Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. RASMUS MEYERS SAMLINGER Rasmus Meyers Allé 7

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport RASMUS MEYERS SAMLINGER Rasmus Meyers Allé

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energiattest og energimerkingsnotat. Multiconsult Energivurdering av tekniske anlegg. GK Andre målinger og dokumentasjon o Aktsomhetsrapport o Radonmålinger. Landauer Nordic o Legionellakontroll. Bergen kommune Asbestkartlegging v/ Walter C. Wedberg Brannteknisk tilstandsrapport. Multiconsult 2015.

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Energiattest og energimerkingsnotat

12 NOTAT OPPDRAG Rasmus Meyers Samlinger DOKUMENTKODE U-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Hanne Liland Bottolfsen KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Rasmus Meyers Samlinger i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 332 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått tre tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke vurdert som lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene Ettermontering og utskifting av vinduer, Fjernvarme og Utskifting av reimdrevne vifter vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 310 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke lysegrønn F Utsendt Hanne L. Bottolfsen Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

13 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Rasmus Meyers Samlinger Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling... 7 Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Ettermontering og utskifting av vinduer Tiltak 2 Fjernvarme Tiltak 3 Utskifting av reimdrevne vifter Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 13

14 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Rasmus Meyers Samlinger består av en bygning som ble oppført i Bygget faller inn under bygningskategorien Kulturbygg og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 13

15 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Rasmus Meyers Samlinger For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U- verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Rasmus Meyers Samlinger har det foreligget målsatte plantegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 4. mars Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² C <= kwh/m² D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² G Andel fossil/el. oppvarming >= 82.5 %< 82.5 %< 65.0 %< 47.5 %< 30.0 % Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Rasmus Meyers Samlinger Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 332 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For kulturbygg er grensen 320 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Rasmus Meyers Samlinger benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (gjennomstrømningsovner, varmekabler) og tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 13

16 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS På Rasmus Meyers Samlinger benyttes i hovedsak elektrisk oppvarming med gjennomstrømningsovner eller varmekabler som varmeavgivere. Tillegg B foreskriver da systemvirkningsgrader på hhv. 0,92 og 0,88. Ved arealvekting har en total systemvirkningsgrad på 0,91 blitt beregnet. Systemvirkningsgrader for varmtvann og varmebatterier er i henhold til tillegg B satt til hhv. 0,98 og 0,92. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning Beskrivelse Inndata energiforsyning Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad romoppv,: 0,91 Systemvirkningsgrad varmtvann: 0,98 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 0,92 Kjølefaktor romkjøling: 2,50 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Rasmus Meyers Samlinger, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Rasmus Meyers Samlinger U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 1,48 0,18 Tak 0,42 0,13 Gulv 0,37 0,15 Vinduer og ytterdører 2,35 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,05 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1, U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 13

17 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking U-verdier For originale trevinduer med enkelt glass ytterst og innvendig monterte 2-lags isolerglass med ett energisparebelegg, samt aluminiumskarm og -ramme er beregnet U-verdi i rutens senterpunkt lik 1,40 W/m 2 K. Denne verdien er beregnet vha. programmet Pilkington Spectrum. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er hhv. 1,50 W/m 2 K og 0,05 W/mK. Total U-verdi for vinduene er lik 1,55 W/m 2 K. For vinduer på lysloft med 2-lags isolerglass og aluminiumskarm og ramme, er beregnet U-verdi lik 2,70 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for vinduene er lik 2,75 W/m 2 K. Hovedinngangsdør og utgangsdør på fasade mot sør-øst er ytterdører i heltre. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 for heltredører er 2,40 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,35 W/m 2 K. Yttervegger er oppbygget som bergenshulmur med 1 ½-steins tykkelse. Dette gir en U-verdi lik 1,60 W/m 2 K for teglstein med en densitet på kg/m 3 og 10 mm KC-puss på utsiden. U-verdien er hentet fra NBI-blad , tabell 28. Kjellervegger er av pusset betong med tykkelse 400 mm og ca. 20 % innblanding av sparestein. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 er lik 2,98 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi for kjellervegger under terreng lik 0,99 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for yttervegger samlet er 1,48 W/m 2 K. Yttertak er i hovedsak et uisolert valmtak med sperrer, bjelker og åser av tre. Himling i øverste etasje/lysloft vender mot et kaldt ventilasjonsloft som er isolert med ca. 100 mm løs steinull. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 for etasjeskiller i tre mot kaldt loft er 0,45 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for yttertak er 0,42 W/m 2 K. Bygget er antatt fundamentert på løsmasser. Kjellergulv består av uisolert betong med antatt tykkelse lik 100 mm. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 er lik 3,96 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,37 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 0,37 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være større utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til tak, vinduer og dører. Byggets tetthet er satt til 3,0 h -1 iht. NS For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring eksisterer det ikke kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bærende yttervegger av bergenshulmur og hjertevegger av massiv tegl. Etasjeskillere består av Pohlmanns ribbedekker av betong eller av tre. Således representerer trebjelkene som er opplagret i fasadene en negativ kuldebro. Normalisert kuldebroverdi på 0,05 W/m 2 K er derfor valgt. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for bygget er 9 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 13

18 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av tegl som enten er pusset eller kledd med glassfiberstrie. 1. etasje består av ulike type himlinger, men i hovedsak er himlingen utført med malt maskinpapir og strie. Himling i 2. etasje består i hovedsak av overlys fra lysloftet. Overflater på gulv i 1. etasje er linoleum eller tregulv. I 2. etasje er overflater på gulv i hovedsak korkbelegg med gulvteppe enkelte steder. Normalisert varmekapasitet for bygget er 89 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Rasmus Meyers Samlinger benyttes innvendige persienner som solskjerming for de fleste vinduer. På lysloftet er persiennene automatisk styrt. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen varierer fra 0,65 til 0,78, avhengig av vindustypen. Total solfaktor for vindu og solskjerming varierer fra 0,34 til 0,41, avhengig av vindustypen. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele bygget er 0,39. Kjøling. For ventilasjonsanlegg og er det en varmepumpeløsning som kan reverseres og benyttes til kjøling. System og som betjener lysloftet har ikke ventilasjonskjøling. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det lagt inn tilstrekkelig ventilasjonskjøling og lokal kjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Bygget har totalt tre klimaanlegg som betjener bygningsmassen. Ventilasjonsanleggene er energivurdert av GK AS i 2015, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene og betjener første og andre etasje og er to vifter, tillufts- og avtrekksvifte, som betjener lysloftet. For lysloftet må det derfor ved beregning av energimerket brukes fiktive ventilasjonsmengder med tilhørende varme- og kjølebatteri, uten gjenvinner iht. veiledning til energimerkeforskriften. Tabell 4 - Ventilasjonsaggregater System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,02 1,60 2,2 Varmepumpe Ikke målt ,59 1,71 2,4 Varmepumpe Ikke målt / (nominell) 1,50 1,50 4,3 Ingen Ved beregning av energimerket skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 13

19 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking Momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene er ikke målt av GK. For system og hvor en varmepumpe benytter varme fra avtrekksluften er tall fra produsentens datablad benyttet. Ved beregning av energimerket er det for alle aggregater benyttet luftmengder i driftstid på 12 m 3 /hm 2 iht. tabell B i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 13

20 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 331,5 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 331,5 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. For Rasmus Meyers Samlinger er det ikke mottatt opplysninger for målt energi de siste tre årene U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 13

21 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 4. mars Under befaring ble det avdekket tre mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Ettermontering og utskifting av vinduer Byggets 1. etasje har utvendige trevinduer med enkelt glass og innvendig monterte 2-lags isolerglass med ett energisparebelegg. Aluminiumsvinduer på lysloft er eldre 2-lags isolerruter. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,43 W/m 2 K. Høy U-verdi og lav arealandel vinduer fører samlet sett til et moderat varmetap. Tiltaket innebærer å beholde de opprinnelige ytterste vinduene i 1. etasje. Innenfor disse vinduene monteres nye trevinduer, med 3-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene er 0,60 W/m 2 K. For vinduer på lysloft innebærer tiltaket at aluminiumsvinduene erstattes med nye aluminiumsvinduer, med 3-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene er 0,70 W/m 2 K. Originale utenpåliggende jernsprosser beholdes. Solfaktor for rutene varierer fra 0,47 til 0,50. Totalt solfaktor for vindu og solskjerming med persienner varierer fra 0,25 til 0,27, avhengig av vindustype. Gjennomføres dette tiltaket vil man samtidig kunne oppleve at lekkasjetallet for bygget reduseres. For dette tilfellet er lekkasjetallet redusert fra 3,0 til 1,5 h -1. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 26 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 13

22 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 5.2 Tiltak 2 Fjernvarme Bygget benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming og tappevannsoppvarming. Gjennomstrømningsovner og varmekabler i gulv benyttes som varmeavgivere. Tiltaket innebærer tilkobling til fjernvarmeanlegget som er tilgjengelig i området og installering av vannbårent oppvarmingsanlegg. En varmesentral kan etableres i kjeller og lavtemperaturradiatorer benyttes som varmeavgivere. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig økning i levert energi på 10 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn G. Tiltaket medfører altså en økning i energibruk sammenlignet med dagens oppvarmingsløsning. Imidlertid bør ikke dette tiltaket vurderes i hovedsak som et ENØK-tiltak, men heller vurderes som et inneklimatiltak og et grønnere alternativ. I tillegg vil tiltaket medføre en besparelse i energikostnader på om lag kr per år. Dette grunnet lavere energipris for fjernvarme enn for elektrisitet. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.3 Tiltak 3 Utskifting av reimdrevne vifter Ventilasjonsaggregatene og har reimdrevne vifter med SFP-faktor i driftstiden lik 2,8 kw/m 3 /s og har direktedrevne vifter. Tiltaket innebærer at de reimdrevne viftene erstattes med direktedrevne kammervifter. Forventet ny SFP-faktor i driftstiden er 2,0 kw/m 3 /s. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 6 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som fortsatt gir energimerke rød G. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.4 Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Gjennomføres disse tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 22 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn F. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse tre tiltakene er kr eks. mva. 5.5 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 13

23 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva for fjernvarme, samt en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-3 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-3 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de tre tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-3 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de tre tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Ettermontering av vinduer ,6 1,20 2 Fjernvarme Eks. ikke -5,01 3 Utskifting reimdrevne vifter ,4 1, Alle Eks. ikke 4,55 Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 13

24 U Rasmus Meyers Samlinger multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Rasmus Meyers Samlinger har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 332 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming og tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket tre tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvorav to kan endre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 3,17 MNOK eks. mva. Gjennomføres de tre tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 49 MWh, noe som tilsvarer omtrent NOK/år. Av de tre tiltakene som er avdekket er ingen av tiltakene vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres tiltakene Ettermontering og utskifting av vinduer og Fjernvarme enkeltvis vil dette endre energimerket til hhv. rød F og lysegrønn G. Gjennomføres bare tiltaket vedrørende Utskifting av reimdrevne vifter vil dette ikke medføre endret energimerke. Gjennomføres de tre tiltakene samlet vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 310 kwh/m 2 år, noe som gir energimerke lysegrønn F U-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 13 av 13

25 Adresse Rasmus Meyers allé 7 Postnr 5015 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 164 Bnr Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Hanne Liland Bottolfsen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

26 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

27 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: KULTURBYGG Bygningstype: MUSEUMS- OG BIBLIOTEKSBYGNING Byggeår: 1924 BRA: 2676,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

28 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

29 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Rasmus Meyers allé 7 Gnr: 164 Postnr/Sted: 5015 BERGEN Bnr: 1158 Dato: :05:43 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Hanne Liland Bottolfsen Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak 2: Termografering og tetthetsprøving Tiltak på varmeanlegg Tiltak 3: Overgang til fjernvarme Generell informasjon For informasjon om de ulike tiltakene se Multiconsult notat U-RIBfy-NOT-001, datert

30 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Rasmus Meyers allé 7 Gnr: 164 Postnr/Sted: 5015 BERGEN Bnr: 1158 Dato: :05:43 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Hanne Liland Bottolfsen Enhet Inngangsverdi Bygningskategori KULTURBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 12 Bygningstype MUSEUMS- OG BIBLIOTEKSBYGNING Byggeår 1924 Areal yttervegger 1294 m² Areal tak 509 m² Areal gulv 587 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 204 m² Oppvarmet BRA 2271 m² Totalt BRA 2676 m² Oppvarmet luftvolum 6049 m³ U-verdi for yttervegger 1,48 W/(m² K) U-verdi for tak 0,42 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,37 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,35 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 9,0 % Normalisert kuldebroverdi 0,05 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 88,8 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 69 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 69 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,62 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,19 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,00 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 91 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 159 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 80 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s)

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 11 h 11 h 24 h 11 h 11 h 11 h 11 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 6,40 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 6,40 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 3,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,20 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,39 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,27 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,52 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,91 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

32 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,503 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Hanne Liland Bottolfsen kwh/år 331,52 kwh/(m² år) kwh/år 300,46 kwh/(m² år) kwh/år 0 kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 0 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

34 4. Energivurdering av tekniske anlegg

35 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

36 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Maria Korsgren / Espen Almelid Syversen GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Rasmus Meyers Allé 7, 5015 BERGEN 164/1158 Bergen kommune Morten Bjordal Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / espen.syversen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: morten.bjordal@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Kulturbygg Antall pers.: 0 Byggeår: 1 Etg. Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 6 Døgn/uke 7 Volum (m3): 2184 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 2,2 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 NEI NEI NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Ingen gjenvinner med varmepumpeløsning Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES NEI BØR VURDERES NEI NEI Andre forbedringspunkter for anlegget Driftstider justeres manuelt av driftspersonell efter årstid og pågang på museet. Relativt lave luftmenger på avtrekken ihht hva som er projektert. Dette bør undersøkes videre. Anlegget har befukter installert. Kommentarer Anlegg står plassert på loftet og fungerer som det skal. Anlegget har ingen gjenvinner men en varmepumpeløsning som bruker varme fra avtrekken. Anlegget har reimdrevne vifter og det anbefales å skifte ut disse til mer energieffektive kammervifter. I tillegg anbefales det å installere nytt sd-anlegg siden det gamle er utdatert og ut av drift. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varme- og kjølebatteri. Driftstider: man- søn kl Utført av Maria Korsgren og Espen Almelid Syversen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

37 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt 41 Hz. Proj. luftmengde 6000 m3/h 34 Hz. Proj. luftmengde 9000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 280 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 200 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 11, O/min Avlest Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 12, O/min Avlest Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 6,0 6,5 7,0 cosφ 2,02 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,0 5,0 5,5 cosφ 1,60 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Inntaksfilter F7 2 stk tette 120 Pa Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 145 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Reim: XPZ stk Reim: XPZ stk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 4 kw Stemplet 4 kw Stemplet kw Stemplet kw Filter før TV: F7 2 stk skitne, F7 2 stk, feil filter, skitne bør skiftes.trykk: 25 Pa Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 40 Pa Målt F7 2 stk Ok filter Set-punkt tilluft 20 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Display på sikringsskap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Elektrisk batteri Vet ikke Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nominell Kjølebatteri, effekt Skriv inn resultat 30 kw Beregnet Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Ingen gjenvinner Temp Gjenvinningsgr ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Utregning Utregning Temp avtr. Temp avk. Skriv inn resultat Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant 6 / 6 / 6 kw Mangler data. Varmepumpe som kan reverseres. Ingen gjenvinner men varmepumpeløsning Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

38 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner 2002 FDV på bygget (Lysverket) Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI NEI NEI NEI 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2015 Oversikt over driftstider Display på sikringsskap Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

39 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type VPM 1000 Fabrikat / serienr. Nilan Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

40 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK FÅR IKKE KONTROLLERT FUNGERER Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet NEI Swema % Ikke relevant inntakstårn avskilt fra avkasttårn Reimdrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 6020 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 9000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 5400 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk 2002 SD-anlegg bør vurderes Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

41 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

42 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Øystein Bergfjord Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Rasmus Meyers Allé 7, 5015 BERGEN 164/1158 Bergen kommune Morten Bjordal Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: morten.bjordal@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Kulturbygg Antall pers.: 0 Byggeår: 2. etg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 6 Døgn/uke 7 Volum (m3): 2184 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #NUM! #DIV/0! #NUM! #DIV/0! 2,4 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg NEI Behovstyring av ventilasjon NEI Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Kommentarer Ingen gjenvinner men anlegget har varmepumpeløsning Innregulering av ventilasjonsanlegget BØR VURDERES Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget NEI SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) BØR VURDERES Isolere kanaler NEI Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft NEI Ingen tiltak identifisert for anlegget Andre forbedringspunkter for anlegget Et spjeld på avtrekken er heilt stengt og det er målt veldig lave luftmenger i forhold til prosjekterte luftmengder. Dette bør undersøkes videre. Driftstider justeres manuelt av driftspersonell efter årstid og pågang på museet. Anlegget har befukter installert. Kommentarer Anlegg står plassert på loftet og fungerer som det skal. Anlegget har ingen gjenvinner men en varmepumpeløsning som bruker varme fra avtrekken. Anlegget har reimdrevne vifter og det anbefales å skifte ut disse til mer energieffektive kammervifter. I tillegg anbefales det å installere nytt sd-anlegg siden det gamle er utdatert og ut av drift. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varme- og kjølebatteri. Driftstider: man-søn kl Utført av Maria Korsgren og Øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

43 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt 48 Hz. Proj. luftmengde m3/h 36 Hz. Proj. luftmengde m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h En streng på avtrekk med stengt spjeld, bør undersøkes. Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 430 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 200 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 11, O/min Avlest Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 12, O/min Avlest Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 10,0 8,0 7,0 cosφ 2,59 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 6,0 5,0 5,5 cosφ 1,71 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 130 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Reim: XPZ stk Reim: XPZ stk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 4 kw Stemplet 4 kw Stemplet kw Stemplet kw F7 2 stk Feil filter strl F7 2 stk. Skitne filter Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 30 Pa Målt F7 2 stk. Skitne filter Set-punkt tilluft 21 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Display på sikringsskap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Elektrisk batteri Vet ikke Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat 30 kw Beregnet Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Ingen gjenvinner Temp Gjenvinningsgr ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Utregning Utregning Temp avtr. Temp avk. Skriv inn resultat Temp ute Gjenvinningsgr kw Sum kw ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant 6 / 6 / 6 kw Mangler data. Varmepumpe som kan reverseres. Ingen gjenvinner installert men anlegget har varmepumpeløsning. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

44 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI NEI NEI 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2015 Oversikt over driftstider Display på sikringskkap Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer NEI NEI Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

45 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type VPM 1000 Fabrikat / serienr. Nilan Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK KONTROLLERT Avtrekk: filtervakt feilmontert. Tilluftvifte trykkvakt feilmontert. Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

46 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FUNGERER IKKE FÅR IKKE KONTROLLERT Avtrekk: filtervakt feilmontert. Tilluftvifte trykkvakt feilmontert. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER NEI Swema % Ikke relevant inntakstårn avskilt fra avkasttårn Reimdrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 6540 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 9000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 3798 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK OK OK 2002 Nytt SD-anlegg bør vurderes Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

47 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: og Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

48 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Øystein Bergfjord Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Rasmus Meyers Allé 7, 5015 BERGEN 164/1158 Bergen kommune Morten Bjordal Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: morten.bjordal@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid og Timer/døgn Timer Type lokale: Kulturbygg Antall pers.: 0 Byggeår: Ventilasjonsrom Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 6 Døgn/uke 7 Volum (m3): 2184 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #NUM! #DIV/0! #NUM! #DIV/0! 4,3 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg NEI Behovstyring av ventilasjon NEI Bytte vifter til kammervifter NEI Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Ingen gjenvinning Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES NEI NEI NEI NEI Kommentarer Dette er to vifter som betjener ventilasjonsrommmet. Tilluftsviften fungerer men avtrekksviften fikk vi ikke til å starte. Dette bør undersøkes videre. Inntaksfilter er veldig skittent og bør byttes. Det anbefales å installere nytt sd-anlegg siden det gamle er utdatert og ut av drift. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på viftene. Driftstider: man-søn kl Utført av Maria Korsgren og Øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

49 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell og Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 730 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Nominell 15 Hz. Proj. luftmengde 2500 m3/h Får ikke startet avtrekksviften, proj. Luftmengde m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 33 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte Pa O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1310 til.vifte avtr.vifte 1310 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 5,0 4,5 5,0 cosφ 1,50 kw Nominell Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,0 4,5 5,0 cosφ 1,50 kw Nominell Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Flter avtrekk type/kvalitet Skive motor Skive motor Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Ikke mulig å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet kw 1,5 Ikke mulig å måle strømtrekk Stemplet kw 1,5 Ikke mulig å måle strømtrekk Stemplet kw Stemplet kw xxx Ikke mulig måle trykk Skitne filter Ingen filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C ikke noen varme Utemperaturkorrigering Ja / nei: Ikkk relevant Annet prinsipp temp. regulering Avtrekksregulert Varmebatteri, type / brensel ikke varmebatteri installert Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Ikke relevant Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Ingen gjenvinner Temp Gjenvinningsgr ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

50 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr og Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner 2002 FDV på bygget (Lysverket) Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI NEI NEI NEI 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2002 FDV på bygget (Lysverket) 2015 Oversikt over driftstider Display på sikringskkap, skal gå likt som anleggene Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer NEI NEI Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

51 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr og Tillufts og avtrekksvifte Type KT Fabrikat / serienr. Systemair Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

52 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status og Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK Får ikke startet avtrekksviften Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER Swema % Ikke relevant inntakstårn avskilt fra avkasttårn Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 2500 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 730 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 2500 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Ikke mulig å måle Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK Ikke relevant 2002 Ikke relevant Nytt SD-anlegg bør vurderes Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

53 5. Andre målinger

54 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

55 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 164/1158/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode BYJORD 1 Historisk/ visuelt Vegtrafikk (Europa veg og Riks veg 2 Buffer fra senter E og R veg Forklaring aktsomhetskategori: 1 Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. 2 Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Kartlagte fyllinger mm. Type fylling Kommentar Beskrivelse Type deponi Innhold Lokalitetsnavn Status 2007 Bksaksnr Kilde Vassdrag mulig resipient Fylling_sjø Sjø Side 2

56 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 164/1158/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. Side 3

57

58

59

60

61 Ferdig Følgende registrering av bygg: Rasmus Mayers samlinger. Varmtvannsbereder: 1 stk. OSO Hotwater RS 200 Prod. År Forbruksvann: 198 L. kw. pr. bereder: Ca. 2 kw. Temp på berederne: 74 C Sirkulasjonsledning: Nei. Sirkulasjons pumpe: Nei. Blandeventil: På bereder. Temp etter blandeventil: 65 C. Temp. på Endetappested etter 1 minutt: 63 C. Merking på tegn./ rom nr: 1 etg. Kjøkken. Kommentar: Dette ser bra ut. Det er ingen dusjer kobbelet opp til denne bereder.. Med vennlig hilsen Frithjof Olsen Vedlikeholdstekniker Legionella Tlf: mobil: e-post: frithjof.olsen@bergen.kommune.no Etat for bygg og eiendom Jordalsveien 1 Postboks Bergen Tlf:

62 6. Asbestkartlegging v/ Walter C. Wedberg

63 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Org.nr.: 5073 BERGEN MVA Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for kulturbygg Revisjon 1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 12. november 2003.

64 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Org.nr.: 5073 BERGEN MVA Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR KULTURBYGG Revisjon 1 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 12. november 2003 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av asbestkartleggingen av Bergen kommunes kulturbygg i revidert versjon. Revisjonen bygger på originalrapporten datert , men fanger opp resultatene av asbesttiltak som senere er gjennomført i en del bygg. Kulturbyggene som har inngått i kartleggingen er opplistet i tabellene som følger bak, der tabell 1 viser bygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest og tabell 2 bygg med asbest. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg utelatt nærmere beskrivelser av bygg uten asbest (tabell 1), bortsett fra noen få. Unntakene er bygg hvis status er vesentlig endret fra originalrapporten eller der jeg ved kartleggingen fant uvanlige bygningsmaterialer som måtte analyseres nærmere for kunne frikjennes for asbest. Asbestfrie bygg som av disse grunner er valgt tatt med i denne revisjonen er anmerket i tabell 1. Kartleggingsprosjektet har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til bygget. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer av usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Nærmere informasjon om materialprøvene og analyseresultatene er å finne i originalrapporten. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante, uproblematiske materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

65 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette bør en ha klart for seg hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeid som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det i slike tilfeller avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke er spesielt beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg kunnet ta hensyn til tiltak som måtte være gjennomført etter originalrapporten ble skrevet. Resultatet av risikovurderingen er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Liten - Asbestforekomster må påaktes, visse sanerings- eller nøytraliseringstiltak kan være aktuelle. Meget liten - Tilstedeværelsen av asbest må være kjent og påaktes, forøvrig bare rutinemessig vedlikehold av asbestholdige materialer. Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak aktuelle. For en del bygg med asbest er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Generelt sett vil en totalsanering av byggrelatert asbest være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomstene bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevd, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk og eventuell instruks som arbeidsgiver måtte ha utferdiget for dette formål. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjon er også tilgjengelig på etatens Internett-sider under < De asbestholdige byggs risikostatus, slik den presenteres i denne reviderte rapporten, må regnes for å ha vært gjeldende på den dato som er anført for siste befaring. Det er således mulig at det i enkelte bygg etter dette er gjennomført asbestrelaterte tiltak som ikke fremgår av denne rapportrevisjonen I tabellene og teksten som følger er de kartlagte kulturbygg rangert i hht. Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. Side 3: Tabell 1 - Kulturbygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest. 3: Tabell 2 - Kulturbygg med asbest. Side 4ff: Kartleggingsresultater for kulturbygg med asbest.

66 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 3 Tabell 1. Kulturbygg som i følge kartlegging er uten eller med ubetydelige forekomster av asbest( ). Kostnadssted Befaringsdato Institusjon Eidsvåg kulturhus Landås bibliotek Loddefjord bibliotek Fana bibliotek Åsane bibliotek Stenersens samlinger Permanenten 7444 og Det Hanseatiske Museum og Dramsenshusens skur 7446 (#) Troldhaugen (Villaen og Edv. Grieg Museum) Norges Bank Troldsalen 7453 (#) Siljustøl 7454 (#) Nye Carte Blanche Nebbeveien Arna prestegård (m/løe) Kystkultursenteret ( ) Sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster kan være oversett, kfr. forbehold nevnt i innledningen. (#) Bygg uten asbest som er tatt med i denne rapportrevisjonen (kfr. innledningen). Tabell 2. Kulturbygg som i følge kartlegging inneholder asbest. Kostnadssted Befaringsdato Revurdert dato Institusjon 7400 og Hovedbibliotek m/musikkavdeling Oasen bibliotek Ytre Arna bibliotek Rasmus Meyers samlinger Schøtstuene

67 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 5 Bygg nr Rasmus Meyers samlinger. Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: B Osvåg. Ny befaring: Kontakt: J Lampe. Materialer med asbest: Kjeller: Noen rester av utrangerte radiatorrørføringer med filtisolasjon utenpå lag med asbestpapp. Tilsvarende isolerte rør må antas å forekomme innmurt rundt om i bygningskroppen. Utvalgte materialer uten asbest: Overloft: Asbestfri, gipslignende, mineralforsterket støp i gulv. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Rester av gammel, asbestholdig rørisolasjon i kjeller og bygningskropp påaktes ved bygningsmessige inngrep. Bygg nr Schøtstuene. Byggeår: Perioden Befaringsdato: Kontakt: M Trebbi. Ny befaring: Kontakt: Vakthavende guide. Materialer med asbest: Midtbygning: Utrangerte steamrør i kjeller isolert med lerretsdekket filt utenpå et lag med asbestpapp. Utrangerte fyrkjeler samme sted har lignende isolasjon rundt ventiler og avgassrør. Tidligere blottlagt asbestpapp rundt slike rør nylig forskriftsmessig innkapslet og asbestmerket. Utrangert ekspansjonstank på loft med asbestholdig isolasjon tilsvarende steamrør i kjeller. Det må antas at rørføringer i vertikal sjakt fra kjeller til loft har tilsvarende isolasjon. Utvalgte materialer uten asbest: Tak: Bygningene har sutak dekket med gipslignende plater av merket Kivron. Disse plater er gjennom separat undersøkelse funnet å være asbestfrie. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten Anbefalte tiltak: Asbestholdig rørisolasjon i kjeller, vertikal sjakt og på loft påaktes ved aktiviteter som kan skade overdekningen. Bygg nr Troldhaugen (Villaen og Edv. Grieg Museum) Byggeår: 1885, Befaringsdato: Kontakt: H Dyrkolbotn. Utvalgte materialer uten asbest: Villaen: Lydisolerende himlingsplate i blomsterrom i underetasje produsert av presset steinull. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

68 7. Brannteknisk tilstandsrapport

69 RAPPORT Tilstandsvurdering Rasmus Meyers Samlinger OPPDRAGSGIVER Bergen kommune EMNE Brannteknisk tilstandsvurdering DATO / REVISJON: / 00 DOKUMENTKODE: U-RIBr-RAP-001

70 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver U-RIBr-RAP / 00 Side 2 av 26

71 RAPPORT OPPDRAG Rasmus Meyers Samlinger - Tilstandsanalyse DOKUMENTKODE U-RIBr-RAP-001 EMNE Brannteknisk tilstandsvurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune. Etat for bygg og eiendom. OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark Sivilingeniør KONTAKTPERSON Knut Folkestad UTARBEIDET AV Eirik Hugnastad Ingeniør GNR./BNR. 164/1158 ANSVARLIG ENHET 2261 Bergen Brann SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert av Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom for å gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av Rasmus Meyers samlinger, Gnr./Bnr.: 164/1158. Tilstandsvurdering er basert på SINTEF Byggdetaljblad Brannteknisk tilstandsanalyse og NS-EN for verneverdige bygninger. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) angir at sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Sikkerhetsnivået for Rasmus Meyers samlinger er vurdert opp mot Byggeforskrift 1985 (BF 85). Bygningsbrannklasse iht. BF 85: BBKL3 er lagt til grunn. Denne rapporten omfatter registreringer fra befaringen, en overordnet vurdering av tilstand med tilstandsgrad, forslag til tiltak og et kostnadsoverslag. For enkelte avvik er det angitt flere alternative tiltak. Alternativ A er det tiltaket Multiconsult anbefaler, det er også dette tiltaket som kostnadsestimeres. Med bakgrunn i avvik knyttet til personsikkerhet og verdisikkerhet er installering av heldekkende automatisk slokkeanlegg vurdert som anbefalt tiltak, alternativ A i denne rapporten. For faglig sammendrag henvises det til kapittel 4. Oppsummering av tilstand. Kostnadsoverslag for utbedring av branntekniske tiltak er Kr ,- eks. mva Utsendt Eirik Hugnastad Branningeniør Aleksander Gamlemshaug Sivilingeniør Bjarne Høstmark Sivilingeniør REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

72 Tilstandsvurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Oppdragsbeskrivelse Formål og omfang Krav til sikkerhetsnivå/styrende regelverk... 5 Brannteknisk sikkerhetsnivå for Rasmus Meyers samlinger Tilstandsgrader... 6 Konsekvensgrader Brannteknisk tilstandsvurdering Beskrivelse av bygningen Bakgrunnsinformasjon om bygningen/bygningsmassen Dokumentasjon- og organisatoriske forhold Rømnings- og fluktveier Ledesystem og skilt Bærekonstruksjoner Brann- og seksjoneringsvegger Brannceller generelt Dører Materialer, overflater og kledning Ventilasjonsanlegg Elektriske installasjoner Brannalarmanlegg Manuelt slokkeutstyr Automatisk slokkeanlegg Røykventilasjon Tilrettelegging for brannvesenet Konklusjon Oppsummering av tilstand og tiltak Søknadspliktige tiltak og prosjekteringskostnader Kostnadsoverslag for tiltak Tegninger Vedlegg: Bildesamling - RIBr U-RIBr-RAP / 00 Side 4 av 26

73 Tilstandsvurdering multiconsult.no 1 Oppdragsbeskrivelse 1 Oppdragsbeskrivelse Multiconsult er engasjert av Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom for å gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av Rasmus Meyers Samlinger, Gnr./Bnr.: 164/1158 Denne rapporten omfatter registreringer fra befaringen, en overordnet vurdering av tilstand med tilstandsgrad og forslag til tiltak med grovt kostnadsoverslag. Alle oppgitte priser er eks. mva. Følgende har dannet underlag for befaringen og rapporten: - Branndokumentasjonsplaner: o Plan kjeller datert o Plan 1. etasje, datert o Plan 2. etasje, datert o Plan lysloft og plan overloft, datert o Snitt, datert o Snitt gjennom ny heissjakt og trapp, datert Befaring av bygningsmassen den Representanter fra Multiconsult, Byantikvaren, KODE og Bergen kommune var tilstede under befaringen. - Gjennomgang av eksisterende branndokumentasjon. - Byggesaksdokumenter oversendt fra Bergen kommune(se vedlegg): o 2002, Søknad, vedtak og ferdigattest: Installering av inneklimaanlegg og tilretteleggelse for bevegelseshemmede, installering av heis og utskifting til tregulv i deler av 1. etasje. 2 Formål og omfang Tilstandsanalysen er basert på SINTEF Byggdetaljblad Brannteknisk tilstandsanalyse (nivå 1) og NS-EN for verneverdige bygninger. Det vil si en visuell befaring uten fysiske inngrep for å kartlegge brannteknisk tilstand (tilstands og konsekvensgrad) og nødvendig oppgraderingsbehov for å tilfredsstille gjeldende brannkrav. Tilstandsanalysen omfatter innvendig befaring av hele bygningsmassen. 2.1 Krav til sikkerhetsnivå/styrende regelverk Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) angir at sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn definerer eldre bygninger som bygninger oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før Sikkerhetsnivået i nye bygninger reguleres av Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. For bygninger som er oppført eller oppgradert før 1997 er det imidlertid noen skjerpede ytelser med hensyn på personsikkerhet. Det vil si at en må vurdere om bygningsmessige løsninger som var tillatt ved bygningens oppføringstidspunkt, men som ikke er i henhold til TEK97 kan ha betydning for personsikkerheten U-RIBr-RAP / 00 Side 5 av 26

74 Tilstandsvurdering multiconsult.no 2 Formål og omfang 2.2 Brannteknisk sikkerhetsnivå for Rasmus Meyers samlinger I denne rapporten skal det branntekniske sikkerhetsnivået for Rasmus Meyers samlinger vurderes. Med henvisning til ovennevnt regelverk skal sikkerhetsnivå vurderes med bakgrunn i bygningenes alder. Rasmus Meyers samlinger ble oppført i På bakgrunn av dette vil bygningens oppfyllelse av sikkerhetsnivå vurderes iht. Byggeforskrift av 1985 (BF85), så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. I bygningen er det store verdier i form av kunst og interiør. For å kunne beskytte verdiene mot brann legges det til grunn installering av heldekkende automatisk slokkeanlegg som alternativ A i denne tilstandsvurderingen. Automatisk slokkeanlegg vil for enkelte avvik være kompenserende tiltak fremfor passive tiltak. Bygget har utfordringer mht. trapperomsløsning som mangler mellomliggende rom eller sluser, overflater i rømningsvei og slagretning på dører til rømningsvei som kan kompenseres med installering av heldekkende automatisk slokkeanlegg. Automatisk slokkeanlegg betraktes som tiltak for vesentlig økt person- og verdisikkerhet. 2.3 Tilstandsgrader Tilstandsgradene (TG) er et uttrykk for byggverkets tilstand i forhold til referansenivået. TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG3: Stort eller alvorlig avvik Tabellen under oppsummerer tilstandsgradene. Tabellen er basert på Byggforskblad: Brannteknisk tilstandsanalyse. Nivå 1. Tilstandsgrad TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Tekniske forhold etter NS-EN Ingen symptomer, dvs. ingen tiltak er nødvendig Svake symptomer, dvs. tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehold Vesentlige symptomer, dvs. behov for ekstraordinært vedlikehold eller reparasjon/- utbedring Kraftige eller alvorlige symptomer, dvs. behov for omfattende reparasjon eller utskifting Spesifisering i forhold til tiltak i denne rapporten Løsningen er i henhold til gjeldende regelverk da bygningen ble bygget og har ingen betydning for personsikkerhet eller verdisikkerhet. Forhold som havner under denne tilstandsgraden vurderes å ha betydning for verdisikkerhet. Løsningen er gjerne i henhold til regelverk som var gjeldende da bygningen ble oppført, men ved utskifting av bygningsdel anbefales det likevel at nytt regelverk følges. Forhold som havner under denne tilstandsgraden er løsninger som ikke er preakseptert og som heller ikke er verifisert, og manglende kontroll av utstyr med brannteknisk funksjon. Forholdene vurderes ikke å ha akutt betydning for personsikkerheten, men kan påvirke det totale sikkerhetsnivået i bygningen. Avvik som påvirker personsikkerheten i bygningen, samt avvik som har store konsekvenser for verdisikkerheten. For eksempel ødelagte bygningsdeler, manglende rømningsforhold. Tidsperspektiv for utbedring Ingen behov for utbedringer år 0-2 år Strakstiltak 1 For enkelte utbedringstiltak vil et tidsperspektiv på opp til 10 år være tilfredsstillende U-RIBr-RAP / 00 Side 6 av 26

75 Tilstandsvurdering multiconsult.no 2 Formål og omfang 2.4 Konsekvensgrader Konsekvensgradene (KG) er et uttrykk for hvor alvorlige eller omfattende konsekvenser en observert tilstand vil kunne medføre. Betegnelse på konsekvensgrad, KG KG 0 KG 1 KG 2 KG 3 Beskrivelse Ingen konsekvenser Små og middels konsekvenser Vesentlige konsekvenser Store og alvorlige konsekvenser Det skal fremkomme hva det angis konsekvenser for, eksempelvis sikkerhet 2, helse 3, ytre miljø, estetikk, energiforbruk, tap av kulturminner, konsekvens for virksomheten 4, økonomi og andre brudd på lover og forskrifter. Denne rapporten vil i all hovedsak angi konsekvenser knyttet til sikkerhet, tap av kulturminner og andre brudd på lover og forskrifter. 2 For eksempel personskader, verditap, brannskader og innbrudd. 3 For eksempel helseskader som følge av dårlig inneklima, stråling, mugg og sopp. 4 For eksempel tap av omdømme, følger av driftsforstyrrelser og avbrudd U-RIBr-RAP / 00 Side 7 av 26

76 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3.1 Beskrivelse av bygningen Rasmus Meyers samlinger er en murbygning fra 1924, oppført med hovedbærende konstruksjoner av betong og teglstein. Bygningen ble oppført som et museum med utstilling av malerier og kunst, virksomhet er den samme i dag som ved oppføring. Underetasje er en ikke-tellende etasje, forbeholdt for sporadisk personopphold. 1. og 2. etasje er publikumsarealer med utstillinger. Loft er to-delt og består av lysrom og overloft. Loftene er ikke-tellende etasjer. Overloft er benyttet som ventilasjonsrom, forbeholdt for sporadisk personopphold. 3.2 Bakgrunnsinformasjon om bygningen/bygningsmassen Styrende regelverk for tilstandsvurdering Byggeår: 1924 Endringer/årstall: (ombygging, tilbygg/påbygg) Regelverk som er lagt til grunn for brannteknisk tilstandsvurdering Særskilt brannobjekt Brann og risikoklasser/bygningsbrannklasse Etasjeantall 5 Tellende etasjer 2 Følgende endringer som kommer frem av byggesak og ved befaring: 1964 Reparasjoner av tak, samt etablering av takrenner 2002 Installering av inneklimaanlegg og tilretteleggelse for bevegelseshemmede, installering av heis og utbytting til tregulv i deler av 1. etasje. Byggeforskrift av 1985 (BF85) Teknisk forskrift av 1997 med veiledning (VTEK97) Kategori C Grunnflate Ca. 660 m 2 Virksomhet Risikoklasse Brannklasse (BKL) Bygningsbrannklasse (BBKL) Brannbelastning Spesielt om personbelastning Forsamlingslokaler Utleide arealer Persontall Passive/aktive brannsikringstiltak Seksjonering Brannalarmanlegg Sprinkler Røykventilasjon Museum 5 iht. VTEK VTEK 97/10: BKL 2 BF85: BBKL 3 Normal brannbelastning ( MJ/m 2 omhyllingsflate) Publikumsarealer i 1. og 2. etasje Nei Ca. 200 personer for hele bygget Nei Kategori 2. Dekning av alle områder med direktevarsling til brannvesen Nei Nei U-RIBr-RAP / 00 Side 8 av 26

77 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Manuelt slokkeutstyr Særskilt brannobjekt Brannvernleder Dokumentasjon av øvelser/opplæring Rutiner for kontroll Brannslanger og håndslokkere Jan Daae Lampe Manglende Nytt system under utarbeidelse av Bergen kommune 3.3 Dokumentasjon- og organisatoriske forhold Tilstand I følge Veiledning til FOBTOT, 2.1, skal dokumentasjon av objektet i henhold til 8 herunder internkontrollforskriften tilpasses objektets risiko og kompleksitet. Multiconsult mener at dokumentasjonen bør inneholde følgende: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger ved byggverket Tegning som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger Kontroll- ettersyn og vedlikeholdsrutiner (serviceavtaler) Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer Generell branninstruks for objektet, prosedyrer og rutiner Dokumentasjon bør oppbevares lett tilgjengelig og kunne fremvises for tilsynsmyndigheter Rutiner for bevegelseshemmede. Da bygningen er registrert som et særskilt brannobjekt skal dokumentasjonene iht. FOBTOT 3-1 inngå i internkontrollarbeidet og i tillegg inneholde følgende punkter: Brannvernleder (organisering og ansvarsfordeling, navn, kompetanse, myndighet og plikter) Brannvernopplæring (plan for opplæring, plan for øvelser, oversikt over hvem som har deltatt og ikke) Vakt eller annen overvåkning (basert på risikoanalyse og rutiner for kontroll) Unormal eller sterkt varierende risiko (rutiner som beskriver aktuelle tiltak, rutiner for varme arbeider) Bergen kommune har utarbeidet en brannperm for Rasmus Meyers samlinger. Permen inneholder kontrollrapporter på tilsyn av slokkeutstyr, fordeling/organisering av oppgaver, generell branninstruks, samt rutiner ved varme arbeider og rutiner i situasjoner med varierende risiko. Brannkonsept for bygningen er ikke tidligere utarbeidet. Avvik Tiltak TG/KG 1. Eier kan ikke dokumentere at det har blitt foretatt tilstrekkelig kontroll av brannalarmanlegg og nød- og ledelyssystem. Det er også manglende dokumentasjon mht. brannøvelser og opplæring. Utføre regelmessig service- og vedlikeholdsrutiner av branntekniske installasjoner. Kontrollrapporter må arkiveres og være tilgjengelige for ettersyn. Utførte brannøvelser og opplæringer må registreres i systemet for branndokumentasjon. Kostnadsestimat for brannvernarbeid er ikke prissatt U-RIBr-RAP / 00 Side 9 av 26

78 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 2. Branntekniske tegninger har mindre feil mht. plassering av manuelt slokkeutstyr og markeringsskilt Samlet vurdering Branntegninger må revideres. Det vedlegges forslag til revisjon i form av brannskisser i forbindelse med tilstandsvurdering. Kostnadsestimat for kartlegging og oppgradering av branntegninger med dagens mangler er kr ,- 1 1 Det generelle inntrykket er at det arbeides kontinuerlig med brannvernarbeidet i bygningen. Det er avdekket mangler på kontroll og FDV av branntekniske installasjoner (markeringsskilter og brannalarmanlegg). Forslag til revisjon av branntegninger vedlegges, da det har skjedd mindre bygningsmessige endringer. Oversendt byggesak inneholder ikke byggemelding for etablering av branncellebegrensende etasjeskiller mellom plan 2 og lysloft (inndelingen fremkommer av Bergen kommunes brannplaner). Det stilles tvil til om branncelleinndelingen er riktig, se avvik nr. 12. Etablering/endring av branncelleinndeling er søknadspliktig tiltak. Øvrige registrerte endringer er byggemeldt. Tilstandsvurderingen legger til grunn installering av heldekkende automatisk slokkeanlegg. Det vil i den forbindelse være nødvendig med utarbeidelse av brannkonsept for bygget, med eventuelle fraviksvurderinger av brannteknisk rådgiver, samt opprettelse av byggesak. Kostnadsestimat for utarbeidelse av brannkonsept og byggesak er kr ,- Kostnader Kostnadsestimat for dokumentasjon og organisatoriske tiltak er kr ,- 3.4 Rømnings- og fluktveier Tilstand Krav til rømningsvei Fra forsamlingslokale skal det være uhindret adgang til to rømningsveier utført som lukkede trapperom 5. Krav til rømningsdør Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren (KACboks). Kjeller Kjeller er tilrettelagt med én utgang til åpent trapperom. Kjeller er forbeholdt kun for sporadisk personopphold. 1. etasje Fra 1. etasje er det tilrettelagt for rømning via åpent trapperom som leder til det fri (hovedinngang), samt utgang til rømningsvei som leder til det fri på byggets sørøst-vendte gavlvegg. 2. etasje Fra 2. etasje er det tilrettelagt for rømning via to åpne trapperom. Loft Loft er todelt; lysrom og overloft. Fra loft er det utgang til underliggende plan via loftsluke. Det er kun sporadisk personopphold i loftsetasjene. 5 Lukket trapperom har forbindelse til bruksenhet bare gjennom korridor/sluse U-RIBr-RAP / 00 Side 10 av 26

79 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Bilde Avvik Tiltak TG/KG 3. Gang 117 er ikke utført som rømningsvei. Rømning fra 2. etasje går via gang 117. Rømning via annen branncelle er avvik fra BF Det er etablert et te-kjøkken i rømningsvei, gang Rømningsdør mellom rommene 116 Info-rom og 117-gang mangler nødåpner. Døren står låst ved normal drift, men det ble opplyst at døren låses opp på signal av brannalarmanlegg. 6. Løst håndtak på rømningsdør til det fri i gang Utforming av trapperom er mangelfull. Trapperommene er utført som åpne trapperom 6. Løsningen avviker fra BF85 som krever to lukkede trapperom. Rømningsvei som inkluderer rommene 117 gang og 122 gang skilles ut som egen branncelle. Dette medfører at branncelleinndelingen må endres, slik at gang 117 blir del av rømningsvei. Branntegninger må revideres. Kostnadsestimat for etablering av 117 gang som del av rømningsvei er kr ,- Kjøkkenet må flyttes fra rømningsvei. Kjøkken plassert i rømningsvei utgjør en økt risiko for at det kan forekomme temperaturer og røykgasskonsentrasjoner som hindrer rømning. Kjøkken foreslås flyttet til områder utenfor rømningsvei, f.eks. til rom 114, 115 eller 116. Kostnadsestimat for flytting av tekjøkken er kr ,- Det må etableres en tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Kostnadsestimat for etablering av nødåpner er kr ,- Håndtaket må festes slik at dørens funksjonalitet ikke kommer i strid med sikker rømning. Kostnadsestimat for utbedring av håndtak er kr ,- Alternativ A: Det installeres automatisk slokkeanlegg i bygget fremfor å etablere 2 uavhengige, lukkede trapperom (Tr2-løsning) i byggverket. Trapp ved hovedinngang etableres som interntrapp, dvs. branncelleinndeling fjernes. Bitrapp fra rom 209 etableres som åpen trapp til 117 gang. Dette innebærer at 117 rom etableres som del av rømningsvei Åpent trapperom har direkte forbindelse gjennom branndør til bruksenhet U-RIBr-RAP / 00 Side 11 av 26

80 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Utforming av trapperom og installasjon av slokkeanlegg er søknadspliktige tiltak. Alternativ B: Trapperommene oppgraderes til sikkerhetsnivå BF85. Dette innebærer at det må etableres to lukkede trapperom ved å sette inn sluse eller mellomliggende rom foran dører til trapperom. Sluser må være av branncellebegrensende konstruksjon minst EI60 [B60], med dør EI 2 30-S a [B30] til sluse. Dør fra sluse til trapperom E 30-CS a[f 30 S] til trapperom. Totalt 5 sluser må etableres. Samlet vurdering Kostnader for Alternativ A er vurdert i kapittel I bygningen er det tilrettelagt med to uavhengige rømningsretninger fra alle områder med varig personopphold. For områder med sporadisk personopphold anses det som tilstrekkelig med én utgang (gjelder for hhv. kjeller og loftsplan). Trapperommene må oppgraderes til samme sikkerhetsnivå som oppnås med lukkede trapperom jfr. BF85 33:4. Bygningen har pr. i dag to åpne trapperom. Dersom det installeres automatisk slokkeanlegg, kan en branncelle være åpen over inntil 3 plan, med forbehold at sikker rømning er ivaretatt. En utgang via interntrapp (hovedtrapp) og en utgang til åpent trapperom vurderes å ivareta krav om sikker rømning fra 2. etasje. Installering av automatisk slokkeanlegg er et søknadspliktig tiltak som må prosjekteres. I forbindelse med prosjektering medtas fraviksvurdering av RIBr angående etablering åpent trapperom (bitrapp), dvs utelatelse av sluse til trapp i rom 209. Prosjekteringskostnader og kostnader for byggesak er medtatt under kapittel 3.3 dokumentasjon Kostnader Totalt kostnadsestimat for oppgradering av rømningsveier er kr ,- 3.5 Ledesystem og skilt Tilstand Det er montert høytsittende elektriskbelyste markeringsskilt over dører i fluktveier og rømningsveier. Ledelys (antipanikkbelysning) er montert i loftsetasjer og rømningsvei. Krav til avbruddsfri strømforsyning er ivaretatt med batteribackup, 60 minutters driftstid ved strømbrudd. Bilde Avvik Tiltak TG/KG U-RIBr-RAP / 00 Side 12 av 26

81 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 8. Flere markeringsskilt i 1. og 2. etasje lyser ikke. Det må foretas helhetlig vedlikehold av ledesystemet i bygget. Kontrollrapport må arkiveres og være tilgjengelig for ettersyn. 2 3 Kostnadsestimat for utbedring av markeringsskilter er kr ,- Samlet vurdering Det er generelt god dekning av markeringsskilt og nødlys i bygningen. Ledesystemet er i generelt god stand, men med noen defekte elementer. Kostnader Totalt kostnadsestimat for oppgradering av ledesystem er kr ,- 3.6 Bærekonstruksjoner Tilstand Rasmus Meyers samlinger er oppført i betong og tegl. Etasjeskillere består av betongdekker (Pohlmanns ribbedekker) fra kjeller til 1. etasje og fra 1. til 2. etasje. Etasjeskiller mot loft er av trebjelkelag. På loft er hele takkonstruksjon av tre, dvs. uspesifisert brannmotstand legges til grunn. Loftet er ikke innredet eller benyttet som lager, men det er etablert ventilasjonsrom (egen branncelle). Ventilasjonsrom på loft ble etablert i 2002 og er utført iht. krav i TEK97. Etasjeskiller mellom overloftloft og underliggende plan antas å tilfredsstille klasse REI 60 [B60]. Ved etablering av heis ble det opprettet et nytt bæresystem av uisolert stål i kjeller. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 9. Bæresystem av stålkonstruksjoner i kjeller tilfredsstiller ikke krav til bæreevne R60 [A60]. Stålkonstruksjoner må kles inn for å oppnå brannmotstand minst R60/A2-s1,d0 [A60]. Kostnadsestimat for utbedring bæresystem til heis er kr , Trappeløp i rømningsvei er utført i treverk. Det stilles tvil til om trappeløpet tilfredsstiller klasse R30 [B30]. Kontrollberegninger av bæreevne til trappeløp må utføres av byggteknisk rådgiver. Behandling med brannhemmende maling/lakk kan bli nødvendig tiltak dersom bæreevne ikke er tilfredsstillende. Kostnadsestimat for verifisering av bæreevne til trappeløp er kr , U-RIBr-RAP / 00 Side 13 av 26

82 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Samlet vurdering Tilstandsvurderingen omfatter bare en visuell befaring. Konstruksjoner av betong og mur tilfredsstiller sannsynligvis krav til stabilitet og bæreevne. Takkonstruksjoner på overloft av tre er tillatt når konstruksjonene er beskyttet mot brann nedenfra med branncellebegrensende konstruksjon og isolasjon er ubrennbar. Bæresystemet til heis er å anse som stabiliserende til etasjeskiller, ytelseskrav til bæring må dermed være samme som ytelseskrav til dekke over kjeller. Kostnader Totale kostnader for utbedring av bæresystem er kr ,- 3.7 Brann- og seksjoneringsvegger Tilstand Det er ikke etablert brann- eller seksjoneringsvegger i bygningen. Rasmus Meyers samlinger ligger i god avstand til øvrige bygninger (> 8,0 meter). Samlet vurdering 3.8 Brannceller generelt Tilstand Krav til branncellebegrensende bygningsdel Største bruttoareal pr. etasje uten brannseksjonering er ca. 660 m 2. Det stilles derav ikke krav til brannseksjoneringsvegg iht. BF85 av bygningen. Avstand til nærliggende bygninger er over 8 meter. Ikke-bærende brannceller EI 30 [B30] Bygningsdel som omgir trapperom og heissjakt utenom trapperom EI 30 [B30] Teknisk rom (ventilasjonsrom var nytt i 2002, og er utført etter krav i TEK97) EI 60 [B60] Hvor ventilasjonsaggregat er plassert på loft, må skillekonstruksjonene mot underliggende rom tilfredsstille kravene til branncellebegrensende konstruksjoner. Rasmus Meyers samlinger består av store brannceller, i hovedsak utgjør hver etasje en egen branncelle. Det henvises til oversendte branntegninger for eksisterende branncelleinndeling. Vedlagte tegninger med funn viser nødvendig branncelleinndeling av trapperom/rømningsvei, teknisk rom og installasjonssjakt. Etasjeskillere er branncellebegrensende for å hindre brannsmitte mellom de ulike plan. Etasjeskiller til overloft antas å tilfredsstille minst klasse B60 (krav i TEK97). Det er etablert sluse mellom luke til overloft og ventilasjonsrom. Slusen er oppført i trekonstruksjoner, kledd med dobbel gipsplate på side som vender mot ventilasjonsrom. Luke til overloft er uklassifisert, men branncelleinndelingen anses som ivaretatt med etablert sluse. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 11. Det er registrert mangelfull branntetting i bygget. Det anbefales en helhetlig gjennomgang av branntettinger på byggverket mht. gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Branntettinger må merkes med brannmotstand, type branntetteprodukt, utførende, dato og signatur. Under befaring ble det observert utettheter mellom lysloft og overloft, til tavlerom i kjeller og ved enkelte kanalgjennomføringer, se merknad nr. 11 på brannskisser. Kostnadsestimat for branntetting av gjennomføringer er kr , U-RIBr-RAP / 00 Side 14 av 26

83 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 12. Etasjeskiller mellom plan 2 og overlys tilfredsstiller ikke krav til branncellebegrensende konstruksjon EI30. Det er benyttet brennbart byggskum mellom treverk og betong. 13. Vinduer i innvendig hjørne utgjør fare for brannspredning til rømningsvei. Oversendte tegninger som viser branncelleinndeling er lagt til grunn. Det anbefales at branncelleinndeling omprosjekteres, slik at lysloft inngår i plan 2. Etasjeskiller behøver da ikke å være branncellebegrensende konstruksjon. Alternativt til omprosjektering, må brennbart byggskum fjernes og etasjeskiller må utføres som branncellebegrensende konstruksjon minst A 10 eller B 30. Kostnadsestimat for omprosjektering av etasjeskiller er tatt med som prosjekteringskostnad i kapittel 3.3 Alternativ A: Det etableres automatisk slokkeanlegg i bygget. Spredningsfare anses som ivaretatt, da vestibyle 101 og Hall 102 ikke defineres som rømningsvei med installert automatisk slokkeanlegg, se kap Alternativ B: Ett av vinduene i innvendig hjørne utbedres til minst klasse EI 60, eller begge utbedres til EI 30 Kostnader for Alternativ A er omtalt i kapittel Samlet vurdering Med hensyn til verdisikkerhet og redning av inventar ved brann, kan det vurderes om 1. og 2. etasje skal deles opp i flere brannceller. Et eventuelt brannskille bør etableres hvor eksisterende vegger allerede tilfredsstiller krav til branncellebegrensende konstruksjon minst EI30 [B30]. Tiltak blir da å oppgradere dører i vegg til minst klasse EI30-CS a. Ny branncellebegrensende konstruksjon defineres ikke som branncelle mht. rømning og redning, men kun som et ekstra sikkerhetstiltak for å redde materielle verdier i bygningen. Dører kan holdes åpne på magneter ved normal bruk, men lukkes på signal fra brannalarmanlegg. Alternativt tiltak for å øke verdisikkerhet i bygningen er installasjon av automatisk slokkeanlegg. Det behøves en helhetlig gjennomgang av branntetting i bygget. Kostnader Summen av kostnader for utbedring av brannskiller er kr ,- 3.9 Dører Tilstand Krav til dører Branncelle sluse til lukket trapperom: EI 230 [B30] Sluse lukket trapperom: EI 230-CS a eller E30-CS a [B 30 S eller F30 S] Dør i rømningsvei skal slå ut i rømningsretning. Dører i Rasmus Meyers samlinger består av en blanding av eldre, verneverdige dører som må bevares og nyere dører som kan byttes ut ved behov. Bilde Avvik Tiltak TG/KG U-RIBr-RAP / 00 Side 15 av 26

84 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 14. Dører til hovedtrapperom i 2.etasje har slagretning mot rømningsretning. 15. Trefyllingsdør fra rom 114 Renessansesoverom til vestibyle er uklassifisert og har slagretning mot rømningsretning. 16. Slagretning på hovedinngangsdør er mot rømningsretning. Alternativ A: Det etableres automatisk slokkeanlegg i bygget. Med automatisk slokkeanlegg kan en branncelle være åpen over inntil 3 plan. Dører kan fjernes og hovedtrapperom defineres som interntrapp. Rømning ivaretas via en utgang til interntrapp og en utgang via bitrapperom. Alternativ B Slagretning på dører endres. Fri bredde må tilsvare minst 1,2 meter og åpningskraft bør ikke overstige 30 N. Kostnader for Alternativ A er omtalt i kapittel 3.15 Alternativ A Det etableres automatisk slokkeanlegg i bygget. Med automatisk slokkeanlegg kan branncellebegrensende konstruksjoner mellom hovedtrapperom og utstillingsområder tas bort. Døren festes permanent i åpen stilling (står åpen ved normal drift og lukkes ikke på signal av brannalarmanlegg), eller døren tas bort. Alternativ B Dør til trapperom må tilfredsstille klasse EI 230- CS a [B 30 S]. Slagretning må endres, slik at døren slår ut i rømningsvei. Kostnader for Alternativ A er omtalt i kapittel 3.15 Alternativ A Det installeres dørautomatikk som åpner døren og holder den i åpen stilling på signal fra brannalarmanlegg. Dørautomatikk må ha sikker funksjon ved bortfall av strøm i minst 60 minutter. Formålet er at døren skal stå i åpen stilling under hele evakueringstiden. Løsningen er ikke preakseptert, det må søkes om dispensasjon. Alternativ B Slagretning enders, slik at dørene slår ut i rømningsretning. Døren må lett kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Åpningskraft bør ikke være mer enn 30 N. Fri bredde må være minst 1,2 meter. Kostnadsestimat for Alternativ A er kr , U-RIBr-RAP / 00 Side 16 av 26

85 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Samlet vurdering 17. Slagretning på dør mellom rom 103 og rom 102 har slagretning mot rømningsretning. 18. Dør til bøttekott BK121A i 1. etasje er ikke brannklassifisert 19. Dører til ventilasjonsrom tilfredsstiller ikke klasse EI60 [B60] 20. Dør fra 2. etasje til lysloft er uklassifisert. Alternativ A Det etableres automatisk slokkeanlegg i bygget. Dør kan fjernes og vestibyle inngår i samme branncelle som utstillingsarealer i 1.etasje. Rømning ivaretas via en utgang til det fri og en utgang til rømningsvei. Alternativ B Slagretning på dører endres. Fri bredde må tilsvare minst 1,2 meter og åpningskraft må ikke overstige 30 N. Kostnader for Alternativ A er omtalt i kapittel 3.15 Dør må utbedres til minst klasse EI 230-Sa [B30]. Kostnadsestimat for utbedring av dør er kr ,- Dører må utbedres til minst klasse EI 260-Sa [B60]. Ventilasjonsrom er nytt av 2002, referansenivå for ventilasjonsrom er satt til TEK97. Kostnadsestimat for utbedring av dører er kr ,- Dør utbedres til minst klasse EI 260-Sa [B60]. Oversendte tegninger som viser branncelleinndeling er lagt til grunn. Ved omprosjektering, vil det være mulig å la lysloft inngå i plan 2. Dør behøver da ikke å være brannklassifisert. Kostnadsestimat for utbedring av dør er kr ,- Med dagens utforming av dører, i og til rømningsvei, er bygget ikke tilpasset for oppgitt personbegrensning på 200 personer. Hovedinngangsdør og dører til hovedtrapperom skal evakueres gjennom av et stort antall personer. Trengsel ved dørene kan føre til at dørene ikke lar seg åpne innover. Kostnader Totale kostnader for utbedring av dører er kr , Materialer, overflater og kledning Tilstand Innvendige overflater i kjeller og i trapperom, består i hovedsak av ubrennbare flater. Øvrige innvendige kledninger på vegger består i hovedsak av bygningsplater med malt strie, og trefiberplater. Det er observert himling med trepanel i plan 1. etasje. Overflater og kledning i rømningsveier og trapperom er i hovedsak malte flater, mur og puss Bilde Avvik Tiltak TG/KG U-RIBr-RAP / 00 Side 17 av 26

86 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 21. Produktklassifisering av tregulv i rømningsvei er ikke fremvist. Det stilles tvil til om tregulvet tilfredsstiller krav til gulv i rømningsvei: klasse D fl-s1 [G]. Alternativ A: Det installeres automatisk slokkeanlegg i bygget. Det stilles da ikke krav til at vestibyle og hall utformes som rømningsvei. Alternativ B: Det må innhentes produktklassifisering for materialer og utførelse av tregulv i rømningsvei. Kostnader for Alternativ A er omtalt i kapittel Samlet vurdering Gulv i rom 102-hall består av heltre i furu, rommet utgjør en del av rømningsvei. Iht. NS-EN tilfredsstiller ubehandlet gulv av furu klassifisering D fl-s1 [G], dersom: Densitet til treverk uten luftlomme på undersiden er minst: 480 kg/m 3 Tykkelse på bord uten luftlomme på undersiden er minst: 14 mm Densitet til treverk med luftlomme på undersiden er minst: 430 kg/m 3 Tykkelse på bord med luftlomme på undersiden er minst: 20 mm 3.11 Ventilasjonsanlegg Tilstand Med unntak av tregulv i rømningsvei, ble det ikke registrert avvik i overflater og kledninger. Automatisk slokkeanlegg er omtalt i kapittel Ventilasjonsanlegg er plassert i teknisk rom på overloft. Ferdigattest for teknisk rom ble gitt i Teknisk rom er prosjektert og utført etter krav i TEK97. Samlet vurdering 3.12 Elektriske installasjoner Tilstand Ingen avvik registrert. Gjennomføringer I branncellebegrensende konstruksjoner er tatt med under kapittel 3.8 Denne rapporten omfatter ikke en kontroll av det elektriske anlegget i bygningen. Samlet vurdering 3.13 Brannalarmanlegg Tilstand Det er ikke registrert avvik på elektriske installasjoner. I områder hvor lynnedslag ofte forekommer, må system for lynavledning vurderes. En gunstig plassering i terrenget, kan erstatte system for lynavleder. Bygget har installert automatisk brannalarmanlegg kategori 2, dvs. optiske detektorer i alle områder. Anlegget består av adresserbare sløyfer med optiske detektorer, 2 varmedetektorer, klokker, manuelle meldere og brannalarmsentral. Det er etablert direktevarsling til brannvesenet. Samlet vurdering Det må utføres kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannalarmanlegget. Se kapittel 3.3 dokumentasjon for avvik knyttet til service av brannalarmanlegg U-RIBr-RAP / 00 Side 18 av 26

87 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3.14 Manuelt slokkeutstyr Tilstand Byggverket har brannslanger og håndslokkere som dekker alle områder. Samlet vurdering Det ble registrert jevnlig utført service på slokkeutstyr. Dekningsgraden på slokkeutstyr anses som tilfredsstillende Automatisk slokkeanlegg Tilstand Det er ikke installert automatisk slokkeanlegg i bygningen. Det stilles ikke krav til at bygget er utstyrt med automatisk slokkeanlegg iht. BF85. Med bakgrunn i avvik knyttet til branncelleinndeling og overflater/kledninger (avvik 7, 13, 14, 15, 17 og 20), vil installering av heldekkende automatisk slokkeanlegg kunne være et kompenserende tiltak fremfor passive tiltak. Automatisk slokkeanlegg betraktes som tiltak for vesentlig økt person- og verdisikkerhet sammenlignet med dagens tilstand. Samlet vurdering Kostnader 3.16 Røykventilasjon Tilstand Det er ikke røykventilasjon i bygget. Samlet vurdering 3.17 Tilrettelegging for brannvesenet Tilstand Det stilles ikke krav til installering av automatisk slokkeanlegg iht. BF 85, men det vurderes med hensyn til bygningens kulturhistoriske og materielle verdier, samt som et kompenserende tiltak til avvik i denne rapport. Det presiseres at installasjon av automatisk slokkeanlegg er søknadspliktig tiltak. Bygningen har inventar med store kulturhistoriske og materielle verdier. Det må på bakgrunn av verdisikkerhet velges et automatisk slokkeanlegg med minst mulig sekundærskader. En større særskilt utredning av type anlegg, dekningsgrad og kostnadsoverslag for et egnet slokkeanlegg anbefales utføret av rådgiver i en senere fase. Det anføres også at bygningen har utfordrende føringsveier mht. kanalnett må medtas i en slik utredning. I denne fasen er kostnadsoverslag for et pre-action sprinkleranlegg lagt til grunn. Det er i bygget utfordringer mht. føringsveier, krav til estetikk og ønske om minimale sekundærskader. Det kan av den grunn påløpe en høyere kostnad, enn estimert i denne tilstandsvurderingen. Kostnadsestimat er basert på erfaringstall. Totale kostnader for installering av Pre-Action sprinkleranlegg (dobbel interlock) er kr ,- 7 Bygget består av 2 tellende etasjer. Det stilles ikke krav til røykventilerte trapperom. Brannvesenet har kjørbar adkomst til bygget, og alle fasader er tilgjengelig fra vei. Det er tilgang til to brannhydranter i avstand på hhv. 51 meter og 4 meter fra brannvesenets hovedangrepsvei. Det er etablert BB-safe ved angrepsvei. Samlet vurdering Tilkomst for brannvesenet vurderes som tilfredsstillende. 7 Det kan forekomme store kostnadsvariasjoner for ulike typer slokkeanlegg U-RIBr-RAP / 00 Side 19 av 26

88 Tilstandsvurdering multiconsult.no 1 4 Konklusjon Dersom tiltak angitt i denne rapporten utbedres mener Multiconsult at sikkerhetsnivået på Rasmus Meyers Samlinger er tilfredsstillende iht. FOBTOT. 4.1 Oppsummering av tilstand og tiltak Med bakgrunn i bygningens materielle- og kulturhistoriske verdi, samt flere avvik knyttet til utforming av rømningsveier, branncelleinndeling og overflater/kledninger anbefaler Multiconsult installasjon av automatisk slokkeanlegg for hele bygningen. Automatisk slokkeanlegg kan være kompenserende tiltak fremfor utbedring av passive brannsikringstiltak. Rasmus Meyers samlinger har noe manglende branndokumentasjon. Det må foreligge kontrolldokumentasjon av branntekniske installasjoner som lett kan fremvises ved ettersyn. Opplæring av ansatte og gjennomføring av brannøvelser må registreres og tas med som del av den branntekniske dokumentasjonen. Rømning er ivaretatt via to trapperom som leder til det fri. Det må gjøres utbedringer med hensyn til utforming av trapperommene. For å ivareta krav om utforming til trapperom må mellomliggende rom eller sluser etableres foran trapperom, alternativt etableres tilsvarende sikkerhetstiltak. Dører med feil slagretning er et gjennomgående avvik i bygningen, for å ivareta sikker rømning må slagretning endres eller tilsvarende sikkerhetstiltak må gjennomføres. Det ble registrert lite vedlikehold på markeringsskilter. Kontroll og service må utføres av eksisterende anlegg, og kontrollrapporter arkiveres. Bæresystem og branncelleinndeling vurderes stort sett som tilfredsstillende. Bygningen består av store brannceller, i hovedsak er hver enkelt etasje utført som egen branncelle. Ved installering av automatisk slokkeanlegg vil det være mulig å ha branncelle åpen over flere plan. Branncellebegrensende konstruksjoner med utette gjennomføringer må branntettes og merkes. Bygningen har installert fulldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. Tilkomst for brannvesenet vurderes som tilfredsstillende. 4.2 Søknadspliktige tiltak og prosjekteringskostnader Tiltak foreslått i denne tilstandsvurderingen må utføres iht. bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Det henvises til hhv. kapittel 20 for søknadspliktige tiltak, samt kapittel 31 for krav til eksisterende byggverk. Prosjekteringskostnader er medtatt i hovedtilstandsrapport. 4.3 Kostnadsoverslag for tiltak Tabellen under viser et grovt kostnadsoverslag. Prisene er basert på erfaringstall. Oppgitte priser er ekskl. mva. Utbedringstiltak Kostnad 2 Bygning 21 Grunn og fundamenter - 22 Bæresystemer 01 Bæresystem til heis Kr ,- 02 Trappeløp Kr ,- 225 Brannvegg/Seksjoneringsvegg U-RIBr-RAP / 00 Side 20 av 26

89 Tilstandsvurdering multiconsult.no 4 Konklusjon 23 Yttervegger 01 Branncellebegrensende konstruksjoner - 02 Utvendige vinduer/dører Kr ,- 24 Innervegger 01 Materialer og overflater - 02 Innvendige vinduer/dører Kr ,- 03 Branncellebegrensende konstr. Kr ,- 25 Dekker 01 Gulvoverflater - 02 Himlinger - 03 Etasjeskiller - 26 Yttertak - 27 Fast inventar - 28 Trapper, balkonger mm - 29 Andre bygningsdeler: Fjerning av te-kjøkken Kr 5 000,- 3 VVS-installasjoner 01 Manuelt slokkeutstyr - 02 Automatisk brannslokkeanlegg Kr ,- 03 Ventilasjonsanlegg - 04 Branntetting Kr ,- 05 Røykluke i tak/trapperom - 4 Elkraftinstallasjoner 01 Markeringslys/Ledesystem Kr ,- 02 Låssystem Kr 3 000,- 03 Kabelføring i rømningsvei - 5 Tele og automatisering 01 Brannalarmanlegg - 6 Andre installasjoner 01 Dokumentasjon og organisatoriske tiltak Kr ,- Sum Kr , U-RIBr-RAP / 00 Side 21 av 26

90 Tilstandsvurdering multiconsult.no 5 Tegninger 5 Tegninger Branntegninger med markering av nødvendige tiltak: U-RIBr-TEG-k1 (plan kjeller) datert U-RIBr-TEG-01 (plan 1) datert U-RIBr-TEG-02 (plan 2) datert U-RIBr-TEG-L1 (plan 3) datert U-RIBr-TEG-L2 (plan 4) datert Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr. 1 Fasade nord Bilde nr. 2 Rømningstrapp i gang 117. Rømning går via annen branncelle. Se avvik 3. Bilde nr. 3 Te-kjøkken i rømningsvei, gang 117. Se avvik 4. Bilde nr. 4 Låst dør i rømningsvei. Se avvik U-RIBr-RAP / 00 Side 22 av 26

91 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr. 5 Løst dørhåndtak i rømningsdør til det fri. Se avvik6. Bilde nr. 6 Hovedtrapperom utført som åpent trapperom. Se avvik 7 Bilde nr. 7 Trapperom i rom 209 er utført som åpent trapperom. Se avvik 7. Bilde nr. 8 Markeringsskilt lyser ikke. Se avvik 8 Bilde nr. 9 Markeringsskilt lyser ikke. Se avvik 8. Bilde nr.10 Bæresystem i kjeller tilfredsstiller ikke klasse A60. Se avvik U-RIBr-RAP / 00 Side 23 av 26

92 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr.11 Bæresystem i kjeller tilfredsstiller ikke klasse A60. Se avvik 9. Bilde nr.12 Trappeløp i rømningsvei, gang 117. Det stilles tvil til bæreevne. Se avvik 10. Bilde nr.13 Gjennomføringer i etasjeskiller til lysloft. Se avvik 11. Bilde nr.14 Gjennomføringer i etasjeskiller til overloft. Se avvik 11. Bilde nr.15 Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon, tavlerom i kjeller. Se avvik 11. Bilde nr.16 Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon, tavlerom i kjeller. Se avvik U-RIBr-RAP / 00 Side 24 av 26

93 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr.17 Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon, gang 117. Se avvik 11. Bilde nr.18 Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon, kjeller til toaletter i 1. etg. Se avvik 11. Bilde nr.19 Etasjeskiller til overloft er utført i brennbare materialer og tilfredsstiller ikke EI30 [B30]. Se avvik 12. Bilde nr.20 Uklassifiserte vinduer i innvendig hjørne utgjør fare for brannspredning til rømningsvei. Se avvik 13. Bilde nr.21 Dører til hovedtrapperom i 2. etasje har slagretning mot rømningsretning. Se avvik 14. Bilde nr.22 Dør til vestibyle i 1. etasje er uklassifisert og har slagretning mot rømningsretning. Se avvik U-RIBr-RAP / 00 Side 25 av 26

94 Tilstandsvurdering multiconsult.no 0 Bilde nr.23 Hovedinngangsdør har slagretning mot rømningsretning. Se avvik 16. Bilde nr.24 Hovedinngangsdør har slagretning mot rømningsretning. Se avvik 16. Bilde nr.25 Dør til rømningsvei, mellom rom 113 og 112 har slagretning mot rømningsretning Se avvik 17. Bilde nr.26 Dører til ventilasjonsrom på overloft tilfredsstiller ikke klasse EI60 [B60]. Se avvik 19. Bilde nr.26 Dører fra 2. etasje til lysloft tilfredsstiller ikke klasse EI60 [B60]. Se avvik 20. Bilde nr.27 Det stilles tvil til om tregulv i rømningsvei tilfredsstiller krav til overflate/kledning. Se avvik U-RIBr-RAP / 00 Side 26 av 26

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105