Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Fana Stadion Grimseidvegen 60

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Fana Stadion Grimseidvegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurdering av tekniske anlegg GK Norge - Aksomhetsrapport - NGU-rapport , utdrag - Radonmålinger MRM Konsult Oversikt vinduer med PCB Hole Glass - Oversikt over PCB-sanering av lysarmaturer 5. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - Kontroller brannalarm, slukkeutstyr, mm 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 2003

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 3. Energirapport med energimerking og energiattest

23 NOTAT OPPDRAG E Fana Stadion DOKUMENTKODE E-RIEN-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Christian Lønøy KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Høiehallen på Fana Stadion i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 227 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter D. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir gul oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Begge tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregat og etterisolering av yttervegger vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 187 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke gul C Utsendt Christian Lønøy Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

24 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Høiehallen Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger mot nabohall og friluft Samlet gjennomføring av de to tiltakene Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 11

25 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Høiehallen er en fjellhall som ble bygget i Hallen benyttes til idrettsformål og inneholder blant annet en løpebane. Hallen faller derfor inn under bygningskategorien Idrettsbygg. Bygget får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA ble målt til m 2 under befaring, og det er kun ett ventilasjonsanlegg som betjener hallen. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 3 av 11

26 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Høiehallen For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegger, gulv, tak og dører, og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Høiehallen har det foreligget en målsatt branntegning (plantegning). U-verdier for tak, vegger og gulv mot grunn har blitt beregnet/vurdert basert på NS 3031, diverse byggforskblad, samt enkelte registreringer foretatt under befaring den 25. oktober Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Figur 1 - Energimerke for Høiehallen Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerke gul D. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 227 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren D. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Idrettsbygg er grensen 205 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren C. Høiehallen benytter seg av fjernvarme for å dekke energibehovet til ventilasjonsoppvarming, hvilket er den eneste form for oppvarming som benyttes i hallen. Det er verken romoppvarming eller tappevannsoppvarming i hallen. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv romoppvarming for å tilfredsstille HMS-krav til innetemperatur. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 56,5 %, noe som gir gul oppvarmingskarakter E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 11

27 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med fjernvarme og luftbåren varmeavgivelse foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,84. Denne verdien er derfor benyttet ved beregning av energimerket for Høiehallen. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Høiehallen, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Høiehallen U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,29 0,18 Tak 0,32 0,13 Gulv mot grunn 0,05 0,15 Vinduer og ytterdører 2,00 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,06 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1, E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 11

28 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking U-verdier Det faktum at Høiehallen ligger i fjell kompliserer U-verdiberegningene for klimaskallet. U- verdibegrepet er i utgangspunktet definert under forutsetning av at varmestrømmen er endimensjonal og stasjonær over tid, hvilket ikke er tilfelle for gulv, vegger og tak i Høiehallen. Varmestrømmen går her gjennom fjell, og er følgelig flerdimensjonal og ikke-stasjonær. U-verdier for gulv, vegger og tak derfor blitt beregnet basert på de mest relevante formler i NS Fremgangsmåte er beskrevet for hver bygningsdel i det følgende. Det er montert en duk som dekker alle vegger og tak i hallen. Ved energimerkingen av hallen er imidlertid luftvolumet på baksiden av duken også inkludert i oppvarmet luftvolum, da det er antatt at varmemotstanden til duken er tilnærmet lik null. Høiehallen har ingen vinduer. Den har én aluminiumsdør mot friluft, samt en leddheiseport mot tilgrensende fjellhall. U-verdi er satt til 2,0 W/m 2 K for både ytterdør og leddheiseport. Gjennomsnittlig U-verdi for alle dører/porter er 2,0 W/m 2 K. Yttervegg mot friluft ved inngangspartiet har en tykkelse på 290 mm. Da ingen annen dokumentasjon foreligger, er denne antatt bestående av armert betong. U-verdi er beregnet til 3,38 W/m 2 K. Yttervegg mot tilgrensende fjellhall består av 250 mm lettklinkerbetong, og U-verdi for veggen er beregnet til 1,21 W/m 2 K. Øvrige vegger i hallen består kun av omliggende fjellmasser. Da veggene ikke grenser til friluft har de i denne analysen blitt ansett som vegg under terrengnivå. U-verdi har blitt beregnet i henhold til formel 18 i NS 3031, som gir ekvivalent stasjonær U-verdi for kjellervegger, inkludert varmemotstand i grunnen. Det er i beregningene benyttet en gjennomsnittlig oppfyllingshøyde på 4 m, bestående av fjell med varmekonduktivitet 3,5 W/mK. Det er videre antatt fiktive yttervegger bestående av fjell med tykkelse 1 m. Med disse antakelsene er ekvivalent U-verdi for veggene i fjellhallen beregnet til 0,82 W/m 2 K. Denne U-verdien er deretter omgjort til en varmemotstand på 1,22 m 2 K/W. Denne varmemostanden er deretter addert med varmemotstanden av overliggende lag, hvilket er estimert til å være 7 m fjell med varmekonduktivitet 3,5 W/mK og 1 m jord med varmekonduktivitet 1,0 W/mK. Den totale varmemotstanden er til slutt omgjort til en total ekvivalent U-verdi på 0,23 W/m 2 K for veggkonstruksjoner med overliggende lag. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,29 W/m 2 K. Taket i hallen er antatt bestående av 7 m fjell med varmekonduktivitet 3,5 W/mK og og 1 m jord med varmekonduktivitet 1,0 W/mK. Det er antatt endimensjonal varmestrøm gjennom massene, og U-verdi er beregnet til 0,32 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,32 W/m 2 K. Gulv på grunn er fundamentert på fjell, og består av et 13 mm gummibelegg, 50 mm asfalt og et tynt lag pukk. U-verdi for selve gulvkonstruksjonen er beregnet til 3,33 W/m 2 K. For å ta hensyn til de omliggende fjellmasser har ekvivalent U-verdi for gulvet blitt beregnet i henhold til formel 16 i NS 3031, som gir ekvivalent stasjonær U-verdi for gulv mot grunnen, inkludert varmemotstand i grunnen. Som for yttervegger er det antatt totalt 13 m oppfyllingshøyde, med masser bestående av fjell og jord. Med disse antakelser er ekvivalent U-verdi for gulv mot grunn i fjellhallen beregnet til 0,05 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle gulv er 0,05 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet For en vanlig bygning avhenger tettheten blant annet av materialvalg, antall overganger og bygningens volum. For Høiehallen, som er en fjellhall, er det grunnlag for å anta at lekkasjetallet er lavt. Det er trolig enkelte lekkasjer i forbindelse med vegg til tilgrensende fjellhall, vegg mot friluft, samt sprekker i fjellet. Byggets tetthet er derfor satt til 1,5 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 11

29 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking Da Høiehallen i hovedsak er omgitt av homogene fjellmasser, er det grunn til å anta at antall kuldebroer er lavt. En normalisert kuldebroverdi på 0,06 W/m 2 K er derfor antatt basert på anbefalte verdier i NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Høiehallen er 0,7 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vegger i Høiehallen består av fjell, med enkelte vegger i betong eller lettklinkerbetong. Gulvet består av en løpebane med et gummibelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 120 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Da Høiehallen er en fjellhall uten vinduer anses solavskjerming som ikke relevant for dette bygget. Kjøling. Det verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling i Høiehallen. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Høiehallen har ett ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anlegget er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2013, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,23 6,12 3,7 Roterende 71, Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 12 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i NS Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2 Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. Gunnar Karlsen AS har i forbindelse med energivurderingen av teknisk anlegg på Fana Stadion målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatet, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 11

30 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 5 - Totalt levert energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen Kommunes opplysninger fra 2011 til oktober 2013 har Høiehallen hatt et gjennomsnittlig forbruk av fjernvarme på ca kwh/år. Forbruket av elektrisitet er ikke kjent, men har blitt estimert til kwh/år. Dette inkluderer to vifter i ventilasjonsanlegget som går døgnet rundt hele året, samt belysning i hallen som benyttes 12 timer i døgnet. Samlet energibruk per år blir da ca kwh/år for Høiehallen. Med et estimert oppvarmet BRA på m 2 tilsvarer dette 166 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 227 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 200 kwh/m 2 år. Dette er tall som er noe høyere enn målt energi. Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 174 kwh/m 2 år. Dette inkluderer reelle luftmengder, samt lavere internlaster. I tillegg har tilluftstemperaturen blitt økt slik at mengden fjernvarme benyttet i varmebatteriet stemmer med målt forbruk av fjernvarme. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (227 kwh/m 2 år) og reelle verdier (174 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Forklaringen på avviket mellom reelle verdier (174 kwh/m 2 år) og målt energi (166 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr, usikkerhet knyttet til U-verdiene benyttet i SIMIEN-modellen, samt metoden som er benyttet for å bestemme målt energi for Høiehallen E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 11

31 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 25. oktober Under befaring ble det avdekket to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og lik 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg Eksisterende ventilasjonsanlegg har roterende gjenvinner med temperaturvirkningsgrad på 71 %, og vifter med SFP-faktor på 3,7 kw/m 3 s. Det installeres et nytt anlegg med temperaturvirkningsgrad på 80 % og SFP-faktor på 2,0. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 31 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke gul C. 5.2 Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger mot nabohall og friluft Yttervegg mot nabohall isoleres utvendig med 100 mm trykkfast mineralull. U-verdi reduseres fra 1,1 til 0,27 W/m 2 K. Yttervegg mot det fri isoleres utvendig med 100 mm trykkfast mineralull, og det monteres luftet platekledning på utsiden av isolasjonen. Dette vil redusere U-verdien fra 3,38 til 0,31 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på 9 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke gul D. 5.3 Samlet gjennomføring av de to tiltakene Gjennomføres disse to tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 40 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke gul C. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse to tiltakene er kr eks. mva E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 11

32 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme, samt kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Både tiltak 1 og 2 er vurdert uavhengig av det andre tiltaket. Dersom tiltakene 1 og 2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltakene 1 og 2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig Besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,3 0,59 2 Etterisolering av yttervegger ,0 0, Alle ,5 0,49 Begge tiltakene er vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt, og ikke reelle verdier med lokalt klima, vil også kunne påvirke lønnsomheten til tiltakene. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 gjelder for fjernvarme E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 11

33 E Fana Stadion multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Høiehallen har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 227 kwh/m 2 år og benytter fjernvarme for å dekke energibehovet til ventilasjonsoppvarming. Det er ikke andre former for romoppvarming eller tappevannsoppvarming i hallen. Dette medfører at bygget får energimerke gul D. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle to kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 0,6 MNOK. Gjennomføres disse seks tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 0,7 MNOK/år. Av de to tiltakene som er avdekket er begge vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Utskifting ventilasjonsaggregat vil dette endre energimerket fra gul D til gul C. Gjennomføres begge to tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 187 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket gul C E-RIEN-NOT desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 11

34 Adresse Postnr 5239 Sted RÅDAL Leilighetsnr. Gnr. 119 Bnr. 35 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

35 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

36 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: IDRETTSBYGG Bygningstype: IDRETTSHALL Byggeår: 1993 BRA: 2315,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

37 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

38 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Gnr: 119 Postnr/Sted: 5239 RÅDAL Bnr: 35 Dato: :07:49 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Generell informasjon For beskrivelse av tiltakene se Multiconsults notat E-RIEN-NOT-001

39 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Gnr: 119 Postnr/Sted: 5239 RÅDAL Bnr: 35 Dato: :07:49 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori IDRETTSBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 10 Bygningstype IDRETTSHALL Byggeår 1993 Areal yttervegger 1577 m² Areal tak 2389 m² Areal gulv 2315 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 16 m² Oppvarmet BRA 2315 m² Totalt BRA 2315 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,29 W/(m² K) U-verdi for tak 0,32 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,05 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,00 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 0,7 % Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 119,7 Wh/(m² K) Lekkasjetall 1,50 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 71 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 71 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,70 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,29 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 84 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 89 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 19,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

40 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 37 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,53 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 12 h 12 h 24 h 12 h 12 h 12 h 12 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 18,90 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 10,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,00 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,00 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,00 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Fjernvarme; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,84 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

41 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 1,000 0,00 0,84 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Multiconsult AS Christian Lønøy

42 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 227,0 kwh/(m² år) kwh/år 199,9 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 0 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 56,5 %

43 4. Andre målinger

44 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

45 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Grimseidveien 49 Gnr.: / Bruksnr.: 119/35 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Morten Jensen Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no morten.jensen@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Idrettsanlegg Antall pers.: 0 Byggeår: Høiehallen 1973 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! #DIV/0! 3,7 70,9 Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 2 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 JA JA JA JA NEI NEI BØR VURDERES NEI NEI JA NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI NEI JA NEI Andre forbedringspunkter for anlegget Defekt tilluftsspjeld, bør skiftes. En del ulyder i aggregatet, muligens fra viftene. Disse anbefales og bytte ut til direktedrevne kammervifter. Trykkfallet over viftene er noe høyt, kan skyldes eldre vifter og noe uheldig rørføring. Kommentarer er anlegg med reimdrevne vifter og roterende gjenvinner.. Vi anbefaler også å installere energimålere på vifter og varme,-kjølebatteriene. Driftsleder forteller at det ikke er service på anlegget, de bytter kun filtre selv. I og med at det er et relativt gammelt anlegg så anbefales det å ha serviceavtale for tilsyn og vedlikehold. Rengjøring av gjenvinner bør også gjøres regelmessig for å opprettholde gjenvinningsgraden. Energivurdering utført av Øyvind Norum og Maren Olsen 22. oktober 2013 SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

46 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Noe usikre målepunkt, prosjektert verdi er m3/h. Noe usikre målepunkt, prosjekterte verdi er m3/h. Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 790 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 850 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive motor 132 Skive motor 200 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte Målt O/min Avlest Turtall motor Turtall vifte O/min Avlest Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 11,1 11,1 11,2 cosf 7,23 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 10,6 10,5 10,6 cosf 6,12 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet 2 stk. 592x592x290, 2 stk. 592x287x290 Avlest Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 8,3 7,5 Noe høye verdier Noe høye verdier Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 25 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592x592x640, 2 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 154 Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Utekompensert tilluft JA Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Fjernvarme fra BKK Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 kw Sum kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 15,9 17, % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 71 % ved fult pådrag og ved målte luftmengder og temperaturer. Avkastmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 68 % ved fult pådrag og med målte luftmengder og temperaturer. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 71 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målte temperaturer ved avslått varmebatteri: Inntak: 12 grader, tilluft: 15,9, avtrekk: 17,5 grader, avkast: 16,1 grader. Noe høye verdier på trykkfall over vifter, kan skyldes at disse er av eldre stand og reimdrevet, samt uheldig rørføring noen steder. Anbefaler å bytte ut disse viftene med direktedrevne kammervifter. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

47 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA 2013 SD-anlegg Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse NEI NEI NEI NEI NEI JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 2013 SD-anlegg Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA Dokumentasjon Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider JA NEI JA JA 2013 SD-anlegg Ikke fremvist 2013 Ikke fremvist 2013 SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp JA Avtrekkstemperatur regulering Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Ikke fremvist Kommentarer/meldinger SD-anlegget viser anleggsbeskrivelse, driftstider, samt enkelte temperaturmålinger. Ellers ingen dokumentasjon tilgjengelig. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

48 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Flakt KLA Fabrikat / serienr. Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Ingenting å bemerke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Defekt spjeld, bør byttes. Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Ulyder, muligens fra viftene. Disse anbefaler vi å bytte om til direktedrevne kammervifter Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger Defekt tilluftsspjeld, bør byttes snarest. Ulyder, muligens fra viftene, gamle reimdrevne vifter. Bør byttes ut. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

49 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet JA NEI FÅR IKKE KONTROLLERT JA NEI OK SWEMA % Reimdrevne vifter 1/1 og 1/2 hastighet Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? OK Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT NEI Ikke fremvist Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

50 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

51 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 119/35/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Trafo-stasjon/ energiforsyning Ikke alle trafo-stasjoner er utsatte 2 Bygntype-kode Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Råtun Skage Asbjørn I bruk Siljustølvegen Rå Kåre Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte RÅ KÅRE ERGOTRANS Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikle 0 FANA STADION Drift av idrettsanlegg 0 Side 2

52 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 119/35/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h #þ #þ h h h h %U%U %U Side 3

53 Side 1 av 1 66 Grimseid Generellområdebeskrivelse: Dette området preges av syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. Disse forvitrer lett og har gitt området et rikt vegetasjonsdekke. Grismseidveien 102 Beskrivelse: Flere frittstående hus ligger her i et trappefellesskap med soner av blottet fjell mellom husene. Fjellet sprekker lett opp og gir steinutfall. Løst, bevokst fjell sees også i skråningen bak lekeplass for barn. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurdere NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67