Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SANDVIKEN HELSE/SOS.SENTER LADEGÅRDSGATEN 67

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SANDVIKEN HELSE/SOS.SENTER LADEGÅRDSGATEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Enøkinformasjon/ET-diagram 4. ENØK-analyse, energivurdering og energiattest 5. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger 6. Radonrapport 7. Kontroll av vannkvalitet 8. Aktsomhetsrapport 9. Branndokumentasjon 10. Kontroll av elektrisk anlegg 11. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kartlegging av universell utforming v/sweco Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erik Soelseth Følgebrev Tilstandsrapport for Sandviken Helse- og Sosialsenter ble sendt utpå høring , til byggkoordinator Knut Folkestad. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt et ønske om en dypere tilstandsbeskrivelse også av bygningsdeler hvor det ikke var avvik. Tiltak som må utføres med hjemmel i brann- og eksplosjonsloven er merket med 1. Dette er tiltak som anses som nødvendige å gjennomføre. Noen plasser i skjema er hjemmel 12 (plan - og bygningsloven) angitt, og det menes da tiltak som er direkte knyttet til krav i TEK 10 (med tilhørende veiledning). Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Med hilsen Norconsult AS Erik Soelseth Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Enøkinformasjon/ET-diagram

11 Sandviken Helse og sosial Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: 2002 (enkel) ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2010: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2010 (kaldt): 129 kwh/m2 år 2011 (mildt): 122 kwh/m2 år 2012 (normalår): 135 kwh/m2 år Normtall:??? kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Enøktiltak: Installert SD-anlegg i 2003 Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft)

12 Side 1 av Energiparaplyen ET-kurve År: Referanseår: Sandviken Helse og sosialbygg - Ladegårdsgaten 0067 Normallinje Avvikslinje Ukeforbruk/kvm Ukeforbruk/kvm - siste uke Ukenr: UkemiddelTemperatur: Ukeforbruk/kvm: Avvik kwh/kvm: Ukeforbruk: Avvik kwh: Avvik %:

13 Side 2 av

14 4. ENØK-analyse, energivurdering og energiattest

15 Bergen kommune Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.:

16 Energimerking, energivurdering av tekniske anlegg og energianalyse Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Etat for Bygg og Eiendom BERGEN Oppdragsgivers kontaktperson: Prosjektnummer: Revisjon: H01 Objekt: Sandviken Helse og Sos. senter Dato: Rådgiver: Norconsult AS Valkendorfsgate BERGEN Tlf Prosjektleder: Erik Soelseth Ingeniør Matrikkeldata: Gnr/ Bnr: 167/516 Antall sider / Antall vedlegg: 10 / 2 H Energivurderingsrapport Knut Børve Robart Madsen Lillian Steinsund Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 10

17 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H01 Innhold: 1. Energimerking Bakgrunn Energimerkeordningen Beregningsmetode Beregningsgrunnlag Beregningsforutsetninger Resultat Målt energibruk 7 2 Energivurdering av tekniske anlegg Beskrivelse av tekniske anlegg SFP-faktor Anbefalte generelle tiltak på tekniske anlegg 8 3 Enkel enøk-analyse Aktuelle tiltak Tiltak som øker komforten 10 Tabell-liste: Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no 5 Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Sandviken Helse og Sos. senter 6 Tabell 3: Energibruk 7 Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg 8 Tabell 5: SFP-faktor 8 Tabell 6: Enøk-tiltak 9 Vedlegg: Vedlegg 1: Energiattest Vedlegg 2: Energivurdering av ventilasjonsanlegg Side 3 av 10

18 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H01 Sammendrag Bergen kommune har engasjert Norconsult for energimerking og energivurdering av tekniske anlegg. Sandviken Helse og Sos. senter ble oppført i 1989 og inneholder legekontor, jordmor og helsestasjon. Totalt BTA for bygget er 2708 m². Siden bygget er over 1000 m 2 skal det energimerkes i henhold til energimerkeordningen av Denne rapporten omhandler energimerking og energivurdering av tekniske anlegg ved Sandviken Helse og Sos. senter. Sandviken Helse og Sos. senter er energimerket som sykehjemsbygning. Bygget har fått energikarakteren "rød E". Det er direkte elektrisk oppvarming av bygget, og elkjel for oppvarming til vannbårent batteri i ventilasjonsanlegg og til forbruksvann. Spesifikk levert energi er beregnet til 330 kwh/m 2 pr år ved normalisert klima, mens målt spesifikt energibruk er oppgitt mellom 122 kwh/m²år og 135 kwh/m²år. Det er krav til regelmessig energivurdering av visse tekniske anlegg i bygninger. Målet med ordningen er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. For dette bygget er det ventilasjonsanlegget som er energivurdert. SFP- faktor for ventilasjonsanlegget som er energivurdert er beregnet til 4,66 kw/m³/s. Byggets tekniske anlegg er fra Kostnaden for utbedring av tekniske anlegg som er omtalt i denne rapporten er beregnet til kr. De anbefalte tiltak har ikke gunstig tilbakebetalingstid, men må sees på som en nødvendighet da teknisk levetid for anleggene er oppnådd Side 4 av 10

19 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H01 1. Energimerking 1.1 BAKGRUNN Norconsult AS har gjort energiberegninger som grunnlag for energimerking for Sandviken Helse og Sos. senter. Bygget består av 4 etasjer, hvorav en etasje er garasje med parkering. Bygget er fra 1989, og der er ikke utført noen større oppgraderinger de siste år. Ventilasjonsanleggene er i god stand, men det må planlegges utskifting, da teknisk levetid er oppnådd. 1.2 ENERGIMERKEORDNINGEN I tabell 1 er karakterskalaen for energimerkeordningen vist. Energikarakterene er fra A til G, og er basert på levert energi. Levert energi er netto energibehov samt systemtap i bygget, dvs. netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem. «Gratis-energi» i form av varmepumpe tas dermed hensyn til. Slik det kommer fram av tabell 1 er karakteren for sykehjem avhengig av arealet, og levert energibehov per m 2 må være under 140 for å oppnå karakter A og under 190 for å oppnå karakter B. Energimerket består også av en oppvarmingskarakter. Oppvarmingskarakteren er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. Tabell 1 Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Ingen grense eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik Småhus 85,00+800/A 115, /A 145, /A 175, /A 205, /A 250, /A > F Leiligheter (boligblokk) 75,00+600/A 95, /A 110, /A 135, /A 160, /A 200, /A > F Barnehage 80,00 110,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Kontorbygning 85,00 115,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Skolebygning 70,00 100,00 135,00 175,00 220,00 280,00 > F Universitets- og høgskolebygning 85,00 125,00 160,00 200,00 240,00 300,00 > F Sykehus 165,00 235,00 305,00 360,00 415,00 505,00 > F Sykehjem 140,00 190,00 240,00 295,00 355,00 440,00 > F Hotellbygning 125,00 185,00 240,00 290,00 340,00 415,00 > F Idrettsbygning 115,00 160,00 205,00 275,00 345,00 440,00 > F Forretningsbygning 105,00 155,00 210,00 255,00 300,00 375,00 > F Kulturbygning 85,00 130,00 175,00 215,00 255,00 320,00 > F Lett industribygning, verksted 100,00 140,00 185,00 250,00 315,00 405,00 > F A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] EMS Versjon 6.73 Gjelder fra Endringer Se forutsetninger under 1.3 BEREGNINGSMETODE Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Skalagrenser for boliger er avhengig av oppvarmet BRA, og beregnes med to desimaler Simuleringene er utført med beregningsprogrammet Simien fra Programbyggerne. Simien utfører simuleringen iht. NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og NS 3031:2007/A1:2010 Endringsblad A1 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data Side 5 av 10

20 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningene er utført på grunnlag av: Arealoppgave Brukermøte/befaring Mottatt FDV-dokumentasjon 1.5 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Byggeår: 1989 Totalt oppvarmet BRA: 2700 m² Ventilasjon: Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner Lekkasjetall: 3,0 ved 50 Pa Energiforsyning med dekningsgrader og systemvirkningsgrader: Direktevirkende elektrisk oppvarming. Systemvirkningsgrader er hentet fra NS3031:2007 tillegg B. Beskrivelse av hvilke U-verdier som er lagt til grunn i simuleringene er gitt i tabell 2. Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Sandviken Helse og Sos. senter Bygningsdel Verdi (W/(m² K)) Betyr Gulv mot grunn/friluft/uoppvarmet rom* 0,15 Tak 0,47 Yttervegger 0,28 Vinduer og dører** 2,42 Kuldebroverdi 0,12 Kuldebroer er alle steder der isolasjonstykkelsen er svekket og der bygningen har geometriske forhold som endrer varmestrømmen. * U-verdi av konstruksjonen inkludert varmemotstanden i grunnen eller uoppvarmet rom. ** U-verdien er gjennomsnittlig verdi og inkludert karm/ramme Side 6 av 10

21 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H RESULTAT Sandviken Helse og sos senter har fått energimerket rød E. Bokstaven viser energikarakteren og gjengir forventet netto levert energi i henhold til bygningskategori og normalisert klima. Normalisert klima er populært kalt "Oslo- klima". Det vil si at det er meteorologiske klimadata fra værobservasjoner ved Oslo som legges til grunn for alle beregninger i energimerkesammenheng. Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima: 330 kwh/m 2 pr år. Rødt merke viser at bygget har fått dårligste oppvarmingskarakter, og det viser høyest andel el og fossilt brensel. Figur 1 viser et utdrag av energiattesten. Utfyllende opplysninger og tiltaksliste finnes i byggets energiattest, vedlegg 1. Figur 1: Energimerket 1.7 MÅLT ENERGIBRUK Tabell 3: Energibruk Faktisk energibruk Sandviken Helse og Sos. senter Elektrisitet prioritert (kwh) Gj.snitt I tabellen 3 er det oppgitt energiforbruk i form av elektrisitet for Sandviken Helse og Sos. senter i perioden 2010 til Tallene er opplyst fra Bergen kommune. Målt spesifikt energibruk varierer fra 122 kwh/m²år i 2011 til 135 kwh/m²år i Side 7 av 10

22 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H01 2 Energivurdering av tekniske anlegg 2.1 BESKRIVELSE AV TEKNISKE ANLEGG Anlegget er balansert ventilasjonsanlegg fra Anlegget har roterende varmegjenvinner og varmebatteri oppvarmet av el-kjel. Aggregatet har DX kjøling. Anlegget er i OK stand, alder tatt i betraktning, siden vedlikehold er utført regelmessig. Styring av anlegg blir gjort via automatikk fra Celius teknikk. Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg Systemtype Systemnr. Årstall Dekningsområde Beskrivelse Merknad Luftbehandlingssystem Sandviken Helse og Sos.senter CAV Vannbårent batteri og roterende gjenvinner For mer utfyllende opplysninger om tekniske anlegg henvises det til vedlegg 2, Energivurdering av ventilasjonsanlegg. 2.2 SFP-FAKTOR SFP-faktor for anleggene er beregnet fra luftmengder målt på befaringsdagen og ved måling av strøm og spenning i el-tavle. Se tabell 5 for beregnet SFP-faktor for anlegget. Tabell 5: SFP-faktor Systemnr. SFP ,66 kw/m 3 /s 2.3 ANBEFALTE GENERELLE TILTAK PÅ TEKNISKE ANLEGG - Merke alle anlegg tydelig med navn, luftmengde, vifteeffekt og filtertype - Sørge for at merking av ventilasjonsanlegg er identisk som i instruks for FDV - Lage merkestruktur for samtlige anlegg i bygget - Opprette bruksanvisning / dokumentasjon tilgjengelig ved anlegg - Installere energimåler på varmebatteri og viftemotorer - Integrere samtlige målepunkter i SD- anlegg - Sørge for at merking i tavle og anlegg samsvarer - Justere ned setpunkt- temperatur for tilluft og romtemperatur med en til to grader. Dette forbedrer romvis luftsirkulasjon og senker generelt energiforbruk Side 8 av 10

23 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H01 3 Enkel enøk-analyse Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. Effekten av de energibesparende tiltakene er vurdert i en totalpakke. Dersom man kun installerer deler av totalpakken vil potensialet for spart energi påvirkes. I beregningene, gitt i tabell 6, er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. 3.1 AKTUELLE TILTAK Dagens ventilasjonsaggregat er fra 1989 og teknisk levetid er oppnådd. Energiforbruket på dette anlegget er antatt å være høyt og det er ikke dimensjonert for dagens krav til luftmengder. Det anbefales å skifte til nytt anlegg som tilfredsstiller dagens krav med tanke på energibruk og luftmengder med VAV regulering og energimåler. Det er DX kjøling på ventilasjonsaggregatet. Teknisk levetid for kjølemaskinen er oppnådd. Denne skiftes samtidig med nytt ventilasjonsanlegg. Per i dag varmes bygget opp med direkte elektrisk oppvarming. Det anbefales å skifte til nytt vannbårent varmesystem som tilfredsstiller TEK 10 med fornybare energikilder. Tiltaket anbefales utført innen Det kan vurderes å installere en varmepumpe dersom forholdene ligger godt til rette for dette, for å redusere energikostnaden. En varmepumpe henter ut lavtemperatur energi fra en varmekilde, f.eks. energibrønner eller sjø, for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming og evt. forvarming av tappevann. Varmepumpen dimensjoneres gjerne for ca % av maks. effektbehov. Den vil fungere som grunnlast og dekker da ca % av det årlige energibehovet. I tillegg må man normalt ha en kjele med olje/gass/el./pellets som fungerer som spisslast. Det må være plass nok i fyrrommet til varmepumpeinstallasjonen og nødvendige akkumulatortanker. Typisk vil dette utgjøre m². Tabell 6: Enøk-tiltak Tiltak Investering NOK Netto besp (NOK/år) Levetid Tilbakebetalingstid Nytt ventilasjonsanlegg år -> Ny kjølemaskin år -> Nytt vannbårent varmesystem med varmepumpe Senke temperaturen en grad år -> > 0 år De anbefalte tiltak for forbedring på tekniske anlegg som nevnt i tabell 6 har en totalkostnad på kr. Ingen av de tekniske tiltakene har gunstig tilbakebetalingstid, men tiltakene anbefales utført innen 2019 fordi anleggene har oppnådd teknisk levetid. Investering i nytt ventilasjonsanlegg og kanalnett med kapasitet tilsvarende arbeidsmiljølovens krav til luftmengder vil ikke være et økonomisk gunstig tiltak. Det er imidlertid anbefalt på grunn av dagens krav. Økte luftmengder på det nye anlegget gjør at det totale energiforbruket går opp. Et nytt kontra et gammelt ventilasjonsanlegg har bedre varmegjenvinner, mulighet for VAV og bedre SFP-faktor, slik at det spesifikke energiforbruket for et nytt ventilasjonsanlegg Side 9 av 10

24 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Sandviken Helse og Sos. senter Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._09 Revisjon: H01 er vesentlig bedre. Spesifikt energiforbruk er energien man behøver for å behandle en gitt luftmengde. Ved installasjon av nytt ventilasjonsanlegg bør man også se på driftstider av anlegget og justere disse. Et rent 1:1 bytte av ventilasjonsaggregat med samme luftmengder og driftstider som tidligere vil kunne gi en besparelse på ca kr pr år men vil ikke tilfredsstille dagens krav til luftmengder. Kjølemaskinen bør byttes da teknisk levetid er oppnådd. Installasjon av varmepumpe med vannbårent anlegg vil ha en beregnet tilbakebetalingstid på 19 år og vil derfor heller ikke være et rent økonomisk gunstig tiltak i dette tilfellet. Vannbåren varme vil også øke komforten. Dersom det også er gunstig for komforten kan man vurdere å senke temperaturen. En grad senkning i temperaturen gir ca 5 % energibesparelse i energibruk til romoppvarming. Energisparepotensialet er på 7000 kr pr grad pr år. 3.2 TILTAK SOM ØKER KOMFORTEN Her nevnes aktuelle tiltak som kan være med på å øke komforten for menneskene som oppholder seg inne i bygningsmassen. De to nederste tiltakene er relativt kostbare og bør vurderes spesielt før igangsettelse. - Øke luftutskifting om mulig med tanke på kapasitet i rom med høy persontetthet. - Senke romtemperatur og tilluftstemperatur i arealer der bruken tillater dette. - Utvendig solavskjerming av utsatte vindusflater. - Installere nytt ventilasjonsanlegg med kanalnett og VAV- system for hele bygget Side 10 av 10

25 Adresse Ladegårdsgaten 67 Postnr 5033 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 167 Bnr. 516 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Norconsult AS v/ Ernst B Johansen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

26 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Energioppfølging Tips 2: Benytt solavskjerming Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

27 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1989 BRA: 2700,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

28 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

29 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Ladegårdsgaten 67 Gnr: 167 Postnr/Sted: 5033 BERGEN Bnr: 516 Dato: :57:45 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Ernst B Johansen Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av innervegg mot kalde rom Det anbefales å etterisolere vegg. Tiltak 2: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i yttertak/mot kaldt loft. Eller det kan legges isolasjonsmatte mot yttertak/kaldt loft. Tiltak 3: Utskifting av vinduer/dører/porter Gamle og dårlige isolerte vinduer/dører/porter skiftes ut med nye som er bedre isolerte. For nye vinduer og dører anbefales U-verdi =< 1,2 W/m²K medregnet ramme og karm. Tiltak 4: Termografering og tetthetsprøving Bygningens lufttetthet kan måles ved hjelp av metode for tetthetsmåling av hele eller deler av bygget. Termografering kan også benyttes samtidig for å kartlegge varmetap og lekkasjepunkter. Metodene krever spesialutstyr og spesialkompetanse og må utføres av fagfolk. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 5: Behovstyring av ventilasjon Det kan være aktuelt å installere ur eller følere for automatisk start/stopp av ventilasjonsanlegget. Dette reduserer driftstiden og gir en betydelig energibesparelse. Det kan også installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 6: Automatikk for styring av lys Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn.utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn.

30 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 7: Lavenergiarmaturer Det kan vurderes en utskiftning til nyere lysarmaturer som vil gi et større lysutbytte, slik at total installert effekt og dermed energiforbruket kan reduseres. Erfaringsmessig oppnås en besparelse på 15 % effektreduksjon ved overgang til elektronisk forkoplingsutstyr i forhold til armatur med konvensjonelt utstyr.moderne armaturer beregnet for lyskilder av type T5 trekker dessuten erfaringsmessig ca 40 % mindre effekt enn armaturer med "gammel" T8-teknologi, grunnet optimal optikk og dermed bedre lyseffekt i lokalet. Dermed kan man gå kraftig ned på installert effekt per kvadratmeter. Nyere programmer for belysningsberegninger gjør det også mulig å konsentrere belysningen der det er ønskelig, slik at total installert effekt for å belyse lokalet kan reduseres. Tiltak på varmeanlegg Tiltak 8: Ombygging til mengderegulert system Ved større utskiftninger og arbeider bør det også vurderes ombygging til et mengderegulert system. I et mengderegulert system installeres frekvensstyrte pumper og konstant trykkventiler. Det installeres nødvendig reguleringsutstyr og ny automatikk for å sikre utetemperaturkompensering og nattsenkning. Tiltak 9: Varmepumpe Det kan vurderes å installere en varmepumpe dersom forholdene ligger godt til rette for dette, for å redusere energikostnaden. En varmepumpe henter ut lavtemperatur energi fra en varmekilde, f.eks. energibrønner eller sjø, for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming og evt. forvarming av tappevann. Varmepumpen dimensjoneres gjerne for ca % av maks. effektbehov. Den vil fungere som grunnlast og dekker da ca % av det årlige energibehovet. I tillegg må man ha en kjele med olje/gass/el./pellets som fungerer som spisslast. Det må være plass nok i fyrrommet til varmepumpeinstallasjonen og nødvendige akkumulatortanker. Brukertiltak Tips 1: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for brukerne av bygget som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre sykehjem eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 2: Benytt solavskjerming Benytt solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov. Generell informasjon For ytterligere anbefalinger og tiltak, se tilstandsrapport 2014 fra Norconsult AS. oppdragsnr

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Ladegårdsgaten 67 Gnr: 167 Postnr/Sted: 5033 BERGEN Bnr: 516 Dato: :57:45 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Ernst B Johansen Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1989 Areal yttervegger 1094 m² Areal tak 565 m² Areal gulv 740 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 239 m² Oppvarmet BRA 2700 m² Totalt BRA 2700 m² Oppvarmet luftvolum 8100 m³ U-verdi for yttervegger 0,28 W/(m² K) U-verdi for tak 0,47 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,15 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,42 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 8,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 45,4 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 70 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 4,66 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,46 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 30 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kw/(l/s)

32 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,65 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,97 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,022 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Norconsult AS

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Ernst B Johansen kwh/år 330,0 kwh/(m² år) kwh/år 293,3 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

35 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Versjonsnr Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

36 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Knut Børve Telefonnr.: Firma Norconsult AS E-post: firmapost@norconsult.com Gateadresse, postnr, poststed Valkendorfsgate 6, 5012 Bergen Org.nummer NO Anleggsinformasjon Gateadresse Ladegårdsgaten 67 Postnummer: 5033 Kommune Bergen Poststed: Bergen Matrikkeldata Gnr.: 167 Bruksnr.: 516 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Org.nummer Gateadresse, postnr, poststed Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: Kontaktperson E-post: postmottak@bergen.kommune.no. Systeminformasjom System nr Type lokale: Antall pers.: Installasjonsår 1989 Byggeår: 1985 Areal(m 2 ): 2688 Systemet betjener Sanviken Helse og Sos. senter Volum (m 3 ): Driftstider Timer/døgn: 9 Døgn/uke: 5 Uker/år: Årlig driftstid Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid - timer m 3 /h*m 2 Kommentarer Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år Spes. vifteenergi - SFP-faktor i driftstiden 4,66 kwh/m 2 *år kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) - kw/m 3 /s - % - h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Ingen tiltak identifisert for anlegget Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

37 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sandviken Helse og Sos. senter SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk CAV /1 hastighet ,84 5,67 m3/h m3/h m3/h m3/h Pa O/min O/min kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall 104 / 115 Pa Flter avtrekk type/kvalitet / Start trykkfall / målt trykkfall 60 / 65 Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur ,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering - Tilluftsregulert Varmebatteri, type / brensel Ettervarme / Vannbåren Varmebatteri, effekt - kw Ukjent Varmebatteri, effekt/oppdeling - / - kw/stk Kjølebatteri, effekt kw Gjenvinner type Roterende Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) % % Kommentarer 4 stykk XL 592/592/ EU7 filter SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

38 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Sandviken Helse og Sos. senter SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Delvis, dokumentert filterskifte Områdedekning for hvert system Ja Dekker hele bygget Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Nei Nei Oversikt over driftstider Ja Opplyst til kl , 5 dager i uken Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Nei Delvis. Kjøleservicerapport fremlagt Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger Filterskifte utført Ventilering kl Bygget er i bruk 24/7, men variabel personbelastning og bruk. Anbefaler nytt anlegg og VAV regulering. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

39 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status BARB Bygnings nr.: Sandviken Helse og Sos. senter System nr Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. PM Luft / Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Egen testbryter Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Kommentarer/meldinger Celiusteknikk SD anlegg. Invensys MN LCD undersentral. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

40 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sandviken Helse og Sos. senter Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. - Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker - Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger - Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) - Spesifikasjon av måleusikkerhet - OK OK OK OK Nei Nei Gode inspeksjonsluker Total tilluftsmengde: Prosjektert - m 3 /h Ukjent Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert - m 3 /h Ukjent Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? OK Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? OK Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Ikke fremlagt dokumentasjon. Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Kommentar OK - Ingen behov er merket Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6