Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KOMMUNEHUSET EIDSVÅG JORDALSVEIEN 1

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KOMMUNEHUSET EIDSVÅG JORDALSVEIEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energimerkingsnotat og energiattest 4. Energivurderinger av tekniske anlegg, GK Andre målinger og dokumentasjon Radon måleresultat rapport, Radonlab 2014 Aktsomhetsrapport Eiendomsopplysninger Rapport om universell utforming, Sweco Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt/ fremskaffet ENØK-info Legionella rapport 7. Asbestkartlegging 8. Brannteknisk tilstandsvurdering

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7 maskin oppvask Kopimaskin

8

9

10

11

12 3. Energimerkingsnotat og energiattest

13 NOTAT OPPDRAG Kommunehuset Eidsvåg DOKUMENTKODE K-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Hanne Liland Bottolfsen KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk, Bergen. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Kommunehuset Eidsvåg i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 458 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes hovedsakelig av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke vurdert som lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene behovsstyrt ventilasjon, utskifting av vinduer, etterisolering av kaldt loft, utvendig etterisolering av yttervegg mot sør-øst og behovsstyring av lys vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 231 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke rød F Utsendt Hanne L. Bottolfsen Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

14 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Kommunehuset Eidsvåg Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling... 7 Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon Tiltak 2 Utskiftning av vinduer Tiltak 3 - Etterisolering av kaldt loft Tiltak 4 - Utvendig etterisolering av yttervegg mot sør-øst Tiltak 5 - Behovsstyring av lys Samlet gjennomføring av de fem tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 13

15 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Kommunehuset Eidsvåg består av en bygning med ett tilbygg og ble oppført i Bygget faller inn under bygningskategorien Kontorbygg og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 13

16 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Kommunehuset Eidsvåg For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U- verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Kommunehuset Eidsvåg har det foreligget målsatte plan- og fasadetegninger, samt en snittegning. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 11. februar Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² C <= kwh/m² D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² G Andel fossil/el. oppvarming >= 82.5 %< 82.5 %< 65.0 %< 47.5 %< 30.0 % Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 98.3 % Figur 1 - Energimerket for Kommunehuset Eidsvåg Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 458 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For kontorbygg er grensen 275 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Kommunehuset Eidsvåg benytter seg av hovedsakelig av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming og tappevannsoppvarming. I tillegg er det installert to luft-luft varmepumper for ekstra oppvarming av møterom i 3. etasje. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 98 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 13

17 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS På Kommunehuset Eidsvåg benyttes i hovedsak elektrisk oppvarming med panelovner eller stråleovner som varmeavgivere. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,92 for romoppvarming. For luft-luft varmepumpe er systemvirkningsgraden 2,37 iht. tillegg B. Systemvirkningsgrad for varmtvann og varmebatterier er i henhold til tillegg B satt til hhv. 0,98 og 0,92. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning Beskrivelse Inndata energiforsyning Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad romoppv,: 0,92 Systemvirkningsgrad varmtvann: 0,98 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 0,92 Kjølefaktor romkjøling: 2,50 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 94,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 1b El. Varmepumpe Systemvirkningsgrad romoppv,: 2,37 Systemvirkningsgrad varmtvann: 2,60 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 2,40 Kjølefaktor romkjøling: 2,50 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 6,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Varmetap Tabell 3 nedenfor gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Kommunehuset Eidsvåg, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 13

18 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Kommunehuset Eidsvåg U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,83 0,18 Tak 0,79 0,13 Gulv 1,18 0,15 Vinduer og ytterdører 2,60 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1,50 U-verdier Eidsvåg Kommunehus har 2-lags isolerruter med trekarm og -ramme. Beregnet U-verdi er lik 2,70 W/m 2 K i rutens senterpunkt. Denne verdien er beregnet ved hjelp av programmet Pilkington Spectrum. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,30 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,53 til 2,92 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Ytterdører har stor glassandel og er følgelig modellert som vinduer med beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 for heltredører er 2,40 W/m 2 K. Inngangsdør til tilbygg er en heltredør med en liten glassandel. Beregnet U-verdi for denne døren er 2,50 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,60 W/m 2 K. Yttervegger for hovedbygget består av betong, isolert innvendig med 150 mm lettklinkerbetong og innvendig gipsplatekledning. Betongtykkelsen er 300 og 150 mm. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 er hhv. 0,80 og 0,96 W/m 2 K. Yttervegger for tilbygget består av luftet trekledning med bindingsverk i tre, isolert med 100 mm mineralullisolasjon. Innvendig kledning er hovedsakelig gipsplater. U-verdi er lik 0,44 W/m 2 K og er hentet fra NBI-blad , tabell 43. Fasade mot sør-vest i tilbygg består av en natursteinsmur med tykkelse 400 mm, isolert med 75 mm lettklinkerbetong. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 er lik 1,30 W/m 2 K. Kjellervegger mot terreng består av 300 mm betong. Beregnet U-verdi er lik 3,35 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Ekvivalent U-verdi for vegger mot terreng er lik 1,28 W/m 2 Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,83 W/m 2 K. Kjellervegger er antatt fundamentert på fjell. Gulv på grunn er bygget opp med 50 mm betong, 100 mm lettklinkerbetong og 50 mm betong. Beregnet U-verdi iht. NS-EN ISO 6946 er 1,40 W/m 2 K. Ekvivalent U-verdi iht. NS-EN ISO 13370, inkludert grunnens varmemotstand, er 0,54 W/m 2 K. Yttertaket i hovedbygget er et uisolert saltak. Taket er oppbygget med takstein, lekter, antatt takpapp, undertak og sperrer av tre. Beregnet U-verdi er lik 1,50 W/m 2 K. Deler av himling i hovedbygget vender mot kaldt loft, med etasjeskiller av tre og 100 mm mineralullisolasjon. Hele tilbygget har himling mot kaldt loft med antatt lik oppbygning som for hovedbygget. Beregnet U- verdi iht. NS-EN ISO 6946 for etasjeskiller mot kaldt loft er lik 0,40 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for yttertak samlet er 0,79 W/m 2 K K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 13

19 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være større utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører, både for hoved- og tilbygg. Byggets tetthet er satt til 3,0 h -1 iht. NS For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Hovedbygget har bæresystem av betong, mens tilbygget har bæresystem i tre. Normalisert kuldebroverdi på hhv. 0,12 og 0,05 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS 3031, tabell A.4. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Gjennomsnittlig normalisert kuldebroverdi for hele bygget er 0,12 W/m 2 K. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for bygget er 14,4 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gipskledning og diverse bygningsplater. Himling består av ulike type lette himlingsplater eller systemhimling. Overflater på gulv er i hovedsak banebelegg av typen linoleum. Normalisert varmekapasitet for bygget er 61 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Eidsvåg Kommunehus benyttes gardiner eller innvendige persienner som solskjerming for de fleste vinduer. Solfaktor for rutene er 0,78 og er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Total solfaktor for vindu og solskjerming er 0,41 med persienner og 0,52 med gardiner. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele bygget er 0,45. Kjøling Det er verken sentral eller lokal kjøling på bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Hovedbygget og tilbygget betjenes av totalt tre avtrekksvifter som eneste klimaanlegg. To vifter betjener hovedbygget med en målt kapasitet på m 3 /h og m 3 /h. Kapasitet for avtrekksviften i tilbygget er 150 m 3 /h. Tilførsel av friskluft skjer via ventiler over vinduer. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktive ventilasjonsluftmengder med tilhørende varme- og kjølebatterier, uten gjenvinner. Dette fordi eksisterende bygninger, som ikke tilfredsstiller dagens HMS-krav til luftmengder, ellers kunne kommet gunstigere ut enn nybygg i merkeordningen. Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 10 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2. Basert på disse luftmengdene er det benyttet SFP-faktor lik 2,5 kw/(m 3 /s) i driftstiden og 1,16 kw/(m 3 /s) utenfor driftstiden K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 13

20 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 4 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 4 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 453,7 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 6294 kwh 4,3 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 458,0 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2011 til 2013 har Eidsvåg Kommunehus hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet). Samlet oppvarmet BRA for bygget er m 2. Dette tilsvarer 146 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (458 kwh/m 2 år) og målte verdier (146 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes at bygget i realiteten ikke har et balansert ventilasjonsanlegg eller kjøling, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt en mindre usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 13

21 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 11. februar Under befaring ble det avdekket fem mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva for elektrisitet. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 5 nedenfor. Tabell 5 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon Hovedbygget og tilbygget har ventilasjon i form av avtrekkssystemer og naturlig ventilasjon via ventiler i vinduer. Tiltaket innebærer å installere et balansert ventilasjonsanlegg som reguleres av CO 2 -nivå og temperatursensorer på kontorer, samt reguleres av CO 2 -nivå på møterom. Aggregatet utstyres med energieffektive direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner med temperaturvirkningsgrad lik %. Anlegget dimensjoneres for å kunne betjene både hovedbygg og tilbygg. Kanalnettet dimensjoneres for luftmengder etter dagens standard, 10 m 3 /hm 2. Spesielt hovedbygget har stor varmekapasitet og nytt ventilasjonsaggregat anbefales derfor utstyrt med kjølebatteri i tillegg til varmebatteri. Ventilasjonskjøling besørges av luftkjølte isvannsmaskiner. For beregninger er det benyttet en virkningsgrad på 85 %, SFP-faktor lik 2,0 kw/(m 3 s) i driftstiden og maks. og minimums luftmengder i driftstiden på hhv. 10 og 7 m 3 /hm 2. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 184 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. Tiltaket bør i tillegg til å vurderes som et ENØK- og oppgraderingstiltak, også vurderes som et inneklimatiltak, da dagens avtrekksanlegg ikke tilfredsstiller HMS-krav til luftmengder. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 13

22 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 5.2 Tiltak 2 Utskiftning av vinduer Bygget har i hovedsak vinduer fra 1980-tallet bestående av 2-lags isolerruter med trekarm og -ramme. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,60 W/m 2 K. Høy U-verdi og moderat arealandel vinduer fører samlet sett til stort varmetap. Tiltaket innebærer å erstatte dagens vinduer i hovedbygg og tilbygg med nye 3-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og trekarm- og ramme med varmkant. Beregnet ny U-verdi i rutenssenterpunkt er 0,70 W/m 2 K. For trevinduer med varmkant blir U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone henholdsvis 1,30 W/m 2 K og 0,04 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 0,88 til 1,08 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Solfaktor for rutene blir lik 0,50. Total solfaktor for vindu og solskjerming blir 0,27 med persienner og 0,34 med gardiner. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 26 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som fortsatt gir energimerke rød G. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.3 Tiltak 3 - Etterisolering av kaldt loft Eksisterende etasjeskiller mot kaldt loft er i dag isolert med 100 mm mineralull. Mineralullen er gammel og har mest sannsynlig dårligere varmekonduktivitet enn det den opprinnelig hadde. Tiltaket innebærer at gammel isolasjon fjernes og at kaldt loft i hovedbygg og tilbygg etterisoleres med 200 mm mineralull. Dette vil redusere bygningsdelens U-verdi fra 0,40 til 0,18 W/m 2 K. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 4 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som fortsatt gir energimerke rød G. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.4 Tiltak 4 - Utvendig etterisolering av yttervegg mot sør-øst Eksisterende yttervegger har en gjennomsnittlig U-verdi lik 0,83 W/m 2 K. Tiltaket innebærer å etterisolere sør-østfasaden for hovedbygget utvendig. Det monteres 150 mm mineralull, vindsperre og luftet kledning. Dette vil redusere U-verdien til 0,18 W/m 2 K. Ytterveggen har en del armeringskorrosjon og før fasaden etterisoleres anbefales det å gjennomføre en mekanisk reparasjon av skadet betong og armering. Tiltaket Utskifting av vinduer gjennomføres samtidig som ytterveggen etterisoleres. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 11 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som fortsatt gir energimerke rød G. Samlet investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.5 Tiltak 5 - Behovsstyring av lys Eksisterende lyskilder styres med manuell bryter og midlere effekt i driftstiden er lik 8,0 W/m 2, iht. NS Ved å installere bevegelsessensorer på kontorer og fellesarealer, vil man redusere strømforbruket til belysning. Belysningseffekten kan reduseres med 20 % som tilsvarer 6,4 W/m 2. Som en del av tiltaket kan det vurderes å installere nye, mer effektive lavenergiarmaturer. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 2 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som fortsatt gir energimerke rød G. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr kr eks. mva K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 13

23 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 5.6 Samlet gjennomføring av de fem tiltakene Gjennomføres disse fem tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 227 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fem tiltakene er kr eks. mva. 5.7 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 13

24 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 6. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva for elektrisitet samt en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-5 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fem tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-5 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fem tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 6 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak 0 Dagens tilstand Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 1 Behovsstyrt ventilasjon ,3 1,37 2 Utskifting av vinduer Eks. ikke 1,67 3 Etterisolering av kaldt loft ,7 1,00 4 Utvendig etterisolering Eks. ikke 1,53 5 Behovsstyring av lys ,3 1, Alle ,9 1,52 Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 13

25 K Kommunehuset Eidsvåg multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Kommunehuset Eidsvåg har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 458 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming og tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fem tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvorav ett kan endre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 7,02 MNOK eks. mva. Gjennomføres de fem tiltakene samlet vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 326 MWh, noe som tilsvarer omtrent 0,26 MNOK/år. Av de fem tiltakene som er avdekket er ingen av tiltakene vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres tiltakene Utskifting vinduer, Etterisolering av kaldt loft, Utvendig etterisolering av yttervegg mot sør-øst og Behovsstyring av lys enkeltvis vil dette ikke medføre endret energimerke. Gjennomføres bare tiltaket vedrørende Behovsstyrt ventilasjon vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres de fem tiltakene samlet vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 231 kwh/m 2 år, noe som gir energimerke rød F K-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 13 av 13

26 Adresse Jordalsveien 1 Postnr 5105 Sted EIDSVÅG I ÅSANE Leilighetsnr. Gnr. 216 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Hanne Liland Bottolfsen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

27 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

28 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: KONTORBYGG Bygningstype: KONTORER, ENKLE Byggeår: 1957 BRA: 1452,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

29 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

30 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Jordalsveien 1 Gnr: 216 Postnr/Sted: 5105 EIDSVÅG I ÅSANE Bnr: 22 Dato: :51:01 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Hanne Liland Bottolfsen Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Tiltak 2: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Tiltak 3: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak 4: Termografering og tetthetsprøving Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 5: Behovstyring av ventilasjon Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 6: Automatikk for styring av lys Generell informasjon For informasjon om de ulike tiltakene se Multiconsult notat K-RIBfy-NOT-001, datert

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Jordalsveien 1 Gnr: 216 Postnr/Sted: 5105 EIDSVÅG I ÅSANE Bnr: 22 Dato: :51:01 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Hanne Liland Bottolfsen Enhet Inngangsverdi Bygningskategori KONTORBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 4 Bygningstype KONTORER, ENKLE Byggeår 1957 Areal yttervegger 838 m² Areal tak 443 m² Areal gulv 444 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 209 m² Oppvarmet BRA 1452 m² Totalt BRA 1452 m² Oppvarmet luftvolum 3867 m³ U-verdi for yttervegger 0,83 W/(m² K) U-verdi for tak 0,79 W/(m² K) U-verdi for gulv 1,18 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,60 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 14,4 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 62,6 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 0 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 0 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,50 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,23 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 10,00 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 100 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 228 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 63 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s)

32 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 12 h 12 h 24 h 12 h 12 h 12 h 12 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 11,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 11,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 1,60 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 4,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,45 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,21 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,76 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmepumpe; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,97 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,03 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,92 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,37 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,503 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Hanne Liland Bottolfsen kwh/år 458,01 kwh/(m² år) kwh/år 404,34 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 98,3 %

35 4. Energivurdering av tekniske anlegg

36 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Avtrekksvifte 1 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

37 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, postste Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Maria Korsgren / Øystein Bergfjord GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Jordalsveien 1, 5105 Eidsvåg i Åsane 216/22 Bergen Kommune Øystein Opheim Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: Oystein.Opheim@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Avtrekksvifte tallet Timer/døgn Timer Type lokale: Kontorbygg Antall pers.: 0 Byggeår: Hele bygget Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgåt Andre forbedringspunkter for anlegget Dårlig luft generellt på bygget. Ikke alle ventiler i vinduene fungerer. m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #NUM! Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/0! #NUM! #DIV/0! Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt % h -1 JA JA JA JA JA NEI JA JA NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Beregnet: 0,37 kw/m3/s Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI JA BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Avtrekksviften står plassert på loftet. Sammen med en til avtrekksvifte betjener de hele bygget, uklart hvilken som går hvor. Viften er gammel og moden for utskifting. Tilførsel av friskluft skjer via ventiler i vindu, noe som er veldig energikrevende og kan gi dårlig inneklima, spesielt om vinteren. Her anbefales det å installere et ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner, som gjenvinner varmen i avtrekksluften til tilluften. Da kan man spare mye energi og få et bedre inneklima Det bør også vurderes å installere sd-anlegg slik at man enklere kan følge med på driften og justere driften etter behov. I tillegg anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på viftene for å sikre en mer energieffektiv drift. Driftstider: man-søn kl Utført av Maria Korsgren og Øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

38 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr. Avtrekksvifte 1 Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Avtrekkssystem Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 0 m³/h Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte m³/h Pa Pa O/min 31, O/min Avlest Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 1,0 1,0 0,8 cosf 0,37 kw Nominell Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor Skive motor 9,5 Turtall til.vifte 0 Kun én hastighet Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 0,37 Ikke mulig å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Ikke mulig å måle Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Flter avtrekk type/kvalitet Ingen filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Ikke relevant Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ikke relevant Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Ikke relevant Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr % Ikke relevant Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

39 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. Avtrekksvifte 1 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV Mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI FDV Mangler FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse NEI FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk NEI FDV mangler Områdedekning for hvert system NEI FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI JA 2015 FDV Mangler Oversikt over driftstider NEI Går dygnet runt Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer NEI NEI Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

40 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. Avtrekksvifte 1 Type Fabrikat / serienr. Norsk viftefabrikk LBH - 60 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle NEI Finnes ikke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

41 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Avtrekksvifte 1 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER JA NEI NEI Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Reimdreven vifte En hastighet Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Ikke relevant Ikke relevant Mangler data Total avtrekksluftmengde: Målt 3646 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK JA Ikke relevant vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant SD-anlegg bør vurderes. Viften går hele døgnet 7 dager i uken Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

42 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Avtrekksvifte 2 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

43 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, postste Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Maria Korsgren / Øystein Bergfjord GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Jordalsveien 1, 5105 Eidsvåg i Åsane 216/22 Bergen Kommune Øystein Opheim Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: Oystein.Opheim@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Avtrekksvifte tallet Timer/døgn Timer Type lokale: Kontorbygg Antall pers.: 0 Byggeår: Hele bygget Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Sjekklistekontroll #NUM! Energibruk viftedrift Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! #NUM! #DIV/0! Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 2 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt Andre forbedringspunkter for anlegget Dårlig luft generellt på bygget. Ikke alle ventiler i vinduene fungerer. m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 JA JA JA JA JA NEI JA JA NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Beregnet: 0,9 kw/m3/s Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI JA BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Avtrekksviften står plassert på loftet. Sammen med en til avtrekksvifte betjener de hele bygget, uklart hvilken som stor hvor. Viften er gammel og moden for utskifting. Tilførsel av friskluft skjer via ventiler i vindu, noe som er veldig energikrevende og kan gi dårlig inneklima, spesielt om vinteren. Her anbefales det å installere et ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner, som gjenvinner varmen i avtrekksluften til tilluften. Da kan man spare mye energi og få et bedre inneklima Det bør også vurderes å installere sd-anlegg slik at man enklere kan følge med på driften og justere driften etter behov. I tillegg anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på viftene for å sikre en mer energieffektiv drift. Driftstider: man-søn kl Utført av Maria Korsgren og Øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

44 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr. Avtrekksvifte 2 Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Avtrekkssystem Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 0 m³/h Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte m³/h Pa Pa O/min O/min Avlest Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 0,7 0,5 0,8 cosf 0,27 kw Nominell Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor Skive motor 10 Turtall til.vifte 0 Kun én hastighet Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 0,27 Ikke mulig å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Ikke mulig å måle Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Flter avtrekk type/kvalitet Ingen filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Ikke relevant Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ikke relevant Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Ikke relevant Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr % Ikke relevant Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

45 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. Avtrekksvifte 2 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV Mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI FDV Mangler FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse NEI FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk NEI FDV mangler Områdedekning for hvert system NEI FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI JA 2015 FDV Mangler Oversikt over driftstider NEI Går dygnet runt Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer NEI NEI Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

46 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. Avtrekksvifte 2 Type Fabrikat / serienr. Norsk viftefabrikk LNAB - 30V3 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle NEI Finnes ikke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

47 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Avtrekksvifte 2 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER JA NEI NEI Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Reimdreven vifte En hastighet Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Ikke relevant Ikke relevant Mangler data Total avtrekksluftmengde: Målt 1002 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK JA Ikke relevant vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant SD-anlegg bør vurderes. Viften går hele døgnet 7 dager i uken Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

48 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Avtrekksvifte frisø Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

49 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Øystein Bergfjord Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Jordalsveien 1, 5105 Eidsvåg i Åsane 216/22 Bergen Kommune Øystein Opheim Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: Oystein.Opheim@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Avtrekksvifte frisør ca 2000-tall Timer/døgn Timer Type lokale: Kontorbygg Antall pers.: 0 Byggeår: Tillbygget - Frisør Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 5 Døgn/uke 4 Volum (m3): 1040 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 337 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA JA NEI JA NEI NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Beregnet: 3,8 kw/m3/s Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI JA BØR VURDERES NEI NEI Andre forbedringspunkter for anlegget Generellt dårlig luft på bygget i følge brukere. Alle luker for naturlig avtrekk er stengt. Dette grunnet av at når de er åpne dras røykelukt inn i bygget. Vanskelig å komme til å måle. Lokalet brukes ikke hver dag, antatt 4 dager i uken. Kommentarer Avtrekksviften står plassert på loftet og betjener den del av tilbygget der det er frisørsalong. Resten av tilbygget har kun naturlig ventilasjon. Tilførsel av friskluft skjer via ventiler i vindu, noe som er veldig energikrevende og kan gi dårlig inneklima, spesielt om vinteren. Her anbefales det å installere et ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner, som gjenvinner varmen i avtrekksluften til tilluften. Da kan man spare mye energi og få et bedre inneklima. I tillegg anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på viftene for å sikre en mer energieffektiv drift. Driftstider: Viften går døgnet rundt på lav hastighet og slås på full hastighet manuelt ved bruk av lokalet. Antatt driftstid på full hastighet ca 5 timer pr dag i snitt. Utført av Maria Korsgren og Øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

50 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr. Avtrekksvifte frisør Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Avtrekkssystem Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 0 m³/h Luftmengde avtrekk i driftstid 155 m³/h Målt Litt dårlig målepunkt. Målt ved hel hastighet Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte 38 m³/h Målt ved halv hastighet Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte Pa Pa O/min O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 0,4 0,4 0,5 cosφ 0,17 kw Nominell Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,04 kw Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Skive motor Skive motor Turtall til.vifte Hel og halv hastighet Statisk trykk Statisk trykk Ikke mulig å måle Direktedreven vifte. Mangler info om turtall og motor Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet kw 0,165 Ikke mulig å måle Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Flter avtrekk type/kvalitet Ingen filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Ikke relevant Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ikke relevant Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Ikke relevant Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

51 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. Avtrekksvifte frisør Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV Mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI FDV Mangler FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse JA Produktblad på loftet Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk NEI FDV mangler Områdedekning for hvert system NEI FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI JA 2015 FDV Mangler Oversikt over driftstider NEI Går dygnet runt siden det også betjener skap med hårfarger. Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer NEI NEI Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

52 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. Avtrekksvifte frisør Type ULV Universal loftsvifte Fabrikat / serienr. Flexit Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle NEI Finnes ikke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer FÅR IKKE KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

53 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Avtrekksvifte frisør Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER JA JA JA Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Direktedreven vifte to trinn Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Ikke relevant Ikke relevant Mangler data Total avtrekksluftmengde: Målt 155 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? OK Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Ikke relevant vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

54 5. Andre målinger og dokumentasjon

55

56

57 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

58 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 216/22/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Eidsvåg fabrikker, Gilde, m.fl 2 Historisk/ visuelt Trafo-stasjon/ energiforsyning Ikke alle trafo-stasjoner er utsatte 2 Bygntype-kode Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Jordalsveien Bergen Bygg Og Eiendom Kf Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte EIDSVÅG HELSELAG Sosiale velferdsorganisasjoner 1 SKIPLE VIBEKE TEFRE Frisering og annen skjønnhetspleie 0 Side 2

59 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 216/22/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h Side 3

60 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 216/22/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 2146 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Målebrev, ufullstendig Målebrev av eldre dato som er oppmålt uten koordinater. Trekantberegnet areal som er tilnærmet lik register-areal. Eiendommens adresse: Jordalsveien 1, 5105 EIDSVÅG I ÅSANE Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Kontor- og adm.bygning rådhus Tatt i bruk Transformatorstasjon Tatt i bruk Ukjent 4 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen Side 1 av 4

61 begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

62 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: ÅSANE ÅSANE EIDSVÅG EIDSVÅG 705 EIDSVÅG 5105 EIDSVÅG I ÅSANE EIDSVÅG EIDSVÅG JORDAL/SVARTEDIKET Side 3 av 4

63 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

64 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG KOMMUNEHUSET I EIDSVÅG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Bergen, høst 2009 Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: , Faks.: Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 1 av 9

65 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG 1.1 Generelt om bygget KOMPLEKSNR./NAVN: 1111 KOMMUNEHUSET I EIDSVÅG BYGNINGSNR./NAVN: ADRESSE: JORDALSVEGEN 1 POSTNR./POSTSTED: 5105 BERGEN 1.2 Gjennomgang med forvalter/driftsansvarlig KONTAKTPERSON: PLANLAGT OMBYGGING: UTFØRTE UTBEDRINGER: TELESLYNGER: BRANNALARM: BRUKERGRUPPER: ANSATTE: Vidar Rønhovde (Ansatt i bygningen) Det foreligger ingen konkrete planer om ombygging. Ingen vesentlig ombygging for bevegelseshemmede siste tre år. Det er ingen teleslynger i bygningen. Ingen varsellys på brannalarm. Det er funksjonshemmede brukere av Kommunehuset i Eidsvåg. Det er ingen funksjonshemmede ansatte i Kommunehuset i Eidsvåg. 1.3 Gjennomføring av registreringen REGISTRERINGSDATO: TILSTEDE SWECO NORGE AS: JORUNN MERETE RØNNEVIK BKB: 1111 Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 2 av 9

66 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG 1.4 Generelt om registreringen Hensikt med undersøkelsen Undersøkelsen som ligger til grunn for denne rapporten er gjennomført for å kartlegge dette byggets tilstand i forhold til krav til brukbarhet for alle og for å identifisere behov for utbedringer for å bedre brukbarheten. Generelle krav innen universell utforming (UU) og krav i Veiledning til Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven (VTF) er lagt til grunn. Kravene innen universell utforming går noe lengre enn eksisterende krav i VTF ved at det legges større vekt på likestilling i bruk og til ikke-diskriminerende løsninger. Gjennomføring Undersøkelsene er gjennomført på følgende måte: Utforming av de enkelte elementer i en VEI fra INNGANG til utvalgte MÅLPUNKTER er kartlagt og registrert. Bredder, stigninger, lysforhold, høyder, terskler osv er kontrollert og registrert. Samtidig med kartlegging av utforming er tiltak for å bedre brukbarheten for alle vurdert, og disse inngår i en tiltaksliste. Tiltaksliste Det er vurdert behov for tiltak for å bringe utformingen opp på et nivå som vil tilfredsstille gjeldende VTF for nybygging. Dette betyr ikke at det er formelt krav om dette, men standarden i VTF brukes som en referanse for vurderinger. Det er videre identifisert tiltak for å tilfredsstille kravene til universell utforming der hvor VTF ikke dekker disse kravene fullt ut. Det er heller ikke krav til dette, men behovene skal identifiseres. Bruk av rapporten I rapportene skal nødvendige tiltak for å bringe bygningene opp på den nevnte standard beskrives uavhengig av mulige nytte/kostnad ved tiltakene. Noen tiltak vil derfor virke overdimensjonert. Rapportene gir et grunnlag for prioritering av tiltak. Vurdering av tiltak vil bli gjort for hvert enkelt bygg som registreres. Rapporten forutsettes å bli brukt som grunnlag ved eventuelle utbedrings- og ombyggingstiltak i bygget uavhengig av bakgrunnen for at disse iverksettes. Det er et mål å få gjennomført flest mulig av tiltakene som ledd i andre utbedringsarbeider, da dette vil være mest kostnadseffektivt Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 3 av 9

67 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG 2 Beskrivelse av forbindelseslinjer og målpunkter i bygget 2.1 Utvalg av målpunkter For angivelse av registreringsomfang henvises til vedlagte tegning(er) med markerte stier. Stier er markert med grønt og målpunkter med oransje. Det er valgt et sett målpunkter som totalt sett gir et godt bilde av forholdene i hele bygningen. 2.2 Planer om bruksendring Ifølge bruker foreligger det ingen konkrete planer om bruksendring i bygningen eller deler av denne. 2.3 Planer om utbedring Ifølge bruker foreligger det ingen konkrete planer om utbedringer av bygget. 2.4 Bygget har følgende målpunkter Parkering Toaletter/bad Resepsjon Venterom Møte-/samtalerom Spiserom Kontor Tilbygg 2.5 Inngangsparti Bygget har fire etasjer og kjeller. Hovedinngang ligger i 1. etasje i Jordalsveien 1. Hovedinngangen er lett å finne fra parkeringsplass og inngangen er skiltet. Skiltet har 7cm høye bokstaver og god kontrast med svart skrift på hvit bakgrunn. En rampe (alternativt trapp) fører opp til inngangsdøren. Det er også et tilbygg med forsamlingslokale og frisør i tilknytning til hovedbygget. Tilbygget har egen inngang og rampe til inngangsdøren. Inngangsdøren til hovedbygget har passasjebredde 86cm og tilfredsstiller VTFs krav om 10M dør i hovedinnganger. Terskelen er 0,5cm som tilfredsstiller VTFs krav på maks 2,5cm, men døren krever åpningskraft på 100N som er godt over VTFs krav på maks 20N. Kortåpner til bruk for ansatte utenom åpningstider, er plassert 165cm over bakken og 82cm fra hjørne. VTF anbefaler at manøverknapper plasseres mellom 0,9 og 1,1 m høyde og temaveiledningen Bygg for alle anbefaler at knapper plasseres 50cm fra hjørne. Inngangen har god kontrast med svart dør mot lys vegg. Dør mangler kontrastmarkering av glassfelt som anbefales for å oppnå god universell utforming. Anbefalinger for UU er kontrastmarkering i høyden cm og helst i høyden cm i tillegg. Rampe til hovedbyggets inngangsdør er 2,1m lang, 97cm bred og har stigning 18%. VTF krever bredde 0,9-1,1m og maks stigning 8% for korte strekninger. Rampen har ensidig rekkverk i høyde 90cm men ikke kantbeskyttelse. Rampen har ikke taktile merkinger eller kontrastmarkering Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 4 av 9

68 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG Inngangsdøren til tilbygget har passasjebredde 98cm med to fløyer oppe og tilfredsstiller VTFs krav om 10M dør i hovedinnganger. Terskelen er 5,1cm som ikke tilfredsstiller VTFs krav på maks 2,5cm. Døren krever åpningskraft 30N. Inngangen har god kontrast med tredør mot grå vegg. Rampe til tilbyggets inngangsdør er 4m lang, 100cm bred og har stigning 10%. VTF krever maks stigning 8% for korte strekninger. Rampen har ensidig rekkverk i høyde 73cm og 8cm kantbeskyttelse. Rampen har ikke taktile merkinger eller kontrastmarkering. 2.6 Interne forbindelseslinjer etasjer er svært likt oppbygd med hovedsakelig samme type dører og overflater. Kontorer og møterom er tilnærmet likt innredet i alle etasjer, og toaletter er plassert i søndre ende av korridor. Bredde i interne forbindelseslinjer varierer mellom 110cm til over 236cm. To korridorer er smalere enn 120cm som kreves i VTF. Bredden blir redusert ned til 94cm pga løst inventar, men bare over korte strekninger. 9 av 12 korridorer i hovedbygget har bredde på 170cm eller mer, og forbindelseslinjene har dermed bra med snuarealer for rullestol. VTF setter krav til at snuarealer ikke skal være mindre enn 150x150cm. 2 av 6 registrerte dører i hovedbyggets forbindelseslinjer er 9M dører med 76-78cm passasjebredde. Det gjelder dører i korridor 2e i 1. etasje og dør til kontorkorridor i 4. etasje. I tillegg er barrieren til korridor 2c i 1. etasje 81cm bred. Dør til korridor i 4. etasje har terskel på 2,6cm, ellers har dører i forbindelseslinjer lave terskler. Dører fra trapperom til korridorer krever høy åpningskraft med 40-70N, VTF-krav er maks 20N. Dører fra trapperom til korridor i etasjer har ikke tilfredsstillende kontrastmarkering av glassfelt, anbefalinger for UU er kontrastmarkering i høyden cm og helst i tillegg cm. Bygget har en heis i trapperom. Heis har totalmål 100x110cm som er under VTFs krav på 110x140cm. Døren åpnes manuelt og krever 60N i åpningskraft. Døren har en registrert passasjebredde på 72cm som ikke tilfredsstiller VTFs krav på åpning på heisdør 90cm. Man må dra for en gitterdør for at heisen skal begynne å gå. Manøvertablåene er plassert 136cm over gulv utenfor heis og 142 cm over gulv inne i heis. Det er for høyt i forhold til VTFs krav om at manøvertablåene skal ligge innenfor et intervall fra 0,9m til 1,1m. Manøvertablå i heis er plassert helt i ytre hjørne, og dette kombinert med gitterdøren gjør at rullestolbrukere må rygge inn i heisen for å kunne betjene den på egenhånd. Manøvertablåene har slette taster. Heisen har ikke akustiske signaler eller sittemulighet, men kontrast mellom gulv og vegger er god. Fra etasje må man benytte trapp. Trappen har bredde 128cm og rekkverk på begge sider i 93cm høyde. Trinnene tilfredsstiller trappeformelen med 630mm, VTF anbefaler at trappeformelen gir resultat 620+/-20mm. Trappen har ingen taktil merking eller kontrastmarkeringer og belysningen måles til 150lux Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 5 av 9

69 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG Kontrast mellom gulv og vegger er middels til gode i korridorene med ulike sjatteringer av grått gulv mot lyse vegger. Dørene inn til de enkelte rommene i korridorene er hovedsakelig i tre eller treimitasjon. Dette gir god kontrast mot lyse vegger. Belysning i hovedbyggets forbindelseslinjer varierer mellom 100 til 300lux. I trapp til 4. etasje måles lysstyrken til 150lux. 1 av 12 lysmålinger viser lysstyrke på 300lux. Punktbelysning på vegg i korridorer gir stedvis ujevnt lys. VTF krever godt og jevnt lys mens temaveiledningen "Bygg for alle" anbefaler belysning på 300lux i forbindelseslinjer. Det er ingen informasjonstavle i inngangspartiet i 1. etasje som henviser brukere til de ulike etasjer. Man må også banke på for å opprette kontakt med brukerne i 1., 3. og 4. etasjer, da dørene inn er låste. Avdeling i 3. etasje er merket ved dør fra trapperom med 3 cm høy svart skrift på hvit bakgrunn. Ellers er kontorer og møterom dårlig markert med små dørskilt med 0,5-1,0 cm høy svart skrift. I tilbygget er korridorbredden cm bred, og innsnevret til 86cm på grunn av løst inventar. Intern dør i korridor er 79cm bred og tilfredsstiller ikke VTFs krav til 10M-dør. Belysning måles til lux. 2.7 Vurdering av de enkelte målpunkter Parkering Bygget har en parkeringsplass foran bygget uten oppmerket HC-parkeringsplass. Parkeringsplassen er like ved inngangsdøren. VTF krever et tilstrekkelig antall HC-plasser, minst én, med mål minst 3,8x5,0 meter. For bygninger som venter hyppig besøk av bevegelseshemmede, bør det være minst to HC-parkeringsplasser Toaletter/bad Verken hoved- eller tilbygget har HC-toaletter. VTF krever et HC-toalett i hvert bygg mens temaveiledningen Bygg for alle anbefaler et HC-toalett i hver etasje Resepsjon Det er en resepsjon med disk i helsestasjonen. Disken har høyde 102cm som er noe høyt; veiledningen Bygg for alle anbefaler cm. Tilgjenglig plass foran skranke er tilfredsstillende med 194x210cm, krav i VTF om 150x150cm snuplass foran disk er oppfylt. Belysning registreres til 230lux, temaveiledningen Bygg for alle anbefaler generelt 300lux Venterom I Hovedbyggets 1. etasje er det to venterom, ett for besøkende til hovedbygget generelt og ett for besøkende til helsestasjonen. Venterommet for besøkende til hele bygget er lokalisert rett fram inn venstre dør fra trapperom i 1. etasje. Dør til mellomgang har passasjebredde 92cm mens døren til selve venterommet har passasjebredde 79cm. Terskel på den innerste døren er på 3,1cm. Dørbladene er fjernet fra begge dørene. Rommet er lite og løst inventar reduserer bevegelsesfrihet med snuplass 135x47cm. Belysningen er god med 400 lux og kontrast mellom gulv og vegger er god. Venterom i helsestasjonen har en dør med passasjebredde 76cm. Døren har ikke terskel og krever lav åpningskraft. Rommet er stort med snuplass 218x249cm men korridorbredde er 77cm Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 6 av 9

70 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG Korridorbredden anbefales å være minst 90cm for å få god tilgang i rommet med rullestol. Belysningen er på 300lux og kontrast mellom gulv og vegger er god Møte-/samtalerom Møterom er lokalisert i 3. og 4. etasje. 4 av 5 registrerte dører er 9M dører med 76-78cm åpningsbredde. Kommunestyresal i 3. etasje er en 10M dør med 94cm passasjebredde. Dører har terskler 1,8 til 3,3cm der en terskel er under 2,5cm. VTF krever terskel lavere enn 2,5cm mens temaveiledningen Bygg for alle anbefaler terskel lavere enn 2cm. Samtlige dører krever lav åpningskraft. Tilkomst foran dør er redusert av tykke vegger i møterom 1 i 3. etasje og generelt hindrer løst inventar tilkomst bak dør i samtlige møte-/samtalerom. To av fire registrerte rom har ikke snuplass for rullestol, og plassering av innredning gir korridorbredder ned til 30cm. Temaveiledningen Bygg for alle anbefaler 90 cm korridorbredde for at rullestolbrukere fritt skal kunne bevege seg i rommet. To møterom har ikke plasseringsmuligheter for rullestolbrukere. Belysningen er god med lux med unntak av samtalerom i 4. etasje der lysstyrken måles til 250lux. Ingen møterom har teleslynge Spiserom Rådhuset benytter kommunestyresal i 3. etasje som kantine, ellers er det et eget spiserom i 2. etasje. Dør til spiserommet har terskel 2,6cm og har passasjebredde 76cm. Døren krever lav åpningskraft. Spiserommet har grunnet innredning ingen rullestolplasser, men det har snuplass for rullestol med 161x300cm. Inventar reduserer korridorbredder ned i 25cm. Kontrast mellom vegger og gulv er god i spiserom. Belysning måles til 400lux Kontor Det er kontorer i alle etasjer. 8 av 9 registrerte kontorer har 9M-dører med 76-82cm fri bredde som tilfredsstiller VTFs krav til passasjebredde til enkeltrom. Dør til kontor 2 i 3.etasje har 8M dør med 67cm passasjebredde. Temaveiledning Bygg for alle anbefaler 10M dører til enkeltrom der bevegelseshemmede bør ha adgang. Samtlige dører krever lav åpningskraft men fire dører har terskler 2,8-3,6cm. VTF krever terskel lavere enn 2,5cm. 3 av 9 kontorer har tilfredsstillende snuareal på Ø150cm, og korridorbredder er over 90 cm i tre kontorer. Fire kontorer har ikke plasseringsmulighet for rullestolbrukere. På kontorer er det i stor grad valg og plassering av løst inventar som avgjør tilgjengeligheten, og man kan lett tilrettelegge forholdene dersom det oppstår behov. Kontorer har registrert belysning fra lux. Lysbrytere er generelt i hele bygget plassert noe høyt, cm over gulv. VTF anbefaler at manøverknapper plasseres mellom 0,9 og 1,1m høyde. Kontraster mellom gulv og vegger er gode, men dørskilt har liten skrift (0,5-1,0cm) Tilbygg I tilbygg er det forsamlingslokaler i form av stue med et lite kjøkken. Det er også en frisør i sørøstenden av bygget. Dør til stue har passasjebredde 79cm mens dører til kjøkken og frisør har passasjebredde 66-68cm. Terskel til frisørsalong er 3cm høy og lengde foran dører til kjøkken og frisørsalong er redusert av smale korridorer til cm. Interne dører i tilbygget krever lav åpningskraft, men kontrast mellom vegg og dør er middels med lysegrå dører mot lyse vegger Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 7 av 9

71 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG Stue og frisørsalong har bevegelsesareal over 150x150cm og hhv tre og to rullestolplasser. Lysbrytere er plassert cm over gulvet. Belysningen i rommene måles til lux. 3 Konklusjon 3.1 Hovedtrekk Hovedbygningen har trinnfri adkomst, men rampe til bygningen er bratt. Bygningen er oversiktlig for brukere ved at alle etasjer er mer eller mindre like i oppbygning, men det kunne med fordel etableres en veivisertavle i inngangspartiet. Kontorer og møterom har dørskilt med liten skrift. Bygget har heis, mellom 3. og 4. etasje er det kun en trapp. 3.2 Status for bevegelseshemmede Ramper til inngangsparti er bratte og inngangsdører er tunge å åpne. Flesteparten av dører til målpunkter er 9M dører. Enkelte dører er 8M dører. Terskler er stedvis høye. Innvendige dører krever generelt liten åpningskraft. Lysbrytere er generelt plassert noe høyt ca 120cm over gulvet. Det er ingen HC-parkering på parkeringsplass foran bygningen. Åpningskraft på inngangsdør og dører mellom trapperom og korridor tilfredsstiller ikke krav i VTF. Generelt god bredde på forbindelseslinjer gir god fremkommelighet, to korridorer er smalere enn krav på 120cm i VTF. Kontorer har begrenset med plasseringsmuligheter for rullestoler. Manøverknapper foran og i heiser er plassert høyt og vanskelig tilgjengelig inne i heis. Bygningene har ingen HC-toaletter. 3.3 Status for orienteringshemmede Glassfelt på hovedinngang og dører fra trapperom har ikke kontrastmarkering. Trapp mangler tilfredsstillende taktil merking og kontrastmarkering, samt rekkverk i 0,7m høyde på begge sider. Kontraster er generelt gode i forbindelseslinjer. Manøverknapper foran og i heis har ikke taktil skrift og det er ikke akustisk angivelse av etasjer. Belysning varierer mellom 100 og 300lux i forbindelseslinjer og bør stedvis kompletteres for å tilfredsstille forskriftskrav/anbefaling for UU. Målpunkter har generelt god belysning, unntak er anbefalt utbedret i tiltakstabell. Brannalarm er ikke utstyrt med varsellys og ingen rom har teleslynge. 3.4 Status for miljøhemmede Bygningen ligger i Jordalsveien. Det er lite trafikk rundt bygningen, men E39 er like ved og kan gjøre luftkvaliteten problematisk for miljøhemmede. Ventilasjonsanlegget er middels tilfredsstillende i følge brukere. Overflater på gulv er gulvbelegg. Overflate på vegger er malt strie eller malte plater Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 8 av 9

72 BERGEN KOMMUNALE BYGG BKB - UNIVERSELL UTFORMING REGISTRERING AV EKSISTERENDE BYGG 4 Samlet vurdering 4.1 Vurderte tiltak Døråpner bør installeres på dører i hovedinnganger og på dører fra trapperom. Det bør etableres nye ramper til byggene. Rampen kan være felles for begge bygg før den deler seg etter et repos. Da kan man få til en betydelig lavere stigning. Enkelte dører tilfredsstiller ikke VTFs krav til 10M kan i forbindelseslinjer og 9M dører til målpunkt. Disse bør skiftes, og høye terskler bør fjernes eller få kile. Korridor b i 3. etasje bør utvides til over 120cm ved å flytte vegg mellom korridor og kontor lenger inn i kontorene.korridor 2b i 1. etasje bør utvides ved å rydde bort løst inventar og flytte ekspedisjonsdisk nærmere kontoret bak. Det er ingen HC-toaletter i bygningen, og det bør etableres minst ett sådann. Det kan enklest utføres ved å slå sammen to toaletter i en etasje til ett. Da er kravene om ett HC-toalett i bygningen tilfredsstilt, men det bør vurderes å gjøre det samme med toalettrommene i hver etasje. Løst inventar hindrer tilgjengeligheten i målpunkter, spesielt i møterom og i kontorer. Ominnredning bør foretas i rom der bevegelseshemmede skal ha tilgang. Lysbrytere bør senkes, eventuelt skiftes ut til sensorbelysning. Dette vil i tillegg til å gi universell utforming også være en fordel i et energisparingsperspektiv. Trapper bør få taktil merking, kontrastmerking og rekkverk i to høyder på begge sider, og fra etasje bør det installeres trappeheis. Heis bør skiftes ut til en større med manøverpaneler i riktig høyde og med taktil skrift/punktskrift. En ny heis bør også ha akustisk etasjeangivelse og automatiske dører. 4.2 Anbefalinger Automatiske døråpnere bør installeres på tunge inngangsdører, heisdører og dører fra trapperom. HC-toalett bør etableres for å tilfredsstille VTFs krav til størrelse og bevegelsesfrihet da det er stor sannsynlighet for besøk av funksjonshemmede til de ulike funksjoner i etasjene. Belysning i korridorer bør utbedres og dører med glassfelt bør få kontrastmarkering. Ut over dette er det satt opp en del tiltak i tiltakstabellen. 5 Tiltakstabell, oppsummering av utbedringsbehov Tiltakstabell er utført i programmet Bygg for alle, og følger som vedlegg. Vedlegg: 1 Tiltakstabell. 2 Tegninger med markerte stier 1111 Kommunehuset i Eidsvåg - Rapport UU.doc Side 9 av 9

73

74

75

76

77

78 Bygg for alle Page 1 of Tiltaksrapport for Eiendom [Kommunehuset i Eidsvåg] / Bygning [1111: Kommunehuset i Eidsvåg] Samlet vurdering av dagens situasjon og utbedringsbehov. Utbedringsbehov i forhold til VTF er basert på registrering i Bygg for alle og et anslag på omfang av resterende arealer ut ifra tegningsunderlag: Utbedringsbehov i tabell i forhold til UU er basert på registrering i Bygg for alle og et anslag på omfang av resterende arealer ut ifra tegningsunderlag: Alle kostnader er eksklusive MVA. 1 til 25 av 31 < Forrige 1 / 2 Neste > Navn på tiltak Bygningselement / Navn på besøksmål Mangler ifht UU/VTF Referanse krav Beskrivelse av krav Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av utbedringstiltak Opprettet Planlagt utført Utført Utførtdato Ant. Enhetsestimat Totalestimat Kostnad Gjennomføring Gruppe Henvisning bilde Målpunkter - bevegelsesfrihet Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Planløsning og størrelse Gode forhold for alle og grunnlag for ytterligere, individuelle tilpassninger. Minimum 10% av rom med samme funksjon bør være brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Løst inventar hindrer tilkomst og bevegelsesfrihet i målpunkter. Fjerne/ endre plassering av inventar ved behov Nei Drift R x Målpunkter - terskler Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler "En dør er normalt anvendelig for bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke overskrider 25mm ferdig innsatt". Dører til målpunkter har terskler over 2,5cm (2,6-3,6cm). Fjerne terskler / sette kile på terskler Nei Drift R Målpunkter - 9M dører Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler Dører til alle rom der en rullestolbruker kan få behov for adgang, bør være minst 9M. Enkelte dører til kontorer og til toaletter er mindre enn 9M-dører. Skifte ut til 10M dører. Medtatt for hovedbygg og tilbygg, alle etasjer Nei Utvikling R Målpunkter - 10M dører Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU UU Det anbefales 10M dører til enkeltrom. Få målpunkter har dører med 10M dører. Skifte ut alle dører til 10M dører. Medtatt for både hovedbygg og tilbygg, alle etasjer Nei Utvikling R Belysning Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU Belysning og utsyn Temaveiledningen Bygg for alle anbefaler 300lux i forbindelseslinjer. Registrert belysning mellom lux. Forbindelseslinjer har spesielt dårlig belysning, kun en måling gir 300lux som er anbefalt belysning i bygg for alle. Punktbelysning på vegger gir ujevn belysning. Komplettering av belysning i korridorer og målpunkter Nei Utvikling S Møterom etasje - tilkomst til dør Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU UU Det bør være snuplass med diameter 150mm foran dør. Bredde foran dør er redusert til 94cm av en utstikkende ende av korridorvegg. Fjerne deler av korridorvegg for å bedre tilkomst Nei Utvikling R x Lysbrytere - plassering Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Manøverknapper, skilt e.l. For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9m og 1,1m over gulv. Samtlige registrerte lysbrytere er plassert høyere enn 110cm over gulv. Senke lysbrytere Medtatt for alle rom i hovedbygningen Nei Utvikling R Innganger - ramper Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Rampe Stigning skal ikke være større enn 1:20, for korte ramper maks 1:12 når den skal brukes av person i rullestol. Rampe til hovedbygg har stigning 18% og rampe til tilbygg har stigning 10%. Etablere ny rampe til inngangsdører der nedre del er felles. Der rampene starter i dag, deles rampen i to ramper til hver sin inngang Nei Utvikling R x Manuell åpning av Inngangsdører til

79 Bygg for alle Page 2 of Inngangsdører - åpningskraft Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler dør bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N hovedbygg og tilbygg krever åpningskraft hhv 100N og 30N. Etablere automatiske døråpnere Nei Utvikling A Inngang hovedbygg - kortåpner Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Manøverknapper, skilt eller lignende "For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9 m og 1,1 m over gulv - ikke for lavt for stående og ikke for høyt for sittende." Kortåpner er plassert 165cm over bakken. Senke kortåpner Nei Utvikling R Inngang hovedbygg - markering Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Tydelig merking av glassfelt som kan forveksles med dør. Glassfelt på inngangsdør til hovedbygg har kun kontrastmarkering i 105cm høyde. Kontrastmarkering 1,5-2,0 m over gulv Nei Drift S x Inngang tilbygg - terskel Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler "En dør er normalt anvendelig for bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke overskrider 25mm ferdig innsatt" Inngangsdør til tilbygg har terskel med høyde 5,1cm. Fjerne terskel/sette kile på terskel Nei Drift R Innganger - Rekkverk på ramper Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Rampe Det bør være håndlister i 0,7 og 0,9m høyde på begge sider. Det er kun håndlist på en side i en høyde på rampene til inngangsdørene. Etablere rekkverk i to høyder på en side og i en høyde på den andre siden på begge rampene Nei Utvikling Alle x Hovedbygg - Korridorbredder Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF 7-27 Rømning av personer I bygninger beregnet for mange mennesker må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m. Korridor c i 3. etasje har bredde 116cm. Flytte vegger mot kontorer slik at korridorbredden blir større Nei Utvikling Alle Forbindelseslinjer - 10M dører Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler Dører i kommunikasjonsvei må ha passasjebredde tilsvarende minst 10M Tre korridordører (To i hovedbygg og en i tilbygg) er 9M-dører. Skifte ut til 10M dører Nei Utvikling R Forbindelseslinjer - terskler Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler "En dør er normalt anvendelig for bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke overskrider 25mm ferdig innsatt" Dør til kontorkorridor i 4. etasje har terskel 2.6cm. Fjerne terskel/sette kile på terskel Nei Drift R Forbindelseslinjer - åpningskraft Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler Manuell åpning av dør bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N Dører fra trapperom til korridorer krever høy åpningskraft (40-70N). Etablere automatiske døråpnere Nei Utvikling A Forbindelseslinjer - kontrastmarkering Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Tydelig merking av glassfelt som kan forveksles med dør. Dører fra trapperom til korridor i etasje har ikke kontrastmarkering av glassfelt i to høyder. Etablere kontrastmarkering av glassfelt Nei Drift S x Heis Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Krav om heis, Manøverknapper, skilt e.l., Bevegelige bygningsdeler, Manøverknapper, skilt e.l. I heis beregnet for rullestolbrukere må arealet på heisstolens gulv være minimum 1100mm x1400mm (bxd). For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9m og 1,1m over gulv Manuell åpning av dør bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N Der hvor det er Dagens heis er liten (100x110cm) og manuell dør krever høy åpningskraft (60N). Manøverpanel er plassert høyt over gulv ( cm) og innvendig panel er plassert helt i hjørnet av heisen. Heisen anbefales utskiftet til en større, noe som kan være mulig ved å ta arealer fra tilliggende rom. Da bør manøverpaneler plasseres i riktig høyde og ha taktile knapper, evt med punktskrift Nei Utvikling R x

80 Bygg for alle Page 3 of mulig bør det også benyttes taktil merking, enten som blindeskrift eller som opphøyde tall/bokstaver i en lesbar størrelse. Knappene er slette. Heisen bør også ha akustisk etasjeangivelse. Heisdør - åpningskraft Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Bevegelige bygningsdeler Manuell åpning av dør bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N Heisdør krever 60N i åpningskraft. Etablere automatiske døråpnere Nei Utvikling A Trappeheis Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU UU For å sikre god fremkommelighet anbefales det heis i bygninger med to eller flere etasjer. Det er kun heis til 3. etasje. Videre til 4. etasje må man benytte trapp. Etablere trappeheis Nei Utvikling R x Heis - manøvertablå Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Manøverknapper, skilt e.l. For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9m og 1,1m over gulv Manøverknapper er plassert i høyder 136 og 142cm over gulv. Sette inn nytt horisontalt manøvertablå med taktile knapper og blindeskrift i høyden cm Nei Utvikling R x Trapp - kontrastmarkering Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Trapp Trinn og nivåforskjeller bør merkes Trapp har ikke taktil merking eller kontrastmarkering. Markere trapp med taktile markeringer, og markeringer som skaper kontrast Nei Drift S x Skilting Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Atkomst til bygning For at atkomst skal være lett å finne kreves riktig bruk av skilting med bokstaver og skiltformat. Skilting er noe mangelfull. Det mangler etasjehenvisning til forskjellige funksjoner, og dører til målpunkt har skilt med liten skrift (0,5-1,0cm). Etablere veivisertavle i inngangsparti og nye skilt til målpunkt Nei Drift Alle x Trapper - rekkverk Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Trapp For hovedtrapp kreves det handlister i to høyder på begge sider. Handlister i trapp bør monteres med overkant 0,9m over inntrinnets forkant og evt handlist for beregnet for barn ca 0,2m lavere. Det er kun håndlist i en høyde i trapp. Etablere håndlist i høyde ca. 70cm Nei Utvikling A x Delsum VTF Delsum UU Sum VTF+UU Eksporter listen til fil på formatet: OpenOffice / Excel / PDF UU = Universell Utforming. VTF = Veiledning til Teknisk Forskrift. B = Blind. S = Svaksynt. R = Rullestolbruker. A = Annen bevegelseshemming. D = Døv. T = Tunghørt. F = Forståelseshemmet. M = Miljøhemmet. Alle = Alle.

81 Bygg for alle Page 1 of Tiltaksrapport for Eiendom [Kommunehuset i Eidsvåg] / Bygning [1111: Kommunehuset i Eidsvåg] Samlet vurdering av dagens situasjon og utbedringsbehov. Utbedringsbehov i forhold til VTF er basert på registrering i Bygg for alle og et anslag på omfang av resterende arealer ut ifra tegningsunderlag: Utbedringsbehov i tabell i forhold til UU er basert på registrering i Bygg for alle og et anslag på omfang av resterende arealer ut ifra tegningsunderlag: Alle kostnader er eksklusive MVA. 26 til 31 av 31 < Forrige 1 / 2 Neste > Navn på tiltak Bygningselement / Navn på besøksmål Mangler ifht UU/VTF Referanse krav Beskrivelse av krav Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av utbedringstiltak Opprettet Planlagt utført Utført Utførtdato Ant. Enhetsestimat Totalestimat Kostnad Gjennomføring Gruppe Henvisning bilde HC-parkering Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF 10-2 Generelle krav til utearealer, Atkomst til bygning Generelt minst en plass tilpasset bevegelseshemmede. Parkeringsplass for bevegelseshemmede bør ha minstemål bredde 3,8m lengde 5,0m. Det er ingen oppmerket parkeringsplass. Etablere HCparkeringsplass ved inngangen Nei Drift R HC-toaletter VTF Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] VTF Toaletter, garderobe etc. I arbeidsbygning og publikumsbygning med toalett skal minst ett toalett være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke HCtoalett i bygningen. Etablere HCtoalett i 1. etasje ved å slå sammen eksisterende toaletter Nei Utvikling R HC-toaletter UU Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU UU Det anbefales et HCWC i hver etasje. Det er ingen HC-toaletter i bygningen. Etablere HCtoaletter i alle etasjer ved å slå sammen eksisterende toaletter Nei Utvikling R Resepsjon Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU UU Skranker bør ha høyde 75-90cm. Skranke er noe høy med 102cm. Skifte ut til lavere skranke Nei Utvikling R Teleslynge Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU Forsterket lydoverføring I rom hvor det er forsterker og høytalersystem, skal det være installasjoner som for eksempel teleslynge. Det er ikke teleslynger på noen møterom. Etablere teleslynger på møterom Nei Utvikling T Optisk brannalarmanlegg Bygning [Kommunehuset i Eidsvåg] UU UU Alarmanlegg bør være tilrettelagt for hørselshemmede med optisk varsling. Det er ikke optisk varsling av brann. Montere varsellamper for brannalarm Nei Utvikling D Delsum VTF Delsum UU Sum VTF+UU Eksporter listen til fil på formatet: OpenOffice / Excel / PDF UU = Universell Utforming. VTF = Veiledning til Teknisk Forskrift. B = Blind. S = Svaksynt. R = Rullestolbruker. A = Annen bevegelseshemming. D = Døv. T = Tunghørt. F = Forståelseshemmet. M = Miljøhemmet. Alle = Alle.

82 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt/ fremskaffet

83 Kommunehuset Eidsvåg Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk ekskl. Lager med ca kwh pr år): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal + variabel bruk): 2011 (mildt): 166 kwh/m2 år 2012 (normalår): 210 kwh/m2 år 2013 (normalår): 222 kwh/m2 år Normtall: 175 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei

84 Ny bereder Ferdig Følgende registrering av bygg: Eidsvåg kommunehus. 1 etg. Varmtvannsbereder: 1 stk. OSO Hotwater Super S 200 Prod. År Produkt nr Forbruksvann: 198 L. kw. pr. bereder: 2 kw. Temp på berederne: 81 C. Sirkulasjonsledning: Nei. Blandeventil: På bereder. Temp etter blandeventil: 81 C. Innvendig hovedstoppekran/ vannmåler: Kotor syd / vest. Kasse på vegg. Temp. på endetappested: 78 C 1 minutt. Kommentar: Dette ser bra ut. Berederen leverer kun v. vann til denne etg.. Med vennlig hilsen Frithjof Olsen Vedlikeholdsteknikker Legionella Tlf: mobil: e-post: frithjof.olsen@bergen.kommune.no Etat for bygg og eiendom Jordalsveien 1 Postboks Bergen Tlf:

85 Ferdig Følgende registrering av bygg: Eidsvåg kommunehus. 2 etg. Bøttekott. Varmtvannsbereder: 1 stk. OSO Hotwater HD 50. Prod. År. Ca Forbruksvann: 47 L. kw. pr. bereder: 2kw. Temp på berederne: 71 C. Sirkulasjonsledning: Nei. Blandeventil: På bereder. Temp etter blandeventil: 70 C. Innvendig hovedstoppekran/ vannmåler: I første etg. Rom syd/vest. Kommentar: Dette ser bra ut. Det er egen stoppekran i 2 etg. Bereder leverer kun v, vann til bøttekott og vasker toalett. Det er en dusj kobbelet til denne bereder.. Med vennlig hilsen Frithjof Olsen Vedlikeholdsteknikker Legionella Tlf: mobil: e-post: frithjof.olsen@bergen.kommune.no Etat for bygg og eiendom Jordalsveien 1 Postboks Bergen Tlf:

86 Ferdig Følgende registrering av bygg: Eidsvåg kommunehus. 3 etg. Bøttekott. Varmtvannsbereder: 1 stk. Hekla TVRV. 80 L. Prod. År Forbruksvann: 80 L. kw. pr. bereder: 3 trinn. 0,8-1,5 og 2. Temp på berederne: 70 C. Sirkulasjonsledning: Nei. Blandeventil: Nei. Innvendig hovedstoppekran/ vannmåler: 1 etg. Rom mot syd/ vest. Kommentar: Dette ser bra ut. Bereder er gammel Den leverer v. vann kun til bøttekott og servanter på toaletter.. Med vennlig hilsen Frithjof Olsen Vedlikeholdsteknikker Legionella Tlf: mobil: e-post: frithjof.olsen@bergen.kommune.no Etat for bygg og eiendom Jordalsveien 1 Postboks Bergen Tlf:

87 Ferdig Følgende registrering av bygg: Eidsvåg kommunehus. 4 etg. Bøttekott. Varmtvannsbereder: 1 stk. OSO Hotwater HD 30. Prod. År Forbruksvann: 28 L. kw. pr. bereder: 2 kw. Temp på berederne: 71 C. Sirkulasjonsledning: Nei. Blandeventil: På bereder. Temp etter blandeventil: 70 C. Innvendig hovedstoppekran/ vannmåler: 1 etg. Rom mot syd/ vest. Kommentar: Dette ser bra ut. Det er egen stoppekran i 4 etg. For bereder. Bereder leverer kun v.vann. til bøttekott og toaletter. Det er ingen dusjer.. Med vennlig hilsen Frithjof Olsen Vedlikeholdsteknikker Legionella Tlf: mobil: e-post: frithjof.olsen@bergen.kommune.no Etat for bygg og eiendom Jordalsveien 1 Postboks Bergen Tlf:

88 7. Asbestkartlegging

89 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for administrasjonsbygg Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 23. mars 2001

90 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR ADMINISTRASJONSBYGG Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen Bygg og Eiendom KF 23. mars 2001 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av fase 10 i kartleggingsprosjektet som gjelder perioden januar - mars Fase 10 har omfattet de fleste av Bergen kommunes selveide administrasjonsbygg, totalt 32 byggenheter. Av disse er to bygg (0928 Kommunehuset Arna og 1510 Sentrum bydelsadministrasjon i Håkonsgt. 1) kartlagt tidligere. En oversikt over byggene følger bak, rangert etter nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp aven lokal kontaktperson med kjennskap til det aktuelle bygg. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Hver slik materialprøve er gitt et løpenummer som sammen med nummerkoden for bygget identifiserer prøven for senere referanse. Jeg har analysert prøvene med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Analyseresultatene fremgår av rapporten ved at de enkelte prøver beskrives enten under rubrikken "materialer med asbest" eller rubrikken "utvalgte materialer uten asbest". Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og således tatt med i rapporten uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, kledningsplater m/mineralull, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

91 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold en bør ha i tankene hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike anledninger avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. på basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. For alle bygg med asbest gjelder generelt at en totalsanering vil være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomsten bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevet, bør personer som kan komme i befatning med forekomsten vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjon er også tilgjengelig på etatens internett-sider under < De kartlagte byggs risikostatus, slik den presenteres i denne rapporten, må regnes for å være gjeldende på det anførte befaringstidspunktet. For mange bygg med asbest vil det etter hvert iverksettes tiltak som fører til en bedret status. Slike forbedringer kan det bli aktuelt å få dokumentert gjennom en fornyet befaring av de aktuelle bygg, med påfølgende rapportering i form av fremtidige supplementer til denne rapport.

92 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr KARTLAGTE ADMINISTRASJONSBYGG Kostnadssted Befaringsdato Institusjon Bergen rådhus Gamle rådhus (Rådstuplass 1) Magistratbygningen (Rådstuplass 5) Gamle tinghus (Rådstuplass 8) Strømgt. lo Manufakturhuset (P. Motzfeldtsgt.2) Kommunehuset Laksevåg Kommunehuset Nesttun Kommunehuset Eidsvåg Kontorpav. Eidsvåg (Vollane 2) Landås sosialkontor Barnas hus (Kalmargt. 6) Haugatun bydelssenter Damsgård gamle skole (Skolegt. l) Grafisk sent./innkjøpsavd. (Nygt. 5) Fengslet (Rådstuplass 8A) Allehelgensgården (Allehelgens gt. 5) Neumannsgt. 1 Hagerupsgården (Rådstuplass 9) Grønneviksøren I (Møllendalsv. 42 og 46) Grønneviksøren II (Bellsen/skur/saltlager) Grønneviksøren III (Gamlesmien og nr.44) Kommunehuset Arna Lysverkbygget I (L. Hillesgt. lo) Lysverkbygget II (Strømgt. 19) Ridehallen Øvsttun (Osvg. 18B) Eidsvåg bydelsadm.: Se 0909 Landås bydelsadm. (Ulriken skole) Åsane bydelsadm. (Åsane senter nr.38) Fana bydelsadm.: Se 0907 Laksevåg bydelsadm.: Se 0906 Loddefjord bydelsadm.: Se 0916 Sentrum bydelsadm. (Håkonsgt. 1) Ytrebygda bydelsadm. (Fanatorget) Sandviken bydelsadm. (Ladegårdsgt. 67) BAMA-bygget (V. Strømkai 6)

93 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Bygg nr Bergen rådhus. Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: Ø Skare. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: - Strimler med Internit med lavt asbestinnhold (prøve 1) øverst i de fleste skillevegger mellom korridorer og kontorer. Strimlene er delvis dekket med metallplate. - Dører til sikringsskap i etasjene isolert med 2 mm asbestplate bak metallkledning på innsiden. Utvalgte materialer uten asbest: - Rosa isolasjonsmasse i rørbend m.m. uten asbest (tidl. analyse). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Internit-strimler øverst i skillevegger og asbestisolasjon i dører til sikringsskap påaktes ved inngrep disse steder. Bygg nr Gamle rådhus (Rådstuplass 1) Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: Ø Skare. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Magistratbygningen (Rådstuplass 5) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Ø Skare. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Gamle tinghus (Rådstuplass 8) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Ø Skare. En materialprøve med påvist asbest.

94 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Materialer med asbest: - Kontor i 2. etg. har dobbel, vertikal rørføring (trolig utrangert) med lerretsdekket filtisolasjon over indre lag med asbestpapp (prøve 1). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Rørføringer med asbestisolasjon fjernes. Bygg nr Strømgt. lo Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: E. Tysnes m.fl. Ingen materialprøver. NB! Ingen adkomst til utleieareal i 1 etg. vest. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Manufakturhuset (P. Motzfeldtsgt.2) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Ø Skare. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr (1507) Kommunehuset Laksevag Bygge år: 1952, Befaringsdato: Kontakt: A Enger. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Kommunehuset Nesttun Bygge år: 1903, Befaringsdato: Ingen materialprøver. Kontakt: T Pfeiffer. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

95 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Bygg nr (1501) Kommunehuset Eidsvåg. Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: T Dahl. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Kontorpav. Eidsvåg (Vollane 2) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: O Økland. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: - Tak av Eternit i dårlig forfatning (analysert under fase 8). - Godt malt Eternit fasadekledning i overetasje og i inngangsparti nede. - Toalettrom i lager for parkavdeling i underetasjen med innvendige vegger og himling av malt Eternit (prøve 1). Noen bærestøtter med Eternitforskaling samme sted. Risiko for asbeststøveksponering: Liten. Anbefalte tiltak: Eternit yttertak skiftes (tidl. anbefalt). Fasadeplater av Eternit påaktes; rutinemessig vedlikehold særlig viktig ved inngangsrampe for legesenter. Eternit i lager- og toalettrom i underetasjen påaktes. Bygg nr Landås sosialkontor Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: T Nilsen. Ingen materialprøver. Materialer med asbest: - To platerester av bølget Eternit bortsatt på loftet. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Eternit-rester på loftet fjernes. Bygg nr Barnas hus (Kalmargt. 6) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Rødsæther. To materialprøver uten påvist asbest.

96 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Materialer med asbest: - To godt malte Eternit-rør (a ca.1.5 m) montert som luftekanaler i kjeller. Utvalgte materialer uten asbest: - Loft: Fiberarmert plate både uten (prøve 1) og med (prøve 2) kantfals, benyttet sam. med standard gipsplate på gulv under ventilasjonsanlegg. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. (Eternitkanaler i kjeller påaktes ved bygn.arb.) Bygg nr Haugatun bydelsenter Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: K Hellesøy. En materialprøve uten påvist asbest. Utvalgte materialer uten asbest: - Gulv i ventilasjonsrom for gym.sal dekket med fiberholdig, grå plate uten asbest (prøve 1). Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Damsgård gamle skole (Skolegt. 1) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: A Enger. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Grafisk senter/innkjøpsavdeling (Nygt. 5) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Div. ansatte. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Fengslet (Rådstuplass 8A) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Ø Skare. Fem materialprøver hvorav tre med påvist asbest.

97 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Materialer med asbest: - Kjeller: utrangerte steam-rør for radiatorsystem isolert med filt og innenforliggende, porøs asbestholdig masse (prøve 1), muligens gammel asbestpapp i oppløsning. - Utrangert varmtvannstank i samme område isolert med lignende, lerretsdekket masse (prøve 2). - Skillevegg mot kjøkken i samme område kledd med Eternit (prøve 3). - Etasjene: Vertikale rørføringer for tilførsel av radiatorvann med indre lag av asbestpapp under lerretsdekket filtisolasjon. - Loftsetasje: En del skillevegger med Eternit-kledning (malt og umalt) nær trappeganger i begge ender. Utvalgte materialer uten asbest: - I celle i 1. etg. er lagret et antall koksgrå kledningsplater inneholdende glassfiberarmering (prøve 4). - Gulv i etasjene for en stor del dekket med mineralholdige vinylfliser (prøve 5). Risiko for asbeststøveksponering: Kjeller med asbestisolerte rør - moderat. Ellers i bygg - liten. Anbefalte tiltak: Adkomst til kjeller med asbestisolerte rør og vanntank begrenses. Asbestisolasjon og Eternit-kledning ellers i huset påaktes ved fortsatt bruk av disse arealer. All påvist asbest saneres før eventuell rehabilitering/fornyet bruk av bygg. Bygg nr Allehelgensgården (Allehelgens gt. 5) Byggeår: Befaringsdato: , Kontakt: Ø Skare. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: - Kjeller: Umalt Eternit-kledning (prøve 1) på skillevegger i arkivområde i tilfluktsrom mot nord. - Kjeller: Sannsynligvis asbestpakning i to fyrkjeler. Risiko for asbeststøveksponering: Arkivrom med Eternit i kjeller - liten. Ellers i bygg - ingen. Anbefalte tiltak: Eternit-kledning i arkivrom overmales. Inngrep/montasjer i kledningen holdes til et minimum; rutiner for eventuelle slike inngrep etableres.

98 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Bygg nr Neumannsgt. 1 Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: A Kroken. Fire materialprøver hvorav en med påvist asbest. Materialer med asbest: - Kanalinnløp bak fyrkjel i kjeller tettet med asbestlisse (prøve 3). Utvalgte materialer uten asbest: - Mindre gulvareal i kjeller dekket med hvite (prøve la) og blå (prøve lb) mineralholdige vinylfliser. - Fyrkjel i kjeller med asbestfri pakning i front (prøve 2). Risiko for asbeststøveksponering: Fyrrom i kjeller - meget liten. Ellers i bygg - ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. (Asbest bak fyrkjel påaktes ved inngrep der). Bygg nr Hagerupsgården (Rådstuplass 9) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Ansatt v/bergen brannvesen. Ingen materialprøver. Materialer med asbest: - Vertikal rørsjakt sentralt i bygget inneholder vannrør med lerretsdekket filtisolasjon over indre lag med asbestpapp. Muligens rør med samme type isolasjon annetsteds i bygningskroppen. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Rør med innvendig asbestisolasjon påaktes; eventuelle utrangerte rørlengder av denne art saneres der en med rimelighet kommer til. Bygg nr Grønneviksøren I (Møllendalsvn. 42 og 46) Bygge år: 1982, Befaringsdato: Kontakt: T Valde, B Lid. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

99 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Bygg nr Grønneviksøren II (Bellsen, lagerskur, saltlager) Bygge år: 1941,?? Befaringsdato: Kontakt: Ingen. Ingen materialprøver. Materialer med asbest: - Lagerskur og saltlager med tak av bølget Eternit uten underdekning. Risiko for asbeststøveksponering: Bellsen-bygg Begge lagerskur - ingen. - liten. Anbefalte tiltak: Eternit-takene på de to lagerskurene påaktes; arbeidsoperasjoner som kan påvirke takkonstruksjonen holdes til et minimum. Bygg nr Grønneviksøren III (Gamlesmien, Møllendalsvn. 44) Bygge år: 1935, Befaringsdato: Kontakt: Fosse, K Kjellevold. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: - Både nordfløy og sørfløy i gamlesmien er avdelt til taket med skillevegger kledd med asbestolux-lignende, delvis umalte plater (prøve 1). Risiko for asbeststøveksponering: Gamlesmien - liten. Møllendalsvn ingen. Anbefalte tiltak: Asbestholdig veggkledning i gamlesmien behandles med egnet forseglingsmiddel. Montasje/inngrep i kledningen holdes til et minimum og rutiner for slike inngrep etableres. All asbestholdig kledning saneres før evt. rehabilitering (eller riving) av bygg. Bygg nr Kommunehuset Arna Se hovedrapport for Helse- og sosialbygg av (fase 8) under: 1358 Arna dagsenter. Bygg nr Lysverkbygget I (L. Hillesgt. lo) Bygge år: 1938, Befaringsdato: Kontakt: S Larsen. Tre materialprøver hvorav en med påvist asbest.

100 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Materialer med asbest: - Innmurte, vertikale sjakter inneholder rør med lerretsdekket filtisolasjon over indre lag med asbestpapp (prøve 2). Utvalgte materialer uten asbest: - Murvegger i rundetårn dekket innvendig med malt fiberstrie av uvanlig tykkelse (prøve 1). - Tidligere trenigsrom i kjeller lyddempet med uvanlig, fiberholdig kledningsplate (prøve 3). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. (Asbestholdig isolasjon i rørsjakter påaktes.) Bygg nr Lysverkbygget II (Strømgt. 19) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: S Larsen. Ingen materialprøver. NB! Ikke adkomst til arealer disponert av BKK. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Ridehallen Øvsttun (Osvg. 18B) Bygge år: 1940/1951. Befaringsdato: Kontakt: G Olsen Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Landås bydelsadm. (tidl. Ulriken skole) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: T Nilsen. En materialprøve uten asbest. Materialer med asbest: - Eternit-felt i innertak over brannskillevegger på loftene over vest- og mellomfløy. - Sannsynligvis Eternit avtrekkskanaler i takoppbygg over østfløy ("blåbygg"). (Takoppbygg ikke besiktiget innvendig pga. vanskelig adkomst). Utvalgte materialer uten asbest: - Stikkprøve av vinyl gulvfliser i 1.etg. av "blåbygget" (prøve 1). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten.

101 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg pr Anbefalte tiltak: Eternit i loftsrom og takoppbygg påaktes ved arbeider disse steder. Bygg nr Åsane bydelsadm. (Åsane senter nr. 38) Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: O Pedersen. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Sentrum bydelsadm. (Håkonsgt. 1). Se hovedrapport for Helse- og sosialbygg av (fase 8) under: 1258 Engensenteret. Bygg nr Ytrebygda bydelsadm. (Fanatorget) Bygge år: Befaringsdato: Ingen materialprøver. Kontakt: R Moe. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Sandviken bydelsadm. (Ladegårdsgt. 67). Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: R Njåstad. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr BAMA-bygget (V. Strømkai 6) Bygge år: Befaringsdato: Kontakt: Assistent v/byarkivet. Ingen materialprøver. Materialer med asbest: - Loftsetasje med utvendig fasadefelt av 3 mm Eternit. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Utvendig Eternit påaktes ved fasadearbeid.

102 8. Brannteknisk tilstandsvurdering

103 RAPPORT Tilstandsvurdering Kommunehuset Eidsvåg OPPDRAGSGIVER Bergen kommune EMNE Brannteknisk tilstandsvurdering DATO / REVISJON: / 00 DOKUMENTKODE: K-RIBr-RAP-001

104 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver K-RIBr-RAP / 00 Side 2 av 25

105 RAPPORT OPPDRAG Kommunehuset Eidsvåg - Tilstandsanalyse DOKUMENTKODE K-RIBr-RAP-001 EMNE Brannteknisk tilstandsvurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune. Etat for bygg og eiendom. OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark Sivilingeniør KONTAKTPERSON Knut Folkestad UTARBEIDET AV Eirik Hugnastad Ingeniør ADRESSE JORDALSVEIEN 1 ANSVARLIG ENHET 2261 Bergen Brann GNR./BNR. 216 / 22 SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert av Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom for å gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av kommunehuset i Eidsvåg, Gnr./Bnr.: 216/22 Tilstandsvurdering er basert på SINTEF Byggdetaljblad Brannteknisk tilstandsanalyse. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) angir at sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Sikkerhetsnivået for kommunehuset i Eidsvåg er vurdert opp mot Byggeforskrift 1985 (BF 85). Bygningsbrannklasse iht. BF 85: BBKL2 er lagt til grunn. Denne rapporten omfatter registreringer fra befaringen, en overordnet vurdering av tilstand med tilstandsgrad, forslag til tiltak og et kostnadsoverslag. For faglig sammendrag henvises det til kapittel 4. Oppsummering av tilstand. Kostnadsoverslag for utbedring av branntekniske tiltak antas å være Kr ,- eks. mva Utsendt Eirik Hugnastad Ingeniør Karl Kristian Valen Ingeniør Bjarne Høstmark Sivilingeniør REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

106 Tilstandsvurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Oppdragsbeskrivelse Formål og omfang Krav til sikkerhetsnivå/styrende regelverk... 5 Brannteknisk sikkerhetsnivå for kommunehuset i Eidsvåg Tilstandsgrader... 6 Konsekvensgrader Brannteknisk tilstandsvurdering Beskrivelse av bygningen Bakgrunnsinformasjon om bygningen/bygningsmassen Dokumentasjon- og organisatoriske forhold Rømnings- og fluktveier Ledesystem og skilt Bærekonstruksjoner Brann- og seksjoneringsvegger Brannceller generelt Dører Materialer, overflater og kledning Ventilasjonsanlegg Elektriske installasjoner Varslingsanlegg Manuelt slokkeutstyr Røykventilasjon Tilrettelegging for brannvesenet Spesialrom Konklusjon Oppsummering av tilstand og tiltak Søknadspliktige tiltak og prosjekteringskostnader Kostnadsoverslag for tiltak Tegninger Vedlegg: Bildesamling - RIBr K-RIBr-RAP / 00 Side 4 av 25

107 Tilstandsvurdering multiconsult.no 1 Oppdragsbeskrivelse 1 Oppdragsbeskrivelse Multiconsult er engasjert av Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom for å gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av kommunehuset i Eidsvåg, Gnr./Bnr.: 216/22 Denne rapporten omfatter registreringer fra befaringen, en overordnet vurdering av tilstand med tilstandsgrad og forslag til tiltak med grovt kostnadsoverslag. Følgende har dannet underlag for befaringen og rapporten: - Branntegninger utarbeidet av Bergen kommune, datert og Befaring av bygningsmassen den Gjennomgang av eksisterende branndokumentasjon (se vedlegg): o Kontrolldokumentasjon av brannalarmanlegg, o Kontrolldokumentasjon av brannslanger og håndslokkere, Byggesaksdokumenter oversendt fra Bergen kommune (se vedlegg): o o o Byggeanmeldelse , etablering av trafokiosk Byggetillatelse , Trafokiosk Søknad vedtak og tegninger, , ominnredning av kontorer i 4. etasje 2 Formål og omfang Tilstandsanalysen er basert på SINTEF Byggdetaljblad Brannteknisk tilstandsanalyse (nivå 1) og NS-EN for verneverdige bygninger. Det vil si en visuell befaring uten fysiske inngrep for å kartlegge brannteknisk tilstand (tilstands og konsekvensgrad) og nødvendig oppgraderingsbehov for å tilfredsstille gjeldende brannkrav. Tilstandsanalysen omfatter innvendig befaring av hele bygningsmassen. 2.1 Krav til sikkerhetsnivå/styrende regelverk Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) angir at sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn definerer eldre bygninger som bygninger oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før Sikkerhetsnivået i nye bygninger reguleres av Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. For bygninger som er oppført før 1997 er det imidlertid noen skjerpede ytelser med hensyn på personsikkerhet. Det vil si at en må vurdere om bygningsmessige løsninger som var tillatt ved bygningens oppføringstidspunkt, men som ikke er i henhold til TEK97, kan ha betydning for personsikkerheten K-RIBr-RAP / 00 Side 5 av 25

108 Tilstandsvurdering multiconsult.no 2 Formål og omfang 2.2 Brannteknisk sikkerhetsnivå for kommunehuset i Eidsvåg I denne rapporten skal det branntekniske sikkerhetsnivået for kommunehuset i Eidsvåg vurderes. Med henvisning til ovennevnt regelverk skal sikkerhetsnivå vurderes med bakgrunn i bygningenes alder. Kommunehuset i Eidsvåg ble oppført i På bakgrunn av dette vil bygningens oppfyllelse av sikkerhetsnivå vurderes iht. Byggeforskrift av 1985 (BF85), så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. 2.3 Tilstandsgrader Tilstandsgradene (TG) er et uttrykk for byggverkets tilstand i forhold til referansenivået. TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG3: Stort eller alvorlig avvik Tabellen under oppsummerer tilstandsgradene. Tabellen er basert på Byggforskblad: Brannteknisk tilstandsanalyse. Nivå 1. Tilstandsgrad TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Tekniske forhold etter NS 3424 Ingen tiltak er nødvendig Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehold Behov for ekstraordinært vedlikehold eller reparasjon/-utbedring Behov for omfattende reparasjon eller utskifting Spesifisering i forhold til tiltak i denne rapporten Løsningen er i henhold til gjeldende regelverk da bygningen ble bygget og har ingen betydning for personsikkerhet eller verdisikkerhet. Forhold som havner under denne tilstandsgraden vurderes å ha betydning for verdisikkerhet. Løsningen er gjerne i henhold til regelverk som var gjeldende da bygningen ble oppført, men ved utskifting av bygningsdel anbefales det likevel at nytt regelverk følges. Forhold som havner under denne tilstandsgraden er løsninger som ikke er preakseptert og som heller ikke er verifisert, og manglende kontroll av utstyr med brannteknisk funksjon. Forholdene vurderes ikke å ha akutt betydning for personsikkerheten, men kan påvirke det totale sikkerhetsnivået i bygningen. Avvik som påvirker personsikkerheten i bygningen, samt avvik som har store konsekvenser for verdisikkerheten. For eksempel ødelagte bygningsdeler, manglende rømningsforhold. Tidsperspektiv for utbedring Ingen behov for utbedringer år 0-2 år Strakstiltak 1 For enkelte utbedringstiltak vil et tidsperspektiv på opp til 10 år være tilfredsstillende K-RIBr-RAP / 00 Side 6 av 25

109 Tilstandsvurdering multiconsult.no 2 Formål og omfang 2.4 Konsekvensgrader Konsekvensgradene (KG) er et uttrykk for hvor alvorlige eller omfattende konsekvenser en observert tilstand vil kunne medføre. Betegnelse på konsekvensgrad, KG KG 0 KG 1 KG 2 KG 3 Beskrivelse Ingen konsekvenser Små og middels konsekvenser Vesentlige konsekvenser Store og alvorlige konsekvenser Det skal fremkomme hva det angis konsekvenser for, eksempelvis sikkerhet 2, helse 3, ytre miljø, estetikk, energiforbruk, tap av kulturminner, konsekvens for virksomheten 4, økonomi og andre brudd på lover og forskrifter. Denne rapporten vil i all hovedsak angi konsekvenser knyttet til sikkerhet og andre brudd på lover og forskrifter. 2 For eksempel personskader, verditap, brannskader og innbrudd. 3 For eksempel helseskader som følge av dårlig inneklima, stråling, mugg og sopp. 4 For eksempel tap av omdømme, følger av driftsforstyrrelser og avbrudd K-RIBr-RAP / 00 Side 7 av 25

110 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3.1 Beskrivelse av bygningen Kommunehuset i Eidsvåg består av en hovedbygning og et tilbygg. Hovedbygningen er en murbygning fra 1957, med 4 tellende etasjer, samt kjeller- og loftsetasje. Samlet bruttoareal for alle etasjer er ca m 2. Tilbygget er egen branncelle som består av én etasje på ca. 100 m 2. Hovedbyggets sørvendte kortside står i tilslutning til et annet kontorbygg. Byggene er skilt med seksjoneringsvegg. Hovedbyggets kjeller består av tavlerom, lager og et privat tilfluktsrom. I 1. etasje er det etablert et LAR-senter etasje består av cellekontorer og møterom. 3.2 Bakgrunnsinformasjon om bygningen/bygningsmassen Styrende regelverk for tilstandsvurdering Byggeår: 1957 Endringer/årstall: (ombygging, tilbygg/påbygg) Regelverk som er lagt til grunn for brannteknisk tilstandsvurdering Særskilt brannobjekt Brann og risikoklasser/bygningsbrannklasse Etasjeantall 6 Tellende etasjer 4 Byggesak er noe mangelfull. Følgende endringer kom frem av byggesak og ved befaring: 1965 Ominnredning av kontorer i 4. etasje Etablering av transformatorkiosk ved siden av byggets fasade mot sør-øst Nytt brannalarmanlegg, kategori 2 installert. Byggesak er ikke kjent for følgende tiltak: Ombygging/bruksendring av 1. etasje til LAR-senter. Etablering av sluser til trapperom. Etablering av branncellebegrensende vegg fra korridor i 4.etasje til møtesal i 3.etasje. Etablering av teknisk rom (vifterom) på loft. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) Byggeforskrift av 1985 (BF85) Forskrift m.v. om tilfluktsrom utgave 1948 Nei Grunnflate Ca. 370 m 2 Virksomhet Risikoklasse iht. VTEK 2 Brannklasse iht. VTEK /Bygningsbrannklasse iht. BF85 Spesielt om personbelastning Forsamlingslokaler Utleide arealer Kontor LAR-senter i 1. etasje Frisør i tilbygg BKL. 2 BBKL. 2 Nei Frisør i tilbygg LAR-senter i 1. etasje K-RIBr-RAP / 00 Side 8 av 25

111 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Persontall Ca. 90 personer for hele bygget. Passive/aktive brannsikringstiltak Seksjonering Ja, seksjoneringsvegg er etablert til nabobygg. Brannalarmanlegg Kategori 2. Dekning av alle områder Sprinkler Nei Røykventilasjon Nei Manuelt slokkeutstyr Brannslanger og håndslokkere Bygningen er ikke registrert som særskilt brannobjekt. 3.3 Dokumentasjon- og organisatoriske forhold Tilstand I følge Veiledning til FOBTOT, 2.1, skal dokumentasjon av objektet i henhold til 8 herunder internkontrollforskriften tilpasses objektets risiko og kompleksitet. Multiconsult mener at dokumentasjonen bør inneholde følgende: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger ved byggverket. Tegning som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger Kontroll- ettersyn og vedlikeholdsrutiner (serviceavtaler) Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer Generell branninstruks for objektet, prosedyrer og rutiner Dokumentasjon bør oppbevares lett tilgjengelig og kunne fremvises for tilsynsmyndigheter. Rutiner for bevegelseshemmede. Avvik Tiltak TG/KG 1. Det foreligger ikke byggesak for søknadspliktige tiltak (ombygging/bruksendring), som angitt i kapittel 3.1. Det opprettes byggesak for tidligere utførte søknadspliktige tiltak. Kostnader for dokumentasjon av utførte tiltak og byggesak antas å være kr , Eier kan ikke dokumentere at det har blitt foretatt tilstrekkelig kontroll av nød- og ledelyssystem. Det er også manglende dokumentasjon mht. brannøvelser og opplæring. 3. Branntekniske tegninger er ikke revidert etter ombyggingsarbeider. På branntegninger mangler sluser til trapperom, og inntegnet markeringslys og ledelys er ikke montert. Utføre regelmessig service- og vedlikeholdsrutiner av branntekniske installasjoner. Kontrollrapporter må arkiveres og være tilgjengelige for ettersyn. Branntegninger revideres. Det vedlegges forslag til revisjon i form av brannskisser i forbindelse med tilstandsvurdering Konsekvensgrad 3 er satt mht. brudd på forskrift om byggesak K-RIBr-RAP / 00 Side 9 av 25

112 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 4. Under befaring ble det observert telys som brant uten oppsyn på to forskjellige steder i bygget Levende lys må slukkes før rom forlates. Det anbefales å begrense bruken av levende lys (organisatorisk tiltak). 2 3 Samlet vurdering Det foreligger kontrollrapporter på service av slokkeutstyr og brannalarmanlegg. Bergen kommune opplyser videre at det foreligger serviceavtale innenfor garantitid på inspeksjon av brannalarmanlegg. Brannkonsept for bygningen er ikke tidligere utarbeidet. Forslag til revisjon av branntegninger vedlegges, da det har skjedd bygningsmessige endringer i bygningen. Det er rom for forbedringer mht. brukers rutiner og holdninger til brannvernarbeid. Det skal vises alminnelig aktsomhet til brann. Brann og eksplosjonsvernloven 5, første ledd "Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges." Kostnader Kostnader for dokumentasjon og organisatoriske tiltak antas å være kr ,- 3.4 Rømnings- og fluktveier Tilstand Rømningsvei: Fra branncelle skal det være uhindret adgang til to rømningsveier utført som åpne trapperom. 6 Rømningsvindu: Rømningsvindu kan benyttes der rømning fra vindu går direkte til terreng (< 5 meter fra underkant av vindu til terrengnivå) Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. Rømningsvindu må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme seg ut av vinduet. Rømningsdør: Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låssystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren (nødåpner, for eksempel KAC-boks). Kjeller: Kjeller er tilrettelagt med én utgang til åpent trapperom, sekundær rømningsvei er gjennom luke som leder til det fri. Luke kan sammenlignes med rømningsvindu. Kjeller er tilrettelagt som tilfluktsrom iht. forskrift om tilfluktsrom, utgave Ved normal drift er det kun sporadisk personopphold i kjeller. 1. etasje Fra 1. etasje er det tilrettelagt for rømning via korridor til det fri på byggets kortside mot nord, eller ut hovedinngang, via trapperom. Fra venterom er det dør direkte til det fri. Vinduer benyttes som sekundær rømningsvei. 2. til 4. etasje 6 Åpent trapperom er trapperom utført som egen branncelle, med direkte forbindelse gjennom dør til bruksenhet K-RIBr-RAP / 00 Side 10 av 25

113 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Fra andre, tredje og fjerde etasje er det tilrettelagt for rømning via et lukket trapperom og via utgang til sikkert sted (annen brannseksjon). Loft Fra loft er det utgang til underliggende plan via loftsluke. Det er kun sporadisk personopphold i loftsetasje. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 5. Lagring av diverse esker og kontorutstyr i fluktveier vanskeliggjør rømning. Fluktveier må ryddes for å sikre fremkommelighet til rømningsvei. Kostnader for rydding av fluktveier er ikke tatt med (organisatorisk tiltak). 2 2 Samlet vurdering Kostnader 6. Det stilles tvil til låssystemet i rømningsdører gjennom seksjoneringsvegg i 2., 3. og 4. etasje. Nødåpner ble ikke testet ved befaring, men det ble opplyst at det har vært problemer med låste rømningsdører i seksjoneringsvegg. Dørene er låst ved normal drift. Låssystemet må funksjonstestes så snart som mulig. Dersom dør ikke åpnes med nødåpner, eller ved signal fra brannalarmanlegg, må utbedring av låssystem gjøres som et strakstiltak. Kostnader for utbedring av låssystem er ikke tatt med, da det kun er stilt tvil til funksjonalitet. 3 3 Bygget er prosjektert med tilstrekkelige rømningsveier fra alle områder. Det må legges vekt på holde rømning- og fluktveier ryddige til en hver tid. Luke fra kjeller må være åpningsbar og må ikke blokkeres utenfra dersom den skal kunne benyttes som rømningsvei. Rømning gjennom brannseksjoneringsvegg, til annen bruksenhet kan oppleves som problematisk. Etablering av utvendig trapperom, med separat inngang til hver bruksenhet bør vurderes. Kostnader for utbedring av rømnings- og fluktveier er ikke tatt med. 3.5 Ledesystem og skilt Tilstand Markeringsskilt Utgang fra branncelle må ha markeringsskilt dersom branncellen er over 50 m 2 eller ved personopphold på flere enn 10 personer. Det er montert høytsittende elektriskbelyste markeringsskilt over dører til og i rømningsvei i 4. etasje. Markeringsskilt og nødlys er tegnet inn på Bergen kommunes branntegninger for alle etasjer, men er ikke installert i kjeller, 1. etasje, 2. etasje og 3. etasje. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 7. Ledesystem mangler i: - Kjeller - 1. etasje - 2. etasje - 3. etasje Det må installeres markeringsskilter over dører til og i rømningsvei og over utganger til det fri/sikkert sted. Ledelys (antipanikkbelysning) må etableres som følge av krav i arbeidsplassforskriften. Kostnader for oppgradering av ledesystem antas å være kr ,- eks. mva K-RIBr-RAP / 00 Side 11 av 25

114 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 8. Markeringsskilt i korridor 4.etasje lyser ikke. Markeringsskilt må vedlikeholdes. 2 1 Samlet vurdering Kostnader Det er større mangler i ledesystem. Utbedringer må gjøres. Totale kostnader for oppgradering av ledesystem antas å være kr ,- eks. mva. 3.6 Bærekonstruksjoner Tilstand Bæresystem: Hovedbærende konstruksjoner: R60 (A60). Sekundære bærende deler: R60 (B60). Trappeløp: R30 (A30). Etasjeskillere og takkonstruksjoner 7 som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende er å anse som sekundært bærende bygningsdel. Kommunehuset i Eidsvåg er oppført i murte konstruksjoner. Yttervegger og hovedbærende innervegger er utført i mur- og betongkonstruksjoner. Etasjeskillere består av betongdekker, med unntak av etasjeskiller til loft, som består av trebjelkelag. På loft er hele takkonstruksjon av tre, dvs. uspesifisert brannmotstand legges til grunn. Loftet er ikke innredet eller benyttet som lager, men det er etablert ventilasjonsrom. Samlet vurdering 3.7 Brann- og seksjoneringsvegger Tilstand Seksjoneringsvegg: Tilstandsvurderingen omfatter bare en visuell befaring. Hovedbæresystem antas å tilfredsstille minst klasse A60. Det ble ikke registrert avvik i hovedbæresystem. Takkonstruksjoner på loft av tre er tillatt når konstruksjonene er beskyttet mot brann nedenfra med branncellebegrensende konstruksjon og isolasjon er ubrennbar (se avvik 11 for etasjeskiller til loft). Seksjoneringsvegg skal ha minst klasse REI 120-M A2-s1,d0 [A120] Seksjoneringsvegg skal føres opp under høyeste tilstøtende del av tak der det er forskjell i takhøyde. Gjennomføringer skal utføres slik at bygningsdelens brannskillende funksjon opprettholdes. Det er oppført seksjoneringsvegg til tilstøtende bygning på kommunehusets sørvendte gavlvegg. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 9. Gjennomføringer i seksjoneringsvegg er ikke branntettet. Det må branntettes forskriftsmessig i gjennomføringer. Branntettinger må merkes etter utført arbeid. Kostnader for branntetting antas å være kr ,- eks. mva I bygning uten loft eller med loft som ikke kan nyttes som lager eller innredes, behøver kravene ikke å oppfylles for takkonstruksjoner som består av ubrennbare materialer K-RIBr-RAP / 00 Side 12 av 25

115 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering Samlet vurdering Kostnader Seksjoneringsvegg er ført opp til høyeste tak. For dører i seksjoneringsvegg, se kapittel 3.9 Totale kostnader for branntetting i seksjoneringsvegg antas å være kr. eks. mva. 3.8 Brannceller generelt Tilstand Brannceller: Ikke-bærende brannceller EI 60 [B60] Bygningsdel som omgir trapperom EI 60/A2,s1d0 [A60] Teknisk rom EI 60/A2,s1d0 [A60] for en brann innenfra Hvor ventilasjonsaggregat er plassert på loft, må skillekonstruksjonene mot underliggende rom tilfredsstille kravene til branncellebegrensende konstruksjoner. Vedlagte branntegninger angir følgende branncelleinndeling: Trapperom/rømningsvei er utført som egen branncelle. Hver enkelt etasje er utført som egen branncelle. Tekniske rom (tavlerom, ventilasjonsrom, heismaskinrom) er skilt ut som egne brannceller. Kontorbygg på inntil 8 etasjer kan være utført med åpent trapperom 8. I kommunehuset i Eidsvåg er det etablert sluse fra korridor til trapperommet. Sluse er utført som egen branncelle og er etablert som et ekstra sikkerhetstiltak Bilde Avvik Tiltak TG/KG 10. Ventilasjonsrom på loft er ikke utført som egen branncelle. Ventilasjonsrom må utføres som egen branncelle. Etablering av teknisk rom er ikke byggemeldt. Etablering av teknisk rom iht. dagens regelverk ville medført krav om egen branncelle EI60 [B 60]. Byggemeld tiltaket, utbedre branncellebegrensende konstruksjon iht. dagens krav (TEK10). Det må settes inn brannklassifiserte luker EI 2 60-S a i åpninger. Skillekonstruksjon mot underliggende plan må tilfredsstille EI60 [B 60] Kostnader for utbedring branncellebegrensende konstruksjoner i ventilasjonsrom antas å være kr ,- eks. mva Åpent trapperom er trapperom utført som egen branncelle, med direkte forbindelse gjennom dør til bruksenhet K-RIBr-RAP / 00 Side 13 av 25

116 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 11. Det stilles tvil til etasjeskiller mellom loft og underliggende plan. Etasjeskiller mot loft er utført i trekonstruksjoner. Bjelkelag er synlig og tilfredsstiller trolig ikke krav til branncellebegrensende etasjeskiller iht. BF85. Loftet er ikke beskyttet med to-sidig brannmotstand mot underliggende plan. 12. Vertikal kjølesone mellom vinduer fra kontorer i 2. etasje til møterom/sal i 3. etasje er ikke tilstrekkelig stor. 13. Det er registrert mangelfull branntetting i bygget 14. Vinduer mellom korridor i 4. etasje og møtesal i 3. etasje tilfredsstiller ikke klasse EI60 [B60]. Takkonstruksjonen må skilles fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel EI60 [B60], dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Dette innebærer at etasjeskiller mot underliggende plan må oppgraderes til REI 60 [B 60]. Det må benyttes ubrennbar isolasjon. Kostnader for utbedring av etasjeskiller fra loft mot underliggende plan antas å være kr ,- eks. mva. Kjølesone må være minst lik høyden til underliggende vindu, og utført med brannmotstand minst E 30. Nedre del av vinduer (ikke åpningsbar del) i møterom/sal 3. etasje må skiftes ut med brannglass E 30. Totalt 5 vinduer må skiftes. Kostnader for utbedring av vinduer antas å være kr ,- eks. mva. Det anbefales en helhetlig gjennomgang av branntettinger på byggverket mht. gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Dette må utføres av et kompetent foretak. Branntettinger må merkes. Kostnader for branntetting av gjennomføringer antas å være kr ,- eks. mva. Vinduer må byttes med brannvinduer i minst klasse EI60 [B60]. Kostnader for utbedring av totalt 5 stk. vinduer antas å være kr ,- eks. mva Samlet vurdering Kostnader Branncelleinndeling er generelt i henhold til aktuelle krav. Det behøves en fullstendig gjennomgang av branntetting i bygget. Vinduer i innvendige branncellebegrensende vegger må tilfredsstille samme krav som veggen vinduene står i. Utbedringer må gjøres ved enkelte brannskiller for at branncellebegrensende konstruksjoner skal være tilfredsstillende. Summen av kostnader for utbedring av brannskiller antas å være kr ,- eks. mva K-RIBr-RAP / 00 Side 14 av 25

117 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3.9 Dører Tilstand Krav til dører: Dører til åpent trapperom: EI 2 30-CS a [B 30 S] Dør i seksjoneringsvegg: EI 120 C-S a [A 120] Dør i rømningsvei skal slå ut i rømningsretning. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 15. Dører i seksjoneringsvegg mangler brannklassifisering. Dører må byttes. Nye dører må minimum tilfredsstille EI C-S a [A120]. Fri bredde må være minst 0,9 meter (10M) Totalt 3 dører må skiftes ut. Kostnader for utbedring av brannseksjoneringsdører antas å være kr ,- eks. mva Dør til kjeller er ikke selvlukkende. 17. Loftsluke er ikke brannklassifisert. Dørpumpe må monteres på dør. Kostnader for dørpumpe antas å være kr ,- eks. mva. Loftstluke må skiftes ut med brannklassifisert luke minst klasse EI 60 (samme brannmotstand som etasjeskiller). Kostnader for oppgradering av loftsluke antas å være kr ,- eks. mva Dør i innvendig hjørne mellom 102 gang i hovedbygg og 128 vaskerom i tilbygg tilfredsstiller ikke klasse EI 60. Uklassifiserte konstruksjoner i innvendig hjørne utgjør fare for brannspredning mellom byggene. Dør oppgraderes til å tilfredsstille brannmotstand EI 60. Kostnader ny dør antas å være kr ,- eks. mva. 2 2 Samlet vurdering Kostnader Dører er stort sett i henhold til aktuelle krav. Dører til/i rømningsvei har slagretning ut i rømningsretning. Dører i seksjoneringsvegg må byttes for at seksjoneringsveggen skal ivareta sin brannskillende funksjon gjennom et fullstendig brannforløp. Totale kostnader for oppgradering av dører antas å være kr ,- eks. mva Materialer, overflater og kledning Tilstand Innvendige overflater i kjeller og i trapperom, består i hovedsak av ubrennbare flater. Øvrige innvendige kledninger på vegger består i hovedsak av gips og sponplater. Overflater og kledning i rømningsveier og trapperom er i hovedsak malte flater, mur og puss. Samlet vurdering Det er ikke registrert avvik i materialer, overflater og kledninger K-RIBr-RAP / 00 Side 15 av 25

118 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3.11 Ventilasjonsanlegg Tilstand Det er installert avtrekksventilasjon i bygget. Varmepumper betjener møterom i 3. etasje. Samlet vurdering Gjennomføringer I branncellebegrensende konstruksjoner er tatt med under kapittel Elektriske installasjoner Tilstand Reservekraftanlegget består av en UPS-enhet i 4. etasje i tilsynelatende tilfredsstillende stand. Komponenter som har betydning under evakuering/brann skal sikres at fungerer i 60 minutter etter utløst brannalarm, eller bortfall av kunstig belysning. Bilde Avvik Tiltak TG/KG 19. Lynavleder er ikke installert. Dette er ikke et avvik fra referansenivå, men er tatt med etter ønske fra oppdragsgiver. I områder hvor lynnedslag ofte forekommer, må system for lynavledning vurderes. 1 2 Samlet vurdering Det er ikke installert lynavleder på bygget. En gunstig plassering i terrenget, kan erstatte system for lynavleder Varslingsanlegg Tilstand Hovedbygget har installert brannalarmanlegg i kategori 2. dvs. at alle arealer er dekket av optiske detektorer. Brannalarmsentralen er koblet opp mot vaktsentral. Sirener er benyttet som akustiske varslere. Tilbygg med frisør er ikke tilkoblet brannalarmanlegget. Samlet vurdering Dekning av optiske røykdetektorer er tilfredsstillende Manuelt slokkeutstyr Tilstand Byggverket har brannslanger og håndslokkere som dekker alle områder. Bilde Avvik Tiltak TG/KG Samlet vurdering Kostnader 20. Det mangler håndslokker i kjeller Håndslokker må settes ut i kjeller. Ny håndslokker må merkes med skilt og tegnes inn på branntegninger. Kostnader for ny håndslokker antas å være kr ,- eks. mva. Det ble registrert jevnlig utført service på slokkeutstyr. Dekningsgraden på slokkeutstyr anses som god. 2 3 Totale kostnader for oppgradering av slokkeutstyr antas å være kr ,- eks. mva K-RIBr-RAP / 00 Side 16 av 25

119 Tilstandsvurdering multiconsult.no 3 Brannteknisk tilstandsvurdering 3.15 Røykventilasjon Tilstand Det er ikke etablert røykventilasjon i bygget. Det stilles krav til at trapperom i byggverk på flere enn 2 etasjer skal ha røykluke i topp av trapperommet. Bilde Avvik Tiltak TG/KG Kostnader 21. Trapperom har ikke etablert røykventilasjon Tilrettelegging for brannvesenet Tilstand Røykluke etableres i toppen av trapperom. Røykluke kan settes inn ved eksisterende vindu. Røykluke må kunne åpnes med bryter fra inngangsplan. Kostnader for etablering av røykluke antas å være kr ,- eks. mva. Totale kostnader for oppgradering av røykventilasjon antas å være kr ,- eks. mva. Brannvesenet har kjørbar adkomst til bygget, og alle fasader er tilgjengelig fra vei. Bygget har tilgang til to brannkummer i avstand på mindre enn 50 meter fra hovedangrepsvei. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s fordelt på uttakene. 2 3 Bilde Avvik Tiltak TG/KG Samlet vurdering Kostnader 3.17 Spesialrom Tilstand 22. Parkering over brannkum Brannkum må være tilgjengelig for brannvesenets beredskap til enhver tid. Det må settes opp skilt med parkering forbudt, eller det kan settes opp hinder som avsperrer for parkering over brannkum. Det er ellers god parkeringskapasitet rundt bygget. Kostnadsestimat for avsperring av brankum er kr ,- 2 3 Tilkomst for brannvesenet vurderes som tilfredsstillende. Det anbefales at oppdaterte orienteringsplaner utarbeides og plasseres i hovedangrepsvei ved brannalarmsentral. Eventuelle tegninger, instrukser og lignende bør være laminert og kunne tas med under en hendelse. Det er etablert BB-safe ved hovedinngang. Totale kostnader for tilrettelegging for brannvesenet antas å være kr ,- eks. mva. Det er etablert et utendørs søppelrom mellom hovedbygget og tilbygget. Himling i søppelrom består tilsynelatende av brennbar asfaltplate. Ventilasjonskanaler fra tilbygg er ført ut øverst i søppelrom. Bilde Avvik Tiltak TG/KG K-RIBr-RAP / 00 Side 17 av 25

120 Tilstandsvurdering multiconsult.no 4 Konklusjon 23. Risiko for påsatt brann i søppelspann, eller brannsmitte fra askebeger til søppelspann er vurdert. Det kan være fare for brannspredning via ventilasjonskanal til loft på tilbygget hvor det oppbevares store mengder brennbart materiale. Eier/bruker bør vurdere om risikoen for brann i søppelrommet er så høy at tiltak må treffes. Ventilasjonskanal blendes eller det monteres brannklassifisert overstrømsventil i ventilasjonskanal. Kostnadsestimat for utbedring av søppelrom er kr ,- 2 3 Samlet vurdering Kostnader For å begrense et branntilløp i søppelrom, bør det etableres et brannskille mellom loft i tilbygg og søppelrom. Brannklassifiserte overstrømsventiler (luftspalteventiler) består av termisk ekspanderende materiale. Ventilene er åpne ved normale utetemperaturer, men tettes igjen ved varmepåkjenning og hindrer dermed brannspredning til loft. Kostnader forbundet med utbedring av søppelrom antas å være kr ,- eks. mva. 4 Konklusjon Dersom tiltak angitt i denne rapporten utbedres mener Multiconsult at sikkerhetsnivået på kommunehuset i Eidsvåg er tilfredsstillende iht. FOBTOT. 4.1 Oppsummering av tilstand og tiltak Kommunehuset i Eidsvåg har noe manglende branndokumentasjon. Det må foreligge kontrolldokumentasjon av branntekniske installasjoner som lett kan fremvises ved ettersyn. Under befaring ble det registrert lagring av brennbart materiale i fluktveier og telys som brant uten oppsyn. Det er rom for forbedringer mht. brukers holdninger til brann. Rømning er ivaretatt via utganger til annen brannseksjon og via ett trapperom, samt vindusrømning fra 1. etasje. Dører i seksjoneringsvegg må ha et fungerende låssystem som ikke hindrer rømning via annen brannseksjon. Det ble registrert større mangler i ledesystem. Markeringsskilt og ledelys må oppgraderes fra kjeller til 3. etasje. Hovedbæresystem og branncelleinndeling vurderes generelt som tilfredsstillende. For at brannceller og seksjoneringsvegg skal kunne opprettholde sin funksjon ved brann, må gjennomføringer branntettes og merkes. Dører i seksjoneringsvegg må oppgraderes til branndører med klasse EI CS a [A 120 S]. Bygningen har installert fulldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til vaktsentral. Tilkomst for brannvesenet vurderes som tilfredsstillende. 4.2 Søknadspliktige tiltak og prosjekteringskostnader Tiltak foreslått i denne tilstandsvurderingen må utføres iht. bestemmelser i plan og bygningsloven. Det henvises til kapittel 20 i pbl for søknadspliktige tiltak. Prosjekteringskostnader er medtatt i hovedtilstandsrapport K-RIBr-RAP / 00 Side 18 av 25

121 Tilstandsvurdering multiconsult.no 4 Konklusjon 4.3 Kostnadsoverslag for tiltak Tabellen under viser et grovt kostnadsoverslag. Prisene er basert på erfaringstall. Oppgitte priser er ekskl. mva. Utbedringstiltak Kostnad 2 Bygning 21 Grunn og fundamenter Kr 0,- 22 Bæresystemer 01 Trykkavlastningsflate Kr 0,- 225 Brannvegg/Seksjoneringsvegg 01 Dører Kr ,- 23 Yttervegger 01 Branncellebegrensende konstruksjoner Kr 0,- 02 Utvendige vinduer/dører Kr ,- 24 Innervegger 01 Materialer og overflater Kr 0,- 02 Innvendige vinduer/dører Kr ,- 03 Branncellebegrensende konstr. Kr ,- 25 Dekker 01 Gulvoverflater Kr 0,- 02 Himlinger Kr 0,- 03 Branncellebegrensende konstr. Kr ,- 26 Yttertak Kr 0,- 27 Fast inventar Kr 0,- 28 Trapper, balkonger mm Kr 0,- 29 Andre bygningsdeler 3 VVS-installasjoner 01 Manuelt slokkeutstyr Kr 3 000,- 02 Automatisk brannslokkeanlegg Kr 0,- 03 Ventilasjonsanlegg Kr 0,- 04 Brannklassifiserte overstrømsventiler Kr 8 000,- 05 Branntetting Kr ,- 06 Røykluke i tak/trapperom Kr , K-RIBr-RAP / 00 Side 19 av 25

122 Tilstandsvurdering multiconsult.no 5 Tegninger 4 Elkraftinstallasjoner 01 Markeringslys/Ledesystem Kr ,- 02 Reservekraft Kr 0,- 03 Kabelføring i rømningsvei Kr 0,- 5 Tele og automatisering 01 Brannalarmanlegg Kr 0,- 6 Andre kostnader 01 Dokumentasjon/organisatoriske tiltak Kr ,- 02 Tilrettelegging for brannvesenet Kr 2 000,- Sum Kr ,- 5 Tegninger Brannskisser med markering av funn: K-RIBr-TEG-u1 (plan kjeller) datert K-RIBr-TEG-01 (plan 1) datert K-RIBr-TEG-02 (plan 2) datert K-RIBr-TEG-03 (plan 3) datert K-RIBr-TEG-04 (plan 4) datert K-RIBr-TEG-05 (plan loft) datert K-RIBr-RAP / 00 Side 20 av 25

123 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr. 1 Fasade vest Bilde nr. 2 Lagring av kontorartikler i fluktvei. Se avvik nr. 5 Bilde nr. 3 Lagring av diverse i fluktvei, 4. etasje Se avvik nr. 6 Bilde nr. 4 Dør i seksjoneringsvegg, 4. etasje. Det stilles tvil til låssystem. Se avvik nr. 6 Bilde nr. 5 Dør til trapperom mangler markeringsskilt Se avvik nr. 7 Bilde nr. 6 Markeringsskilt i 4. etasje lyser ikke Se avvik nr K-RIBr-RAP / 00 Side 21 av 25

124 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr. 7 Utett gjennomføring i seksjoneringsvegg Se avvik nr. 9 Bilde nr. 8 Seksjoneringsvegg over systemhimling Se avvik nr. 9 Bilde nr. 9 Ventilasjonsrom på loft er ikke utført som egen branncelle Se avvik nr. 10 Bilde nr.10 Takkonstruksjon og bjelkelag på loft av brennbare materialer Se avvik nr. 11 Bilde nr.11 Takkonstruksjon og bjelkelag på loft av brennbare materialer Se avvik nr. 11 Bilde nr.12 Fasade med store vindusflater, liten kjølesone mellom vinduer i 2. og 3. etasje Se avvik nr K-RIBr-RAP / 00 Side 22 av 25

125 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr.13 Utette gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon Se avvik nr. 13 Bilde nr.14 Utette gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon Se avvik nr. 13 Bilde nr.15 Utette gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon Se avvik nr. 13 Bilde nr.16 Vindu i korridor, 4. etasje tilfredsstiller ikke klasse EI60 Se avvik nr. 14 Bilde nr.17 Uklassifisert dør i seksjoneringsvegg Se avvik nr. 15 Bilde nr.18 Uklassifisert dør i seksjoneringsvegg Se avvik nr K-RIBr-RAP / 00 Side 23 av 25

126 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr.19 Uklassifisert loftluke Se avvik nr. 17 Bilde nr.20 Uklassifisert dør i innvendig hjørne utgjør fare for brannspredning mellom tilbygg og hovedbygg. Se avvik nr. 20 Bilde nr.21 Vindu øverst i trapperom er ikke etablert som røykluke Se avvik nr. 21 Bilde nr.22 Parkering over brannkum Se avvik nr. 22 Bilde nr.23 Utendørs søppelrom Se avvik nr. 23 Bilde nr.24 Himling i søppelrom Se avvik nr K-RIBr-RAP / 00 Side 24 av 25

127 Tilstandsvurdering multiconsult.no 6 Vedlegg: Bildesamling - RIBr Bilde nr.25 Loft på tilbygg Se avvik nr K-RIBr-RAP / 00 Side 25 av 25

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143