Formannskapet Innkalling. Saksliste

Transkript

1 Formannskapet Innkalling Møtedato: Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 12:30-13:00 Innkalles: Faste medlemmer i utvalget. Orienteres: Varamedlemmer, rådmann, kommunalsjef, økonomisjef, publikumskontoret, pressen Forfall: Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, tlf , slik at varamedlemmer kan bli innkalt. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 022/17 Utredning konkurranseutsetting 023/17 208/61 - Søknad om fritak for eiendomsskatt Hole, Per R. Berger Ordfører Marthe Hagelsteen Møtesekretær

2 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Bente Skaane FE /1008 Saksnr Utvalg Type Dato 022/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Utredning konkurranseutsetting Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Underretning sendes: Vedlegg: Høringsuttalelse i forbindelse med Konkurranseutsetting Oversiktshefte-konkurranse Renhold utredning Unntatt off. 23 -Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon Konkurranseutsetting utredning Unntatt off. 23 -Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon Vegavdelingen utredning Unntatt off. 23 -Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon Rådmannens innstilling Renhold og vintervedlikehold av veier konkurranseutsettes dersom pris og kvalitet tilsier det. Egenregi gis mulighet til å delta i konkurransen. Saksopplysninger Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettvedtaket, , sak 109/16 følgende vedtak: Verbalforslag: Strukturendringer vurderes i alle tjenesteområder for å oppnå forsvarlige og best mulige tjenestetilbud innenfor kommunens økonomiske forutsetninger. a.strukturendringer omfatter også en vurdering av å konkurranseutsette flere områder. Konkurranseutsetting av flere områder skal vurderes i 1. halvår Fagforeningene ble orientert om vedtaket og administrasjonens plan for prosess i møte 10. februar I møte 7. april 2017 ble fagforeningene orientert om områder som administrasjonen vurderer som aktuelle for konkurranseutsetting. I tråd med hovedavtalens bestemmelser 3-1 skal de tillitsvalgte så tidlig som mulig gis mulighet for

3 å drøfte og få kunne uttale seg skriftlig for besluttende organ før vedtak om konkurranseutsetting av en eller flere tjenester. Det har kommet inn én høringsuttalelse som vedlegges saken. Vurderinger Kommunestyrets vedtak er knyttet til å vurdere strukturelle tiltak for å oppnå forsvarlige og best mulig tjenestetilbud innenfor kommunens økonomiske forutsetninger. Dette er prosesser som vil pågå over flere år. Administrasjonen har i sin vurdering lagt til grunn at målet med konkurranseutsetting er å oppnå lavere pris inkl transaksjons- og omstillingskostnader til samme kvalitet på tjenestene som i dagens egenregi. Med konkurranseutsetting legges til grunn at private eventuelt andre kommuner får mulighet til å legge inn tilbud på utføring av tjenesten i konkurranse med egen virksomhet. Hole kommune har i dag utstrakt samarbeid med andre kommuner og kjøper også en rekke tjenester fra private. Det fremgår av utredningen. KS har utarbeidet et veiledningshefte for folkevalgte og ledere: Kommunal velferdproduksjon Organisering og konkurranse som er lagt til grunn i utredningen og som følger saken. Administrasjonens anbefaling: Det er i utredingen gjort rede for flere områder som kan vurderes i forhold til konkurranseutsetting. Renhold og alt vintervedlikehold av veger er fra administrasjonens side vurdert som aktuelle områder for konkurranseutsetting nå. Begrunnelsen knyttet til renhold er at det vurderes å være et effektiviseringspotensiale, det eksisterer et fungerende marked og noen kommuner har erfaringer fra dette området. På vegområdet har man god erfaring med vintervedlikehold på en del av rodene, mens noe blir gjort i kommunal regi i dag. Det er utarbeidet en mer detaljert beskrivelse av disse to tjenestene (vedlegges). Det forutsettes virksomhetsovertagelse i forhold til de ansatte med samme lønns- og arbeidsvilkår som i dag. Konklusjon Renhold og vintervedlikehold av veier konkurranseutsettes dersom pris og kvalitet tilsier det. Egenregi gis mulighet til å delta i konkurransen.

4

5

6

7 2 Forord KS har utarbeidet et oversiktshefte til folkevalgte og ledelse om organisering og konkurranse i kommunal/fylkeskommunal tjenesteyting. Det er stadig større mangfold i organisering av tjenestene, og stadig flere kommuner og fylkeskommuner tar i bruk en eller annen form for konkurranse som virkemiddel i tjenesteytingen. De senere årene har det særlig vært en økning i antall kommuner og fylkeskommuner som bruker konkurranseutsetting og friere brukervalg. Disse to konkurranseformene blir derfor særskilt omhandlet i dette heftet. Oversiktsheftet om organisering og konkurranse bør sees i sammenheng med andre hefter KS utgir: - Beregningshefte om Beregning av kostnader i pleie- og omsorgstjenester. KS, NHO og Virke, Politisk handlingsrom ved offentlige anskaffelser - Introduksjonshefte om formelt interkommunalt samarbeid Sigrun Vågeng Administrerende direktør Innholdsfortegnelse 1. Hva bruker kommunene og fylkeskommunene penger på? Hvordan organiserer kommuner og fylkeskommuner tjenestene? Stor frihet til å organisere tjenestene og bruke konkurranse Hva er viktig ved vurdering av konkurranseutsetting? Friere brukervalg i hjemmetjenesten... 7

8 3 1. Hva bruker kommunene og fylkeskommunene penger på? Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle som demokratisk aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge utgjorde kommunesektorens inntekter 18 % i Brutto driftsutgifter i kommunene var ca 322 mrd. kroner i 2012, og de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg utgjør om lag 2/3-deler av brutto driftsutgifter til kommunene. Brutto driftsutgifter i fylkeskommunene var ca 63 mrd. kroner, og her står videregående utdanning for om lag halvparten og samferdsel for nær lag 1/3. Korrigerte brutto driftsutgifter er utgifter til varer og tjenester i egen regi, og utgjorde 263 mrd. kroner i kommunene i 2012 og 43 mrd. kroner i fylkeskommunene. Det innebærer at de resterende 59 mrd. kroner i kommunene (ca. 18 %) og 20 mrd. kroner (ca. 32 %) i fylkeskommunene er utgifter til kjøp av varer og tjenester fra andre (private/frivillige/andre kommuner/fylkeskommunen/staten). Kjøp av tjenester fra private leverandører utgjør ca. 10,5 % av de totale driftsutgiftene for kommunene, eller 32 mrd. kroner. For fylkeskommunene utgjør kjøp fra private leverandører drøye 22 % av de totale driftsutgiftene, eller ca. 11,5 mrd. kroner. Tjenesteanskaffelser fra private leverandører har økt de siste årene. Omfanget av kjøp fra private leverandører er størst innen barnehage, pleie og omsorg, vann/avløp/renovasjon og vedlikehold og drift av bygninger/vei. Tjenestekjøp fra private leverandører er størst i fylkeskommunene og i større kommuner (mer enn innbyggere).

9 4 2. Hvordan organiserer kommuner og fylkeskommuner tjenestene? Det er stort mangfold i organiseringen av tjenestene: De fleste oppgavene ivaretar kommunene helt eller delvis gjennom egen driftsorganisasjon. Unntakene gjelder særlig revisjon, renovasjon og tilbud om krisesenter. Hovedtyngden av fylkeskommunene ivaretar de fleste av oppgavene gjennom egen driftsorganisasjon. Så godt som alle kommuner inngår i interkommunalt samarbeid (inklusive interkommunale selskaper). Kommunene samarbeider mest om revisjon (9 av 10) og renovasjon (4 av 5). Det er også utbredt samarbeid om krisesenter (4 av 5), legevakt (2 av 3), barnevern (halvparten), samt IT-oppgaver, brannvesen og innkjøp (nær halvparten). Interkommunalt samarbeid er mindre vanlig i fylkeskommunene, hvor det i størst grad forekommer innenfor revisjon. Om lag 2 av 3 kommuner kjøper tjenester til veivedlikehold/snørydding av private. Private bidrar også til den kommunale oppgaveløsningen når det gjelder barnehager, drift og vedlikehold av boliger, anlegg og bygninger. Fylkeskommunenes kjøp av tjenester fra private er utbredt når det kommer til veivedlikehold og kollektivtransport. Få kommuner kjøper tjenester fra frivillige/ideelle organisasjoner, men innenfor barnehage, drift av kino/kulturhus, krisesenter og drift og vedlikehold av boliger er det et visst innslag av frivillige/ideelle organisasjoner. Drift av museer er tjenester det er vanlig at fylkeskommunene kjøper inn fra frivillige organisasjoner. Kommunale foretak er ikke spesielt utbredt som verktøy for oppgaveløsning, og blir i størst grad benyttet i drift og vedlikehold av boliger og bygninger. Aksjeselskap er generelt lite i bruk som verktøy. Men der de eksisterer er de store og viktige på sitt område. Mest utbredt er aksjeselskap på renovasjonsområdet. Det er ulike former for konkurranse og ulike definisjoner av dette. Her tar vi utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets kommunale organisasjonsdatabase 2012: Konkurranseutsetting. En konkurranse om driften av en tjeneste/et tjenesteområde, der private og eventuelt kommunale driftsenheter gis muligheten til å komme med tilbud. Innsats- eller stykkprisfinansiering. Et system der det offentlige finansierer aktiviteter som produseres av offentlige eller private institusjoner, og der produsentene betales en takst for hver enhet som blir produsert. Offentlig-privat samarbeid (OPS). Ordninger der en offentlig tjeneste utvikles og drives i et samarbeid mellom kommunal og privat sektor der partene deler ansvar og finansiell risiko. Sammenlignbare data (benchmarking). Systematisk sammenstilling av ulik virksomhetsinformasjon for å måle prestasjoner i egen virksomhet med seg selv over tid, eller med andre tilsvarende virksomheter/kommuner med tanke på læring og forbedring. Friere brukervalg. Ordninger der brukerne av kommunale tjenester kan velge mellom flere kommunale tjenesteleverandører, mellom både kommunale og private eller mellom kun private tjenesteleverandører. I 2012 oppgir om lag fire av fem kommuner at de bruker konkurranseutsetting på ett eller flere tjenesteområder. Mest innenfor drift og vedlikehold av kommunale veier og renovasjon, deretter boligutbygging og boligutleie, samt revisjon. Det har vært en gradvis økning i antall fylkeskommuner som har innført konkurranseutsetting. Det er kollektivtransport og drift og vedlikehold av veier som i størst grad blir konkurranseutsatt, fylkesmuseer i minst grad. Om lag halvparten av kommunene har innført friere brukervalg på ett eller flere tjenesteområder. Mulighet til å velge mellom flere barnehager, private og kommunale, er mest utbredt. I 2012 hadde i overkant av 30 kommuner, innført friere brukervalg forstått som valg leverandør - innen hjemmetjenestene. Dette er en dobling fra Om lag en av fire fylkeskommuner har innført friere brukervalg, og da innenfor videregående skole.

10 5 3. Stor frihet til å organisere tjenestene og bruke konkurranse Kommunene og fylkeskommunene står i dag relativt fritt til å velge mellom en rekke ulike organiseringsformer, og kan i all hovedsak selv velge om de ønsker å løse oppgavene alene eller sammen med andre (fylkes-) kommuner eller kjøpe tjenestene. Hvis kommunen bestemmer seg for å kjøpe varer, tjenester eller bygge- og anleggsoppdrag fra andre enn kommunens egne virksomheter, må kommunen vurdere forholdet til anskaffelsesregelverket og i noen tilfeller regelverket om offentlig støtte og regelverket om arbeidsmiljø. For alle konkurranseformene, med unntak av benchmarking, vil anskaffelsesregelverket som hovedregel gjelde. Det politiske handlingsrommet ved bruk av konkurranse er størst i forberedelsesfasen og minst i gjennomføringsfasen: Forberedelsesfasen For at kommunen skal få de tjenestene de ønsker/har behov for må det gjøres et grundig forarbeid. Flere forhold kan være viktige å vurdere når man vurderer å konkurranseutsette en tjeneste (se side 6). Gjennomføringsfasen Når konkurransen er utlyst skal de viktigste forholdene være låst i konkurransegrunnlaget. Anskaffelsesregelverket regulerer hvordan selve konkurransen skal gjennomføres. Regelverket stiller klare krav som ikke passer inn i en ordinær politisk behandling. Både evaluering av tilbudene og tildeling av kontrakt krever inngående innkjøpskompetanse og kompetanse i reglene i anskaffelsesregelverket. Feil gjennomføring kan påføre kommunen erstatningskrav. Oppfølgingsfasen Når kontrakt er skrevet, er partene forpliktet til å overholde sine forpliktelser. I oppfølgingsfasen er det alminnelig kontraktsrett som regulerer forholdet mellom partene. For at kommunen skal få det de faktisk har inngått kontrakt om, må kommunen følge opp kontrakten skikkelig. Det krever at administrasjonen har tilstrekkelig ressurser (personell, kompetanse og tekniske verktøy).

11 6 4. Hva er viktig ved vurdering av konkurranseutsetting? Behovsdefinering. Hvilke behov skal dekkes? Er de forankret i planverk og budsjettvedtak? Er det hensiktsmessig å definere overordnede krav til den enkelte anbudskonkurranse? Marked, regelverk og egen kompetanse. Hvor velfungerende er markedet i vårt område? Skal kommunen delta i konkurransen selv? Har kommunen kompetanse til å gjennomføre konkurransen og følge opp kontrakten? Hvilke endringer må vi gjøre i kommunens organisasjon for å tilrettelegge for konkurranse på like vilkår? Hvilke krav stiller regelverket for offentlige anskaffelser? Hvilke føringer gir kommunens egne planer og retningslinjer? Innovasjon og nyskaping. En konkurranse kan gi nye løsninger det offentlige ikke har tenkt på. Det er viktig å legge til rette for en anskaffelse som er behovsrelatert og ikke «kjøpe det vi alltid har kjøpt og har erfaring med». Kvalitet. Konkurranse på kvalitet der pris på tjenesten er satt på forhånd, setter på en spesiell måte kvaliteten i høysetet. Utfordringene er å komme frem til hvilke kvalitetskriterier man skal legge vekt på i konkurransen, hva som kan kreves og hva som er realistisk å følge opp. Økonomi. Det er viktig å ha god kunnskap om eget kostnadsnivå i tjenesten. KS har sammen med NHO og Virke utarbeidet et eget beregningshefte for enhetskostnader i pleie- og omsorgstjenestene. Det er i tillegg en rekke forhold som må inkluderes i regnestykkene, slik som tid, ressurser og kompetanse til selve anbudsprosessen og oppfølging av kontrakten. Det kan også påløpe kostnader knyttet til omstilling for ansatte som eventuelt ikke følger med til ny leverandør. Dertil kommer at ulike pensjonsordninger kan ha betydning for prissettingen. Medbestemmelse. Hovedavtalen legger særskilte føringer på medbestemmelse. Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i utredninger om mulig konkurranseutsetting, og gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester. Arbeidsvilkår. En rekke regler i arbeidsmiljøloven ivaretar medarbeidernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Utfordringene er særlig at de kommunale pensjonsordninger er annerledes enn hos private leverandører. For kommunen kan det oppleves som krevende å beholde medarbeidere som av ulike grunner ikke følger med til ny leverandør. Forskrift om offentlige kontrakter pålegger kommunesektoren å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og underleverandører gjennom kontraktklausuler. Oppdragsgivere er også forpliktet til å kontrollere at kontraktklausuler om dette etterleves av leverandører. Kjøp av tjenester innen bygg/anlegg, renhold og ved innleie fra bemanningsbyråer gjelder bransjespesifikke regelverk. Organisering. Hvis kommunen selv skal delta i konkurransen, bør kommunen ha et tydelig et skille mellom bestiller og utfører. Dette er særlig viktig ved gjennomføring av konkurransen. Utfordringene er særlig hvor mye myndighet som skal legges til bestillerfunksjonen. Skal bestillerfunksjonen ha budsjettmidlene også til de kommunale utførerne? Hvilke kontrollfunksjoner skal det eventuelt ha? Miljø- og samfunnsansvar. Forskriften (FOA) stiller krav til at oppdragsgiver under planleggingen av anskaffelsen skal ta hensyn til livssykluskostnader (LCC), universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.

12 7 5. Friere brukervalg i hjemmetjenesten Gjennom mulighet for valg mellom kommunale og private leverandører etableres en konkurransesituasjon. Dette kan bidra til bedre service og økt brukervennlighet. Forutsetningen er at ledere og medarbeidere virkelig opplever at de er i en konkurransesituasjon. God servicekultur er ikke en nødvendig følge av fritt leverandørvalg, men krever innsats fra ledelse og medarbeidere. Brukerne opplever at det gir innflytelse og er viktig å kunne bytte leverandør, dersom de er misfornøyde, selv om erfaringene viser at få benytter seg av muligheten. Friere brukervalg av leverandør kan organiseres enten ved bruk av tjenestekonsesjon eller etter regelverket for offentlige anskaffelser. Et brukervalgsystem vil trolig være en tjenestekonsesjon, dersom leverandøren fullt ut har etterspørselsrisikoen dvs. at leverandøren ikke får garanti for et minstevolum av brukere. Innen hjemmetjenestene er det mulig å legge til rette for friere brukervalg på flere områder enn valg av leverandør: - Valg av hvem (hvilken person) som yter tjenestene - Kunne velge hva tjenestene skal inneholde innenfor vedtakets rammer - Valgmuligheter for hvordan og når tjenestene ytes Det aller viktigste for brukerne er kontinuitet og fleksibilitet i hjelpen de mottar. Det betyr at brukerne ønsker seg først og fremst færrest mulig og helst de samme hjelperne, at hjelperen kommer til avtalt tid og at hjelpen tilpasses brukerens ønsker og «dagsform». Det er relativt enkelt å legge til rette for kontinuitet innen praktisk bistand/hjemmehjelp. Personlig hjelp og pleie derimot, ytes gjennom hele døgnet og krever ofte turnus med mange ulike hjelpere. Flere kommuner har gjort forsøk med alternative arbeidstidsordninger som bidrar til bedre kontinuitet for brukerne. Det finnes få, om noen, eksempler på systematiserte ordninger for valg av innhold i tjenestene i norske kommuner. Selv om det kan være krevende både juridisk og økonomisk, er det mulig med større fleksibilitet på dette området.

13 8 Mer informasjon om kommunal og fylkeskommunal organisering og bruk av konkurranse er tilgjengelig fra og Kommunal organisering NIBR-rapport 2012:21. Kommunal organisasjonsdatabase Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer. Rapport IRIS 2013/008. Veileder i interkommunalt samarbeid. KS Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder. KS Veileder til reglene i offentlige anskaffelser. FAD Beregning av kostnader i pleie- og omsorgstjenester. KS, NHO og Virke Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor KS og Frivillighet Norge. KS sine anbefalinger for godt eierskap. Beskytt kommunen. Håndbok i antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge Rådmannens internkontroll. Hvordan holde orden i eget hus? KS Friere brukervalg i hjemmetjenesten. Fürst og Høverstad Fritt brukervalg anskaffelse, tjenestekonsesjon eller offentligrettslig autorisasjonsordning? Juridisk utredning for KS. KLUGE Advokatfirma DA Politisk handlingsrom ved offentlige anskaffelser. KS og KSI

14 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Tom Berg-Leirvåg FE - 232, TI - &02, GBNR - 208/61 16/2301 Saksnr Utvalg Type Dato 023/17 Formannskapet PS /17 Kommunestyret PS /61 - Søknad om fritak for eiendomsskatt Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Eiendomsskattelova Underretning sendes: Søker Eiendomsskattekontoret Vedlegg: Søknad om fritak på eiendomsskatt Utdrag fra protokoll - behandling av fritak Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Saksopplysninger Nøstret bo- og omsorgssenter, Gnr 208/61 søkte om fritak fra eiendomsskatt for eiendommens seksjon 2,3, og 4. Søknaden ble ved en inkurie ikke behandlet sammen med de andre fritakssøknadene og legges derfor frem for formannskap og kommunestyre. Sakkyndig nemnd har behandlet søknaden i sitt møte Sakkyndig nemnd innstilte følgende: "Sakkyndig nemnd innstiller på fritak for 2016 og 2017." Begrunnelse: Boligene leies ut til Nøstrets pasienter.

15 Eiendomsskattekontoret anbefaler at det innvilges fritak etter Eigedomsskattelova 7a. I Eigedomsskattelova 7 heter det følgende: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b. Bygning som har historisk verde. c. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d. Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e. Fritidsbustader Behandlingen av tidligere fritakssøknader legges ved som vedlegg til saken. Konklusjon Kommunestyret tar stilling til søknaden om fritak fra eiendomsskatt på Gnr 208/61, seksjon 2,3,4.

16 Eiendomsskatt - klage/endring/fritak (KF-500A) Referansenummer: 7RMWM6 Registrert dato: :14:56 Innledning Søknaden gjelder Klage på eiendomsskatt Fritak for eiendomsskatt i hht 7 Innsender er Privatperson Organisasjon Foretak/lag/forening Organisasjonsnummer [9 siffer] Navn Nøstret Bo- og Omsorgsenter AS Adresse Bønsnesveien 163,167,165 Postnummer 3530 Poststed Røyse Kontaktperson Håvard Jakobsen E-postadresse havard@nostret.no Mobil/tlf. på dagtid Eiendommen Gnr. 208 Bnr. 61 Fnr. Endring av bygningsopplysninger/arealer Snr. Forøvrig henvises det til eiendomsskatteloven 19 og klagefristen som er 6 uker fra eiendomsskattelistene er kunngjort. Grunngi søknad om fritak Nøstret Bo- og Omsorgsenter driver virksomhet som gavner kommuner. Vårt tilbud om heldøgns bo- og omsorgstjenester er for mennesker med alvorlige psykiske lidelser med vedtak ut fra helse- og omsorgstjenesteloven. Ytterligere informasjon gis gjerne. For øvrig henvises det til eiendomsskattelovens 7 aog b. Eiendomsskatt - klage/endring/fritak (KF-500A) - side 1

17 Ny behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt Kommunestyret - 102/ Møtebehandling: Torbjørn Røberg (V) etterlyste svar på angående Gnr/bnr 238/40 - seniorpensjonatet eid av Olav Thon. Røberg ønsket svar på pensjonatets funksjon og hvor mange overnattinger som er i løpet av et år. Røberg mente det var sendt et brev til kommunen der det ble lovet svar i møtet. Ordfører kunne ikke svare direkte på spørsmålet i møtet, men kunne informere om at Thon har opprettet pensjonatet som et velferdstilbud for eldre der eldre bor for 2-3 mnd. om gangen. Ordfører opplyste at han har et møte med Olav Thon den 17. januar bla. for å diskutere nettopp denne eiendommen. Torbjørn Røberg (V) fremmet følgende forslag til vedtak: "Gnr/Bnr. 128/40: Olav Thon, seniorpensjonat - det gis ikke fritak." Jan Egil Lyng (H) påpekte at Nøstret på Kroksund og Røyse defineres som institusjoner og går inn under næring. Adm. ved Heming Herdlevær opplyste at dette samsvarer med eiendomsskattekontorets (adm.) opprinnelige innstilling. Sjur Tandberg (H) fremmet på vegne av H, Krf og Frp følgende forslag til endringer i innstillingen fra sakkyndig nemnd: "Formannskapets innstilling vedtas med følgende endringer: 195/107 innvilges fritak 208/15 innvilges fritak 208/40 innvilges fritak 208/63 innvilges fritak" Adm. ved Heming Herdlevær påpekte at 208/15 er boligeiendom og dermed skal ha eiendomsskatt. 208/15 ble dermed strøket fra forslaget. Votering: Forslaget fra Sjur Tandberg (H) ble vedtatt med 16 mot 7 (Ap, V, uavh.) stemmer. Forslaget fra Torbjørn Røberg (V) falt med 17 mot 6 (Ap, V) stemmer. VEDTAK - Kommunestyret: 181/5 Homledalsveien Fritak innvilges ikke, men Dette er en vanlig fritidseiendom, det er indre faktor endres fra 1 til 0,8 pga. dårlig ikke hjemmel for å gi fritak på eiendommer som er i dårlig stand. forfatning. 186/91 Greine hytta Fritak innvilges jf. Eiendomsskatteloven 7A 190/120 Myrseter, DNT Fritak innvilges jf. Eiendomsskatteloven Hytta er festet bort til Skiforeningen, og er åpen for allmenheten. Kommunestyret har gitt fritak i tilsvarende saker, sak 034/16. Hytta er festet bort til DNT, og er åpen for allmenheten. Kommunestyret har gitt

18 195/107 Nøstret, Bo- og omsorgssenter, Kroksund 202/1 Libakke gård Fritak innvilges ikke. Bygningen endres fra bolig til bolig landbruk. Maks areal reduseres til 250 m2. 208/15 Nøstret, Bønsnes Fritak innvilges ikke. veien, bolig 208/40 Nøstret, Bo- og Fritak innvilges. omsorgssenter, Røyse 7A fritak i tilsvarende saker, sak 034/16. Fritak innvilges. Eiendommen går inn under institusjon og næring. Gården er ikke fredet, det er ikke fremlagt dokumentasjon på fredet eiendom. Dette er en enebolig for utleie, og det er ingen hjemmel for å frita eiendomsskatt. Eiendommen går inn under institusjon og næring. 208/63 Nøstret, Bo- og omsorgssenter, Røyse Fritak innvilges. Eiendommen går inn under institusjon og næring. 210/1 Hundstad gård Fritak innvilges ikke. Bygningen endres fra bolig til bolig landbruk. Maks areal reduseres til 250 m2. Det foreligger ikke dokumentasjon på at bygningene er fredet jf. Riksantikvaren. 218/13 Nordre Gomnæs Fritak innvilges ikke. Det er ikke hjemmel for å gi fritak på eiendommer som er i dårlig stand. 221/10 Frøshaugsetra, Norske Studenters Roklubb 238/40 OlavThon, seniorpensjonat (tidligere Fearnhytta) Fritak innvilges jf. Eiendomsskatteloven 7A Setra brukes som skistue, og er åpen for allmenheten. Fritak innvilges jf. vedtak i Gis fritak pga. næringsvirksomhet innen kommunestyret, sak helsehotell. 88/15 punkt 2a, verker og bruk og annen næringseiendom unntas eiendomsskatt.