Handbok for spesialpedagogisk hjelp. for barn under opplæringspliktig alder i Stord kommune

Transkript

1 Handbok for spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeld frå januar 2013

2 Eg kan Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som ein hjort å dukke i elva å klatre Jau, det kan eg greie, ja det går nok an om nokon vil seie dei trur at eg kan! Eg somlar og rotar, sit aldri i fred, eg får nok aldri ferdig ei lekse. Men gjeld det å lokka ei mor til å le, ein hund til å danse, ein blom til å vekse Jau, det kan eg greie, ja det går nok an om nokon vil seie dei trur at eg kan! Eg greier mest aldri å fanga ein ball, eg spring nok, men stega er tunge. Men gjeld det å stella ein hest i ein stall, ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge Jau, det kan eg greie, ja det går nok an om nokon vil seie dei trur at eg kan! Ingvar Moe Side 2 av 32

3 Innhald 1. Innleiing 4 2. Lover og forskrifter Opplæringslova Lov om barnehagar Forskrift til lov om barnehagar Prosedyrar spesialpedagogisk hjelp Tverrfagleg møte Rutineplakat for barnehage Saksgang ved tilmelding PPT Individuell utviklingsplan ( IUP ) med halvårsrapport Når barn med særlege behov ikkje går i barnehage Barn med 5-7 vedtak ved overgang barnehage til skule Anna Ansvar og oppgåver for personalet i barnehagen Styrar Pedagogisk leiar Spesialpedagog Ekstra assistent Personalet Refusjon Løn Skyss i barnehagen si opphaldstid Barn som bur i fosterheim Barn i barnehage i annan kommune Kvalitetssikring Tilrettelagde barnehagar Foreldrerettleiing Individuell plan ( IP ) Tilskot til barn med nedsatt funksjonsevne Dokumentasjon og sensitiv informasjon Kartleggingsmateriell for barnehage Skjema og lenker Side 3 av 32

4 1.Innleiing Målet med handboka er å sikra at barn med særlege behov under opplæringspliktig alder i Stord kommune får den hjelpa dei har rett på. Handboka gir oversyn over regelverk, saksgang og rutinar, og skal brukast som oppslagsbok for tilsette i barnehagane og som informasjon til føresette. I barnehagelova står det at barnehagen skal gi alle barn under opplæringspliktig alder gode høve for utvikling og aktivitet. Dette skal skje i nær forståing og samarbeid med barna sin heim. Alle barn i barnehagen har rett på tilrettelagt tilbod. Enkelte barn treng ekstra tilrettelegging for å få eit forsvarleg tilbod. Barn under opplæringspliktig alder, som har trong for særleg tilrettelegging, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Denne retten er heimla i Opplæringslova 5-7. Hjelpa skal omfatta tilbod om foreldrerettleiing. Når ein skal ta stilling til retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, skal ein vurdera dette på sjølvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilrettelegginga i barnehagen. Spesialpedagogisk hjelp vert tildelt barn som enkeltvedtak etter søknad frå føresette og i samarbeid med styrar i barnehagen. For at søknaden skal verta imøtekomen, må det liggja ved ei sakkunnig vurdering frå PPT. Spesialpedagogisk hjelp kan knytast til barnehagar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan i enkelte tilfelle også gjevast av den pedagogisk psykologiske tenesta (PPT) eller av ein anna sakkunnig instans. Handboka er bindande for kommunalt tilsette som utfører arbeid etter lover og reglar som står omtalt i handboka. Utviklingsgruppa ved barnehagekonsulenten januar 2013 Side 4 av 32

5 2.Lover og forskrifter 2.1 Opplæringslova 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring ( utdrag ) Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år. Her gjeld også FN sin barnekonvensjon (1999) om at omsynet til barnet sitt beste skal vektleggjast Teiknspråkopplæring Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Formålet med dette er å bidra til at høyrselshemma barn skal vera like godt språkleg førebudd til å byrja på skulen som andre barn (Ot.prp. nr ). Barn som får teiknspråkopplæring etter denne paragrafen, kan også ha rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova 5-7. Det kan gjelda barn som treng meir hjelp enn berre teiknspråkopplæring Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til barnet. Vurderinga skal visa om barnet har trong for spesialpedagogisk hjelp og kva tilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: Barnet sitt utbytte av det ordinære tilbodet. Vanskane til barnet og andre særlege forhold som er viktige for utviklinga. Realistiske utviklingsmål for barnet. Om ein kan hjelpe på vanskane barnet har innanfor det ordinære tilbodet. Kva tilbod som gir eit forsvarleg utviklingstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Side 5 av 32

6 Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna visa kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at barnet likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten i Pedagogisk-psykologisk teneste ( PPT ) Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe barnehagen / skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggja hjelpa/opplæringa betre til rette for barn og elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeida sakkunnig vurdering der lova krev det Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. 7-1 tredje og fjerde leddet og 7-4 gjeld tilsvarande. Dette er tilfelle dersom skyssen frå heimen til staden der hjelpa vert gitt medfører urimeleg stor byrde for føresette samanlikna med andre føresette som har barn i barnehage. Som hovudregel får ikkje førskulebarn med barnehageplass dekka utgifter til skyss når spesialpedagogisk hjelp vert gjeven i barnehagen. Førskulebarn vert vanlegvis følgt /skyssa til barnehagen av vaksne uansett. Har barnet ei funksjonshemming som gjer skyssen særleg byrdefull, kan kommunen dekka utgifter til skyss dei dagane barnet får spesialpedagogisk hjelp, og når tilbod om spesialpedagogisk hjelp er så langt frå heimen at skyss er ei urimeleg stor byrde for føresette. 2.2 Lov om barnehagar 13 - Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal verta utarbeida ei sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fatta vedtak om etter Lov om barnevernteneste, 4-12 og 4-4 andre og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvar for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage. Side 6 av 32

7 2.3 Forskrift til Lov om barnehagar Rammeplanen, kap 1.8 (utdrag) - Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling Den (barnehagen) skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.(barnehageloven 1 Formål, 3. ledd, annet punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.(barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalderen har stort behov for tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon. Utformingen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner. Ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. I Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular, 9 - Utforming og innredning står det mellom anna fylgjande: Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Rammeplanen, kap 1.9 (utdrag) - Inkluderande fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagen skal ta omsyn til barna sin alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, under her samiske barn sitt språk og kultur. (Barnehagelova 2 Barnehagens innhald) Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsettinger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krev derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpassing av innholdet. Barnehagens innhold skal være utformet slik at det kan verte opplevd meningsfullt for det enkelte barn og gruppe. Barnehagen sitt omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barn sin trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut fra egne forutsettinger, og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. Rammeplanen, kap 5.1 (utdrag) - Grunnskulen Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Side 7 av 32

8 Kunnskapsdepartementet har utarbeida ein rettleiar om samarbeidet mellom barnehage og skule: Frå eldst til yngst. Samarbeid mellom barnehage og skole. Retteleiaren legg vekt på fylgjande punkt som barnehagen og skulen bør samarbeida om: Barnehagetida vert avslutta på ein god måte og skulen og skulefritidsordninga førebur seg på å ta imot barnet. Barnet vert kjend med skulen i god tid før første skuledag. Det er samanheng og progresjon i læringsinnhaldet i barnehage og skule. Foreldre godkjenner informasjonsoverføring frå barnehage til skule og har høve for aktiv medverknad i denne. Lærarar i barnehage og skule har felles møteplassar for forventningsavklaringar, kompetanseutvikling og felles planlegging. Kommunen initierer, planlegg, kontrollerer og fylgjer opp samarbeidstiltak gjennom overordna planar. Planane bør inkludera både kommunale og private barnehagar. Barnehage- og skuleeigar har det overordna ansvaret for å leggja til rette for samarbeid. Rammeplanen, kap Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Helsestasjonen kan foreslå at det søkes barnehageplass for barn som har særskilt behov for pedagogisk tilbud og være sakkyndig instans ved tilråding om prioritet ved opptak. Helsestasjonen kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i barnehager og i forhold til smittevern. Videre er helsestasjonen sentral i kartlegging av barns språk. Rammeplanen, kap Den pedagogisk psykologiske tenesta Den pedagogisk-psykologiske tjenestens ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61, 5-6. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i samme lov 5-7. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i barnehagen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er en av de faglige instansene som kan gi en sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak i barnehage etter barnehageloven 13. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten kan også i disse tilfellene gi råd og veiledning til barnehagen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Foreldrene må trekkes aktivt med i dette samarbeidet. Side 8 av 32

9 3. Prosedyrar spesialpedagogisk hjelp 3.1 Tverrfagleg møte Målsetjing Så tidleg som mulig starta eit samarbeid mellom ulike tenesteområde og samordning av tenester til utsette barn og barn med psykososiale vanskar. Mandat Tverrfagleg møte er ei tverrfagleg gruppe som skal kunna drøfta konkrete og generelle saker som vedkjem barn i skule og barnehage. Dette gjeld saker der ein kjenner seg usikker/ er bekymra, og der tenestene ynskjer ei tverrfagleg drøfting som grunnlag for vidare handsaming, samarbeid og ansvarsplassering. Drøftinga kan skje på generell basis eller på individnivå. Lovgrunnlag Lov om barneverntenester 1-3, 3-2, 4-3, 4-5 og 4-15, Lov om sosiale tenester 3-2,1.ledd, 4-1, 4-2 og 4-3, Kommunehelsetenestelova 1-4,2.ledd, 2-1,2.ledd og 2-2 og Forskrift om helsestasjon og skulehelsetenesta 2-1,3.ledd og 2-3,2.ledd, Opplæringslova kap 9a-1, Forskrift til rammeplan for barnehagen, kapittel 5. Faste deltakarar på møta i barnehagen: Barnehagestyrar ( leiar av møtet ), tilsette frå barnehagen, ein representant frå barneverntenesta, ein representant frå PPT, ein representant frå helsestasjonen. Andre som kan vera med: Føresette, utekontakt / SLT, representant frå omsorgsytar, kundetorget, fysio- / ergoterapeut, politi, lege, representant frå NAV. Skriftleg samtykke Når barn skal drøftast i dette forumet, må det først innhentast skriftleg samtykke frå føresette. Det er også høve til å drøfta saker anonymt. Arbeidsmåte I referatet skal ansvar for tiltak vera definert og plassert,- kven gjer kva. Ansvarsdeling Styrar er ansvarleg for innkalling og referat. Generelt referat frå møta arkiverast på skulen/ i barnehagen. I enkeltsaker vert referat lagt i eleven si mappe. Alle deltakarar er ansvarlege for å melda tema/ saker. Kvar eining er ansvarleg for at arbeidet i Tverrfagleg møte kjem inn som punkt i deira internkontrollsystem. Skule/ barnehage er ansvarleg for at alle føresette vert informert om at det finst Tverrfagleg møte og møteplan (fast punkt på foreldremøte om hausten). Side 9 av 32

10 Møtefrekvens Møta skal vera minimum 2 gonger i kvart semester, a 2 timar. Møteplan vert laga for heile barnehageåret på første møtet om hausten. 3.2 Rutineplakat for barnehage Fase 1: Før tilvising og utgreiing av sosiale og førebyggande tenester Kartlegg! Bruk høveleg materiell og analyser resultata skriftleg Styrar/pedagogisk leiar snakkar med føresette. Orienterer om resultatet av kartlegginga. Ev. sjekka høyrsel og syn Beskriv og drøft saka i Tverrfagleg team; inviter føresette, og andre aktuelle deltakarar Lag ein skriftleg tiltaksplan Prøv ut tiltaka i 4-8 veker Evaluer tiltaka Positivt resultat? Nei Ja Drøft problema og tiltaka som har vore prøvd med føresette Er tilvising PPT aktuelt? Drøft med ped.leiar og føresette i Tverrfagleg team Ja Nei Hald fram med det som går bra! Konklusjonen skal vera skriftleg, signerast, arkiverast Fortset med kartlegging, observasjon og eventuelt nye tiltak Fase 2: Tilvising Barnehagen sender tilvisingsskjema til PPT ved å fylla ut skjema og skriva pedagogisk kartlegging etter fastsett mal. VIKTIG: Den som har kartlagt skal også tolka, konkludera og signera Side 10 av 32

11 3.3 Saksgang ved tilvising til PPT 1. Tilvising Føresette som trur at barnet deira har behov for spesialpedagogisk hjelp, kan be PPT om ei sakkunnig vurdering. Dersom barnet går i barnehage, bør føresette fyrst ta spørsmålet opp med barnehagen og samrå seg med dei. Dersom det er barnehagen som meiner barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, kan styrar i barnehagen be føresette om å gi samtykke til at ein tilviser til PPT. Alle som vert tilvist PPT, skal vera drøfta i tverrfagleg team fyrst. ( jamfør Rutineplakat). 2. PPT - sakkunnig vurdering Når tilvisingsskjemaet vert motteke, tek sakshandsamar ved PPT kontakt med føresette og barnehagen om framdrift, utgreiing og vidare sakshandsaming. PPT utarbeider ei sakkunnig vurdering. Der må det gå fram om PPT meiner barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikkje. Det må greiast ut og takast eit standpunkt til mellom anna sein utvikling, vanskar hjå barnet og andre forhold som er viktige for barnet si utvikling. PPT må uttala seg om kva som kan vera realistiske mål for barnet si utvikling og læring, ta stilling til kva type spesialpedagogisk hjelp som vil gje barnet ei forsvarleg utvikling og kor mykje spesialpedagogisk hjelp. Omfanget som PPT tilrår skal som regel stå som årstimar over eit heilt barnehageår. Føresette skal ha høve til å lesa gjennom og uttala seg om den sakkunnige vurderinga. Føresette har ikkje godkjenningsrett. På bakgrunn av den sakkunnige vurderinga, kan føresette no søkja kommunen om spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen hjelper dei ofte med dette. Ein kan også tilvisa til PPT utan å be om ei sakkunnig vurdering, men med ynskje om hjelp til kartlegging, rådgjeving og vegleiing i høve enkeltbarn eller systemretta arbeid. 3. Vedtaket Vedtaksmynde for spesialpedagogisk hjelp er delegert til sakshandsamar ved Kundetorget i kommunen. Vedtaket skal gjerast i samråd med føresette. Når det føreligg skriftleg søknad, kan dette verta rekna som samtykke. Det må då kunna leggast til grunn at føresette har gitt synspunkta sine til kjenne i søknaden. Vedtaket skal vera utforma så konkret som mogeleg. Som eit minimum skal det stå kva omfang den spesialpedagogiske hjelpa skal ha, kva ho skal innehalda og korleis ho skal verta organisert - om ho skal verta gitt i barnehage eller ein annan stad, og kva tidsperiode vedtaket gjeld for. Vedtaket skal presisera at hjelpa også omfattar planlegging av tilbodet, rettleiing av føresette, eventuelt ekstra assistent og personale i barnehagen. I vedtaket vert det informert om at spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder er gratis, og difor vert trekt frå på opphaldsbetalinga i barnehagen. Dersom vedtaket avvik frå tilrådinga til PPT i sakkunnig vurdering, skal det gjevast ei særleg grunngjeving for kvifor kommunen meiner barnet får eit tilbod som oppfyller retten etter 5-7 jamfør Opplæringslova 5-3 siste ledd. Side 11 av 32

12 Det skal orienterast om klagerett, klagefrist og klageinstans og kor ei eventuell klage skal sendast. Det er kommunen som har ansvaret for at barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp, faktisk mottek den hjelpa som det er gjort vedtak om. 4. Sakshandsaming - tid I saker der ein skal gjera enkeltvedtak, skal foreløpig svar verta gjeve straks det er grunn til å tru at sakshandsamingstida vil verta meir enn ein månad jamfør forvaltingslova 11, andre ledd. Kommunen kan difor ikkje venta med å gjera vedtak til nytt barnehageår byrjar. 5. Individuell utviklingsplan (IUP) Stord kommune har bestemt at det skal skrivast IUP for barnehagebarn som får spesialpedagogisk hjelp. Barnehagestyrar har ansvar for at planen vert skriven. Ho kan delegera oppgåva til spesialpedagog eller pedagogisk leiar. IUP skal ta utgangspunkt i sakkunnig vurdering frå PPT og vedtaket, og vera formulert slik at barnet si utvikling kan verta vurdert ut frå måla. IUP skal utarbeidast saman med føresette, men dei har ikkje godkjenningsrett. Meir detaljer om IUP i punkt Rapport - evaluering Opplæringslova krev at det vert utarbeida rapport kvart halvår for alle barn som tek imot spesialpedagogisk hjelp. Rapporten skal gi oversyn over kva spesialpedagogisk hjelp barnet har fått siste halvår, og innehalda ei vurdering av barnet si utvikling jamfør opplæringslova 5-5 andre ledd. Rapporten må vurdera om sakkunnig vurdering omhandlar noverande behov for spesialpedagogisk hjelp, eller om det er nødvendig å be PPT utarbeida ny sakkunnig vurdering. 3.4 Individuell utviklingsplan (IUP) med halvårsrapport IUP I Stord kommune skal ein utarbeida IUP ( - tidlegare kalla IOP ) for barnehagebarn som tek imot spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova 5-7. Individuell utviklingsplan for barn under opplæringspliktig alder er: Ein dokumentasjon på, og ein reiskap i det daglege arbeidet med barnet. Ein avtale mellom føresatte og barnehage. Ein plan som viser korleis barnehagen tilrettelegg for barnet og styrer verksemda mot måla. Måla i IUP skal vera konkrete, realistiske og målbare. Det er vanleg at ein formulerer måla i presens. Til dømes: NN har funksjonelt språk under måltida. Kvart hovudmål skal ha delmål. Hovudmåla skal vera konkrete, realistiske og målbare og formulerast i presens. Til dømes: NN brukar i hovudsak treord setningar. Delmåla skal vera oppnåelege innanfor ein kortare tidsperiode. Side 12 av 32

13 Måla skal formulerast positivt. Til dømes: NN meistrar å ta imot og gjennomføra beskjed om å vaska hendene. IUP byggjer på sakkunnig vurdering frå PPT. Det må vera samanheng mellom kartlegging, mål og tiltak. Å meistra og oppnå resultat er viktig i det spesialpedagogiske arbeidet. IUP skal utarbeidast i samarbeid med føresette, som skal skriva under på dokumentet. Føresette får kopi av underskriven IUP. Kundetorget skal ha kopi av underskriven IUP og halvårsrapport. Halvårsrapport / evaluering Det skal skrivast halvårsrapport for barn som tek imot spesialpedagogisk hjelp. Dette er heimla i Opplæringslova 5-5. Rapporten er eit juridisk dokument som viser om kommunen har gitt barnet den hjelpa det har krav på. Om halvårsrapporten: Spesialpedagog er ansvarleg for at det vert skrive halvårsrapport. Rapporten må vera drøfta med føresette. Det skal skrivast rapport i desember og juni. Han skal sendast Kundetorget. Rapporten må bygga på individuell utviklingsplan (IUP) sine mål og tiltak. Informerer om tall på spesialpedagogiske timar som er gjeve og organiseringa av dei. Innehalda ei tydeleg vurdering av barnet si utvikling. Tek utgangspunkt i barnet sine sterke sider og får fram barnet sine interesser. Konklusjon ( - kan føre til revisjon av IUP ). 3.5 Når barn med særlege behov ikkje går i barnehage Ansvar Helsestasjon Barnevern Andre faginstansar PPT Kundetorget Barnehagekonsulenten Rutine Tilvising til PPT eller andre faginstansar Vidare saksgang som for barnehagebarn Skriv sakkunnig vurdering på bakgrunn av barnet sine behov Skriv enkeltvedtak på bakgrunn av PPT si sakkunnige vurdering Ansvarleg for hjelp med organisering av spesialpedagogisk hjelp til barnet Side 13 av 32

14 3.6 Barn med 5-7 vedtak ved overgang barnehage - skule Tid Rammer Ansvar Januar 1,5 år før skule-start Skulane får melding om barn med nedsett funksjonsevne Deltakarar: Føresette, PPT, rektor og styrar Styrar Helsesøster der barnet ikkje går i barnehage Oktober Møte i barnehagen med tema overføring av informasjon til skulen. Kva er viktig å informera om? Kva skriftleg dokumentasjon skal fylgja eleven til skulen? Deltakarar: PPT, spesialpedagog, føresette Styrar Innan 1.nov Skulen får informasjon om barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen PPT Januar Drøftingsmøte der følgjande skal avklarast: Barnet sine behov Målområde Behov for tilleggsressursar og eventuell organisering av tiltak Deltakarar: Føresette, barnehage, pedagogisk leiar, skule, PPT Føresette søkjer om 5 ressursar NB: Gjeld for barn som alt får desse ressursane og som har rett på å få dei vidare Søknad vert sendt barnehagen, som vidaresender til Kundetorg Kopi av søknader, rapportar, IUP, med meir vert sendt skulen Styrar Styrar / føresette Styrar har ansvar, saman med føresette Juni Overgangsamtale med tema: Barnet sine sterke sider Utfordringar Deltakarar: 1. Trinnslærar, ped.leiar og førsette. Rektor Side 14 av 32

15 3.7 Anna Utsett skulestart Spørsmål om utsett skulestart kan takast opp av føresette, tilsette i barnehagen, spesialpedagog og sakshandsamar hjå PPT der desse allereie er i systemet. Føresette som ynskjer utsett skulestart, skal ta skriftleg kontakt med PPT og be om samtale og eventuelt ein skriftleg uttale. Dersom fagpersonar rundt barnet tenkjer at utsett skulestart bør vurderast, bør dette i fyrste omgang drøftast internt. Hovudregel søknadsfrist for utsett skulestart: 20. januar. Søknaden vert sendt skulen barnet skal byrja på. Rektor gjer vedtak. Dersom vedtaket vert negativt for søkaren kan vedtaket påklagast. Fristen for å klaga er tre veker frå ein mottek vedtaket. I klaga gjev ein greie for kva ein vil ha endra og grunngjev dette. Klaga vert sendt til rektor. Dersom klagen ikkje vert imøtekomen, kan den sendast vidare til fylkesmannen. Jamfør Stord kommune sine retningsliner for utsett skulestart. Teiknspråkopplæring Barn som får teiknspråkopplæring etter 2-6 i barnehagen har rett til å få denne hjelpa gratis. Det skal difor gjevast frådrag i foreldrebetalinga for den tida barnet etter enkeltvedtak er tildelt timar med teiknspråkopplæring. Styrar i barnehagen har ansvar for å ordna dette. Kundetorget gjer vedtak om timar til opplæring i teiknspråk. Vedtaket byggjer på sakkunnig vurdering og søknad frå føresette. Kommunen kan bestemma at opplæringa i og på teiknspråk vert gjeven ein annan stad enn der barnet går i barnehage. Skyss for barn under opplæringspliktig alder Føresette som skal søkja om skyss, fyller ut skjema for dette. Skjemaet ligg på heimesida til kommunen. Det må leggjast ved dokumentasjon på kvifor vanleg transport til og frå barnehagen vil vera særleg byrdefull. Søknaden skal leverast barnehagen. Dette gjeld for både kommunale og private barnehagar. Styrar fattar vedtak. I vedtaket skal det informerast om grunngjeving for vedtaket, klageadgang, klagefrist og framgangsmåte ved klage. Klaga skal sendast til Kundetorget i kommunen. Dersom klagen ikkje vert imøtekomen, kan den sendast vidare til fylkesmannen. Styrar i barnehagen ordnar med skyss til barn med vedtak om fri skyss. Barnehagen betalar skyssen. Utgifter til dette vert ikkje refundert. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter 5-7 har rett til å få denne hjelpa gratis. Det skal difor gjevast frådrag i foreldrebetalinga for den tida barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp. Styrar i barnehagen har ansvar for at dette vert gjort. Timesatsen i Stord kommune er på kr. 15. Han er politisk vedteken og står i Vedtekter for kommunalt eigde barnehagar i Stord kommune. Side 15 av 32

16 Enkeltvedtaket gir omfanget av hjelp i årstimar. Dette opnar for at barnehagen kan tilpassa hjelpa meir, og flytta ressursen til eit seinare tidspunkt. Når den spesialpedagogiske hjelpa som barnet får ikkje samsvarar med vedtaket på grunn av sjukdom eller liknande, skal barnet få desse timane att. Dersom barnet ikkje får den individuelt tildelte ressursen, kan føresette klaga til fylkesmannen. Barnehagane får refundert midlar til vikar frå Kundetorget. Det må liggja ved dokumentasjon på fråvær og timeliste for vikar. Side 16 av 32

17 4.Ansvar og oppgåver for personalet 4.1 Styrar Styrar skal sjå til at det einskilde barnet får den spesialpedagogiske hjelpa det er behov for, og at det blir satt inn tiltak i tråd med enkeltvedtaket. Dette inneber mellom anna: Følgje PPT si tilråding om organisering og omfang av den spesialpedagogiske hjelpa. Sjå til at dei som får ansvar for oppfølginga/ hjelpa er eigna til dette arbeidet. Fordele ressursane på den måten som gir best utbytte for barnet, til dømes dagar / tidspunkt det er størst behov. Sikra at timar tildelt i enkeltvedtak vert brukt som beskrive i vedtaket og gitt barnet. Legge til rette for samarbeid mellom spesialpedagog, pedagogisk leiar og anna personale med særskilde oppgåver vedrørande barnet. Syte for at personalet får rettleiing / opplæring ved behov. Legge til rette rom og utstyr ut frå barnet sine behov (tilgjengeleg og eigna rom, gode lysog lydtilhøve og anna tilrettelegging). Universell utforming. Sjå til at barnet får spesialpedagogisk hjelp gjennom heile barnehageåret; finna løysingar som fungerer ved sjukdom og anna fråver. 4.2 Pedagogisk leiar Pedagogisk leiar har det daglege ansvaret for tilbodet til alle barna i si barnegruppe. Pedagogisk leiar har vidare ansvar for at personalet på barnegruppa er kjend med mål og tiltak for enkeltbarn på same måte som dei skal vere kjend med barnehagen sine mål og rammer. Leiar har også ansvar for å stimulera til at personalet dreg i same retning, og arbeider mot barnehagen sine mål. Styrar og pedagogisk leiar har ansvar for informasjon til føresette. Styrar og pedagogisk leiar har ansvar for at barnehagen sine mål og rammer er klarlagde for personalet, at det vert utvikla ei felles forståing for måla hjå medarbeidarane og at føresette får god og tilstrekkeleg informasjon om barnehagen si verksemd ( jamfør Rundskriv F- 08/2006, barnehagelova, del 5, kap 4. ). Pedagogisk leiar har ansvar for å invitera føresette til samarbeid om mål og tiltak for det spesialpedagogiske arbeidet. Foreldresamtale bør finna stad minst ein gong per halvår, i tilknyting til utarbeiding og justering av IUP. Spesialpedagog og eventuell ekstra assistent bør delta på disse samtalane. Side 17 av 32

18 4.3 Spesialpedagog Spesialpedagogen har i oppgåve å gi spesialpedagogisk hjelp til eit eller fleire barn i barnehagen. Hjelpa skal vera i tråd med tilråding frå PPT og enkeltvedtak. Det er viktig å ta omsyn til barnet sine interesser og behov ved organisering og tilrettelegging av tilbodet. Den spesialpedagogiske hjelpa kan givast på avdelinga, i basen, i lita gruppe eller som individuell trening. Spesialpedagogisk hjelp tek utgangspunkt i tildelte timar. Arbeidet kan organiserast i bolkar, timar per veke, og liknande. Ein time med spesialpedagogisk hjelp er på 60 minutt. Spesialpedagogane lagar oversyn kvar veke over kor mange timar barna har fått. Spesialpedagogen har, i samarbeid med pedagogisk leiar, ansvar for å utvikla IUP for den spesialpedagogiske hjelpa med utgangspunkt i sakkunnig vurdering. Samarbeid med føresette er viktig ved utarbeiding av ein slik plan. Rettleiing av barnehagen sitt personale er ein del av den spesialpedagogiske hjelpa. Eit godt samarbeid mellom alle som jobbar med barnet er nødvendig for å følgja opp IUP for barnet på ein god måte. Stord kommune har spesialpedagogar som ambulerar mellom barnehagar ( maks to barnehagar ), eller som gir hjelp til barn i eigen barnehage. Styrar i barnehagen der spesialpedagogen har størst stilling har arbeidsgjevaransvar for ho. Arbeider spesialpedagogen med førskulebarn utan barnehagetilbod, har styrar i den nærmaste kommunale barnehagen personalansvar for ho. Spesialpedagogen har 5 planleggingsdagar i året. Ho deltek på aktuelle møte og kurs etter avtale med styrar. Dei spesialpedagogiske tiltaka skal gjennomførast som planlagt ved sjukdom i grunnbemanninga. Spesialpedagogen eller assistenten skal ikkje nyttast som vikar ved sjukdom i grunnbemanninga. 4.4 Ekstra assistent I tillegg til spesialpedagog kan hjelpa omfatta timar med assistent. Desse timane er ein del av den spesialpedagogiske hjelpa og skal knytast opp til barnet. Det er kvaliteten på det totale tilbodet som avgjer kor stor nytte barnet har av tiltaka. Assistenten som gir spesialpedagogisk hjelp må vera kvalifisert for oppgåva. I mange tilfeller kan det vera mest hensiktsmessig at ein av dei fast tilsette i barnehagen følgjer opp barnet, medan ekstra assistent går inn på avdelinga/basen. Kunnskapsdepartementet har i rettleiing til opplæringslova lagt til grunn at bruk av assistent kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er eigna til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. Side 18 av 32

19 Når assistent skal gi spesialpedagogisk hjelp, er det særleg viktig med jamleg rettleiing. Det må vera avklara kva for tiltak assistenten har ansvar for. Halvårsrapporten skal dokumentera korleis timane har vore brukt, kva for tiltak som er gjennomført og korleis tiltaka har virka. 4.5 Personalet Avklarande rundar i personalet er viktige når det vert tilsett spesialpedagog eller ekstra assistent for eit eller fleire barn. Kva ventar personalet av kvarandre? Kva inneber det at barnet skal vera ein del av gruppa eller basen? Kven tek ansvar dersom spesialpedagogen er fråverande? Korleis sikra at IUP for barnet vert følgt opp på ein god måte? For å kunna praktisera inkludering vert det kravd at både styrar og personalgruppa ser alle barn som sitt felles ansvar. Side 19 av 32

20 5.Refusjon 5.1 Løn Dei private barnehagane i Stord kommune tilset og løner sjølv personane som skal arbeida med barn med vedtak etter 5-7 i opplæringslova. Dei sender refusjonskrav for utført spesialpedagogisk hjelp etter enkeltvedtak til Stord kommune, ved kundetorget / utviklingsgruppa. Jamfør Samarbeidsrutinar mellom kommunale og private barnehagar og kundetorget / utviklingsgruppa. Refusjonskrav vert sendt to gonger per barnehageår, det vil sei i desember og juni. Dei kommunale barnehagane får overført lønsmidlar i august og januar til personane som arbeider med barn med vedtak etter 5-7 i opplæringslova. 5.2 Skyss i barnehagen si opphaldstid For barn som får tilbod om fysioterapi eller anna behandling/trening etter tilvising frå fysioterapeut eller lege, skal utgifter til skyss dekkast av helselovgivinga. Refusjonskrav skal sendast til Sosiale og førebyggande tenester i kommunen. 5.3 Barn som bur i fosterheim Det er barnevernet i heimkommunen sitt ansvar å melda frå til vertskommunen om barn som høyrer heime i Stord kommune, og som bur i fosterheim i andre kommunar. PPT i vertskommunen utarbeider sakkunnig vurdering for desse barna dersom dei har trong for spesialpedagogisk hjelp. Heimkommunen fattar vedtak. 5.4 Barn i barnehage i annan kommune Når barn går i barnehage i ein annan kommune enn den dei bur i og har rett på spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova, skal PPT i den kommunen barnet har barnehageplass utarbeida sakkunnig vurdering og kommunen der barnet bur fatta vedtaket. Side 20 av 32

21 6.Kvalitetssikring 6.1 Tilrettelagde barnehagar Skogatufto barnehage er bygt ut med ekstra areal for å kunna ta imot barn med omfattande hjelpebehov. Dette gjeld barn som treng mykje utstyr i barnehagen til ei kvar tid. Skogatufto barnehage vil alltid verta vurdert ved tildeling av plass når barnet har omfattande hjelpebehov, sjølv om foreldra har prioritert ein anna barnehage. Dette er fordi Skogatufto barnehage er spesielt tilrettelagt for barn med samansette behov og nedsett funksjonsevne og har opparbeidd seg fagleg kompetanse innanfor ulike område. Ordninga gjeld for søkjarar til plass i både privat og kommunal barnehage. Universell utforming av uteområda til barnehagane til Stord kommune skal ivaretakast når uteområda og bygga vert oppgradert. 6.2 Foreldrerettleiing Når eit barn ikkje utviklar seg som forventa eller viser teikn på mistrivsel, skal barnehagen ta kontakt med føresette og orientera dei om dette. Barnehagen kan tilby føresette rettleiing eller informera dei om andre som kan hjelpa dei ( helsestasjonen, støtteteamet ). Rettleiinga tek utgangspunkt i samspelet mellom føresette og barnet deira. Det er viktig at rettleiinga ikkje handlar om å finna årsaker eller fordela skuld, men om å leggja til rette for endring. Når føresette er medvitne ansvaret sitt, kan ein byrja å arbeida med endring av samspelet mellom dei og barnet. Målet med rettleiing er at barnet får det betre. Teikn på dette er god sjølvkjensle, sjølvtillit og ansvar for eigne handlingar. 6.3 Individuell plan ( IP ) Nokre barn har rett på å få utarbeida individuell plan ( IP ) eller habiliteringsplan. Dette gjeld barn som treng langvarig og koordinert helsetilbod. Denne retten er forankra i mellom anna lov om pasientrettar ( 1999 ) og lov om spesialisthelseteneste ( 1999, 2 5 ). Barn som får rett på ein slik plan, får utnemnt ein koorinator. For barn i førskulealder er dette ofte helsesøster. Det er helseforetaket og kommunen si helse- og sosialteneste som har ansvar for å utarbeida IP. Barn med nedsatt funksjonsevne kan ha behov for oppfølging frå fleire instansar på kommunalt og statleg nivå. IP skal sikra at det vert gjeve eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tilbod, og at det er ein person som har hovudansvar for at planen er koordinert og vert følgt opp. Føresette skal samtykkja i at det vert utarbeida IP for barnet sitt, og dei har rett til å delta i arbeidet med planen ( veiledar til forskrift om individuell plan, 2005 ). Side 21 av 32

22 6.4 Tilskot til barn med nedsett funksjonsevne Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp kan i nokre tilfelle også ha behov for ekstra støtte og tilrettelegging utover den spesialpedagogiske hjelpa. Andre barn har ikkje behov for spesialpedagogisk hjelp, men kan i ulik grad ha behov for ekstra tilrettelegging eller støtte. I barnehagelova står det mellom anna at kommunen har eit overordna ansvar for å sikra at barn får eit godt og forsvarleg barnehagetilbod ( jamfør barnehagelova 8 ), og for at barnehagen vert bemanna på en måte som gjer at han har ei tilfredsstillande pedagogisk drift vedrørande barna sin alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn ( jamfør barnehagelova 2 og 18 ). Kommunen må difor sørgja for økonomisk støtte til ei grunnbemanning som kan utføra dei oppgåvene barnehagen er pålagt etter lov og rammeplan, også der det er bruk for ekstra personalressursar. I Stortingsmelding nr , Barn med nedsett funksjonsevne, står det at barn med nedsett funksjonsevne er ei samansett gruppe. Det dreier seg om barn som har skade eller avvik i sosiale, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjonar. Barna kan ha tapt eller fått skade på ein kroppsdel eller i ein av kroppen sine funksjoner. Dette kan for eksempel dreia seg om nedsett rørsle-, syn- eller høyrselsfunksjon, nedsett kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettinga pga. allergi, hjarte- og lungesjukdommar. Alle som driv godkjente barnehagar kan søkja kommunen om tilskot til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne. Midlane til føremålet ligg i rammeoverføringa frå staten til kommunane. Kommunane avgjer summen som skal setjast av til tiltaket. Utviklingsgruppa i Stord kommune sender i april ut informasjon til barnehagane om høve til å søkja om tilskot til barn med nedsett funksjonsevne. I søknad om tilskot, må barnehageeigar/styrar gjera greie for og grunngi kva for behov barnehagen har for ekstra ressursar grunna eit eller fleire barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Det kan gjelda ressursar til utstyr, fysisk tilrettelegging eller ekstra personale. Barnehagen må vurdera i kor stor grad det er mogleg å samordna ressursar for å følgja opp fleire barn og sjå på moglegheiter innafor eigne rammer. Søknadane vert handsama av utviklingsgruppa som fattar vedtak om fordeling av midlane etter ei konkret vurdering av behovet i barnehagen og hjå det enkelte barnet. Tilskotet vert gitt til barnehagen, ikkje til det enkelte barnet. Eventuelle klager vert handsama internt i kommunen, jf Forvaltningsloven 28, andre ledd. Kommunale barnehagar har ikkje høve til å klaga på vedtaket. Barnehagar som har fått tildelt tilskot til barn med nedsett funksjonsevne skal melda frå til utviklingsgruppa om eventuelle endringar vedrørande desse barna. Døme: Barna har slutta eller fått tildelt spesialpedagogisk hjelp. Tilskotet kan då verta redusert eller trekt tilbake. Side 22 av 32

23 6.5 Dokumentasjon og sensitiv informasjon Barnehagen har ansvar for å handsama sensitive opplysningar med varsemd, i samsvar med datatilsynet sine krav og retningslinjer for handsaming av sensitive opplysningar. Planar med sensitivt innhald, som skal vera tilgjengelege for personalet, må anonymiserast. Som ei ekstra tryggleik rår ein til at namn og anna sensitiv informasjon ikkje står i dokument som er under utarbeiding eller oppbevaring. Ein skal også unngå å senda sensitive opplysningar per e-post. Dokument med sensitiv informasjon skal lagrast på P:\-stasjonen på Stord kommune sitt intranett, og skal handsamast konfidensielt. 6.6 Kartleggingsmateriell for barnehage Tidleg utvikling: Lek og kommunikasjon i de første utviklingsår. Observasjon og pedagogisk bruk av lek for barn med og uten handikapp. av Liv Vedeler. Dette er eit hjelpemiddel for å kartlegga og stimulera nøkkelprosessar av betyding for utvikling av lek, kommunikasjon og språk dei første leveåra. Aldersgruppe: 0-18 mnd. Utgitt av Pedagogisk psykologisk forlag. ISBN Motorisk-Perceptuel Udvikling (MPU) av Britta Holle, Kirsten Bønnelycke, Ellen Kemp, Lis Thrane Mortensen. Skjemaet er tenkt som eit reidskap for å bedømma barnet si utvikling, og dette vil danna grunnlag for ei tverrfagleg stimulering/undervising/behandling. Aldersgruppe: 0-7 år. Utgitt av Munksgaard. ISBN ALLE MED ALLE MED vert brukt for å kartlegga seks utviklingsområde: språkutvikling, sosioemosjonell utvikling, leikeutvikling, trivsel, kvardagsaktivitetar og sansemotorisk utvikling. Aldersgruppe: 1 6 år. Utgitt av: Info Vest. Kan bestille på e-post: firmapost@infovestforlag.no eller ISBN Leikutvikling: Kala av Grete Hoven. Kala betyr kartlegging av leikeåtferd og er eit verktøy til kartlegging av leikeåtferd hjå barn. Aldersgruppe: primært retta mot barn i alderen 2 ½ år eller barn som er på dette utviklingstrinnet. Utgitt av Trøndelag kompetansesenter. ISBN-nummer X ISBN-nummer Språkutvikling: TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) Side 23 av 32

24 TRAS er eit observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hjå barn i barnehagen. Materiellet gjer det blant anna mogeleg å vurdera eit barn si språkutvikling i forhold til det som er forventa på ulike alderstrinn. TRAS er eit samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter, Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Senter for åtferdsforskning og Senter for leseforsking - begge ved Universitetet i Stavanger. Aldersgruppe: for barn mellom 2 og 5 år. Utgitt av: Info Vest. Kan bestille på e-post: firmapost@infovestforlag.no Lær meg norsk før skolestart - Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. av Margareth Sandvik og Marit Spurkland. Boka presenterer ein metode for språkstimulering og eit kartleggingsverktøy til bruk i barnehagen. Ved bruk av kartleggingsverktøyet, Språkpermen, kan personalet få betre innsyn i barna si språkutvikling og i barnehagen sitt språkmiljø. Utgitt av: Cappelen. Kan bestille her: Se bildet si ordet. Begrep i ulike kategoriar. Barnet ser på bilete, og ein kan då sjå kor barnet har hol i høve begrep. Aldergruppe: barnehage, tidleg skulealder og minoritetsspråklege. Kan henvende seg til PPT om ein ynskjer kartleggingsmateriell. Språk 5-6 av Ernst Ottem og Jørgen Frost. Dette er ein screening test. Aldersgruppe: 5-6 år Utgitt av Bredtvet kompetansesenter. SATS Ein screening for språkforståing for 2-åringar. Helsestasjonane tek han ved 2- årskontrollen. Språk 4 Tidleg registrering av språk. Helsestasjonane tek han ved 4-årskontrollen. Askeladden av Sissel Næss og Olav Sveen Ein språkscreeningtest for førskulebarn. Aldersgruppe: førskulebarn. Bestillingsadresse: Grimstadholmen 115, 5060 Søreidgrend. Matematikkutvikling: MIO. Matematikken Individet Omgivelsene av Hilde Skaar Davidsen, Inger Kristine Løge, Olav Lunde, Elin Reikerås, Tone Dalvang. Side 24 av 32

25 Eit observasjonsmateriell i matematikk. Aldersgruppe: førskulebarn. Utgitt av: Aschehoug. Observasjon: Ulike typar observasjonar på individ- og systemnivå. 6.7 Skjema og lenker Skjema: På heimesida til Stord kommune finn ein rutinar og skjema som ein kan nytta når ein har behov for dei: 1. Rutineplakat for barnehage. 2. Tiltaksplan for barn i barnehage ( jamfør Rutineplakat ). 3. Skjema for Pedagogisk kartlegging. 4. Søknadsskjema for tilvising til PPT. 5. Søknadsskjema spesialpedagogisk hjelp. 6. Mal for Individuell utviklingsplan og halvårsrapport. 7. Hjelpeskjema for eit tilrettelagt tilbod Aktuelle lenker: Vedlegg: Tiltaksplan for barnehage Pedagogisk kartleggingsskjema Mal for individuell utviklingsplan og halvårsrapport (IUP) Hjelpeskjema for eit tilrettelagt tilbod Side 25 av 32

26 TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGE: Namn på barnet: Ansvarleg for tilrettelegging/gjennomføring: Fødd: Plan gjeld f.o.m: t.o.m: Beskriv vanskane som medfører trong for tiltak: Fokusområde: Konkrete mål: Organisering: Særlege hjelpemiddel/metodar: Evaluering av tiltaket: Dato:. Underskrift pedagogisk leiar: Side 26 av 32

27 PEDAGOGISK KARTLEGGINGSSKJEMA Skildring av.. si fungering i.barnehage FUNKSJONS- OMRÅDE: Kva meistrar barnet innan dei ulike funksjonsområda: SOSIAL UTVIKLING: (Sosial dugleik, problemløysing, konsentrasjon, vennskap, initiativ, sosial kommunikasjon, interesser, sjølvhevding, leik, trivsel, kreativitet) SPRÅK / KOMMUNIKASJON: (Språkleg kompetanse, språkforståing, omgrep, artikulasjon, kommunikasjonsmåte / metode) MOTORIKK: (Grov- og finmotorisk dugleik, halda ut, initiativ, kroppsleg medvit, orientering, sjølvstende, praktisk dugleik) Kva utfordringar /vanskar har barnet innan dei ulike funksjonsområda: Kva særlege behov har barnet for å kunne fungera godt innanfor dei ulike funksjonsområda: I samband med t.d.: Fysiske omgjevnad Struktur Relasjonar til andre Barn / vaksne Anna NB: Dette skjemaet skal fyllast ut og leggjast ved søknad om tilvising til PPT Side 27 av 32

28 KONFIDENSIELT Individuell utviklingsplan for barn i førskulealder m/evalueringsskjema Barnet sitt namn: Side 28 av 32 Fødd:

29 Diagnose/ særlege behov/ vanskar: Barnehage: Namn styrar: Spesialpedagogisk hjelp: t/v Ekstra personalressurs: t/v Andre særlege tiltak: Gruppe, alder/ storleik: Namn pedagogisk leiar: Namn spesialpedagog: Namn støtteped./assistent: Planen er utarbeida av: Planen gjeld for barnehageåret: Planen vert evaluert: Ny plan skal føreliggja: Avtalar for samarbeid: (Ansvarsgruppemøte, rettleiing av personalet, foreldrerettleiing, eksternt samarbeid) Dato:. Underskrift føresette Kopi til føresette, barnehagen og kundetorget. Dato: Underskrift barnehage v/ styrar og pedagogisk leiar INDIVIDUEL UTVIKLINGSPLAN FOR BARN I BARNEHAGE: Side 29 av 32

30 FUNKSJONS- OMRÅDE: MÅLVAL: Ut frå det barnet meistrar og har behov for. SOSIAL UTVIKLING: (Sosial dugleik, problemløysing, konsentrasjon, vennskap, initiativ, sosial kommunikasjon, interesser, sjølvhevding, leik, trivsel, kreativitet) Hovudmål: Delmål: SPRÅK / KOMMUNIKASJON: (Språkleg kompetanse, språkforståing, omgrep, artikulasjon, kommunikasjonsmåte / metode) Hovudmål: Delmål: MOTORIKK: (Grov- og finmotorisk dugleik, halda ut, initiativ, kroppsmedvit, orientering, sjølvstende, praktisk dugleik) Hovudmål: Delmål: TILTAK: - metodar - arbeidsmåtar - organisering -hjelpemidel i høve til val av mål. Tiltak: Tiltak: Tiltak: ANSVAR: Namn: Namn: Namn: EVALUERING, VÅR /HAUST juni. Barnet sitt namn: Fødd: Side 30 av 32 Skal sendast kundetorget innan 20 des. og

31 FUNKSJONS- OMRÅDE: EVALUERING AV: -mål SOSIAL UTVIKLING: (Sosial dugleik, problemløysing, konsentrasjon, vennskap, initiativ, sosial kommunikasjon, interesser, sjølvhevding, leik, trivsel, kreativitet) SPRÅK / KOMMUNIKASJON: (Språkleg kompetanse, språkforståing, omgrep, artikulasjon, kommunikasjonsmåte / metode) MOTORIKK: (Grov- og finmotorisk dugleik, halda ut, initiativ, kroppsmedvit, orientering, sjølvstende, praktisk dugleik) -tiltak og organisering: Evt. nye mål: Evt. tiltak vidare: EVALUERING AV SAMARBEIDET RUNDT BARNET: Dato: Underskrift føresette Dato: Underskrift barnehagen v/styrar BARNET SITT BARNEHAGETILBOD OG MEISTRING AV DETTE I HØVE TIL BARNEHAGEN SIN DAGSRYTME: BARNEHAGEN SIN BARNET MEISTRAR: PROBLEM / UTFORDRINGAR: BARNEHAGEN SIN ANSVAR FOR GJENNOMFØRING: Side 31 av 32