Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg MJØLKERÅEN SKOLE MARIKOLLEN 28

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg MJØLKERÅEN SKOLE MARIKOLLEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enøkinformasjon/ET-diagram 5. Energivurdering og vurdering av teknisk anlegg 6. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger 7. Kontroll av vannkvalitet 8. Radonrapport 9. Aktsomhetsrapport 10. Rasvurderingsrapport 11. Branndokumentasjon 12. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten HMS-dokumentasjon 15. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erik Soelseth Følgebrev Tilstandsrapport for Mjølkeråen Skole ble sendt utpå høring , til rektor på skolen, Eli Fjeldstad og byggkoordinator Knut Folkestad. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt et ønske om en dypere tilstandsbeskrivelse også av bygningsdeler hvor det ikke var avvik. Tiltak som må utføres med hjemmel i brann- og eksplosjonsloven er merket med 1. Dette er tiltak som anses som nødvendige å gjennomføre. Noen plasser i skjema er hjemmel 12 (plan - og bygningsloven) angitt, og det menes da tiltak som er direkte knyttet til krav i TEK 10 (med tilhørende veiledning). Resterende innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Skolen leverte et detaljert skriv om deres gjennomgang av rapporten med deres merknader, en av dem var at tidligere inneklimamålinger kun var utført på ungdomstrinnet, samt at antall dusjer pr. ansatt ikke er representativ i og med at 2 av dusjene ikke er i funksjon. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Med hilsen Norconsult AS Erik Soelseth Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

18

19

20

21 PPM 610 Mjølkeråen skule - Arbeidsrom Lærer CO2 Mjølkeråen skule - Arbeidsrom Lærer Fukt Mjølkeråen skule - Arbeidsrom Lærer Temp Temp/RF % 41, , ,0 28, , : : :00 00: ,0 15:00

22

23

24

25 PPM 800 Mjølkeråen skule - Rom 146 CO2 Mjølkeråen skule - Rom 146 Fukt Mjølkeråen skule - Rom 146 Temp Temp / RF % 42,0 40, , , , , : : :00 00: ,0 15:00

26

27

28

29 PPM 1200 Mjølkeråen skule - SFO CO2 Mjølkeråen skule - SFO Fukt Mjølkeråen skule - SFO Temp Temp/RF % 44,0 42, , , ,0 18, : : :00 00: ,0 15:00

30 4. Enøkinformasjon/ET-diagram

31 Mjølkeråen skole Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: 1992 ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk) ekskl. Paviljong 4 fra 1994: 2010: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh (bygge- og rehab periode) Annen energi: Nei 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2010 (kaldt): 212 kwh/m2 år (bygge- og rehab periode) 2011 (mildt): 193 kwh/m2 år 2012 (normalår): 183 kwh/m2 år Normtall: 152 / 101 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Enøktiltak: Installert SD-anlegg (Celsius Teknikk) for ventilasjon i 2005, oppgradert og utvidet ifm rehab/ tilbygg i Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft)

32 Side 1 av Energiparaplyen ET-kurve År: Referanseår: Mjølkeråen skole - Marikollen 0028 Normallinje Avvikslinje Ukeforbruk/kvm Ukeforbruk/kvm - siste uke Ukenr: UkemiddelTemperatur: Ukeforbruk/kvm: Avvik kwh/kvm: Ukeforbruk: Avvik kwh: Avvik %:

33 Side 2 av

34 5. Energivurdering og vurdering av teknisk anlegg

35 Bergen kommune Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.:

36 Energimerking, energivurdering av tekniske anlegg og energianalyse Oppdragsgiver: Rådgiver: BERGEN KOMMUNE Etat for Bygg og Eiendom BERGEN Norconsult AS Valkendorfsgate BERGEN Tlf Oppdragsgivers kontaktperson: Prosjektleder: Erik Soelseth Ingeniør Prosjektnummer: Objekt: Mjølkeråen Skole Matrikkeldata: Gnr/ Bnr: 182/397 Revisjon: H01 Dato: 27/ Antall sider / Antall vedlegg: 11 / 2 H Energivurderingsrapport Knut Børve Robart Madsen Lillian Steinsrud Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 11

37 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H01 Innhold: 1. Energimerking Bakgrunn Energimerkeordningen Beregningsmetode Beregningsgrunnlag Beregningsforutsetninger Resultat Målt energibruk 7 2 Energivurdering av tekniske anlegg Beskrivelse av tekniske anlegg SFP-faktor Anbefalte generelle tiltak på tekniske anlegg 9 3 Enkel enøk-analyse Aktuelle tiltak Antatt effektreduksjon med besparelser for tiltak Tiltak som øker komforten 11 Tabell-liste: Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no 5 Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Mjølkeråen Skole 6 Tabell 3: Energibruk 7 Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg 8 Tabell 5 SFP-faktor Side 3 av 11

38 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H01 Sammendrag Bergen Kommune har engasjert Norconsult for energimerking og energivurdering av tekniske anlegg. Mjølkeråen skole er en barneskole med SFO og har 368 elever. Skolen består av 4 bygg oppført i perioden med et samlet areal på 4188 m 2. Det er kun hovedbygget som energimerkes, dette er fordi bygget er over 1000 m² og skal derfor energimerkes iht. energimerkeordningen fra Denne rapporten omhandler energimerking av hovedbygget samt energivurdering av tekniske anlegg i bygget. Hovedbygget har fått energikarakteren "rød E". Andelen elektrisitet er 100 %. Hovedenergikilde for oppvarming er panelovner. Beregnet oppvarmet bruksareal for bygget er 2593 m 2. Spesifikk levert energi er beregnet til 217 kwh/m 2 pr år ved normalisert klima, mens målt spesifikt energiforbruk er mellom 183 og 212 kwh/m 2 pr år. Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Målet med ordningen er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Det er byggenes ventilasjonsanlegg som energivurderes. Vektet SFP- faktor for ventilasjonsanlegg er beregnet fra 2,02 til 3,27 kw/ m 3 /s. For Mjølkeråen Skole er det anbefalt å bytte ventilasjonsanlegg i SFO bygg til anlegg som oppfyller dagens krav med tanke på energi og luftmengder. Totalkostnad for å skifte ventilasjonsanlegg er anslått til kr ,- og mindre tiltak på andre bygg er estimert til kr ,- Tiltakene er anbefalt utført innen Side 4 av 11

39 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H01 1. Energimerking 1.1 BAKGRUNN Norconsult AS har gjort energiberegninger som grunnlag for energimerking av Mjølkeråen Skole, hovedbygg. Skolen ble ferdigstilt i perioden og består av 4 bygg med et totalareal på 4188m 2. Hovedenergikilde for oppvarming er panelovner. 1.2 ENERGIMERKEORDNINGEN Energimerket sier noe om byggets tilstand og beskaffenhet. Bruksmønster blir ikke tatt hensyn til i energimerkeordningen. Med bakgrunn i energimerkeforskriften kan det være en forskjell mellom beregnet forbruk og faktisk forbruk. I tabell 1 er karakterskalaen for energimerkeordningen vist. Energikarakterene er fra A til G, og er basert på levert energi. Levert energi er netto energibehov samt systemtap i bygget, dvs. netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem. «Gratis-energi» i form av varmepumpe tas dermed hensyn til. Slik det kommer fram av tabell 1 er karakteren for skolebygg avhengig av arealet, og levert energibehov per m 2 må være under 70 for å oppnå karakter A og under 100 for å oppnå karakter B. Energimerket består også av en oppvarmingskarakter. Oppvarmingskarakteren er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Ingen grense eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik Småhus 85,00+800/A 115, /A 145, /A 175, /A 205, /A 250, /A > F Leiligheter (boligblokk) 75,00+600/A 95, /A 110, /A 135, /A 160, /A 200, /A > F Barnehage 80,00 110,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Kontorbygning 85,00 115,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Skolebygning 70,00 100,00 135,00 175,00 220,00 280,00 > F Universitets- og høgskolebygning 85,00 125,00 160,00 200,00 240,00 300,00 > F Sykehus 165,00 235,00 305,00 360,00 415,00 505,00 > F Sykehjem 140,00 190,00 240,00 295,00 355,00 440,00 > F Hotellbygning 125,00 185,00 240,00 290,00 340,00 415,00 > F Idrettsbygning 115,00 160,00 205,00 275,00 345,00 440,00 > F Forretningsbygning 105,00 155,00 210,00 255,00 300,00 375,00 > F Kulturbygning 85,00 130,00 175,00 215,00 255,00 320,00 > F Lett industribygning, verksted 100,00 140,00 185,00 250,00 315,00 405,00 > F A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] EMS Versjon 6.73 Gjelder fra Endringer Se forutsetninger under Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Skalagrenser for boliger er avhengig av oppvarmet BRA, og beregnes med to desimaler 1.3 BEREGNINGSMETODE Simuleringene er utført med beregningsprogrammet Simien fra Programbyggerne. Simien utfører simuleringen iht. NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og NS 3031:2007/A1:2010 Endringsblad A1 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data Side 5 av 11

40 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningene er utført på grunnlag av: Arealoppgave Brukermøte/befaring Mottatt FDV-dokumentasjon 1.5 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Byggeår: 1968 Totalt oppvarmet BRA: 4570m 2 Ventilasjon: CAV-ventilasjon med roterende varmegjenvinner Lekkasjetall: 3,5 ved 50 Pa, Energiforsyning med dekningsgrader og systemvirkningsgrader: Termostatstyrt direkte elektrisk oppvarming. Systemvirkningsgrader er hentet fra NS3031:2007 tillegg B. Beskrivelse av hvilke U-verdier som er lagt til grunn i simuleringene er gitt i tabell 2. Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Mjølkeråen Skole Bygningsdel Verdi Betyr Gulv mot grunn/friluft/uoppvarmet rom* 0,65 Tak 0,60 Yttervegger 0,66 Vinduer og dører** 1,2/1,9 Kuldebroer er alle steder der Kuldebroverdi 0,08 isolasjonstykkelsen er svekket og der bygningen har geometriske forhold som endrer varmestrømmen. * U-verdi av konstruksjonen inkludert varmemotstanden i grunnen eller uoppvarmet rom. ** U-verdien er gjennomsnittlig verdi og inkludert karm/ramme. 1.6 RESULTAT Her presenteres bare et lite utdrag av energiattesten. Utfyllende opplysninger og tiltaksliste finnes i byggets energiattest, vedlegg Side 6 av 11

41 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H01 Figur 1: Energimerket Energimerke: E (rød). Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima:217 kwh/m 2. Bokstaven viser energikarakteren og gjengir forventet netto levert energi i henhold til bygningskategori og normalisert klima. Normalisert klima er populært kalt "Oslo- klima". Det vil si at det er meteorologiske klimadata fra værobservasjoner ved Oslo som legges til grunn for alle beregninger i energimerkesammenheng. Fargen på bokstaven gjengir hvor stor andel av den samme energien som består av elektrisitet, olje og gass. Det er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. 1.7 MÅLT ENERGIBRUK Tabell 3: Energibruk Faktisk energibruk Elektrisitet prioritert (kwh) Gj.snitt SUM ÅRSFORDELT (kwh) Gj.snitt Mjølkeråen skole Det faktiske energiforbruket som er oppgitt i tabellen over er opplyst fra Bergen Kommune. Målt spesifikt energibruk for Mjølkeråen skole, som gjennomsnitt av tre siste hele år, er 196 kwh/m 2. Energiforbruk var i 2010 noe høyere enn de påfølgende årene på grunn av at i 2010 gjennomgikk Mjølkeråen skole en bygge og rehabiliteringsperiode og byggestrømmen i denne perioden er inkludert i energiforbruket for Side 7 av 11

42 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H01 2 Energivurdering av tekniske anlegg 2.1 BESKRIVELSE AV TEKNISKE ANLEGG Anlegg Skolefritidsordning har dårlig utformet kammer og lydfeller i aggregatrom. Utover at dette medfører høyt støynivå, blir det eksterne trykktapet i anlegget høyere enn nødvendig. Anlegg Blå Paviljong har litt dårlig utformet kanal og kammerutforming i og rundt teknisk rom. Dette bidrar i vesentlig grad til betydelig høyere SFP enn forventet fra et så nytt anlegg. Alle de andre anleggene er nye fra 2010 / I hovedbygg er aggregatene i god stand, men det bør ettermonteres inspeksjonsluker i inntakskammer for tilkomst for kontroll og rengjøring og merke branntetting. Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg Systemtype Systemnr. Årstall Dekningsområde Beskrivelse Merknad Luftbehandlingssystem Blå Paviljong CAV El-batteri og Roterende varmegjenvinner Luftbehandlingssystem SFO CAV El-batteri og Kryssveksler Luftbehandlingssystem Luftbehandlingssystem Luftbehandlingssystem Hovedbygg 1 og 2 etg vest 2011 Hovedbygg 1 og 2 etg øst 2011 Hovedbygg Gymsal VAV VAV CAV El-batteri og Roterende varmegjenvinner El-batteri og Roterende varmegjenvinner El-batteri og Roterende varmegjenvinner For mer utfyllende opplysninger om tekniske anlegg henvises det til respektive energivurderingsskjema, se vedlegg Side 8 av 11

43 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H SFP-FAKTOR SFP-faktor for anleggene er beregnet fra luftmengder og ved måling av strøm, spenning i EL-skap. Tabell 5 SFP-faktor Systemnr. SFP 36.01BP 3,27 kw/ m 3 /s 36.01SFO 3,00 kw/ m 3 /s H 2.02 kw/ m 3 /s H 3,00 kw/ m 3 /s H 3,00 kw/ m 3 /s På det eldre anlegget (SFO bygg) er SFP- faktoren bedre enn først antatt for eldre anlegg. Grunnen til dette kan være lavt trykktap over eldre typer varmevekslere. Elektriske varmebatteri gir lavere motstand. Det totale energiforbruket er likevel å anse som unødig høyt på grunn av dårlig varmegjenvinning og tilhørende forstørret energiforbruk. 2.3 ANBEFALTE GENERELLE TILTAK PÅ TEKNISKE ANLEGG - Merke alle anlegg med tydelig navn, luftmengde, vifteeffekt og filtertype - Sørge for at merking av ventilasjonsanlegg er identisk som i instruks for FDV - Lage merkestruktur for samtlige anlegg i bygget - Opprette bruksanvisning / dokumentasjon tilgjengelig ved anlegg - Installere energimåler på varmebatteri og viftemotorer - Integrere samtlige målepunkter i SD- anlegg - Sørge for at merking i tavle og anlegg samsvarer - Montere inn isolerte inspeksjonsluker i inntakskanaler i Hovedbygg. Dette for å kunne rengjøre forholdsvis store kanaler eksponert for støv og partikler, og på den måten redusere filterforbruk over tid og hindre dårlig lukt fra biologisk materialer under nedbrytning - Justere ned settpunkt- temperatur for tilluft og romtemperatur med en til to grader. Dette forbedrer romvis luftsirkulasjon og senker generelt energiforbruk. - Koble samtlige varmekilder som for eksempel ovner til SD- anlegg Side 9 av 11

44 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H01 3 Enkel enøk-analyse Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med energimerking. Effekten av de energisparende tiltakene er vurdert i en totalpakke. Dersom man kun installerer deler av totalpakken vil potensialet for spart energi påvirkes. I beregningene, gitt i tabell 6, er det benyttet ene energipris på 1kr/kWh og en kostnadspris som er basert på grovvurdering. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. Prisvurdering baseres på prosjektkostnader tilsvarende NS 3453 punkt AKTUELLE TILTAK Bygningsmassen har noe potensial for energisparing. Tallfestede tiltak som vil redusere energibruken er optimalisering av energioppfølgingssystem (EOS), oppgradering og utbedring av tekniske anlegg samt optimalisering av behovstyring av samme anlegg. Utvendig solavskjerming kan vurderes som et komfortøkende tiltak. Ventilasjon i SFO bygget har dårlig varmegjenvinning og generelt dårlig funksjonalitet i form av høyt støynivå og underdimensjonerte luftmengder. Dette bør skiftes ut med et større ventilasjonsanlegg og bedre varmegjenvinning. Anslagsvis vil forbedret varmegjenvinning og tilhørende energiforbruk for ventilasjonsanlegg bli redusert med 40 %. Større fast luftutskiftning vil sannsynligvis akkumulere mye av gevinst ved energiøkonomisering, men tilpasset bruk gjennom VAV spjeld og behovstyring vil ha positiv effekt. Tabell 6: Enøk-tiltak Tiltak Investering NOK Netto besp (NOK/år) Levetid Tilbakebetalingstid Nytt ventilasjonsanlegg i SFO bygg med behovsstyring år 9 år Installere forbedret EOS år 7,5 år Redusert temperatur > 0 år De anbefalte tiltak for forbedring på tekniske anlegg som er energivurdert vil ha en totalkostnad på kroner. Investering i nytt ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis et rent økonomisk gunstig tiltak, men kan være nødvendig for å tilfredsstille dagens krav til inneklima. Energiforbruk for nytt ventilasjonsanlegg vil nødvendigvis ikke synke nevneverdig, da mye av energiøkonomiseringsgevinsten vil bli brukt som økte utgifter for drift og distribusjon av betydelig større luftmengder. 3.2 ANTATT EFFEKTREDUKSJON MED BESPARELSER FOR TILTAK Energiovervåkingssystem kan redusere spisslaster og avdekke unødvendig energiforbruk som reduserer grunnlag for effektledd i strømkostnad Side 10 av 11

45 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Mjølkeråen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._02 Revisjon: H TILTAK SOM ØKER KOMFORTEN Her nevnes aktuelle tiltak som kan være med på å øke komforten for menneskene som oppholder seg inne i bygningsmassen. Ventilasjonsanlegg krever ganske mye vedlikehold. Gode eksempler på tiltak som kan øke komforten inne i et bygg er rene ventilasjonsanlegg. Rene filter og ventilasjonskanaler gir renere inneluft. Generelt sett er luftmengdene for lave for å kunne oppfylle HMS-kravene som ligger til grunn for minstekravet til luftmengder i energimerkeordningen. Dersom driftstiden i et bygg er feil innstilt kan det medføre mistrivsel blant brukerne. Riktige driftstider kan optimalisere energibruken i tillegg til å øke komforten. Tettere bygg og bedre egenskaper til vinduer vil redusere trekk og kaldras (opplevd trekk). Utvendig solavskjerming kan dempe kjølebehovet/ behov for vinduslufting. På SFO er det montert utvendig solavskjerming, men denne er ved befaring ikke i bruk på tross av sterk sol. I Blå Paviljong er det generelt dårlig lyddemping av aggregatstøy og mellom klasserom. Bedre demping vil redusere støy i klasserom i vesentlig grad, samt at risiko for overhøring mellom de ulike rommene blir vesentlig redusert Side 11 av 11

46 Adresse Marikollen 28 Postnr 5136 Sted MJØLKERÅEN Leilighetsnr. Gnr. 182 Bnr. 397 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Norconsult AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

47 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Energioppfølging Tips 3: Luft kort og effektivt Tips 4: Slå av lyset Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

48 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: SKOLE MED IDRETTSHALL Byggeår: 1968 BRA: 2593,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

49 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

50 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Marikollen 28 Gnr: 182 Postnr/Sted: 5136 MJØLKERÅEN Bnr: 397 Dato: :49:13 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig. Tiltak 2: Eliminering av kuldebro Tilleggsisoleringen bør utføres slik at kuldebroen tilnærmet elimineres. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 3: Automatikk for styring av lys Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn. Utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn. Tiltak 4: Lavenergiarmaturer Det kan vurderes en utskiftning til nyere lysarmaturer som vil gi et større lysutbytte, slik at total installert effekt og dermed energiforbruket kan reduseres. Erfaringsmessig oppnås en besparelse på 15 % effektreduksjon ved overgang til elektronisk forkoplingsutstyr i forhold til armatur med konvensjonelt utstyr. Moderne armaturer beregnet for lyskilder av type T5 trekker dessuten erfaringsmessig ca 40 % mindre effekt enn armaturer med "gammel" T8-teknologi, grunnet optimal optikk og dermed bedre lyseffekt i lokalet. Dermed kan man gå kraftig ned på installert effekt per kvadratmeter. Nyere programmer for belysningsberegninger gjør det også mulig å konsentrere belysningen der det er ønskelig, slik at total installert effekt for å belyse lokalet kan reduseres. Brukertiltak

51 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 3: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 4: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 5: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk.

52 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Marikollen 28 Gnr: 182 Postnr/Sted: 5136 MJØLKERÅEN Bnr: 397 Dato: :49:13 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype SKOLE MED IDRETTSHALL Byggeår 1968 Areal yttervegger 710 m² Areal tak 1225 m² Areal gulv 1137 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 315 m² Oppvarmet BRA 2593 m² Totalt BRA 2593 m² Oppvarmet luftvolum 9076 m³ U-verdi for yttervegger 0,66 W/(m² K) U-verdi for tak 0,60 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,65 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,24 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 12,2 % Normalisert kuldebroverdi 0,08 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 92,7 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,50 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 70 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,18 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 16,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

53 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,50 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,71 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,94 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

54 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Norconsult AS Flerbruker

55 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 217,0 kwh/(m² år) kwh/år 190,3 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

56 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Versjonsnr Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

57 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Knut Børve Norconsult AS Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com Valkendrofsgate 6, 6012 Bergen Marikollen 28 Bergen Org.nummer Postnummer: Poststed: NO Mjølkeråen Gnr.: 182 Bruksnr.: 397 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen kommune Org.nummer Postboks 7700 Bergen Telefonnr.: E-post: 5556 Postmottak@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Skole Antall pers.: 2010 Byggeår: 2010 Areal(m 2 ): Blå Paviljong Volum (m 3 ): 9,8Timer/døgn: Døgn/uke: Uker/år: 3150 timer 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 3,27 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) 0,00 80,00 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått ja ja ja ja Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

58 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Blå Paviljong Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status CAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) m3/h m3/h m3/h Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) 0 1/2 og 1/1 m3/h Frekvensomformer Totaltrykkheving vifte 690 Pa Eksternt trykkfall Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk ikkje målt ikkje målt 3 3 O/min O/min kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Minus 10 7,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering I området 10 til minus fem Annet prinsipp temp. regulering Konstant tilluft Varmebatteri, type / brensel / El batteri Varmebatteri, effekt 18 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Triac Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Roterande gjenvinner 80 ikkje målt kw % % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

59 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Blå Paviljong Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner ok 2010 Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Enhet Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) ok ok ok Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

60 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status Flexit Bygnings nr.: System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mjølkeråen skule Blå Paviljong Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. 260R / Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ok Ok Ok Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Ok Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ok Ok Ok Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

61 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule Blå Paviljong Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Ok Ok Ok Ok Ok Ok Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Ok Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Ok Ok Ok Ok Ok Ok Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 6600 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 7000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 5905 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Ok Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ok 2010 Ok Ok Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

63 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Knut Børve NorconsuLT AS Valkendorfsgate 6, 6012 Bergen Marikollen 28 Bergen Telefonnr.: E-post: Org.nummer Postnummer: Poststed: Gnr.: 182 Bruksnr.: 397 Bygningsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com NO Mjølkeråen Seksjonsnr.: postmottak@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr Type lokale: Skole Antall pers.: Installasjonsår 2011 Byggeår: 1969 Areal(m 2 ): Systemet betjener Hovedbygg, 1 og 2 etg vest Volum (m 3 ): Driftstider 10 Timer/døgn Døgn/uke: 5 Uker/år: 52 Årlig driftstid 2600 timer Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 2,02 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) 0 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Ja Ja Ja Ja Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ok Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Ok Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

64 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr og 2 etg vest Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status VAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar CAV i deler av lokalet Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte trinnløs VAV m3/h m3/h m3/h m3/h Pa Frekvensomformer Turtall tilluftsvifte 1260 O/min Maksimalt Turtall avtrekksvifte 1260 O/min Maksimalt Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk 2 x 4,0 kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 56 / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 60 / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Utemperaturkorrigering Minus 10 7,8 0 C 0 C 0 C 0 C Annet prinsipp temp. regulering Tilluftsregulering konstant Varmebatteri, type / brensel / El batteri Varmebatteri, effekt 24 kw Triac Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) - Roterande gjenvinner 78,5 ikkje målt kw % Målt fra leverandør % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

65 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr og 2 etg vest Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner ok 2011 Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene nei nei nei nei nei Anleggsbeskrivelse Ok 2011 Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Ok 2011 Områdedekning for hvert system Ok 2011 Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ok 2011 Nei Oversikt over driftstider Ok 2014 Temperaturregulering, type og prinsipp ok 2014 Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget nei ok 2011 Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

66 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status swgon Bygnings nr.: System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Swgon og 2 etg vest Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. GOLD / RX50 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle ok ok ok Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. ok Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter ok ok ok Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

67 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Styring/temperatur-regulering - generelt Bygnings nr.: System nr.: Verdi/status Mjølkeråen Skole Hovedbygg 1 og 2 etg vest Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. ok Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut ok ok nei ok Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker ok Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger ok Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag ok Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder litt rusk i inntakskanal lite tilkomst Målemetode: Type instrument(er) ja Internt automatikk Spesifikasjon av måleusikkerhet pluss minus 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? ja Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk ja 2011 ja ok Ok- Ok Ok Ok ok Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

69 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Knut Børve NorconsuLT AS Valkendorfsgate 6, 6012 Bergen Marikollen 28 Bergen Telefonnr.: E-post: Org.nummer Postnummer: Poststed: Gnr.: 182 Bruksnr.: 397 Bygningsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com NO Mjølkeråen Seksjonsnr.: postmottak@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid ukjent(1994) 2600 Type lokale: Skole Antall pers.: Byggeår: Areal(m 2 ): SFO Volum (m 3 ): 10 Timer/døgn Døgn/uke: 5 Uker/år: 52 timer Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 3,00 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) 0 - m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % - h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått ja ja ja ja Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

70 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr SFO Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status CAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) m3/h m3/h m3/h Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) 0 1 hastighet Totaltrykkheving vifte ikkje målt Pa Eksternt trykkfall m3/h Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk ikkje målt ikkje målt 2,76 2,6 O/min O/min kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Minus 10 7,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering I området 10 til minus fem Annet prinsipp temp. regulering Tilluftsregulering Varmebatteri, type / brensel / El batteri Varmebatteri, effekt 12 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Triac Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Kryssveksler 45 ikkje målt kw % % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

71 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr SFO Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

72 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status PM Luft Bygnings nr.: System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mjølkeråen skule SFO Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. / Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer ok ok Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Rotete og preg av skit Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. ok Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. ok Masse lyd Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr ok Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter ok Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

73 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule SFO Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. ok Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker ok ok Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger ok Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? ok - Nei Ja Nei Nei Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) - Spesifikasjon av måleusikkerhet - Total tilluftsmengde: Prosjektert - m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 3800 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert - m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 2600 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Ja Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

75 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Kut Børve Norconsult Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com Valkendorfsgate 6, 6012 Bergen Marikollen 28 Bergen Org.nummer Postnummer: Poststed: NO Mjølkeråen Gnr.: 182 Bruksnr.: 397 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: E-post: 5556 postmottak@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 2011 Byggeår: 1969 Areal(m 2 ): Hovedbygg, 1 og 2 etg øst Volum (m 3 ): Timer/døgn: 10 Døgn/uke: 5 Uker/år: 2600 timer 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 3,00 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) 0 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått ok ok ok ok Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Skifte filter tilluft og avtrekk Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ok Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Ok Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

76 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Hovedbygg (betjener 1 og 2 etg Øst) Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status VAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar CAV i enkelte rom Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk Trinnløst m3/h m3/h m3/h m3/h Pa O/min O/min kw kw Frekvensomformer Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 104 / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 104 / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Minus 10 7,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja, 1 grad Tilluftsregulering I området 10 til minus fem Varmebatteri, type / brensel / El batteri Varmebatteri, effekt 24 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Triac Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Roterande 81 ikkje målt kw % Målt ihht igangkøyringsprotokoll % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

77 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hovedbygg (betjener 1 og 2 etg Øst) Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Ok 2011 Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Nei Nei Nei Nei Nei Anleggsbeskrivelse Ok 2011 Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Ok 2011 Områdedekning for hvert system Ok 2011 Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ok 2011 Nei Oversikt over driftstider Ok 2014 Temperaturregulering, type og prinsipp Ok 2014 Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Ok 2011 Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

78 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status Swegon Bygnings nr.: System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mjølkeråen skule Hovedbygg (betjener 1 og 2 etg Øst) Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. GOLD / RX40 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ok Ok Ok Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Ok Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ok Ok Ok Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

79 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule Hovedbygg (betjener 1 og 2 etg Øst) Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Ok Ok Ok Ok Ok Ok Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Ok Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Ok Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Ok - Nei Ok Ok Ok Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Info automatikk Spesifikasjon av måleusikkerhet Pluss/minus 10% Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Ok Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ok Ok 2011 Ok Ok Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

81 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Knut Børve Norconsult Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com Valkendorfsgate 6,6012 Bergen Marikollen 28 Bergen Org.nummer Postnummer: Poststed: NO Mjølkeåen Gnr.: 182 Bruksnr.: 397 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen kommune Org.nummer Postboks 7700,5020 Bergen Telefonnr.: E-post: 5556 postmottak@bergen.kommune.no Type lokale: Skole Antall pers.: 2011 Byggeår: 1969 Areal(m 2 ): Gymsal Volum (m 3 ): Timer/døgn: 10 Døgn/uke: 5 Uker/år: timer Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 3,00 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) 0 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Ja Ja Ja Ja Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

82 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Gymsal Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status CAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) m3/h m3/h m3/h Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) 0 Trinnløst en hastighet m3/h Frekvensomformer Totaltrykkheving vifte 515 Pa Eksternt trykkfall Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte O/min O/min Vifteeffekt tilluft 4 kw merkeeffekt Vifteeffekt avtrekk 4 kw Merkeeffekt Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 57 / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 60 / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Minus 10 7,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja, 1 grad Konstant tilluftsregulering I området 10 til minus fem Varmebatteri, type / brensel / El batteri Varmebatteri, effekt 12 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Triac Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Roterande 81 ikkje målt kw % Målt ihht igangkøyringsprotokoll % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

83 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Mjølkeråen skule SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Gymsal Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Ok 2011 Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Nei Nei Nei Nei Ok 2011 Anleggsbeskrivelse Ok 2011 Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Ok 2011 Områdedekning for hvert system Ok 2011 Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ok 2011 Nei Oversikt over driftstider Ok 2014 Temperaturregulering, type og prinsipp Ok 2014 Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Ok 2011 Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

84 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status Segon Bygnings nr.: System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mjølkeråen skule Gymsal Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. GOLD / 25 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ok Ok Ok Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Ok Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ok Ok Ok Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

85 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Mjølkeråen skule Gymsal Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Ok Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Ok Ok Ok Ok Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Ok Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Ok Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Ok Ok- Nei Ja Ja Ja Mangler luker Internt instrument Spesifikasjon av måleusikkerhet pluss/ minus 10% Total tilluftsmengde: Prosjektert 7500 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 7450 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 7500 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 7360 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Ok Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk - Ok 2011 Ok - Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

86 6. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

87 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2139 Mjølkeråen skole Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal MJØLKERÅEN SKOLE MJØLKERÅEN SKOLE - HOVEDBYGG Marikollen MJØLKERÅEN SKOLE MJØLKERÅEN SKOLE - TILSKOTTSBYGG Marikollen MJØLKERÅEN SKOLE MJØLKERÅEN SKOLE - SKOLEPAVILJONG Marikollen MJØLKERÅEN SKOLE MJØLKERÅEN SKOLE - TILSKOTTSBYGG II Marikollen MJØLKERÅEN SKOLE MJØLKERÅEN SKOLE - TILSKOTTSBYGG III Marikollen MJØLKERÅEN SKOLE Mjølkeråen skole - paviljong II Marikollen TOTALT 4560

88 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 182/359/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Annet Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Nyere målebrev med arealavvik Eiendommen er oppmålt etter nyere metoder, men arealet er ikke det samme som i Matrikkelen. Årsaken kan variere fra eiendom til eiendom og må undersøkes nærmere. Denne koden er brukt for eiendommer som er lukket mot kystkonturen, og en del arealavvik kan forklares derfra. Eiendommens adresse: Ingen registrert Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barneskole Tatt i bruk Barneskole Tatt i bruk Ukjent Barneskole Ferdigattest Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 1 av 3

89 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: ÅSANE Sosialkontorkrets: ÅSANE Kirkesogn: SALHUS Valgkrets: MJØLKERÅEN Grunnkrets: 809 SLETTESTØLEN Postområde: 5136 MJØLKERÅEN Opptaksområde barneskole: MJØLKERÅEN Opptaksområde ungdomskole: MJØLKERÅEN Vannforsyningssone: JORDALSVATNET Side 2 av 3

90 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 3 av 3

91 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 182/397/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 5883 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Nyere målebrev med arealavvik Eiendommen er oppmålt etter nyere metoder, men arealet er ikke det samme som i Matrikkelen. Årsaken kan variere fra eiendom til eiendom og må undersøkes nærmere. Denne koden er brukt for eiendommer som er lukket mot kystkonturen, og en del arealavvik kan forklares derfra. Eiendommens adresse: Marikollen 28, 5136 MJØLKERÅEN Hjemmelshaver: Navn Adresse Postadresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barneskole Tatt i bruk Ukjent 2449 Om bruksareal (NS 3940) Side 1 av 4

92 Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

93 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: ÅSANE Sosialkontorkrets: ÅSANE Kirkesogn: SALHUS Valgkrets: MJØLKERÅEN Grunnkrets: 808 TOPPE Postområde: 5136 MJØLKERÅEN Opptaksområde barneskole: MJØLKERÅEN Opptaksområde ungdomskole: MJØLKERÅEN Vannforsyningssone: JORDALSVATNET Side 3 av 4

94 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

95 7. Kontroll av vannkvalitet

96

97

98

99

100

101

102 8. Radonrapport

103

104

105

106

107 9. Aktsomhetsrapport

108 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

109 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 182/397/0 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte MJØLKERÅEN SKOLEMUSIKKLAG Interesseorganisasjoner ellers 2 MJØLKERÅEN SKOLE Grunnskoleundervisning 51 Side 2

110 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 182/397/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U Side 3

111 10. Rasvurderingsrapport

112 Side 1 av 1 38 Toppe Naustvegen 43C Beskrivelse: Det ligger en brattskrent med oppsprukket fjell bak huset. Blokkutfall vil kunne treffe hagen. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Stegane 47 Beskrivelse: Huset ligger tett inntil en brattskrent som er dannet ved utsprenging til tomten. Det har vært to mindre blokkutfall de siste 5-6 år. Eventuelle nye blokkutfall har så lite fallhøyde at det trolig ikke vil ramme huset, men passasjen mellom huset og skrenten benyttes som adkomstsvei til uteområde på baksiden av huset om sommeren. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren nye blokkutfall og eventuell sikring bør vurderes. Stegane 15, 17, 19 og 21 Beskrivelse: Huserekka ligger innunder en bratt fjellskrent. Type skråning: 1/2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Høgåsen 3, 5, 7 og 9 Beskrivelse: Det er en bratt fjellskrent med noe oppsprukket fjell tett bak husene. Type skråning: 1/2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Toppevegen 30, 32 og 42 Beskrivelse: Huset ligger innunder en svært høy og bratt fjellside. Det ligger en steinsprangur i foten av fjellveggen. Husene er delvis bygget inn i ura. Nye blokkutfall vil kunne treffe husene. Spesielt nr 42 ser ut til å ligge utsatt til. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for nye blokkutfall bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

113 11. Branndokumentasjon

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Skjema 2.1 BKB F.S Eiendom/adresse: Marikollen 28 Bygning: Mjølkeråen skole paviljong 1 SFO 1.Generelt Prosjektert av Alarmkategori Leverandør Godkjent av Installatør Installasjonsår Dekningsområde Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht. HO 2/98) Ja/nei Ja Merknad 2 2. Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Eltek Antall Ja/nei Test Type sentral Delta DA Quad Ekstern varsling 0 Ant.sløyfer/aspirasj 1 Forvarsel 0 Antall røykdet 32 Heistilkobling 0 Antall varmedet 0 Ventilasjonsanlegg 0 Antall multidet 0 Røykmelder i tilluft 0 Antall linjedet 0 Brannventilasjon 0 Antall klokker 6 El. sluttstykker 0 Antall summere 0 Dørholdemagneter 0 Antall blinkende lys 0 Rulleporter (Rømning) 0 Antall talevarsling 0 Branngardiner 0 Antall man meldere 9 Sprinklerbokser/brann 0 Antall dørmagneter 0 Panikkbelysning 0 Antall el.sluttstk. 0 Talevarsling 0 Antall undersentr. 0 Aspirasjonsanlegg 0 Sprinklerboks/brann 0 BB-boks 0 Antall aspirasjon 0 UPS 0 BB-boks 0 Oversp. Beskyttelse Ekstern varsling 0 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader/utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 0 Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 Batt.1: 13,0v 7,4Ah. Batt.2: 12,94v 7,2Ah Ladespenning: Tablå/undersentral Funksjonskontroll Tablå/undersentral Batteri/ladespenning Røykdetektorer Funksjonskontroll 0 m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll Dok v/sentral Visuell kontroll 0 Manuelle meldere Funksjonskontroll 0 Alarmorganprøve Funksjonskontroll 0 Kommentarer: Nytt annlegg, kommuniserer med Hovedbygg og Paviljong Utført kontroll Kontrollerende firma: Profitek As Er anlegget ok Kontrolldato: Ja/Nei Ja Sign: Håkon Birkelund Sign: Håkon Birkelund

138 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Skjema 2.1 EFE/BKB F.S Eiendom/adresse: Marikollen 28 Bygning: Mjølkeråen skole hovedbygg 1.Generelt Anlegget kontrolleres i henhold til HO-melding Ja Prosjektert av Alarmkategori 2/ Risikoklasse 3 Leverandør Eltek Godkjent av Installatør Installasjonsår Dekningsområde Rømningsveier og fellesareal Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht HO-melding 2-98). Ja/nei Ja Merknad/kommentar 2. Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Eltek Antall Ja/nei Merknad test Type sentral Delta Ekstern varsling 0 Ant.sløyfer/aspirasj 2 Forvarsel 0 Antall røykdet 77 Heistilkobling 0 Antall varmedet Ventilasjonsanlegg 1 Ja Ok Antall multidet Røykmelder i tilluft 0 Antall linjedet Brannventilasjon 0 Antall klokker 12 El. sluttstykker 0 Antall summere Dørholdemagneter 0 Antall blinkende lys Rulleporter (Rømning) 0 Antall talevarsling Branngardiner 0 Antall man meldere 8 Sprinklerbokser/brann 0 Antall dørmagneter Panikkbelysning 0 Antall el.sluttstk. Talevarsling 0 Antall undersentr. Aspirasjonsanlegg 0 Sprinklerboks/brann BB-boks 0 Antall aspirasjon UPS 0 BB-boks/Type O - # Oversp. Beskyttelse 0 Ekstern varsling Forvarsel - organisert 0 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader etter test / utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 0 Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 Tablå/undersentral Funksjonskontroll 0 Tablå/undersentral Batteri/ladespenning 0 Røykdetektorer og Funksjonskontroll 0 Logget følsomhet med Tools8000 Forvarsel m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll 0 Dok v/sentral Visuell kontroll 0 Manuelle meldere Funksjonskontroll 0 Alarmorganprøve Funksjonskontroll 0 Forsinkelser av videresending av brannalarm skal dokumenteres og spesifiseres i dette feltet under med Minutter og organisering. Alle kommentarer : Ved brannalarm i hovedbygget så blir brannalarm i den nye paviljongen startet. Ved brannalarm i nye paviljongen så IKKE brannalarm i hovedbygget startet. Detektor og er montert for nærmt ventilasjon. 5. Utført kontroll Kontrollerende firma: Oneco Technologies Er anlegget ok? Kontrolldato: Ja/Nei:Ja Sign: Sindre Sivertsen Sign:

139 Byggets navn: Mjølkeråen skole Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog EHJ 2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 9 15x15cm 1 Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm 2 Neste kontroll 2014 Neste trykkprøve: 2014 Kontakt person: Telf: E-post: Byggvedlikehold NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler Kommentar 1 1.etg korridor 103 v/heimkunnskap NOHA 25mx25mm 1996 v ok Str.rør Rep.lekkasje 2 1.etg korridor 117 v/renhold NOHA 30mx19mm 2004 v ok ok Rep.lekkasje 3 1.etg korridor 118 v/datarom NOHA 30mx25mm 2010 v ok ok OK 4 2.etg korridor 202 v/dør til loft NOHA 30mx19mm 1969 v ok ok OK 5 2.etg korridor 212 v/kopirom NOHA 30mx19mm 1969 v ok Str.rør Rep.lekkasje 6 Nybygg 1.etg NOHA 25mx19mm 2009 v ok ok OK 7 Nybygg 2.etg NOHA 25mx19mm 2009 v ok ok OK 8 SFO 1.etg fellesrom 102 NOHA 25mx25mm 1994 v ok ok OK 9 Paviljong 4 - gang/garderobe NOHA 30mx19mm 1978 v ok ok OK

140 Byggets navn: Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt EHJ 2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert Antall håndslukkere Skiftet Neste kontroll Kontakt person: 5 15x15cm 0 20x20cm 2014 Byggvedlikehold TLF : E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok Kommentar 1 Kjeller tilfluktsrom 002 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 2 1.etg verksted 131 v/vaktmester Skuteng 2kg Co v ok ok OK 3 2.etg garderobe 220 v/lærerrom Euro ABC 2009 v ok ok OK 4 Loft ventilasjonsrom 301 Skuteng ABC 2003 v ok ok OK 5 SFO U.etg oppholdsrom 002 Skuteng AB 2009 v ok ok OK Mjølkeråen skole Håndslukkere

141 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Skjema 2.1 EFE/BKB F.S Eiendom/adresse: Mjølkeråen skole Bygning: Paviljong Ny 1.Generelt Anlegget kontrolleres i henhold til HO-melding Prosjektert av Alarmkategori Leverandør Siemens Godkjent av Installatør Thunestvedt Installasjonsår Dekningsområde Rømningsveier, oppholdsrom og enkelte rom Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht HO-melding 2-98). Kategori 1 Ja/nei Ja Merknad/kommentar 2. Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Siemens Antall Ja/nei Merknad test Type sentral FC 330A Ekstern varsling 0 Nei Ant.sløyfer/aspirasj 2 Forvarsel 0 Nei Antall røykdet 14 Heistilkobling 0 Nei Antall varmedet 0 Ventilasjonsanlegg 0 Nei Antall multidet 0 Røykmelder i tilluft 0 Nei Antall linjedet 0 Brannventilasjon 0 Nei Antall klokker 6 El. sluttstykker 0 Nei Antall summere 0 Dørholdemagneter 0 Nei Antall blinkende lys 0 Rulleporter (Rømning) 0 Nei Antall talevarsling 0 Branngardiner 0 Nei Antall man meldere 4 Sprinklerbokser/brann 0 Nei Antall dørmagneter 0 Panikkbelysning 0 Nei Antall el.sluttstk. 0 Talevarsling 0 Nei Antall undersentr. 0 Aspirasjonsanlegg 0 Nei Sprinklerboks/brann 0 BB-boks 0 Nei Antall aspirasjon 0 UPS 0 Nei BB-boks/Type O - # 0 Oversp. Beskyttelse 0 Nei Ekstern varsling 0 Forvarsel - organisert 0 Nei 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader etter test / utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 0 Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 26,0v / 27,2v (Restkap: 12Ah & 12Ah) Tablå/undersentral Funksjonskontroll 0 Tablå/undersentral Batteri/ladespenning 0 Røykdetektorer og Funksjonskontroll 0 Gasset detektor Sone 11, 12, 13, 14 og 17. Forvarsel m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll 0 Dok v/sentral Visuell kontroll 0 Manuelle meldere Funksjonskontroll 0 Alarmorganprøve Funksjonskontroll 0 Forsinkelser av videresending av brannalarm skal dokumenteres og spesifiseres i dette feltet under med Minutter og organisering. Alle kommentarer : Brannsentralen er testet iht, kontrollpunktene over og avvik som fremkom/kommentert er lukket/ åpen per dags dato.. 5. Utført kontroll Kontrollerende firma: Oneco Technologies Er anlegget ok? Kontrolldato: Ja/Nei: Ja Sign: Daniel Kleppenes Sign:

142 12. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

143 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

144 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

145 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

146 Bygg nr Mjølkeråen skole. Byggeår: 1968, 1976, 1978, Befaringsdato: Ledsager ved befaring: I. Hatlebrekke. Fire materialprøver hvorav tre med påvist asbest. Materialer med asbest: Hovedbygg. - Ventilasjonshus på tak: Innendørs tak- og veggkledning av malt Eternit(prøve 1 og 3). Også noe malt Eternit på utsiden. Atkomstluke til ventilasjonsrom kledd på begge sider med asbestholdig plate (prøve 4). Materialer uten asbest: Hovedbygg. - Ute: Fasadeplater av glassfiberarmert epoksy. - Div. bruksarealer: Asbestfrie materialer i tak, overlyssjakter, vegger og gulv (mur, spaltet trepanel, hel og perforert gipsplate, plater av spon, porøs trefiber og presset mineralull; gulvbelegg av steinfliser, linoleum og vinyl). Sløydsal med keramikkovn uten asbest. - Ventilasjon: Innvendig isolasjon i ventilasjonsaggregat av noe uvanlig type steinull (prøve 2). - Asbestfri rørisolasjon. Paviljonger. - Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. (tre/trepanel, trefiber, gips, presset mineralull, noe laminat, vinylbelegg og steinfliser). - Ventilasjonen består av enkle avtrekksanlegg. Risiko for asbeststøveksponering: Ventilasjonsrom i hovedbygg - moderat. Ellers i bygninger - meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Ventilasjonsrom i hovedbygg: Eternit innerkledning påaktes ved arbeid i rommet; impregneringen av denne vedlikeholdes etter behov. Asbestkledd adkomstluke til loftsrommet byttes ut.

147 13. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

148 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Mjølkeråen / Marikollen skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 87 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 41 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 47 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

149 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 45 år med en aldersspredning på de ansatte fra 28 år til 68 år. Kjønn Det er 31 kvinner og 10 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: 40 Fordeling av helseplager/symptomer ved Mjølkeråen/Marikollen skole Antall ansatte Rektor oppgir at vi vet ikke om noen som har sluttet pga. inneklimarelaterte helseproblemer. Bedriftshelsetjenesten

150 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Fordeling av helseplager/symptomer ved Mjølkeråen/Marikollen skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Mjølkeråen/Marikollen skole Vet ikke; 2 Begge deler; 17 Ingen symptomer; 11 På jobb; 11 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir 11 at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

151 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling av påvist allergi/astma ved Mjølkeråen/Marikollen skole Påvist begge deler; 1 Vet ikke; 2 Påvist astma; 2 Påvist allergi; 6 Har ikke allergi/astma; 30 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: 30 Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Mjølkeråen/Marikollen skole Antall ansatte Bedriftshelsetjenesten

152 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: 40 Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Mjølkeråen/Marikollen skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Vurdering I alt 41 av 87 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 47 %. Dette vurderes til å være en middels svarprosent. Det er symptomene hodepine og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på Mjølkeråen / Marikollen skole. Dernest følger unormal trøtthet. Av de ansatte angir 11 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 17 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. To vet ikke. Det er 11 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er 11 av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 6 av de ansatte som har påvist allergi, to har påvist astma og en har påvist både astma og allergi. To vet ikke. Det er 30 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at vi vet ikke om noen som har sluttet pga. inneklimarelaterte helseproblemer. Bedriftshelsetjenesten

153 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft som peker seg ut. Det er 21 av de ansatte som angir opplevelse av innestengt og dårlig luft med samleverdi 4-6. Dernest følger opplevelse av tørr luft, vekslende og ujevn temperatur og for varmt. Symptomene hodepine og tørrhet, irritasjon i huden kan sees i sammenheng med disse faktorene. Det anbefales at skolen setter fokus luftkvalitet og temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. Bedriftshelsetjenesten

154 14. HMS-dokumentasjon

155

156

157

158

159

160

161

Vise mer