Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Hordvik skole Midtre prestavegen 18

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Hordvik skole Midtre prestavegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1.Følgebrev 2.Plantegninger 3.Inneklimalogging CO2-temp-RF 4.Enkel Enøkvurdering 5.Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Tilstandsvurdering, brann Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6.Asbestkartlegging v/walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger: Byggforskserien kap og Merknader fra høringsrunde v/rektor

3 Prosjekt Oslo/ OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J Bergen kommune, Etat for eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: HSY/JN E-post:henrik.syvertsen@opak.no BERGEN KOMMUNE RAPPORT HORDVIK SKOLE OPAK har på vegne av Bergen kommune v /Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for ti skoler, hvorav Hordvik skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca ,- kroner inkl. mva. I denne prisen ligger ikke noen eventuell utbygging/påbygging for å bedre arealsituasjonen, spesielt for lærerne. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på ,-,vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. Det har kommet en tilbakemelding fra rektor Ingunn Brandsdal på utkast til tilstandsvurdering for Hordvik skole. Denne er hensynstatt i rapportens del 1, og kommentaren er vedlagt i rapportens del 2 Med hilsen for OPAK AS Henrik Syvertsen OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Hordvik Skole rom H 205 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Wed 23 Oct :00 Date & Time 12:00

18 Hordvik Skole Rom H105 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Fri 18 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

19 Hordvik Skole Rom H124 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Fri 18 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

20 KONSULENT FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR HORDVIK SKOLE Oktober 2013

21 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAK TILTAK 1 TILLEGGSISOLERING AV TAK PÅ HOVEDBYGG TILTAK 2 TILLEGGSISOLERING AV TAK PÅ HOVEDBYGG TILTAK 3 BYTTE UT VENTILASJONSAGGREGAT HOVEDBYGG... 8 Side 2

22 1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Hordvik skole er en av ti skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i oktober 2013 med Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

23 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Midtre Prestavegen 18, 5108 Hordvik Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto areal Ant. et. Ant. leil. Skole Oppvarmingssystem 1977 Ventilasjonssystem Elektrisk Varmtvannsberedning OSO beredere fra 2007 Avtrekksventilasjon og balansert ventilasjon(nyere byggetrinn). Annet 3.2. Bygning Skolen består av 3 sammenhengende bygg oppført henholdsvis 1977, 1997 og Går over 2 et. + kjeller (kun i hovedbygget). Hovedbygget har fundamenter og bæresystemer i betong. Yttervegger er i betong med forblending av tegl og bindingsverk med utlektet panel. På hovedbygget er taket på gymsalen lagt om i 2002, mens papptaket for øvrig på hovedbygget antas å være fra 1990-tallet og har behov for utbedringer. Mellombygget og paviljongbygget har fundamenter og bæresystemer i betong. Yttervegger er i betong med og bindingsverk kledd med panel eller Steni fasadeplater. Bygningen har pulttak tekket med asfalttakbelegg. Hovedbygget har i forbindelse med fasaderehabiliteringen i 2009/10 byttet alle vinduene, med unntak av vinduene i gymsalen som er fra byggeåret 1977, og enkelte nyere vinduer i helsesøsterdelen i kjelleren. På hovedbygget er taket på gymsalen lagt om i 2002, mens papptaket for øvrig på hovedbygget antas å være fra 1990-tallet og har behov for utbedringer. Det antas 30 cm isolasjon på tak over gymsal på hovedbygget og paviljongbygget, mens isolasjonen over resterende tak på hovedbygget antas å være fra byggeåret med cm. Det antas cm isolasjon på tak og cm isolasjon i vegger i mellombygget jfr. forskrifter respektive byggeår VVS Varmt tappevann leveres for hovedbygget og mellombygget fra nyere berederanlegg med 2 stk. OSO beredere fra 2007 på 600 liter plassert i kjeller hovedbygget. I paviljongbygget er det 1 stk. OSO bereder på 300 liter fra 1997 plassert i 1. etasje med selvregulerende varmekabel. Det er i hovedbygget avtrekksventilasjon og eldre ventilasjonsanlegg, hvor gjenvinning er satt ut av drift. Dette bør skiftes til balansert ventilasjon. Paviljongbygget og mellombygget har balanserte ventilasjonsanlegg med gjenvinning fra byggeåret (1997 og 2007). Side 4

24 Hovedoppvarmingen i de ulike klasserom som moderne oljefylte ovner og noen gjenværende eldre gjennomstrømsovner i hovedbygget. Strålvarmen i tak for oppvarming av gymsalfløyen og enkelte andre områder Elkraft El-anleggene i alle tre byggene er fra 1990-tallet og frem til 2007, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Noen arealer i hovedbygget og mellombygget har for dårlig lys og armaturen må skiftes. Det eldste av undersentraler til ventilasjon i byggetrinn I må skiftes. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet web-basert system Automatisering Installert SD- anlegg, web basert Andre installasjoner Ingen 3.7. Utendørs Ingen 3.8. Diverse Ingen 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk Ingen oppfølging registrert. 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk Energiforbruket er ikke høyere enn normtallet for skoler for aktuelt byggeår. Normtallet for aktuell skole er 152 h/m2 år, i kalde år er det registrert 165 h/m2 mens det i normalår er registrert 137 h/m2 år Vurdering av alternative energikilder Hordvik bruker strøm til oppvarming. Ved omfattende rehabilitering kan det vurderes å bytte til vannbårent energidistribusjon for å sikre en bedre energifleksibilitet for bygget. Side 5

25 5. Beskrivelse av tiltak 5.1. Tiltak 1 Tilleggsisolering av tak på hovedbygg Dagens tilstand: Trolig kun 200 mm isolasjon på taket. Taket er av en slik forfatning at det anbefales å legge om den eldre delen av hovedtaket innen 1 3 år. Det antas en U verdi på 0,23 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Ved omlegging av den eldre delen av hovedtaket bør det vurderes tilleggsisolering for å oppnå dagens forskriftskrav til isolering av tak. Ved tilleggsisolering med 150 mm isolasjon vil U verdi senkes til 0,13 W/m 2 K. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = m 2 U verdi før: U før = 0,23 W/m 2 K U verdi etter: U etter = 0,13 W/m 2 K Graddagstall G = Gd ΔE = (U før U etter ) A G 24h/1 000 = h BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: h, som tilsvarer kr , og kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for tilleggsisolering i tilknytning til omtekking av taket på 300 kr/m 2, total kostnad på ca kroner. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på over 30 år. Tiltaket bør likevel vurderes ettersom det er usikkerhet omkring U verdien på taket slik det er i sin nåværende form. Ved en U verdi på 0,4 vil tiltaket etter all sannsynlighet lønne seg. Side 6

26 5.2. Tiltak 2 Tilleggsisolering av yttervegger på hovedbygg Dagens tilstand: Basert på konstruksjonens levealder antas det at det er 10 cm isolasjon i, og en U verdi på 0,45. Fasadene er nylig rehabilitert uten at tilleggsisolering ble lagt inn. Det vurderes derfor ikke som økonomisk lønnsomt å rehabilitere fasade og legge ny isolasjon utvendig. Beskrivelse av tiltak: I denne vurderingen antas det en tilleggsisolering fra innsiden på 10 cm. Det oppnås da en U verdi på 0,22 som ligger innenfor minstekravet i TEK 10. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 700 m 2 U verdi før: U før = 0,45 W/m 2 K U verdi etter: U etter = 0,22 W/m 2 K Graddagstall G = Gd ΔE = (U før U etter ) A G 24h/1 000 = h BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: h, som tilsvarer kr , og kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for tilleggsisolering i tilknytning innvending isolering på 400 kr/m 2, total kostnad på ca kroner. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på over 30 år. Tiltaket bør likevel vurderes ettersom dersom det likevel skal gjennomføres en innvendig rehabilitering. Tilleggskostnadene KUN tilknyttet isolering ligger på ca 100 kroner, og dersom dette legges til grunn vil inntjeningstid ligge på 6 7 år. Side 7

27 1.1. Tiltak 3 Bytte ut ventilasjonsaggregat hovedbygget Dagens tilstand: Ventilasjonsanlegg hvor gjenvinner er satt ut av drift. Beskrivelse av tiltak: Bytte ut anlegget og inkludere gjenvinner. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Antall luftmengde: 5 m 3 /h per m 2 (det antas 2000 m2 areal som håndteres av dette anlegget). Gjenvinningsgrad: 80 % Driftstid: 50 timer/uke Graddagstall: Besparelsen blir da h/år Det gjøres ikke noe økonomiske vurderinger av dette tiltaket ettersom det også anbefales som et tiltak annet sted i rapporteringen til Bergen kommune. Side 8

28 Adresse Postnr 5108 Sted HORDVIK Leilighetsnr. Gnr. 174 Bnr. 45 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE GK Norge as v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: h pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: h elektrisitet 0 h fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 h annen energivare

29 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Energioppfølging Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 4: Luft kort og effektivt Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

30 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1978 BRA: 3096,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

31 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

32 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Gnr: 174 Postnr/Sted: 5108 HORDVIK Bnr: 45 Dato: :26:41 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: GK Norge as v/ Flerbruker Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Det bør vurderes å installere et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. I noen tilfeller kan det ettermonteres varmegjenvinner i eksisterende aggregat. Energibesparelsen beregnes ut fra aktuelle luftmengder over døgnet og varmegjenvinnerens virkningsgrad. Øvrige tiltak Tiltak 3: Solavskjerming Det bør vurderes å montere solavskjerming på vinduene for å minimere kjølebehovet. Utvendig solavskjerming i form av markiser, persienner eller solreflekterende film gir best effekt. For solavskjermingstiltak bør det ikke bare ses på energibesparelsen, men også tas hensyn til bedring av inneklimaet for byggets brukere. Brukertiltak

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 4: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 5: Redusér innetemperaturen Unngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører. Tips 6: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer i alle dusjanlegg hvis det ikke er fra før. Tips 7: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 8: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk.

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Gnr: 174 Postnr/Sted: 5108 HORDVIK Bnr: 45 Dato: :26:41 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: GK Norge as v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 1978 Areal yttervegger 1013 m² Areal tak 2165 m² Areal gulv 1825 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 412 m² Oppvarmet BRA 3096 m² Totalt BRA 3096 m² Oppvarmet luftvolum 8573 m³ U-verdi for yttervegger 0,30 W/(m² K) U-verdi for tak 0,23 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,19 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,82 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 13,3 % Normalisert kuldebroverdi 0,09 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 148,6 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 52 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 52 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,41 /(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,23 /(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,1 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 90 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 78 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

35 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 /(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,49 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,83 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person GK Norge as Flerbruker

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt h/år 218,0 h/(m² år) h/år 193,9 h/(m² år) h/år h/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 h/år 0 kg/år 0 h/år h/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år h/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

38 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: A Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

39 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Midtre Prestavegen 18 Gnr.: / Bruksnr.: 174/45 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Ænes Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no anders.eanes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid A Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 511 Byggeår: 1977 Areal(m 2 ): 1022,6 Administrasjon, hovedbygg Takhøyde (m): 2,4 8 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2454, Uker/år 40 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget 5 0 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s % 2,2 0,0 h -1 Sjekkliste 2 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #NUM! Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 9 Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden #NUM! #NUM! #NUM! 3,8 Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Varmegjenvinner er frakoblet og tom for glycol. Det anbefales på det sterkeste å koble denne til snarest, helst bytte den ut med en roterende gjenvinner. Vi anbefaler etter hvert å bytte ut de reimdrevne viftene med direktedrevne kammervifter..anbefaler også å installere energimålere på vifter og varmebatteri. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: kl (Mandag-Fredag) Hel hastighet Driftstid: kl (Mandag-Fredag) Halv hastighet Energivurdering utført : 14/10 og 15/10-13 av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

40 260 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell A Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Prosjektert: m3/h Prosjekterte: m3/h, målt: 3500 m3/h fra og 950 m3/h fra vifte i klasserom u.etg. Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 445 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 340 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall motor Turtall vifte Statisk trykk Statisk trykk O/min Målt Reimdreven vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 9,0 9,3 8,8 cosf 2,98 Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 8,7 8,5 8,4 cosf 2,82 Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 88 Skive motor Turtall til.vifte 1 stk. 592x592x640, 2 stk. 287x592x640 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 58 Pa Målt Stemplet Stemplet Stemplet Stemplet 3 3 Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Flter avtrekk type/kvalitet 1 stk. 592x592x640, 2 stk. 287x592x640 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 48 Pa Målt Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum Stemplet effekt 34 Kw Målt Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Batteri / glycol gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Ikke tilkoblet Ikke tilkoblet Ikke tilkoblet Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Varmegjenvinner er ikke tilkoblet, dette anbefales å gjøre med det samme! SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

41 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr A Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner 1977 FDV - dokumentasjon Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 1977 Innendørs Anleggsbeskrivelse FDV - dokumentasjon Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider 1977 FDV - dokumentasjon 2013 SD-anlegg 1999 Innreguleringsprotokoll SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget 1977 FDV - dokumentasjon 1977 FDV - dokumentasjon Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men kunne gitt mer informasjon God FDV-dokumentasjon Ikke fremvist SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

42 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr A Type Bianco Ventilasjon Fabrikat / serienr DCB Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Varmegjenvinner er av, defekt. Nytt el. batteri på tilluft, fra SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

43 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status A Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK Varmegjenvinner defekt, bør ordnes snarest. Ikke kjøling Varmegjenvinner defekt, bør ordnes snarest. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet OK OK OK Swema % Reimdrevne vifter Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke installert kjøling 1999 Ikke installert kjøling Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

44 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

45 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Midtre Prestavegen 18 Gnr.: / Bruksnr.: 174/45 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Ænes Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no anders.eanes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 61 Byggeår: 1977 Areal(m 2 ): 121 U. etg hovedbygg Takhøyde (m): 2,6 8 Døgn/uke 5 Volum (m3): 314, Uker/år 40 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 46 Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt 81 SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget 12 0 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s % 4,8 0,0 h -1 Sjekkliste 2 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF ,9 57,5 Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Kompaktanlegg med direktedrevne vifter og kryssveksler. Anbefaler å installere energimålere på vifter og varmebatteri, ellers alt ok. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: kl (Mandag-Fredag) Hel hastighet Driftstid: kl (Mandag-Fredag) Halv hastighet Energivurdering utført : 14/10 og 15/10-13 av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

46 260 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Prosjektert: 2000 m3/h Prosjekterte: 2000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive vifte Skive vifte Turtall Direktedrevne vifter til.vifte 1400 Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte m³/h Pa Pa O/min O/min 1400 O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 4,8 4,9 5,0 cosf 1,62 Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,4 5,7 5,5 cosf 1,83 Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor 0 Frekvensstyrt vifte 592x592x48 Starttrykk nytt filter Pa Målt Målt Statisk trykk Statisk trykk Stemplet Stemplet Stemplet Stemplet 2 2 Ikke mulig å måle eller lese av. Ikke mulig å måle eller lese av. Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Ikke mulig å måle eller lese av, filtre ser ok ut! Flter avtrekk type/kvalitet 592x592x48 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Ikke mulig å måle eller lese av, filtre ser ok ut! Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum El batteri: 13,1 Kw. Målt Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 16,5 21,6 9,6 58 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Kryss / plate gjenvinner Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr 58 % Tilluftsmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 58% ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer. Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målingene er tatt når anlegget går på full hastighet. Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 58 %. Målte temperaturer: Tilluft: 16,5grader, inntak: 9,6 grader, avtrekk: 21,6 grader og avkast: 18,8 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller