Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Nebbestølen Barnehage Folke Bernadottes vei 32, Fyllingsdalen

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Nebbestølen Barnehage Folke Bernadottes vei 32, Fyllingsdalen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plan- og fasadetegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Energivurdering av tekniske anlegg 6. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen a. Aktsomhetsrapport b. Radonrapport c. Rasvurderingsrapport d. Brannteknisk statusrapport e. Brannforebyggende tiltak 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. a. Referat fra vernerunde 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Rapport fra jordundersøkelse v/ NIVA 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen 11. Merknader fra høringsrunde

3 Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Therese Immerstein Noraberg Sandnes, DOKUMENTKODE: H-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen NEBBESTØLEN BARNEHAGE Tilstandsbeskrivelse Nebbestølen barnehage - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring Merknader mottatt fra EBE og bestyrer i Nebbestølen barnehage, Vibeke Wirsching, Relevante merknader er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Therese Immerstein Noraberg Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

4

5

6

7

8 NOTAT OPPDRAG Nebbestølen barnehage DOKUMENTKODE H -RIBfy-NOT-001 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Hanne Liland Bottolfsen KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom i Nebbestølen Barnehage. I tabell 1 vises et kortfattet sammendrag av resultatene. Tabell 1 Sammendrag for målinger utført i Nebbestølen barnehage Byggnavn Etg. Romnr. Personbelastning Areal/ volum CO 2 max/min (ppm) CO 2 gj. snitt i måleperioden (ppm) Temp ( C) Relativ luftfukt (% RF) Avvik iht. adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Lynghaugen 1.etg rom m 2 94 m 3 942/ ,8 48,7 Ingen Hamregården 1.etg rom m 2 31 m 3 710/ ,0 44,7 Ingen Sælemyr 1.etg rom m 2 73 m 3 371/ ,5 49,5 Ingen Generelt viser målingene at CO 2-verdiene er innenfor anbefalt nivå i alle rom. Gjennomsnittlig lufttemperatur og gjennomsnittlig relativ fuktighet er også innenfor anbefalt nivå i alle rom Luftkvalitetsmåling Hanne L. Bottolfsen Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

9 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Trak 7575 og en Q-Trak 7565, kalibrert i juli 2015 (gyldig til juli 2016). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i barnas hodehøyde, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 9

10 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Lynghaugen, rom 134 Måler: Q-Trak 7575 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 Ventiler avtrekk: 2 Antall åpningsvinduer: 4 + dør Varmeanlegg: Varmekabler i gulv Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 39 m 2 Volum: ca. 94 m 3 Solskjerming: Persienner Værforhold/utetemp. under logging: Overskyet/regn, 10 grader Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 13:00 14: :00 15: :00 16: Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07:30 08: :30 09: :30 10: :30 11: :30 12: :30 13: :30 16: Kommentar: Vinduslufting fra 11:15 til 12:00 Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07:30 08: :30 09: :30 10: :30 11: :30 12: Kommentar: Vinduslufting fra 07:30 til 08: H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 9

11 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 1 Resultat for rom 134 CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i Figur 1 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 360 og 940 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i Figur 1 viser at temperaturen varierer mellom 19,3 C og 22,6 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur på dagtid. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 49 % i måleperioden. Figur 1 viser at relativ fuktighet stort sett ligger innenfor anbefalt nivå H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 9

12 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Hamregården, rom 131 Måler: Q-Trak 7575 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 Ventiler avtrekk: 2 Antall åpningsvinduer: 4 + dør Varmeanlegg: Varmekabler i gulv Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 13 m 2 Volum: ca. 31 m 3 Solskjerming: Rullegardiner Værforhold/utetemp. under logging: Overskyet/regn, 10 grader Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 12:30 13: :30 14: :30 15: :30 16: Kommentar: Ble luftet hver time etter kl. 13:30. Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07:30 08: :30 09: :30 10: :30 11: :30 12: :30 14: :30 15: :30 16: Kommentar: Ble luftet hver time. Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07:30 08: :30 09: :30 10: :30 11: :30 12: :30 16: H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 9

13 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 2 Resultat for rom 129 CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 350 og 700 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 2 viser at temperaturen varierer mellom 20,6 C og 24,3 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 45 % i måleperioden. Figur 2 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 9

14 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Sælemyr rom, 112 Måler: Q-Trak 7565 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 2 Antall åpningsvinduer: 3 + dør Varmeanlegg: Varmekabler i gulv Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 31 m 2 Volum: ca. 73 m 3 Solskjerming: Rullegardin Værforhold/ute-temp. under logging: Overskyet/regn, 10 grader Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 13:00 17:00 0 Kommentar: Vinduer var åpne kl. 13:00, 14:00, 15:00 og 16:00 Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08:00 09: :00 10: :00 11: :00 12: :00 13: :00 15: :00 16: Kommentar: Ett vindu var åpent rundt kl. 09:00 Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07:00 08: :00 09: :00 10: :00 12: :00 14: Kommentar: Ett vindu var åpent rundt kl. 09: H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 9

15 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 3 Resultat for rom 112 CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 3 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 370 og 800 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 3 viser at temperaturen varierer mellom 19,4 C og 22,6 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 50 % i måleperioden. Figur 3 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 9

16 Nebbestølen Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 9

17

18

19

20

21

22

23 NOTAT OPPDRAG Nebbestølen barnehage DOKUMENTKODE H-RIEn-NOT-001 EMNE Forenklet enøk-analyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Jürgen Kiedaisch KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og bygn.fysikk SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en forenklet enøk-analyse av Nebbestølen barnehage. Det er vurdert to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrige tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten Sendt oppdragsgiver JUK SK/NAK REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

24 Nebbestølen barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beregningsforutsetninger Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 4 Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg... 4 Tiltak 2: Utskifting av vinduer... 4 Samlet gjennomføring av de to tiltakene Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon H-RIEn-NOT november 2015 / Revisjon 0 Side 2 av 5

25 Nebbestølen barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 1 Beregningsforutsetninger Nebbestølen barnehage er en barnehage som ble bygget i Samlet oppvarmet BRA er ca. 500 m 2. Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk-analyse på overordnet nivå. Arealer er beregnet fra forelagte tegninger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen må brukes med varsomhet. Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i SIMIEN. Tabell 1. Inndata SIMIEN. Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 183 Areal tak [m²]: 513 Areal gulv [m²]: 467 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 108 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 500 Oppvarmet luftvolum [m³]: 1631 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,30 U-verdi tak [W/m²K] 0,21 U-verdi gulv [W/m²K] 0,16 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 2,30 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 21,6 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,06 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 77 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 4,00 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 50 Tabell 2 viser beregnet levert energi etter lokalt klima. Tabell 2. Beregnet levert energi. Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 221,8 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 221,8 kwh/m² H-RIEn-NOT november 2015 / Revisjon 0 Side 3 av 5

26 Nebbestølen barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult har foreslått to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Følgende forutsetninger gjelder for kostnadsberegninger. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter lokalt klima. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og lik 0,85 kr/kwh eks. mva. for olje er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Tekniske levetider. Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg Bygget har et ventilasjonsanlegg fra byggeår, som har nådd teknisk levealder. Et nytt anlegg vil redusere energibruk til viftedrift og vil ha bedre varmegjenvinning. Det antas SFPfaktor (specific fan power; beskriver energibruk til viftedrift) på 1,5 kw/m 3 s og varmegjenvinning på minst 80 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Et nytt ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Tiltak 2: Utskifting av vinduer Bygget har vinduer fra Vinduene har to-lags isolerruter med trekarm og -ramme. Gjennomsnittlig U-verdi vinduer er satt til 2,40 W/m 2 K. Totalt vindusareal er ca. 70 m 2. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer med gjennomsnittlig U-verdi på 1,0 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva (6 000 kr/m 2 ). Innsetting av nye vinduer vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Samlet gjennomføring av de to tiltakene Gjennomføres de tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre de tre tiltakene er ca. kr eks. mva H-RIEn-NOT november 2015 / Revisjon 0 Side 4 av 5

27 Nebbestølen barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de tre tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 4 viser lønnsomhetsanalysen som er utført. Tabell 4. Lønnsomhetsanalyse. Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg ,2 0,69 2 Utskifting av vinduer Eks. ikke 2, Tiltak ,2 1,14 4 Konklusjon Det er vurdert to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrige tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten H-RIEn-NOT november 2015 / Revisjon 0 Side 5 av 5

28 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

29 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Folke bernadottes vei Fyllingsdalen 23/335 Bergen kommune Edvin Rossland Telefon E-post Org.nummer maria.korsgren@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: edvind.rossland@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Barnehage Antall pers.: 279 Byggeår: 1989 Areal(m 2 ): 558 Hele bygget Takhøyde (m): 17 Døgn/uke 5 Volum (m3): Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig ,4 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad 41,4 % varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) #DIV/0! #DIV/0! h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Spjeld og spjeldmotor er ødelagt på inntak, bør fikses. Filter bør skiftes. Rust i inntakskammer, bør fikses. JA NEI JA JA NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Anlegget fungerer som det skal men er gammelt og modent for utskifting. Anlegget har relativt høy SFP og lav gjenvinningsgrad. Dagens nye anlegg har vanligvis en SFP på 2 eller lavere. Det anbefales å skifte ut anlegget til et nytt med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner med høyere gjenvinningsgrad. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: kl man-fre pga radon Utført av Maria Korsgren og Bent Sjursen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

30 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt mangler proj.verdier Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Kun én hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 560 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 570 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 16 9, O/min Avlest Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 14 8, O/min Avlest Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 6,2 6,2 6,3 cosφ 1,86 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,3 5,4 5,2 cosφ 1,58 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 90 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Reim: XPZ stk Reim: XPZ stk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet kw 1,5 Stemplet kw 1,5 0,147 kw på ekstra vifte Stemplet kw Stemplet kw F7 2stk trasigt filter og skitne, må byttes Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 100 Pa Målt stk F7 Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C styring i skap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Konstant tilluft Elektrisk batteri NEI Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Nominell effekt: 12 kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 14,5 22, % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 41 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkast 16 C, Inntak: 9,0 C Avtrekk: 22,3 C Etter gjv: 14,5C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

31 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse JA Datablad i sikringsskap Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk NEI FDV mangler Områdedekning for hvert system NEI FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI JA 2015 FDV mangler Oversikt over driftstider JA styring på skap Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI JA NEI 2014 Protokoll over filterskifte på anlegg Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

32 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type MAEE Fabrikat / serienr. PMluft Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Ingenting å bemerke Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Spjeld og spjeldmotor på inntak defekt, står alltid nesten fullt åpent Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

33 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK OK OK Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder OK JA FÅR IKKE KONTROLLERT JA JA NEI NEI Ikke relevant Plassert på tak Reimdrevne vifter en hastighet Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 3596 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h mangler data mangler data Total avtrekksluftmengde: Målt 3517 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? JA Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Ikke relevant vet ikke, mangler innreguleringsprotokoll Ikke relevant Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

34 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

35 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 23/335/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. NEBBESTØLEN BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte NEBBESTØLEN BARNEHAGE Barnehager 24 Side 2

36 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 23/335/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ Side 3

37

38

39

40

41 Side 1 av 7 47 Fyllingsdalen øst Generell områdebeskrivelse: Fyllingsdalen øst omfatter den vestre siden av Løvstakken fra Kronegården til Ortugrenda og Bråtet i syd. Typisk for området er at veier og husrekker er anlagt på markerte fjellhyller av gneisgranittiske bergarter. Dette medfører at husrekkene langs oversiden av veiene vil ligge inntil de bratte fjellsidene, ofte i utskutte tomter. Dette gir fjellvegger med varierende høyder inn mot hus. På hyllene og langs foten av fjellveggene ligger det et dekke av morenemateriale. Dette har varierende tykkelse. Ofte sees det steinsprangblokker på moreneoverflatene. I søkk kan tykkelsen av løsmasser bli flere meter. I bakkant ligger det ofte avsetninger av steinsprangsmateriale (urer). Et tynt dekke av lynghumus vokser på avsatser. Foto: Ny tomt langs østsiden av Torgny Segersteds vei sett fra krysset Torgny Segersteds vei/ortustranden. Bakveggen er ca. 10 m høy og blotter lys gneisgranitt med et varierende dekke av morenemateriale. Sikringsarbeider er foretatt. Øvre Fyllingsvei Beskrivelse: Disse husene ligger alle inn mot en mer enn 10 m høy gneisgranittisk fjellside. Flere av tomtene er gravd inn i avsetninger av morene og rasavsetninger langs fjellfoten. Bak nr. 142 er det opp mot fjellsiden et klart brudd og utsigningsstrukturer i løsmasser. Skrånings type: 1 og 3 Konklusjon: Fjellsiden bør vurderes med tanke på steinsprang og jordskred. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

42 Side 2 av 7 Foto: Fjellside med oppsprukne partier over hus Øvre Fyllingsvei 142. Øvre Fyllingsvei 168 Beskrivelse: Dette huset ligger inn mot en mer enn 10 m høy gneisgranittisk fjellside og tomten er gravd inn i avsetninger av morene og rasavsetinger langs fjellfoten. Skrånings type: 1 og 3 Konklusjon: Fjellsiden bør vurderes med tanke på steinsprang og jordskred. Kirsten Flagstadsvei 36B Beskrivelse: Huset ligger inn mot, og er delvis gravd inn i en skråning av morenemateriale, som strekker seg opp mot overforliggende veg (Jenny Linds veg). Fjellblotninger antyder at løsmassedekket ikke er av stor mektighet. Skrånings type: 3 Konklusjon: Stabilitet av masser bør vurderes, spesielt med tanke på drenering langs overforliggende veg. Jenny Linds veg 9, 11 og 13 Beskrivelse: Husene er lagt inn mot en fjellvegg. Tomtene er til dels skutt ut i den bakenforliggende fjellveggen. Dette har gitt steiltstående fjellskrenter. Noe løs oppsprukket fjell sees i den bakenforliggende fjellveggen. Skrånings type: 1, 2 Konklusjon: Fjellsiden bør vurderes med tanke på steinsprang. Rosenlundvegen 8(B og C), 14 og 26 Beskrivelse: Husene ligger inn mot en steil fjellvegg. Til dels er husene gravd inn i en skråning av morenemateriale med steinsprangblokker fra bakenforliggende fjellside. Skrånings type: 1 og 3 Konklusjon: Stabilitet av masser bør vurderes med tanke på drenering langs overliggende veg samt mulighet for steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

43 Side 3 av 7 Foto: Rosenlundv 8B og C ligger inntil en isskurt fjellside. I svakhetssoner sees noe oppsprukket fjell. J.L. Mowinckels vei 1 Beskrivelse: Husrekken er lagt inn mot en mindre fjellskrent og utskytning er foretatt innen de søndre deler av tomten. Dette har gitt en steilt ståendefjellskrent. Sikringsarbeider er foretatt i de nedre deler av fjellskrenten. Noe løs oppsprukket fjell sees i de høyere partier av veggen. Skrånings type: 1-2 Konklusjon: Fjellsiden bør vurderes med tanke på steinsprang. J,L. Mowinckels vei 5-31 Beskrivelse: Blokkrekken er lagt inn mot en fjellskrent og utskytning er foretatt. Dette har gitt en steiltstående fjellside mot blokkene. Spesielle forhold: Sikringsarbeider er foretatt et stykke opp i fjellsiden. Løst fjell sees i enkelte partier over sikringsarbeider. Type skråning: 1-2 Konklusjon: Fjellvegg bør vurderes med tanke på steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

44 Side 4 av 7 Foto: Tomten til J.L. Mowinckels vei 5-31 er delvis skutt ut i gneisgranittiske bergarter. Dette har gitt en steiltstående fjellsider hvor sikringsarbeider er foretatt. J.L. Mowinckels vei Beskrivelse: Husrekken er anlagt på oversiden av J.L Movinckels vei inn mot en bratt fjellside. Spesielle forhold: Sikringsarbeider er foretatt i de nedre deler hvor tomt er sprengt ut. I fjellsiden over sikringsarbeider observeres noe løst fjell og mindre partier med løsmasser (morene). Type skråning: 1 og 3 Konklusjon: Fjellvegg og løsmasser bør vurderes med tanke på steinsprang og jordskred. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

45 Side 5 av 7 Foto: Skråningen med sikringsarbeider bak boligblokker J.L.Mowinckels veg Blokkoppsprekning sees i de øvre partier. J.L. Mowinckels vei Beskrivelse: Denne husrekken ligger inn mot en gneisgranittisk fjellside. Noe steinsprangsmateriale ligger under soner med oppsprukket fjell. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nils Langhelles vei 8-18 Beskrivelse: Husene her ligger på en øvre terrenghylle inn mot en bakenforliggende isskurt fjellside av gneisgranitt. Noe løst fjell sees i tilknytning til oppsprukne partier i fjellsiden. Type skråning: 2 Konklusjon: Fjellvegg bør vurderes for steinsprang. Nils Langhelles vei Beskrivelse: Husene her ligger inn mot en fjellside av gneisgranitt. Langs fjellsiden som er delvis isskurt, sees det i tilknytning til oppsprukne partier utfalte blokker dannet ved steinsprang. Ved nr. 100 sees steinsprangmateriale m opp i fjellsiden. En del av de utfalte blokkene virker friske. Type skråning: 1 Konklusjon: Fjellvegg bør vurderes for steinsprang. C.J. Hambros vei 65, 82, og 74 (Ospen barnehage) Beskrivelse: Husene er lagt inntil en nær loddrett isskurt gneisgranittisk fjellvegg. Fjellveggen er ofte mer enn 10 m høy. Bak nr er fjellveggen noe slakere og har flekkvise avsetninger med morenemateriale. Ved barnehagen (nr. 74) øker mektigheten av løsmasser. I den nordenforliggende skråningen sees det flere mindre snitt som viser morenemateriale. Bekken som renner sentralt gjennom dette materiale, har ved barnehagen tydelige løp som bl.a. viser at den periodevis har gått over sine bredder (og inn mot barnehagen). Type skråning: 1, 2 og 3 Konklusjon: Området bør vurderes med tanke på steinsprang innen områder med skråningstype 1 og 2. I området ved barnehagen bør flomløp ned mot barnehagen vurderes sett bl.a. i relasjon til tilstrekkelige/utilstrekkelige avløp fra høyereliggende område med bebyggelse i Nils Langhellesvei. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

46 Side 6 av 7 Foto: Større mektigheter av løsmasser ved barnehagen (nr. 74). Bekken som renner sentralt i bildet har tydelige flomløp ved barnehagen. Disse viser bl.a. at bekken periodevis har gått over sine bredder (og inn mot barnehagen). Benshaugen 2A og Dag Hammarskjølds vei 100 Beskrivelse: Benshaugen 2A og Bergen sykehjem (Dag Hammarskjølds vei 100) ligger inntil Benshaugen. I skjæringer bak sykehjem og hus 2A vises flere meter med morenemateriale. Opp mot Benshaugen sees også noen steinsprangsblokker på moreneoverflaten. Bart fjell sees i selve Benshaugen. Spesielle forhold: Bak sykehjem er det foretatt sikringsarbeider for å fange opp nedfall av stein, fortrinnsvis fra moreneskjæringen. Oppsatt sikring synes å være i minste laget. Bak hus 2A er tiltak for sikringer minimale. Type skråning 3 og 2 Konklusjon: Området bør vurderes for utfall av blokk fra Benshaugen og stein fra moreneskjæringer. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

47 Side 7 av 7 Foto: Skjæring bak Bergen sykehjem med morenemateriale og steinsprangblokker. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf

58 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

59 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

60 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Telefon: BERGEN E-post: Asbestkartlegging av kommunale bygg Prosjektoversikt Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 30. april 2004.

61 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Telefon: BERGEN E-post: ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG PROSJEKTOVERSIKT Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 30. april 2004 Prosjektopplegg og rapportering. I denne prosjektoversikten oppsummeres det asbestkartleggingsarbeid som har vært foretatt i Bergen kommunes bygningsmasse i årene Kartleggingsprosjektet har hatt sin forankring i arbeidsmiljøloven som stiller krav om at arbeidsgiver skal informere de tilsatte om helsefarer som arbeidet kan føre med seg. For arbeidsplasser med asbest er lovens generelle krav nærmere presisert i en egen forskrift. Med basis i denne forskriften har kartleggingen hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for brukere av de kommunale bygg. Bygningsmassen har vært inndelt i syv byggkategorier som er blitt kartlagt og rapportert hver for seg. For hver byggkategori foreliggerer en originalrapport (hovedrapport) som i tillegg til kartleggingsresultatene inneholder risikovurderinger for byggene med asbest og anbefalinger om tiltak der dette ble funnet tilrådelig. For fem av byggkategoriene er det foretatt etterkontroller der tiltak er gjennomført, med tilhørende revisjon av de opprinnelige kartleggingsrapporter. En liste over byggkategoriene og tilhørende prosjektrapporter med utgivelsesdato er vist i tabell 1.

62 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 1. Byggkategorier og kartleggingsrapporter. Byggkategori Originalrapport Revidert rapport Skoler og barnehager (83 sider) Helse- og sosialbygg (21 sider) (-- revisjon 1) (10 sider) Idrettsbygg (15 sider) (-- revisjon 1) (17 sider) (-- revisjon 2) (11 sider) Administrasjonsbygg (12 sider) (-- revisjon 1) (10 sider) Kirke- og gravplassbygg (15 sider) (-- revisjon 1) (12 sider) Kulturbygg, (8 sider) (-- revisjon 1) (6 sider) Brannstasjoner (6 sider) I tillegg til kartleggingsrapportene i tabell 1 er det under prosjektets gang utarbeidet en serie fremdriftsrapporter. Det er dessuten rapportert fra spesialundersøkelser i enkelte bygg. Disse spesialundersøkelsene inkluderer (a) en asbestkartlegging av Bergen Tekniske Museum (rapport datert ), (b) en avklaring av materialbruken i taket på Schøtstuene (rapport av ) og (c) en undersøkelse av fiberavsetninger i Nygård kirke (rapport av ). Asbestfunn. Av totalt 367 kartlagte kommunale bygg ble det funnet asbest i 153, altså i vel 40% av bygningsmassen. Fordelingen av asbestholdige bygg på de forskjellige byggkategorier fremgår av tabell 2 nedenfor. En liste over samtlige kartlagte bygg er gitt i en serie tabeller som følger bakerst i denne prosjektoversikten (tabell 3a - 10b). Tabell 2. Antall bygg med asbest. Byggkategori Antall bygg Herav bygg kartlagt med asbest Skoler Barnehager Helse- og sosialbygg Idrettsbygg Administrasjonsbygg Kirkebygg Kulturbygg 22 5 Brannstasjoner 7 6 Sum alle kategorier

63 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Under kartleggingen er det tatt nærmere 600 prøver av bygningsmaterialer av ukjent eller usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Originalrapportene for de respektive byggkategorier inneholder informasjon både om hvor det ble tatt prøver, om hvilke materialer det gjaldt, og om analyseresultatene. Denne informasjonen er ikke gjentatt i rapportrevisjonene. Asbestforekomstene som er blitt avdekket har vært å finne en rekke forskjellige bygningsmaterialer. Materialtyper har gått igjen er vist i listen nedenfor, grovt sortert etter omfang og utbredelse. Vanligst forekommende asbestholdige materialer: - Hard bygningsplate av asbestsement, f.eks. Eternit og Internit, benyttet malt eller umalt som takog veggkledning ute eller inne, og i noen grad også som gulvdekning inne. - Halvhard/porøs bygningsplate (Asbestolux, Pernit, asbestarmert gips, o.a.) benyttet malt eller umalt som brannhemmende plate i tak og vegger innendørs og på gulv i enkelte spesialrom. - Luftkanal av Eternit, vanligvis benyttet umalt som avtrekkskanal. - Asbestpappisolasjon på eldre (vanligvis utrangerte) vannrør, oftest med asbestfri overdekning. Mer sjelden forekommende asbestholdige materialer: - Porøs rørisolasjonsmasse benyttet rundt bend, ventiler, flenser o.l., med eller uten overdekning. - Perforert, porøs kledningsplate benyttet malt eller umalt for dekorasjon og/eller lydisolasjon. - Pakninger/foringer i luker på eldre fyrkjeler og rundt dører i keramikkovner. - Tjæreaktig, asbestholdig grunnimpregnering på fasadeplater av profilert stål. - Vinyl gulvfliser med innvendig, asbestforurenset mineralarmering. - Asbestarmert lim og/eller avrettingsmasse benyttet under vinyl gulvbelegg. Eksponeringsrisiko etter tiltak. Tiltakene som har vært å anbefale for byggene med asbest har spent fra rutinemessig overvåking av allerede godt forseglede asbestholdige materialer til full sanering av asbestmaterialer med urovekkende potensial for fiberavgivelse. Forholdsvis mange tiltak har bestått i forskjellige former for forsegling eller innkapsling av asbestholdig tak- og veggkledning og rørisolasjon. Dette innebærer at selv etter ferdigstillelse av alle anbefalte tiltak vil det fortsatt befinne seg asbest i mange kommunale bygg. Risikoen for fibereksponering fra disse gjenværende asbestforekomstene under normale forhold er imidlertid vurdert som liten til meget liten. For byggene i de fem byggkategorier som har vært gjenstand for etterkontroller og revidering av rapporter er det foretatt forskriftsmessig merking av de gjenværende asbestmaterialer på steder der dette har vært tilrådelig og ellers latt seg gjøre rent praktisk. I tillegg satses det på å få registrert relevant informasjon om asbestforekomstene i Bergen kommunes elektroniske byggdatasystem. Selv for et bygg med lav eksponeringsrisiko kan det oppstå fare for fiberspredning under unormale forhold, f.eks. i forbindelse med arbeider som krever inngrep i bygningskonstruksjonen. I slike tilfeller må egnete forholdsregler tas, og asbestforskriften stiller derfor krav om at det på arbeidsplasser med asbest

64 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr skal foreligge en skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot asbeststøv. Som et ledd i kartleggingsprosjektet er det følgelig utarbeidet en slik instruks som skal gjelde generelt for Bergen kommunes asbestholdige bygg. Ordlyden i denne instruks er gjengitt i vedlegg 1. For hvert bygg med asbest vil en utpekt ansvarsperson få seg forelagt denne instruks sammen med et skjema som beskriver asbestforekomstene i det aktuelle bygget. Et eksempel på et slikt byggskjema er vist som vedlegg 2. Selv om det under kartleggingen har vært et ønske å avdekke all asbest i de utvalgte bygg, kan det ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er blitt oversett under befaringene. Skulle en i et bygg komme over ukurante, fiberholdige materialer som ikke er identifisert og beskrevet i kartleggingsrapporten eller byggets eventuelle asbestskjema, bør disse materialer anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. Byggoversikt. Tabellserien som følger bak (8 par tabeller merket 3a,3b,.. 10a,10b) gir en oversikt over alle bygg som har inngått i kartleggingsprosjektet. Tabellene er ordnet etter byggkategori og asbeststatus (uten eller med asbest). Bygg innen hver tabell er rangert etter Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. For byggene med asbest er også angitt dato for siste befaring. Endringer i asbeststatus etter denne dato, f.eks. som følge av saneringstiltak, vil således ikke være fanget opp av disse tabeller. ************************************** SIDE 5-8: Tabell 3a - 10b. VEDLEGG 1: Ordlyd for asbestinstruks utstedt av Bergen kommune v/bbe VEDLEGG 2: Eksempel på byggskjema.

65 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 3a. Skoler uten asbest Bygg nr. Skole Bygg nr. Skole 0001 Alvøen 0051 Smørås 0003 Chr. Krybbe 0052 Bjørndalsskog Eidsvåg b Sælen 0007 Garnes b Trengereid 0009 Haukedalen 0057 Tunes 0011 Haukås 0062 Flaktveit 0012 Heldal 0064 Ytre Arna 0013 Hellen 0068 Olsvik 0016 Hordvik 0070 Brønndalen 0019 Kalvatræet 0073 Skinstø 0021 Krohnengen 0074 Skjenlia 0025 Landås 0096 Søråshøgda 0030 Li 0103 Årstad 0039 Nordvik 0113 Olsvikhallen 0044 Riple 0116 Aurdalslia 0046 Samdal 0117 Kringlebotn 0048 Skeie 0118 Fjellsdalen 0049 Skjold 0119 Skranevatnet Tabell 3b. Skoler med asbest Bygg nr. Siste Siste Skole Bygg nr. befaring befaring Skole Bønes Ulsetskogen Damsgård Ullsmåg Fridalen Vadmyra Haugland Varden Haukeland Ådnamarka Hjellestad Seljedalen Holen Rolland Indre Arna Kollåsen Kaland Liakroken Kirkevoll Storåsen Krokeide Blokkhaugen Kronstad Eidsvåg u Kyrkjekrinsen Garnes u Liland Gimle Loddefjord Hop Lone Håstein Lyshovden Lyderhorn Løvås Lynghaug Mathopen Nygård Midtun Ortun Minde Rothaugen Mjølkeråen Rå Møhlenpris Sandgotna Nattland Slåtthaug Nordnes Storetveit Nybø Ytrebygda Nygårdslien Åstveit Ny Krohnborg Marikollen Paradis Tveiterås Salhus Godvik Slettebakken Solhaug Søreide Rollandshallen Tertnes

66 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 4a. Barnehager uten asbest. Bygg nr. Barnehage Bygg nr. Barnehage 0922 Aurdalslia 1045 Ulsmåg 1000 Minde 1055 Domkirken 1002 Hellebakken 1133 Iristunet 1003 Løvåsen 1140 Øvstun 1004 Mannsverk 1141 Ervik 1005 Skjold 1158 Ladegården 1007 Solbakken 1171 Marken 1009 Myrholtet 1172 Morvikbotn 1010 Laksevåg 1173 Nattlandsfjel Nebbestølen 1174 Sandalsbotn 1016 Ytre Arna 1175 Brinken 1017 Løvåsen Fredriksberg 1018 Lyngfaret 1177 Kloppedalsvn Sæterdalen 1180 Ulvhøyen 1021 S. Skogvei 1182 Ulvedalen 1022 Granebo 1183 Kalmargaten 1023 Arna familiebhg Rolland 1025 Grøntulien 1185 Gullstølbotn 1026 Liakroken 1186 Seljedalen 1029 Langerinden 1188 Øvrebø 1030 Norheim 1189 Vallalia 1032 Nordås 1190 Idavollen 1039 Petedalsheia 1191 Blokkhaugen 1040 Haugatun 1192 Bogane 1042 Solhaug 1193 Eldsbakkane 1043 Bønes 7450 Klosteret 1044 Arnatveit 8037 Fredlundveien Tabell 4b. Barnehager med asbest. Bygg nr. Siste Sisre Bygg nr. befaring Barnehage befaring Barnehage Gyldenpris Salhus Sletten Søreide Vadmyra Ulsetåsen Storhammeren Ny Krohnborg Kalfarveien Bjørgedalen Bekkjarkroken Tabell 5a. Helse- og sosialbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0095 Mjølkeråen helsestasjon 1288 Slettemarken sykehjem 1206 Domkirkehjemmet 1289 Hordnestunet sykehjem 1208 Fridalen sykehjem 1351 Fyllingsdalen dagsenter 1210 Korskirkens aldershjem 1352 Nyborg dagsenter 1251 Bispengsgaten aldershjem 1354 Christiegården dagsenter 1254 Kveldsol 1355 Eidsvåg dagsenter 1255 Soltun 1356 Kloppedalen dagsenter 1262 Nyhavnsenteret 1620 Danckert Krohns eldresenter 1270 Søreide alderspensjonat 1623 Landåstorget eldresenter 1274 Arna helseheim 1626 Åstvedt eldresenter 1277 Ladegården sykehjem 7015 Fana helsestasjon 1283 Lyngbøtunet 7061 Rolland helsestasjon 1284 Gullstøltunet sykehjem 7150 Bergen legevakt 1287 Kolstihagen sykehjem 7450 Klosteret eldresenter

67 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 5b. Helse- og sosialbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Bygg nr. befaring Institusjon befaring Institusjon Eidsvåg legekontor Midtbygda sykehjem Oasen dagsenter Mildeheimen Konowsenteret Sandviken dagsenter Landås menighets eldresenter Storetveit sykehjem Solheim aldershjem Øvsttunheimen Storhaugen aldershjem Florida sykehjem Engensenteret Strax-huset Solhaug aldershjem Kalfaret bo- og servicesenter Enkers aldershjem Kommunehuset Arna Frieda Fasmers minne Haukås internat Fyllingsdalen sykehjem Seiersbjerget 23 Tabell 6a. Administrasjonsbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0901 Gamle Rådhus 0928 Kommunehuset Arna 0902 Magistratbygningen 0930 Lysverkbyg. II (Strømgt. 19) 0904 Strømgt Ridehallen Øvsttun 0905 Manufakturhuset 1501 Eidsvåg bydelsadm.: Se Kommunehuset Laksevåg 1504 Åsane bydelsadm Kommunehuset Nesttun 1505 Fana bydelsadm.: Se Kommunehuset Eidsvåg 1507 Lakesvåg bydelsadm.: Se Landås sosialkontor 1508 Loddefjord bydelsadm.: Se Haugatun bydelssenter 1510 Sentrum bydelsadm Damsgård gamle skole 1511 Ytrebygda bydelsadm Grafisk senter/innkjøp (Nygt. 5) 1529 Sandviken bydelsadm Grønneviksøren I Tabell 6b. Administrasjonsbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Bergen rådhus Hagerupsgården Gamle tinghus Grønneviksøren II Kontorpav. Eidsvåg Grønneviksøren III Barnas hus (Kalmargt. 6) Lysverkbyg. I (L. Hillesgt.10) Fengslet (Rådstuplass 8A) Landås bydelsadm./ulriken sk Allehelgensgården BAMA-bygget (V. Strømkai 6) Neumannsgt. 1 Tabell 7a. Idrettsbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0200 Sentralbadet 0361 Krohnsminde tribunebygg 0201 Nordnes sjøbad 0364 Møhlenpris garderobehus 0202 Sandviken sjøbad 0368 Nordnes gard.hus (Krutthuset) 0301 Arna stadion/garderobehus 0400 Slåtthaug idrettshall 0304 Espeland garderobebygg 0405 Stavollen garderobehus 0310 Jonahola skytebane 0408 Paradis garderobehus 0311 Bjørnarhallen 0423 Fana stadion/garderobe m.m Åsane stadion/driftstasjon 0425 Liland garderobehus 0325 Salhus idrettsplass/garderobe 0427 Nesttun idrettsplass/garderobe 0327 Leikvang stadion/garderobe 0431 Høiehallen 0330 Åsanehallen 0463 Nygårdsmyren garderobehus 0343 Stemmemyren garderobe/lager 0464 Mathopen idrettshall 0351 Skansemyren garderobehus 0472 Vadmyra idrettshall 0353 Christinegård garderobehus 0480 Sandslihallen 0354 Fløyen skianlegg (Åsebu) 0481 Bønes idrettshall 0356 Skansemyren bolighus Tabell 7b. Idrettsbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Åstveithallen Fyllingsdalen idrettshall Stemmemyren idrettshall Varden idrettspark/ garderobe Krohnsminde lagerbygg Landåshallen Haukelandshallen Bønes garderobehus Nymark garderobehus Laksevåg idrettshall Bergenshallen Slåtthaug kunstisbane

68 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr Tabell 8a. Kirke- og gravplassbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0602 Ytre Arna kirke 0633 Åsane gamle kirke 0603 Birkeland kirke 0634 Skjold kirke 0604 Biskopshavn kirke Eidsvåg kirkegård 0606 Fana kirke 0746 Fana kirkegård 0607 Fridalen kirke 0747 Fyllingsdalen kirkegård 0608 Fyllingsdalen kirke 0748 Loddefjord kirkegård 0613 Laksevåg kirke/menighetshus 0750 Mjeldheim kirkegård 0616 Loddefjord kirke 0752 Møllendal gravplass 0617 Olsvik kirke 0753 Møllendal forstanderbolig 0618 Mariakirken Årstad gravplass 0626 St. Markus kirke 0755 Nygård nye kirkegård 0627 Storetveit kirke 0759 Solheim driftsbygning/garasje 0629 Åsane kirke 0762 Takvam kapell 0630 Eidsvåg kirke 0764 Øvsttun kapell m/garasje 0631 Salhus kirke Tabell 8b. Kirke- og gravplassbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Arna kirke Slettebakken kirke Domkirken m/kirkegårdsbygg Solheim kirke Johanneskirken Årstad kirke St. Jakobs kirke 0744 (Se 0605) Korskirken Møllendal kapell Nygård kirke Nygård gamle kirkegård Landås kirke Solheim kapell Søreide kirke m/ungdomsavd Trengereid klokketårn/kapell Nykirken Åsane kirkegård Sandvikskirken Tabell 9a. Kulturbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0508 Eidsvåg kulturhus 7446 Troldhaugen 7404 Landås bibliotek 7451 Norges Bank 7405 Loddefjord bibliotek 7452 Troldsalen 7414 Fana bibliotek 7453 Siljustøl 7433 Åsane bibliotek 7454 Nye Carte Blanche 7441 Stenersens samlinger 7455 Nebbeveien Permanenten 7456 Arna prestegård (m/løe) 7444 Det Hanseatiske Museum 7457 Kystkultursenteret 7458 Dramsenshusens skur Tabell 9b. Kulturbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon Hovedbibliotek Rasmus Meyers samlinger Oasen bibliotek Schøtstuene Ytre Arna bibliotek Tabell 10a. Brannstasjoner og andre bygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 1704 Laksevåg brannstasjon Bergen Tekniske Museum Tabell 10b. Brannstasjoner med asbest. Bygg nr. Siste Siste Brannstasjon Bygg nr. befaring befaring Brannstasjon Hovedbrannstasjonen Sandviken Arna Årstad Fana Åsane

69 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr VEDLEGG 1: Ordlyd for asbestinstruks utstedt av Bergen kommune v/bbe INSTRUKS FOR VERN MOT ASBESTSTØV En materialkartlegging har vist at dette bygget inneholder asbestholdige bygningsmaterialer. Hvilke materialer dette gjelder og hvor de forekommer er nærmere beskrevet i separat skjema merket ASBEST PÅVIST VED MATERIALKONTROLL. Asbestforekomstene anses ikke for å utgjøre en eksponeringsrisiko for brukerne av bygget under normale bruks- og driftsforhold. Under spesielle omstendigheter kan imidlertid asbestholdige materialer som til vanlig er uproblematiske utsettes for påvirkninger som øker risikoen for at asbestfibre avgis til omgivelsene. For å unngå slike situasjoner har Bergen kommune utferdiget denne instruks, gjeldende for alle bygg med påvist asbest. Instruksen har sitt utspring i arbeidsmiljøloven og 20 i gjeldende forskrift om asbest (best. nr. 235). Det påligger den driftsansvarlige for bygget å påse at alle som ved arbeid eller på annen måte kan komme i fysisk kontakt med tilstedeværende asbestholdige materialer blir orientert både om hvor disse befinner seg i bygget og om innholdet i denne instruks. 1. Arbeid som krever inngrep i asbestholdig bygningsmateriale skal bare utføres av personer som i hht. asbestforskriften er kvalifisert for asbestsanering og som kjenner rutinene for melding til arbeidstilsynet. Mindre asbestrelaterte arbeider vil kunne utføres av kommunalt ansatte med den foreskrevne kompetanse, mens større arbeider normalt vil settes ut til eksterne saneringsfirmaer. Kravet til spesialkompetanse innebærer bl.a. at dersom ordinært håndverksarbeid skal utføres i et område med asbest, kan det bli nødvendig at personell med saneringskompetanse tilrettelegger for arbeidet ved f.eks. først å skifte ut aktuelle asbestholdige bygningselementer. 2. Løst asbestholdig materiale er å betrakte som asbestholdig avfall og skal håndteres i hht. til asbestforskriftens 17. Dette innebærer at materialet straks skal emballeres og oppbevares i lukket, låsbar og forskriftsmessig merket beholder til det kan avleveres godkjent deponeringssted. ************************************

70 Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt ; pr VEDLEGG 2: Eksempel på byggskjema. Skjema for bygg nr Utstedt ASBEST PÅVIST VED MATERIALKONTROLL(*) Utdrag av rapport fra prosjektet Asbestkartlegging av kommunale bygg utarbeidet av Walter C. Wedberg for Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bygg nr Schøtstuene. Byggeår: Perioden Befaringsdato: Kontakt: M Trebbi. Ny befaring: Kontakt: Vakthavende guide. Materialer med asbest: Midtbygning: Utrangerte steamrør i kjeller isolert med lerretsdekket filt utenpå et lag med asbestpapp. Utrangerte fyrkjeler samme sted har lignende isolasjon rundt ventiler og avgassrør. Tidligere blottlagt asbestpapp rundt slike rør nylig forskriftsmessig innkapslet og asbestmerket. Utrangert ekspansjonstank på loft med asbestholdig isolasjon tilsvarende steamrør i kjeller. Det må antas at rørføringer i vertikal sjakt fra kjeller til loft har tilsvarende isolasjon. Utvalgte materialer uten asbest: Tak: Bygningene har sutak dekket med gipslignende plater av merket Kivron. Disse plater er gjennom separat undersøkelse funnet å være asbestfrie. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten Anbefalte tiltak: Asbestholdig rørisolasjon i kjeller, vertikal sjakt og på loft påaktes ved aktiviteter som kan skade overdekningen. (*) Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under kartleggingen av bygget. Dette bør en ha i tankene dersom det skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike inngrep avdekkes ukjente, fiberholdige materialer, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er nærmere avklart gjennom kvalifisert analyse. Det kan også være at de påviste asbestmaterialer er blitt forseglet, innkapslet eller fjernet etter siste befaring, slik at gjeldende asbeststatus for bygget er bedre enn det som fremgår her.

71 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr BARNEHAGER Bygg nr Aurdalslia barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: A. Myhre. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. - Inngangsparti med gule, glassfiberarmerte epoxy-plater. - Moderne fortrengningsventilasjon levert fra Fanatorget. - Moderne bereder og røropplegg. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Minde barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: T. Pfeiffer. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Tre ytterpanel med asbestfri forhudning. - Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. - To moderne ventilasjonsanlegg i rom med gips- og sponplatekledning. - Moderne bereder og rørisolasjon. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Gyldenpris barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: T. Pfeiffer. To materialprøver hvorav en med påvist asbest. Materialer med asbest: - Lite skur i hagen med tak av bølget Eternit (prøve 2). Materialer uten asbest: - Yttertak av korrugert stål (skal tidl. ha vært Eternit). - Asbestfrie materialer innendørs i tak, overlys, vegger, innkassinger og gulv (mur, gips dels m/strie, perforert gips, presset mineralull, trefiber- og sponplater, vinylbelegg). - Moderne ventilasjonsanlegg. - En del hvit glassvatt rørisolasjon m/papp- og lerretsdekning (prøve 1).

72 RAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel Bergen kommune

73 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt tretti barnehager er undersøkt i Fyllingsdalen bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i åtte barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Fyllingsdalen bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

74 Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel Bergen kommune

75 NIVA Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet Prøvetaking Kjemiske analyser Kvalitetssikring Resultater Anbefalinger om tiltak Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? Tilfør kun ren jord Vær obs ved rehabilitering Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Referanser 17

76 NIVA Vedlegg 1 Bergen miljøbarnehage avd. Vassteigen 2 Bjørgedalen barnehage 3 Brinken barnehage 4 Vappus Varden barnehage 5 Myrholtet barnehage 6 Vappus Allestadhaugen barnehage 7 Sælen oppveksttun barnehage 8 Minken barnehage 9 Ørnahaugen barnehage 10 Betanien barnehage 11 Lekeklossen barnehage 12 Seljedalen barnehage 13 Vappus Trollsteinen barnehage 14 Spiren barnehage 15 Nebbestølen barnehage 16 Stormyra barnehage 17 Vappus Ospeli barnehage 18 Straumsgrend barnehage 19 Bønes barnehage 20 Bønestoppen barnehage 21 Eventyrbarnehagen 22 Gullstølbotn barnehage 23 Løvstakken barnehage 24 Bønes Menighets barnehage 25 Senterhagen barnehage 26 Våkleivbråtet barnehage 27 Våtun barnehage 28 Spiren barnehage vad. Blomsterhagen 29 Lekeklossen barnehage avd. Vestre Sælemyr 30 Lekeklossen barnehage avd. Storhammeren 31 Spredningsdiagram dobbeltprøver 32 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

77 NIVA Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Fyllingsdalen bydel. I denne bydelen er tretti barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. I tabell 1 er to barnehager merket med grått. Dette er familiebarnehager som ikke er med i undersøkelsen i første omgang. 6

78 NIVA Tabell 1: Oversikt over barnehager i Fyllingsdalen bydel. Barnehagene merket med grått er ikke tatt med i undersøkelsen. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat FY-1 Bergen miljøbarnehage avd. Vassteigen X FY-2 Bjørgedalen barnehage X FY-3 Brinken barnehage X FY-4 VAPPUS Varden barnehage X FY-5 Myrholtet barnehage X FY-6 VAPPUS Allestadhaugen barnehage X FY-7 Sælen Oppveksttun barnehage X FY-8 Minken barnehage X FY-9 Ørnahaugen barnehage X FY-10 Betanien barnehage X FY-11 Lekeklossen barnehage avd. Løvåsen X FY-12 Seljedalen barnehage X FY-13 VAPPUS Trollsteinen barnehage X FY-14 Spiren barnehage Kråkenes X FY-15 Nebbestølen barnehage X FY-16 Stormyra barnehage X FY-17 VAPPUS Ospeli barnehage X FY-18 Straumsgrend barnehage X FY-19 Bønes barnehage X FY-20 Bønestoppen barnehage X FY-21 Eventyrbarnehagen X FY-22 Gullstølsbotn barnehage X FY-23 Løvstakken barnehage X FY-24 Ole Brum familiebarnehage X FY-25 Tigergutt familiebarnehage X FY-26 Bønes Menighets barnehage X FY-27 Senterhagen barnehage X FY-28 Våkleivbråtet barnehage X FY-29 Våtun barnehage A.L. X FY-30 Spiren barnehage avd. Blomsterhagen X FY-31 Lekeklossen barnehage avd. Vestre Sælemyr X FY-32 Lekeklossen barnehage avd. Storhammeren X SUM

79 NIVA Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Fyllingsdalen bydel. 8

80 NIVA Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 1 1 Nikkel Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

81 NIVA Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Fyllingsdalen bydel ble gjennomført i juli Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest GC-MS PCB sum7 Nordtest GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Fyllingsdalen er det tatt til sammen tolv dobbeltprøver à tjuefire dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

82 NIVA NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 32). 11

83 NIVA Resultater Totalt tretti barnehager er undersøkt i Fyllingsdalen bydel. I åtte av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene for barnehagejord. Ingen av barnehagene går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i noen terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Fyllingsdalen. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

84 NIVA Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Fyllingsdalen. Barnehagenavn Jordforurensning CCA rundt sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Bergen miljøbarnehage avd. Vassteigen bhg X Bjørgedalen barnehage X X Brinken barnehage X VAPPUS Varden X Myrholtet barnehage X VAPPUS Allestadhaugen X X Sælen Oppveksttun barnehage Minken barnehage Ørnahaugen barnehage Betanien barnehage X X Lekeklossen barnehage Seljedalen barnehage X X X VAPPUS Trollsteinen X X Spiren barnehage X Nebbestølen barnehage X X X Stormyra barnehage VAPPUS Ospeli Straumsgrend barnehage X X Bønes barnehage X X X Bønestoppen barnehage X Eventyrbarnehagen Gullstølsbotn barnehage X Løvstakken barnehage X Bønes Menighets barnehage Senterhagen barnehage X Våkleivbråtet barnehage X Våtun barnehage A.L. Spiren barnehage avd. Blomsterhagen Lekeklossen barnehage avd. Vestre Sælemyr Lekeklossen barnehage avd. Storhammeren X X SUM Vedlegg 1 30 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Fyllingsdalen bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

85 NIVA Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

86 NIVA Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly Kadmium 3 1,5 Kobber Krom (total) Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel Sink PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0, Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

87 NIVA Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly Kadmium 3 4,5 Krom (total) Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0, Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

88 NIVA Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

89 FY-15 Nebbestølen barnehage Prøvenummerkart 1

90 FY-15 Kart som viser forekomst av arsen over de anbefalte kvalitetskriterier. 2

91 FY-15 Kommentarer I Nebbestølen barnehage er det påvist arsen over de anbefalte kvalitetskriterier i to jordprøver. Jordprøvene er tatt like ved to treplattinger med CCA-impregnering, og arsenforurensningen skyldes sannsynligvis utlekking fra disse. Det er registrert CCA-impregnering i kantstokker rundt sandkasser og sandbasseng, totalt ca. 130 løpemeter. I tillegg er det registrert CCA-impregnering i plattingene. Kreosotimpregnert trevirke ble ikke registrert. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Fjerne alt CCA-impregnert trevirke rundt sandkasser og sandbasseng. Fjerne eller oljebeise annet gjenværende CCA-impregnert trevirke. På sikt bør alt gjenværende CCAtrykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. Fjerne jord og finsand, bortsett fra støtsand, rundt alt CCA-impregnert trevirke i sandkasser og sandbasseng (se detaljert beskrivelse i avsnitt 5.1 og 5.2). Det anbefales også at jorda rundt plattingene fjernes i denne barnehagen, da det er påvist arseninnhold i to jordprøver som er tatt inntil plattingene. Prøve 3 ble tatt ved siden av denne plattingen. 3

92 FY-15 Prøve 8 ble tatt av jord like ved CCA-impregnert trevirke. Kantstokkene rundt sandbassenget på bildet inneholder CCA-impregnering. 4

93 FY-15 Kantstokkene rundt huskestativet og plattingen på bildet inneholder CCA-impregnering. Prøve 8 ble tatt like ved denne plattingen. Analyseverdier for Nebbestølen barnehage (mg/kg). Prøve Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv Nikkel B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 FY ,8 4 <0.1 10,3 0,02 8 <0.01 0,03 n.d FY ,8 4 <0.1 8,13 0,02 6 <0.01 n.d n.d FY ,5 9 <0.1 14,8 0,03 6 <0.01 0,01 n.d FY ,8 13 <0.1 6,78 0,02 5 0,41 4,94 n.d FY ,8 8 <0.1 9,64 0,02 8 0,02 0,24 n.d FY ,5 7 <0.1 10,2 0,02 8 0,02 0,18 n.d FY ,2 6 <0.1 17,5 0, ,02 0,22 n.d FY <0.1 17,5 0,03 8 0,03 0,29 n.d FY ,4 15 <0.1 14,1 0,4 9 0,06 0,69 n.d FY ,5 6 <0.1 8,64 0,02 6 <0.01 n.d n.d Kvalitetskriterier ) ,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg 5

94 NOTAT OPPDRAG Nebbestølen barnehage DOKUMENTKODE H-RIB-NOT-001 EMNE Kartlegging personalfasiliteter TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ann Helen Johannessen KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har vurdert personalfasilitetene i Nebbestølen barnehage basert på kartleggingsskjema utført av barnehagen og befaring utført av Multiconsult. Det konkluderes med at Nebbestølen barnehage har forholdsvis tilrettelagte personalfasiliteter, men har behov for et eget arbeidsrom for de ansatte og større personalrom/møterom Karlegging personalfasiliteter Ann Helen Therese I. Noraberg Therese I. Noraberg Johannessen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

95 Nebbestølen barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no 1 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Nebbestølen Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Multiconsult. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Multiconsult. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Multiconsult sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett 16 kvinner og 1 mann gir 9 ansatte pr. toalett VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 17 - Vurderes som tilfredsstillende 8 m²/- - Antall skap ikke oppgitt, kun at det finnes låsbare skap. Vurderes som tilfredsstillende. Antall m² 7 m² VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 Kontor/møterom (Administrasjon) pr spiseplass For lite, vurderes ikke som tilfredsstillende. Personalrom benyttes også som møterom. Antall m²/ Antall kontor 4 m² og 4 m² /2 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass For lite, vurderes som ikke tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte 4 m² / 23 ansatte VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Kontor brukes som arbeidsrom. Vurderes ikke som tilfredsstillende TOTALT Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eksl mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veilleder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatteforhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatteforhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatteforhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer H-RIB-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 3

96 Nebbestølen barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no Rådgivers vurdering Nebbestølen barnehage består av 17 ansatte, hvorav 16 er kvinner og en er mann. Barnehagen har et personalrom/møterom og to kontor. Personalrommet/møterommet er ca. 7 m 2 og vurderes som for lite. Det er også behov for et eget arbeidsrom for de ansatte, per i dag benyttes kontor til arbeidsrom. Kontorene benyttes av ledelsen og de ansatte i barnehagen. Det er en felles garderobe med låsbare skap. Garderoben oppgis til å være ca. 8 m 2. Totalt er det to toaletter for ansatte, hvorav ett er HCWC. Begge toalettene er unisex. Det er installert en dusj. Det bør vurderes om barnehagen må utvides for å øke arealet til personalet. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Iristunet barnehage har forholdsvis tilrettelagte personalfasiliteter. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 1 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Multiconsult presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Stavanger, Ann Helen Johannessen Sivilingeniør Multiconsult Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter H-RIB-NOT november 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 3

97

98

99

100

101