deretter frem til høring og offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert ROS-analyse 5. Tegningshefte 6. Støyrapport 7. Miljøtekniske grunnundersøkelser 8. Datarapport Geoteknikk 9. Geoteknisk rapport 10. Ingeniørgeologisk rapport 11. Uttalelse jordloven Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Oversendelsesbrev Forprosjekt konstruksjoner Saksopplysninger: Bane NOR har iverksatt arbeid med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Det dreier seg om banestrekningene Trondheim-Steinkjer, Hell-Storlien og Stavne-Leangen. 27 av 90

28 Planleggingen er godt i gang og byggestart for strekningen Trondheim Steinkjer forventes etter planen å bli i 2017/2018. Overordnet mål er å få elektrifiseringen ferdigstilt innen utgangen av Det er et omfattende prosjekt og en del av arbeidet vil være å sikre tilstrekkelig høyde for kabelføring langs de ulike banestrekningene. I den forbindelse har Bane NOR gjennomgått samtlige krysninger. Det er iverksatt reguleringsarbeid på de krysningene hvor høyden ikke er tilstrekkelig og endringene krever omlegging eller andre tiltak utover allerede etablerte traséer. E6 Åsen sør Kleiva er det første prosjektet nord for Stjørdal hvor det hittil er avklart at det må påregnes en vesentlig omlegging. Dette er det første reguleringsprosjektet i en rekke av flere langs jernbanen i Levanger kommune. Bane NOR er tiltakshaver og har engasjert Sweco Norge AS som konsulent for å utarbeide reguleringsplanforslaget. Levanger kommune er planmyndighet og har ansvaret for saksbehandling av planforslaget etter plan- og bygningsloven. I etterkant av vedtatt reguleringsplan vil Statens vegvesen ta over som tiltakshaver og vil med det være ansvarlig for utarbeidelse av byggeplan og utbygging hvor det angår etablering av ny veg eller utbedring av eksisterende veg. Planforslaget Forslag til detaljregulering er mottatt fra Sweco Norge AS den Planforslaget består av følgende dokument: - Planbeskrivelse - Plankart - Planbestemmelser - ROS-analyse - Tegningshefte - Forprosjekt - konstruksjoner - Støyrapport - Miljøtekniske undersøkelser - Geoteknisk rapport - Datarapport Geoteknikk - Ingeniørgeologisk rapport Planforslaget gjør godt rede for dagens situasjon i området, tiltakets omfang samt konsekvensene dette forventes å medføre. Avbøtende tiltak er skissert hvor det er dokumentert behov. Hensikten med reguleringen Dagens E6 har planskilt kryssing med bru over jernbanen like sør for Åsen sentrum. Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen krever større frihøyde under overgangsbruene for jernbanen enn tidligere og den må bygges om eller rives. Brua har stor trafikkmengde og en utfordrende vertikal- og horisontalkurvatur. I tillegg er det to lokale avkjøringer på toppen av brua som i kombinasjon med vertikal- og horisontalkurvaturen utgjør en trafikkrisiko. 28 av 90

29 Utdrag fra planbeskrivelsen viser kryss E6-Grennebakken bru sett fra sør mot nord (kartkilde: google.no/maps, ). To alternativ Det er sett nærmere på to alternativ begge med utgangspunkt i å rive dagens bru. Det ene alternativet innebærer at man bygger en ny bru i tilnærmet samme trasé som dagens E6 går etter, men etter ny og bedre standard. Det andre alternativet innebærer at man erstatter dagens bruløsning med en omlegging av E6 på vestsiden av jernbanelinjen forbi Følkesgrenna. Planforslaget som nå ligger til behandling har skissert begge alternativene som mulige, men tar kun utgangspunkt i omleggingsalternativet på vestsiden av jernbanen. Bakgrunn er at dette stikker seg frem som det klart beste alternativet. Omleggingen er begrunnet og argumentert for i planbeskrivelsens pkt. 2.3 side 9. I tillegg er det gjort utredninger og befaringer i området som avklarer området for utbyggingen som er valgt. Resultatene fra disse går frem av planbeskrivelsen og egne rapporter på enkelttema. Planforslaget Ny trasé foreslås lagt vest for jernbanen og vil gå parallelt jernbanelinjen fra nordenden av Vuddudalen og frem til gnr. 212 bnr. 32 Lein, like før Åsen kirke - hvor den vil være sammenfallende med dagens trasé. Dagens øst/vest-forbindelse fra Grennebakken til Grennegrenda vil bli opprettholdt i form av en ny ett-felts bru som settes i spenn over både jernbanen og ny E6. Avkjørsel til ny bru vil komme inn på E6 i plan fra vest. Deler av gammel E6-trasé skal tilbakeføres til jordbruksareal, men en ny og smalere adkomstveg vil bli anlagt inntil og gå parallelt med jernbanen på østsiden for å opprettholde dagens nord/sør-forbindelse mellom Grennebakken, Innlegget og Vuddudalen. Bebyggelsen ved Følkesgrenna og Grennegrenda vil få etablert egen avkjørsel direkte til E6 fra vest. Utbedring av eksisterende trase i Vuddudalen Det er i tillegg til omlegging av E6 foreslått en utbedring av eksisterende trasé nord i Vuddudalen. Nærføringen mellom E6 og Jernbanelinjen oppleves som problematisk i denne delen av dalføret og det er uansett behov for utbedringer på strekningen på sikt. Statens vegvesen har inngått samarbeid med Bane NOR i prosjektet for å se nærmere på denne delen av strekningen. En utbedring av kurvaturen fra Vuddudalen til ny E6 vest 29 av 90

30 for jernbanen vil medføre større plass mellom jernbane og E6. Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen sakliste Dimensjoneringsklasse Valgt dimensjoneringsklasse for ny trase er et avvik i vegnormalene til Statens vegvesen. Det vil bli sendt inn søknad til Statens vegvesen og Vegdirektoratet for å få dette godkjent. Det vises for øvrig til vedlagt planbeskrivelse for nærmere detaljer i prosjektet. Mangelfulle utredninger Det er ikke utarbeidet en egen kulturminnerapport pr. dags dato. Det er tatt sikte på å befare området våren 2017, og at klargjøring og godkjenning av ansvarlig myndighet foreligger før sluttbehandling av planen. Naturmangfold har vært et tema siden oppstart. Det er ikke utarbeidet en egen rapport om naturmangfold, men området er befart og området er godt vurdert i planbeskrivelsen. Det er gjennom utredningsarbeidet blitt avdekt en lokalt viktig naturtype med potensiale for sjeldne fuglearter. Planprosess Oppstartsmøte mellom kommune og tiltakshaver Melding om oppstart Folkemøte (varslet ) Frist for uttalelse til melding om oppstart Komplett planforslag mottatt av kommunen Revidert planforslag mottatt av kommunen Det vises for øvrig til egne møter i regi av Bane NOR, hvor statlige myndigheter og kommunen har vært representert. Innkomne merknader til planoppstart Planbeskrivelsen gjør systematisk rede for innkomne merknader og svarer ut det som går frem av uttalelsene til melding om oppstart. Medvirkningsprosess: Medvirkningsprosessen har til hensikt å sikre ivaretakelse av hensyn i området og begrense muligheten for uforutsette hendelser. Tiltakshaver og forslagsstiller har involvert berørte parter og interesser gjennom møtevirksomhet og folkemøter. Kommunen og statlige myndigheter har hatt anledning å påvirke prosjektet aktivt gjennom arbeidsmøter. I tillegg er saken sendt på intern høring til de ulike fagenhetene i kommunen for uttalelse. Enkelttema, innkomne merknader og innspill har blitt vurdert i planforslaget. Høringsperioden med påfølgende merknadsbehandling skal også fange opp eventuelle andre forhold i prosjektet som ikke er vurdert. Eiendomsforhold Hjemmelshavere i området går frem av vedlagt naboliste. Konsekvensene disse vil få som følge av planarbeidet går frem av vedlagt planforslag. Det er skissert behov for erverv av landbruksområder, men ikke innløsing av bebyggelse i prosjektet som nå foreslås. 30 av 90

31 Brualternativet forutsetter innløsing av en boligeiendom. Forhold til overordna plan Planforslaget er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Området er avsatt til LNFformål i overordna plan. Tiltaket vil i all hovedsak legge opp til nytt vegformål i et eksisterende landbruksområde, samt tilhørende anleggsområder for bl.a. midlertidig lagring av masser og rigganlegg i forbindelse med anleggsfasen. Det legges videre opp til et nytt massedeponi for rene masser i et nedlagt steinbrudd lengst sør i planområdet, samt boligformål på en eksisterende eneboligtomt ved Innlegget. Disse formålene er i sin helhet samsvarer ikke med LNF-formålet i gjeldende kommuneplan. Det legges for øvrig opp til et område med permanent lagring av masser med sikte på oppdyrking. Dette ligger helt nord i Vuddudalen og anses å være i tråd med LNFformålet. Gjeldende reguleringsplan Kommunens planregister viser vedtatt detaljregulering for området Detaljregulering ny adkomstveg til Følkesgrena med ikfrafttredelse Denne også i strid med kommuneplanen. Reguleringsplanen er ikke realisert og viser ny adkomstveg til Følkesgrenda som erstatning for Grennemarken bru over jernbanen ved Følke på bekostning av dyrka mark. Brua er i dårlig stand og har i likhet med brua over E6 for lav høyde til at jernbanen kan passere med høydekravene som går frem av elektrifiseringsprosjektet. Hensikten med den vedtatte reguleringsplanen er å bedre adkomsten for eiendommene vest for jernbanen i det aktuelle området. Adkomstvegen er planlagt å gi landbruksnæringa en veg som bedre kan tåle store og tunge maskiner og kjøretøy. Planforslaget som nå foreligger til behandling vil erstatte vedtatt detaljregulering i sin helhet ved at ny E6-trasé blir lagt i samme løp som den nye planlagte adkomstvegen. Intensjonen i gjeldende detaljplan vurderes som videreført og ivaretatt. Gjeldende temaplaner Temaplan for gående og syklende i Levanger kommune Gjeldende temaplan for gående og syklende i Levanger kommune gjelder for området. Det er ikke registrert andre temaplaner eller vedtak for området som anses å berøre eller bli berørt av planforslaget. Planer under arbeid/andre planer og vedtak Kommunen opplever for tiden stor aktivitet i området i og rundt Åsen sentrum. Planforslaget er vurdert opp mot vedtatte planer og planer under arbeid. Det er spesielt mye aktivitet rundt veg- og jernbaneutbygging, men også boligutvikling har den siste tiden tatt seg opp. Boligutvikling Planforslaget berører ikke planer for boligutvikling. 31 av 90

32 Dobbeltspor Stjørdal - Åsen Planforslaget vil berøre området hvor det planlegges nytt dobbeltspor for jernbane mellom Stjørdal og Åsen henholdsvis mellom nordre del av Vuddudalen og inn til Åsen sentrum. Planforslaget har ikke nevnt dette planarbeidet konkret, men kommunen har stilt spørsmålstegn til utbyggingsrekkefølgen på disse to prosjektene allerede i tidlig fase og drøftet problemstillingen med Bane NOR. Bane NOR har begrunnet problemstillingen med at det er skilt mellom elektrifiseringsprosjektet og anlegging av dobbeltspor fra sentralt hold. Elektrifiseringsprosjektet regnes som et strakstiltak og man har en konkret dato å forholde seg til i forhold til når prosjektet skal være ferdigstilt. Dobbeltsporprosjektet er på sin side ikke avklart nærmere enn at det er meldt oppstart på et planområde og at det er antydet en fremtidig omlegging av dagens jernbanelinje mot vest. Tidshorisonten for dette prosjektet er langsiktig og er foreløpig anslått til å kunne være så mye som 50 år frem i tid, men det kan også komme tidligere. Man har per i dag ikke nok informasjon om området til å si om det er realiserbart å flytte jernbanesporet lengre vest. Ergo er usikkerheten rundt fremtidig jernbaneløsning for stor til at det kan tas utgangspunkt i når man nå planlegger en omlegging. En eventuell omlegging som følge av elektrifiseringsprosjektet vil medføre at E6 (fremtidig lokalveg) legges på vestsiden av dagens jernbanelinje. Dersom signalene om en omlegging av jernbanen mot vest blir realitet vil man ende opp med mye av det samme utgangspunktet som man sitter med i dag, hvor E6 krysser jernbanelinjen på to punkt over et relativt kort strekke og at det må krysses med bru ved Grennegrenda/Grennebakken. Ideelt sett ville kommunen ønsket at man allerede i elektrifiseringsprosjektet hadde lagt opp til en løsning som kan være ressursbesparende for dobbeltsporprosjektet på sikt. Eksempelvis å ha forutsett fremtidig kryssing i planforslaget som nå foreligger til behandling, men dette er avhengig av at ny trasé for dobbeltspor er avklart noe den ikke er. Av hensyn til fremdriften i elektrifiseringsprosjektet har kommunen derfor valgt å behandle planforslaget uavhengig av den kommende reguleringen for nytt jernbanespor og kun tatt utgangspunkt i en omlegging. E6 Kvithamar Åsen Berøres ikke av planforslaget. Dispensasjoner Det er ikke registrert dispensasjoner eller vedtak om byggesak som anses å berøre eller bli berørt av planforslaget. Vurdering: Medvirkningsprosessen Medvirkningsprosessen fremstår i sin helhet som ryddig og god, og legger et godt grunnlag for prosessen videre. Krav til konsekvensutredning/ros-analyse: Tiltaket framgår ikke i kommuneplanens arealdel. I følge forskrift om konsekvensutredninger (FOR 32 av 90

33 nr. 855) blir dette en detaljregulering iht. 3 d) som skal vurderes etter forskriftens 4. Kommunen har vurdert at tiltaket ikke vil få vesentlige virkninger for miljø og/eller samfunn. Planen trenger derfor ikke konsekvensutredes etter forskriften. Det er imidlertid lagt vekt på at enkelttema skal utredes gjennom egne rapporter. I denne konkrete saken omfatter det følgende tema; - Kulturminner - Naturmangfold - Grunnforhold - Støy Det er i tillegg utarbeidet en ROS-analyse som avdekker risiko- og sårbarhet knyttet til planforslaget. Kommunen har med bakgrunn i dette konkludert med at planforslaget gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dyrka mark: Jordvernet er innskjerpet og det er vesentlig at planforslaget har til hensikt å redusere beslaget av dyrka mark til et minimum. Dette går frem av Fylkesmannens uttalelse til melding om oppstart. Begge alternativene i dette prosjektet vil berøre dyrka mark i større eller mindre grad. I tillegg har man i tidlig fase sett at en omlegging generelt oppleves som en mer helhetlig og bedre løsning enn om ny bru etableres. Det er uheldig i seg selv at jordbruksområder går tapt som følge av utbygging. I enkelte tilfeller vil det derimot være nødvendig å beslaglegge noe areal for å oppnå riktig utforming. Nasjonal jordvernstrategi vektlegger også at det skal trekkes en mer tydelig linje mellom utbyggingsformål for hva som går til infrastruktur og hva som går til boligformål. I dette tilfellet er det snakk om infrastruktur. Planforslaget har fokusert på å tilbakeføre deler av gammel E6 for å få større sammenhengende jordbruksenheter og man har forsøkt å legge nye vegformål så tett inntil jernbanelinjen som mulig for å begrense beslaget av dyrka mark. Ved et eventuelt valg av brualternativet vil fortsatt dyrka mark gå bort på vestsiden som følge av den allerede godkjente detaljreguleringen for ny adkomst til Følkesgrenna. Man vil heller ikke få en sammenføying av jordbruksarealet på østsiden av jernbanen som i dag er delt av E6. Kommunens landbruksavdeling uttalt følgende til planforslaget: «Dyrka jord skal ha et sterkt vern. I hht 9 i jordloven kan dyrka jord omdisponeres dersom det er samfunnsmessig stor interesse. I dette tilfellet er det planlagt ny E6 trasse, som vil medføre en bedret trafikksituasjon for ganske mange. Vi ser at det går med dyrka jord i planen, og at det er gjort tiltak for å redusere nedbygging og det er også planlagt avbøtende tiltak for bruken av dyrka jord. Den lokale tilførselsveien som tar av sør på planen, kunne vært sløyfet til fordel for jordvernet». 33 av 90

34 Tilførselsvegen er ikke tatt ut av prosjektet. Kommunen vurderer helheten i prosjektet å kunne aksepteres av hensyn til jordvernet. Støy og støyskjerming, eksisterende bebyggelse Planforslaget legger til grunn at anbefalt grenseverdi fra ny vegstrekning skal vurderes for støytiltak. Når hus vurderes for tiltak går det frem av planforslaget at støybidraget fra eksisterende veg og jernbane skal tas i betraktning. Kommunen er gjennom arealforvaltning og forskrift om miljørettet helsevern opptatt av å sikre gode støyforhold i arealplanleggingen gjennom boligutbygging. Når infrastruktur legges nærmere boligbebyggelse må det forventes at støyskjerming blir satt opp av vegbygger og støyverdiene vurderes på tilsvarende vis som når eksempelvis en bolig settes opp i nærheten av en veg. Bestemmelsene vurderes å ivareta berørt bebyggelse tilstrekkelig. Eksisterende bebyggelse Bildet nedenfor viser deler av dagens situasjonen langs E6 og jernbanen sett fra Grennebakken i nord mot Vuddudalen i sør. E6 ligger i dag tett inntil tre eneboliger mellom Grennebakken og Vuddudalen. Ny E6-trasé vil bli liggende inntil gårdsbruket gnr. 216 bnr. 4 jf. bildet nedenfor. Grunneier har i tidlig fase uttrykt ønske om innløsing av eiendommen dersom E6 blir lagt inntil eiendommen. Gårdsbruket har en idyllisk beliggenhet i kulturlandskapet som vil bli betydelig redusert som følge av nærføringen til ny E6. I tillegg må det forventes økt støy som vil kunne oppleves forringende på bomiljøet på eiendommen. Konsekvensene knyttet til nærføringen av omleggingsalternativet er vurdert og hensynet til bebyggelsen er forsøkt ivaretatt gjennom planforslaget i form av lokal støyskjerming. I tillegg er E6 lagt i skjæring lavere i terrenget enn bebyggelsen på eiendommen, noe som også vil ha betydning for støymiljøet. Det legges videre opp til at støyskjermen skal tilpasses eiendommen i samråd med grunneier. Kommunen ser at omleggingsalternativet vil oppleves som en belastning for grunneier, men oppfatter at det som er nevnt ovenfor og i planforslaget langt på vei tilstreber å ivareta hensynet til bomiljøet på eiendommen. Det faktum at samfunnsinteressen i prosjektet er såpass stor, samtidig som andre bygg i området får støymiljøet betydelig utbedret har også vært utslagsgivende for kommunens konklusjon. Kommunen konkluderer med at omleggingen vil kunne aksepteres i forhold til eksisterende bebyggelse under forutsetning at eiendommen 216/4 får tilstrekkelig støyskjerming. 34 av 90

35 Bilde 1. Viser dagens situasjon langs E6. Gårdsbruket 206/4 til høyre i bakgrunnen. Gang- og sykkel Vedtatt kommuneplan for gående og syklende viser at kommunens hovednett for gangog sykkel skal gå fra Vuddudalen, gjennom planområdet og inn til Åsen sentrum for å deretter gå videre nordover til Ronglan. Det eksisterer ikke sammenhengende gang- og sykkelfelt gjennom planområdet per i dag. Gang- og sykkelfelt er etablert fra Åsen Kirke og videre gjennom Åsen sentrum - frem til Gullberget (nord for Åsen sentrum). Derifra må lokalvegnettet benyttes nordover til Ronglan og Skogn. Det er ikke alternativt lokalvegnett gjennom Vuddudalen som kan benyttes til gang- og sykkeltrafikk. Dagens tilbud for gående og syklende må derfor foregå langs E6 gjennom Vuddudalen og frem til Grennebakken. Bane NOR har i samråd med kommunen valgt å ikke ta utgangspunkt i utbedring av tilbudet for gående og syklende i form av gang- og sykkelveg. Dette med bakgrunn i at man bør avklare ny gang- og sykkelforbindelse gjennom Vuddudalen i en egen sak i forbindelse med utbyggingen av E6 og ikke jernbanen. Det er imidlertid fordelaktig for myke trafikanter at vegen nord for Vuddudalen nå legges om. Adkomstvegen i øst vil ha liten trafikkmengde og vil på den måten fungere som en god forbindelse for syklister og fotgjengere. Man vil også oppleve mer plass langs E6 nord i Vuddudalen som følge av kurveutrettingen. Løsningen vil fortsatt ikke være optimal, men er å betrakte som en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Det legges også opp til trafikkbelysning. Tiltaket vurderes å ha positiv virkning på myke trafikanters forhold og ivareta intensjonen i gjeldende temaplan tilstrekkelig i påvente av en ny E6-utbygging. Naturmangfoldloven: Vilttrekk Figur 4-6 (s. 30 i planbeskrivelsen) viser et registrert vilttrekk mellom Vuddudalen og Følkesgrenna. Konsekvensene på vilttrekket vurderes å ikke være av vesentlig grad. Vilttrekket er vurdert i planbeskrivelsen og kommunen opplever det som tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. 35 av 90

36 Vassdrag/gytende fisk Planforslaget vil berøre bekken Taura. Bekken er trukket frem som en viktig gytebekk for bl.a. sjøørret. Undersøkelser utført i 2016 (Sweco) viser at det er lite fisk i bekken Taura, men at nedre deler er egnet for sjøørret. Potensialet for gyting stopper i dag allerede 2 km oppstrøms utløpet i Hopla, ved Frostavegen, ca. 4 km nedstrøms planområdet. På grunn av avrenning av næringsstoffer fra landbruk har Taura dårlig økologisk tilstand. Med utgangspunkt i dagens situasjon vurderes tiltaket å ikke berøre vassdraget i nevneverdig grad. Viktige naturtyper Utvalgte naturtyper klassifiseres på tilsvarende måte som rødlista naturtyper gjennom at de gis A-verdi (svært viktig), B-verdi (viktig) og C-verdi (lokalt viktig). Det skilles mellom utvalgte naturtyper og naturtyper som går frem av norsk rødliste 2011, ved at utvalgte naturtyper ikke nødvendigvis er truet med utryddelse eller står i umiddelbar fare for å forsvinne. Utvalgte naturtyper kan være vanlig, men anses likevel som såpass viktig sett i økologisk sammenheng at de bør søkes bevart. Det er generelt stort potensial for funn av rødlista arter i slike områder. Hyppigheten av rødlista arter i et slikt område kan påvirke verdisettingen. Det er registrert en utvalgt naturtype etter DN-håndbok 13 i området ved befaring i perioden august-september Naturtypen som er registrert er av typen gråor/heggeskog og er klassifisert med verdi C lokalt viktig. Det er også registrert en ravine i samme område, men denne vurderes ikke til å ha stor nok avgrensning til å betegnes som en viktig utvalgt naturtype. Ny veg vil gå gjennom naturtypelokaliteten med gråor/heggeskog, og berøre utkanten av lokaliteten. Det er vurdert at naturtypens verdi i all hovedsak fortsatt bestå etter utbyggingen av vegen. Fugl Potensialet for at det kan være forekomster av rødlista fuglearter i naturtypen gråor/heggeskog vurderes som stor. Planbeskrivelsen viser at det er registrert rødlista arter som Vipe, gulspurv, fiskemåke og gjøk innenfor planområdet, men dette gjelder ikke området innenfor den konkrete naturtypen. Hyppige forekomster av rødlista arter kan være med på å øke verdien på området. Samlet vurdering: Kommunen står overfor flere utfordringer i området. Det foreligger interessemotsetning mellom hensynet til dyrka mark og en lokalt viktig naturtype, og ønsket om en bedre vegløsning samt høyere og mer miljøvennlig standard på regionalt jernbanenett. Det er i tillegg påvist kvikkleire i området som skaper utfordringer til prosjektet. Vekt på samfunnsinteressen om en bedre vegløsning og en høyere og mer klimavennlig standard på eksisterende jernbanenett er lagt til grunn for forslaget til vedtak i saken. Bedring av trafikksikkerheten er også et moment har betydning for kommunens beslutning. I tillegg vurderes jordvernet å bli ivaretatt på en akseptabel måte ut i fra de avbøtende tiltakene som er skissert i prosjektet. Konsekvensene for dyrka mark og habitatreduksjon på den registrerte naturtypen ved Følkesgrenna, vil være en nødvendig konsekvense av tiltaket. En må også forvente 36 av 90

37 redusert bokvalitet på gårdsbruket 216/04. Dette er imidlertid vurdert opp mot at en omlegging vil øke bokvaliteten for bebyggelsen som allerede ligger nært E6 i dagens trasé betydelig. Det er videre lagt inn bestemmelser som sikrer lydmiljøet på bebyggelsen som blir berørt som følge av nærføring av E6. Kommunen vurderer for øvrig planforslaget til å gi en grundig innføring i tiltakets omfang, og dagens situasjon. Kvaliteten i det foreslåtte alternativet med omlegging av E6 på vestsiden av jernbanelinjen er for øvrig også vurdert som godt, selv om det foreligger interessemotsetninger i saken. Rådmannen vil foreslå at planforslaget for detaljregulering for E6 Åsen sør Kleiva legges frem til høring og offentlig ettersyn i 6 uker i medhold av plan- og bygningslovens av 90

38 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering Gamle Kongeveg Nord 6 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mona Saursaunet mona.saursaunet@innherred-samkommune.no av 90 Arkivref: 2016/ /L Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Gamle Kongeveg Nord 6 legges frem for høring og offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Gamle kongevei nord 6, Plankart Gamle kongevei nord 6, Bestemmelser Gamle Kongevei Nord, ROS-analyse Gamle Kongevei Nord, Vedlegg 7 Sjekkliste ROS 6 Vedlegg 6 Solstudie 7 Vedlegg 10 Illustrasjonsplan 8 Vedlegg 8 Støyrapport SWECO 9 Vedlegg 9 Tilstandsrapport Barnehjemmet 10 Uttalelse fra Byantikvaren Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (5 stk) Saksopplysninger: Bakgrunn Grunneier av eiendommen 1719/273/7 i Levanger kommune har søkt om å detaljregulere tomta til konsentrert boligformål med 14 boenheter. Planforslaget ble mottatt av kommunen 28. april Planforslaget samsvarer med ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring Planområdet Planområdet er plassert like ved kryss mellom Gamle Kongevei og Sætersmyra på Nedre Røstadlia i Levanger, og dekker tomta med gårds- og bruksnummer 1719/273/7. Tomta er på ca. 2,5 dekar og består av et gammelt barnehjemsbygg som ikke er i drift. Bygningen er SEFRAK-registrert, men ikke vernet. Planområdet ligger svært sentralt i forhold til kollektivtrafikk og nødvendige servicefunksjoner som matbutikk, skoler, barnehager og legesenter.

39 Planstatus Planområde kommer innenfor område i kommuneplanens arealdel hvor reguleringsplan fremdeles skal gjelde. Gjeldende reguleringsplan er «Del av Røstadlia» plan-id: L , som er en eldre reguleringsplan som trådde i kraft i I ny kommunedelplan som er lagt frem for høring og offentlig ettersyn er den aktuelle tomta foreslått som område for fremtidig boligbebyggelse. I gjeldende reguleringsplan er tomta regulert som offentlige bygg. Planforslaget tar utgangspunkt i ny kommunedelplan for Levanger sentrum. Planforslaget utløser ikke krav til konsekvensutredning. Planforslaget Generelt Forventet størrelsesorden er 14 boenheter. Plasseringen av bebyggelsen er lagt opp slik at selve bebyggelsen skal fungere som en støyskjerm mellom fylkesveiene Sætersmyra og Gamle Kongevei Nord og uteoppholdsareal i tilknytning til boligene. Det gamle SEFRAK-registrerte barnehjemmet forutsettes revet. Bebyggelsen Det er lagt opp til boligblokk på to etasjer i V-form. Det vil være plass til ca. 14 boenheter Det skal være flatt tak eller pulttak, og kotehøyde på takhøyden skal følge terrenget slik at det blir best mulig solforhold inn på tunet med uteoppholdsareal. Under er en illustrasjon hentet fra planbeskrivelsen som viser hvordan det kan bli seende ut: 3D-modell fra planbeskrivelsen. Adkomst fra gangfelt til parkeringsareal i front er i ettertid blitt flyttet lenger nord, slik at det forutsettes litt mindre kjøring langs gangfeltet. Biladkomst og gang-/sykkelveg Adkomst er, i tråd med Statens Vegvesens anbefalinger, lagt til dagens adkomst inn til tomta. Det er allerede gang- og sykkelvei langs fv. 774 Sætersmyra. 39 av 90

40 Parkering Det legges opp til at innkjøring til parkeringsarealene delvis skal foregå på gang- og sykkelfelt. Parkeringen er inndelt i flere arealer langs eksisterende regulert gang- og sykkelveien. I tillegg åpnes det for at noe parkering kan skje under boligbebyggelse i bunnen av hesteskoen. Det skal i tråd med ny kommunedelplan være 1,2 bil pr boenhet, 5 % av disse skal være tilrettelagt for bruk av bevegelseshemmede. Det skal settes av 2 sykkelparkeringsplass pr. boenhet. Lek og uteopphold Det skal settes av min 50 m 2 til felles uteoppholdsareal pr boenhet. 30 m 2 uteoppholdsareal pr. boenhet skal ha et støynivå på under Lden55 db, ha solrik beliggenhet og være skjermet mot sterk vind. 150 m 2 av felles uteoppholdsareal skal settes av til småbarnslekeplass. Sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal det sendes inn detaljert utomhusplan. Universell utforming og tilgjengelig boenhet Alle boenhetene som har inngang fra terreng skal utformes som tilgjengelige boenheter. Uteoppholdsarealet skal utformes med tanke på god tilgjengelighet og tilrettelegges for aktiv bruk av beboere i ulike aldersgrupper. Universell utforming skal for øvrig følge gjeldende teknisk forskrift. Støy Tomta er utsatt fra støy fra Sætersmyra (Fv774), og tomta ligger i sin helhet i gul sone. Støyforholdene på området er vurdert av Sweco Norge AS. Det er sikret tiltak mot støy i reguleringsbestemmelsene. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen gjør rede for en rekke tema hvorav kun støy og støv fra trafikk og risiko for kjente og ukjente kulturminner er vurdert å komme innenfor rød risikokategori. Aktuelle tiltak er beskrevet innledningsvis i ROS-analysen. Analysen viser at tiltaket kan gjennomføres med eventuelle tiltak for å redusere støy. Norconsult har gjennomført skredfarevurdering for planområdet og kommet frem til at det er lite sannsynlig at det er kvikkleireforekomster på tomta, eller at området er særlig utsatt for skred. Det er ikke planlagt noen store inngrep i terrenget på området. Kulturminner Barnehjemmet er en SEFRAK-registrert bygning som ble oppført i Bygningen bærer preg av forfall over tid. Det er ikke utført arkeologiske undersøkelser på området. Fylkeskommunen har uttalt i forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet at de ikke kan se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner. De minner om meldeplikten i forhold til funn av hittil ukjente automatisk freda kulturminner jfr. kulturminneloven 8. Naturmangfold Det er ikke kjent at det er viktige naturverdier knyttet til tomta. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig i og med at tomta er bebygd, og det er ikke noe spesielt som tilsier at det kan være verdifull natur her. Dette bekreftes med søk i Naturbase og artsdatabankens artskart. 40 av 90

41 Vann-, avløp-, energiløsninger Det vil være mulig å koble seg på vann og avløp fra Sætermyra og ledninger som liggende sør for tomta. Overvannet skal fordrøyes i henhold til påslipp på hovedledningen som tilsvarer maks 110 mm. Utbyggingsavtale Det har ikke vært nødvendig med utbyggingsavtale. Planprosess Medvirkning Oppstartsmøte med Innherred samkommune ble avholdt Varsel om igangsettelse av planarbeid for Gamle kongevei Nord AS, ble annonsert i avisa Innherred Naboer og rettighetshavere i området ble på ordinært vis tilskrevet med varsel om igangsettelse av planarbeid i brev datert Det har kommet inn forhåndsuttalelse fra Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Statens vegvesen. Uttalelsene er gjengitt og kommentert til slutt i planbeskrivelsen. I forbindelse med at saken legges frem for offentlig ettersyn vil det bli ny mulighet til å uttale seg til det konkrete planforslaget. Vurdering: Forholdet til overordna plan og gjeldende regulering: Planforslaget er jevnt over i tråd med overordna ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring*. Planforslaget er ikke i tråd med gjeldende eldre reguleringsplan, men denne forutsettes uansett erstattet med ny kommunedelplan for Levanger sentrum. En utfordring med planområdet er beliggenheten nært inntil trafikkerte fylkesveier. Dette medfører noe støyproblematikk og det har vært nødvendig å gjøre noen grep i forhold til dette. Utfordringen med støy har medført at ikke er hele uteoppholdsarealet som følger minimumskravet for arealstørrelse som har tilfredsstillende sol- og støyforhold iht. den nye kommunedelplanen. Kun 30 m 2 per boenhet mot kommunedelplanens 50 m 2 per boenhet har gode nok sol- og støyforhold. Byggegrensa er endret fra 30 m i eldre reguleringsplan «Del av Røstadlia» fra fv. 774 til 24 m. Byggegrensa er flyttet slik at det skjermede uteoppholdsarealet blir så stort at det får gode solforhold. * Ny kommunedelplan for Levanger sentrum som er på høring kalles heretter bare «kommunedelplanen». Uteoppholdsareal: I planforslaget har de også tatt utgangspunkt i at det skal være minimum 50 m 2 til felles uteoppholdsareal per boenhet, men at kun 30 m 2 skal ha tilfredsstillende sol- og støynivå. Fasongen på tomta og nærhet til fylkesveger langs begge kanter har begrenset hvor mye av uteoppholdsarealet som kan gis tilstrekkelig skjerming mot støy og samtidig ha solrik beliggenhet. Plankartet åpner for at det i praksis kan bli en god del felles uteoppholdsareal rundt bebyggelsen, spesielt på sørsiden, og dette kan veie opp for at ikke alt uteoppholdsarealet har lavt nok støynivå. Lekeplass skal ifølge reguleringsbestemmelsene tilfredsstille arealkravet til minimum 150 m 2, være utformet etter prinsipp om universell utforming, og skal tilrettelegges med min. tre elementer for lek. 41 av 90

42 Støy: Støy er utredet av SWECO. SWECOs beregninger viser at døgnmidlet lydnivå (Lden) ved fasader vil være over anbefalt grenseverdi for boligene. De anbefaler derfor at det bør derfor utføres detaljerte innendørsbereginger når plantegninger er fastsatt for å dimensjonere fasadelementer slik at innendørs krav i TEK tilfredsstilles. De anbefaler videre at det på balkonger må etableres tett rekkverk (tett mot dekke), og monteres støyabsorbenter i himlingen for å redusere støy på privat uteplass. Boenhetene er gjennomgående og alle har tilgang til en stille side. Forslagsstiller har sikret disse anbefalingene i reguleringsbestemmelsene. Kulturminne av nyere tid: Byantikvaren i levanger kommune har uttalt seg i forhold til SEFRAK-registrert barnehjemsbygg. Hun understreker at hennes faglige anbefaling er at bygningen bevares på bakgrunn av sin unike og interessante historisk verdi og høye grad av autensitet. Byantikvaren har i tillegg uttalt at bygningens dårlige tilstand samt at det finnes mange bygg i samme stilart og fra samme tidsperiode taler for at man kan akseptere at kulturminnet rives. Dersom det fattes vedtak om rivning må bygningen dokumenteres gjennom beskrivelse, tegninger og foto. Det oppfordres til at originale vinduer, dører, paneler og listverk o.l. tas vare på for gjenbruk. Forslagsstiller har sikret i reguleringsbestemmelsene byantikvarens anbefalinger i forhold til dokumentasjon og gjenbruk. Bebyggelsens utforming og høyder: Bebyggelsen utformes med flate tak eller pulttak og har angitte maksimum kotehøyder for takhøyde angitt i plankartet. Det er positivt at takhøydene følger terrenget som faller i retning vest, slik at man oppnår mer solinnstråling inn på uteoppholdsarealet. Her kunne vi dersom sol-/skyggeforhold ikke hadde vært en utfordring tilrådd høyere bebyggelse for å oppnå enda høyere arealutnyttelse, men i dette tilfellet ville dette forringet kvalitetene ved uteoppholdsarealet i for stor grad. Høydebegrensningen vurderes dermed å være godt tilpasset planområdet. Parkeringsløsning: Parkeringsløsningen slik den foreligger i planforslaget er ikke optimalt ut fra trafikksikkerhetshensyn eller estetisk uttrykk. Parkeringsarealer nærmest omkranser bebyggelsen, og deler av innkjøringsfeltet til boligene overlapper med regulert gang- /sykkelfelt. Forslagsstiller har i møte med kommunens planavdeling sett på flere løsninger for parkering der blant annet parkering i kjeller eller delvis nedgravd 1. etasje under arealformål merket boligbebyggelse BB2 ble foreslått som alternativ. Parkering i kjeller lar seg ikke enkelt å gjøre i dette planområdet i og med at terrenget faller forholdsvis bratt. Parkering i delvis nedgravd parkeringsetasje vil trolig medføre en reduksjon fra 14 til 13 boenheter. Fordelen er at man får plassert all parkering nærmest mulig adkomsten til området. Dette vil gjøre at trafikksikkerheten langs regulert gang- /sykkelfelt ville vært opprettholdt, og boligene med utsikt over sørsiden av planområdet ville fått mer tiltalende utsikt. I tillegg ville bebyggelsen tatt seg bedre ut fra Sætersmyra, som en av hovedinnfartsårene til Levanger sentrum. Forslagsstiller besluttet etter dialog med kommunens planavdeling om parkeringsløsning å se nærmere på alternative løsninger. De endte opp med å flytte adkomst til parkeringsareal litt høyere opp på gangfeltet, slik at det ble litt mindre gjennomkjøring langs dette feltet. Planforslaget regnes dermed fremdeles ikke å være helt optimalt i forhold til parkeringsløsning. 42 av 90

43 Konklusjon: Forslag til detaljregulering for Gamle Kongeveg Nord 6 legges frem for høring og offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven av 90

44 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering Birkelund, Markabygda Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mona Saursaunet av 90 Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Birkelund Markabygda, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens med følgende tillegg: Rekkefølgebestemmelse: - Boliger på tomtene med nr. 4, 5 og 6 skal ikke tas i bruk før høyspentledning sørøst for planområdet er lagt i jordkabel. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Plankart Reguleringsbestemmelser Illustrasjonsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser 4 stk. Saksopplysninger: Bakgrunn Etter søknad fra grunneier av gårds- og bruksnummer /6 innvilget PUK i møte fradeling av to boligtomter på eiendommen. Søknaden ble innvilget med begrunnelse i at området var avsatt til boligformål i kommuneplanen. Det ble gitt dispensasjon fra plankravet i kommuneplanen. Fradelingen ga yngste sønn til grunneier mulighet til å få realisert sitt boligprosjekt nær heimplassen (eiendom 125/27). Eiendomsgrensene for den nordre av de to tomtene avviker noe fra arealet som ble avsatt i kommuneplanen. PUK ba i samme møtet administrasjonen om å sende henstilling til Tomteselskapet om å snarest sette i gang arbeidet med å erverve grunn i samsvar med arealdelen og starte opp reguleringsplan. Det ble varslet oppstart av planarbeidet i oktober 2014, og komplett planforslag ble oversendt kommunen 3. mai Planområdet Planområdet i Markabygda er ca. 25 daa og dekker hele haugen kalt «Birkelund», sør-øst for kirka og adkomstvegen fra fylkesveg 121. To fradelte tomter på 1240 m2 og 660 m2

45 inngår i planområdet. Den største av tomtene er bebygd med en enebolig. Det meste av planområdet har vært brukt som beiteareal noe som har bidratt til å holde vegetasjonen nede. På toppen av planområdet er det registrert et kjent automatisk fredede kulturminne en gravrøys fra bronsealder- jernalder. Planstatus Mesteparten av området er avsatt til boligformål i overordna kommuneplan. Planområdet avviker noe fra formålsgrensa i overordna plan fordi område avsatt til boligformål i overordna kommuneplan anses å være for bratt for formålet. Illustrasjonen viser hvordan planområdet (med rød stiplet linje) avviker fra område avsatt til boligformål i overordna kommuneplan (markert i gult). Planforslaget Generelt Innledningsvis i arbeidsprosessen ble det utarbeidet en mulighetsstudie hvor man så på plassering av 13 eneboliger, inkludert de to tomtene som var fradelt. I forbindelse med forhåndsuttalelser ble forslaget justert til 6 nye eneboliger, inkludert en bebygd tomt. Den ene tomta av de to som ble fradelt i 2011 ble vurdert som lite egnet som boligtomt i nytt planforslag på grunn av at tomta er liten og veldig bratt. Området vurderes å være best tilpasset for eneboliger både av hensyn til terreng, kulturlandskap, kulturminne og forventet etterspørsel. Bebyggelsen Innen områder avsatt til boligformål tillates oppført frittliggende eneboliger. Som en del av hver bolig tillates i tillegg til hovedleilighet 1 to-romsleilighet eller inntil 2 hybler/ hybelleiligheter. Maksimum bebygd areal for B1 og B2 er 30 %-BYA. Maksimal mønehøyde eller høyeste gesimshøyde skal ikke overstige 7,2 m for 1 ½ etasjes hus og 5,0 m for 1 etasjes hus. Maksimal kotehøyde for mønehøyde/øvre gesims er angitt for hver tomt for å begrense høyden på bebyggelsen i forhold til gravrøysa i sentrum av området. Høyden på minst et par av husene, inkludert det som allerede er satt opp, vil overstige kotehøyden til gravrøysa. Biladkomst og gang-/sykkelveg Biladkomst er tenkt forlenget i forbindelse med eksisterende vei med avkjørsel fra fv. 754 som går fram til bebygd tomt i planområdet. Avkjørsel fra Fv. 754 har ikke gang- 45 av 90

46 /sykkelvei men er forholdsvis lite trafikkert. Langs fv. 754 er det heller ikke gang- /sykkelvei. Det ses på mulighet for å anrette sti som alternativ skolevei fra planområdet til Montessori-skolen i skillet mellom to åkerlapper. Det er kort avstand til fylkesveger både i nord, vest og sør. Parkering Parkering løses på hver enkelt tomt. Det kreves 2 biloppstillingplasser pr boenhet, hvorav minst 1 skal være i garasje eller carport. For to-roms bileilighet kreves 1 biloppstillingsplass. For inntil 2 hybler kreves 1 biloppstillingsplass. Det kreves dessuten oppstillingsplass i garasje eller bod for minst 3 sykler for hovedleilighet, for 2 sykler for to-roms leilighet, og for 1 sykkel per hybel. Lek og uteopphold Lekeområdet er plassert sentralt i planområdet med nærhet til vernesonen for gravrøysa, (regulert til offentlig friområde). Lekeområdet skal minimum være 50 m 2 per boenhet. Ca. 500 m 2 er avsatt til lek og opphold i plankartet, så det ser ut til at det er rikelig med plass for lekeområde. Lekeområdet tillates opparbeidet med utstyr i lav høyde og naturmaterialer (tre, stein). Utformingen skal tilpasses nærheten til gravhaugen. Området rundt gravrøysa er avsatt til offentlig friområde. Friområdet tillates tilrettelagt med opparbeidede stier med maks bredde 1 m (bark eller subbus) som illustrert på plankartet samt benker og informasjonstavler. Ved tilrettelegging av området skal det tas hensyn til kulturminnet. Universell utforming og tilgjengelig boenhet Bygninger og anlegg skal i størst mulig grad gis universell utforming, slik at de er tilgjengelige og kan nyttes uten spesielle innretninger av brukere. Selve friområdet og lekeområdet har begrensede muligheter for tilgjengelig utforming, da målet er å bevare kulturminnet og terrenget rundt i størst mulig grad. Støy Området er ikke støyutsatt. Statens vegvesens tall fra 2015 angir en ÅDT på 180 på både fv. 120 og fv. 121, hvorav ca. 10% er store kjøretøy. Fv. 754 har en ÅDT på 1230 og ca. 8 % er store kjøretøy. Risiko- og sårbarhetsanalyse Planforslaget vurderes å ikke være spesielt utsatt for naturfarer eller menneske- og virksomhetsbaserte farer. Området ligger utenfor støysoner langs fylkesveg. Det er ikke vurdert å være behov for ytterligere undersøkelser eller beredskapstiltak enn det som er gjennomført. Planområdet grenser i sør mot et areal som NGI har klassifisert som kvikkleiresone med middels faregrad. Selve planområdet ligger på en grunnlendt haug der det er synlig fjell eller kort avstand ned til fast fjell. Kvikkleiresonen ligger lavere enn planområdet og det er ingen fare for at eventuelle utglidninger her vil ha betydning for stabiliteten i planområdet. Områdestabilitet ble vurdert av geotekniker Erling Romstad. Kulturminner Registrering ble utført Ei gravrøys* ble i den forbindelse målt inn. 46 av 90

47 * Grav fra eldre tid som ble bygd opp av stein uten synlig innblanding av jord. Gravrøysa ligger oppe på en kolle med 360 graders utsyn. Fylkeskommunen som er kulturminnefaglig myndighet mente at innsyn til og utsyn fra haugen er tett knyttet til kulturminnets verdi og ønsket ikke at kulturminnet «bygges inn». Nye boliger ble i utgangspunktet anbefalt lagt nede i sørskråningen i tråd med skissen under. - Skisse mottatt fra NTFK høsten 2016 som viser hvilke deler av planområdet (lilla skravur) som ut i fra kulturvernfaglige vurderinger kan aksepteres for boligutbygging. I møte i januar 2017 ble prinsippskisse med plassering av 6 nye tomter slik som i planforslaget forelagt kulturminnemyndigheten. I denne skissen var siktsone til og fra gravrøysa både fra nord og sør ivaretatt. Kulturminnemyndigheten signaliserte at dette var greit som utgangspunkt for detaljreguleringsplanen. Av hensyn til innsyn til og utsyn fra kulturminnet ble det lagt begrensninger på maksimal mønehøyde/øvre gesims på tomtene. Naturmangfold Ny befaring og reinventering ble utført av Vitenskapsmuseet Med ny kunnskap og bedre sammenligningsgrunnlag nedklassifiseres nå området til verdi C lokalt viktig som naturbeitemark. Det var hovedsakelig sørhellingen av området som var interessant med tanke på naturmangfold. Ingen rødlistede arter ble registrert under reinventeringen. Vann-, avløp-, energiløsninger Det private vassverket har god kapasitet og leverer vann med god kvalitet. Hovedvannledningen ligger langs fv. 121 Hallanvegen nord for planområdet. Det er ført vannledninger herfra og sørover til den nybygde boligen på 125/27. Kommunalt renseanlegg ligger tett inntil planområdet på sørsiden av fv Avløp fra nye boliger vil enkelt kunne legges sørover direkte ned til renseanlegget alternativt ut via adkomstvegen og rett vest til ledningene som ligger langs fylkesveg 120. Mot sørøst grenser planområdet inntil en høyspentlinje med 22 kv. Det vil være enkelt å 47 av 90

48 koble seg til eksisterende trafo ved linja. Ved utbygging av 6 nye tomter kan det bli behov for å øke kapasiteten ved trafoen. Forslagstiller skriver i planbeskrivelsen at høyspentlinja vurderes lagt i kabel i forbindelse med regulering av området. Planprosess Medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte med planavdelinga i Innherred samkommune 20. juni Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside og annonsert i Levanger-Avisa i starten av oktober Regionale myndigheter og lokale høringsinstanser ble varslet per e-post. Naboer og øvrige grunneiere i nærområdet til planen ble tilskrevet med brev. Frist for innspill til oppstarten var 5. november Det kom inn 4 skriftlige uttalelser i forbindelse med varsling av igangsatt planarbeid. Disse er nærmere gjengitt og kommentert i planbeskrivelsen. Myndigheter og andre interessenter gis også anledning til å uttale seg til reguleringsplanforslaget når dette sendes på offentlig høring. Vurdering: Forhold til overordna plan: Overordna plan er kommuneplanens arealdel, vedtatt i Planforslaget er stort sett i tråd med overordna plan men planområdet avviker fra området avsatt til boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel slik vist i figur på side 2 i saksfremlegget. Plasseringen iht. kommuneplanen består av for bratt terreng til å kunne bebygges med eneboliger, (se bilder under), slik at det har vært nødvendig å flytte planområdet lenger opp i terrenget. Dette har gjort det nødvendig å sikre at gode grep blir tatt for å ivareta kulturminnets integritet. Dette vurderes som godt imøtekommet i planforslaget. Bildene er tatt fra fv. 120 sør for planområdet og viser nedre del av område avsatt til boligformål i overordna kommuneplan. Birkelunden egner seg godt til boligbebyggelse da det vil være gode sol- og utsiktsforhold. Kulturminnet kan bidra til økt bokvalitet og rekreasjonsverdi i forbindelse med friområdet som er avsatt i plankartet. Boligene vil være i nærheten av skole, kirke og samfunnshus, og det er tilstrekkelig med areal å ta av for uteopphold og lek som tilfredsstiller krav til akseptable støy- og solforhold. Kulturminner: Det ligger et kulturminne i form av en gravrøys sentralt i planområdet. I dag er ikke området i forbindelse med kulturminnet tilrettelagt med hverken benker, sti, informasjonstavle eller annen type merking. Gravrøysa er ikke spesielt synlig i terrenget med mindre man vet hva man ser etter. 48 av 90

49 Tilstedeværelsen av kulturminnet i seg selv vil være en faktor som kan bidra til økt bolyst i området. Dersom kulturminnet tilrettelegges med passende og beskjedent interiør som informasjonstavle, benk og sti, vil flere kunne få glede av kulturminnet sammenlignet med dagens situasjon. Det er positivt at lekeplassen i forbindelse med detaljreguleringen er foreslått tilpasset til friområdet med kulturminnet ved at det legges opp til utstyr laget av naturmateriale (tre/stein) og med lav høyde. I arbeidet med dette planforslaget det har vært gjennomgående dialog med Fylkeskommunen som kulturminnefaglig myndighet slik at planforslaget oppleves i stor grad å være i tråd med kulturminnemyndighetens anbefalinger. En vernesone med 5 meters radius målt fra kulturminnets synlige ytterkant er tatt inn i plankartet jfr. kulturminneloven 6 andre ledd. Utover denne vernesonen er det ennå god avstand til nærmeste planlagte bebyggelse; ca. 20 meter fra vernesonens ytterkant. Naturverdier: Naturverdiene i området regnes å begrense seg til lokalt viktig naturtype naturbeitemark. Lokaliteten ble nedklassifisert fra viktig (kategori B) til lokalt viktig (kategori C) etter reinventering utført av NTNU Vitenskapsmuseet i Forutsetningen for at området beholder sin verdi som naturbeite er at det fortsatt beites eller at det drives skjøtsel på annen måte. Skjøtsel av området er sikret i reguleringsbestemmelsene slik: «Området skal gis en skjøtsel tilsvarende tidligere beite der vegetasjon holdes nede og området fremstår åpent med god sikt i alle retninger.» Naturtypelokaliteten er i utgangspunktet liten, og det er sørhellingen som er viktigst for naturmangfoldet. Ved plassering av tomter slik foreslått i planforslaget vil en del av lokaliteten få stå urørt. Det forutsettes at området fortsatt skjøttes for at naturtypen skal ivaretas over tid, og ikke gro igjen. Da den aktuelle lokaliteten ikke er blant de beste eller viktigste i kommunen vurderes det som akseptabelt at deler av lokaliteten bebygges med boliger. Landbruk: Planområdet har verdi som beitemark. Bruken som beitemark ser ut til å ha vært holdt i hevd, og det er ønskelig at hevden opprettholdes. Planforslaget berører ikke dyrkbar jord ut fra NIBIOs temakart for dyrkbar jord i FKB-kartinnsynsløsning. Deler av området vil fortsatt kunne benyttes som innmarksbeite selv om haugen delvis bebygges med eneboliger. Skjøtsel av området er av hensyn til naturtypen sikret i reguleringsbestemmelsene. Frittliggende eneboligstruktur med saltak og pulttak slik det legges opp til i planforslaget vurderes å passe godt inn i kulturlandskapet. Det åpnes ikke for at bolig kan bebygges med flate tak. Høyder, utforming og grad av utnytting: Både høydene på bebyggelsen og grad av utnytting er stort sett i tråd med overordna kommuneplan. Av prinsipp bør ikke ny bebyggelse i nærheten av gravhauger/gravrøyser av eldre tid oppføres med høyde som overstiger kulturminnets plassering. Kulturminnet ble anlagt på toppen av åser og koller i sin tid nettopp for å kunne skue utover resten av landskapet. En enebolig, (gårds- og bruksnummer 125/27), er allerede satt opp med tak som er høyere enn kulturminnet, men bebyggelsen er plassert med god avstand til 49 av 90

50 kulturminnet, slik at høyden ikke oppleves problematisk. Tomt nr. 6 og 7 vil ha tilsvarende like høyde i terrenget som den bebygde eiendommen, men vil også ha god avstand fra kulturminnet slik at det ikke anses som problematisk. Grad av utnytting er i tråd med overordna plan og synes være godt tilpasset terrenget. Det legges opp til noe høyere utnytting for garasjer enn det som er fastsatt i overordna kommuneplan. Dette har vært et bevisst valg for å gi de som ønsker rom for litt «uthusplass» til evt. kaniner, div. utstyr etc. Stort uthus kan være viktig for mange som velger å bo landlig. Maks BYA på tomta gjelder uansett. Vegadkomst: Statens vegvesen skrev i sin forhåndsuttalelse til saken: «Når det gjelder adkomst til området vil vi at den legges til fylkesveg 120, slik at trafikken genereres til krysset ved fv. 754 og 121.» Denne oppfordringen er ikke ivaretatt i planforslaget, da det ble vurdert at adkomst fra til planområdet fra fylkesvei 120 vil bli for bratt og uoversiktlig. Topologien gjør det urealistisk å legge adkomsten fra fv Planavdelingen vurderer dermed at adkomst ved dagen adkomst til planområdet fra kryss ved fv. 754 og fv. 121 er det beste alternativet for adkomst til området. Adkomsten ved planområdet frem til kryss ved fylkesveien er planlagt utbedret av Levanger kommune kommunalteknikk. Grunnforhold og flomfare: Vurdering av grunnforhold synes være i tråd med NVEs forhåndsuttalelse. Området vurderes å ikke være utsatt for skred eller flom. Vurderingen er gjort av fagkyndig og inngår som en del av ROS-analysen. Høyspenttrasé: Det er lagt inn en hensynssone på 15 meter fra høyspentlinja i plankartet. Områder utenfor meter fra høyspentlinje på 22kV regnes å ha nivå på magnetfelt < 0,4 μt, (Statens Strålevern), hvilket regnes som et akseptabelt nivå. Ved å legge en høyspentledning i jordkabel vil man få redusert størrelsen på magnefeltet betraktelig, men det understrekes at det ikke er vitenskapelig bevist at det er en årsakssammenheng mellom lavfrekvente magnetfelt og høyere forekomster av barneleukemi. Å legge høyspentlinja i jordkabel vil imidlertid være et veldig positivt tiltak i forhold til utsikt fra boligområde og friområde i retning Movatnet. Kabling av kraftlinja vil sannsynligvis også gjøre tomtene mer attraktive for salg. Konklusjon: Forslag til detaljregulering for Birkelund Markabygda, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens med følgende tillegg: Rekkefølgebestemmelse: - Boliger på tomtene med nr. 4, 5 og 6 skal ikke tas i bruk før høyspentledning sørøst for planområdet er lagt i jordkabel. 50 av 90

51 Levanger kommune Sakspapir Oppheving av regulerings-/bebyggelsesplaner innenfor kommunedelplan Levanger sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2015/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag om oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19. mai 2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens og Vedlegg: 1 Vurdering av planer som er varslet opphevet 2 Liste over planer som foreslås opphevet 3 Kart som viser områder med planer som foreslås opphevet (blå farge) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til kommunedelplan for Levanger sentrum , datert (PUK-sak 31/17) Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunen varslet i mars 2015 oppstart av arbeid med å vurdere oppheving av 131 reguleringsplaner og 14 bebyggelsesplaner innenfor planområdet for kommunedelplan Levanger sentrum, vedtatt , og som nå er under revisjon. Dette i henhold til fastsatt planprogram for ny kommunedelplan for Levanger sentrum. Etter en gjennomgang av 145 planer foreslås 118 planer opphevet, hvorav 8 bebyggelsesplaner. Det er meningen at alle disse planene skal erstattes med føringer i ny kommunedelplan når den er vedtatt - samt kommuneplanens arealdel vedtatt i 2011 for områder utenfor kommunedelplanområdet. Da gammel og ny kommunedelplan ikke dekker samme område, vil den gamle gjelde for noen områder inntil arealdelen er revidert. Endelig vedtak om oppheving av planer vil skje etter at ny kommunedelplan er vedtatt. Planer eldre enn 10 år kan vurderes opphevet fordi kommunestyrets adgang til ekspropriasjon med hjemmel i reguleringsplan ikke lenger er tilstede, jf av 90

52 «Virkninger av reguleringsplan» i plan- og bygningsloven av Vi har ikke funnet tilsvarende regel i bygningsloven av Gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner er, dels sammen med kommunedelplanen og vedtekter, juridisk bindende for arealbruken i et område, og gir rammer for utbygging og vern. I Levanger kommune var det da arbeidet ble satt i gang totalt ca. 360 gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner å forholde seg til. Av disse lå 181 innenfor kommunedelplan for Levanger sentrum, hvorav 114 var eldre enn 10 år pr , og den eldste er fra For at planer skal kunne bli effektive styringsverktøy, er det påkrevd at de er oppdaterte i forhold til samfunnsutviklingen og nye miljøutfordringer. Kommunen har mange eldre reguleringsplaner som ikke tilfredsstiller disse krav, og målsettingen er å erstatte disse med oppdaterte føringer i ny kommunedelplan for Levanger sentrum. Målet har vært å oppheve planer eldre enn 10 år, men også nyere planer foreslås opphevet. Planene som foreslås opphevet er i stor grad utbygd, og i noen tilfeller er det gjort tilpasninger ved utbygging av området, slik at dagens situasjon ikke lenger samsvarer med planen. Ved eventuell videre utbygging (fortetting, tilbygg, garasjer osv.) må en forholde seg til en plan som ikke lenger samsvarer med faktisk bruk, og det bidrar til tungvint og kostbar saksbehandling (dispensasjonsbehandling). En del eldre planer tilfredsstiller heller ikke dagens krav til en reguleringsplan. Oppheving av en reguleringsplan følger samme saksgang som vedtak av en reguleringsplan. Forhold å ta hensyn til ved oppheving av planer En plan som oppheves må erstattes av en annen plan Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Føringene i kommunedelplanen vil bli mer ensartet for områder med likhetstrekk. I forslag til ny kommunedelplan er for eksempel alle nåværende boligområder foreslått med like byggehøydebestemmelser. For nåværende boligområder varierer grad av utnytting etter hustype og lokalisering. Det åpnes for garasje/uthus på inntil 70 m2 i boligområdene, mot 50 m2 i nyere planer og 35 m2 eller mindre i enkelte eldre planer. Det vises til planforslaget for nærmere informasjon. Rettsvirkning av planer Ved motstrid gjelder kommunedelplan foran eldre reguleringsplan, dersom annet ikke er bestemt. I kommunedelplanen fra 2000 er områder med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde vist med rød farge uten skravur på plankartet, men dette er noe unøyaktig. I forslag til ny kommunedelplan er regulerings-/bebyggelsesplaner som skal gjelde fullt ut listet opp, og disse områdene er vist med egen hensynssone i plankartet (hvit sone med skravur). Å ta stilling til hvilke regulerings- og bebyggelsesplaner som skal beholdes eller oppheves er av stor betydning for utforming av kommunedelplanen. Følgende kan være en utfordring ved oppheving av planer: En reguleringsplan kan gjelde sammen med en utfyllende bebyggelsesplan. En eldre reguleringsplan kan være delvis erstattet av en eller flere nyere planer. Ved 52 av 90

53 oppheving av nyere plan kan det stilles spørsmål ved om den gamle planen da gjeninntrer som gjeldende for aktuelt område, så lenge den ikke er formelt opphevet. At gamle planer gjeninntrer er oftest ikke ønskelig, og flere planer bør derfor ses i sammenheng ved oppheving, selv om kommunedelplanen vil overstyre eldre planer som ikke beholdes. Kommunen forutsetter at utgått/erstattet reguleringsplan ikke gjeninntrer når nyere reguleringsplan/endring oppheves. Bebyggelsesplaner før plan- og bygningsloven av 1985 var ikke underlagt planbehandling, og disse er ikke registrert i planregisteret. For disse er det heller ikke noe planvedtak å oppheve. Eldre bebyggelsesplaner fulgte gjerne byggesøknaden som et slags situasjonskart. Retten til å ekspropriere grunn (tvangserverv) med hjemmel i reguleringsplan går ut 10 år etter kunngjøring av planvedtak. Grunneiers rett til å kreve innløsning eller erstatning som følge av vedtatt reguleringsplan går ut 3 år etter kunngjøring av planvedtak. Gjennomføringsgrad De fleste planene som foreslås opphevet er gjennomført/utbygd. En reguleringsplan er et verktøy for gjennomføring, og når planområdet er utbygd er det mindre behov for planen. I arbeidet med gjennomgang av planene er det blant annet registrert avvik fra planene i forhold til fortau, gangforbindelser, lekeplasser og plassering av bebyggelse. Regulert felles lekeplass er i flere tilfeller ikke tinglyst felleseie for boligeiendommer de var ment som felleseie for. Boligenes bruk av området til lek kan imidlertid også løses gjennom avtale med grunneier, og dette har ikke kommunen oversikt over. Ofte oppføres garasjer senere enn bolighuset, og slike utbyggingsrettigheter er flere steder ikke benyttet ennå. Planfaglige forhold En reguleringsplan avklarer først og fremst hva arealet skal brukes til, adkomst, grad av utnytting og byggehøyde (volum av bebyggelse inkludert areal til nødvendig parkering) samt krav til uteoppholdsareal. Detaljeringsgraden varierer mye. Hvordan grad av utnytting oppgis har endret seg over tid, og etasjetall regnes ikke som styring av byggehøyde. I forslag til ny kommunedelplan er det lagt til rette for at flere tiltak kan gjennomføres i medhold av kommunedelplanen, eller etter utarbeidelse av detaljregulering dersom tiltaket omfattes av plankrav. Utfordringer Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Dette gjelder for eksempel byggegrenser og frisiktsoner i kryss og avkjørsler. Byggegrense mot veg og jernbane, samt frisiktsoner i kryss og avkjørsler, er som regel vist på plankart i en regulerings- /bebyggelsesplan. Der planen ikke fastsetter slik byggegrense gjelder jernbanelovens og veglovens bestemmelser samt eventuelt fylkestingsvedtak om byggegrense. Tidligere var det også mer vanlig å regulere «knekt» byggegrense ved vegkryss, noe dagens veglov fortsatt har bestemmelser om for offentlige veger. Den eldste planen som nå foreslås opphevet er fra 1940, og vegloven har endret seg over tid. Bl.a. er byggegrense endret fra 12,5 meter til 15 meter langs mange veger. Videre har kommunen åpnet for bygging av garasjer på inntil 50 m2 i strid med viste byggegrenser langs kommunale og felles veger. Etter at søknadsplikt er fjernet for nærmere angitte garasjer, har den enkelte utbygger 53 av 90

54 større ansvar for å følge gjeldende regler. De fleste områdene med eldre planer som nå oppheves er utbygd, men flere kan ha utsatt å bygge garasje. Frisiktreglene er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming, som er på nesten 200 sider. I forslag til ny kommunedelplan er det vist byggegrense langs offentlig veg, der det foreslås avvik fra dagens regelverk. Krav til frisiktsoner er kun gitt med bestemmelser. Planprosess Oppstart av arbeid med oppheving av regulerings- og bebyggelsesplaner ble kunngjort i Levangeravisa og Trønderavisa lørdag 21. mars Kunngjøringen ble også gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere, festere, naboer, gjenboere og offentlige myndigheter ble tilskrevet med brev datert 20. og 23. mars Frist for forhåndsuttalelser var satt til 27. april Det er mottatt følgende uttalelser til varsel om oppstart: 01 Sametinget, ingen merknader 02 Jernbaneverket, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Opplysningsvesenets fond, ingen merknader 05 Emil Olsen, ønsker å beholde reguleringsplan 06 Solveig Trustrup, ønsker ikke bebyggelse på nærliggende friområde 07 Ulf Nilsen, motsetter seg inngrep på 313/11 inkl. g/s-veg m.m. 08 Bjørn Lyng, to grunneiere ønsker utvidelse av tomt på friområde 09 Kathrine Linn Pedersen, ønsker utvidelse av tomt på regulert lekeplass 10 Norconsult AS for Knut Olav Stornes og Robert Jenssen, hytter i regulert friområde ønskes omdisponert til boliger 11 Sameiet Elvestien seniorboliger, etterlyser bygging av fortau 12 Byadvokat Eilert Eilertsen for Backlund Hotell Eiendom, planstatus 13 Eilif Due, foreslår utbyggingsområde 14 Torvald Sund, ber om at hans skogteig (del av 315/349) vernes 15 Anne Lise Røe m.fl., ønsker fjerning av regulert vegforbindelse 16 Aud Mari Folden m.fl., foreslår endring av formål 17 Tor Hogne Floan, ønsker areal til garasje Innspill nr. 8, 9, 10, 13, 15, 16 og 17 er konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan, men kommenteres også her. I det følgende er uttalelsene oppsummert og kommentert: 01 Sametinget, Ingen spesielle merknader, men oppfordrer til bruk av Sametingets planveileder. 02 Jernbaneverket, Jernbaneverket (nå Bane NOR) forutsetter at kommunen forholder seg til nasjonale og vesentlig regionale jernbaneinteresser i arbeidet med kommunedelplan for Levanger sentrum, og viser til «Veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven». Ved oppheving av planer som ligger inntil jernbanen, vil jernbaneloven 10 om byggegrense gjelde. 54 av 90

55 Planfaglige krav og sikkerhet Ved en eventuell oppheving av reguleringsplaner-/bebyggelsesplaner hvor Jernbaneverket er å anse som høringspart, må kommunen kunne dokumentere at Jernbaneverkets interesser fullt ut ivaretas i kommunedelplanen før planforslaget kan aksepteres. Levanger er en viktig stasjon på Trønderbanen. Det er i gjeldende Nasjonal transportplan lagt opp til en betydelig satsing på denne banestrekningen bl.a. gjennom elektrifisering og modernisering av infrastrukturen. Dette vil innebære kortere reisetid og økt frekvens, noe som vil innebære en betydelig trafikkøkning på Trønderbanen. Jernbaneverket ser derfor fram til en god dialog med samkommunen knyttet til utviklingen av sentrum og vår rolle i dette arbeidet. Kommentar: Stasjonsområdet ligger innenfor reguleringsplan som beholdes. Tidligere industrispor ut til havna er nedlagt. Her beholdes områderegulering som ikke ivaretar dette industrisporet. Stoppestedet Røstad, ved Nord Universitet, ligger innenfor planområdet, og innenfor en reguleringsplan som foreslås opphevet. Her er Jernbaneverkets og litt av Statsbyggs eiendom foreslått til jernbaneformål. Tidligere stoppesteder ved Levanger sykehus og Elberg er ikke vist i reguleringsplanene som foreslås opphevet. Ei heller i forslag til ny kommunedelplan. Byggegrense langs jernbanen er ingen stor utfordring i denne kommunedelplanen. Reguleringsplaner som foreslås opphevet viser ikke knappere byggegrense enn 30 m mot jernbanen, men noen bygninger er vist nærmere (Nossum og Elberg/Trekanten). Kommunen tar jernbanelovens 10 til etterretning og foreslår ikke byggegrenser langs jernbanen. 03 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Planfaglig vurdering Det er positivt at det tas fatt på denne omfattende oppgaven. Oppheving av gamle planer, og en ny kommunedelplan, vil gi kommunen et oppdatert planverk og på sikt forenkle behandlingen av byggesaker. Fylkeskommunen forutsetter at viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og snarveger skal beholdes ubebygd og at dette ivaretas i revidert utgave av kommunedelplanen. Avventer nærmere vurderinger til framlegg av høringsforslag. Kulturminnefaglig vurdering Ved oppheving av gamle regulerings- og bebyggelsesplaner i forbindelse med revidering av gjeldende kommunedelplan, er det viktig at hensynet til freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt. Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommuneplan på tre måter: Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, 11,8 Bestemmelser til arealformål, og Generelle bestemmelser 11-9 Fylkeskommunen oppfordrer til bruk av Askeladden; og Geografi i Nord-Trøndelag; i den videre planprosessen. 55 av 90

56 Kommentar: Viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og noen snarveger er forsøkt sikret i forslag til ny kommunedelplan. Kulturminner er søkt hensyntatt. 04 Opplysningsvesenets fond, Ingen merknader. 05 Emil Olsen, Som eier av Berglivegen 3 ønsker han å beholde reguleringsplanen for Berglivegen 3 for utbygging av tre eneboliger. Han spør om hva som må gjøres for at planen skal bestå. Kommentar: Hensyntatt i forslag til ny kommunedelplan. Plan med planident L beholdes. 06 Solveig Trustrup, Trustrup er overhodet ikke interessert i bebyggelse på regulert friareal bak sitt hus i Høgberget 7. Hun kjøpte tomten nettopp pga. at det var regulert til friareal i bakkant. Kommentar: Regulert friområde er videreført i forslag til ny kommunedelplan. 07 Ulf Nilsen, Som eier av 313/11 Flåmo i Levanger (inntil Fv. 125 Tømtevegen) motsetter han seg ethvert inngrep som måtte berøre hans eiendom, så som anlegg av sykkel/gangvei, boligfelt på naboeiendommen 313/1 Holberg søndre grensende til hans eiendom o.l. Kommentar: Gjeldende kommunedelplan fra 2000 viser framtidig gang- og sykkelveg langs østsiden av Fv. 125 Tømtevegen (på samme side som Nilsens eiendom). Dette anses som et trafikksikkerhetstiltak i skolekretsen Halsan. Trafikksikkerhetsplan har ikke med denne strekningen på prioriteringslisten, men den er vist som ny (framtidig) gangog sykkelveg i «Temaplan for økt sykkelbruk ( )». Strekningen ser ikke ut til å være nevnt i «Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - høringsutgave - Fylkesveger i Nord-Trøndelag - Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag 17. mars 2017» (Kommunestyresak 25/17). Gang- og sykkelvegen er ikke videreført i forslag til ny kommunedelplan. Det er i stedet foreslått framtidig veg med parallell gang- og sykkelveg fra Braneskrysset fram til Halsanvegen ca. 80 m sør for Nilsens eiendom. Parsell av 313/1 sørøst for E6 x Tømtevegen er ikke foreslått omdisponert til utbygging. 08 Bjørn Lyng, Lyng skriver pva. to naboer i Byborgvegen 20 og 22 (1/347 og 1/35,40); Ingvild Aabakken og Bjørn Lyng, Maia og Nedjeljko Eric. De ønsker å kjøpe arealet mellom sin adkomstveg og Byborgvegen som går rundt Staupshaugen. Området er avsatt som friområde tilknyttet Staupshaugen, og består av en tildels bratt bergnabb som vender ned mot deres gårdsplasser og aldri blir benyttet som friområde. De ønsker å utvide gårdsplassene ved å sprenge bort deler av bergnabben og få bygd garasjer der. I tillegg 56 av 90

57 utvide veitraseen til eiendommene. Den er så trang i dag at søppelbilen har problemer med å komme fram. Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan, og hensyntatt. 09 Kathrine Linn og Stig Terje Pedersen, Rett nedenfor Pedersens tomt i Balders veg 3 (gnr. 3 bnr. 134) er det regulert areal for lekeplass. Siden de flyttet inn sommeren 2004 har arealet vært brukt til oppbevaring av tilhengere og ulike kjøretøy. Arealet har stort sett vært brukt av eieren i Gjemblevegen 34, som i tillegg har benyttet arealet som er regulert til gangvei til parkering og oppbevaring av ved. Resultatet er at naboer nok har oppfattet området som en del av hans private eie, og ikke som noen lekeplass. Pedersen ønsker å kjøpe parsellen som er avsatt til lekeplass for å utvide sin hage. De ber kommunen videreføre gangveien slik at denne kan avsluttes ved Lokes veg 13. Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Ikke foreslått imøtekommet. Den kommunalt eide lekeplassen bør videreføres. Den tilliggende ca. 370 m lange stripen med felles grøntareal (kommunalt eid) er trolig tenkt som en stiforbindelse. «Temaplan for økt sykkelbruk ( )» viser ikke denne strekningen som en del av hovednettet for sykkel, men reguleringsplanens mulighet for snarveg bør videreføres. Ev. tilretteleggingstiltak kan tas opp med enhet for kommunalteknikk i kommunen. 10 Norconsult AS for Knut Olav Stornes og Robert Jenssen, Gjelder 3/27 og 3/488, som er regulert til friområde. Stornes og Jenssen er positiv til at reguleringsplan fra 1973 oppheves. Planen er ikke fulgt opp for det aktuelle området nedenfor Tors veg og samsvarer således ikke med dagens situasjon. Dette betyr at all bygging innenfor området vil bli gjenstand for dispensasjonsbehandling. De ønsker derfor å foreslå følgende: I ny plan bør alle eiendommene som i dag er bebygd nedenfor Tors veg settes av til boligbebyggelse, og gis bestemmelser som er tilpasset dette formålet. I tillegg til gjenstående areal som i dag ikke er benyttet til fritidsbebyggelse, settes det av et belte mellom bebyggelsen og sjøen som er tilstrekkelig for å sikre framkommeligheten i strandbeltet. Disse områdene settes av til friområde el.l. Dette vil gi forutsigbare og fleksibel situasjon for grunneierne/hytteeierne. De viser også til PUK-sak 16/08 og 37/08, hvor omregulering til boligformål ble avvist, uten nærmere begrunnelse, til tross for at administrasjonen innstilte på å vedta planen. Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Eksisterende situasjon med hytter er hensyntatt. Dvs. at ønsket om boligformål ikke er foreslått imøtekommet. 11 Sameiet Elvestien seniorboliger, Styret i sameiet behandlet saken i møte 23. april, gikk igjennom gjeldende plandokument for Elvestien 1 og Markvegen 2A og 2B, og vedtok følgende: Kommunen bes om så raskt som mulig å utføre det planlagte arbeidet nevnt under pkt. 57 av 90

58 Gangvei/gangareal: Fortau forlenges fra Brusve bru til inngang på plan 2 på byggets side mot Markvegen. Vi ber om at denne saken fullføres så raskt som råd. Kommentar: Uttalelsen gjelder gjennomføring av plan, med følgende rekkefølgebestemmelse: REKKEFØLGEBESTEMMELSER 10.1 Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelser utomhusarealer Før midlertidig brukstillatelse for boligene gis, skal offentlig gate med fortau være opparbeidet som vist på plankartet. Plan for opparbeidelse skal godkjennes av kommunen Lignende bestemmelse gjaldt også før planendringen i Saken er avsluttet fra kommunen side, da ferdigattest for boligbygg med 4 leiligheter i Markvegen 2 ble gitt i 2002 og ferdigattest for leilighetsbygg i Elvestien 1 er gitt i Det er ikke funnet noen utbyggingsavtale tilknyttet reguleringsplanen, som avklarer ansvar for gjennomføring av de enkelte tiltak. Brevet er formidlet til byggesak og kommunalteknikk. Det står også en trafo i regulert fortausareal. Reguleringsplanen foreslås opphevet. Levanger kommune ved kommunalteknikk kan følge opp innspill om fortau. Det er mulig kommunen gjennomfører tiltaket. Eventuelt behov for å beholde planen inntil dette er utført bør vurderes før sluttbehandling. 12 Byadvokat Eilert Eilertsen for Backlund Hotell Eiendom, Backlund Hotell Eiendom eier Sjøgata nr A og B, som foruten hotellet omfatter 4 toetasjes trehus. De spør bl.a. om de har oppfattet planstatus riktig, og forutsetter at bebyggelsen rundt 20 D fortsatt kan og skal kunne benyttes til bolig/kontor/forretning. Kommentar: Uttalelsen er besvart den Advokatens tolkning av reguleringsplanen er riktig, men bruksendring er søknadspliktig. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt av Levanger kommunestyre den Kommunen har ikke planer om å oppheve eller endre reguleringsplanen for Levanger sentrum, ifb. revisjon av kommunedelplanen. Tanken er at reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Minner om pågående kulturminnefredning. 13 Eilif Due, Due har følgende ønsker/forslag til endringer i områder han eier: Moan Bilsenter as gnr. 314 bnr. 12: Området er i dagens plan regulert til næring og er delvis utbygd innen bil og handel, det er et ønske/forslag om å utvide dagens regulerte formål til å omfatte bolig. (Se bilde 1). Mo Gård gnr. 314 bnr. 1: Dette gjelder de to åkerstykkene langs riksveg ned mot Magneten på hhv. 36 dekar og 38 dekar, i dag regulert til landbruk. Due ønsker å 58 av 90

59 beholde denne status selv om han erkjenner et framtidig press mot disse jordbruksarealene. (Se bilde 2). Mo gård gnr. 314 bnr. 1: Dette gjelder et område i Momarka langs/nedenfor Momarkavegen overfor egen dyrkamark, i dag et delvis tilvokst uegnet område både for skog og landbruk, størrelsen og muligheter må en vurdere senere, men burde være gjennomførbart. (Se bilde 3). Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 Kommentar: Arealbruk i områdene er konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Kulepunkt 1 er foreslått imøtekommet mht. formål, men framtidig vegføring til Moan er beholdt. Når det gjelder kulepunkt 2, så har grunneier i senere dialog med kommunen vært positiv til omdisponering av dyrkamarka og dette er foreslått som et framtidig byggeområde. Kulepunkt 3 er ikke forslått imøtekommet. 14 Torvald Sund, Sund omtaler det unike biologiske miljøet langs Levangerelva, på strekningen fra Løvåstomta til Laksberget. Han nevner også arter i elva og gangstiens betydning for allmennheten. Sund ber om at hans skogteig (del av 315/349) og denne ufriserte, ville, naturlige biotopen, der den kommunale gangstien fører folk inn i noe opprinnelig og ekte vernes. Kommentar: I henhold til vannressurslovens 11 om kantvegetasjon er det avsatt et belte med grønnstruktur langs elva. Eksisterende gangsti er ikke inntegnet med linjesymbol, da det er hovednettet som skal vises. Naturområdet er ikke foreslått vernet, men arealet nærmest elva er ikke avsatt til utbyggingsformål, men til friområde. Reguleringsplanen for Lillemarksbakken fra 1947 foreslås opphevet. 15 Anne Lise og Ketil Røe, Rune Munkeby og Heidrun Y. Rønning, I reguleringsplan for Leiraområdet (planid L ) er det tegnet inn en vei som var tenkt som hovedadkomst for ny sykeheim på Nordliområdet (Rasmussenområdet). Anmoder om at den delen av veien som er inntegnet mellom Viigs Minde og Elverhøyveien tas ut av reguleringsplanen med følgende begrunnelse: Nordliområdet er i dag fullt ut bebygd med boliger og Elverhøyveien, som er opprustet til moderne standard med fortau og full bredde, fungerer utmerket som 59 av 90

60 adkomst for området. Det er 1 veiadkomst i tillegg inn til området, som normalt ikke benyttes av kjøretøy pga. skilting, men som kan benyttes av nødetatene hvis Elverhøyveien er blokkert. I tillegg er det mulig å kjøre inn på området fra vest ved slike behov. Leiraområdet, som trafikk på denne veien eventuelt vil passere, har etter hvert blitt et område hvor mange barn oppholder seg i forbindelse med skole, idrettsplass, asylmottak og avlastningsboliger. Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Vegtraséen er foreslått beholdt som gangforbindelse. Reguleringsplanen foreslås opphevet. 16 Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu (Røstad Øvre), Karl Fredrik Okkenhaug og Anniken Kjær Haralsen (Tynes nedre), Er opptatt av jordvern og utviklingsmuligheter for HINT på Røstad, men er betenkt ift. senere utvikling med helsehus og boliger på østsiden av alleen, da det legger press på tilliggende dyrka jord. Ved gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner i Røstad-området, har vi blitt oppmerksom på et reguleringsvedtak fra 2001 som gjelder deler av arealet mellom HiNT/Nylåna og togstoppen på Røstad (øst for Kjerkhaugen). Etter som vi forstår er reguleringen av dette arealet delt i to. Arealet nærmest HiNT er regulert til offentlige formål, og slik vi tolker det «høyskole relaterte formål». Det arealet som ligger nærmest togstoppen er imidlertid regulert til forretning, kontor og industri, i henhold til reguleringsplan vedtatt av kommunestyret Vi vil herved foreslå at man i forbindelse med ny kommunedelplan Levanger sentrum, omregulerer det sist omtalte området fra forretning, kontor og industri til offentlige formål («høyskole relatert formål»), i likhet med det resterende arealet på dette platået. Reguleringen til offentlig formål bør begrenses av kjærlighetsstien i øst. Dette vil etter vår oppfatning bidra til en mer helhetlig arealbruk i området. Det vil bidra til å styrke jordvernet i området over tid, samtidig som det vil sikre HiNT fremtidige utbyggingsmuligheter. Mulighetene for å bevare det flotte kulturlandskapet i området vil også styrkes gjennom en slik regulering/arealbruk. Forslaget er diskutert med HiNT og Statsbygg. Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Foreslått som kombinert formål næringsbebyggelse/tjenesteyting. Reguleringsplanen foreslås opphevet. Begrepet «høgskolerelatert formål» er i annen plansammenheng tatt ut som ugyldig, og bør heller ikke benyttes her. 17 Tor Hogne Floan, Gjemblevegen 61 ble for to år siden gjenstand for omregulering og veiomlegging. Ut av den saken kom det at tiltakshaver (Magne Nydal) fikk bygge veien men sammen med oss som bor her skulle finne løsninger for å skjerme oss fra veien (innsyn, lyskjegler). I samråd med Nydal foreslår Floan at arealet som ligger mellom Gjemblevegen 61 og den nye vegen legges til rette for garasje for dem. Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Foreslått imøtekommet gjennom at et større område er foreslått til framtidig boligformål. 60 av 90

61 Vurdering: Innspill til opphevingsprosessen er vurdert ovenfor. Noen innspill er vurdert ifb. kommunedelplanprosessen. Det vises til vedlagte «Vurdering av planer som er varslet opphevet», hvor hver enkelt plan er omtalt og vurdert. Rådmannen tilrår at forslag om oppheving av 118 planer, i henhold til vedlagte liste, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn. 61 av 90

62 Levanger kommune Sakspapir Behandling av forslag til planprogram for detaljregulering av Tørøya 1719/229/11 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte forslag til planprogram for Tørøya fastsettes ikke. Vedlegg: Forslag planprogram etter høring # Oversiktskart Foreløpig ROS-vurdering 4 Referat fra møte og befaring Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel, vedtatt Høringsuttalelser (11 stk.) Regional plan for arealbruk, vedtatt (se kapittel 4). Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (se kapittel 6) Referat oppstartsmøte Saksopplysninger: Bakgrunn Grunneierne Trond Stavne og Brit Rønningen ønsker å få utarbeidet en reguleringsplan som legger til rette for flere tomter med fritidsbebyggelse på deler av eiendommen 229/11, på Tørøya i Åsenfjorden. Planen er vurdert å kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Norconsult har følgelig som ledd i varsling av planoppstart utarbeidet et forslag til planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslag til planprogram er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Høringsfristen var Det er mottatt 11 uttalelser. Kommunen skal nå avgjøre om planprogrammet skal fastsettes, og dermed også ta stilling til om grunneierne kan gå videre med planarbeidet. Kommunen har anledning til å avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette et planprogram etter høring. Kommunen skal fastsette planprogrammet innen 10 uker etter at høringsfristen er utløpt. 62 av 90

63 Planområdet Planområdet er på ca. 75 daa og omfatter del av gnr. 229 bnr. 11 på Tørøya, som er en halvøy i Leangsfjorden i Levanger kommune. Leangsfjorden er den innerste delen av Åsenfjorden sørøst for Frosta. Planområdet grenser til sjø i øst, sør og vest og til nylig endret reguleringsplan for Saltbuvik hytteområde i nord samt til 5 eldre eiendommer med fritidsbebyggelse på Tørøya etablert i perioden Planen vil ta med areal i sjø for brygge, og for å vise sammenhengen mellom land- og sjøareal. Det er ca. 25 km til Levanger sentrum. Hele planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Det ble gitt konsesjon for erverv av eiendommen i juli Eiendommens totalareal er på ca. 265,2 daa, og den består av 9 teiger, hvorav 6 er øyer/skjær. De to teigene på Tørøya (planområdet) består ifølge NIBIOs gårdskart av ca. 13 daa fulldyrka jord, ca. 45 daa skog (36 daa lav bonitet og 7 daa uproduktiv), ca. 3,3 daa jorddekt fastmark (tunet) og ca. 1,3 daa skrinn fastmark (øy i øst). Det er opplyst at deler av dyrkamarka er bortleid. Videre at usikre grenser mot naboeiendommer vil bli avklart i løpet av planprosessen. Eiendommen er bebygd med våningshus fra 1840, driftsbygninger, garasje, verksted, sjøhus og naust. Adkomst er via privat veg med avkjøring fra Fv. 753 Frostavegen ca. 800 meter fra planområdet. Terrenget beskrives som småkupert fjordlandskap, hvor østre del av området preges av tunet på eiendommen og jordbrukets kulturlandskap. I sør skrår terrenget bratt ned mot sjøen, og største terrenghøyde er på ca. kote +20,7 meter. Vegetasjonen er en blanding av bar- og lauvskog. I konsesjonssaken i 2015 er det opplyst at eiendommen 229/11 omfatter 274 daa totalt, hvorav 17 daa er dyrka jord, 38 daa er beiteareal, 86 daa er skog av høy bonitet, 68 daa er skog av middels bonitet og 66 daa er skog av lav bonitet. Det er det attraktive sjønære arealet inkl. tunet grunneier ønsker å detaljregulere. Planstatus Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt , avsatt til LNFR-formål. Forholdet til forskrift om konsekvensutredning, planprogram Planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og kommunen har med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2 samt forskrift om konsekvensutredninger krevd planprogram som redegjør for utredningstema. Planen faller inn under forskriftens 2 (planer som alltid skal behandles etter forskriften) dersom nye utbyggingsformål er på mer enn 15 dekar. Dersom nye utbyggingsformål er på under 15 dekar omfattes planen av 3 og 4, fordi den bl.a. anses å kunne berøre punkt d), e), f) og q) i KU-forskriftens vedlegg III. Nevnte punkter lyder slik: d) en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art, e) naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, f) særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag, q) statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni av 90

64 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Det må framgå hvilke metoder som skal benyttes og utformingen skal være slik at det kan tas stilling til om reguleringen er utarbeidet i samsvar med planprogrammet. Ved oversendelse av planprogrammet skal planbeskrivelsen beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For reguleringer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet er et verktøy for å gi forutsigbarhet både om utredninger som skal gjennomføres, metodebruk, innsamling av data, tidsforløp og planprosess for berørte parter. Forhold som skal utredes i videre planarbeid går fram av tabell i vedlagte forslag til planprogram. Det er foreslått følgende utredningstema: Naturverdier, biologisk mangfold, vannmiljø - egen rapport Grunnforhold Havstigning og stormflo Kulturlandskap, jordvern, kulturminner Friluft og rekreasjon, tilgang til strandsonen Adkomst langs land, trafikk, parkering Adkomst fra sjø, kaianlegg Annen infrastruktur (vann- og avløpsledninger, behov for utbyggingsavtale) Klima og energi Barn og unge Arkitektonisk og estetisk utforming Forurensing Kriminalitetsforebygging Støy - vurdere behov for støyutredning Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - egen rapport Se tabell i planprogrammet for mer informasjon. Det er foreslått egne rapporter for biologisk mangfold og ROS. Planforslaget skal også vurderes opp mot et 0-alternativ (framtidig situasjon uten aktuelt tiltak). Det er foreslått at planbeskrivelsen bl.a. skal omfatte et sammendrag av konklusjoner og anbefalinger i konsekvensutredning, samt at konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives enten i egen rapport eller som del av planbeskrivelsen. Intensjon med planarbeidet / foreløpig planutkast Det er skissert 16 nye hyttetomter i tillegg til at bebyggelsen på tunet ønskes beholdt som landbruksformål/fritidsbebyggelse (plan- og bygningsloven åpner ikke for en slik kombinasjon). Det ønskes også oppført en redskapsbygning på ca. 100 m² samt gjenoppbygging av nothus. Hyttene er tenkt med parkering på felles parkeringsplass eller 64 av 90

65 på egen tomt. Dagens veg forbi tunet flyttes over en avstand på ca. 120 meter. Den mest drivverdige dyrkamarka reguleres som jordbruk og vil kunne drives av grunneierne eller ved bortleie. Det går samtidig fram at forslaget medfører omdisponering av ca. 3,7 daa dyrkamark, fordelt på ca. 2,0 daa for tomt nr. 14, 15, og 16, ca. 1,5 daa for tomt nr. 10 og 11, samt ca. 0,2 daa for omlegging av veg. Båtplass for hyttebeboerne søkes løst ved deltakelse i småbåtanlegg planavklart i reguleringsplan for Saltbuvik hytteområde. Det planlegges i tillegg et lite område med flytebrygger for hovedeiendommens båt. Mulighet for naust vurderes. Grunneierne har til hensikt å sikre allmennrettens tilgang til strand- og sjøområdene. Avfallhåndteringen er tenkt å skje på felles hytterenovasjon utenfor planområdet. Planprosess Medvirkning Oppstartsmøte med kommunen er gjennomført Da grunneiers planer er i strid med overordna plan, jordvern og strandsoneproblematikk anbefalte kommunen at det gjennomføres et felles møte med fylkesmannens miljøvernavdeling, og ev. landbruksavdeling, før eventuelt planarbeid igangsettes. Den ble det gjennomført en befaring på Tørøya med grunneierne av 229/11, Norconsult, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Innherred samkommune ved planavdelingen. Referat fra befaringen følger vedlagt. Fylkesmannen påpekte bl.a. at planarbeidet kan gi grunnlag for innsigelse. I konklusjonen går det fram at både kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling ser det som en fordel at ev. behov for flere hytteområder vurderes på overordna plannivå (kommuneplanens arealdel), men trolig vil det heller ikke da bli lagt opp til nye hytteområder i strandsonen. Varsel om oppstart av planarbeid med samtidig høring av forslag til planprogram er gjennomført i perioden 18. februar til 31. mars Mottatte høringsinnspill (11 stk.) er oppsummert og kommentert i forslag til planprogram. Et av innspillene fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er fulgt opp med en endring i ordlyden i utredningstema under punkt 4.2, selv om de egentlig frarår sterkt at en går videre med planlegging av et nytt hytteområde som beskrevet i oppstartsvarselet, og gjør oppmerksom på at det kan være grunnlag for innsigelse. Både fylkesmannen og fylkeskommunen mener saken hører hjemme på overordnet plannivå. Uttalelsene forøvrig går i hovedsak på forhold som må vurderes hensynstatt ved utarbeidelse av planforslag. I det følgende er uttalelsene også oppsummert og ev. kommentert/supplert ift. kommentarene i planprogrammet. NVE har utarbeidet en sjekkliste som bes gjennomgått og redegjort for i plandokumenter. Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda og de har forslag til planbestemmelse. Kystverket påpeker at etablering av lokale leder i planens grenseflate må gjennomgås med tanke på virkninger, og at det er usikkert om man behøver å vurdere 65 av 90

66 planen opp mot bruk av Åsenfjorden og Leangsfjorden som framtidig akvakulturlokalitet. NTNU Vitenskapsmuseet uttaler at det må påregnes marinarkeologisk befaring og at denne gjennomføres når planen foreligger til første gangs offentlig ettersyn. De ber om at tiltak i sjø blir nøye beskrevet i det videre planarbeidet. Kommentar: Kommunen anmoder om at eventuelle påkrevde arkeologiske forundersøkelser skjer før planforslaget oversendes til kommunen for behandling, for å unngå diskusjon om hvem som skal dekke kostnadene. Statens vegvesen har ingen merknader. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen er kritisk til at det skal planlegges for fritidsbebyggelse som berører dyrka jord. De viser til Stortingets behandling av Nasjonal jordvernstrategi , hvor en enstemmig næringskomite var tydelig i sine komitemerknader om at det må legges til grunn en strengere praksis mht. spørsmål om fritidsbebyggelse, boliger og næringsbygg på dyrka jord. Fritidsbebyggelse er ikke en samfunnsinteresse av stor vekt, og landbruksavdelingen ber om at i det minste tunet og dyrka jord på eiendommen reguleres til landbruksformål dersom det skal arbeides videre med reguleringsplanen. Kommunalavdelingen minner om at det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet samt at rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen bl.a. stiller krav om at konsekvenser for barn og unge skal vurderes og at planprosessen skal organiseres med mulighet for medvirkning. Miljøvernavdelingen konstaterer at hele planområdet ligger innenfor 100-m beltet mot sjø og at planområdet ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. De legger til grunn Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR 2011). Her slås fast at byggeforbudet i 100 m-beltet langs sjø gjelder generelt, og at forbudet er strammet inn i ny plan- og bygningslov. 100 m-beltet er av nasjonal interesse, og bygging her skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Fylkesmannen tilbakeviser at begrepet fortetting er relevant i denne saken. De mener derimot at en vesentlig del av planområdet fremstår som et av få gjenværende strandområder i Åsenfjorden som fortsatt delvis er uten bebyggelse/inngrep. Området har et delvis urørt preg, og som derfor er av særlig verdi for landskap, friluftsinteresser og biologisk mangfold. I SPR er Levanger kommune definert inn i kategorien «Andre områder der presset på arealene er stort», der det bl.a. heter:... «Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt»... I slike områder bør nye utbyggingsområder vurderes i en overordnet plan. Levanger har i sin planstrategi varslet oppstart av revidering av arealdelen i I lovkommentaren til plan- og bygningsloven (2009) om byggeforbud i strandsonen uttales bl.a: «Det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen og langs viktige vassdrag»... «Naturmiljøbegrepet omfatter det biologiske mangfoldet sammen med ivaretakelse av friluftslivs- og landskapsverdier i videste forstand. Dette gjelder både i forbindelse med utarbeiding av planer og ved avgjørelse i dispensasjonssaker. I områder med sterk konkurranse om strandsonen er det spesielt viktig å unngå bygging, av hensyn til allmenne interesser.» «Det er forutsetningen at bygging i områder med sterk konkurranse om strandsonen så vidt mulig skal unngås.» Tørøya ligger i Åsenfjorden som er det fjordområdet i Levanger 66 av 90

67 kommune som fra før har tettest fritidsbebyggelse og størst utbyggingspress. En videreføring av framlagte planer for Tørøya vil derfor være utfordrende for de nasjonale og regionale interesser som Fylkesmannen er satt til å ivareta og vil kunne medføre innsigelse fra fylkesmannens side, jf. retningslinjene i SPR 2011, og mht. verdier knyttet til landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. Ut fra dette vil miljøvernavdelingen sterkt frarå at man går videre med planlegging av et nytt område for fritidsboliger som beskrevet i oppstartvarslet. En eventuell videreføring av planene og vurdering/avveining av ulike interesser bør foretas på et overordnet nivå i forbindelse med varslet oppstart/revidering av kommuneplanens arealdel. Dersom man allikevel velger å gå videre med planforslaget, må videre planlegging ta behørig hensyn til ulike miljøkvaliteter i området, jf. naturmangfoldlovens Fylkesmannen registrerer at det i planprogrammets kap. 2.4 «Beskrivelse og vurdering av mulig utbygging», refereres til undersøkelse tilknyttet reguleringsplan for Saltbuvik. Denne undersøkelsen omfatter imidlertid kun sjøarealet i Leangsfjorden, herunder sjøområdet rundt Tørøya. Etter det miljøvernavdelingen kjenner til, er det ikke foretatt noen systematisk kartlegging av naturmangfold i selve planområdet på Tørøya. Fylkesmannen mener at det må gjennomføres kartlegging av viktige naturtyper i planområdet hvor ev. rødlistestatus oppgis, artsregistreringer med særlig vekt på rødlistede planter og fugler i planområdet iht. Artsdatabankens rødliste 2015 samt fremmede skadelige arter i henhold til Artsdatabankens svarteliste 2012, og hvor kunnskapen gjøres tilgjengelige for alle i nasjonale databaser. Nord-Trøndelag fylkeskommune påpeker at foreslått utbygging ikke er i tråd med overordnet plan og at de ikke betrakter utbyggingen som en fortetting da det ikke er regulert tidligere. De 16 foreslåtte hyttene er et stort antall ift. hva som er der av bebyggelse fra før og de anser derfor dette som et nytt hyttefelt. De minner om at presset på arealene er stort i dette området og byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres strengt. De anbefaler derfor å vurdere utbyggingen i en overordnet planprosess, enten gjennom en egen kommunedelplan for Åsenfjorden eller i kommuneplanens arealdel. I Åsenfjorden er det et stort antall hytter med dels tettbygde enkeltområder og fylkeskommunen har tidligere signalisert at det burde vært laget en kommunedelplan for å avklare lokalisering og nivå på videre hytteutbygging i området. Gjennom en kommunedelplan hadde en også fått avklart hvilke delområder som bør holdes ubebygd eller at det ikke tillates videre hyttebygging. Tilpasning til landskapet bør vurderes nøye i en eventuell videre prosess. Det bør derfor utarbeides illustrasjoner og snitt som viser terrengtilpasning. Kulturminner: Fylkeskommunen kan ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, men minner om kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt. Kulturminner nyere tid: Eksisterende bebyggelse på gårdstunet, er ifølge SEFRAKregisteret oppført tidlig på 1800-tallet. Tidligere eier opplyste om at bruket stod ferdig i Det legges opp til at tunet med dagens bebyggelse skal bevares, men omreguleres til fritidsbolig. Videre planlegges det oppføring av et redskapshus på 100 kvm i tilknytning til tunet. Fylkeskommunen ser det som svært positivt at planens konsekvenser for kulturminner skal utredes i konsekvensutredningen. Det gamle tunet ligger veldig fint plassert i landskapet, og danner et fint kulturmiljø. Plasseringen av de planlagte hyttene blir svært viktig for å bevare dette miljøet. De minner om at bygninger oppført før 1850, kommer inn under kulturminnelovens 25, som omhandler meldeplikt til gjeldende myndighet (fylkeskommunen) for riving/vesentlig endring på bygninger 67 av 90

68 oppført før Flittig påpeker ulemper med betydelig anleggsvirksomhet over tid samt støy og økt forurensing. Utbyggingen kan også medføre at området forringes vesentlig som rekreasjons- og friluftsområde for eksisterende og framtidig hyttebebyggelse langs adkomstvegen til Tørøya. Påpeker at Svebakken (mellom 229/32 og 229/19) er problematisk. Ber om at ny adkomst til hytteområdet på Tørøya utredes, f.eks. over våtmarksområdet opp mot vegen til Saltbuvik. Økt trafikk vil ødelegge dagens veg som turveg og øke muligheten for ulykker. Det kan være rødlistearter i området og minner fra krigens dager på Tørøya. Asfaltering av hovedvegen til området må vurderes. Kommentar: Svebakken er svært bratt og har stigning 6:40 (6 meter fall over en strekning på 40 meter). Adv. Welde pva. familien Bleken forutsetter at det i planforslaget tas med adkomstveg fram til gnr. 229, bnr. 26 (Blekens eiendom), samt tilgang til felles kommunaltekniske anlegg. Gnr. 229, bnr. 26 har adkomstrett over bnr. 11. Dette er praktisert ved at Bleken har parkert bil ved anvist plass på bnr. 11 og benyttet adkomststi fram til bnr. 26. Foosnæs ber om at dagens vegsystem forsterkes, at de lages møteplasser og at det må vises hvor eventuelle områder for bading/tilgang til sjøområdene er tenkt lagt. Munkeby er ikke villig til å gi bruksrett til at flere skal bruke vegen fram til nye hytter. Dagens renovasjonscontainere blir benyttet av mange nok. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på vannledningen i vannlaget. Spør hva som er ment med konsesjonen, om det er ment at eiendommen skal være som en enhet hvor husene benyttes til fritidsbebyggelse og jorda drives enten ev eierne eller ved bortleie. Kommentar: Manglende adkomst kan stoppe utbyggingen, men dette kan også søkes løst i planprosessen. Kapasitet på renovasjon må også avklares med renovatør. Vannforsyning og avløp kan vurderes nærmere i planprosessen. Det er uklart hva som er ment i konsesjonen når det står at eiendommen skal brukes til landbruk/ fritidsbebyggelse. Landbruk her har opplyst at det ikke er boplikt på eiendommen. Intern høring i kommuneadministrasjonen Det er gjennomført en intern høring til landbruk, folkehelsekoordinator, barne- og ungdomsrepresentanten samt kommunalteknikk. Det er mottatt følgende uttalelse: Landbruk, Innherred samkommune, I den grad tomt berører dyrka jord, bør disse tas ut av planen. Ellers ingen merknad. Kommentar: Rådet bør følges opp dersom en går videre med planprosessen. Idrettskonsulent Levanger kommune, På spørsmål om det er gjennomført kartlegging av friluftslivsområder i Åsenfjorden fikk planavdelingen følgende svar: «Friluftslivkartleggingen i henhold til miljødirektoratets veileder er gjennomført i 2016/2017 over hele kommunen. Det kommer en 68 av 90

69 orienteringssak i neste PUK. Vi har imidlertid i denne kartleggingen valgt å kun gjøre en grov kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i Åsenfjord. Det vil si at det er kartlagt og verdsatt en helhetlig strandsone langs hele Åsenfjord, samt det statlig sikra friluftslivsområdet i Tinbuen og Skotthyllbanen/fotballbanen langs Frostavegen. Det er behov for en større detaljering her, men dette arbeidet får oppdateres kontinuerlig og i trå med ulovlighetsprosjektet. Vi har foreløpig ikke laget en plan for denne detaljeringen.» Kommentar: Tas til orientering. Vurdering: Det skal tas stilling til om foreslått planprogram bør fastsettes, ev. med endringer. Dette innebærer også å ta stilling til om planarbeidet kan fortsette. Kommunens foreløpige vurdering i referat fra oppstartsmøtet «Planutkastet er i strid med overordna plan (kommuneplanens arealdel). Det berører dyrka mark, og viser delvis omdisponering av denne. Planutkastet er også svært utfordrende ift. strandsoneverdier, da det viser flere hyttetomter innenfor 100-meters beltet mot sjø, samt småbåtanlegg, i et område hvor byggeforbudet skal praktiseres strengt. Lokalisering av hyttetomtene er også delvis i strid med retningslinjer gitt i kap. 6.2 i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Skisserte tiltak berører også registrerte naturverdier i området. Vist småbåtanlegg i nordøst, samt adkomst til øy/holme kommer i berøring med bløtbunnområde i strandsonen. Adkomstvegen til Tørøya berører strandeng/strandsump. Til orientering ble det i naboområdet Saltbuvik hyttefelt krevd naturtypekartlegging ifb. endring av reguleringsplan. KU-forskriftens 4 andre ledd siste punktum: «Ansvarlig myndighet skal i nødvendig grad ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om planen kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III.» På bakgrunn av overnevnte anbefaler kommunen at det gjennomføres et felles møte med fylkesmannens miljøvernavdeling, og ev. landbruksavdeling, før ev. planarbeid igangsettes. Kommunen kan være behjelpelig med å ordne dette møtet.» Reguleringsspørsmålet Planarbeidet er i strid med kommuneplanens arealdel som viser LNFR-formål her. Planarbeidet er også svært utfordrende ift. plan- og bygningslovens byggeforbud i strandsonen (pbl 1-8), «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene langs sjøen» samt «Regional plan for arealbruk» som følger opp de statlige føringene. I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser (pbl 1-8 første ledd). Ifølge statlig og regional planretningslinje skal byggeforbudet i dette området praktiseres strengt. Det vises til uttalelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen og referat fra befaring for utfyllende informasjon. Videre anses utbyggingen å være av prinsipiell karakter, da mesteparten av halvøya i 100-metersbeltet er lite bebygd i dag, og omfanget av skisserte nye tomter (16 stk.) er stort ift. eksisterende bebyggelse. Dette anses derfor ikke som en fortetting, men vurderes som et nytt hyttefelt. Regionale myndigheter er av samme oppfatning. Dette 69 av 90

70 gjør at det er større behov for å vurdere utbyggingen i en større plansammenheng (f.eks. ved revisjon av kommuneplanens arealdel) enn det var for planendringen av Saltbuvik og reguleringen av Fåraaunet, som Norconsult viser til. Tørøya er i større grad et urørt område i 100-metersbeltet. Kommunen har heller ikke utarbeidet oversikt over områder med streng og mindre streng holdning til utbygging i strandsonen, slik det er anbefalt i regional plan. Det anbefales at den enkelte kommune som et minimum vedtar en oversikt over hvilke strandområder en ikke ønsker utbygging av. Det er heller ikke gjennomført kartlegging av friluftslivsområder i Åsenfjorden, slik det nylig er gjort for andre deler av kommunen. Norconsult viser til at konsesjonssak konkluderer med at eiendommen skal benyttes som landbruk/fritidsbebyggelse. Det går imidlertid fram i konsesjonssaken at formålet med ervervet er å skaffe en flott beliggende landbrukseiendom med strandrett. Videre har konsesjonsloven til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:...» Dette er følgelig ikke noe egnet argument for å omdisponere større deler av eiendommen til fritidsbebyggelse. Planområdet er også utfordrende mht. naturmangfold. Det er registrert et lokalt viktig bløtbunnområde i strandsonen i nordøst samt strandeng/strandsump (Viktig B) i området for adkomstveg. Dersom en går videre med planarbeidet mener fylkesmannens miljøvernavdeling at det må gjennomføres naturtypekartlegging og artsregistreringer ift. rødlistede planter og fugler samt svartelistede arter. Dette er tatt inn i planprogrammet. Ifølge faktaark om strandeng/strandsump er adkomstvegen trolig noe utsatt for oversvømmelse, men utbygger har ikke lagt opp til inngrep her. Det er imidlertid mottatt innspill om flytting av denne vegen. Både kommunens planavdeling og fylkesmannens miljøvernavdeling er betenkt mht. å åpne opp for nye hyttefelt i strandsonen i strid med overordna kommuneplan. Ved befaring signaliserte fylkesmannens miljøvernavdeling mulig innsigelse, og i forhåndsuttalelse frarår de sterkt at det arbeides videre med planlegging av et nytt område for fritidsboliger som beskrevet i oppstartvarslet. På bakgrunn av en samlet vurdering tilrår Rådmannen at planprogrammet ikke fastsettes. Det er ikke klageadgang på et slikt avslag og forslagsstiller kan heller ikke kreve at planprogrammet legges fram for kommunestyret, da planlagt utbygging er i strid med kommuneplanens arealdel. Det vil imidlertid bli anledning til å komme med innspill ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Planprogrammets innhold Dersom planprogrammet fastsettes burde det vært et tydeligere skille mellom hva som skal konsekvensutredes og hva som «beskrives som del av planbeskrivelsen». Det går imidlertid fram hvilke tema det skal være egne rapporter på (bl.a. naturtypekartlegging og ROS). Utredningstema er også stort sett i samsvar med listen i vedlegg IV b) i KUforskriften. Dersom en skulle trekke fram forhold som burde konsekvensutredes er det naturmangfold (verdifull naturtype av verdi A eller B), naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, særlig verdifulle landskap / naturområder med urørt preg og forhold knyttet til generelt byggeforbud i strandsonen med statlige og regionale retningslinjer. Konsekvensene for landbruk og kulturminner anses ikke så omfattende at 70 av 90

71 de krever konsekvensutredning, men de skal vurderes. Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen sakliste Høringsuttalelser som er relevant for planprogrammet synes hensyntatt i tilstrekkelig grad dersom også rådet fra fylkeskommunen om illustrasjoner/snitt som viser terrengtilpasning også tilføyes. Imidlertid vil en slik «bit-for-bit» planlegging av nytt hyttefelt i strandsonen, i strid med overordna plan, ikke belyse samlet konsekvens for strandlinjen i Åsenfjorden, fra Tyskenebben/Tørøya i nord til Fættenfjorden i sør (se vedlagte oversiktskart). Tørøya ser ut til å være ett av få områder igjen med få eller ingen inngrep. Dersom det skal arbeides videre med reguleringsplanen bør også rådet fra landbruksmyndighetene regionalt og lokalt følges opp ved at dyrka jord og tunet reguleres til landbruksformål. Landbruksformål kan heller ikke kombineres med andre hovedformål (fritidsbebyggelse), jf. lovkommentar til pbl Øvrige innspill forutsettes også vurdert ved ev. detaljregulering. Dette omfatter også mottatte innvendinger ift. adkomst, vannforsyning og andre forhold som bør hensyntas. Konklusjon På bakgrunn av en samlet vurdering tilrår Rådmannen at planprogrammet ikke fastsettes. 71 av 90

72 Levanger kommune Sakspapir Søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig 1719/3/488 Strandstua - Robert og Gerd Jenssen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mari Høvik mari.hovik@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1719/3/488 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det avslag på søknad om bruksendring av fritidsbolig til bolig. Vurdering og begrunnelse er gitt i saksfremlegget. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven 28. Det er tre ukers klagefrist fra det tidspunkt vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningslovens 29. Hjemmel/bakgrunn for saken: Plan- og bygningsloven 1-8 andre ledd og Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad om bruksendring datert Retur av søknad om bruksendring datert Forhåndsvarsel om søknadsplikt, pålegg, forelegg og tvangsmulkt Tilsvar på brev, Søknad om bruksendring datert Saksopplysninger: Det søkes om dispensasjon for bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Fritidsboligen har blitt brukt som bolig siden 2002, altså i 15 år. Det er altså i denne saken i realiteten snakk om en etterhåndsgodkjennelse. Søknaden behandles som om tiltaket ikke er utført. Det vil derfor ikke bli ansett som fordel eller ulempe for tiltakshaver at vedkommende allerede har brukt fritidsboligen som bolig i flere år. Kommunen kan heller ikke vektlegge eventuelle økonomiske tap tiltakshaver blir påført dersom omsøkte dispensasjon ikke godkjennes. Sakshistorikk: Kommunen mottok den søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig. 72 av 90

73 Den sendte kommunen søknaden i retur på grunnlag av manglende dokumentasjon, da det ikke ble søkt om dispensasjon fra reguleringsplanen. I januar 2017 ble kommunen gjort oppmerksom på at fritidsboligen ble benyttet som helårsbolig, og sendte forhåndsvarsel om søknadsplikt, pålegg, forelegg og tvangsmulkt. Tiltakshaver hevdet i tilsvar at de ikke hadde mottatt returbrevet, samt at de hadde sendt et brev og purret på kommunen i Kommunen kan i saksbehandlingsarkivet ikke se å ha mottatt dette brevet i I møte med Robert Jenssen og nabo den ble det enighet om at det måtte sendes inn dispensasjonssøknad om bruksendring. Søknad om bruksendring ble mottatt her den Planstatus: Gjeldende plan for området er reguleringsplan Gjemble Nedre del, med planident Eiendommen ligger i reguleringsområde «friområde», avsatt til «parker, turveier, anlegg for leik, idrett o.l.». Andre myndigheter: I henhold til pbl om dispensasjon har kommunen sendt dispensasjonssøknaden på høring til berørte myndigheter for uttalelse. Høringsinstansene har kommet med følgende uttalelser til søknaden: Nord-Trøndelag Fylkeskommune Plan- og friluftsforhold: «Søknaden gjelder bruksendring for bygg som har vært i bruk som bolig i 15 år. Det planlegges ikke fysiske endringer i forbindelse med bruksendringer. Vi har på denne bakgrunn ikke regionale merknader til søknaden.» Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen: «Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til søknaden.» Miljøvernavdelingen: «Fritidsboligen ligger på Levangernesset, ca. 15 m fra sjøen. Strandsonen området er allerede sterkt privatisert, da det finnes mange fritidsboliger og boliger i 100- metersbeltet. Dersom det skal gis dispensasjon til tiltak i 100-metersbeltet (pbl 1-8) må tiltaket vurderes opp mot hensynet som ligger til grunn for dette forbudet: - Interesser knyttet til natur- og kulturmiljø samt biologisk mangfold - Friluftsliv og rekreasjonsinteresser - Landskapsverdier og andre allmenne interesser Plan og dispensasjonspraksisen i strandsonen er innskjerpet de senere år, og i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR) er Levanger kategorisert som en kommune med stort press på arealene i strandsonen. Av naturverdier i området er det registrert en svært viktig naturtype (ålegrassamfunn) i gruntvannsområdene utenfor eiendommen. Fylkesmannens miljøvernavdeling ser ikke at 73 av 90

74 tiltaket kommer i konflikt med denne naturtypen, eller andre naturverdier i området, men mener at hensynet til friluftsliv og allmenn ferdsel i strandsonen må vektlegges i saksbehandlingen, da helårsboliger virker mer privatiserende enn fritidsboliger. Det opplyses imidlertid om at tomta har en slik topografi at den aldri har blitt brukt som friområde for allmennheten, men at stien ovenfor tomta brukes en del for å oppsøke stranda bortenfor eiendommen. I og med at det finnes flere fritidsboliger i området vil en eventuell dispensasjon kunne medføre presedens for liknende søknader. Dette er uheldig siden presset på strandsonen i området er stort. Med bakgrunn i dette vil miljøvernavdelingen sterkt fraråde at det gis dispensasjon til bruksendring av fritidsboligen til bolig.» Kommunalavdelingen: «Samfunnssikkerhet: Vi legger til grunn at kravene til tilstrekkelig sikkerhet iht. plan og bygningslovens 28-1, jf. TEK 10 kap. 7 er oppfylt ved et evt. positivt dispensasjonsvedtak. Vi har ikke ytterligere merknader til saken.» Vurdering: Søknad om bruksendring av fritidsbolig til bolig på eiendommen Strandstua, gnr. 3 bnr. 488 betinger at det gis dispensasjon fra reguleringsplan Gjemble Nedre del, med planident Eiendommen ligger i reguleringsområde «friområde», avsatt til «parker, turveier, anlegg for leik, idrett o.l.». For at kommunen skal kunne gi tillatelse er det i denne saken også nødvendig med en dispensasjon fra pbl. 1-8 annet ledd som regulerer tiltak i strandsonen. Tiltakshaver har argumentert med følgende i sin dispensasjonssøknad: «Vedrørende 100-meters-regelen, vil vi påpeke at hytta har stått der den står, siden den ble oppført, en gang i mellomkrigstiden, så at eksisterende bolig, som er restaurert, har ikke kommet noe nærmere sjøen. Like så vil vi nevne at topografien på tomta er av en slik karakter, at den aldri har blitt brukt av allmennheten som friområde. Området rundt, har alltid blitt brukt kun av beboerne av hytta, slik den nå også har blitt brukt. Altså ikke noe friområde for allmuen generelt. En sti på øversiden av vår tomt, brukes derimot en del, av folk flest, for å oppsøke stranden bortafor vår eiendom. Med andre ord, et område som kun brukes ved pent, varmt vær om sommeren. Vi mener også at dispensasjon er rimelig, da flere eneboliger, i boligfeltet i samme område, ligger innenfor 100-meters grensen. Ellers kan nevnes som fordel for vår søknad, at andre fritidsboliger er tillatt bruksendring fra fritidsbolig til enebolig i samme planområde. Kan også nevne at vår bolig ligger svært tett opp til et stort boligfelt, at vi har bodd her permanent siden 2002, at boligen holder samme standard som en enebolig, og at vi er tilkoblet kommunalt vann og kloakknett, samt renovasjon. Oppstillingsplass for biler, har vi på egen tomt. Et argument til, er at reguleringsplanen er fra 1973, og vil sannsynligvis ikke bli gjennomført, slik tenkt da.» I henhold til pbl første ledd, kan kommunen gi dispensasjon fra bestemmelser 74 av 90

75 fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Utgangspunktet er således også at kommunen kan gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Forutsetningen for slik adgang som nevnt i første ledd, er imidlertid at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra (...) (ikke) blir vesentlig tilsidesatt» og at en samlet vurdering tilsier at fordelene med å gi dispensasjon er «klart større enn ulempene», jf. pbl annet ledd. Vilkårene er kumulative, og begge må derfor være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. En naturlig forståelse av ordlyden i pbl andre ledd, tilsier at terskelen for dispensasjon skal være høy, noe som bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.32 ( ) s Planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, og dispensasjoner bør som hovedregel unngås. Dagens ordlyd i pbl ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. På den annen side understrekes det imidlertid i forarbeidene at man ved anvendelsen av litt eldre planer må se hen til en hensiktsmessig samfunnsutvikling. Reelle hensyn tilsier også at man tolker disse planene med et visst skjønn, av hensyn til den samfunnsmessige utviklingen av gjeldende regelverk. Vurdering av dispensasjon fra reguleringsområde «friområde» Det første spørsmålet i denne saken blir om hensynet i reguleringsplanen blir vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen: Hensynet bak bestemmelsen er å sette av et område som skal brukes som friområde som ifølge arealplankartet skal inneholde «parker, turveier, anlegg for leik, idrett o.l.». Reguleringsbestemmelsene nevner ikke noe nærmere om bruken av disse områdene. Omsøkte tiltak kategoriseres som bruksendring til helårsbolig, og er ikke i overenstemmelse med hensynet bak bestemmelsen om at eiendommen er regulert til friområde. Arealbruk skal primært avklares gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette vil blant annet sikre at lokalisering og utbygging skjer etter en samlet vurdering av konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø. For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike planen ved dispensasjon. Reguleringsområdet er som nevnt avsatt til formål som «parker, turveier, anlegg for leik, idrett o.l.». Området inneholder riktignok noen ubebygde eiendommer som kan benyttes som tiltenkt, men stort sett er det ikke etablert noe parkområde, turveier eller lekeområde. Planen er i tillegg over 40 år gammel, og forholdene som ga grunnlag for reguleringsplanen har tydelig endret seg. Når et område reguleres til friområde er det vanligvis slik at området skal erverves av det offentlige og tilrettelegges for allmennheten, men dette har ikke skjedd i dette tilfellet. På grunn av området er utbygd med hytter, naust og eneboliger over så lang tid, og det aldri ble satt i gang en utvikling av dette friområdet, anses det som lite sannsynlig at området kommer til å bli benyttet som tiltenkt. Det kan tale for at hensynet bak reguleringsområdet ikke lenger er tilstede. 75 av 90

76 Kommunen anser at det i dag blir vanskelig å realisere de hensynene som ligger bak bestemmelsen, da området i realiteten ikke benyttes som friområde. Eiendommen i seg selv benyttes lite, om noe, av allmennheten. Vi kan derfor ikke se at hensynene bak bestemmelsen om reguleringsformål blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av at det gis dispensasjon. Det neste spørsmålet blir om fordelene ved dispensasjon er større enn ulempene: Ulempen med å gi en dispensasjon er at det kan åpne for flere lignende tiltak i samme planområde. En slik utvikling anses som uheldig da friområdet allerede er bebygd med flere hytter, naust og eneboliger. Samtidig er gjeldende plan relativt gammel, og som nevnt ble ikke områdets formål utnyttet som tiltenkt. Kommunen anser at de eventuelle presedensvirkningene en dispensasjon vil føre med seg, blir relativt små på grunn av friområdets begrensede potensiale etter utbyggingen som har foregått etter at reguleringsplanen ble vedtatt. En dispensasjon vil gi tiltakshaver mulighet til å fortsette og benytte fritidsboligen som bolig. Dette vil være en stor fordel for tiltakshaver, da fritidsboligen er benyttet som helårsbolig de siste 15 årene og en dispensasjon vil gi dem muligheten til å fortsette med dette. På grunn av at fritidsboligen er benyttet som helårsbolig i så mange år, vil heller ikke en dispensasjon i realiteten medføre endret bruk av eiendommen. Fordi området aldri ble realisert som friområde som tiltenkt, kan ikke kommunen finne ulemper som taler mot å gi dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål. Kommunen vurderer på grunnlag av drøftelsen ovenfor at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Vurdering av dispensasjon fra forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø Det første spørsmålet i denne saken blir om hensynet i reguleringsplanen blir vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen: Hovedformålet med byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel og friluftsliv ved kysten, samt sikring av naturverdier og verdier knyttet til kulturminner og landskap. Bebyggelse har en sterkt privatiserende effekt, og det er som hovedregel ikke tillatt å sette i verk andre tiltak enn fasadeendringer nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen, jf. pbl. 1-8 andre ledd. Denne bestemmelsen tilsier at det i 100-metersbeltet skal gjelde et særlig vern mot utbygging, og dette skal være retningsgivende i en dispensasjonsvurdering. Det er derfor viktig at kommunen ivaretar hensynet bak byggeforbudet i sin saksbehandling. Spørsmålet blir dermed om hensynene bak pbl. 1-8 blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Forarbeidene angir at strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde som er tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning og det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlinger av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet skal veie tungt og det skal svært mye til før en dispensasjon kan gis, særlig i områder med stort utbyggingspress. I uttalelsen fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag presiseres det at Levanger har stort press på arealene i strandsonen, og at byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres strengt. På Levangernesset er det særlig lite tilgjengelig strandareal på grunn av økende boligbygging og befolkningsvekst. Dette taler imot å gi tillatelse til omsøkte tiltak. 76 av 90

77 Det søkes om bruksendring av en allerede oppført fritidsbolig. Det er således ikke snakk om et tiltak i et uberørt område langs sjøen. Fritidsboligen ligger ikke langt fra annen bebyggelse, både andre fritidsboliger og eneboliger ligger tett på. Området er slikt sett allerede nedbygd og privatisert. Dette trenger derimot ikke å tale for å gi dispensasjon fra bestemmelsen, men er heller et argument for å føre en streng praksis ved videre tiltak i strandsonen da det blir enda viktigere å bevare det som er igjen. En helårsbolig vil i tillegg ha større privatiserende effekt enn en fritidsbolig som kun sporadisk blir benyttet i løpet av et år. Det ligger flere fritidsboliger i samme område, og en bruksendring til bolig vil kunne forringe verdien for fritidseiendommene rundt. I forslag til ny kommunedelplan for Levanger sentrum er området som i dag er regulert til «friområde», regulert til fritidsbebyggelse. Dette taler for at kommunen ønsker å bevare området slik det er i dag. Tidligere har eier av eiendom 1719/3/29 fått omregulert sin eiendom til boligtomt i sak 16/98 av kommunestyret. Samtidig fikk eieren av eiendom 1719/3/27 noen år senere avvist sak om omregulering av fritidseiendom til boligtomt av kommunestyret i sak 61/08. Dette tyder på at utviklingen har gått i retning av en strengere praksis i slike saker. En bruksendring til helårsbolig i strandsonen som omsøkt vil kunne skape en uheldig utvikling. I strandsonen er det viktig å vise forsiktighet på grunn av presedensvirkningen en dispensasjon kan gi. Det er i dette tilfellet særlig viktig å drive en streng dispensasjonspraksis, spesielt i et så utbygd område som Levangernesset. Kommunen anser derfor at hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt dersom bruksendring av fritidsboligen godkjennes. Søknaden om dispensasjon ble sendt til uttalelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling gikk sterkt imot tiltaket på grunn av presedensvirkningene en dispensasjon kan gi. Kommunen bør ikke gi dispensasjon fra bl.a. byggeforbudet i pbl. 1-8 dersom statlig eller regional myndighet uttaler seg negativt om saken, jf. pbl fjerde ledd. Kommunen konkluderer med at dersom det blir gitt dispensasjon for bruksendring som omsøkt vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter pbl andre ledd, første punktum er dermed ikke oppfylt og dispensasjonssøknaden for omsøkte bruksendring avslås. Fordi en dispensasjon er avhengig av at begge vilkårene i pbl andre ledd er oppfylt, vil bruksendringen ikke vurderes opp imot vilkåret om at fordelene med tiltaket skal være klart større enn ulempene, da søknaden avslås etter vilkåret i bestemmelsens første punktum. 77 av 90

78 Levanger kommune Sakspapir Orientering om Friluftslivskartleggingen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kjersti Nordberg Arkivref: 2016/ /C22 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Rapporten om friluftslivkartleggingen og temakartet tas til orientering. Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert uten avveiing mot øvrig arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas i planlegging og enkeltsaksbehandling. Friluftslivkartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplans arealdel ved behov. Hjemmel/bakgrunn for saken: PS 50/16 Oppstart av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Vedlegg: 1 Oversikt innspill via nettskjema til Friluftslivskartleggingen 2 Høringsuttalelse Nord-Trøndelag fylkeskommune 3 Høringsuttalelse Levanger idrettsråd 4 Rapport Friluftslivskartleggingen 2017 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Miljødirektoratets veileder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saksopplysninger: Levanger kommune har gjennomført kartlegging og verdsetting av kommunens viktigste friluftslivsområder i henhold til Miljødirektoratets veileder. Kartleggingsarbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe i Levanger kommune/innherred samkommune med idrettskonsulenten som prosjektleder. Arbeidsgruppen har innhentet kunnskap lokalt i ulike deler av kommunen for å sikre en mest mulig helhetlig kartlegging. Ut fra dette har arbeidsgruppa vurdert relevant informasjon, kartfestet arealene og gitt en beskrivelse av de ulike områdene. Hvert 78 av 90

79 område/delområde er vurdert ut fra 13 verdisettingskriterier og ut fra dette fått en friluftslivsverdi. De ulike friluftslivsområdene fikk en definert områdetype i henhold til miljødirektoratets veileder. Det var i tillegg naturlig å ta hensyn til idretts- og fritidsaktiviteter som lett kombineres med friluftsliv i friluftslivskartleggingen. Ofte ligger idrettsanlegg i tilknytning til friluftslivsområder, skoler og/eller grønnkorridorer. Selv om idrettsanlegg brukes til organisert aktivitet og på den måten helt eller delvis ekskluderer andre brukere gitte tidspunkt, brukes de også ofte til uorganisert aktivitet. Overgangen mellom idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er derfor flytende, og for å ivareta helhetsperspektivet i Friluftslivskartleggingen ble det valgt å kartlegge og digitalisere idrettsanlegg og gi de en egen områdetype «organisert idrett» (OI). Disse er ikke verdsatt etter verdsettingskriteriene. Det er kun gjort en grov kartlegging og verdsetting av Åsenfjord. Det vil si at det er kartlagt og verdsatt en helhetlig strandsone langs hele Åsenfjord, samt det statlig sikra friluftslivsområdet i Tinbuen og Skotthyllbanen/fotballbanen langs Frostavegen. Det er behov for en større detaljering, og arbeidet får oppdateres kontinuerlig og ses i sammenheng med ulovlighetsprosjektet i Åsenfjord. De kartlagte og verdsatte friluftslivsområdene blir lagt ut på under temalaget «kartlagte friluftslivsområder». Kommunen eier datasettet og kan fritt laste inn dette i kommunens eget kartverktøy å benytte dette som et temalag i arealplanlegging. Det er kun friluftsliv som er tema i kartleggingen. Avveining mot andre interesser er ikke en del av arbeidet. Temakartleggingen vil gi oss et kunnskapsgrunnlag/en systematisk oversikt over friluftslivsområder, som blir et verktøy i fremtidig planarbeid og saksbehandling. 79 av 90

80 Vurdering: Friluftslivskartleggingen ble sendt ut på offentlig høring i tre uker. Det var mulig å sende inn innspill via nettskjema. Det kom inn 12 innspill gjennom nettskjemaet, disse er samlet i vedlagt excel-ark. I tillegg kom det inn høring per brev fra Levanger idrettsråd og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Generelt er det positive tilbakemelding knyttet til arbeidet og hvor viktig det er med økt kunnskap om friluftslivsområdene våre for å ivareta disse og utvikle de videre. På bakgrunn av innspillene er dette tatt inn eller revidert i Friluftslivkartleggingen: Skarpenget ved kalkovnene i strandsonen på Nesset blir en egen del av strandsonen med verdi A = svært viktig friluftslivsområde. Dette på grunn av bruken på sommeren. Ku-bakken mellom Bjørnebærvegen 9 og 11 tas inn som områdetype LR (lek- og rekreasjon) med verdi A = svært viktig friluftslivsområde. Dette på grunn av at det er ski- og akeaktiviteter om vinteren, mange bruker denne grønne korridoren til å gå turer både vår og høst, i tillegg til at det er et område som ofte benyttes av barnehagen. Åkertråkket på Nesset er revidert til kun hvor stien går langs åkerkantene. Dette på grunn av at det var misvisende at et større området på dyrkajord var merket av på kartet. Hoklingen og Fossingelva er tatt inn som områdetype SS (Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag) med verdi A = svært viktig friluftslivsområde. Dette på grunn av at det er viktig fiskevatn i kommunen, inkludert isfiske på vinteren på Hoklingen. Stien i Falstadskogen blir egen områdetype SK (Særlig kvalitetsområde). Dette på grunn av at stien i Falstadskogen er et statlig sikret friluftslivsområde. Temakartet er oppdatert i henhold til dette og blir nå lagt ut på Dette 80 av 90

81 blir et viktig verktøy og hjelpemiddel for kommunen for å hensynta friluftslivet i videre arealplanlegging. 81 av 90

82 Levanger kommune Sakspapir Orientering om lokal luftforurensning i Levanger sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingrid Okkenhaug Bævre ingrid.okkenhaug.bavre@innherredsamkommune.no Arkivref: 2017/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg: 1 Statens vegvesens standardkrav for renhold i driftskontrakten Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det er opprettet en arbeidsgruppe for lokal luftforurensning i Levanger sentrum, og i denne gruppa sitter representanter fra Statens vegvesen, Levanger kommune ved enhet Kommunalteknikk, Drift og anlegg og kommunalsjef samfunnsutvikling, Innherred samkommune ved kommuneoverlegen og enhet Samfunnsutvikling. Arbeidsgruppen har sammen kommet med innspill til denne orienteringssaken om lokal luftforurensning. Innledning Levanger kommune har målt svevestøv siden oktober Enhet kommunalteknikk har ansvar for støvmåleren og målingene. Svevestøv (eller partikler) omtales gjerne som PM (particulate matter) etterfulgt av et tall som indikerer størrelse på partiklene i mikrometer. PM 2,5 er alle partikler som er mindre enn 2,5 µm, og PM 10 er alle partikler som er mindre enn 10 µm. Det betyr at svevestøv som inngår i PM 2,5 også inngår i betegnelsen PM 10. Av luftforurensning er det særlig svevestøv som gir risiko for helseskader, men også NO2. Svevestøv består av partikler som er så små at de pustes inn. De største partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler, med diameter under 10 µm (PM 10), kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Til sammenligning er et hårstrå ca. 100 µm i diameter. Helseeffekter av luftforurensning med svevestøv er blitt observert i både kliniske studier og befolkningsstudier, og de ser ut til å oppstå ved lavere konsentrasjoner enn man tidligere har trodd (FHI 2013). Både korttids- og langtidsseksponering for svevestøv 82 av 90

83 viser sammenheng med økt dødelighet og dårlig helse. Risikoen er høyere ved langtidsseksponering og det er sterk sammenheng mellom konsentrasjon og helseeffekt. Særlig utsatte grupper er personer med luftvegssykdommer (astma, KOLS, infeksjoner) og hjerte- og karsykdommer, personer med diabetes og fedme, samt små barn som enda ikke har ferdigutviklede luftveger. Trafikk er hovedkilden til luftforurensning i Levanger. PM 10 kommer i stor grad fra vegslitasje fra piggdekk og gjenoppvirvling av gammelt støv. PM 2,5 er forbrenningspartikler og kommer fra eksos og fyring med ved og olje. Måleren i Kirkegata (ved den gamle Byskolen) måler PM 10, PM 2,5 og PM 1. Kirkegata er fylkesveg og eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune, mens Statens vegvesen er ansvarlig for drift og tiltak i forhold til luftkvalitet. Andre fylkesveger i Levanger sentrum er Sverres gate ned mot stasjonen, Gunnlaug Ormstunges gate og Sjøgata fram til ferjeleiet, Jamtvegen og Staupslia. De resterende gatene er kommunale. Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 7 omhandler lokal luftkvalitet. Hensikten med forskriften er å sikre en generell bedring av luftkvaliteten for å hindre at konsentrasjoner av de aktuelle stoffene i utendørs luft medfører helseplage eller skader økosystemet eller vegetasjon. Grenseverdiene i forurensningsforskriften kap. 7 er juridisk bindende og setter minstekrav til akseptabel luftkvalitet. Regjeringen har fastsatt nasjonale mål for spesifikke luftforurensningskomponenter, som er strengere enn grenseverdiene. Regjeringens nasjonale mål er ikke rettslig bindende, men viser ambisjonsnivået for luftkvaliteten. I tillegg finnes det luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratat som angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har dermed ansvar for å sikre at kravene i kapittel 7 om lokal luftkvalitet oppfylles. Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien PM 10 1 døgn 50 µg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår Nasjonale mål Luftkvalitetskriterier 30 µg/m 3 PM 10 Kalenderår 25 µg/m 3 20 µg/m 3 20 µg/m 3 PM 2,5 1 døgn 15 µg/m 3 PM 2,5 Kalenderår 15 µg/m 3 8 µg/m 3 8 µg/m 3 Tabell 1. Grenseverdier og antall tillatte overskridelser for forurensningskonsentrasjon i utendørs luft. Grenseverdiene er juridisk bindende. Nasjonale mål og luftkvalitetskriterier er ikke juridisk bindende. 83 av 90

84 Tiltaksutredning Kommune og anleggseier har et felles ansvar for å utarbeide en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet når grenseverdier eller målsettingsverdier i forurensningsforskriften kapittel 7 er overskredet eller dersom det er fare for at disse verdiene vil overskrides. En tiltaksutredning har som hensikt å forankre en handlingsplan med tiltak som vil redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forskriften. Målinger i perioden Hele perioden Så langt i 2017 Grenseverid (juridisk bindende) PM 2,5 21,1 µg/m 3 21,0 µg/m 3 15,0 µg/m 3 (gjennomsnitt) PM 10 31,7 µg/m 3 32,1 µg/m 3 25,0 µg/m 3 (gjennomsnitt) Antall døgn med PM 10 over 50 µg/m døgn Tabell 2. Resultater fra målinger i Levanger sentrum i perioden Figur 1. Konsentrasjon av PM 10 i måleperioden av 90

85 Figur 2. Konsentrasjon av PM 2,5 i måleperioden Konsentrasjonen av PM 2,5 har gjennomsnittsverdi 21,1 hittil siden målingene startet i oktober, og hittil i år 21,0, altså betydelig overskridelse av årsgrenseverdien på 15 µg/m³ i forurensningsforskriften. Luftkvalitetskriteriet er 8 µg/m³. Konsentrasjonen av PM 10 har allerede overskredet døgngrensa på 50 µg/m³ flere ganger enn de 30 som forurensningsforskriften tillater. Gjennomsnittsverdi for PM 10 er på 31,7 µg/m³ i måleperioden, mens årsgrenseverdien i forskriften er på 25 µg/m³. Luftkvalitetskriteriet er på 20 µg/m³. Tiltak Statens vegvesen og Levanger kommune er i gang med kortsiktige tiltak for å begrense luftforurensninga i Levanger sentrum. Statens vegvesen ser for seg følgende tiltak: På kort sikt (inneværende kontraktsperiode til ) - Bruk av salt i stedet for strøsand på strekningen Moan rundkjøring Røstad - Eventuelt bruke salt også på fv. 119 opp til Prix / Gjemblekorsen. Kommunen må i så fall ha ønske om dette da det er et spørsmål om type miljøhensyn støv eller salt. Det er også motstand mot bruk av salt i vinterdrifta. - Økt fokus på renhold også vinters tid. I kontrakten er det krav om kosting innen 14 dager etter at det har blitt bart. - Økt fokus på oppfølging gjennom stikkprøvekontroller - Bruke asfalt som gir minst mulig støvproduksjon. I Kirkegata er det valgt asfalttype SKA11. Dette er en asfalttype som er egnet for høy trafikk, samtidig som den ikke er så hard at støy blir et problem. 85 av 90

86 På lang sikt - Vurdere kravene til renhold i sentrumsområdet spesielt i forbindelse med utarbeidelse av nytt konkurransegrunnlag - Vurdere om renhold vinterstid skal beskrives som en bestillingsjobb i stedet for på funksjon slik det er i dag. Da må byggherren bestille renhold etter behov - Vurdere hvilke fylkesveger i sentrumsområdet som skal ha krav til salting/spesielle krav til renhold - Eventuelt vurdere kravene til strøsand. Kan en bedre strøsand erstatte salting? Vegdirektoratet jobber med å forbedre kravene til strøsand. Levanger kommunes tiltak: Kortsiktige tiltak vil være kosting i perioder hvor målingene viser høy konsentrasjon. På lengre sikt kan det være aktuelt med vasking av gate og fortau på det kommunale vegnettet, men da må det investeres ca ,- i egnet utstyr og driftsbudsjettet må økes med ca ,- (+/-). Når det gjelder vasking, vil det være ønskelig å endre politivedtektene i forhold til hva kommunen skal gjøre og hva huseiere skal forestå. I dag har huseier ifølge politivedtektene ansvar for alt arbeid på fortau. I følge Norsk institutt for luftforskning (NILU) så kan måleinstrumentet i Kirkegata kobles opp til luftkvalitet.info, men dette krever noe mer utstyr samt en del utgifter/kostnader. Enhet kommunalteknikk har et mål om å koble opp måleren fra nyttår Vurdering: Statens vegvesen og Levanger kommune er i gang med kortsiktige tiltak for å begrense luftforurensninga i Levanger sentrum. De langsiktige tiltakene gjelder blant annet tiltak som skal inn ny kontrakt for Kirkegata. Statens vegvesens skal utforme denne i løpet av 2018 og den skal gjelde fra Dersom det viser seg at de kortsiktige tiltakene ikke fører til redusert støvnivå i sentrum, så må andre tiltak vurderes. Grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 er juridisk bindende, og kommunen må sette inn tiltak som reduserer luftforurensningen hvis verdiene er for høye. Norge ble, som en følge av overskridelser av grenseverdiene, dømt for brudd på luftkvalitetsdirektivet i Arbeidet med tiltaksutredning er ikke startet opp. I og med at målingene ikke har pågått et kalenderår, så har vi avventet dette arbeidet. Vi har også valgt å fokusere på kortsiktige tiltak og se om de hjelper da prosessen rundt tiltaksutredning er forholdsvis omfattende. Det er flere andre norsk byer som har hatt store utfordringer med svevestøv tidligere, men som nå har funnet tiltak som fungerer. Tiltak som har fått ned støvmengden i Trondheim er hovedsakelig renhold (vegg til vegg), støvdemping og piggdekkgebyr. I forhold til piggdekkgebyr, så trekkes det fram at utslippet begrenses før det vaskes og at den som forurenser betaler for opprydding. Midlertidig piggdekkforbud ved fare for dårlig luftkvalitet er også et tiltak som flere byer benytter. I Levanger er det spesielt bekymringsfullt at konsentrasjonen av PM 2,5 ligger såpass høyt. PM 2,5 er forbrenningspartikler, det vil si at kildene først og fremst er dieselbiler 86 av 90

87 og vedfyring. I Levanger sentrum ligger konsentrasjonen av PM 2,5 jevnt over det nasjonale målet, og ofte over grenseverdien. Det er naturlig nok en klar sammenheng mellom tørre perioder uten nedbør og svært høye forekomster av svevestøv. I fuktige perioder er forekomsten lavere, men likevel opp mot grenseverdiene. En skal også være oppmerksom på at det ikke trenger å være mange dager uten nedbør før forekomstene har vært høye. Et par dager er nok. Figur 3. Sammenheng mellom luftfuktighet/nedbør og støv i perioden ÅDT (årsdøgntrafikk) i Kirkegata er på drøyt Til sammenligning så har E6 forbi Levanger en ÅDT på Det er tydelig at høy trafikkmengde påvirker luftkvaliteten i sentrum. Det kan nevnes at i påska ( ) var det en tørr periode, men likevel lite svevestøv og dette har trolig sammenheng med lite trafikk. I mai har det vært lavere topper med svevestøv til tross for lavere luftfuktighet (her savnes nedbørskurven foreløpig), og det er mulig at dette skyldes renhold og fjerning av piggdekk. For å få ned trafikkmengden i sentrum har Levanger kommune hatt fokus på kollektivtransport og bruk av sykkel. Gjennom prosjektet «Reis smart», som er et stort samarbeidsprosjekt mellom Helse Nord-Trøndelag/Sykehuset Levanger, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Nord universitet, Magneten kjøpesenter, Statens vegvesen, Trønderbilene og Levanger kommune gjøres det mye holdningsskapende arbeid, men også fysiske tiltak som parkeringsrestriksjoner og tilrettelegging av infrastruktur til fordel for myke trafikanter. Med tanke på folkehelsa i Levanger er det helt nødvendig å komme opp med gode tiltak mot svevestøv i Levanger sentrum. Hvilken mengde og type trafikk sentrum tåler er avhengig av effekten av tiltakene. 87 av 90