Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ELDSBAKKANE BARNEHAGE ELDSBAKKANE 60, SANDSLI

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ELDSBAKKANE BARNEHAGE ELDSBAKKANE 60, SANDSLI

2 Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Therese Immerstein Noraberg Sandnes, DOKUMENTKODE: D-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen ELDSBAKKANE BARNEHAGE Tilstandsbeskrivelse Eldsbakkane barnehage - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring Merknader mottatt fra EBE og barnehagestyrer i Eldsbakkane barnehage, Astrid Turøy, Relevante merknader er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Therese Immerstein Noraberg Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 NOTAT OPPDRAG Eldsbakkane barnehage DOKUMENTKODE D -RIBfy-NOT-001 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Marte Wigen Nilsson KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom i Eldsbakkane barnehage. I tabell 1 vises et kortfattet sammendrag av resultatene. Tabell 1 Sammendrag for målinger utført i Eldsbakkane barnehage Byggnavn Etg. Romnr. Personbelastning Areal/ volum CO 2 max/min (ppm) CO 2 gj. snitt i måleperioden (ppm) Temp ( C) Relativ luftfukt (% RF) Avvik iht. adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Avd. Ask 2. etg rom Ca. 28 m 2 Ca. 84 m 3 776/ ,4 45,8 Ingen Avd. Bjørk/Or 1. etg rom Ca. 36 m 2 ca. 109 m / ,9 38,7 Høye CO 2- verdier. Øke tilluftsmengde Grendehus 6 Ca. 43 m 2 Ca. 140 m 3 613/ ,9 40,1 Ingen Generelt viser målingene at CO 2-verdiene er innenfor anbefalt nivå, men er på enkelte tidspunkt noe høye i avdeling Bjørk/Or. Tiltak er å øke tilluftsmengden i rommet. Gjennomsnittlig innetemperatur og gjennomsnittlig relativ fukt er innenfor anbefalt nivå i alle rom Luftkvalitetsmåling Marte Wigen Nilsson Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

14 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Trak 7575 og en Q-Trak 7565, kalibrert i juli 2015 (gyldig til juli 2016). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i barnas hodehøyde, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 9

15 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Rom 201, avd. Ask Måler: Q-Trak 7575X Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 1, fortrengingsventilasjon Ventiler avtrekk: 0 Antall åpningsvinduer: 0 Varmeanlegg: Radiator Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: 28 m 2 Volum: 84 m 3 Solskjerming: Ingen Værforhold/utetemp. under logging: 10 ⁰C, overskyet Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Kommentar: Dør mot fellesareal med ytterdør var åpen kl Måleapparatet mistet sin strømforsyning natt til Måleverdier er følgelig ikke inkludert etter dette tidspunkt D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 9

16 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 1 Resultat for rom 201 i avd. Ask. CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 367 og 776 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 1 viser at temperaturen varierer mellom 19,3 C og 22,1 C i måleperioden. Temperaturen er stort sett innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 45,8 % i måleperioden. Figur 1 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 9

17 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Rom 107, avd. Bjørk/Or. Måler: Q-Trak 7575X Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 0 Antall åpningsvinduer: 0 Varmeanlegg: Radiator Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 36 m 2 Volum: ca. 109 m 3 Solskjerming: Ingen Værforhold/utetemp. under logging: 10 ⁰C, overskyet Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 9

18 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 2 Resultat for rom 107 i avd. Bjørk/Or CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 610 og 1099 ppm. CO 2-nivået er over anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 2 viser at temperaturen varierer mellom 21,3 C og 24,2 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 38,7 % i måleperioden. Figur 2 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 9

19 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Grendehus Måler: Q-Trak 7576 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 1 Ventiler avtrekk: 0. Kjøkkenventilator i rommet. Antall åpningsvinduer: 5 + dør Varmeanlegg: Panelovner Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: 43 m 2 Volum: 140 m 3 Solskjerming: Ingen Værforhold/ute-temp. under logging: 10 ⁰C, overskyet Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Kommentar: Det ble vindusluftet kl Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 9

20 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 3 Resultat for rom Grendehus CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 3 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 177 og 613 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 3 viser at temperaturen varierer mellom 19,8 C og 23,8 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 40,1 % i måleperioden. Figur 3 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 9

21 Eldsbakkane Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis D-RIBfy-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 9

22

23

24

25

26

27

28 NOTAT OPPDRAG Eldsbakkane barnehage DOKUMENTKODE D-RIEn-NOT-001 EMNE Forenklet enøk-analyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Jürgen Kiedaisch KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og bygn.fysikk SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en forenklet enøk-analyse av Eldsbakkane barnehage. Det er vurdert to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrig tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten Sendt oppdragsgiver JUK SK/NAK REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

29 Eldsbakkane barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beregningsforutsetninger Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 4 Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg... 4 Tiltak 2: Utskifting av vinduer... 4 Samlet gjennomføring av de to tiltakene Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon D-RIEn-NOT oktober 2015 / Revisjon 0 Side 2 av 5

30 Eldsbakkane barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 1 Beregningsforutsetninger Eldsbakkane barnehage er en barnehage som ble bygget i Sammen med Grendahus er samlet oppvarmet BRA ca. 730 m 2. Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk-analyse på overordnet nivå. Arealer er beregnet fra forelagte tegninger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen må brukes med varsomhet. Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i SIMIEN. Tabell 1. Inndata SIMIEN. Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 496 Areal tak [m²]: 379 Areal gulv [m²]: 411 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 125 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 733 Oppvarmet luftvolum [m³]: 1841 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,30 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 U-verdi gulv [W/m²K] 0,17 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 2,34 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 17,1 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,06 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 13 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 4,00 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 50 Tabell 2 viser beregnet levert energi etter lokalt klima. Tabell 2. Beregnet levert energi. Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 208,3 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 208,3 kwh/m² D-RIEn-NOT oktober 2015 / Revisjon 0 Side 3 av 5

31 Eldsbakkane barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult har foreslått to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Følgende forutsetninger gjelder for kostnadsberegninger. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter lokalt klima. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og lik 0,85 kr/kwh eks. mva. for olje er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Tekniske levetider. Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg Bygget har et ventilasjonsanlegg fra byggeår, som har nådd teknisk levealder. Et nytt anlegg vil redusere energibruk til viftedrift og vil ha bedre varmegjenvinning. Det antas SFPfaktor (specific fan power; beskriver energibruk til viftedrift) på 1,5 kw/m 3 s og varmegjenvinning på minst 80 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Et nytt ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Tiltak 2: Utskifting av vinduer Byggets vinduer og glassfasade er fra Vinduene har to-lags isolerruter med trekarm og - ramme. Gjennomsnittlig U-verdi vinduer er satt til 2,40 W/m 2 K. Totalt vindusareal er ca. 45 m 2, i tillegg kommer ca. 60 m 2 glassfasade mot sørvest. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer med gjennomsnittlig U-verdi på 1,0 W/m 2 K. Glassfasade skiftes ut og får U-verdi på 1,0 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva (6 000 kr/m 2 ). Innsetting av nye vinduer og glassfasade vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Samlet gjennomføring av de to tiltakene Gjennomføres de to tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre de to tiltakene er ca. kr eks. mva D-RIEn-NOT oktober 2015 / Revisjon 0 Side 4 av 5

32 Eldsbakkane barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 4 viser lønnsomhetsanalysen som er utført. Tabell 4. Lønnsomhetsanalyse. Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg ,9 0,60 2 Utskifting av vinduer Eks. ikke 2, Tiltak ,4 0,95 4 Konklusjon Det er vurdert to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, ettersom det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrig tiltak vurderes til å ikke være lønnsomt isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten D-RIEn-NOT oktober 2015 / Revisjon 0 Side 5 av 5

33 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

34 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Maren Joensen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Eldsbakkane Sandsli 35/426 Bergen kommune Ståle Størksen Telefon E-post Org.nummer maria.korsgren@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Barnehage Antall pers.: Byggeår: Areal(m 2 ): Rommet som går over begge etasjene midt i bygget Takhøyde (m): Timer/døgn 10 Døgn/uke 5 Volum (m3): Timer 2600 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 5,3 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA JA NEI JA NEI NEI BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget Kommer ikke til aggregatet, er plassert på taket. Nøkkel til aggregatet mangler. NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Anlegget begynner å bli gammelt og modent for utskifting. En av viftene lager mye lyd, bør undersøkes videre. Iht FDV har anlegget heatpipe og varmepumpe. Alarm på kontroll at kompressor er for varm. Dette bør undersøkes. Anlegget har høy SFP, dagens nye aggregater har normalt en SFP på 2 eller lavere. Det anbefales å bytte ut anlegget til et nytt med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å opprette energioppfølgingssytem og installere energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man -fre Utført av Maria Korsgren og Maren Joensen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

35 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Nominell Proj.verdi m3/h Proj.verdi m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Hel og halv hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 350 Pa Nominell Totaltrykkheving vifte avtrekk 350 Pa Nominell Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 16 10, O/min Avlest Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 16 10, O/min Avlest Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 4,4 4,5 4,4 cosφ 1,39 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 4,4 4,5 4,4 cosφ 1,39 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 4,4 cosφ 1,75 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Flter avtrekk type/kvalitet Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Oppgitt i datablad, Ikke mulig å måle Oppgitt i datablad, ikke mulig å måle Fra FDV Oppgitt turtall vifte 2454/min fra FDV Fra FDV Oppgitt turtall vifte 2454/min fra FDV Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet kw 1,5 Målt 8,8/9/8,8 A for begge viftene sammen. Stemplet kw 1,5 Ikke mulig å måle å måle separat. Stemplet kw Stemplet kw Ikke mulig å måle Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Ikke mulig å måle Set-punkt tilluft 19,5 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C veggkontroll Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Konstant tilluft NEI Varmebatteri, type / brensel Elektrisk batteri og varmepumpe integrert i anlegg Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat 5 kw Avlest Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Utregning Utregning Temp avtr. Temp avk. Skriv inn resultat Heatpipe (eks. Nilan) Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant nominell effekt: 7,5 kw ettervarme elbatteri og ca 10 kw fra VP avlest i diagram i FDV Utfra diagram i FDV Kommer ikke til å måle temperaturer Feltmålt momentanverdi Kommentarer rust i inntakskammer, må fikses. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

36 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA 1998 FDV på bygget Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI NEI NEI NEI NEI JA JA NEI NEI JA 1998 FDV på bygget 1998 FDV på bygget 2015 Oversikt over driftstider JA Kontroll på vegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

37 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type VPL 30 Fabrikat / serienr. Nilan Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Plassert på tak '' '' '' Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

38 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK OK OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Ikke relevant Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder JA FÅR IKKE KONTROLLERT JA FÅR IKKE KONTROLLERT NEI Reimdrift 2 hastigheter Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert swema % 1400 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 1911 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 1400 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h FDV FDV Får ikke målt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA JA FÅR IKKE KONTROLLERT NEI Vet ikke, mangler protokoll Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

39 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

40 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 35/426/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. ELDSBAKKANE BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte ELDSBAKKANE BARNEHAGE Barnehager 21 Side 2

41 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 35/426/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ Side 3

42

43

44

45 Side 1 av 3 62 Søreide-Steinsvik Generell områdebeskrivelse: Bergensbuenes bergarter preger også dette området. Mylonittgneis lengst nord, med soner av amfibol-granatglimmerskifer, metagabbro anortositt, stedvis med metagabbro, er de dominerende bergartene. Et tynt og usammenhengende forvitringsmateriale under et dekke av jord og humus sees innen soner med skifer og anortorsitt. Løsmassedekkets tykkelse varierer betydelig. I senkninger kan det bli 1-2 m. Stagnerende drenering sammen med det småkuperte terrenget har flere steder gitt større arealer med myr. Ekerdalen 94 Beskrivelse: Inn mot fjellsiden er det her et betydelig dekke av løsmasser, vesentlig forvitringsmateriale. En nyanlagt vei er gravd inn i skråningen, og massene er blitt ustabile. Øverst i skråningen er det blottet fjell og noen løse blokker sees i fjellskjæringer. Type skråning: 1 og 3 Konklusjon: Stabiliteten av skråningen bør vurderes. Foto: Skråning med løsmasser ved vei og hus (Ekerdalen 94). Steinsvikveien 46-6 Beskrivelse: I den bakenforliggende skråningen sees det noen løse blokker i de øvre deler. Ved fjellskråningens basis ligger det blokker, noen med friskt utseende. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

46 Side 2 av 3 Ytrebygdsvegen 126B Beskrivelse: Huset ligger i en sydvest-vendt skråning med tynt dekke av morenemateriale. Dette blottes i skjæring langs tomtegrense. Bak huset er det vesentligste av løsmassene fjernet. Type skråning: 2 og 3 Konklusjon: Dersom utvidelser mot eiendomsgrensen finner sted bør faren for utrasing av løsmasser vurderes. Tipphaugen Søreideterrasse Beskrivelse: Søreideterrasse er plassert sydvendt i Tipphaugen. Mot nord har anlegget medført en mer enn 10 m høy skjæring, som nå er sikret med nett og bolter. Imidlertid sees det her, og videre mot sydøst, løs stein og mindre blokk som ligger utenfor de monterte sikkerhetsnettene. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang utenfor nett bør vurderes. Feråsvegen 6 Beskrivelse: Huset er plassert helt inntil fjellsiden med ca 1m klaring. I bakenforliggende fjellskrent, som er omtrent 10 m høy, falt det ut steiner/blokker i Noen blokker ligger på plenen. Under byggingen av huset ble en større løs blokk tatt ned. Spesielle forhold: Det er foretatt noe bolting, men bolting synes utilstrekkelig. I følge eier skal det bygges en vei langs fjellsiden sydøst for huset. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Sprengningsarbeider i fjellveggen over vil kunne øke faren for steinsprang. Foto: Fjellskråninger ligger inntil hus Feråsvegen 6. Detaljfoto viser forholdene mot syd. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

47 Side 3 av 3 Steinsvikveien 125 Beskrivelse: Dette er nabotomt til Feråsvegen 6. Et markert løst overheng sees øst for bolig. En betydelig blokk falt ut av veggen og ned på plenen til hus Feråsvegen 6. Utfallsretning for henget er mot bolighus Steinsvikveien 125. Type skråning: 2 Konklusjon: Overheng bør vurderes med tanke på steinsprang. Sprengningsarbeider i tilknytning til planlagt vei (er stukket) bør vurderes for økt fare for steinsprang ved hus Feråsvegen 6. Foto: Fjellskråning med heng og oppsprukket fjell ved Steinsvikveien 125. Kokstaddalen-Kokstadveien Generell områdebeskrivelse: Området er preget av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. Disse forvitrer lett og har gitt området et varierende tynt løsmasse dekke med et varierende vegetasjonsdekke. Næringstomter er plassert i et småkupert fjellområde. Dette har gitt skjæringer i flankene til næringstomtene. Her sees bratte fjellvegger, ofte 3-5 m høye. Løst fjell sees i flere av fjellveggene, også utenfor de områder hvor sikringsarbeider er foretatt. Storrinden 11G Beskrivelse: Husrekken er mot nord lagt inn mot en omtrent 10 m høy utsprengt fjellskrent. Bergarten fliser her lett opp og noe forvitringsstein er falt ut gjennom sikringsnett. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikringsarbeidet bør vurderes med tanke på utfall av stein. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Hms- oppsummering mai 2015 etter vernerunde Mellommenneskelige forhold: - Flere må bli flinkere til å hilse, både når de kommer og går: Tiltak:åpnere blikk mot hverandre og - Jeg må også bli bedre til å rose andre. Alle liker å få ros, alle har noe å bidra med. Du er god nok som du er. Det er også viktig å si til barna. Det er veldig kjekt å få ros av andre. Tiltak: at vi begynner å rose hverandre 8 ganger for 2 klager (har du ikke gitt 8 roser, da kan du heller ikke gi klage) - Trives veldig godt, både i personalet og med barna, Trives godt, Trives veldig godt. Trives veldig god og kommer godt overens med kollegaer. - Tilbakemelding på negativ tilbakemeldinger og klaging på team-oppe: alle som møter en person som klager skal stoppe vedkommende og be han/hun gå til den det gjelder eller til Eva (det kan også bli informasjon som går på at klager skal rett til Eva). - Barn blir snakket til på en måte som ikke er greit roper til barn at ting ikke er lov - Klaging flere som gir tilbakemelding på at dette må slutte. Tiltak se punkt over - Flere kurs som går på møte med små barn Tiltak: dette vil jeg prøve å få til til høsten (trygghetssirkelen). Kommunikasjon og samarbeid - Mer bedre kommunikasjon - Mer informasjon Tiltak: alle bli bedre på å informere samtidig som vi godtar at ikke alt kan planlegges, planer skal og må endres og vi har et selvstendig ansvar for å sikre at vi har informasjonen. - Ideer som kommer blir alltid tatt i mot - For lange ledermøter: Tiltak: minske ned på sakene men kan ikke love og ønsker respekt for de valg jeg tar. - Få avdelingsmøter. Tiltak: Jevnlige avdelingsmøter på team nede og på team oppe helt nødvending og må prioriteres men ikke møte for å ha møte. - Medvirkning i å lage ukeplaner. Tiltak: ukeplaner lages uken før som hovedregel ta kontakt med ped.leder i forkant av at denne lages med ideer og innspill. Ikke aktuelt å ha møte på planene. Dette er et ansvar ped.leder skal ha.lages torsdager men dette må være opp til ped.lederes mulighet til å prioriterer. I perioder kan dette måtte gjøres før eller også senere i uken. - Tiltak kommunikasjon. Tiltak: tilbake til referat i bok

59 - Morgenmøter blir værende kun på mandagen i ledermøtet. Tiltak: oversikt på uken skal alle skaffe seg ved å lese ukeskjema på Evas kontordør. Dette må også den enkelt ta ansvar for å få inn de opplysninger som er avklart med ped.leder og Eva. Arbeidsbelastning: - Vi jobber veldig godt i lag, fordeler ansvar og sier fine ting til hverandre. Er det noe som er vanskelig våger vi å snakke i lag. - Lønnes for lite i forhold til ansvar. Tiltak: - For høy terskel for å sette inn vikar. Tiltak:. - Alltid hektisk må bli bedre med små grupper: Tiltak: mer arbeid i små grupper Arbeidsinnhold: - Vi er gode på tilrettelegging - Må ta vare på de som kjenner belastning ved tilrettelegging: tiltak: vi vet ikke hvem som trenger det neste gang kanskje den som tar støyten er den neste som trenger tilrettelegging? - Oftere medarbeidersamtaler: tiltak: ped.ledere gjennomfører 1 samtale hver vår styrer hver høst

60 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf

61 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

62 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

63 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Telefon: BERGEN E-post: Asbestkartlegging av kommunale bygg Prosjektoversikt Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 30. april 2004.

64 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Telefon: BERGEN E-post: ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG PROSJEKTOVERSIKT Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 30. april 2004 Prosjektopplegg og rapportering. I denne prosjektoversikten oppsummeres det asbestkartleggingsarbeid som har vært foretatt i Bergen kommunes bygningsmasse i årene Kartleggingsprosjektet har hatt sin forankring i arbeidsmiljøloven som stiller krav om at arbeidsgiver skal informere de tilsatte om helsefarer som arbeidet kan føre med seg. For arbeidsplasser med asbest er lovens generelle krav nærmere presisert i en egen forskrift. Med basis i denne forskriften har kartleggingen hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for brukere av de kommunale bygg. Bygningsmassen har vært inndelt i syv byggkategorier som er blitt kartlagt og rapportert hver for seg. For hver byggkategori foreliggerer en originalrapport (hovedrapport) som i tillegg til kartleggingsresultatene inneholder risikovurderinger for byggene med asbest og anbefalinger om tiltak der dette ble funnet tilrådelig. For fem av byggkategoriene er det foretatt etterkontroller der tiltak er gjennomført, med tilhørende revisjon av de opprinnelige kartleggingsrapporter. En liste over byggkategoriene og tilhørende prosjektrapporter med utgivelsesdato er vist i tabell 1.

65 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 1. Byggkategorier og kartleggingsrapporter. Byggkategori Originalrapport Revidert rapport Skoler og barnehager (83 sider) Helse- og sosialbygg (21 sider) (-- revisjon 1) (10 sider) Idrettsbygg (15 sider) (-- revisjon 1) (17 sider) (-- revisjon 2) (11 sider) Administrasjonsbygg (12 sider) (-- revisjon 1) (10 sider) Kirke- og gravplassbygg (15 sider) (-- revisjon 1) (12 sider) Kulturbygg, (8 sider) (-- revisjon 1) (6 sider) Brannstasjoner (6 sider) I tillegg til kartleggingsrapportene i tabell 1 er det under prosjektets gang utarbeidet en serie fremdriftsrapporter. Det er dessuten rapportert fra spesialundersøkelser i enkelte bygg. Disse spesialundersøkelsene inkluderer (a) en asbestkartlegging av Bergen Tekniske Museum (rapport datert ), (b) en avklaring av materialbruken i taket på Schøtstuene (rapport av ) og (c) en undersøkelse av fiberavsetninger i Nygård kirke (rapport av ). Asbestfunn. Av totalt 367 kartlagte kommunale bygg ble det funnet asbest i 153, altså i vel 40% av bygningsmassen. Fordelingen av asbestholdige bygg på de forskjellige byggkategorier fremgår av tabell 2 nedenfor. En liste over samtlige kartlagte bygg er gitt i en serie tabeller som følger bakerst i denne prosjektoversikten (tabell 3a - 10b). Tabell 2. Antall bygg med asbest. Byggkategori Antall bygg Herav bygg kartlagt med asbest Skoler Barnehager Helse- og sosialbygg Idrettsbygg Administrasjonsbygg Kirkebygg Kulturbygg 22 5 Brannstasjoner 7 6 Sum alle kategorier

66 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Under kartleggingen er det tatt nærmere 600 prøver av bygningsmaterialer av ukjent eller usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Originalrapportene for de respektive byggkategorier inneholder informasjon både om hvor det ble tatt prøver, om hvilke materialer det gjaldt, og om analyseresultatene. Denne informasjonen er ikke gjentatt i rapportrevisjonene. Asbestforekomstene som er blitt avdekket har vært å finne en rekke forskjellige bygningsmaterialer. Materialtyper har gått igjen er vist i listen nedenfor, grovt sortert etter omfang og utbredelse. Vanligst forekommende asbestholdige materialer: - Hard bygningsplate av asbestsement, f.eks. Eternit og Internit, benyttet malt eller umalt som takog veggkledning ute eller inne, og i noen grad også som gulvdekning inne. - Halvhard/porøs bygningsplate (Asbestolux, Pernit, asbestarmert gips, o.a.) benyttet malt eller umalt som brannhemmende plate i tak og vegger innendørs og på gulv i enkelte spesialrom. - Luftkanal av Eternit, vanligvis benyttet umalt som avtrekkskanal. - Asbestpappisolasjon på eldre (vanligvis utrangerte) vannrør, oftest med asbestfri overdekning. Mer sjelden forekommende asbestholdige materialer: - Porøs rørisolasjonsmasse benyttet rundt bend, ventiler, flenser o.l., med eller uten overdekning. - Perforert, porøs kledningsplate benyttet malt eller umalt for dekorasjon og/eller lydisolasjon. - Pakninger/foringer i luker på eldre fyrkjeler og rundt dører i keramikkovner. - Tjæreaktig, asbestholdig grunnimpregnering på fasadeplater av profilert stål. - Vinyl gulvfliser med innvendig, asbestforurenset mineralarmering. - Asbestarmert lim og/eller avrettingsmasse benyttet under vinyl gulvbelegg. Eksponeringsrisiko etter tiltak. Tiltakene som har vært å anbefale for byggene med asbest har spent fra rutinemessig overvåking av allerede godt forseglede asbestholdige materialer til full sanering av asbestmaterialer med urovekkende potensial for fiberavgivelse. Forholdsvis mange tiltak har bestått i forskjellige former for forsegling eller innkapsling av asbestholdig tak- og veggkledning og rørisolasjon. Dette innebærer at selv etter ferdigstillelse av alle anbefalte tiltak vil det fortsatt befinne seg asbest i mange kommunale bygg. Risikoen for fibereksponering fra disse gjenværende asbestforekomstene under normale forhold er imidlertid vurdert som liten til meget liten. For byggene i de fem byggkategorier som har vært gjenstand for etterkontroller og revidering av rapporter er det foretatt forskriftsmessig merking av de gjenværende asbestmaterialer på steder der dette har vært tilrådelig og ellers latt seg gjøre rent praktisk. I tillegg satses det på å få registrert relevant informasjon om asbestforekomstene i Bergen kommunes elektroniske byggdatasystem. Selv for et bygg med lav eksponeringsrisiko kan det oppstå fare for fiberspredning under unormale forhold, f.eks. i forbindelse med arbeider som krever inngrep i bygningskonstruksjonen. I slike tilfeller må egnete forholdsregler tas, og asbestforskriften stiller derfor krav om at det på arbeidsplasser med asbest

67 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr skal foreligge en skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot asbeststøv. Som et ledd i kartleggingsprosjektet er det følgelig utarbeidet en slik instruks som skal gjelde generelt for Bergen kommunes asbestholdige bygg. Ordlyden i denne instruks er gjengitt i vedlegg 1. For hvert bygg med asbest vil en utpekt ansvarsperson få seg forelagt denne instruks sammen med et skjema som beskriver asbestforekomstene i det aktuelle bygget. Et eksempel på et slikt byggskjema er vist som vedlegg 2. Selv om det under kartleggingen har vært et ønske å avdekke all asbest i de utvalgte bygg, kan det ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er blitt oversett under befaringene. Skulle en i et bygg komme over ukurante, fiberholdige materialer som ikke er identifisert og beskrevet i kartleggingsrapporten eller byggets eventuelle asbestskjema, bør disse materialer anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. Byggoversikt. Tabellserien som følger bak (8 par tabeller merket 3a,3b,.. 10a,10b) gir en oversikt over alle bygg som har inngått i kartleggingsprosjektet. Tabellene er ordnet etter byggkategori og asbeststatus (uten eller med asbest). Bygg innen hver tabell er rangert etter Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. For byggene med asbest er også angitt dato for siste befaring. Endringer i asbeststatus etter denne dato, f.eks. som følge av saneringstiltak, vil således ikke være fanget opp av disse tabeller. ************************************** SIDE 5-8: Tabell 3a - 10b. VEDLEGG 1: Ordlyd for asbestinstruks utstedt av Bergen kommune v/bbe VEDLEGG 2: Eksempel på byggskjema.

68 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 3a. Skoler uten asbest Bygg nr. Skole Bygg nr. Skole 0001 Alvøen 0051 Smørås 0003 Chr. Krybbe 0052 Bjørndalsskog Eidsvåg b Sælen 0007 Garnes b Trengereid 0009 Haukedalen 0057 Tunes 0011 Haukås 0062 Flaktveit 0012 Heldal 0064 Ytre Arna 0013 Hellen 0068 Olsvik 0016 Hordvik 0070 Brønndalen 0019 Kalvatræet 0073 Skinstø 0021 Krohnengen 0074 Skjenlia 0025 Landås 0096 Søråshøgda 0030 Li 0103 Årstad 0039 Nordvik 0113 Olsvikhallen 0044 Riple 0116 Aurdalslia 0046 Samdal 0117 Kringlebotn 0048 Skeie 0118 Fjellsdalen 0049 Skjold 0119 Skranevatnet Tabell 3b. Skoler med asbest Bygg nr. Siste Siste Skole Bygg nr. befaring befaring Skole Bønes Ulsetskogen Damsgård Ullsmåg Fridalen Vadmyra Haugland Varden Haukeland Ådnamarka Hjellestad Seljedalen Holen Rolland Indre Arna Kollåsen Kaland Liakroken Kirkevoll Storåsen Krokeide Blokkhaugen Kronstad Eidsvåg u Kyrkjekrinsen Garnes u Liland Gimle Loddefjord Hop Lone Håstein Lyshovden Lyderhorn Løvås Lynghaug Mathopen Nygård Midtun Ortun Minde Rothaugen Mjølkeråen Rå Møhlenpris Sandgotna Nattland Slåtthaug Nordnes Storetveit Nybø Ytrebygda Nygårdslien Åstveit Ny Krohnborg Marikollen Paradis Tveiterås Salhus Godvik Slettebakken Solhaug Søreide Rollandshallen Tertnes

69 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 4a. Barnehager uten asbest. Bygg nr. Barnehage Bygg nr. Barnehage 0922 Aurdalslia 1045 Ulsmåg 1000 Minde 1055 Domkirken 1002 Hellebakken 1133 Iristunet 1003 Løvåsen 1140 Øvstun 1004 Mannsverk 1141 Ervik 1005 Skjold 1158 Ladegården 1007 Solbakken 1171 Marken 1009 Myrholtet 1172 Morvikbotn 1010 Laksevåg 1173 Nattlandsfjel Nebbestølen 1174 Sandalsbotn 1016 Ytre Arna 1175 Brinken 1017 Løvåsen Fredriksberg 1018 Lyngfaret 1177 Kloppedalsvn Sæterdalen 1180 Ulvhøyen 1021 S. Skogvei 1182 Ulvedalen 1022 Granebo 1183 Kalmargaten 1023 Arna familiebhg Rolland 1025 Grøntulien 1185 Gullstølbotn 1026 Liakroken 1186 Seljedalen 1029 Langerinden 1188 Øvrebø 1030 Norheim 1189 Vallalia 1032 Nordås 1190 Idavollen 1039 Petedalsheia 1191 Blokkhaugen 1040 Haugatun 1192 Bogane 1042 Solhaug 1193 Eldsbakkane 1043 Bønes 7450 Klosteret 1044 Arnatveit 8037 Fredlundveien Tabell 4b. Barnehager med asbest. Bygg nr. Siste Sisre Bygg nr. befaring Barnehage befaring Barnehage Gyldenpris Salhus Sletten Søreide Vadmyra Ulsetåsen Storhammeren Ny Krohnborg Kalfarveien Bjørgedalen Bekkjarkroken Tabell 5a. Helse- og sosialbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0095 Mjølkeråen helsestasjon 1288 Slettemarken sykehjem 1206 Domkirkehjemmet 1289 Hordnestunet sykehjem 1208 Fridalen sykehjem 1351 Fyllingsdalen dagsenter 1210 Korskirkens aldershjem 1352 Nyborg dagsenter 1251 Bispengsgaten aldershjem 1354 Christiegården dagsenter 1254 Kveldsol 1355 Eidsvåg dagsenter 1255 Soltun 1356 Kloppedalen dagsenter 1262 Nyhavnsenteret 1620 Danckert Krohns eldresenter 1270 Søreide alderspensjonat 1623 Landåstorget eldresenter 1274 Arna helseheim 1626 Åstvedt eldresenter 1277 Ladegården sykehjem 7015 Fana helsestasjon 1283 Lyngbøtunet 7061 Rolland helsestasjon 1284 Gullstøltunet sykehjem 7150 Bergen legevakt 1287 Kolstihagen sykehjem 7450 Klosteret eldresenter

70 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 5b. Helse- og sosialbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Bygg nr. befaring Institusjon befaring Institusjon Eidsvåg legekontor Midtbygda sykehjem Oasen dagsenter Mildeheimen Konowsenteret Sandviken dagsenter Landås menighets eldresenter Storetveit sykehjem Solheim aldershjem Øvsttunheimen Storhaugen aldershjem Florida sykehjem Engensenteret Strax-huset Solhaug aldershjem Kalfaret bo- og servicesenter Enkers aldershjem Kommunehuset Arna Frieda Fasmers minne Haukås internat Fyllingsdalen sykehjem Seiersbjerget 23 Tabell 6a. Administrasjonsbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0901 Gamle Rådhus 0928 Kommunehuset Arna 0902 Magistratbygningen 0930 Lysverkbyg. II (Strømgt. 19) 0904 Strømgt Ridehallen Øvsttun 0905 Manufakturhuset 1501 Eidsvåg bydelsadm.: Se Kommunehuset Laksevåg 1504 Åsane bydelsadm Kommunehuset Nesttun 1505 Fana bydelsadm.: Se Kommunehuset Eidsvåg 1507 Lakesvåg bydelsadm.: Se Landås sosialkontor 1508 Loddefjord bydelsadm.: Se Haugatun bydelssenter 1510 Sentrum bydelsadm Damsgård gamle skole 1511 Ytrebygda bydelsadm Grafisk senter/innkjøp (Nygt. 5) 1529 Sandviken bydelsadm Grønneviksøren I Tabell 6b. Administrasjonsbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Bergen rådhus Hagerupsgården Gamle tinghus Grønneviksøren II Kontorpav. Eidsvåg Grønneviksøren III Barnas hus (Kalmargt. 6) Lysverkbyg. I (L. Hillesgt.10) Fengslet (Rådstuplass 8A) Landås bydelsadm./ulriken sk Allehelgensgården BAMA-bygget (V. Strømkai 6) Neumannsgt. 1 Tabell 7a. Idrettsbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0200 Sentralbadet 0361 Krohnsminde tribunebygg 0201 Nordnes sjøbad 0364 Møhlenpris garderobehus 0202 Sandviken sjøbad 0368 Nordnes gard.hus (Krutthuset) 0301 Arna stadion/garderobehus 0400 Slåtthaug idrettshall 0304 Espeland garderobebygg 0405 Stavollen garderobehus 0310 Jonahola skytebane 0408 Paradis garderobehus 0311 Bjørnarhallen 0423 Fana stadion/garderobe m.m Åsane stadion/driftstasjon 0425 Liland garderobehus 0325 Salhus idrettsplass/garderobe 0427 Nesttun idrettsplass/garderobe 0327 Leikvang stadion/garderobe 0431 Høiehallen 0330 Åsanehallen 0463 Nygårdsmyren garderobehus 0343 Stemmemyren garderobe/lager 0464 Mathopen idrettshall 0351 Skansemyren garderobehus 0472 Vadmyra idrettshall 0353 Christinegård garderobehus 0480 Sandslihallen 0354 Fløyen skianlegg (Åsebu) 0481 Bønes idrettshall 0356 Skansemyren bolighus Tabell 7b. Idrettsbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Åstveithallen Fyllingsdalen idrettshall Stemmemyren idrettshall Varden idrettspark/ garderobe Krohnsminde lagerbygg Landåshallen Haukelandshallen Bønes garderobehus Nymark garderobehus Laksevåg idrettshall Bergenshallen Slåtthaug kunstisbane

71 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 8a. Kirke- og gravplassbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0602 Ytre Arna kirke 0633 Åsane gamle kirke 0603 Birkeland kirke 0634 Skjold kirke 0604 Biskopshavn kirke Eidsvåg kirkegård 0606 Fana kirke 0746 Fana kirkegård 0607 Fridalen kirke 0747 Fyllingsdalen kirkegård 0608 Fyllingsdalen kirke 0748 Loddefjord kirkegård 0613 Laksevåg kirke/menighetshus 0750 Mjeldheim kirkegård 0616 Loddefjord kirke 0752 Møllendal gravplass 0617 Olsvik kirke 0753 Møllendal forstanderbolig 0618 Mariakirken Årstad gravplass 0626 St. Markus kirke 0755 Nygård nye kirkegård 0627 Storetveit kirke 0759 Solheim driftsbygning/garasje 0629 Åsane kirke 0762 Takvam kapell 0630 Eidsvåg kirke 0764 Øvsttun kapell m/garasje 0631 Salhus kirke Tabell 8b. Kirke- og gravplassbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Arna kirke Slettebakken kirke Domkirken m/kirkegårdsbygg Solheim kirke Johanneskirken Årstad kirke St. Jakobs kirke 0744 (Se 0605) Korskirken Møllendal kapell Nygård kirke Nygård gamle kirkegård Landås kirke Solheim kapell Søreide kirke m/ungdomsavd Trengereid klokketårn/kapell Nykirken Åsane kirkegård Sandvikskirken Tabell 9a. Kulturbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0508 Eidsvåg kulturhus 7446 Troldhaugen 7404 Landås bibliotek 7451 Norges Bank 7405 Loddefjord bibliotek 7452 Troldsalen 7414 Fana bibliotek 7453 Siljustøl 7433 Åsane bibliotek 7454 Nye Carte Blanche 7441 Stenersens samlinger 7455 Nebbeveien Permanenten 7456 Arna prestegård (m/løe) 7444 Det Hanseatiske Museum 7457 Kystkultursenteret 7458 Dramsenshusens skur Tabell 9b. Kulturbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Hovedbibliotek Rasmus Meyers samlinger Oasen bibliotek Schøtstuene Ytre Arna bibliotek Tabell 10a. Brannstasjoner og andre bygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 1704 Laksevåg brannstasjon Bergen Tekniske Museum Tabell 10b. Brannstasjoner med asbest. Bygg nr. Siste Siste Brannstasjon Bygg nr. befaring befaring Brannstasjon Hovedbrannstasjonen Sandviken Arna Årstad Fana Åsane

72 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr VEDLEGG 1: Ordlyd for asbestinstruks utstedt av Bergen kommune v/bbe INSTRUKS FOR VERN MOT ASBESTSTØV En materialkartlegging har vist at dette bygget inneholder asbestholdige bygningsmaterialer. Hvilke materialer dette gjelder og hvor de forekommer er nærmere beskrevet i separat skjema merket ASBEST PÅVIST VED MATERIALKONTROLL. Asbestforekomstene anses ikke for å utgjøre en eksponeringsrisiko for brukerne av bygget under normale bruks- og driftsforhold. Under spesielle omstendigheter kan imidlertid asbestholdige materialer som til vanlig er uproblematiske utsettes for påvirkninger som øker risikoen for at asbestfibre avgis til omgivelsene. For å unngå slike situasjoner har Bergen kommune utferdiget denne instruks, gjeldende for alle bygg med påvist asbest. Instruksen har sitt utspring i arbeidsmiljøloven og 20 i gjeldende forskrift om asbest (best. nr. 235). Det påligger den driftsansvarlige for bygget å påse at alle som ved arbeid eller på annen måte kan komme i fysisk kontakt med tilstedeværende asbestholdige materialer blir orientert både om hvor disse befinner seg i bygget og om innholdet i denne instruks. 1. Arbeid som krever inngrep i asbestholdig bygningsmateriale skal bare utføres av personer som i hht. asbestforskriften er kvalifisert for asbestsanering og som kjenner rutinene for melding til arbeidstilsynet. Mindre asbestrelaterte arbeider vil kunne utføres av kommunalt ansatte med den foreskrevne kompetanse, mens større arbeider normalt vil settes ut til eksterne saneringsfirmaer. Kravet til spesialkompetanse innebærer bl.a. at dersom ordinært håndverksarbeid skal utføres i et område med asbest, kan det bli nødvendig at personell med saneringskompetanse tilrettelegger for arbeidet ved f.eks. først å skifte ut aktuelle asbestholdige bygningselementer. 2. Løst asbestholdig materiale er å betrakte som asbestholdig avfall og skal håndteres i hht. til asbestforskriftens 17. Dette innebærer at materialet straks skal emballeres og oppbevares i lukket, låsbar og forskriftsmessig merket beholder til det kan avleveres godkjent deponeringssted. ************************************

73 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr VEDLEGG 2: Eksempel på byggskjema. Skjema for bygg nr Utstedt ASBEST PÅVIST VED MATERIALKONTROLL(*) Utdrag av rapport fra prosjektet Asbestkartlegging av kommunale bygg utarbeidet av Walter C. Wedberg for Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bygg nr Schøtstuene. Byggeår: Perioden Befaringsdato: Kontakt: M Trebbi. Ny befaring: Kontakt: Vakthavende guide. Materialer med asbest: Midtbygning: Utrangerte steamrør i kjeller isolert med lerretsdekket filt utenpå et lag med asbestpapp. Utrangerte fyrkjeler samme sted har lignende isolasjon rundt ventiler og avgassrør. Tidligere blottlagt asbestpapp rundt slike rør nylig forskriftsmessig innkapslet og asbestmerket. Utrangert ekspansjonstank på loft med asbestholdig isolasjon tilsvarende steamrør i kjeller. Det må antas at rørføringer i vertikal sjakt fra kjeller til loft har tilsvarende isolasjon. Utvalgte materialer uten asbest: Tak: Bygningene har sutak dekket med gipslignende plater av merket Kivron. Disse plater er gjennom separat undersøkelse funnet å være asbestfrie. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten Anbefalte tiltak: Asbestholdig rørisolasjon i kjeller, vertikal sjakt og på loft påaktes ved aktiviteter som kan skade overdekningen. (*) Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under kartleggingen av bygget. Dette bør en ha i tankene dersom det skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike inngrep avdekkes ukjente, fiberholdige materialer, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er nærmere avklart gjennom kvalifisert analyse. Det kan også være at de påviste asbestmaterialer er blitt forseglet, innkapslet eller fjernet etter siste befaring, slik at gjeldende asbeststatus for bygget er bedre enn det som fremgår her.

74 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Idavollen barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: A. Myhre. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Blokkhaugen barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: K. Brandsdal. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Bogane barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: R. Vatle. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Bruksarealer: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. - Ventilasjon: Moderne fortrengningssystem med aggregat installert på kaldloft i rom kledd med gipsplater. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Eldsbakkane barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: R. Andersen. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Klosteret barnehage.

75 RAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune

76 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt tretti barnehager er undersøkt i Ytrebygda bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i åtte barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. To barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i nitten barnehager, totalt ca løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Ytrebygda bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

77 Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune

78 NIVA Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet Prøvetaking Kjemiske analyser Kvalitetssikring Resultater Anbefalinger om tiltak Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? Tilfør kun ren jord Vær obs ved rehabilitering Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Referanser 17

79 NIVA Vedlegg 1 Iristunet barnehage 2 Nordås barnehage 3 Nordåsgrenda barnehage 4 Nordåstræet barnehage 5 Tirilltoppen barnehage 6 Helgatun barnehage 7 Rå barnehage 8 Råtun barnehage 9 Solsikken barnehage 10 Vindharpen barnehage 11 Eldshovden barnehage 12 Fremtiden barnehage 13 Pandus barnehage 14 Steinsviken barnehage 15 Søreide Menighets barnehage 16 Søreidtunet barnehage 17 Energiparken barnehage 18 Aurdalslia barnehage 19 Einerhaugen barnehage 20 Eldsbakkane barnehage 21 Ytrebygda barnehage 22 Akrobaten barnehage 23 Furuholtet barnehage 24 Petedalsheia barnehage 25 Regnbuen barnehage avd. Kokstad 26 Bedehusbarnehagen 27 Blomsterdalen barnehage 28 Liland barnehage 29 Sion Menighets barnehage 30 Krokusbakken barnehage 31 Sandsli barnehage 32 Spredningsdiagram dobbeltprøver 33 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

80 NIVA Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Ytrebygda bydel. I denne bydelen er trettien barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. 6

81 NIVA Tabell 1: Oversikt over barnehager i Ytrebygda bydel. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat YB-1 Iristunet barnehage X YB-2 Nordås barnehage X YB-3 Nordåsgrenda barnehage X YB-4 Nordåstræet barnehage X YB-5 Tirilltoppen barnehage X YB-6 Helgatun barnehage X YB-7 Rå barnehage X YB-8 Råtun barnehage X YB-9 Solsikken Barnehage Skeie AS X YB-10 Vindharpen barnehage X YB-11 Eldshovden barnehage X YB-12 Fremtiden barnehage X YB-13 Pandus barnehage X YB-14 Steinsviken barnehage X YB-15 Søreide menighets barnehage X YB-16 Søreidtunet barnehage X YB-17 Energiparken barnehage X YB-18 Aurdalslia barnehage X YB-19 Einerhaugen barnehage BA X YB-20 Eldsbakkane barnehage X YB-21 Ytrebygda barnehage X YB-22 Akrobaten barnehage A/S X YB-23 Furuholtet barnehage X YB-24 Petedalsheia barnehage X YB-25 Regnbuen barnehage Kokstad X YB-26 Bedehusbarnehagen X YB-27 Blomsterdalen barnehage X YB-28 Liland barnehage X YB-29 Sion Menighets barnehage X YB-30 Krokusbakken barnehage X YB-31 Sandsli barnehage X SUM

82 NIVA Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Ytrebygda bydel. 8

83 NIVA Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 1 1 Nikkel Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

84 NIVA Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Ytrebygda bydel ble gjennomført i juli Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest GC-MS PCB sum7 Nordtest GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Ytrebygda er det tatt til sammen femten dobbeltprøver à tretti dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

85 NIVA NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 33). 11

86 NIVA Resultater Totalt trettien barnehager er undersøkt i Ytrebygda bydel. I åtte av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene for barnehagejord. Barnehagene Søreidtunet og Furuholtet går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i nitten barnehager, totalt ca løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekestativ og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Ytrebygda. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

87 NIVA Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Ytrebygda. Barnehagenavn Jordforurensning CCA rundt sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Iristunet barnehage X Nordås barnehage X Nordåsgrenda barnehage Nordåstræet barnehage Tirilltoppen barnehage Helgatun barnehage Rå barnehage Råtun barnehage Solsikken Barnehage Skeie AS X X Vindharpen barnehage Eldshovden barnehage X Fremtiden barnehage Pandus barnehage X X Steinsviken barnehage X Søreide menighets barnehage X Søreidtunet barnehage X Energiparken barnehage X Aurdalslia barnehage X Einerhaugen barnehage BA X Eldsbakkane barnehage X X Ytrebygda barnehage Akrobaten barnehage A/S X Furuholtet barnehage Petedalsheia barnehage X X Regnbuen barnehage Kokstad X Bedehusbarnehagen X Blomsterdalen barnehage X X Liland barnehage X X Sion Menighets barnehage X Krokusbakken barnehage X Sandsli barnehage X SUM Vedlegg 1 31 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Ytrebygda bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

88 NIVA Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

89 NIVA Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly Kadmium 3 1,5 Kobber Krom (total) Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel Sink PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0, Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

90 NIVA Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly Kadmium 3 4,5 Krom (total) Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0, Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

91 NIVA Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

92 YB-20 Eldsbakkane barnehage Prøvenummerkart

93 YB-20 Kart som viser forekomst av B(a)p over de anbefalte kvalitetskriterier.

94 YB-20 Kommentarer I Eldsbakkane barnehage er det i en jordprøve påvist B(a)p over de anbefalte kvalitetskriterier. Det er registrert CCA-impregnering i alle kantstokker/trevirke rundt alle sandkasser og sandbasseng. Det er også registrert CCA-impregnering i kantstokker ved prøvepunkt 7. Ca. 105 løpemeter er registrert. Kreosotbehandlet trevirke er ikke observert i barnehagen. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Grave bort de øverste 30 cm av den forurensede jorda. Dekke til med fiberduk og 30 cm rene masser (se detaljert beskrivelse avsnitt 5.3). Fjerne alt CCA-impregnert trevirke rundt sandkasser og sandbasseng. Fjerne eller oljebeise annet gjenværende CCA-impregnert trevirke. På sikt bør alt gjenværende CCAtrykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. Fjerne jord og finsand, bortsett fra støtsand, rundt alt CCA-impregnert trevirke i sandkasser og sandbasseng (se detaljert beskrivelse i avsnitt 5.1 og 5.2). Det stiplede området viser hvor prøve 3 ble tatt.

95 YB-20 Alt av trevirke rundt sandkassen på bildet inneholder CCA-impregnering. Kantstokkene nedenfor sklia på bildet inneholder CCA-impregnering.

96 YB-20 Analyseverdier for Eldsbakkane barnehage (mg/kg). Prøve Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv Nikkel B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 YB ,1 16 <0.1 35,6 0, ,25 3,08 n.d YB ,8 6 < , ,04 0,61 n.d YB ,2 17 <0.1 61,2 0, ,76 5,65 n.d YB ,1 9 <0.1 9,84 0,03 7 <0.01 0,02 n.d YB <0.1 8,88 0,03 7 <0.01 0,05 n.d YB ,3 36 <0.1 21,6 0,09 8 <0.01 0,05 n.d YB ,4 8 <0.1 14,8 0, ,02 0,06 n.d YB ,8 14 <0.1 39,3 0,08 18 <0.01 0,01 n.d YB ,2 56 <0.1 18,3 0, ,03 0,29 n.d YB ,5 8 <0.1 8,15 0,04 7 <0.01 0,03 n.d YB ,2 12 <0.1 11,4 0,06 7 0,01 0,22 n.d Kvalitetskriterier ) ,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg

97 NOTAT OPPDRAG Eldsbakkane barnehage DOKUMENTKODE D-RIB-NOT-001 EMNE Kartlegging personalfasiliteter TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ann Helen Johannessen KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har vurdert personalfasilitetene i Eldsbakkane barnehage basert på kartleggingsskjema utført av barnehagen og befaring utført av Multiconsult. Det konkluderes med at Eldsbakkane barnehage har forholdsvis tilrettelagte personalfasiliteter Karlegging personalfasiliteter Ann Helen Therese I. Noraberg Ann Helen Johannessen Johannessen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

98 Eldsbakkane barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no 1 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Eldsbakkane Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Multiconsult. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Multiconsult. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Multiconsult sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett 16 kvinner og 1 mann gir 9 ansatte pr. toalett VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 17 - Vurderes som tilfredsstillende 5,8 m²/- - Antall skap ikke oppgitt, kun at det finnes låsbare skap. Antall m² 33 m² VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 Kontor/møterom (Administrasjon) pr spiseplass Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ Antall kontor 6 m² /1 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte 14m² / 6 arbeidsplasser VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som mindre tilfredsstillende. Personalrom kan benyttes som arbeidsrom (33m2). Det kan likevel vurderes å bygge om personalrom/fellesrom til arbeidsrom for de ansatte TOTALT Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eksl mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veilleder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatteforhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført D-RIB-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 3

99 Eldsbakkane barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no 2= Ansatteforhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatteforhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Eldsbakkane barnehage består av 17 ansatte, hvorav 16 er kvinner og en mann. Barnehagen har et personalrom/møterom, et kontor, samt to arbeidsrom. Personalrommet/møterommet er ca. 33 m 2. Kontoret benyttes av ledelsen i barnehagen. Det er en felles garderobe med låsbare skap. Garderoben oppgis til å være ca. 5,8 m 2. Totalt er det to toaletter for ansatte, hvorav ett er HCWC. Begge toalettene er unisex. Det er installert en dusj. Arbeidsrommene i barnehagen er små, det bør vurderes å bygge om personalrom eller fellesareal i 1.etg., til arbeidsrom for de ansatte. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Eldsbakkane barnehage har forholdsvis tilrettelagte personalfasiliteter. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 1 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Multiconsult presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Stavanger, Ann Helen Johannessen Sivilingeniør Multiconsult Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter D-RIB-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 3

100

101

102

103

104

105