Retningslinjer for DAK tegninger. Innhold

Transkript

1 Kategori: [ ] Gyldig fra: Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Retningslinje Dok. eier: [] Dok. ansvarlig: Roald Sæhle Forfatter: Salar Salih Innhold 1 Orientering Generelt... 2 Definisjoner Organisering av tegninger Tegningsarkiv Katalogstruktur Tegningsnummer og filnavn Minimumskrav for tegningsutførelse Rammer og tittelfelt Papir- og filformater Prototypetegninger (tegningsmaler) Skrifttyper Farger Målsetting Revidering Holdområder Symboler Objektbaserte tegninger Referert fil (X-ref) og blokker Betegnelsessystem og merking i tegninger Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktørene i prosjektet Krav til programvare og filformat Koordinatsystem Lag Rompolygoner Utveksling av tegninger Ansvar Kvalitetssikring Overlevering av «som bygget» tegninger Test-filer Overlevering Vedlegg Tittelfelt Revisjonsfelt Tegningslister Laglister Sjekkliste Symboler Katalogstruktur Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 1 av 26 Bedriftsnavn: Helse Bergen

2 1 Orientering 1.1 Generelt Dette dokument regulerer de forhold som alle aktører som utarbeider såkalte elektroniske, redigerbare 2D tegninger av typen (heretter kalt DAK-tegninger), primært skal forholde seg til i prosjekter opprettet av Helse Bergen. Selv om dokumentet kan benyttes i ulike faser av prosjektering og utarbeidelse av ulike modeller, tegningstyper og filer - er dokumentet primært rettet mot ovenfor nevnte DAK-tegninger. De siste årene har markedet tatt i bruk BIM, men for Helse Bergen er fortsatt DAK-tegninger å anse som vesentlige i og med at de skal inngå i Helse Bergens eksisterende digitale tegningsarkiv og andre, ulike systemer som henter ut informasjon fra denne type tegninger. For Helse Bergen er det følgelig nødvendig å standardisere enhver produksjon og layout av DAKtegninger. Videre poengteres det at DAK-tegninger («som bygget») skal overleveres separat - på et fysisk medie (CD, DVD eller minnepenn) - til Dokumentasjonssenteret ved Teknisk avdeling som en egen leveranse. Dette helt uavhengig av hva som ellers er levert inn av tegninger, filer eller modeller i de systemer som omfattes av prosjektet (eks. webhotell eller TIDA). Ved avvik i forhold til dette dokument, skal dette skriftlig avklares og godkjennes av Dokumentasjonssenteret, via prosjektleder, på forhånd. Side 2 av 26 Ref. nr.:

3 Definisjoner Kapittelet inneholder en oversikt over noen definisjoner benyttet i dette dokument. For andre definisjoner henvises det til NS DAK TA FDV TFM HUS BTA NTA DAK-tegning BIM Tegningsfil Plottefil Modellfil Referert fil (X-ref) Layout Forkortelse for dataassisterende konstruksjon, ellers har vi det engelske ordet computer aided design som forkortes med CAD. Med andre ord, DAK er tekniske tegninger som blir utført av programmer og redskaper på datamaskinen. Teknisk avdeling Forvaltning, Drift og Vedlikehold Tverrfaglig Merkesystem Haukeland Universitetssykehus Byggets bruttoareal (NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger) Byggets nettoareal (NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger) DAK er tekniske tegninger som blir utført av programmer og redskaper på datamaskinen. I dette dokument er begrepet primært brukt om såkalte elektroniske, redigerbare 2D tegninger. En digital 3D Bygningsinformasjonsmodellering som står både for Bygnings Informasjons Modell (når man snakker om produktet) og Bygnings Informasjons Modellering (når man snakker om prosessen). Tegningsfilen danner det elektroniske oppsettet for papirtegningen, som plottes. Tegningsfilen er modell filen som igjen kan inneholde flere undermodeller som referanser. Tittelfelt og ramme ligger i layout i denne filen. I dette dokumentet er begrepet primært brukt om såkalte DAKtegninger av typen «som bygget». Fil generert fra tegningsfilen. Plottefilformat er HPGL2. Dette er et format som kan leses av plottere. HPGL2 format skapes når CAD-data lagres for utskrift til en fil. Modellfiler er filer hvor konstruksjons- og tegningsarbeidene blir lagret. Geometri tegnes i 1:1 [mm]. Ved utveksling av modellfiler må referansefilene bindes inn i modellen. En X-ref er en "ekstern referanse 'til en annen AutoCAD tegning fil Vindu i modellen/tegningsfilen hvor man arrangerer tegningen for utskrift/ plotting. Tegningsrammer og tittelfelt ligger i layout. Ref. nr.: Side 3 av 26

4 Lag Origo Koordinatsystem Kartplankoordinater As built Prototypetegning ACI Felles egenskaper for objekt. Nullpunkt i et koordinatsystem (0,0,0), punktet der aksene møter hverandre. Ortogonalt koordinatsystem med høyrehånds-orientering av XYZ-aksene i skala 1:1. Koordinater gitt i kartets projeksjon (Som bygget) Statisk dokumentasjon i form av tegninger og beskrivelser av bygningens og den tekniske infrastruktur ved byggeperiodens slutt. Prototypetegningen (template-filen) også kalt oppstartsfilen danner grunnlaget for oppstart av en ny tegning. Inneholder forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjektet. AutoCAD Color Index Side 4 av 26 Ref. nr.:

5 2 Organisering av tegninger 2.1 Tegningsarkiv Som informasjon nevnes det at Teknisk avdeling ved Helse Bergens benytter et eget digitale tegningsarkiv og det er forventet at dette tegningsarkivet til enhver tid skal inneholde foretakets oppdaterte tegninger så langt dette er praktisk mulig. 2.2 Katalogstruktur Innenfor Helse Bergen er det (historisk) blitt benyttet 2 ulike katalogstrukturer en (gammel) SfB struktur og en (ny) TFM struktur (Tverrfaglig merkesystem). Ved overlevering av DAK-tegninger («som bygget») skal disse således enkelt la seg plassere inn i den struktur som eksisterer ved det bygg som arbeidet omfattet (se vedlegg 1 Katalogstruktur). Innenfor hver faggruppe skal det leveres separate tegninger for hver enkelt fagkategori (dvs. nivå 2 jfr. vedlegg 1 Katalogstruktur) Eks. dersom det benyttes opprinnelig HUS struktur (SfB) - skal fagkategorien sterkstrøm (under faggruppen elkraft ) ha arkitekttegningen som bakgrunn (xref) med kun sterkstrøm inntegnet og tilsvarende skal fagkategorien svakstrøm ) ha arkitekttegningen som bakgrunn med kun svakstrøm inntegnet etc. Tilsvarende gjelder også dersom det benyttes TFM struktur. 2.3 Tegningsnummer og filnavn Alle DAK-tegninger skal angis med filnavn etter Helse Bergens tegningsnummerering. For filangivelse skal det unike tegningsnummeret benyttes. Under prosjektering kan man fritt velge filnavn, MEN sluttdokumentasjonen ( som bygget ) SKAL følge de krav som er gitt i dette dokument. Alle disipliner skal gjøre seg kjent med gjeldende krav i forbindelse med bruk av tegningsnummer. Tegningsnummerering er tverrfaglig og skal gjelde alle DAK-tegninger som utarbeides i et prosjekt. Kontraktører og underkonsulenter skal ikke utarbeide egne tegninger. Det er kun kontraktspartene som skal utgi offisielle tegninger i prosjektet. Dersom underkonsulenter/kontraktører utarbeider tegninger skal disse døpes i henhold til tegningsnummersystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie. Filnavn = filnavn skal være likt det unike Helse Bergens tegningsnummer (se under). Helse Bergens tegningsnummer = filnavn på modell og består av 6 ulike komponenter bygd på referanser knyttet til Helse Bergens eiendomsregister: Ref. nr.: Side 5 av 26

6 NB! Det er viktig å være klar over at ved HUS har det fra gammelt av vært benyttet en egen merke- og katalogstruktur som gjenspeiler seg i hhv. opprinnelig dokumentasjon, samt bygg-, anleggs- og utstyrsmerking etc. rundt om. Denne strukturen ble tatt i bruk lenge før det fantes offisielle normer for dette. Denne merke- og katalogstrukturen skal videreføres dersom det utføres arbeid, utskiftninger etc. ved bygningsmasse som er omfattet av det gamle systemet Beskrivelse Alle tegninger skal nummereres i henhold til systembeskrivelsen under. Nummeret er det unike Helse Bergens tegningsnummer og består av 6 deler. AAA - AA - B - NNN.nnnn - AA - nn Gr. 1 Byggnummer Gr. 2 Etasjeangivelse Gr. 3 Aktør/fagkode Gr. 4 Systemkode (NS 3451) Gr. 5 Type tegning Gr. 6 Løpenummer Eks.: E forklaring: 030 Gr. 1 Byggnummer (030 er Sentralblokken) 10 Gr. 2 Etasjeangivelse (leses som etasje «en-null» - dvs første etg) E Gr. 3 Aktør/fagkode Gr. 4 Systemkode - hvorav 544 henviser til TFM fagkode for Sykesignal, og 10 er henvisning til etg (her etg 1.0 dvs første etasje, som leses «etasje en-null») og 01 er her et løpenummer 20 Gr. 5 Type tegning 01 Gr. 6 Løpenummer Gr. 1 Byggnummer Byggnummer etableres/hentes fra Helse Bergens byggnummerering som består av inntil 3 siffer. Side 6 av 26 Ref. nr.:

7 Gr. 2 Etasjeangivelse I Helse Bergen skal etasjeangivelse følge følgende oppsett: Etasje Beskrivelse Etasjeangivelse 7T TAKPLAN PLAN 6. ETG. 60 5M PLAN 5. MESANIN i/over 5. ETG PLAN 5. ETG PLAN 4. ETG PLAN 3. ETG PLAN 2. ETG PLAN 1. ETG PLAN 1. UETG PLAN 2. UETG PLAN 3. UETG 03 Gr. 3 Aktør/fagkode Fagaktør som har utarbeidet dokumentet, angitt med en bokstav for aktuell disiplin etter egen tabell. Her angis hvilken aktør som har utført tegningen. A = Arkitekt B = Byggteknikk C = Akustikk D = Andre inst. E = Elektrotekn. Sterk F = Branndok. G = Geologi (hydrologi) grunnforhold H = Medisinsk virksomhet. ( helse) I = Interiørarkitekt K = Kulisser, teater, etc. L = Landskap, terreng M = Medisinsk utstyr P = Prosess S = Automatisering og sentral driftsktr. T = Tele- og automatisering (eks sentral driftskontroll) U = Utsmykning V = VVS W= Vei, trafikk X = Utarbeidet av Helse Bergen Y = Utarbeidet av entreprenør/leverandør Z = Utarbeidet av offentlig myndighet Listen er utarbeidet for å dekke ulike behov og benyttes for aktuell aktør tegningen/dokumentet er utarbeidet av. Ref. nr.: Side 7 av 26

8 Gr. 4 Systemkode For arbeid ved eksisterende, eldre bygningsmasse skal det brukes systemkode i flg. Helse Bergens gamle identifikasjonssystem her kan Dokumentasjonssenteret ved Helse Bergen kontaktes for informasjon. I nye bygg og eksisterende bygg som totalrenoveres - skal det brukes en struktur tilpasset Tverrfaglig Merkesystem TFM. Gr.5 Tegningstype Tegningstype skal være iht. følgende tabell; Type Felles Arkitekt Bygg VVS Elektro 00 Modellfil Inneholder hele etasjen Brukes som xref Brukes som xref Brukes som xref 10 Utomhus Kart, situasjonskart, terreng, landskap, planer Grunnplan, grave/sprenge Grøfter, grunnledning, bunnledning, profiler Arrangement 20 Plantegninger Etasjeplan, takplan, møbleringsplan Fundament, dekker Etg. plan, teknisk plan Installasjon 30 Komplettering Himling, gulvbelegg, fliser, materialer Utsparinger, armering Stigeskjema 40 Snitt, oppriss, fasader Hovedsnitt Snitt Snitt 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vinduer, dører, rom Element Isometrisk Enlinjeskjema 70 Prinsipp, PID Systemskjema Systemskjema Systemskjema Strømkretsskjema 80 Nødlysanlegg 90 Utsmykning Elektrotegninger for VVS installasjon Innen hver type kan hvert enkelt fag eksempelvis skille ulike type skjemaer som for eks. 61 dørskjema, 62 vindusskjema, 63 romskjema etc. Gr. 6 Tegningens løpenummer Tegnings løpenummer er fortløpende nummer med 2 siffer og begynner med eks. 01 for hver ny type tegning og etasje. Man kan bruke løpenummeret på ulik måte avhengig av behov i de enkelte prosjekt. Løpenummeret for modellfiler er: 20 for 2D tegninger 30 for 3D tegninger Side 8 av 26 Ref. nr.:

9 3 Minimumskrav for tegningsutførelse 3.1 Rammer og tittelfelt Helse Bergen har utarbeidet egne filer med rammer og tittelfelt som skal brukes av aktørene på de enkelte prosjekter. Kontakt derfor alltid Dokumentasjonssenteret v/teknisk avdeling, via prosjektleder, for informasjon og evt. tilsendelse av filer m/tittelfeltet. Helse Bergens tittelfelt skal brukes på alle «som bygget» tegninger i prosjektet. All informasjon i tittelfeltet er oppbygd av attributter (faste eller variable) og settes inn i layout på tegningen. Tittelfeltet kan redigeres vha. en kommando for redigering av attributter. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter og/eller endre innhold eller farge. Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres nede ved tittelfeltet slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal være retningsorientert med pil for anvisning for «nord». I tillegg skal det være en figur for alle etasjer hvor aktuell etasje er merket (se vedlegg). 3.2 Papir- og filformater Alle DAK-tegninger som overleveres til Helse Bergen for arkivering («som bygget») og som skal inngå i tegningsarkivet, skal være i DWG-format (.dwg). Dette er i det videre definert som tegningsfiler. Eventuelle tegninger på papirformat skal ha standard format, A4, A3, A2 eller A1 ved overlevering av sluttdokumentasjon som bygget. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. BIM: Dokumentasjonssenteret v/helse Bergen har ikke stilt krav til utarbeidelse av BIM modeller i ethvert prosjekt i første rekke fordi mange prosjekter er av et omfang hvor BIM ikke vil bli benyttet og fordi BIM pr dags dato ikke benyttes i drifts- og vedlikeholds sammenheng. Dette til tross, i prosjekter der BIM benyttes som verktøy, har Dokumentasjonssenteret likevel som krav at det skal fremlegges åpne IFC-modeller (.ifc) under prosjektering og ved sluttleveranse ( som bygget ). Pr. dags dato holder det imidlertid at disse er tilgjengelig eks. på webhotell dersom dette benyttes (alternativt må de leveres separat på et fysisk media). 3.3 Prototypetegninger (tegningsmaler) For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og likt for alle tegninger. Ved å bruke prototypetegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes. Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototypetegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og for øvrig tilpasset denne kravspesifikasjon. Ref. nr.: Side 9 av 26

10 3.4 Skrifttyper Standard font Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av tegninger som sluttdokumentasjon Teksthøyder Teksthøyde skal generelt være 2.5 mm, ferdig plottet. All målsetting skal være assosiativ. Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Tekstlag skal koordineres i størst mulig grad slik at senere anvendelser av tegningene ikke blir forringet. 3.5 Farger Symbolsk fargebruk i tegning skal følge lagstruktur for Helse Bergen HF. Ved fravik fra håndboken skal dette avklares og spesifiseres i forklaringsfelt eller i annet henvist vedlegg. NB! Farger i arealplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan skal være i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer: Veiledning for plan og kart etter plan- og bygningsloven. 3.6 Målsetting Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. 3.7 Revidering Endringer merkes i henhold til NS8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout. Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag, f.eks. revisjon D. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat. Sky og symbol skal «usynliggjøres» ved neste revisjon. Ved angivelse av revisjonsnummer benytter Helse Bergen to-sifrert tall. Revisjonsindeks går fra 01 til Holdområder Hvis detaljer på tegningen skal avventes (settes på HOLD) - merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres. Side 10 av 26 Ref. nr.:

11 3.9 Symboler Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker med attributter for merking Symbolbibliotek Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. Symboler settes inn som blokk på riktig lag i henhold til gjeldende lagmal for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta fargen til det laget den settes inn på Egne symboler Bruk av egne symboler som ikke følger Norsk Standard kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Leverandøren skal avklare dette på forhånd. Egne symboler skal etableres i biblioteket og overføres til Helse Bergen. Symbolene skal ligge som blokker. Se vedlegg Objektbaserte tegninger Arealene i som bygget - tegninger oppgis som «brutto areal» for hvert rom. Arkitekt må tegne slik at vegger i et rom må støte helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelsen Areal BTA med ACI fargenummer 6, lilla (lys rosa). I tillegg skal alle etasjeplaner som omslutter yttervegger tegnes som et eget lukket polygon. Dette for at arealberegningene skal kunne skje automatisk, og for senere oppfølging og behandling i eiendomsforvaltningen. I tillegg skal Nettoareal tegnes på eget lag med betegnelsen Areal NTA med ACI fargenummer 30 (oransje). Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0). Tegninger fra forskjellige fag og disipliner kan dermed enkelt settes sammen Referert fil (X-ref) og blokker X-REF'er og blokker til sammenkobling av enheter etc. bør som hovedregel ha innsettingspunkt i origo - 0,0,0. Uten denne refererte filen vil ikke DAK-tegningen fremstå som komplett. Ref. nr.: Side 11 av 26

12 4 Betegnelsessystem og merking i tegninger Navngiving og merking av komponenter i systemer og produkter skal angis som attributter etc. på tegning. Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag/ disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner. Se også Helse Bergens «Teknisk Merkehåndbok». Side 12 av 26 Ref. nr.:

13 5 Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktørene i prosjektet 5.1 Krav til programvare og filformat Ved produksjon av DAK-tegninger skal man benytte fagapplikasjoner (tegningsprogrammer) som kan eksportere til dwg-format. Dette er definert som tegningsfil. DWG-leveranser skal være slik at DWG-formatet opptrer som et de facto åpent industriformat, dvs. at åpning av DWG-filene ikke skal kreve installasjon av spesiell programvare/plugins utover generell DWG-støtte tilsvarende åpne OpenDWG-spesifikasjoner fra Open Design Alliance. Det stilles ingen krav til spesifikk programvare ifm prosjektering under forutsetning av at sluttleveransen («som bygget») er i henhold til krav angitt i dette dokument. Helse Bergen ønsker at de mest hensiktsmessige og tilgjengelige verktøy skal benyttes i alle faser og av alle fagdisipliner i prosjektene. Det forutsette dog at bruken av DAK-verktøy er skriftlig avklart og godkjent av Helse Bergen ved prosjektleder i forkant. I forbindelse med overlevering av endelig «som bygget» tegninger skal konvertering til dwg - format fra andre applikasjoner enn AutoCad, utføres slik at DAK-tegningens intelligens ivaretas. Dette vil si at informasjon som lagdeling, lagnavn, objekter, symboler, attributter, ACI farger etc. fungerer også etter konverteringen og at disse er i tråd med beskrivelser gitt i dette dokument. 5.2 Koordinatsystem Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor bokstaver på horisontal akser og tall på vertikale akser. Normalt benyttes ett tall, men dersom byggets størrelse tilsier dette så kan 2-siffer benyttes, dvs. AA-11. Alle kartutsnitt som overføres som DAK-tegninger, skal benytte meter som enhet. Det skal dokumenteres om X-koordinaten i DAK-tegningen følger øst eller nord. Målestokkfaktor skal angis. Det skal beskrives hvilken standard for kartplankoordinater som er brukt (for eksempel UTM (EUREF89) sone 32 ). Beskrivelsen skal tilfredsstille standarder og anvisninger fra Statens kartverk Byggets lokale koordinatsystem Dersom ikke annet er angitt, skal byggets lokale koordinatsystem være i henhold til følgende krav. Byggets lokale koordinatsystem skal være ortogonalt og ha høyrehånds-orientering av XYZaksene. Det skal benyttes skala 1:1 og millimeter som enhet. En DAK-tegning av bygget skal alltid ha origo (0,0,0) i byggets nærhet, og origo skal tydelig merkes i DAK-filen. Plassering av origo skal bestemmes av Helse Bergen (avklares via prosjektleder) slik at dette passer inn i eksisterende systemer/strukturer. Origo skal ha samme plassering i planet i alle etasjer. Dersom prosjektet omfatter flere bygninger med separate aksesystemer, kan det opprettes et lokalt koordinatsystem med eget origo for hver av disse. Forholdet mellom byggets origo og kartplankoordinater skal dokumenteres/ avklares skriftlig og godkjennes via Prosjektleder. Ved oppretting av snitt skal tegningens Y-koordinater angi høyde fra byggets origo. Den horisontale aksen vil være avhengig av snittets retning. Ref. nr.: Side 13 av 26

14 Alle DAK-tegninger som overføres fra en aktør til en annen, skal ha origo og orientering i henhold til det som er avtalt i prosjektet. Origo og orientering skal ikke endre seg fra revisjon til revisjon. Det påligger avsender å forsikre seg om at origo og orientering er korrekt i tegningsfilen. Orientering av tekst, aksesystemer, blokker osv. skal følge orientering av teksten i arkitekts tegning levert av Helse Bergen. 5.3 Lag Etterfølgende lagstruktur er basert på NS PREFIKS LAGNUMMER SKILLETEGN SUFFIKS N NNNN - NNNN Suffiks Skilletegn Systemkoder Fagkode/Prefiks Prefiks Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin Lagnummer Lagnummeret skal bestå av minimum 3-siffer. Et 4-siffer brukes når det er behov for mer spesial oppdeling. Gyldige siffer er tall mellom 0 og 9. Lagnummer som begynner på tall mellom 2 og 7 følger bygningsdelskodene i Tverrfaglig merkesystem, som bygger på NS 3451 bygningsdelstabellen, på 3-siffer nivå. Lagnummer som begynner på 0, 1, 8 og 9 benyttes til utvalgte tegningsanvendelser. Tekst, skravur o.l. skal ligge på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen eller lag som begynner på 8. Lagnummer som begynner på 9 er et rent hjelpelag Suffikset (valgfritt) Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet. 5.4 Rompolygoner Alle rom i tegningen skal defineres ved hjelp av en lukket polygon. Polygonens omkrets definerer rommets utstrekning, d.v.s. rommets nettoareal etter Norsk Standard 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Arkitektens plantegninger skal gi grunnlag for automatisk arealberegning i byggherrens FDVsystem: Side 14 av 26 Ref. nr.:

15 Alle rom skal inneholde en lukket polygon for beregning av nettoareal (NTA) som beskrevet i NS Alle plan skal innholde et (eller flere) lukket(e) polygon(er) for beregning av bruttoareal (BTA) som beskrevet i NS Det skal tas hensyn til NS 3940 pkt 5.1 om måleverdighet. Dette skal illustreres ved polygonens plassering på tegningen. Disse skal ligge på følgende lag: - NTA Nettoareal, ACI fargenummer 30, Orange. - BTA Bruttoareal, ACI fargenummer 6, lilla (lys rosa). ACI= AutoCAD Color Index Ref. nr.: Side 15 av 26

16 6 Utveksling av tegninger Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for prosjektleder / saksbehandlere, enten som dwg og/eller pdf. Tegning skal, dersom ikke annet er avtalt, være tilgjengelig ved følgende faser i ett prosjekt: Initiering Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfasen Byggefase Som bygget fase (dwg) Reklamasjonsfase Ombygging/brukertilpasning Dersom prosjektet benytter webhotell, modellserver eller lignende, avtales milepæler, tegningsleveranser og formater separat. 6.1 Ansvar For hvert prosjekt skal det for prosjekteringen utnevnes en navngitt DAK-ansvarlig. Det er prosjektets DAK-ansvarlig som er ansvarlig for at tegningene er utformet i henhold til denne prosjekteringsanvisningen og norske standarder og at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til fastlagte rutiner. 6.2 Kvalitetssikring Alle parter i prosjekteringen er forpliktet til å delta aktivt i å melde om avvik og/eller mangler til det enkelte prosjekt DAK-ansvarlige. Alle parter skal ha et internt kvalitetssystem som sikrer systematisk og tilstrekkelig kontroll av at produserte DAK-tegninger er i henhold til krav ved hver oversending. Side 16 av 26 Ref. nr.:

17 7 Overlevering av «som bygget» tegninger Overlevering av som bygget DAK-tegninger til Dokumentasjonssenteret ved Teknisk avdeling, skal skje i henhold til denne DAK-anvisningen og NS Test-filer Før endelig overlevering av «Som bygget» tegninger skal samtlige fagleverandører sende test-fil over spesifikt område. Når test-fil er godkjent kan endelig forsendelse av «som bygget» tegninger skje. 7.2 Overlevering Alle referansetegninger (xref) skal sendes sammen med hovedtegningen. Helse Bergen skal ha mulighet til å gå inn og kontrollere at mottatte DAK-filer har riktig oppsett. Tegningene kan da plottes og sjekkes mot papirkopi fra avsender. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, må nødvendige filer oversendes. Dette kan for eksempel være symbolblokker, fontfiler og linjetype filer. Det er avsender som har ansvaret for at mottaker har muligheten til å åpne oversendte filer. DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av Helse Bergen er Helse Bergens eiendom. Dersom filene er konvertert til dwg format fra annet format, skal de opprinnelige filformater også inkluderes i leveransen. Det elektroniske underlaget som sendes Helse Bergen skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer («som bygget») inkl. alle referansefiler mm. Dette innebærer at alle modeller/referanser og lignende alltid skal være korrekte med hensyn til lagstrukturer o.s.v. Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse ikke manipuleres. Man skal heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag, som refereres inn i tegningene, referansehenvisningene skal beholdes. Andre leverandørers referanse/ filer skal oversendes Helse Bergen. Dette er den enkeltes ansvar. Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste, konverteringsliste, lagliste m.fl. som kun skal inneholde benyttede lag. Ved overlevering forventer Teknisk avdeling å få overlevert all sluttdokumentasjon i en (1) samlet overlevering. Det skal oversendes både plottede og elektroniske tegninger. Oversendelsen skal inneholde endelig revisjon/utgave ( som bygget ). NB! Tegninger/revisjoner oversendt underveis i prosjektet er således IKKE å anse som del av den endelige sluttdokumentasjonen, selv om det ikke er foretatt endringer i ettertid. Ref. nr.: Side 17 av 26

18 Ved overlevering av tegninger skal alle DAK-filer oversendes på CD / DVD / minnepenn der lagringsmedium og omslag (cover) er tydelig merket med Helse Bergen, samt: Institusjon (eks. Haukeland, Sandviken, Hagevik, Voss etc.) Bygg og etasje Prosjektnavn Dato Innhold (fag, type tegninger etc.) Avsender NB! Mail skal ikke benyttes ved oversendelse av endelig sluttdokumentasjon ("som bygget") dette fordi Teknisk avdeling skal motta all sluttdokumentasjon på et medium som lar seg arkivere (som en sikkerhets-/ reservedokumentasjon). VIKTIG! Det presiseres at et prosjekt / aktivitet er å betrakte som "ikke ferdigstilt" før korrekt og relevant dokumentasjon er mottatt, kontrollert og akseptert ved TA. TA påberoper seg retten til å benytte 3 uker på gjennomgang og kontroll av innkommet sluttdokumentasjon ("som bygget" dokumentasjon). Evt. feil og mangler i dokumentasjonen vil bli påpekt ovenfor leverandør, sammen med frist for oppretting (maks. 3 mnd). Selve oppretting kan utføres av leverandøren selv eller, dersom denne ikke har kapasitet, utføres for leverandørs regning på sted valgt av leverandør eller TA. Side 18 av 26 Ref. nr.:

19 8 Vedlegg 8.1 Tittelfelt Ref. nr.: Side 19 av 26

20 8.2 Revisjonsfelt Side 20 av 26 Ref. nr.:

21 8.3 Tegningslister NB! Skal utarbeides av den enkelte aktør og leveres ifm sluttdokumentasjon «som bygget» Ref. nr.: Side 21 av 26

22 8.4 Laglister NB! Skal utarbeides av den enkelte aktør og leveres ifm sluttdokumentasjon «som bygget» Side 22 av 26 Ref. nr.:

23 8.5 Sjekkliste NB! Fylles ut og returneres ved leveranse av sluttdokumentasjon «som bygget» Ref. nr.: Side 23 av 26

24 8.6 Symboler Brannsymboler Side 24 av 26 Ref. nr.:

25 8.6.2 Elektrosymboler Ref. nr.: Side 25 av 26

26 8.7 Katalogstruktur Side 26 av 26 Ref. nr.: