(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

Transkript

1 (12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE (51) Int Cl. G01V 1/38 ( ) G01V 1/02 ( ) G01V 1/42 ( ) Patentstyret (21) Søknadsnr (86) Int.inng.dag og søknadsnr PCT/US2005/07438 (22) Inng.dag (85) Videreføringsdag (24) Løpedag (30) Prioritet , US, 10/804,669 (41) Alm.tilgj (45) Meddelt (73) Innehaver Halliburton Energy Services Inc, Bellaire Boulevard, US-TX77072 HOUSTON, USA (72) Oppfinner Bruce E Cornish, 6315 Moccasin Bend Drive, US-TX77379 SPRING, USA Denis P Schmitt, 5311 Colesberry Court, US-TX77095 HOUSTON, USA Darrell Gordy, 7915 Cheramie Street, US-LA70560 NEW IBERIA, USA Carl A Robbins, 915 Birdsall, US-TX77007 HOUSTON, USA (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Benevnelse Seismisk akkvisisjonssystem (56) Anførte publikasjoner US A1 US B1 US A US A US A (57) Sammendrag Seismisk akkvisisjonssystem omfattende en fjernstyrt bøye for å gjennomføre seismiske datainnsamlingsoperasjoner. Bøyen omfatter et driftssystem for å aktivere en seismisk bølgegenereringsanordning på bøyen, et posisjoneringssystem, et kommunikasjonssystem og et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem. Det seismiske akkvisisjonssystemet omfatter også et fjernstyringssystem for å styre bøyesystemene. Det seismiske akkvisisjonssystemet omfatter også mottakere for å motta den seismiske bølgen og generere et datasignal som beskriver den mottatte seismiske bølgen. Det seismiske akkvisisjonssystemet fungerer ved å styre posisjoneringssystemet med fjernstyringssystemet for å posisjonere bøyen og deretter aktivere driftssystemet med fjernstyringssystemet for å generere en seismisk bølge fra den seismiske bølgegenereringsanordningen. Mottakerne mottar da den seismiske bølgen og genererer et datasignal som beskriver den seismiske bølgen. Tidspunktet for generering av den seismiske bølgen så vel som posisjonen til bøyen på genereringstidspunktet blir da analysert med datasignalet av en dataprosessor.

2 2 BAKGRUNN Under boring, komplettering og produksjon av olje- og gassbrønner er det ofte nødvendig å utføre tilleggsoperasjoner, for eksempel overvåkning av driftstilstanden til utstyr som anvendes under boreoperasjonen eller vurdering av produksjonpotensialet til formasjoner som krysses av brønnboringen. For eksempel, etter at en brønn eller en del av en brønn er boret, blir aktuelle soner ofte testet for å bestemme forskjellige formasjonsegenskaper så som permeabilitet, fluidtype, fluidkvalitet, trykk i formasjonen, og trykkgradienter i formasjonen. Disse testene viser om kommersiell utnyttelse av formasjonene som krysses er mulig. Andre formasjonstester omfatter seismiske leteoperasjoner. Innen seismologien fokuseres det på bruk av kunstig genererte, elastiske bølger for å lokalisere mineralavsetninger så som hydrokarboner, metallårer, vann og geotermiske reservoarer. Leteseismologi frembringer data som, når de anvendes sammen med andre tilgjengelige geofysiske data, borehullsdata og geologiske data, kan gi informasjon om oppbygningen til og fordelingen av stentyper og innhold. Seismisk undersøkelse omfatter generelt en seismisk bølgekilde som genererer og overfører vibrasjonsenergi inn i jorden. Denne energien kan være i form av en forholdsvis kortvarig "impuls" med stor amplitude eller mer langvarige vibrasjoner med lavere amplitude. Energien som overføres til jorden forplanter seg i hovedsak nedover og blir reflektert av forskjellige undergrunnsstrukturer, så som grensesflater mellom forskjellige stenformasjoner. Den reflekterte bølgeenergien blir da detektert av mottakere kalt "geofoner". Betegnelsen "geofon" anvendes i denne beskrivelsen for å referere til en hvilken som helst type seismisk detektor. Mottakerne kan befinne seg enten på en borestreng, et kabelført verktøy, produksjonsforingsrøret eller noen ganger i ringrommet mellom foringsrøret og borehullsveggen. Mottakerne kan også være anordnet i en stor oppstilling på jordoverflaten. Når bølgene detekteres av en mottaker, registrerer geofonen et "seismogram". Seismogrammer blir som oftest registrert som digitale sampler som representerer amplituden til et mottatt seismisk signal som funksjon av tid. Med flere geofoner kan de digitale samplene bli samlet i et 3-dimensjonalt array der hvert element i arrayet representerer amplituden til det seismiske signalet som funksjon av tid (t) og posisjon (x,y) på jorden. Samlingen av seismiske datasampler som funksjon av tid (t) for én posisjon i jorden kalles en "seismisk trase". Samlingen av seismiske traser som danner et array kalles ofte "seismiske datavolumer". Et seismisk datavolum avbilder den underjordiske lagdelingen i et område av jorden. Dette er hovedverktøyet en geofysiker anvender for å bestemme beskaffenheten til jordens undergrunnsformasjoner. Det seismiske datavolumet kan studeres enten ved å tegne det på papir eller vise det på en dataskjerm. En geofysiker kan da tolke informasjonen. Når det seismiske datavolumet vises langs en hovedretning kan man generere krysslinjer, langsgående linjer,

3 3 tidsserier eller horisonter. Det seismiske datavolumet kan bli behandlet matematisk med kjente metoder for å gjøre subtile trekk ved de seismiske dataene lettere gjenkjennelige. Resultatene av disse databehandlingsmetodene er kjent som seismiske "attributter". Avbildningene kan også sammenliknes gjennom en tidsperiode for å følge utviklingen av undergrunnsformasjonen over tid. Et eksempel på en tradisjonell seismisk undersøkelsesmetode kalt VSP (Vertikal Seismisk Profilering) består av å stille veggen i en brønn i forbindelse med en streng av seismiske mottakere plassert i en avstand fra hverandre langs en tradisjonell loggekabel for å registrere bølgene som reflekteres av diskontinuitetene i den omkringliggende formasjonen som reaksjon på bølgene som sendes ut av en kilde utenfor brønnen. Seismiske kilder blir da utplassert i forskjellig avstand fra og/eller med forskjellige asimutvinkler i forhold til brønnen for å generere de seismiske bølgene. Ved undersøkelser på land kan kildene enkelt plasseres i kontakt med jorden eller ved bunnen av et foret borehull som er dypt nok til at kilden står i kontakt med formasjonen under det forvitrede laget. Flere uavhengige kilder koblet til jorden i forskjellig avstand fra brønnen kan bli aktivert etter hverandre for hver posisjon for VSP-loggeverktøyet. Til sjøs, for å utføre tilsvarende VSP-undersøkelser med flere avstander og flere asimutvinkeler, anvendes en båt for å taue en neddykket impulskilde (en luft-, vann- eller sprengkanon, et marint vibratorelement, etc.) gjennom en sone rundt brønnen til en sekvens av "avfyringsposisjoner" og for å gjennomføre, ved hver

4 4 enkelt av dem, en sekvens av utsending/mottak-sykluser. Flere arbeidsbåter, som hver tauer én eller flere marine kilder, kan også anvendes for å avfyre kildene etter hverandre for hver posisjon for loggeverktøyet. US A1 beskriver en flyteanordning omfattende et driftsystem, en seismisk bølgegenererningsanordning, et posisisjoneringssystem, et kablet kommunikasjonssystem, et posisjonsbestemmelsesystem og et fjernstyringssystem. Kilden for den seismiske bølgen kan være en luftkanon og en mottaker kan være posisjonert i et borehull, der kilden kontrolleres med kran og vinsj. US B1 beskriver et seismikk kildesystem der kilden er festet til en bøye som er på overflaten, mens kilden selv er på havbunnen. Kilden omfatter antenner for fjernkontroll og kommuniksjon med kildesystemet. Videre beskrives det at en mottaker kan være posisisjonert i et borehull. SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et seismisk kildesystem, omfattende en bøye omfattende et driftssystem, en seismisk bølgegenereringsanordning styrt av driftssystemet, et posisjoneringssystem, et trådløst kommunikasjonssystem, og et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem som genererer et posisjonssignal som angir bøyens posisjon, og et trådløst fjernstyringssystem i trådløs fjernkommunikasjon med bøyen gjennom det trådløse kommunikasjonssystemet på bøyen, der posisjoneringssystemet videre omfatter en forankringsvinsj festet til en forankring av en forankringsline, der forankringsvinsjen er styrt av det trådløse fjernstyringssystemet slik at bøyen er fjernstyrt posisjonerbar. I et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et seismisk akkvisisjonssystem, omfattende en bøye, omfattende et driftssystem, en seismisk bølgegenereringsanordning styrt av driftssystemet, et posisjoneringssystem, et trådløst kommunikasjonssystem, og et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem som genererer et posisjonssignal som angir bøyens posisjon, et trådløst fjernstyringssystem innrettet for trådløs kommunikasjon med bøyen ved hjelp av bøyens trådløse kommunikasjonssystem, der posisjoneringssystemet videre omfatter en forankringsvinsj festet til en forankring av en forankringsline, der forankringsvinsjen er styrt av det trådløse fjernstyringssystemet slik at bøyen er fjernstyrt posisjonerbar, og minst én seismisk mottaker (R1, R2, Rn) anordnet i en brønnboring. Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i kravene 2 11 and

5 5 KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE For en mer detaljert beskrivelse av utførelsesformene vil det nå bli henvist til de vedlagte figurene, der: Figur 1 viser en utførelsesform av det seismiske akkvisisjonssystemet; Figur 2 viser en utførelsesform av kildebøyen i det seismiske akkvisisjonssystemet i figur 1; Figur 3 viser et grunnriss som illustrerer kildebøyen i planet A-A i figur 2; Figur 4 viser en annen utførelsesform av det seismiske akkvisisjonssystemet; og Figur 5 viser en utførelsesform av kildebøyen i det seismiske akkvisisjonssystemet i figur 4. DETALJERT BESKRIVELSE AV UTFØRELSESFORMENE Figurene og beskrivelsen nedenfor beskriver konkrete utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, men det er underforstått at utførelsesformene skal betraktes som en eksemplifisering av prinsippene ved oppfinnelsen og ikke er ment å begrense oppfinnelsen til det som er illustrert og beskrevet her. Videre må det forstås at de forskjellige idéene i utførelsesformene som beskrives nedenfor kan anvendes separat eller i en hvilken som helst passende kombinasjon for å oppnå ønskede resultater. Figur 1 viser et brønnboringssystem 100 som omfatter et boretårn 110 med en tilknyttet borestreng 112. Ved boring av en brønn skaper en borekrone 114 en brønnboring 116 gjennom den omkringliggende formasjonen 118, som også kan omfatte formasjonsgrenser som for eksempel svarer til en overtrykkssone 120. For å samle inn seismiske data om formasjonen 118 eller 120 anvendes et seismisk akkvisisjonssystem 10 som innbefatter en bøye 12 i et vannlegeme 13, et fjernstyringssystem 14 samt seismiske mottakere R1, R2,, Rn. Den utførelsen av det seismiske akkvisisjonssystemet 10 som er vist i figurene 1, 2 og 3 fungerer ved å kommunisere mellom fjernstyringssystemet 14 og et kommunikasjonssystem 16 på bøyen 12. Kommunikasjonssystemet 16 på bøyen 12 sender et overvåkningssignal til fjernstyringssystemet 14 om å overvåke bøyen 12. Fjernstyringssystemet 14 sender også et driftssignal til bøyen 12 for å styre bøyen 12. Fjernstyringssystemet 14 og kommunikasjonssystemet 16 kommuniserer ved hjelp av telemetrisystemer. Telemetrisystemene kan for eksempel omfatte digitale radiosystemer som kommuniserer ved hjelp av en antenne 18 på bøyen 12 og en antenne 20 på fjernstyringssystemet 14. Telemetrisystemene kan også omfatte hvilke som helst andre passende telemetriinnretninger, så som et satellittbasert dataoverføringssystem. Ett av overvåkningssignalene bøyen 12 sender til fjernstyringssystemet 14 er et posisjonssignal generert av et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem (ikke vist) på bøyen 12. Det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet kan være et GPS-system som anvender antennen 22

6 6 og satellittsignaler for å generere posisjonssignalet som angir posisjonen til bøyen 12. Fjernstyringssystemet 14 anvender posisjonssignalet når det styrer et posisjoneringssystem for å posisjonere bøyen 12. I den utførelsesformen som er vist i figurene 1, 2 og 3 innbefatter posisjoneringssystemet en forankringsline 24 som ved en første ende er festet til bøyen 12 gjennom en vinsj 26 og ved en andre ende til en forankring 28. Posisjoneringssystemet kan også innbefatte hvilke som helst andre passende innretninger for å posisjonere bøyen 12, så som en motor og propell eller en jet. Et kraftsystem (ikke vist) på bøyen 12 driver vinsjen 26. Kraftsystemet kan være et hvilket som helst passende kraftsystem, så som et solbatteri. Fjernstyringssystemet 14 sender driftssignaler ved hjelp av kommunikasjonssystemet 16 for å aktivere posisjoneringssystemet og således posisjonere bøyen. Ved hjelp av posisjonssignalet generert av det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet sender fjernstyringssystemet 14 et driftssignal omfattende et posisjoneringssignal til bøyen 12 for å aktivere posisjoneringssystemet. Ved hjelp av vinsjen 26 kan avstanden fra bøyen 12 til forankringene 28 styres. Følgelig posisjonerer fjernstyringssystemet 14 bøyen 12 som ønsket ved å tilpasse lengden til forankringslinen 24 ved selektivt å aktivere vinsjen 26 på bøyen 12. Fjernstyringssystemet 14 kan sende et driftssignal for å angi enkeltposisjoner for bøyen 12 eller kan angi en kontinuerlig bevegelse av bøyen 12 gjennom vannlegemet 13.

7 7 Når den er i ønsket posisjon, kan bøyen 12 anvendes for å gjennomføre seismiske datainnsamlingsoperasjoner. Fjernstyringssystemet 14 sender et driftssignal til bøyen 12 som aktiverer et driftssystem 30. Driftssystemet styrer en seismisk bølgegenereringsanordning på bøyen 12. For eksempel kan driftssystemet 30 omfatte en kompressor 32 for å lade trykkgassbeholdere 34 og 36. Driftssystemet 12 innbefatter også passende elektronikk 38 og styringsenheter 40 for å styre kompressoren 32 og lagringsbeholderne 34 og 36. Kraftsystemet forsyner også kraft til driftssystemet 30. Når lagringsbeholderne 34 og 36 er ladet kan driftssystemet 30 frigjøre trykkgassen fra trykkgassbeholderne 34 og 36 med et passende driftssignal fra fjernstyringssystemet 14. Den frigjorte gassen strømmer gjennom passende forsyningslinjer for å aktivere luftkanoner 42. Luftkanonene 42 er montert på armer 44 som står ut fra bøyen 12. Vinsjer 46 styrer posisjonen til luftkanonene 42 ved hjelp av liner 48. Kraftforsyningssystemet forsyner kraft til vinsjene 46, og driftssystemet 30 anvender vinsjene 46 for å styre posisjonen til luftkanonene 42. Luftkanonene 42, som kan sees i figurene 2 og 3, står nitti grader på hverandre. Kanonene 42 kan også være anordnet i et hvilket som helst annet passende mønster, og kan også være fast eller roterbart anordnet. Luftkanonene 42 kan være en "sleeve gun" eller en hvilken som helst annen passende type luftkanon eller seismisk bølgegenereringsanordning. Videre kan kun én, eller flere kanoner måtte anvendes avhengig av formasjonen som skal undersøkes. Når luftkanonene 42 befinner seg ved ønsket posisjon i vannlegemet, frigjør driftssystemet 30 trykkgassen i lagringsbeholderne 34 og 36 for å generere en seismisk bølge fra luftkanonene 42. Utførelsesformen beskrevet og vist i figurene 1, 2 og 3 er kun et eksempel, og kan endres avhengig av de ønskede driftstrekkene for bøyen 12. For eksempel kan luftkanonene 42, trykkgassbeholderne 34 og 36 og kompressoren 32 byttes ut med en hvilken som helst annen passende innretning for å generere en seismisk bølge. Videre kan det være kun én, eller et hvilket som helst antall luftkanoner 42. Driftssystemet 30 kan også være innrettet på en hvilken som helst passende måte for å styre genereringen av den seismiske bølgen fra den seismiske bølgegenereringsanordningen. For eksempel kan driftssystemet være et system for å aktivere

8 8 den seismiske bølgegenereringsanordningen, så som det beskrevet i US-patentene 5,184,329 og 5,200,927, som med dette inntas her som referanse for alle formål. Under drift kommuniserer hele tiden driftssystemet 30, posisjoneringssystemet og det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet et overvåkningssignal med fjernstyringssystemet 14. Overvåkningssignalet kommuniserer informasjon om kraftforsyningssystemet, driftssystemet, posisjonen til bøyen 12 og posisjoneringssystemet, samt den seismiske kildeanordningen. Informasjonen kan omfatte hvorvidt kompressoren 32 er i gang, trykket i trykkgassbeholderne 34 og 36, nøyaktig avfyringstidspunkt for luftkanonene 42, samt annen driftsinformasjon. Bøyen 12 kan alternativt omfatte én eller flere seismiske mottakere 43 for overvåkning av den seismiske bølgen som genereres av luftkanonene 42. Den seismiske mottakeren 43 kan omfatte en hydrofon. Den seismiske mottakeren 43 genererer et signal som angir den seismiske bølgen målt ved bøyen 12 som funksjon av tid. Det seismiske mottakersignalet kan da innlemmes i overvåkningssignalet som blir sendt til fjernstyringssystemet 14. Overvåkningssignalet videreformidler også posisjonsinformasjon fra det dynamiske posisjoneringssystemet slik at posisjonen til bøyen 12 er kjent på tidspunktet for generering av den seismiske bølgen. Hele eller deler av overvåkningssignalet kan bli sendt i sanntid, slik at det ikke er nødvendig med registreringsanordninger på bøyen 12. Bøyen 12 kan også omfatte registreringsanordninger for å registrere overvåkningssignalet, som sendes til overvåkningssystemet 14 på et senere tidspunkt. Som vist i figur 1 føres et sett av seismiske mottakere R1, R2,..., Rn, for eksempel fleraksede geofoner og/eller akselerasjonsmålere og/eller hydrofoner, inn i brønnen 116 på borestrengen 112. Hver seismiske mottaker Rn omfatter, for eksempel, en énakset eller flerakset registrator så som en trifon, men kan være en hvilken som helst passende type mottaker for mottak av seismiske bølger. Mottakerne R1, R2,..., Rn kan være innkapslet i én eller flere brønnsonder som del av borestrengen 112 og bli ført inn i brønnen 116 fra riggen 110. Mottakerne R1, R2,, Rn kan også være plassert i borestrengen 112 i nærheten av borekronen 114 og/eller stabilisatorer, vanligvis utplassert langs borestrengen 112, for å garantere best mulig kobling av mottakerne R1, R2, Rn med de omkringliggende formasjonene 118, 120. Man forstår at den beskrevne utførelsesformen innbefatter mottakere på en borestreng. Imidlertid kan mottakerne R1, R2,, Rn også bli ført inn i borehullet 116 på et kabelført verktøy eller på en arbeidsstreng. Mottakerne R1, R2,, R3 kan også være permanent anordnet i brønnboringen 116 i foringsrør eller liknende. Mottakerne R1, R2,, R3 kan også være anordnet i ringrommet mellom foringsrøret og veggen i borehullet 116. Det kan også bare være nødvendig med én mottaker. Når fjernstyringssystemet 14 avfyrer luftkanonene 40, som har en kjent posisjon i forhold til mottakerne R1, R2,, R3, sender luftkanonene 40 en seismisk bølge inn i formasjonene 118, 120. De seismiske bølgene forplantes gjennom formasjonene 118, 120 og mottas av de

9 9 forskjellige mottakerne R1, R2,, R3. Mottakerne R1, R2,, R3 registrerer da seismogrammer som representerer amplituden til et mottatt seismisk signal som funksjon av tid. Samlingen av seismiske datasampler blir deretter satt sammen til seismiske traser for å danne seismiske datavolumer for formasjonene 118, 120. Dataene som registreres av mottakerne R1, R2,, Rn kan bli lagret i en hvilken som helst passende anordning, for eksempel et verktøy integrert i borestrengen 112 for innhenting og behandling på et senere tidspunkt. Dataene kan også bli videresendt gjennom et mottakertelemetrisystem (ikke vist) til dataprosessorer på riggen 110 eller på et hvilket som helst passende sted. Mottaker-telemetrisystemet kan være i form av signaloverføringskabler i borestrengen 112 eller et slampuls-basert telemetrisystem. Mottaker-telemetrisystemet kan også være et hvilket som helst passende telemetrisystem for å sende mottakerdataene til dataprosessorene. Dataprosessorene kan også være hvilke som helst passende signalbehandlingsenheter for seismiske data fra mottakerne R1, R2,, R3, og kan omfatte digital billedbehandlingsprogramvare for å generere en tredimensjonal avbildning av formasjonene 118, 120 basert på dataene fra mottakerne R1, R2,, Rn. Bøyen 12 omfatter også innretninger for vedlikehold, reparasjon og transportering av bøyen 12. For eksempel kan bøyen 12 plukkes opp av en båt ved å trekke i forankringslinen 24 med vinsjen 26 og deretter anvende festeanordninger for enten å taue bøyen 12 til et nytt sted eller løfte bøyen opp på båten for transport til et nytt

10 10 sted. Bøyen 12 kan også omfatte sikkerhets- og gjenfinningslys. For ombordstigning og arbeid på bøyen 12 kan bøyen 12 også omfatte et persondekk samt en arbeidsplattform og et rekkverk med sikringsseler. Figurene 4 og 5 viser en annen utførelsesform 210 av et seismisk akkvisisjonssystem som innbefatter en bøye 212, et fjernstyringssystem 214 og seismiske mottakere R1, R2,, R3. Den utførelsesformen 210 av det seismiske akkvisisjonssystemet som er vist i figurene 4 og 5 fungerer på tilsvarende måte som det seismiske akkvisisjonssystemet 10, og noen av driftsdetaljene vil ikke bli gjentatt. Like deler er gitt tilsvarende nomenklatur, men referansenumrene er i 200-serien. Det seismiske akkvisisjonssystemet 210 fungerer ved å kommunisere mellom fjernstyringssystemet 214 og et kommunikasjonssystem 216 på bøyen 212. Kommunikasjonssystemet 216 på bøyen 212 sender et overvåkningssignal til fjernstyringssystemet 214 om å overvåke bøyen 212. Fjernstyringssystemet 214 sender også et driftssignal til bøyen 212 for å styre bøyen 212. Ett av overvåkningssignalene bøyen 212 sender til fjernstyringssystemet 214 er et posisjonssignal generert av et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem (ikke vist) på bøyen 212. Det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet kan være et GPS-system som anvender en antenne 22 og satellittsignaler for å generere posisjonssignalet. Fjernstyringssystemet 214 anvender posisjonssignalet når det anvender et posisjoneringssystem for å posisjonere bøyen 212. I den utførelsesformen som er vist i figurene 4 og 5 innbefatter posisjoneringssystemet en forankringsline 224 festet ved en første ende til bøyen 212 gjennom en vinsj 226 og ved en andre ende til en forankring 228. Et kraftsystem (ikke vist) på bøyen 212 driver vinsjen 226. Kraftsystemet kan være et hvilket som helst passende kraftsystem, så som et solbatteri. Posisjoneringssystemet omfatter også en andre forankringsline 225 som ved en første ende er festet til bøyen 212 gjennom vinsjen 226 og ved en andre ende til en forankring 229. Den andre forankringslinen 225 kan også ved den første enden være festet til en andre vinsj på bøyen 212. Ved hjelp av posisjonssignalet generert av det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet sender fjernstyringssystemet 214 et driftssignal omfattende et posisjonssignal til bøyen 212 for å aktivere posisjoneringssystemet. Ved hjelp av vinsjen 226 kan avstandene fra bøyen 212 til forankringene 228 og 229 styres. Følgelig posisjonerer fjernstyringssystemet 214 bøyen 212 som ønsket ved å tilpasse lengden til forankringslinene 224 og 225 ved selektivt å aktivere vinsjen 226 på bøyen 212. Fjernstyringssystemet 214 kan sende et driftssignal for å angi enkeltposisjoner for bøyen 212, eller kan angi en kontinuerlig bevegelse av bøyen 212 gjennom vannlegemet 13. Når den er i ønsket posisjon, kan bøyen 212 anvendes for å gjennomføre seismiske datainnsamlingsoperasjoner som beskrevet over for utførelsesformen illustrert i figurene 1, 2 og 3. En rekke forskjellige endringer kan gjøres av begge utførelsesformene avhengig av hvordan datainnsamling gjennomføres. For eksempel kan et hvilket som helst antall bøyer 12 eller

11 anvendes i den seismiske datainnsamlingsprosessen. Videre kan de seismiske dataene som registreres av mottakerne R1, R2,, Rn bli lagret og behandlet på en hvilken som helst passende måte for å evaluere formasjonene 118 og 120. I tillegg kan luftkanonene 42 og 242 være montert i en fast posisjon eller tillates å rotere. Selv om konkrete utførelsesformer er illustrert og beskrevet kan fagmannen gjøre endringer uten å fjerne seg fra oppfinnelsens ramme og idé. De beskrevne utførelsesformene er kun eksempler og ikke begrensende. Mange varianter og modifikasjoner er mulige og innenfor oppfinnelsens ramme. Følgelig er ikke patentbeskyttelsen begrenset til de beskrevne utførelsesformene, men begrenses kun av de følgende kravene, rammen til hvilke skal omfatte alle ekvivalenter til kravenes innhold.

12 11 PATENTKRAV 1. Seismisk kildesystem, omfattende: en bøye (12, 212), omfattende: et driftssystem (30, 230); en seismisk bølgegenereringsanordning (42, 242) styrt av driftssystemet; et posisjoneringssystem; et trådløst kommunikasjonssystem (16, 216); og et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem som genererer et posisjonssignal som angir bøyens posisjon; og et trådløst fjernstyringssystem (14, 214) i trådløs fjernkommunikasjon med bøyen gjennom det trådløse kommunikasjonssystemet på bøyen; og der posisjoneringssystemet videre omfatter en forankringsvinsj (26, 226) festet til en forankring (28, 228, 229) av en forankringsline (24, 224, 225), der forankringsvinsjen er styrt av det trådløse fjernstyringssystemet slik at bøyen er fjernstyrt posisjonerbar. 2. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der den seismiske bølgegenereringsanordningens posisjon blir styrt av en vinsj i inngrep med en arm som står ut fra bøyen. 3. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der bøyen videre omfatter flere enn én seismisk bølgegenereringsanordning, der posisjonen til hver seismiske bølgegenereringsanordning blir styrt av en vinsj i inngrep med en arm som står ut fra bøyen. 4. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der den seismiske bølgegenereringsanordningen omfatter en luftkanon. 5. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der driftssystemet videre omfatter en trykkluftsbeholder ladet av en kompressor styrt av en styringsenhet, der den

13 12 seismiske bølgegenereringsanordningen omfatter en luftkanon drevet av trykkluftsbeholderen. 6. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der posisjoneringssystemet videre omfatter en andre forankringsvinsj festet til en andre forankring av en andre forankringsline, der den andre forankringsvinsjen er styrt av det trådløse fjernstyringssystemet. 7. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der det trådløse kommunikasjonssystemet på bøyen videre omfatter et trådsløst telemetrisystem i trådløs fjernkommunikasjon med det trådløse fjernstyringssystemet. 8. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der det trådløse fjernstyringssystemet videre omfatter et trådløst fjernstyrt telemetrisystem i trådløs kommunikasjon med det trådløse kommunikasjonssystemet på bøyen. 9. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet videre omfatter et GPS-system. 10. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der bøyen videre omfatter en arbeidsføler. 11. Seismisk kildesystem ifølge krav 1, der arbeidsføleren omfatter en hydrofon. 12. Seismisk akkvisisjonssystem, omfattende: en bøye (12, 212), omfattende: et driftssystem (30, 230); en seismisk bølgegenereringsanordning (42, 242) styrt av driftssystemet; et posisjoneringssystem; et trådløst kommunikasjonssystem (16, 216); og et dynamisk posisjonsbestemmelsessystem som genererer et posisjonssignal som angir bøyens posisjon;

14 13 et trådløst fjernstyringssystem (14, 214) innrettet for trådløs kommunikasjon med bøyen ved hjelp av bøyens trådløse kommunikasjonssystem; der posisjoneringssystemet videre omfatter en forankringsvinsj (26, 226) festet til en forankring (28, 228, 229) av en forankringsline (24, 224, 225), der forankringsvinsjen er styrt av det trådløse fjernstyringssystemet slik at bøyen er fjernstyrt posisjonerbar; og minst én seismisk mottaker (R 1, R 2, R n ) anordnet i en brønnboring. 13. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske mottakeren er anordnet på en borestreng. 14. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske mottakeren er anordnet på et kabelført verktøy. 15. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske mottakeren er anordnet på et brønnforingsrør. 16. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske mottakeren er anordnet på en arbeidsstreng. 17. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske mottakeren er anordnet i ringrommet mellom et brønnforingsrør og borehullsveggen. 18. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske mottakeren står i kommunikasjon med en dataprosessor gjennom et mottakertelemetrisystem. 19. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske bølgegenereringsanordningens posisjon blir styrt av en vinsj i inngrep med en arm som står ut fra bøyen.

15 Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der bøyen videre omfatter flere enn én seismisk bølgegenereringsanordning, der hver seismiske bølgegenereringsanordnings posisjon er styrt av en vinsj i inngrep med en arm som står ut fra bøyen. 21. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der den seismiske bølgegenereringsanordningen omfatter en luftkanon. 22. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der driftssystemet videre innbefatter en trykkluftsbeholder ladet av en kompressor styrt av en styringsenhet, der den seismiske bølgegenereringsanordningen omfatter en luftkanon drevet av trykkluftsbeholderen. 23. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der posisjoneringssystemet videre omfatter en andre forankringsvinsj festet til en andre forankring av en andre forankringsline, der den andre forankringsvinsjen er styrt av det trådløse fjernstyringssystemet. 24. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der bøyens trådløse kommunikasjonssystem videre omfatter et trådløst telemetrisystem i trådløs fjernkommunikasjon med det trådløse fjernstyringssystemet. 25. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der det trådløse fjernstyringssystemet videre omfatter et trådløst fjernstyrt telemetrisystem i trådløs kommunikasjon med bøyens trådløse kommunikasjonssystem. 26. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der det dynamiske posisjonsbestemmelsessystemet videre omfatter et GPS-system. 27. Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der bøyen videre omfatter en arbeidsføler.

16 Seismisk akkvisisjonssystem ifølge krav 12, der arbeidsføleren omfatter en hydrofon.

17

18

19

20

21