Skatteutvikling for Stavanger sammenlignet med nabokommuner

Transkript

1 Vedlegg J til saken Tertialrapportering per Notat Skatteutvikling for Stavanger sammenlignet med nabokommuner Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg opplever forskjeller i skatteinngangen selv om de er i samme storbyregion geografisk. Særlig Stavanger opplever lav skattevekst det siste halvannet året sammenlignet med de andre nabokommunene. I dette notatet belyses mulige årsaker til forskjeller i skatteinngangen i kommunene på Nord-Jæren. Nasjonale føringer og endringer i demografi, sysselsetting og næringsutviklingen i regionen har betydning for skatteinngangen til kommunene. 1. BAKGRUNN 1.1 Historisk skattevekst , samt per Utvikling i skatteinntektene over tid for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg viser at de i stor grad følger hverandre og landet i svingningene over tid, samtidig som de alltid har hatt noe variasjon seg i mellom. 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% Per Figur 1 Historisk utvikling i skattevekst for nabokommunene (Kilde: SOFIE) Stavanger Sandnes Sola Randaberg Landssnitt Figur 1 viser særlige forskjeller i 2009 og 2010, samt fra 2013 hvor avstanden i vekst mellom Sola og Stavanger har vært betydelig. I 2013 fulgte Stavanger fallet som var i nasjonal skatteinngang, mens kommunene Sandnes, Sola og Randaberg fortsatte veksten før alle fikk fallet i Så langt i 2015 er Sola og Stavanger ytterpunktene med henholdsvis høyest og lavest vekst, mens Sandnes og Randaberg har nærmet seg skatteveksten for landet. 1.2 Skatt per innbygger 2014 Figur 2 under viser forskjellene i kommunene i skatt per innbygger i 2014.

2 Figur 2 Skatteinntekt i kroner per innbygger i 2014 (Kilde: SSB / KS) I 2014 har Stavanger (fortsatt) den høyeste skatten per innbygger. Sola kommer tett bak og Sandnes har lavest skatt per innbygger. Nivåene er målt på all inntektsført skatt i kommunen i forhold til alle innbyggerne. Dette betyr videre at hvis Stavanger isolert sett skal øke med 1 % per innbygger, må nivået øke med kr 368, mens Sandnes i samme tilfelle kun trenger å øke med kr 298 per innbygger. Nivåforskjellen er kr 70 per innbygger og utgjør om lag kr 9,2 mill. for Stavanger kommune. 1.3 Skattearter Skatteinngangen deles opp i ulike skattearter, henholdsvis forskuddstrekk 1, forskuddsskatt 2 og restanser 3 mv. Forskuddstrekket utgjør den største andelen av samlet skatt til kommunen med 86 % i For Sola og Sandnes utgjorde andelen 87 % og for Randaberg 84 %. Tusen kroner Kommune Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restanser Samlet Beløp Andel Beløp Andel Beløp Andel Beløp Andel Stavanger % % % % Sandnes % % % % Sola % % % % Randaberg % % % % Tabell 1 Kommunevis oversikt i skatteinngang inndelt i de ulike skatteartene for (Kilde: SOFIE) 1.4 Skattevekst januar-april 2015 Stavanger har et høyt skattenivå sammenlignet med andre, men skatteveksten er vesentlig lavere enn nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger per april 2015 var på 0,3 % mot 3,4 % for landet samlet. Sola har høyest vekst med 8,2 %, Sandnes 3,0 % og Randaberg 2,5 %. Kun Sola ligger over regjeringens reviderte skatteanslag for kommunene i 2015 på 4,6 % vekst fra Forskuddstrekk er skattetrekk på løpende lønns-/pensjonsutbetalinger fra lønnsmottakere og som innbetales hver andre måned av arbeidsgiver (6 terminer). 2 Forskuddsskatt er skatteinnbetaling av personlige skattytere / næringsdrivende i løpet av inntektsåret (4 terminer) som eksempelvis har skattebelastning på formue og eller kapitalinntekter utover det som er mulig å trekke i skatt ved løpende lønns-/pensjonsutbetaling, eller hvor lønnsutbetaling er lav) 3 Restanser er restskatt som betales av alle skattytere som har betalt inn for lite skatt i inntektsåret (endringssaker og oppgjør på utlignet skatt for tidligere inntektsår).

3 10% 8% 8,2 % 6% 4% 2% 0% -2% -4% 3,0 % 2,5 % 0,3 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 Stavanger Sandnes Sola Randaberg Figur 3 Skattevekst akkumulert jan-april 2015 (Kilde: SOFIE ) Dersom skatteveksten settes opp mot de ulike skatteartene for hver av disse kommunene og for kommunene i landet under ett, kommer det fram tydelige forskjeller per 1. tertial Prosentvis endring i skatteinntektene jan-april Stavanger Sandnes Sola Randaberg Norge Forskuddstrekk 1,1 % 3,0 % 7,2 % 3,1 % 3,9 % Forskuddsskatt 4,1 % 2,6 % 25,4 % -14,7 % 1,1 % Restanser mm. -622,3 % 4,0 % -95,7 % -426,0 % -5,0 % Korrigerte marginoppgjør og fordelingsoppgjør 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 40,5 % Totalt 0,3 % 3,0 % 8,2 % 2,6 % 3,3 % Tabell 2 Oversikt i prosentvis endring i skatteinntekter per skatteart for 1. tertial (Kilde: SOFIE) Sola kommune har særlig vekst i forskuddsskatt og samtidig også høy vekst i forskuddstrekk, sistnevnte utgjør den desidert største andelen av skatteinntektene. Stavanger kommune er den av nabokommunene som har lavest vekst i forskuddstrekk (av løpende lønn). Restanser utgjør en liten andel av skatteinntektene. Restansene i Stavanger er imidlertid kr 15,4 mill. lavere i forhold til samme periode i fjor. Det presiseres at restansene vil svinge fra år til år og er derfor vanskelig å periodisere. Dette skyldes ulike endringssaker, hvor samlet resultat er at skattyter har penger til gode, inklusiv renter. Her inngår oppgjør av inntil 10 år gamle skattesaker, deriblant også noen saker vedrørende selskapsskatt fra den tid kommunene fikk en andel av den. Endringen i restanser utgjør 1,1 prosentpoeng lavere vekst i den samlede skatteinngangen fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 for Stavanger kommune. 4 Årets fire første måneder inneholder innbetaling av 6. termin forskuddstrekk 2014 (for lønn i månedene november og desember 2014) og for 1. termin forskuddstrekk 2015 (for lønn i januar og februar). Sistnevnte er etter nye skatteregler / skattekort og redusert kommunalt skattøre (og dermed etter et annet fordelingstall).

4 2. ELEMENTER I LOKALE SKATTEFORSKJELLER 2.1 Befolkningsvekst Befolkningsveksten har betydning for skatteveksten forutsatt at det gjelder personer med skatteevne. Innbyggerne skatter til den kommunen de er bosatt i før 1. november i inntektsåret. Stavanger har hatt en lavere befolkningsvekst de senere årene sammenlignet med Sandnes og Sola, som begge har hatt store utbyggingsområder. Figur 4 viser folkeveksten i 2014 og tilhørende kilder. 3% 2,4 % 2,5 % 2% 1% 1,0 % 1,3 % 1,6 % 0% -1% Stavanger Sandnes Sola Randaberg Storby-området fødselsoverskudd nettoinnflyttinger... innenlands flytting med utlandet folketilvekst Figur 4 Folkevekst i storbyområdet 2014(Kilde: Stavangerstatistikken/SSB) Stavanger har den laveste folkeveksten i storbyområdet. Stavanger har et innenlands flyttetap, men fordi nettoinnvandringen er større enn det innenlandske flyttetapet og kommunen hadde fødselsoverskudd, fikk Stavanger en folketilvekst på 1,0 % i Dette var lavere enn prognosene om innbyggervekst. Sandnes, Sola og Randaberg hadde både positiv nettoinnflytting og positiv nettoinnvandring i Sandnes hadde folketilvekst på 2,4 %, Sola på 2,5 % og Randaberg på 1,3 %. Storbyområdet hadde folketilvekst på 1,6 %. Folkemengden i Stavanger per 1. april 2015 var Folkeveksten i første kvartal var på 0,15 %, sammensatt av fødselsoverskudd på 0,10 % og nettoinnflytting på 0,05 %. Vi må tilbake til 2001 for å finne lavere nettoinnflytting i første kvartal og for å finne lavere folkevekst. En så lav vekst vil i liten grad bidra til framtidig økt skatteinntekt i Stavanger kommune. De siste årene har innflytting fra utlandet utgjort et vesentlig bidrag til befolkningsveksten i Rogaland. Mangel på arbeidskraft tidligere år har ført til arbeidsinnvandring fra østeuropeiske land. Det er indikasjoner på at denne arbeidsinnvandringen vil reduseres. 2.2 Demografi Alderssammensetningen blant kommunens innbyggere vil påvirke skatteevnen. Jo større andel innbyggere i yrkesaktiv alder, desto større andel av befolkningen vil betale skatt til kommunen. Snittet i Norge er rundt 22 % innbyggere mellom 0-17 år. Stavanger ligger rett i overkant av dette snittet mens nabokommunene ligger over, Sandnes har 25 %, Sola og Randaberg opp mot 26 % 5. 5 Tall fra aldersstatistikk per , KS / SSB.

5 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Årlig vekst i % av innbyggere i yrkesaktiv alder, år, Stavanger Sandnes Sola Randaberg Figur 5 Årlig vekst i prosent av innbyggere i yrkesaktiv alder (25-66 år) (Kilde: SSB) Når det gjelder yrkesaktiv alder, er det mest interessant å se på veksten i denne gruppen for å avdekke en mulig sammenheng med skatteveksten. Årlig vekst av innbyggere i yrkesaktiv alder er vesentlig lavere i Stavanger enn i Sola og Sandnes. Dette bekrefter tallene fra netto innvandring og innenlands flytting som grunnlag for befolkningsvekst. 2.3 Yrkesfrekvens Yrkesfrekvens viser andel sysselsatte av befolkningen som er aktuell i arbeidslivet. Tall for 2014 er ikke frigjort ennå. Analysen viser andelen sysselsatte i prosent av befolkningen mellom år (internasjonal aldersinndeling). Prosentandel sysselsatte gjenspeiler også frivillig manglende deltagelse i arbeidslivet og uføre ,8 73,3 72, Stavanger Sandnes Sola Randaberg Figur 6 Prosentandel sysselsatte av befolkningen år (Kilde: Stavangerstatistikken) 6 6 Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste er Rikstrygdeverkets (RTV) arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret/ Bedrifts- og foretaksregisteret.

6 Stavanger har en lavere andel sysselsatte sett opp mot totalbefolkningen enn nabokommunene. Skatteinntektene generes fra en lavere andel av befolkningen og vil derfor kunne være mer utsatt for konjunktursvingninger. Sola kommune var den eneste som fikk vekst i denne gruppen i 2013 og dermed flere med arbeidsinntekt og forskuddstrekk (inntektsskatt). 2.4 Lønn og sysselsetting råolje og naturgass Nord-Jæren har betydelig tilknytning til olje og gassnæringen. Hvordan utviklingen i lønn og sysselsetting har vært de siste kvartalene, gir god indikasjon på endringen som skjer innen denne næringen. Tall for lønns- og sysselsettingsutviklingen innen næringen råolje og naturgass er kun mulig å hente ut kvartalsvis på landsnivå. De nasjonale tallene vises i figur K1 2014K4 2014K3 2014K2 2014K1 2013K4 2013K3 2013K2 2013K1 2012K4 2012K3 2012K2 2012K1 Sysselsatte personer. Endring fra samme periode året før (prosent) Lønn. Prosentvis endring fra samme periode året før (prosent) Figur 7 lønns- og sysselsettingsutviklingen innen næringen råolje og naturgass med prosentvis endring fra samme periode året før (Kilde: SSB). Innen næringen utvinning av råolje og naturgass inklusiv tjenester har det de siste årene vært betydelig svingninger i lønnsveksten målt i fra nivået som var i tilsvarende kvartal året før. Utviklingen i figuren viser at det ikke er samme svingninger i sysselsettingstallene. Følgelig er det andre forhold rundt lønn. Skattetrekk av lønn vil følgelig variere med lønnsforholdene. Dette kan slå ulikt ut i de fire nabokommunene hvis de har ulike andeler sysselsatte innen denne næringen. Utviklingen i statistikken er verdt å merke seg; et fall på om lag 5 % i første kvartal 2015 sammenlignet med første kvartal 2014 både for lønn og sysselsatte. 2.5 Andel sysselsatte i oljenæringen Siste tilgjengelig statistikk på kommunenivå over hvilke næringer de sysselsatte innbyggerne er tilknyttet, er tall fra Figur 8 under viser at alle fire kommuner har en betydelig andel ansatte som er tilknyttet oljenæringen. Sola ligger noe over Stavanger, mens Sandnes og Randaberg ligger enda litt lavere. Sola er i denne sammenheng den kommunen som er mest sensitiv til næringsendringer innen olje og gass. Til tross for nedjustert aktivitet innen sektoren, erfarer Sola ennå ikke en lav skattevekst. Stavanger har flere andre næringer som er tjenesteleverandører til oljesektoren og nært knyttet til aktiviteten i oljenæringen, som hotellvirksomhet og servering. Det er derfor interessant å se hvilke andre næringer som peker seg ut for sysselsatte i de fire nabokommunene.

7 Sandnes 11,56% Sola 17,03% Randaberg 12,51% Stavanger 15,69% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% Figur 8 Andel sysselsatte i bergverk/utvinning etter bosted (Kilde: SSB) 2.6 Sysselsatte personer etter bosted og næring Analyse over hvilke næringer som har høyest sysselsettingsandel i hver kommune viser at flest er sysselsatt innen helse- og sosialtjenester i kommunene Stavanger, Sandnes og Randaberg. Dermed er Sola unik med at Bergverksdrift og utvinning er den næringen med størst andel sysselsatte personer bosatt i kommunen. Varehandel og motorvognreparasjoner kommer som tredje største næring i Stavanger og som nummer to i Sandnes og Randaberg. I tillegg er det tatt med tre næringer som også henger sammen med næringsstrukturen i kommunene og som viser ulikheter innen andel sysselsatte personer per kommune. Helse- og sosialtjenester har en helt annen lønnsprofil og utvikling enn bergverksdrift og utvinning. Dette er en av årsakene til at Sola har høy skatt per innbygger til tross for høyere andel innbyggere mellom 0-17 år. 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Stavanger Sandnes Sola Randaberg Bergverksdrift og utvinning Helse- og sosialtjenester Varehandel, motorvognreparasjoner Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Figur 9 Andel sysselsatte i de tre største næringene, samt industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring, per etter bosted (Kilde: SSB)

8 2.7 Arbeidsledighet Hvordan arbeidsledigheten påvirker sysselsettingstallene per kommune vil også gi en pekepinn om mulige årsaker til ulike skattevekst. Arbeidsledighetstallene frigis månedlig på kommunenivå og er oppdatert av NAV. Tallene framkommer i figur 10. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Stavanger Sandnes Sola Randaberg Rogaland Norge Figur 10 Arbeidsledigheten i prosent av sysselsettingen siste år (Kilde: Stavangerstatistikken/NAV) Felles for alle nabokommunene, Rogaland og landet er at arbeidsledighetstallene har gått noe ned i mai etter jevn stigning siste år. Imidlertid er det litt ulike veksttakter. Randaberg fikk en tidligere og raskere vekst i arbeidsledigheten, men falt så litt før ny vekst rundt nyttår. I 2013 var forskjellen om lag 0,3 prosentpoeng mellom nivå for arbeidsledighet i Stavanger sammenlignet med nivå for Sola, mens den i hele perioden fram til mars i år har vært om lag 0,5 prosentpoeng høyere. Arbeidsledigheten i Stavanger økte litt tidligere enn Sola, samtidig som den hele perioden har ligget høyere enn Sola. Nedgangen i oljeinvesteringene vil føre til lavere etterspørsel etter arbeidskraft i næringen utvinning av råolje og naturgass og innen ulike industrinæringer og tjenesteleverandører til oljesektoren. Antall registrerte ledige med bakgrunn fra ingeniør- og ikt- fag og fra industri-arbeid, begge yrker knyttet til oljenæringen og leverandørene, har vist en klart økende trend siden august i 2014 i følge NAV. Nedgangen i arbeidsledigheten den siste måneden gjelder flere yrkesgrupper, men størst reduksjon har bygg- og anlegg, og industriarbeid, samtidig som disse yrkesgruppene har flest arbeidsledige. Arbeidsledigheten blant ingeniører holder seg stabil. En annen årsak til nedgangen er at flere får tiltak i regi av NAV og dermed utgår av statistikken over helt ledige. Økt arbeidsledighet medfører endret privatøkonomi og lavere lønnsgrunnlag å betale skatt av. Stavanger har følgelig vært mer påvirket av nedgangstidene det siste halvannet året enn Sola. 2.8 Uføre Andelen uføre vil også påvirke nivået av sysselsatte i yrkesaktiv alder. Endring av skattereglene på dette området øker denne gruppens bidrag til skattevekst. 7 Kilde: +statistikk/nyheter/stabil+i+ledighet+i+mai cms

9 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % ,0 % 6,4 % 6,2 % 4,9 % Stavanger Sandnes Sola Randaberg Figur 11 Antall uføre i % av befolkningen (for i aldersgruppen år) (Kilde: NAV) Sola har klart lavere andel uføre enn nabokommunene og skiller seg også ut fra de andre kommunene med en markant nedgang i andel uføre siden En lavere andel uføre og en høyere prosentandel sysselsatte kan være medvirkende til å forklare hvorfor Sola har hatt høyere skattevekst enn Stavanger. I dette bildet er det samtidig viktig å ha med nasjonale trender og tolkninger som bakgrunnsteppe. I følge NAV 8 var 38 % av alle uførepensjonister 60 år eller eldre ved utgangen av % av de uføre var mellom 50 og 60 år, 25 % mellom 30 og 50 år, mens knappe 4 % var under 30 år. Over tid er tendensen at uførepensjonistene i gjennomsnitt har blitt noe yngre. Veksten i 2014 skyldes i stor grad (dvs. 85 %) en økt avklaring av personer som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP). De store fødselskullene i etterkrigstiden har isolert sett ført til at de eldste utgjør en stadig større del av befolkningen mellom 18 og 67 år. De første (og store) etterkrigskullene har nå nådd pensjonsalder og går dermed over til alderspensjon og forsvinner fra uføre-statistikken. De siste ti årene har det vært en tiltakende befolkningsvekst i aldersgruppen år grunnet høy arbeidsinnvandring. Isolert sett bidrar arbeidsinnvandring til lavere uføreandel, fordi det er flere menn og flere yngre personer i denne gruppa enn i befolkningen for øvrig. Uførestatistikken viser også at det er økt uføre blant de yngste, hvilket tilsier at de for en lengre periode framover ikke vil være yrkesaktive. (Uføre i alderen år har som oftest alvorlige psykiske lidelser som dype utviklingsforstyrrelser, atferds- og personlighetsforstyrrelser.) Disse nasjonale trekkene gir også utslag i lokale forskjeller i nabokommunene sett i relasjon til innvandring, demografi og sysselsetting. I tillegg kommer endringen fra med omlegging fra uførepensjon til uføretrygd som i større grad beskattes på lik linje med lønn. En påtenkt gevinst av omlegging er at det skal bidra til å øke yrkesdeltakelsen til uføre. Kommuner med lav andel uføre og med et allerede gunstig arbeidsmarked for arbeidstakere vil ikke få særlig effekt av dette. Skatteomleggingen medførte endring i kommunal skatt på nasjonalt nivå uten å ta hensyn til de lokale effektene. Dette er delvis kompensert med en engangseffekt i rammetilskuddet i forslag til RNB2015, hvor alle de fire nabokommunene fikk en god uttelling i forhold til andre kommuner i Rogaland. Dette viser helt klart at uføreandel har betydning for den lokale skatteinngangen (jf. løpende skattetrekk) og den kommende endelige fordeling av skatten mellom stat, fylke og kommune når ligningsoppgjørene skal legges til grunn i neste runde. Med lav uføreandel vil Sola i 2015 merke lite til omleggingen. 8 Kilde: Statistikknotat_uførepensjon_desember2014[1] fra NAV.

10 2.9 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften går via lokal skatteoppkrever direkte til staten. Veksten i arbeidsgiveravgiften er lav i Stavanger, middels i Sandnes og høy i Sola (innarbeidet i figur 11). Dette sier noe om redusert lønnsnivå og/eller aktivitet i bedriftene. Endringen har vært størst i Stavanger. Arbeidsgiveravgiften innbetales til foretakets kontorsted og følger ikke bosettingskommunen til de ansatte. For kommuner av en viss geografisk størrelse og med lav inn- eller utpendling vil dette stemme bedre overens. Arbeidsgiveravgiften kan imidlertid gi en viss indikasjon på aktiviteten i næringslivet og særlig for endringer i lønnsgrunnlag over tid i samme kommune Sammenstilling av skattevekst med flere elementer Vekst i arbeidsgiveravgift satt sammen med skattevekst, innbyggervekst, vekst i yrkesaktiv alder og arbeidsledighet er satt sammen i figur 12. Innbyggerveksten og veksten i yrkesaktiv alder viser fjorårets vekst da dette har betydning inn i tertialveksten for Arbeidsledigheten og skatteveksten vises for 1. tertial sammen med endring i arbeidsgiveravgiften i samme periode. 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% Stavanger Sandnes Sola Randaberg Landet -4% Skattevekst Endring i prosent i 1. tertial tertial 2014 Arbeidsledighet Gjennomsnittlig endring i prosent Innbyggervekst Endring i % per Vekst innbyggere i yrkesaktiv alder Endring i % per Arbeidsgiveravgift Endring i prosent i 1. tertial tertial 2014 Figur 12 Sammenstilling av relativ vekst i arbeidsgiveravgift, skattevekst, innbyggervekst, vekst i yrkesaktiv alder og arbeidsledighet for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og samlet for landet. Tilsynelatende henger dette noe sammen. Endringen i arbeidsgiveravgiften avviker mest fra skatteveksten, med unntak av Sola kommune som har rimelig sammenfallende vekst på disse to elementene. For de andre tre kommunene gir befolkningsvekst og vekst i innbyggere i yrkesaktiv alder mer harmoni med skatteveksten. Vekst i arbeidsledighet kommer raskere enn endringer i skatt, innbyggere generelt og innbyggere i yrkesaktive alder Varsel om driftsinnskrenkninger (NAV) NAV registrerer alle varsler om driftsinnskrenkninger hos bedrifter og lager fylkesvis og ikke kommunevis oversikt på dette. NAV Rogaland har nylig oversendt en oversikt over status fra og med juni 2014 til og med mai Ca. 160 bedrifter har i denne perioden kommet med varsler.

11 Figur 13 Varsel om driftsinnskrenkninger fra NAV Rogaland Fra og med januar 2015 og frem til nå kommer ca. 80 prosent av varslene fra Stavangerregionen, og nesten alle kommer fra olje og gassindustrien og leverandørindustrien. Tidligere var fordelingen mye jevnere mellom sør, midt og nord i fylket. I mai gjelder også en del av varslene bygg og anlegg og hotell og restaurant. Sistnevnte vil med all sannsynlighet få sterkere betydning for innbyggere i Stavanger kommune da 4,13 % av de sysselsatte jobber innenfor bransjen overnattings- og serveringsvirksomhet. 3. OPPSUMMERING De fire nabokommunene har i 2014 og fram til og med 1. tertial 2015 fått økte forskjeller i skattevekst. Særlig Sola har høy vekst og Stavanger lav vekst. Innbyggervekst og i særdeleshet vekst i yrkesaktiv andel av befolkning sammen med høy sysselsettingsgrad er elementer som påvirker skatteveksten. Sola kommune har høye verdier på alle disse tre elementene, hvilket medfører at de forsterker seg og bidrar til sterkere skattevekst enn kommuner som ikke har så høye verdier. Det kan også se ut til at dette til en viss grad overskygger et mulig fall som følge av økende arbeidsledighet. Arbeidsledigheten steg imidlertid først betydelig i mars for Sola kommune, og denne effekten vil kanskje gjøre seg mer gjeldende i kommende skatteterminer selv om den fortsatt er lav. Den høye andelen sysselsatte innen råolje og naturgass gjør kommunen rimelig sårbar overfor endringer i denne næringen. Ansatte innen store konsern som har aktivitet spredd nasjonalt eller internasjonalt vil i større grad ha mulighet til å mobilisere internt i konsernet. Hvilke næringer som de sysselsatte i hver kommune er høyest representert i, ser også ut til å ha betydning under forutsetning at det er ulike karaktertrekk eller variabler innen næringene som kan slå ut i privatøkonomien og/eller skatte-evnen til innbyggerne. Sysselsettingsvalgene til innbyggere i Stavanger kommune er sterkere relatert til helse- og sosialtjenester (universitetssykehuset og Helse Vest (i tillegg til private og kommunale tjenesteenheter) er noe av årsaken.) Sammen med også høyere andel innen næringene undervisning (bl.a. Universitet) og offentlig administrasjon sammenlignet med de andre tre kommunene, kan det bety at lønnsveksten i større grad framover vil følge lønnsutviklingen i offentlig sektor enn tidligere. Ringvirkningene av redusert aktivitet innen oljebransjen kan også tenkes å ha større effekt i Stavanger enn omliggende kommuner, da byen har adskillig høyere tilbud av hotell og restaurantvirksomhet som merker fallet i etterspørselen med en gang firmaene reduserer sin aktivitet.

12 Sysselsatte innbyggere i Sandnes kommune er ikke i samme grad engasjert i bergverk og utvinning som de tre andre kommunene. Industri og bygg og anlegg har litt større andeler i Sandnes enn øvrige kommuner og ser ut til å ha betydning både på arbeidsledighet og samtidig mindre følsomhet overfor oljenæringen (med antatt høyere lønnsnivå). Høy befolkningsvekst, vekst i sysselsatte og sysselsatte jevnere spredd over mange ulike næringer ser ut til å være hovedårsakene til at kommunen opprettholder skattevekst på nivå med befolkningsveksten. Endringen i restanseinngangen mellom 1. tertial 2014 og 1. tertial 2015 forklarer ca. 1,1 prosentpoeng av den lavere veksten til Stavanger så langt i år. Det gir imidlertid minimal forklaring til den lave årsveksten mellom 2013 og Innbyggerveksten var 1,0 % i 2014 og 1,2 % til 1,3 % i de tre årene før og dermed fulgt befolkningsveksten til landet. Sola og Sandnes hadde en befolkningsvekst som i alle disse årene lå 1-2 prosentpoeng over Stavanger. For Stavanger kommune er det i harmoni mellom befolkningsveksten i kommunen (1,0 %), vekst i innbyggere i yrkesaktiv alder (ca. 1 %) og vekst i forskuddstrekk (1,1 % i 1. tertial 2015). Dette støttes av minimal endring i uføre, samtidig som det er litt økt arbeidsledighet. Arbeidsledigheten er allikevel ikke høy sett i et langsiktig perspektiv eller i et absolutt volum. Den slår allikevel litt sterkere inn i Stavanger kommune enn i Sola siste år. En litt høyere andel sysselsatte innbyggere innen helse- og sosialtjenester, undervisning (andel 7,3 %) og offentlig administrasjon/ forsvar (andel 4,5 %) gir en andel på 29 % som følger en lønnsstige som må antas å ligge nærmere lønnsutvikling i offentlig sektor enn et høyere nivå innen oljebransjen. Disse næringene er i minimal grad påvirket av endringene innen oljenæringen og har neppe særlig variasjon fra periode til periode.