Universell utforming en lokal utfordring!

Transkript

1 Universell utforming en lokal utfordring! Om Deltasenteret oppgaver, veiledningsmateriell og gode eksempler 5. samling. Kompetanseprogrammet Harstad, 22. juni 2010 Side 1

2 Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fra 1. juni 2010 en del av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Hovedinnsatsområder: - bygninger og uteområder - informasjons- og kommunikasjonsteknologi - transport 9 ansatte Side 2

3 Universell utforming - definisjoner Faglig definisjon Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997) Juridisk definisjon Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder IKT, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dtl, 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), 2. ledd (2009) Side 3

4 Forts. definisjoner FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. Norsk uoffisiell oversettelse Artikkel 2. Definisjoner. Konvensjonen ble undertegnet av Norge i mars 2007 og ratifisering planlegges i Side 4

5 Begrepet universell utforming - historikk 1978 (ca), USA. Arkitekten Michael Bednar beskrev innholdet og tankegangen i Universal Design. 1985, USA. Arkitekten og produktdesigneren Ronald Mace introduserte begrepet Universal Design årene, USA. Americans with Disabilities Act. Sterkt søkelys på Universal Design Introdusert i Norge. Norsk språkråd anbefalte oversettelsen universell utforming. Publikasjon fra Statens råd for funksjonshemmede Universell utforming. Begrepsavklaring. Publikasjon fra MD. Ti språk Diskriminerings- og tilgjengelighetslov i Norge. Universell utforming/tilgjengelighet sentralt. Også inn i andre lover. Side 5

6 Perspektivskifte - funksjonshemmede Fra et velferds- og omsorgsperspektiv til et menneskerettighetsperspektiv. Fra helse- og sosialsektorens eneansvar til et tverrsektorielt ansvar. Fra profesjonsdominans til større grad av brukermedvirkning. Fra et individperspektiv til vektlegging av omgivelsenes utforming for mulighet til samfunnsdeltakelse. Side 6

7 Kjennetegn ved universell utforming En strategi/virkemiddel for å oppnå samfunnsdeltakelse for alle Tilhører ingen fagprofesjon eller yrkesgruppe Gode resultater oppnås gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og organisasjoner Tidlig involvering gir de beste resultatene Universell utforming et dynamisk begrep med behov for konkretisering Side 7

8 Målgruppe for universell utforming Mennesker i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter Side 8

9 Universell utforming - å ta høyde for mangfoldet! Med barnevogn Med bagasje Alle aldre Med bevegelsesvansker Med synsvansker Som er på ukjent sted Som er Uoppmerksomme Med forståelsesvansker Overfølsomme reaksjoner/ allergikere Med hørselsvansker Side 9

10 Lov og handlingsplan to sentrale føringer Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Side 10

11 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Side 11

12 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). 1., 3., 4. og 5. ledd Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming Side 12

13 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Side 13

14 Side 14 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. Organet utpekt etter 16 annet ledd kan gi dispensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming etter denne paragrafen.

15 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. Plikt til individuell tilrettelegging Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. Side 15

16 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forts. 12. Plikt til individuell tilrettelegging Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter første til femte ledd regnes som diskriminering. Side 16

17 Ny plan- og bygningslov Plan- og bygningsloven 1-1. Lovens formål 5. ledd: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Byggteknisk forskrift 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Plandelen med ikrafttredelse 1. juli Bygningsdelen vil tre i kraft 1. juli Side 17

18 Annet regelverk UU/tilgjengelighet - eksempler Arbeids- og velferdsforvaltningsloven Arbeidsmiljøloven Barnehageloven Lov om offentlige anskaffelser Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne mm Opplæringsloven Privatskoleloven Tobakkskadeloven Valgloven Side 18

19 Standarder, verktøy og veiledere Se under bygg og uteområder, IKT og transport på NS :2009 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. Utgave 1 ( ) NS :2009 Universell utforming av byggverk - Del 2: Boliger. Utgave 1 ( ) NS 3041:2007 Skilting Veiledning for plassering og detaljer. Utgave 2 ( ) Side 19

20 Standarder, verktøy og veiledere Eksempel friluftsområder Under utarbeidelse: Norsk standard om universell utforming og økt tilgjengelighet til uteområder Kristiansand kommune (2008). Normaler for utomhusanlegg. Side 20

21 Eksempler på universell utforming Baneheia, Kristiansand Side 21

22 Eskeland barnehage, Stavanger Side 22

23 Side 23

24 Side 24 Universell utforming av grunnskoler

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Kvalitetsmerking av offentlige nettsteder Årlig undersøkelse i regi av Difi. Resultater 2009: Kommuner i Sør-Troms Tilgjengelighetsscore Bjarkøy 61 % Gratangen 77 % Harstad 32 % Ibestad 84 % Kvæfjord 42 % Lavangen 55 % Salangen 65 % Skånland 29 % Kilde: Side 30

31 Kvalitetsmerking av offentlige nettsteder Noen av kriteriene: Nettstedet bruker alternativ bildetekst Lenker skiller seg ut fra vanlig tekst Skriftstørrelsen kan endres Datatabeller er tilgjengelige Rammer blir brukt på en måte som reduserer ulempene Kontrasten på nettsiden er tilstrekkelig Side 31

32 Jeg ser det - gjør du? Side 32

33 Tekststørrelse (44) Stort nok, men ikke størst mulig (32) Dette er punktstørrelse 24, tålelig til brødtekst. Og dette er punktstørrelse 18, et minimum. Punktstørrelse 14 er for smått. På den annen side kan det bli for stort også, selv om det skulle være plass til det (48) Side 33

34 Tekststil STORE BOKSTAVER ER TUNGT Å LESE. Fet skrift bør brukes til utheving av enkeltord. Kursiv og understreking bør ikke benyttes. Utheving av alt sammen virker mot sin hensikt. Skrift uten seriffer er å foretrekke fremfor skrift med seriffer. Side 34

35 Andre muligheter til utheving Fargekoding kan være virkningsfullt, men velg riktig farge Innramming kan være effektivt og er ofte bedre enn fargefelt Side 35

36 Utfordringer Å skape felles forståelse for hva universell utforming er og betyr i praksis. Å implementere universell utforming i plansystemet. Å etablere hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner; fagmiljøer/etater/brukerorganisasjoner/brukere tidlig i planprosessen. Å følge prosessen fra plan/prosjekt til ferdigstillelse tett på. Å frembringe gode eksempler på universelle løsninger. Å sørge for systematisk evalueringsarbeid. Mye læring i dårlige løsninger. Side 36

37 Universell utforming en tverrfaglig prosess som utfordrer organisasjonen Den lærende prosess, ledelseshjulet eller kvalitetshjulet. Act- A Check - C Plan - P Do- D PDCA Planlegge Utføre Kontrollere Handle/korrigere/lære Figur: Demings kvalitetshjul, PDCA Side 37

38 Finansieringsordninger Barnehager Boliger, inkludert studentboliger Friluftslivsområder/-aktiviteter Idrettsanlegg Kirker Kollektivtransport i kommunene (BRA-midler) Krisesentre Kulturbygg og arenaer Kulturminnetiltak Nærmiljøanlegg Skoleanlegg Side 38

39 Side 39 Takk for oppmerksomheten! Seniorrådgiver Randi Røed Andersen e-post: Nettsiden til Deltasenteret: