PA 0603 DAK-TEGNINGER

Transkript

1 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0603 DAK-TEGNINGER Side 1 av 15

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Generelt Formål Definisjoner Organisering av tegninger Tegningsarkiv Katalogstruktur Tegningsnummer og filnavn Minimumskrav for tegningsutførelse Rammer og tittelfelt Papir- og filformater Prototypetegninger Skrifttyper Standard font Teksthøyder Målsetting Revidering Holdområder Symboler Symbolbibliotek Egne symboler Objektbaserte tegninger Farge Henvisninger Betegnelsessystem og merking i tegninger Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktørene i prosjektet Krav til programvare og filformat Koordinatsystem Lag Prefiks Lagnummer Suffikset (valgfritt) Utveksling og overlevering av tegninger til Statsbygg DAK-ansvarlig Tegningsutveksling Kvalitetssikring Ansvar Overlevering Henvisninger Vedlegg Tittelfelt Revisjonsfelt Tegningsliste Lagliste Sjekkliste Side 2 av 15

3 1 Orientering 1.1 Generelt 1.2 Formål Statsbygg satser på bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) basert på åpne internasjonale standarder. Statsbygg har som mål å benytte BIM i hele livsløpet av sine bygg. Fra 2011 skal som hovedregel BIM benyttes i alle Statsbyggs byggeprosjekter. For ytterligere informasjon, se under Denne anvisningen angir generelle krav til DAK-tegninger. For krav til BIM, se Statsbyggs BIM manual, eller ta kontakt pr. e-post: bim@statsbygg.no. Fra kapittel 5 og utover er denne prosjekteringsanvisningen et supplement til NS 8353 som gjelder for den tradisjonelle tegningsproduksjonen i et byggeprosjekt. For Statsbyggs bygningsmasse er det nødvendig å standardisere produksjon og layout for DAK-tegninger. DAK-tegninger skal inngå i Statsbyggs dokumentsystem og digitale tegningsarkiv. Digitale tegninger vil bli benyttet for oppfølging, kontroll av prosjektering/ byggefasen samt renovering, ombygging og drift i forvaltningsfasen. Ansvarlig for denne DAK-anvisningen i Statsbyggs organisasjon er Statsbygg v/ Tegningsarkiv med e-post adresse: tegningsarkiv@statsbygg.no. Denne prosjekteringsanvisningen regulerer de krav som alle aktører som utarbeider DAK-tegninger skal oppfylle i byggeprosjekt opprettet av Statsbygg. Den skal gjelde for byggeprosjekter som ikke benytter BIM. Prosjekteringsanvisningens hensikt er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til DAK blir standardisert, og den gir også entydige og tverrfaglige DAK-retningslinjer for Statsbyggs prosjekter.. Denne prosjekteringsanvisning har en supplerende og utfyllende funksjon i forhold til NS På bakgrunn av denne DAK-prosjekteringsanvisningen og standarden må de ulike aktører utarbeide en DAK-manual for godkjenning av Statsbygg v/ Tegningsarkiv. Dette vil være prosjekteringsgruppeleders ansvar. Ved avvik i DAK-manual i forhold til denne DAK-anvisningen eller standarden skal dette skriftlig avklares og godkjennes av Statsbygg på forhånd. I en DAK-manual er det nødvendig med utdyping av de ulike punkter i anvisningen. 2 Definisjoner Kapittelet inneholder en oversikt over noen definisjoner benyttet i denne DAKanvisningen. For andre definisjoner henvises det til NS Side 3 av 15

4 Prototypetegning Layout Plottefil Tegningsfil Filnavn BTA FDV BIM Prototypetegningen (template-filen) også kalt oppstartsfilen danner grunnlaget for oppstart av en ny tegning. Inneholder forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjektet. Vindu i modellen/tegningsfilen hvor man arrangerer tegningen for utskrift/ plotting. Tegningsrammer og tittelfelt ligger i layout. Fil generert fra tegningsfilen. Plottefilformat er HPGL2. Tegningsfilen danner den elektroniske oppsettet for papirtegningen, som plottes. Tegningsfilen er modellfilen som igjen kan inneholde flere undermodeller som referanser. Tittelfelt og ramme ligger i layout i denne filen. Filnavn skal være likt Statsbyggs unike tegningsnummer. Byggets bruttoareal etter NS Utleieareal hos Statsbygg. Forvaltning, drift og vedlikehold Bygningsinformasjonsmodell(ering) Building Information Model(ling) 3 Organisering av tegninger 3.1 Tegningsarkiv Dersom byggeprosjektet benytter webhotell, modellserver eller lignende, vil tegningsleveranser til webhotell, i tillegg til standard leveranser, typisk være plottefil (.plt) og dwf -filer m.fl. Se også i avsnitt om leveranser. Statsbyggs digitale tegningsarkiv vil inneholde alle Statsbyggs tegninger. Tegningene lagres i dwg- format eller evt. i opprinnelige format. Rastrerte tegninger lagres som TIFF gruppe 4 format, 400x400 dpi. Disse formatene gir Statsbygg mulighet til å anvende ulike systemer for bruk av tegninger i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen. En forutsetning for dette er at DAK-tegninger utarbeides ensartet og at DAKverktøyets muligheter er utnyttet. Etter byggefasen blir de samme tegninger benyttet i forvaltningsfasen. 3.2 Katalogstruktur Det er nødvendig å få en felles oppbygging av prosjektstrukturen for lagring av filer både lokalt og sentralt slik at tilgangen til filer fra andre aktører blir enkel og effektiv. Ved etablering av tegningsfil er det viktig at referansefilene knyttes til tegning med relativ sti. Dette er for eksempel for å kunne flytte hele prosjektkatalogen over til kompleks katalogstrukturen uten at dette skal føre til at referansestien blir ødelagt. Eksemplet under er fra et Biltilsynet og kontrollhall i Midt-Norge: Side 4 av 15

5 Under hvert fagområde kan strukturen være som følgende: Dersom webhotell benyttes skal tilsvarende struktur etableres. Det er viktig at alle tegninger lagres i forhold til kompleks og bygninger og ikke i forhold til prosjekt/ underordnet prosjektkatalog. For byggeprosjekter som benytte BIM, henvises det til Statsbyggs BIM manual, Side 5 av 15

6 3.3 Tegningsnummer og filnavn Kontraktører og underkonsulenter skal ikke utarbeide egne tegninger. Det er kun kontraktspartene som skal utgi offisielle tegninger i prosjektet. Dersom underkonsulenter/kontraktører utarbeider tegninger skal disse døpes i henhold til tegningsnummersystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie. Se anvisning PA 0602 Tegningsnummerering. Alle DAK-filer skal angis med filnavn etter Statsbyggs PA 0602 Tegningsnummerering. For filangivelse skal det unike tegningsnummeret benyttes. Under prosjektering er det fritt til valg av filnavn, så lenge sluttdokumentasjonen som bygget følger anvisningens krav. 4 Minimumskrav for tegningsutførelse 4.1 Rammer og tittelfelt Statsbygg har utarbeidet egne filer med rammer og tittelfelt og skal brukes av aktørene på de enkelte prosjekt. Gjeldende tittelfelt og rammer ligger sammen med dette dokumentet på : Statsbyggs tittelfelt skal brukes på alle tegninger i prosjektet. All informasjon i tittelfeltet er oppbygd av attributter (faste eller variable) og settes inn i layout på tegningen. Tittelfeltet kan redigeres vha. en kommando for redigering av attributter. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter og endre innhold og farge. Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres nede ved tittelfeltet i angitt felt slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres med nordpil. Ved utfylling av kontrollform i tittelfeltet, er dette avhengig av prosjektets kompleksitet, størrelse og pålagt kontroll. For utfylling av tittelfelt, se PA 0602 Tegningsnummerering. 4.2 Papir- og filformater Alle tegninger som overleveres til Statsbygg for arkivering i Tegningsarkivet skal være i DWG-format (.dwg). Dette er definert som tegningsfil. Statsbygg har som hovedregel fra 2011 også krav til BIM modelleveranse (konkret vedtak prosjekt for prosjekt). I BIM-prosjekter har Statsbygg krav til leveranse av åpne IFC-modeller (.ifc) under prosjektering og ved sluttleveranse ( as built ), dessuten også krav om leveranse av native -modellformat inklusive evt benyttede biblioteksobjekter (f.eks..rvt-filer fra Revit,.pla-filer fra Archicad) ved sluttleveranse (as built), i tillegg til den åpne IFC-leveransen.. Se Statsbyggs BIM-manual for nærmere angivelse av dette. Side 6 av 15

7 Eventuelle tegninger på papirformat skal ha standard format, A4, A3, A2 eller A1 ved overlevering av sluttdokumentasjon som bygget. Dersom ikke annet er avtalt skal det leveres to eksemplarer, et sett til anlegg ved driftspersonell og et sett til prosjektleder. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. 4.3 Prototypetegninger For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og likt for alle tegninger. Ved å bruke prototypetegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes. Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototypetegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset dette prosjekt. 4.4 Skrifttyper Standard font Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon, som for eksempel FDV - dokumentasjon Teksthøyder Teksthøyde skal generelt være 2.5 mm, ferdig plottet. All målsetting skal være assosiativ. Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Tekstlag skal koordineres i størst mulig grad slik at senere anvendelser av tegningene ikke blir forringet. 4.5 Målsetting Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. 4.6 Revidering Endringer merkes i henhold til NS8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout. Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag, f.eks. revisjon D. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat. Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon. 4.7 Holdområder Hvis detaljer på tegningen skal avventes merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres. Side 7 av 15

8 4.8 Symboler Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker med attributter for merking Symbolbibliotek Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. Symboler settes inn som blokk på riktig lag i henhold til gjeldende lagmal for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta fargen til det laget den settes inn på Egne symboler Bruk av egne symboler som ikke følger Norsk Standard kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symboler skal etableres i biblioteket og overføres til byggherren. Symbolene skal ligge som blokker Objektbaserte tegninger 4.9 Farge Arealene i som bygget - tegninger oppgis som brutto areal for hvert rom. Arkitekt må tegne slik at vegger i et rom må støte helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelsen Areal BTA og farge blue. I tillegg skal alle etasjeplaner som omslutter yttervegger tegnes som et eget lukket polygon. Dette for at arealberegningene skal kunne skje automatisk, og for senere oppfølging og behandling i eiendomsforvaltningen. Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0). Tegninger fra forskjellige fag og disipliner kan dermed enkelt settes sammen. Alle entiteter skal tegnes med farge BYLAYER slik at fargen, og dermed linjetykkelsen, på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned Henvisninger I tittelfeltet skal det være et felt med henvisninger. Her påføres nødvendige henvisninger til alle tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på eget lag. Henvisninger til snitt og detaljer legges på eget lag. 5 Betegnelsessystem og merking i tegninger Navngiving og merking av komponenter i systemer og produkter skal angis som attributter etc. på tegning og skal følge Statsbyggs PA Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag/ disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner. Se også PA 0605 Romnummerering og PA 0802 Tverrfaglig merkesystem. Side 8 av 15

9 6 Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktørene i prosjektet 6.1 Krav til programvare og filformat Ved produksjon av DAK-tegninger skal man benytte fagapplikasjoner som kan eksportere til dwg-format. Dette er definert som tegningsfil. DWG-leveranser skal være slik at DWG-formatet opptrer som et de facto åpent industriformat, dvs at åpning av DWG-filene ikke skal kreve installasjon av spesiell programvare/plugins utover generell DWG-støtte tilsvarende åpne OpenDWGspesifikasjoner fra Open Design Alliance. I tillegg skal fagapplikasjoner være objektbaserte og støtte den åpne internasjonale standarden IFC, Industry Foundation Classes, som er en ISO-spesifikasjon (ISO/PAS 16793). IFC versjon 2x3 eller senere av skal benyttes. For nærmere informasjon om IFC standard, se eller Det stilles ingen krav til spesifikk programvare under forutsetning av at tegningsleveransene er i henhold til krav angitt i Statsbyggs prosjekteringsanvisninger. Statsbygg ønsker at de mest hensiktsmessige og tilgjengelige verktøy skal benyttes i alle faser og av alle fagdisipliner i prosjektene. DAK-verktøy skal skriftlig godkjennes på forhånd av Statsbyggs prosjektleder. Ved tilbud til Statsbygg hvor tegningsproduksjonen inngår, skal tilbudet gis med beskrivelse av DAK-verktøy. Konvertering til dwg - format fra andre applikasjoner enn AutoCad, skal utføres slik at DAK-tegningens intelligens ivaretas. Dette vil si at informasjon som lagdeling, objekter, symboler, attributter etc. fungerer også etter konverteringen. Se også avsnitt om tegningsleveranse. 6.2 Koordinatsystem 6.3 Lag Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor bokstaver på horisontal akser og tall på vertikale akser. Normalt benyttes ett tall, men dersom byggets størrelse tilsier dette så kan 2-siffer benyttes. Dvs. AA-11. anbefalt akseinndeling er modul på 2400 mm. Etterfølgende lagstruktur er basert på NS PREFIKS LAGNUMMER SKILLETEGN SUFFIKS N NNNN - NNNN Suffiks Skilletegn Systemkoder Fagkode/Prefiks Prefiks Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin. Fagkoder finnes i PA 0602 Tegningsnummerering. Side 9 av 15

10 6.3.2 Lagnummer Lagnummeret skal bestå av minimum 3-siffer. 4-siffer brukes når det er behov for mer spesial oppdeling. Gyldige siffer er tall mellom 0 og 9. Lagnummer som begynner på tall mellom 2 og 7 følger bygningsdelskodene i Tverrfaglig merkesystem, PA 0802 som bygger på NS 3451 bygningsdelstabellen, på 3-siffer nivå. Lagnummer som begynner på 0, 1, 8 og 9 benyttes til utvalgte tegningsanvendelser. Tekst, skravur o.l. skal ligge på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen eller lag som begynner på 8. Lagnummer som begynner på 9 er et rene hjelpelag Suffikset (valgfritt) Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet. 7 Utveksling og overlevering av tegninger til Statsbygg Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for Statsbyggs saksbehandlere med følgende dwg og evt. IFC formater: Tegningsfil skal, dersom ikke annet er avtalt, være tilgjengelig i dwg format ved følgende faser i ett prosjekt: Initiering Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfasen Byggefase Reklamasjonsfase Ombygging/brukertilpasning Dersom prosjektet benytter webhotell, modellserver og lignende, avtales tegningsleveranser og formater fortløpende etter Statsbyggs behov. 7.1 DAK-ansvarlig I alle prosjekter som utføres for Statsbygg skal de som foretar tegningsproduksjon utnevne en navngitt DAK-ansvarlig for gruppen som er ansvarlig for utarbeidelse av DAK-manualen samt oppfølging av denne i prosjekteringsfasen, jfr. NS Tegningsutveksling Dette avsnittet omhandler oversendelse av tegninger på elektronisk format i angitte milepæler i prosjektet. Det er DAK ansvarlig for hver disiplin som er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til fastlagte rutiner. I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges: Side 10 av 15

11 7.2.1 Kvalitetssikring Ansvar En tegning som overføres elektronisk er ikke signert, dvs. kontrollert. Det er mulig for mottaker av tegninger å ta ut mål/dimensjoner direkte fra tegningen. Det stilles derfor ekstra strenge krav til DAK-operatøren. For hvert prosjekt skal det for prosjekteringen utnevnes en navngitt DAK-ansvarlig. Det er prosjektets DAK-ansvarlig som er ansvarlig for at tegningene er utformet i henhold til denne prosjekteringsanvisningen og norske standarder. For hvert prosjekt skal det utarbeides en DAK-manual som skal godkjennes av Statsbygg. DAK-manualen skal bygge på Statsbyggs PA 0603 DAK-anvisning og NS 8353 Teknisk produktdokumentasjon Byggetegninger Krav til DAK-manualer. Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK-anvisning og gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK. Hvis ikke annet er angitt, skal det være i henhold til NS Overlevering av som bygget dokumentasjon til Statsbygg skal skje i henhold til denne DAK-anvisningen og NS De prosjekterende får i utgangspunkt ikke avvike fra ovenstående krav og er til enhver tid selv å ansvarlig til å holde seg oppdatert om endringer. Om avvik tross dette skulle være nødvendig, kan dette kun gjøres om de ikke motvirker anvisningens hensikt og under forutsetning av Statsbyggs godkjennelse. Avvik fra denne DAK-anvisning skal avtales skriftlig med Statsbygg på forhånd. Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov til Statsbygg DAK-anvisning. Meldingen sendes til Statsbygg v/ Tegningsarkiv med e-post adresse: tegningsarkiv@statsbygg.no 7.3 Overlevering Alle referansetegninger må bindes til hovedtegning ved digital overføring. Statsbygg skal ha mulighet til å gå inn og kontrollere at mottatte filer har riktig oppsett. Tegningene kan da plottes og sjekkes mot papirkopi fra avsender. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, må nødvendige filer oversendes. Dette kan for eksempel være symbolblokker, fontfiler og linjetype filer. Det er avsender som har ansvaret for at mottaker har muligheten til å åpne oversendte filer. DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av Statsbygg er Statsbyggs eiendom. Filene skal overleveres etter denne anvisningen og NS Dersom filene konverteres til dwg format, skal filer med de opprinnelige filformater også inkludere med i leveransen. Alle aktører skal levere sluttdokumentasjon til Statsbygg. Et eksemplar av elektronisk sluttdokumentasjon og som - bygget tegninger skal sendes til Statsbyggs tegningsarkiv. Det elektroniske underlaget som sendes Statsbygg skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt. Deretter skal alle referansefiler/ plottefiler m. fl. i henhold til angitt filnavnkonvensjon og lagstrukturer, inklusive koding oversendes i sin helhet. Dette innebærer at alle modeller/referanser og lignende alltid skal være korrekte med hensyn til lagstrukturer o.s.v. Side 11 av 15

12 Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse ikke manipuleres. Man skal heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag, som refereres inn i tegningene, referansehenvisningene skal beholdes. Andre leverandørers referanse/ filer skal oversendes Statsbygg. Dette er den enkeltes ansvar. Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste, konverteringsliste, lagliste m.fl. som kun skal inneholde benyttede lag. 8 Henvisninger NS-EN-ISO :2001 Tekniske tegninger generelle tegneregler Del 21: Utforming av linjer med DAK-systemer NS EN ISO 5455:1994 Tekniske tegninger - Målestokker NS-EN ISO Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark NS-ISO 6309 Brannvern. Varselskilt NS-ISO 6790 Utstyr for brannvern og for brannbekjempelse. Tegnesymboler for brannplaner. Utforming NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger NS 4210 Varselfarger og varselskilt NS 8340 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg NS 8342 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring NS 8343 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg NS 8351 Byggetegninger. DAK laginndeling NS 8353 Teknisk produktdokumentasjon Byggetegninger Krav til DAK-manualer PA 0802 Tverrfaglig merkesystem PA 0602 Tegningsnummerering PA 0605 Romnummerering Statsbyggs BIM-manual Gjeldende versjon av Prosjekteringsanvisninger vil ligge på Internett under 9 Vedlegg 9.1 Tittelfelt Statsbyggs tittelfelt kan lastes under denne URL: Side 12 av 15

13 9.2 Revisjonsfelt Følgende er et eksempel. Rev.nr Beskrivelse Dato Sign. Kontroll Side 13 av 15

14 9.3 Tegningsliste UTARBEIDES AV DEN ENKELTE AKTØR OG LEVERES VED SLUTTDOKUMENTASJON SOM BYGGET. Følgende er et eksempel. TEGNINGSLISTE Byggherre: Prosjekt: Type tegninger: LOGO Saksnr: Dato: Rev.dato: Side: x av y Tegn.nr. Tegningstittel Filnavn Ref.filer Målestokk Dato Siste Rev. Katalogsti 9.4 Lagliste UTARBEIDES AV DEN ENKELTE AKTØR OG LEVERES VED SLUTTDOKUMENTASJON SOM BYGGET. Under er et eksempel. Side 14 av 15

15 9.5 Sjekkliste FYLLES UT OG RETURNERES VED LEVERANSE AV SLUTTDOKUMENTASJON SOM BYGGET. Side 15 av 15