Styrets Årsberetning 2014

Transkript

1

2 1 Styrets Årsberetning 2014 Makroøkonomi Det er i løpet av siste kvartalet 2014 lagt frem viktige tall som vil være helt avgjørende for utsiktene i norsk økonomi: BNP for norsk økonomi i årets tredje kvartal fra SSB Oljeministrene i oljekartellet Opec møtes i Wien Undersøkelsen Regionalt nettverk fra Norges Bank Investeringstellingen for oljeindustrien fra SSB BNP Torsdag 20.november meldte Statistisk Sentralbyrå (SSB) at økningen i Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norges i tredje kvartal var 0,4 %. Bruttonasjonalproduktet er målet på den samlede aktiviteten i økonomien. Dermed er veksten tilbake på linje med det moderate nivået som har vært det vanlige det siste halvannet året, med unntak av det overraskende hoppet på 1,2 prosent i andre kvartal i år som skyldtes. Det var i stor grad midlertidige faktorer som bidro til å løfte BNP opp til dette nivået i andre kvartal. Det var særlig nettoeksporten og kraftforsyning som trakk veksten opp. Norges Bank og flere analytikere hadde ventet en vekst på 0,2% for 3.kv Opec-møtet Den 27. november møttes oljeministrene i oljekartellet Opec for å diskutere eventuelle reduksjoner i oljeproduksjonen. Beslutningen ble at OPEC ikke kutter i produksjonen. Siden pristoppen på 115 dollar fatet i sommer har prisen på nordsjøolje falt over 30 prosent. Etter OPEC-møtet reduserte prisen med over 6 dollar til 71,25 dollar fatet. Siden OPEC verken har kuttet produksjonen eller innkalt til noe nytt møte før i juni neste år, er det ventet at oljeprisene vil fortsette å falle. En rekke utbygginger av oljefelt både i Norge og andre steder i verden kan bli ulønnsomme hvis de lave prisene blir langvarige. Regionalt nettverk Den 28. november ble det fremlagt tall for regionalt nettverk. Norges Bank har flere ganger i året samtaler med ledere fra nærings- og samfunnslivet om den økonomiske utviklingen i deres bedrifter og næringer. Utvalget gjenspeiler produksjonssiden i økonomien både

3 2 næringsmessig og geografisk. Nettverksrapporten har tidligere vist seg å korrelere bra med den faktiske utviklingen i norsk økonomi. Norges Banks regionale nettverksindikator for produksjonsvekstforventninger neste seks måneder er 0,66 mot 0,95 forrige gang. Tallet for de seneste tre månedene falt til 0,7 fra 0,79. «Utviklingen har så langt vært noe svakere enn kontaktene så for seg i august. Det var særlig lavere aktivitet i petroleumsnæringen som bidro til å dempe veksten, mens noe vekst i boligbyggingen og økende offentlig invester har bidratt til å holde veksten oppe» Ikke overraskende venter eksport- og oljeleverandørindustrien svakere vekst fremover enn de gjorde for tre måneder siden. I tjenesteyting har bedriftene også skrudd ned egne forventninger. Varehandel og hjemmemarkedsindustri ligger flatt, og dette er på linje med bedriftenes egne vekstanslag tre måneder tilbake. Kontaktene innen bygg og anlegg ser for seg litt høyere vekst. Her er økt offentlig aktivitet i vei - og annen infrastrukturutbygging blant forklaringene. Norges Bank grupperer også bedriftenes svar regionalt. Bedriftene i de fleste regionene (Også region Midt) ser moderat vekst i lønnsomhet og driftmarginer, og dette er noe svakere forventninger enn i forrige undersøkelse. Unntaket er Sørvest-Norge der man venter bare helt marginal vekst de neste seks månedene og nullvekst i investeringene. Oljeinvesteringene Den 4. desember la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem statistikken for oljeindustrien. Dette var det tredje anslaget vi har fått for investeringsnivået til neste år. SSB har måttet revidere anslagene sine betydelig etter utvikling av oljeprisen i høst. Prognosene SSB la fram er vesentlig svakere enn anslagene SSB presenterte for 3 måneder siden og det skyldes i all hovedsak fallet i oljeprisen i den perioden. SSB har nå nedjustert sitt anslag for oljepris til rundt 70 dollar gjennom 2015, før den skal gradvis stige opp mot 80 dollar ved utgangen av Norsk økonomi 2014 Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 prosent i 2014, ifølge Norges Bank, noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringen. Lavere oljeinvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten. På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilkårene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av året. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke

4 3 videre ettersom en svakere krone vil øke prisen på importerte varer. Husholdningenes forbruk holder seg på et moderat nivå, mens spareraten forblir høy. Boligprisene har tatt seg opp etter et svakt 2013, uten at dette har bidratt til å bryte opp den svakt nedadgående trenden i husholdningenes gjeldsvekst. Store utfordringer Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skift i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisen kommet som et sjokk for mange. Fra et toppunkt i juni på rundt USD 115 per fat har oljeprisen falt ned til under USD 50 per fat. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 prosent i Selv om nivået fortsatt er veldig høyt (prognose for 2015 indikerer et investeringsnivå på 189 milliarder kroner i 2015, over ti ganger så mye som i industrien), vil oljeinvesteringer bidra negativt til veksten i norsk økonomi i motsetning til tidligere. Oljeprisen korrelerer i stor grad med den norske kronen og gjennom høsten har vi derfor sett en betydelig svekkelse mot de store valutaene. Eksempelvis så vi en kronesvekkelse gjennom fjoråret på i overkant av 22 prosent mot amerikanske dollar og rundt 8 prosent mot euro, til tross for vedvarende trøbbel i eurosonen. Svekkelsen av kronen medfører redusert kjøpekraft for norske husholdninger gjennom økte priser på importerte varer, men gir også bedrede konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri ettersom norske varer blir billigere for utenlandske importører. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) har ligget rundt inflasjonsmålet på 2,5 prosent gjennom Desembertallet ble intet unntak med en annualisert vekst i KPI-JAE på 2,4 prosent, mens den rene konsumprisveksten (KPI) endte på 2,1 prosent. Importert inflasjon, som utgjør rundt 1/3 av KPI-JAE, steg med to tideler til 1,3 prosent og kan forventes å stige fremover i lys av den svake kronen. Husholdningenes forbruksvekst og sparing Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 2013 utviklet forbruket seg moderat i 2014, med en vekst i underkant av 2 prosent. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Finans Norges Forventningsbarometer viste en sterk tro på både landets og egen økonomi i husholdningene de tre første kvartalene i fjor, før indikatoren falt markert i 4 kvartal. Oljeprisfallet og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi. Til tross for det svært pessimistiske synet på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. Likevel vil nok mer usikre tider føre til videre vekst i sparingen som bare for bankinnskudd har passert 1000 milliarder kroner, tilsvarende om lag kroner per husholdning.

5 4 Boligprisene stiger igjen Den svake utviklingen i boligprisene i 2013 ble reversert fullt ut i fjor med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene 8,1 prosent høyere enn i samme måned året før. Markedet for boliglån til husholdninger har vært (og er) preget av sterk konkurranse og utlånsrentene har blitt nedjustert en rekke ganger. Denne utviklingen ser også ut til å fortsette i Andre faktorer som urbanisering og lav bygging i pressområder taler også for en videre prisvekst. På den negative siden kan en svakere norsk økonomi og økt usikkerhet føre til lavere befolkningsvekst (færre arbeidsinnvandrere) og et dårligere arbeidsmarked, noe som vil bidra til å trekke ned prisene på sikt. Lavere kredittvekst i husholdningene og de ikke-finansielle foretakene Kredittveksten har samlet sett fortsatt den svakt nedadgående tendensen fra 2013 også gjennom Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopptak i denne perioden. For førstnevnte har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 prosent på årsbasis til å ligge mellom 6 og 7 prosent. Sistnevnte har redusert kredittveksten fra om lag 4 prosent til i underkant av 3 prosent. De store regulatoriske endringene på bankområdet har antagelig ført til at utlån til foretak har fått en lavere prioritet (og en strammere kredittpraksis) sammenlignet med boliglån til husholdninger. Siden investeringslysten hos foretak på samme tid har vært svært lav, har dette gitt utslag i en lavere kredittvekst. For enkelte av de større selskapene var det imidlertid gunstig å hente finansiering i obligasjonsmarkedet i fjor, men tilgang på finansiering fra dette markedet forverret seg imidlertid mot slutten av fjoråret. I lys av svekkede makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter er det ikke ventet at bedriftenes etterspørsel etter lån vil ta seg opp i første del av Konkurransen om boligkunder har vært sterk gjennom året, og alle banker har sett det nødvendig å kutte utlånsrentene for å opprettholde sin markedsandel. Dette har trolig bidratt til økte boligpriser, men ser ikke ut til å ha hatt nevneverdig effekt på gjeldsveksten hos husholdningene. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse er det ventet at utlånsmarginene på utlån til husholdningene skal videre ned og at etterspørselen etter lån vil stige i første kvartal. Gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatte å øke noe i 2014, som følge av at kredittveksten holdt seg på et høyere nivå enn inntektsveksten. Samlet sett er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. Analyser utført av Norges Bank viser imidlertid en nedgang i andelen gjeld i husholdningene som er klassifisert som spesielt risikoutsatt. Denne gjelden holdes av husholdninger som har et høyt gjeldsnivå i forhold til disponibel inntekt, lav betjeningsevne og dårlig pantesikkerhet, og utgjør samlet kun om lag 2 prosent av total gjeld. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder. Store variasjoner i global vekst Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. I USA har den svært ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve)

6 5 endelig fått effekt på økonomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer og en klar bedring i arbeidsmarkedet. Federal Reserve avsluttet sine kvantitative lettelser i oktober og har indikert at første renteøkning vil komme i løpet av året. I Storbritannia har utviklingen også vært positiv etter at Bank of England tidligere har iverksatt lignende pengepolitiske tiltak. Det økonomiske oppsvinget har avtatt noe i styrke det siste halvåret, men innenlandsk etterspørsel er fortsatt solid. I motsetning til USA og Storbritannia har utviklingen i euroområdet vært svak det siste året. Samlet sett økte BNP i euroområdet med kun ¾ prosent i fjor. I tillegg til svak vekst og høy arbeidsledighet, er det nå økende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Mario Draghi, presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB), frykter at eurosonen er på vei inn i deflasjonsfellen der reell gjeldsbelastning øker og husholdninger utsetter sitt konsum i påvente av lavere priser. Den vedvarende lave inflasjonen har derfor medført stadig mer tydelige signaler om pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner. Enkelte kritikere peker på at et slikt program vil ha begrenset effekt og at det vil føre til videre utsettelse av strukturelle reformer i enkelte land som er helt nødvendig på sikt. I Japan har veksten vært svakere enn tidligere antatt, mye på grunn av momshevingen som kom i april i fjor. Etter at veksten kun ser ut til å ende marginalt på den positive siden i 2014 har japanske myndigheter valgt å utsette den planlagte momshevingen i oktober med 18 måneder. Bank of Japan bidrar på sin side med en fortsatt ekspansiv pengepolitikk som inkluderer støttekjøp av statsobligasjoner. Fremvoksende økonomier har vært den mest sentrale bidragsyteren til vekst i verdensøkonomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par årene. Dette gjelder særlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i økonomien. Den reduserte veksten er til en viss grad villet av myndighetene som prøver å rebalansere økonomien vekk fra investeringer og til forbruk. Samtidig er økonomien preget av et omfattende skyggebankvesen som har bidratt til meget høy vekst i kreditt og boligpriser. Sistnevnte begynte å avta mot slutten av fjoråret og forventes å få en sterk negativ påvirkning på boliginvesteringene i år. Norges Bank kuttet styringsrenten Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent på årets siste rentemøte i Dette var den første endringen i renten siden mars Rentekuttet ble av flere tolket som et føre var -tiltak fra hovedstyrets side gitt de noe mørkere fremtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensynet til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Usikkerheten rundt videre vekst er fortsatt fremtredende og Norges Bank har gitt uttrykk for en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere kutt på neste rentemøte i mars. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå har imidlertid Norges Bank fortsatt et betydelig handlingsrom til forskjell fra våre svenske naboer og euroområdet for øvrig.

7 6 Finanspolitikk - det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, fortsetter å øke. Underskuddet i 2014 anslås til 141 milliarder kroner og er antatt å stige til 164 milliarder i år. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge utgjør dette henholdsvis 5,8 prosent og 6,4 prosent. Dette tilsvarer en ekspansiv vekstimpuls på om lag 0,6 prosent både i 2014 og i 2015 og medfører dermed at oljepengebruken via statsbudsjettet har en solid påvirkning på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. Ser man på underskuddet i forhold til kapital i Statens pensjonsfond utland (målt ved inngangen til året) vil dette ligge på 3,0 prosent i 2015 og vil således være 1 prosentpoeng under handlingsregelen. Det er grunn til å tro at dette handlingsrommet vil øke ettersom den markerte kronesvekkelsen har medført en betydelig økning i fondets verdi i senere tid. Ørland Sparebank 2014 Ørland Sparebank sitt resultat for 2014 er helt sammenfallende med Ørland Sparebank sitt budsjett for Ørland Sparebank ser seg godt fornøyd med både resultat og den økonomiske situasjonen i banken. Det har vært en god utvikling gjennom flere år, som har dannet fundamentet for at Ørland Sparebank kan ta sin del av veksten i regionen og samtidig fortsette med å være en konkurransedyktig og attraktiv bank for sin kunder. Gebyrer og renter Ørland Sparebank har kontinuerlig foretatt vurderinger på dette området og har foretatt flere grep i inneværende år for å sikre en god utvikling i banken. Ørland Sparebank har også i 2014 justert rentenivået i takt med den generelle utviklingen. Det er viktig at Ørland Sparebank foretar de nødvendige grepene som skal til for å fremstå som en konkurransedyktig og attraktiv bank. Nye forskrifter og krav Fokuset på dette området i 2014 har vært stort og det er av avgjørende betydning for en Sparebank å holde tritt med denne utviklingen. Det har vært og vil bli behov for å forholde seg til nye lover og forskrifter, som skal evalueres, implementeres i den daglige bankdriften og etterleves. I tillegg til dette så har de fire Fosen Bankene (Bjugn, Stadsbygd, Åfjord og Ørland) ansatt en felles resurs som kan hjelpe oss med analyse, evaluering, implementering og andre forhold som er knyttet til alle forandringene som kommer. Bankene har ansatt en felles Risk & Compliance manager og erfaringen ifm denne ansettelsen er meget gode.

8 7 Kampflybasen I årsrapporten for 2012 skrev vi om beslutningen som ble tatt med å legge kampflybasen til Ørland og hvilke konsekvenser dette kan og vil få. Nå har det gått to år og Ørland Sparebank sin analyse fra 2013, der det ble presisert at det er viktig å ha tålmodighet med tanke på de forventede effektene av etableringen av kampflybasen, har også vært gjeldende for Når det er sagt, så ser man en økende tendens på at effekten av dette vedtaket begynner å gjøre seg gjeldende. Dette sees spesielt mht interessen av å erverve seg sentrumsnære eiendommer, noe på husbyggingsfronten og generelt en økende interesse fra forskjellig næringsliv. Dette vil helt klar bli et viktig moment å hensyn ta i Austrått Innovasjon AS Austrått Innovasjon AS har fortsatt sin gode utvikling i 2014 og har forsterket sin posisjon i regionen og nasjonalt. Austrått Innovasjon AS har også i 2014 besluttet å foreta en fusjon/emisjon med Leksvik Industriell Vekst AS (LIV). Begge to er viktige næringsaktører på Fosen og begge har konkludert med at det vil styrke Fosen og Midt-Norge ved å utføre en slik sammenslåing. Det har vært utørt et godt og grundig arbeid ifm denne sammenslåingen, der det har vært viktig å ivareta den porteføljen og den posisjonen begge selskapene har. Nytt bankbygg Våren 2014 flyttet vi inn i Ørland Sparebank sitt nye bankbygg. Tilbakemeldingene fra kunder og ansatte er meget positive. Dette har gitt oss mulighet til å utøve bankdrift på en fleksibel og god måte. Det har vært gjennomført flere større og mindre arrangement i bankens nye lokaler, der fokuset er å få kundene inn i banken, samtidig som man utøver en aktiv kundeomsorg. Næring Ørland Sparebank har i sin strategiplan en målsetning innenfor bedriftsmarkedet (BM) å være på et høyere nivå, enn det resultatet for 2014 viser. Det er viktig at en vekst innenfor BM skal foregå iht bankens policyer. Dvs at vår BM aktivitet primært skal foregå i nærområdet/ regionen til banken og at det skal være en balansert og sunn fordeling mellom bransjer. Det er også vurdert at det er fornuftig å ikke øke BM andel på en slik måte at man ikke kan være en aktør ifm den utviklingen som vil komme i de nærmeste årene. Ørland Sparebank har også i 2014 hatt fokus på landbruket, som er en viktig næring for Ørland, Fosen og Norge. Derfor er det helt naturlig at Ørland Sparebank følger med i utviklingen og er en aktiv aktør innenfor dette området. Ørland Sparebank har som intensjon å følge opp sitt ansvar i årene som kommer, og gjøre hva vi kan for at Ørland skal være et attraktivt sted å drive landbruk fra også i årene som kommer.

9 8 Samfunnsaktør Ørland Sparebank har som tidligere år hatt fokus på samfunnsengasjementet. Fast er gavetildelingen som er en årlig begivenhet og i tillegg gir Ørland Sparebank større og mindre tilskudd til et stort utvalg av arrangement. Mange av disse ville ikke hatt mulighet til å bli gjennomført uten at Ørland Sparebank hadde støttet aktiviteten. Fokuset til Ørland Sparebank er rettet mot barn og unge, sørge for at det er en god bredde i tilbudet til alle som er engasjert i kultur, idrett og annen aktivitet. Hvilke lag og foreninger som er støttet er det redegjort for i denne Årsberetningen. Ørland Sparebank har i tillegg til dette, vært en aktiv aktør på flere forskjellige samfunnsarenaer, som f eks innen landbruk, næringsutvikling og byutvikling. Ette annet viktig tiltak som Ørland Sparebank har engasjert seg i er ifm etableringen av et Ørlandsgavekort. Dette ser banken både som et samfunnstiltak og næringstiltak. Banken har sammen med Ørland Næringsforum reetablert Ørlandsgavekortet. Banken har støttet selve etableringen, gitt økonomisk støtte og garantert for at dette kortet ikke skal komme i samme situasjon som et tidligere gavekort. Samarbeid Ørland Sparebank har i 2013 hatt den klare filosofien at samarbeid og allianse tenkning er meget viktig. Eika som Ørland Sparebank er en del av, er meget viktig for banken. Disse leverer produktene banken selger og er en viktig aktør i tilrettelegging for bankdrift generelt. I tillegg til å være en del av Eika alliansen, er Ørland Sparebank en av medlemsbankene i Midt Norsk Sparebankgruppe. Dette er en samarbeidsgruppe bestående av 29 Eika banker fra Ørskog til Harstad. Samarbeidsgruppen ble startet med 22 medlemsbanker høsten 2003 etter et omfattende og vellykket samarbeid om skifte av datasentral. Samarbeidsgruppen ble senere utvidet til 29 banker. Midt Norsk Sparebankgruppe er i dag en av 5 regioner i Eika Alliansen og har et styre med 4 medlemmer som sammen med daglig leder i samarbeidet, følger opp og ivaretar medlemsbankenes interesser i løpende operative og strategiske prosesser i alliansen. Styrets leder er medlem i Regionrådet i Eika. Fortiden innehar banksjefen i Ørland Sparebank dette styrevervet. Siste samarbeidsarenaen som kan nevnes er samarbeidet mellom de fire Fosen bankene. Dette er også en viktig arena og som gir seg utslag i mange konkrete forhold. Felles engasjement, felles ansettelser, sosialt osv.

10 9 Eika boligkreditt Gjennom Eika Boligkreditt tilbyr Ørland Sparebank rimelige boliglån innenfor 60 % av eiendommens markedsverdi. Boligkredittselskapet brukes av de aller fleste bankene i Eikagruppen og selskapet er rangert på toppen av boligkredittselskaper i Norge. Eika Boligkreditt er en viktig leverandør og kapitalkilde for Ørland Sparebank slik at vi kan tilby konkurransedyktige vilkår til våre kunder. Eiendomsmegling Aktiv Eiendomsmegling Fosen ble etablert i 2014, der Stadsbygd Sparebank, Åfjord Sparebank og Ørland Sparebank er på eiersiden sammen med de to meglerne i selskapet. Det er fra bankene sin side viktig at vi har et solid og godt eiendomsmeglerforetak på Fosen, for å kunne møte den økende satsningen fra andre aktører og for å kunne betjene et marked som vil vokse i årene som kommer. Selskapet har hatt en grei utvikling, men det gjenstår enda litt før selskapet er innarbeidet oppimot bankene og resten av Aktiv kjeden. Oppgjørsbank DNB har også i 2014 vært oppgjørsbank og utført denne oppgaven på en for Ørland Sparebank meget god måte. Fosen Eiendom AS Banken eier i dag 100 pst av Fosen Eiendom. Fosen Eiendom er et selskap som driver med utleie av kontorlokaler. Det har ingen ansatte. Ørland Sparebank sin intensjon med eierskapet er bla å ivareta lokalitetene rundt næringshagen og næringsaktørene i vår region. I 2014 staret arbeide med å forberede salg av eiendommen i Fosen Eiendom AS og eventuelt også å selge eiendomseskapet Fosen Eidenom AS. Dette arbeid vil i hennhold til planen være avsluttet i 2015.

11 10 Gavetildelingen 2014 I 2014 besluttet Forstanderskapet i Ørland Sparebank å tildele følgende støtte til lag og foreninger i Ørland kommune på bakgrunn av søknader. Søkere Beløp Ørland Froskemannsklubb Ørland Barne og ungdomskorps Ørland Turnforening Ørland Gospelkor Månen Ungdommens Hus Ørland Pistolklubb Svømmegruppa Galleri Molo Kråkvåg Båtklubb Brekstad Båtklubb Breivika Velforening Rønne Grendalag Garten Grande Grendalag Frivillighetens hus Uthaug Songlag Ervik ungdoms og idrettslag Ørland Sparebank har en rekke sponsoravtaler med lokale lag og personer innenfor idrett, sang, musikk og kultur. I tillegg støtter banken opp om mange enkeltarrangement. I 2014 utgjorde denne støtten hele kroner For driftsåret 2014 er det dermed tildelt gavemidler og gitt sponsorstøtte for til sammen kroner Ørland Sparebank har sammen med de tre andre selvstendige sparebankene på Fosen en samarbeidsavtale med Fosna-Folket om tildeling av Fosenpriser. Dette er kulturpris og idrettspris samt fire talentpriser som skal deles ut hvert år til utvalgte fosninger.

12 11 Regnskapet Regnskapet for 2014 viser en vekst i innskudd og utlån sammenlignet med Banken har en grunnleggende god inntjening og god kostnadskontroll hensyntatt innflytningskostnadene med nytt bygg i Kapitaldekning er økt fra 19,87pst til 20,08pst. Soliditeten er fortsatt på et meget godt nivå og banken har klart å opprettholde A- fra DnB sin rating av kredittselskaper i Norge. Banken en forvaltningskapital inkludert lån i Eika Boligkreditt på 3,3 milliarder kroner. Styret anser 2014 som et år hvor bankens inntjening er tilfredsstillende med et resultat på nivå enn budsjett. Resultatet skyldes god kostnadskontroll og tilfredsstillende utvikling av bankens rentenetto Styret vurderer soliditeten i banken som meget tilfredsstillende. Forutsetningene for fortsatt drift er dermed absolutt tilstede. Hovedtrekk i resultatregnskapet Bankens rentenetto viser 2,34 pst i 2014 mot 2,49 pst året før. Rentenettoen i kroner øker fra 62,0 mill. kroner til 62,9 mill. kroner. Summen av andre inntekter inkl. kurs-gevinster/-tap viser 21,0 mill. kroner (0,78 pst), mot 18,8 mill. kroner (0,76 pst) året før. Banken har hatt en god utvikling i sine provisjonsinntekter fra banktjenester i Økning av provisjoner fra Eika Boligkreditt utgjør en vesentligdel av bedringen andre inntekter. Driftskostnadene utgjør 44,6 mill. kroner (1,66 pst) mot 36,9 mill. kroner (1,48 pst) i I Bankens kostnader i forhold til inntektene eksl. kursgev./tap utgjør 54,3 pst mot 46,2 pst året før. Den kraftige økningen beskriver seg i stor grad fra innflytting i nytt bankbygg. Økte avskrivninger og kostnader i forbindelse med arrangement utgjør en vesentlig økning av kostnadene, samt at banken har valgt å drifte det gamle bankbygget. Resultat før tap er 39,3 mill. kroner (1,46 pst), mot 43,8 mill. kroner (1,76 pst) året før. Tapsføringene viser netto tapsavsetninger på 5,3 mill. kroner (0,20 pst). Viser til note 10 for mer informasjon. I forbindelse med salg av bankens Nets-aksjer som var bokført som anleggsaksjer, oppnådde banken en gevinst på 0,84 mill.kr. Resultatet før skatt i 2014 utgjør 34,9 mill. kroner. eller 1,3 pst, mot 37,7 mill. kroner eller 1,51 pst i Etter beregnet skatt på 10,0 mill. kroner utgjør resultatet i ,9 mill. kroner (0,93 pst), mot 26,7 mill. kroner (1,07 pst) året før.

13 12 Utviklingen de siste fem år For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste fem år, har vi laget følgende tabell: Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Renteinntekter , , , , ,68 Rentekostnader , , , , ,34 Netto , , , , ,34 renteinntekter Øvrige driftsinntekter , , , , ,78 Driftskostnader , , , , ,66 Resultat før tap , , , , ,46 Tap/tapsavsetninger , , , , ,2 Gev/tap anleggsmidler , , ,04 0 0, ,03 Resultat før skatt , , , , ,30 Skatt , , , , ,37 O vf. fond , , , , ,93 Brutto utlån til , , , , ,47 kunder Innskudd fra kunder , , , , ,77 Forvaltningskapital , , , , ,13 Egenkapital , , , , ,73 Kapitaldekning 20,42 20,94 21,55 19,87 20,08 Vektet balanse , , , , ,43 Utlån EBK Egenkapitalrentabili tet før skatt Egenkapitalrentabili tet etter skatt Kostnadsprosent utgifter/inntekter 15,49 12,8 12,80 12,59 10,74 10,7 8,8 8,34 8,91 7,67 44,80 48,20 49,40 46,20 54,29 Antall årsverk Forvaltningskapital pr årsverk tallene er som forventet og som budsjettet for 2014 har tatt høyde for. Økningen beskriver seg i stor grad fra innflytting i nytt bankbygg. Økte avskrivninger og kostnader i forbindelse med arrangement utgjør som forventet en vesentlig økning av kostnadene, samt at banken har valgt å drifte det gamle bankbygget. Disponering av overskuddet Overskuddet etter skatt utgjør kr og er disponert slik: Bankens grunnfond kr Gavefond kr Kapitaldekning Bankens kapitaldekning viser 20,08 pst ved årets utgang mot 19,87 pst året før. Det er en utvikling på linje med budsjett og gjør banken meget solid Banken har i dag kun ren kjernekapital.

14 13 Markedsområde Jfr. bankens kredittpolicy kan banken yte kreditt til personkunder over hele landet. Som primært geografisk virkeområde regnes alle kommuner på Fosen. Banken skal i hovedsak yte kreditt til næringskunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virkeområde. Som primært geografisk virkeområde for næringskunder regnes alle kommunene på Fosen. Banken kan i tillegg yte kreditt til mindre foretak med lav risiko innenfor samme geografiske virkeområde som for personmarked, forutsatt at banken har kompetanse innenfor virksomhetsområdet og tilfredsstillende relasjoner til foretaket/foretakets eiere. Saker som gjelder innvilgelse av kreditt til slike kunder skal alltid styrebehandles ved første kredittgjennomgang. I Eika Boligkreditt er det i 2014 netto lånt ut 83 mill. kroner. Veksten de siste 12 måneder inklusive Eika Boligkreditt er på 6,0 pst som er på nivå med kredittveksten i norske privathusholdninger. Bankens utlånsportefølje hos Eika Boligkreditt utgjør 562,2 mill. kroner mot 479,4 mill. kroner i Andelen utlån til personlige låntakere er 79,9 pst, mens næringsliv og landbruk utgjør om lag 20,1 pst. Porteføljesammensetning gjør at kredittrisikoen er lav, da tapsrisikoen i boliglån er betydelig lavere enn for lån til næringsliv. Lån til næringslivet har en forholdsvis grei bransjefordeling, noe som er positivt for kredittrisikoen. Bankens kjernevirksomhet har alltid vært prioritert og etter hvert som internett og nettbank er blitt en viktig kommunikasjonskanal, har dette gitt muligheter i konkurransen om kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Om lag 46 pst av bankens kunder er i dag bosatt utenfor Ørland kommune, fortrinnsvis i Trondheim kommune men også i andre tettsteder i Norge. BI sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse viser at bankens kunder totalt sett er svært godt fornøyd med Ørland Sparebank. Kunder bosatt utenfor Ørland er minst like godt fornøyd med sin bank som kunder bosatt i Ørland kommune. Dette er kunder som svært sporadisk besøker banken, men betjener seg via nettbank og telefon. Dette viser betydningen av å utvikle og kunne bruke fremtidens teknologi. Balanseutvikling og likviditet Innskuddsveksten fra kunder er i 2014 på 113 mill. kroner eller 6,8 pst, og bankens samlede volum av kundeinnskudd er nå kommet opp i mill. kroner. Innskuddsdekningen målt mot utlån er 78,7 pst. Hvis vi tar med utlån våa Eika Boligkreditt er den på 63%. Bankens innskuddsutvikling i 2014 er bedre enn budsjettert. Tilgangen til funding i markedet har i 2014 vært tilnærmet stabilt tilstede, og spreaddene har vist en positiv utvikling fra bankens ståsted. Lån og innskudd fra andre kilder enn kundeinnskudd er til sammen 171 mill. kroner mot 220 mill. kroner året før. Banken har 4 lån i kredittforeningen for sparebanker hvorav 70 mill. kroner forfaller 2015, 100 mill. kroner i 2016 Sertifikat- og obligasjonsgjelden er i året økt fra 325 mill. kroner til 400 mill. kroner. Når det gjelder sammensetningen og løpetid, henvises til note 19.

15 14 Banken har lav likviditetsrisiko da den øvrige lånefinansierte fundingen i stor grad er langsiktig. I tillegg har banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, som sikrer tilfredsstillende tillit i kapitalmarkedene. Mislighold, tap og tapsavsetning Vi definerer lån som har stått uordnet i mer enn 90 dager, kreditter og andre konti som har stått overtrukket i mer 90 dager, som misligholdt. Her henviser vi til note 9, og denne viser mislighold på til sammen 20,0 mill. kroner eller 0,9 pst av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på disse engasjement, utgjør netto mislighold til sammen 10,3 mill. kroner eller 0,5 pst av totale utlån. Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement utgjør 3,0 mill. kroner eller 0,1 pst av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på 2,1 mill. kroner har banken netto tapsutsatte engasjement på 0,9 mill. kroner eller 0,04 pst av totale utlån. I regnskapet viser tapsføringene i år 5,3 mill. kroner. I forbindelse med innvilgelse av lån og kreditter blir alle kunder risikoklassifisert. Dette har gjort at vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens risikoprofil på kredittområdet. Styrets vurdering er at de individuelle og gruppevise nedskrivningene på utlån er tilfredsstillende i forhold til den tapsrisiko som er avdekket, eller kan oppstå på utlån og garantier, sett i forhold til de interne retningslinjene og effekten av tapshendelser som må anses relevant. Risiko og internkontroll Største risikoområder for Ørland Sparebank er kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Risikonivået innenfor disse områdene er tilfredsstillende. Risikoområder av særlig betydning er: - kredittrisiko - renterisiko - likviditetsrisiko - kursrisiko - valutarisiko - konsentrasjonsrisiko - operasjonell risiko - intern kontroll Kredittrisiko er historisk den største risiko i bankdrift og kan deles i to områder: Manglende betjeningsevne hos låntaker, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen.

16 15 For å avdekke kredittrisikoen på utlån og garantier, gjennomgås årlig de største engasjement både innenfor næringsliv, landbruk og lønnstakergruppen, i tråd med bankens kredittpolicy. Her vurderes inntjening, betalingsevne, mislighold, endringsavtaler og refinansieringer. Mislighold rapporteres hvert kvartal, sammenhold med de fire foregående kvartal. Rapport over store engasjement, som utgjør over 10 pst av bankens egenkapital, blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved utgangen av året er tre engasjement over 10 pst av bankens netto ansvarlig kapital. Alle næringslivskunder og privatkunder med engasjement over kroner blir risikoklassifisert. I tillegg er etablert løpende oppfølging av de største næringslivsengasjement, både med regnskapsrapportering og likviditetskontroll. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav. Renterisiko er primært forbundet med endringer i rentenivået uten at banken kan foreta tilsvarende eller like store endringer på begge sider i balansen. I tillegg er bankens beholdninger av obligasjoner forbundet med renterisiko ved renteendringer. Banken har lav risiko i balansen da de aller fleste innskudds- og låneavtaler har flytende rente som betyr at renten på disse kan endres med seks uker til 2 måneders varsel. Noen kunder har valgt å gå over til fastrente på utlån. Disse utgjør ca. 35,6 mill. kroner eller 1,6 pst av bankens totale utlån, mot 40 mill. kroner eller 1,9 pst året før. Av dette er 29 mill. kroner er bundet i tre til fem år. Banken har 122 mill. kroner i fastrenteinnskudd fra kunde hvor resterende løpetid er mellom 3 til 12 måneder. Alle bankens lån fra kredittinstitusjoner og bankens obligasjonslån har avtaler mot tre mndr. flytende NIBOR. Av bankens obligasjonsbeholdning på omlag 183 mill. kroner er 178 mill. kroner avtalt med tre mndr. NIBOR, hvor renterisikoen er lav. Resterende er knyttet opp mot 6 mndr. NIBOR. I forhold til anskaffelseskost er det foretatt en nedskrivning på 0,3 mill. kroner som er i samsvar med markedsverdier pr. 31. desember Styre vurderer bankens renterisiko som lav. Likviditetsrisiko er den risiko banken utsettes for når den ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. Det er derfor liten endring i behovet for eksterne fundingkilder. Bruken av Eika Boligkreditt reduserer bankens behov for ekstern funding. Under pkt. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET på side 14 har vi kommentert bankens fundigsituasjon nærmere. Til styret rapporteres hver måned likviditets- og fundingsituasjonen ut i fra de måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. Styret mener banken har en tilfredsstillende likviditetssituasjon og at likviditetsrisikoen er begrenset. Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger på verdipapirporteføljen. Banken har en verdipapirportefølje, hvor obligasjoner er den klart største med 183 mill. kroner, som utgjør

17 16 kun 6,8 pst av forvaltningskapitalen. Banken har avtale med Eika Kapitalforvaltning om forvaltning av deler av porteføljen. Porteføljen er fordelt mellom kredittforetak, industri, kraft og sparebankobligasjoner med flytende rente. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ansees størst i industriandelen ca. 5 mill. kroner og ansvarlig lån/fondsobligasjoner på ca. 3,5 mill. kroner. Totalt sett ansees kursrisikoen som lav. Banken eier aksjer for omlag 35 mill. kroner og rentefond for omlag 77 mill. kroner, herav er 78 mill. kroner klassifisert som omløpsmidler og verdsettelse er foretatt etter verdivurdering pr. 31. desember Resterende er aksjer klassifisert som anleggsmidler, disse er i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. Valutarisiko er risiko som følge av svingninger i valutakursene på fordringer og gjeld. Banken har kun en liten beholdning av utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen er derfor svært lav. Konsentrasjonsrisiko er en viktig del av den samlede risikoen i bank. Historien har vist at problemer for enkeltbanker og banksektoren samlet ofte bunner i konsentrasjoner på aktivasiden. Styret mener banken fortsatt har risiko forbundet med regional konsentrasjon som følge av begrenset geografisk spredning på deler av sin kredittportefølje. Risikoreduserende tiltak er lagt inn i bankens strategier blant annet ved at man over tid har oppnådd tilnærmet 50% av bankens utlån til PM utenfor Ørland kommune blant annet til Trondheim og andre større sentra i Norge. Operasjonell risiko er risiko banken blir utsatt for i den ordinære drift. For å redusere den operasjonelle risiko har banken innført et overvåkingsvirksomhetsstyringsprogram som omfatter de fleste av bankens viktigste risiko- og forretningsområder. Styret får månedlig eller kvartalsvise rapporter for å følge med og overvåke utviklingen. Det er satt spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. Banken har også igangsatt et arbeid som involverer alle medarbeidere hvor målet er å videreutvikle organisasjonens samlede evne til å håndtere etiske dilemma. Organisasjon Banken hadde ved årsskifte 29 faste funksjonærer og 1 vikar, som til sammen utgjør 28,5 årsverk, samt en renholdsmedarbeider på heltid og innleid vaktmestertjeneste. Det har i 2014 vært noen langtidssykemeldinger, sykemeldinger som man ikke har kunne knyttet direkte til jobbsituasjonen, men som har påvirket organisasjonen på noen områder. En medarbeider har vært ute i fødselspermisjon og for denne har det vært leid inn en vikar. Organisasjonen har jobbet med å tilpasse seg implementering av nye lover og regler, forberedt seg på innføring av flere større Eika prosjekt som for eksempel, Løft og Taktskifte og tilpasse seg et nytt bankbygg. Dette er alle aktiviteter som vil fortsette i 2015.

18 17 Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet ansees som godt og det er stadig fokus på gjøre det enda bedre. Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært meget godt og konstruktivt i hele Banken har som nevnt under punktet organisasjon, også i 2014 hatt flere langtidssykemeldte, men dette er forhold som ikke kan relateres til arbeidsmiljøet. Når det gjelder sykefraværet generelt inkl langtidssykemeldte så er tallet for ,4 pst (tar man bort langtidssykemeldte så er fraværet meget lavt). Ørland Sparebank hadde i 2014 en meget god dialog med NAV og ser gode resultater gjennom dette samarbeidet. Det er ikke registrert skade på personell eller materielt utstyr i 2014, bortsett fra at banksjefen fikk klemskade på noen fingre ifm selve flyttingen, dette er også rapportert. Banken har også fokus på å fremstå som en miljøbevisst organisasjon og har ikke registret avvik på dette området i Fremtidsvurderinger Konkurransen i bankmarkedet nasjonalt og regionalt har i 2014 vært økende. Det er stadig medieomtale om at bankkunder må være aktive ute i markedet og sette press på bankene. For Ørland Sparebank sin del, så merker selvsagt også vi effekten av dette, men det er håndtert på en god måte fra bankens side og banken har ikke registrert noen «flukt» fra banken. Det er heller en økende grad av etterspørsel etter tjenester fra Ørland Sparebank. Det er selvsagt svingninger på pågangen gjennom året. Markedet og markedsutvikling vil være et viktig fokusområde i tiden som kommer. Ørland Sparebank vil i tillegg ha fokus på å ha en god kostnadskontroll og evne til å følge med på utviklingen til kundene og deres behov. Status pr dd er at Ørland Sparebank har omlag 50 pst av sine kunder bosatt andre steder i Norge. Mange av disse er utflyttede ørlendinger. Banken forventer økt aktivitet i Ørland kommune i tiden fremover. Ørland Sparebank har også i 2014 hatt et meget godt omdømme blant sine kunder sammenlignet med andre større bankgrupperinger (dette viser KTI undersøkelsen for 2014). Det gjelder både for kunder bosatt i Ørland kommune og for kunder bosatt andre steder i Norge. Dagens strategi skal videreføres og Ørland Sparebank skal fortsatt være konkurransedyktig i kraft av god kundeomsorg som inkluderer, god rådgivning, god service og produkter til konkurransedyktige priser. At det arbeides godt og målbevisst i Ørland Sparebank viser bankens økonomiske utvikling de senere år, og det viser at banken har dyktige og motiverte medarbeidere som er godt rustet til å møte fremtiden. Styret forventer at banken vil fortsette den gode utviklingen i Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsvalgte og alle andre som har bidratt til at 2014 ble et nytt godt år for Ørland Sparebank.

19 18

20 19 RESULTATREGNSKAP Note (Hele tusen kroner) kr kr Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån og fordringer på kunder Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 0 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE OG PROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostn. ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap andre renteb. vp Andre driftsinntekter 0 0 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader 4, Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatr. eiendeler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSREULTAT FØR TAP Tap på utlån, garantier mv 10, Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skatt på ordinært resultat RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT Disponering av overskudd: Overført til sparebankens fond Overført til gaver SUM DISPONERT