FDV-dokumentasjon Grong kommune

Transkript

1 FDV-dokumentasjon Grong kommune kontrakt mellom tiltakshaver og prosjekterende/utførende Innhold kontrakt mellom tiltakshaver og prosjekterende/utførende Grunnleggende krav Grunnlag for utarbeidelse av dokumentasjon Grunnlag fra prosjektering Grunnlag for igangsetting, drift og vedlikehold Bruk av merkesystem Krav til filformater og filnavn Krav til tegninger Opplæring Praktisk gjennomføring av bruk av Direkte Inn DAK- manual Innledning: TEGNINGSNUMMER SOM BYGGET MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER Referansesti til tegningen Tegningsprofiler Tegningsformater Farge Tekst Bruk av attributter Målsetting Lagstruktur Layout Symboler Endringer Hold Rammer og tittelfelt Aksesystem TEGNINGSUTVEKSLING Kvalitetssikring Ansvar Side 1

2 Overlevering Branntegninger Rettigheter Annet Byggherren benytter FamacWeb for FDV dokumentasjon. For innsamling FDV dokumentasjon for entreprenører, benyttes programmet DirekteInn. Data derifra konverterer til FamacWeb når prosjektet er ferdig. Det skal i tillegg leveres 2 komplette sett i papirformat. Dette dokument beskriver krav til leveranse av FDV-dokumentasjon i forbindelse med nybygg, tilbygg og rehabilitering. Beskrivelsen er et supplement/presisering til den øvrige beskrivelse av prosjektet. 1. Grunnleggende krav FDV-dokumentasjon skal tilfredsstille krav gitt i byggteknisk forskrift (ny forskrift i kraft fra 1/7-10) 4 1 Dokumentasjon for driftsfasen Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. 4 2 Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. og i byggesaksforskriften 8-2. Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering. og forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (i kraft fra 1/1-2010) 12. Dokumentasjon for fremtidige arbeider Byggherren skal sørge for at det utarbeides dokumentasjon for bygningen eller anlegget om de forhold som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved fremtidige arbeider. Dokumentasjonen skal beskrive bygget eller anleggets konstruksjon og utforming, samt de byggeprodukter som er brukt. Beskrivelsen skal være i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved drift, vedlikehold, endring og riving. 2. Grunnlag for utarbeidelse av dokumentasjon FDV-dokumentasjon er egen prisbærende post og omfattes av kontraktens/tilbudets bestemmelser om tidsfrister, dagmulkt osv (ref bok 0). FDV-dokumentasjon for alle fag utarbeides og baseres på RIF's "FDV-dokumentasjon for bygninger, bok 1 og bok 2" ISBN , 1. utg. januar 2001, og skal også ivareta internkontroll av bygget med tilhørende tekniske installasjoner. Mal for FDV-dokumentasjon gjennomgås med byggherren for å få en lik oppbygging og utseende. Side 2

3 Oppdragsgiver benytter DirekteInn for innsamling og oppbevaring av all dokumentasjon, dette gjelder alle fag. De prosjekterende og utførende skal selv utføre arbeidet med innlegging av dokumentasjon i DirekteInn. Hovedentreprenøren har ansvaret for opplæring av underentreprenører, slik at de behersker bruk av DirekteInn. Kursing og gjennomføring kan gjennomføres i samarbeid med FDV-huset direkte. De kan kontaktes på telefon , eller support@fdvhuset.no Kostnader i den forbindelse skal inngå i prosjektet. Prosjekterende og utførende skal oppnevne en FDV-ansvarlig for sin kontrakt. FDV-ansvarlig skal delta på en dags opplæring i DirekteInn, samt på FDV-møter med byggherren/byggherrens representant og dens driftsorganisasjon. Prosjekterende og utførende er ansvarlig for alle FDV leveranser fra sine underentreprenører og leverandører, samt å koordinere og sammenstille FDV dokumentasjonen for sin kontrakt. Det er utarbeidet en egen veileder for utførelsen av arbeidet i DirekteInn. Denne veilederen er del av tilbudsgrunnlaget, og kan fås ved henvendelse til FDV-huset. De kan også bistå helt eller delvis med gjennomføringen av FDV dokumentasjon. Dette blir i så fall en avtale mellom entreprenør og FDV-huset. Straks prosjekterende og utførende har startet sine arbeider, skal innlegging av dokumentasjon i DirekteInn starte. Videre skal informasjon oppdateres fortløpende. Senest 2 måneder før overlevering skal prosjekterende/utførende ha kommet frem til komplett forslag til FDVdokumentasjon. Forslag vil bli gjennomgått av byggherre/byggherrens representant og kommentarer fremlagt. Det vil bli gitt ny frist for korrigeringer. Frist for komplett og ajourført dokumentasjon er sammenfallende med overlevering av øvrige kontraktsarbeider. Kontroll og godkjenningsrunder ut over det som er beskrevet her belastes entreprenør. 3. Grunnlag fra prosjektering Som del av den endelige FDV-dokumentasjon skal de prosjekterende overlevere følgende: a. Komplett byggesak b. Grunnlag for- og statiske beregninger c. Konseptutredning for energi, brann, inneklima og akustikk 4. Grunnlag for igangsetting, drift og vedlikehold De prosjekterende og utførende skal utarbeide en komplett bruks- og vedlikeholdsanvisning for alle bygningsdeler. Bygningsdelstabellen (NS 3451:2009) 3-sifret nivå legges til grunn for dokumentasjonen og skal inneholde: Etablere romliste i DirekteInn (Romnr, romtype, romnavn, gulvtype og areal) Systembeskrivelse med tilhørende komponenter. Leveres av Prosjekterende Prosjekterende Driftsinstruks Vedlikeholds instruks Renholds instruks Produktdokumentasjon HMS-dokumentasjon Produktgodkjenning Kontaktinformasjon om produsent, leverandør og utførende Tegninger ajourført til "som bygget" Prosjekterende Beskrivelser ajourført til "som bygget", eventuelt leveres komplette endringslister Prosjekterende Dokumentasjon av utførelse Opplæringsprotokoll Generelt vil vareprodusentens dokumentasjon godtas. For produktgodkjenning skal sertifikater vedlegges, for eksempel Sintef Byggforsk sin Teknisk Godkjenning eller tilsvarende dokumentasjon. Side 3

4 5. Bruk av merkesystem Det skal benyttes "Tverrfaglig merkesystem for bygninger" for alle fag som angitt i FoU-prosjekt nr 50083, revidert sluttrapport, versjon 2.00 av Denne rapporten finnes tilgjengelig på DirekteInn skal benyttes for å dokumentere merking og identifisering. Angitt merking og identifisering i DirekteInn, skal være identisk med den fysiske merkingen i bygget. Merking av komponenter som er skjult over himling e.l., kompletteres med graverte skilt på synlig sted. Generelt skal merkeskilt inneholde følgende: Symbol System og komponent nr. Beskrivende tekst Medie/kapasitet/strømretning/systemtilhørighet. 6. Krav til filformater og filnavn I utgangspunktet aksepteres kun pdf-filer. Alle pdf-filer skal ha "bookmarks" for enkel navigering. Slike filer bør ikke være større enn ca 2MB, større filer bør om mulig deles for raskere nedlastning. Filer skal ikke ha annet innhold enn det som er aktuelt for det aktuelle oppdraget, det betyr at filer som inneholder dokumentasjon for flere produkter må redigeres slik at det kun er det aktuelle produkt som omtales. Skannede dokumenter aksepteres ikke med unntak for dokumentasjon av utførelse, dvs. håndskrevne sjekklister og lignende. Tegninger skal leveres både i pdf-format, dwgformat og papirformat. For tegninger er det utarbeidet egen DAK-manual som legges til grunn for prosjektet. Postbeskrivelser leveres også i pdf-format i tillegg til de avtalte antall i papirformat. Alle filer gis et beskrivende navn slik at alle brukere av dokumentasjonen enkelt kan finne de opplysninger som de til enhver tid trenger. 7. Krav til tegninger "Som bygget"-tegninger skal leveres iht oppdragsgivers DAK-manual for tegninger. Dette er beskrevet fra pkt. 10 i dette dokumentet. 8. Opplæring Opplæring av driftspersonell skal gjennomføres som følger: kurs 1 ved overtakelse av bygget (gjelder alle fag) kurs 2 I løpet av prøvedriftsperioden skal entreprenørene avsette minimum to timer pr. mnd. pr. fag til gjennomgang og repetisjon i tilknytning til opplæringen som er gjennomført ved at bygget tas i bruk. Driftsoperatør skal gis rikelig anledning til å avdekke problemområder og stille spørsmål. Leverandør må sette av tilstrekkelig tid for slik opplæring av driftspersonell. Første driftsår skal driftspersonell i tillegg ha fri support på opplæring på alle systemer i bygget. Side 4

5 9. Praktisk gjennomføring av bruk av Direkte Inn. Det vises til egen brukermanual for DirekteInn som beskrevet i pkt. 2. Prosjekterende etablerer alle systemer med tilhørende komponenter før utførende gis tilgang til systemet. Prosjekterende og utførende kompletterer så alle systemer i henhold til pkt 4. Systemer etableres på 3-sifret nivå i henhold til NS 3451:2009 Bygningsdeltabell. De forskjellige deler av dokumentasjonen skal ivaretas i DirekteInn "Systemer" som angitt i tabell: a. Systembeskrivelse Skrives eller kopieres inn i systemets beskrivelsesfelt. b. Driftsinstruks Etableres som gjentagende aktivitet(er) under arkfanen "Aktiviteter" på "Systemer". Eventuelle hjelpefiler lastes opp som dokumenter på den aktuelle aktiviteten. c. Vedlikeholdsinstruks Etableres som gjentagende aktivitet(er) under arkfanen "Aktiviteter" på "Systemer". Eventuelle hjelpefiler lastes opp som dokumenter på den aktuelle aktiviteten. d. Renholdsinstruks Etableres som gjentagende aktivitet(er) under arkfanen "Aktiviteter" på "Systemer" (kun hvis det er aktuelt med renhold utført av andre enn renholdspersonalet, f eks renhold innvendig i ventilasjonsaggregat). ". Eventuelle hjelpefiler lastes opp som dokumenter på den aktuelle aktiviteten. Ordinært renhold lagres som fil med navn Renholdsinstruks under arkfanen "Dokumenter" e. Produktdokumentasjon Filnavn settes lik Produktdokumentasjon-komponentnavn og lagres som dokument under den enkelte komponent f. HMS-dokumentasjon Filnavn settes lik HMS-dokumentasjon-komponentnavn og lagres som dokument under den enkelte komponent g. Produktgodkjenning Filnavn settes lik Produktgodkjenning-komponentnavn og lagres som dokument under den enkelte komponent h. Kontaktinformasjon om produsent, leverandør, utførende og eventuelt servicefirma i. Tegninger ajourført til "som bygget" Alle opplysninger legges inn i "Firmaregister" og registreres på de aktuelle systemer og komponenter. Husk å angi om det er Produsent, Leverandør, Uførende eller Servicefirma. Tegninger som gjelder en komponent lastes opp på komponenten, tegninger som gjelder et system lastes opp under arkfanen "Dokumenter" på "Systemer", mens mer generelle tegninger (f eks plan- og fasadetegninger for bygningsdel 2 Bygning iht NS 3451) tillates lagret i eget hjelpesystem på 2-sifret nivå (f eks System +xx = Bygning, generelt Plan- og fasadetegninger). j. Branntegninger "som bygget" Lastes opp i IK-Brann kapittel 3. Se også kap k. Nøkler Alle nøkler skal registreres i kommunens eksisterende låsplan. l. Dokumentasjon av utførelse Filer skal gis forklarende navn og indekseres U001, U002 osv og lagres under arkfanen "Dokumenter" på "Systemer" m. Opplæringsprotokoll Filer skal gis forklarende navn og indekseres O001, O002 osv og lagres under arkfanen "Dokumenter" på "Systemer" I utgangspunktet skal det etableres kun et system pr bygningsdel, men det må utvises sunn fornuft, eksempelvis vil det være hensiktsmessig å skille innvendige vegger i egne systemer etter bærende/ikkebærende, brann- og lydklasse osv. Med indeksering av filer menes at angitt indeks skal være første del av filnavnet, et eksempel på filnavn kan være U004 Sjekkliste gulvstøp 1 etasje.pdf DirekteInn sorterer alle lister alfabetisk. Indeksering av filer bidrar dermed til at lister kan organiseres i en oversiktlig og logisk rekkefølge uavhengig av resterende del av filnavnet. For øvrig presiseres det at filnavn skal formuleres slik at en umiddelbart får kunnskap om filens innhold. Samme fil skal ikke lastes opp i DirekteInn mer enn en gang. Skulle det være slik at samme fil er aktuell på flere system skal funksjonen "Tilkoblinger" benyttes. Øvrig dokumentasjon lastes opp i Filarkiv under tilhørende punkt. Side 5

6 10. DAK- manual. DAK-manual Innhold Innledning: MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER Referansesti til tegningen Tegningsprofiler Tegningsformater Farge Tekst Bruk av attributter Målsetting Lagstruktur Layout Symboler Endringer Hold Rammer og tittelfelt Aksesystem TEGNINGSUTVEKSLING Kvalitetssikring Ansvar Overlevering Branntegninger Rettigheter Annet Side 6

7 Innledning: Denne DAK-manual skal benyttes for alle nybygg, tilbygg og ombygging for navn på oppdragsgiver. "SOM BYGGET" - tegninger skal utarbeides av ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende i fellesskap i henhold til denne spesifikasjonen TEGNINGSNUMMER SOM BYGGET Arkitekt/rådgiver/konsulent skal levere alle sine tegninger "SOM BYGGET" både i dwg, pdf og papirformat. Disse leveres i målestokk 1:50 for plantegninger og snitt, >= 1:200 (A3) for brannplaner, 1:500 for situasjonsplan og 1:10 eller 1:20 for detaljer og skal angis med tegningsnummer/navn og filnavn etter følgende prinsipp: , osv Snitt- og fasadetegninger 200-U101 Plantegning u. etasje (1. etasje under terrengnivå) Plantegning 1. etasje Plantegning 2. etasje osv. For loft benyttes første ledige etasje Situasjonsplan Dersom bygget er så stort at det må deles opp i fløyer, skal det gjøres etter følgende prinsipp: A , A Snitt- og fasadetegninger A Plantegning 1. Etasje, Fløy A A Plantegning 2. Etasje, Fløy A osv. B Plantegning 1. etasje, Fløy B B Plantegning 2. etasje, Fløy B osv. I tillegg skal det lages en samlet plantegning med alle fløyene sammensatt med x-ref. Nummerering av brannplaner skal angis etter samme prinsipp, målestokken skal ikke være mindre enn 1:200, og papirtegningen skal leveres i A3 format (tilskåret nøyaktig A3): -B Brannplan 1. etasje (ISO). Rømningsplan 1. etasje -B Brannplan 2. etasje (ISO). Rømningsplan 2. etasje osv. Ved behov for fløyinndeling av bygget, benyttes samme prinsipp for brannplaner: -BA Brannplan 1. etasje (ISO), Fløy A. Rømningsplan 1. etasje (PICT), Fløy A -BB Brannplan 1. etasje (ISO), Fløy B. Rømningsplan 1. etasje (PICT.), Fløy B osv. Alle tegninger skal ha felles tittelfelt og med status "SOM BYGGET" MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER Referansesti til tegningen Det er nødvendig å få en felles oppbygging av prosjektstrukturen for lagring av filer både lokalt og sentralt slik at tilgangen til filer fra andre aktører blir enkel og effektiv. Arkitektens plangrunnlag skal benyttes som referansefil (x-ref) for alle tegninger, også brannplaner. Ved etablering av tegningsfil er det viktig at referansefilene knyttes til tegningen med Path type NO PATH og Reference type OVERLAY. Det vil si at AutoCAD leter etter stien til referansetegningene i samme katalog som tegningen det settes inn referansetegning i, eller underliggende kataloger, og at referansetegningen ikke drar med seg egne referanser. Det skal alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0,0). Side 7

8 Tegningsprofiler Prototypetegninger (template): For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og lik for alle tegninger (fonter osv). Ved å bruke prototyptegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes. Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototyptegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset prosjektet. Tegningens tittelfelt: Oppdragsgiver benytter to typer tittelfelt. Oppdragsgiver prosjekt.dwg skal brukes av alle fagdisipliner på alle tegninger i prosjekteringsfasen. Tilsvarende skal Oppdragsgiver sombygget.dwg benyttes på alle "SOM BYGGET" tegninger. All informasjon i tittelfeltene skal være oppbygd av attributter og settes inn i paperspace i layout på tegningen. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter eller endre innhold eller farge. Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger Over tittelfeltet skal det være et felt med forklaringer, anmerkninger mm. Her påføres nødvendige opplysninger på tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på et eget lag. Objektbasert tegning Alle disipliner benytter fagapplikasjoner hvor dette er hensiktsmessig. Arealene i prosjektet skal etableres som netto areal for hvert rom iht NS Hvert rom skal utgjøre er lukket polygon som legges på et eget lag. I tillegg skal det etableres en polygon for hele etasjen (BRUTTOAREAL for alle rom samlet) på alle etasjeplaner. Dette for at arealberegningene skal kunne beregnes automatisk ved hjelp av kommandoer i AutoCAD, og for senere bruk i eiendomsforvaltningen Tegningsformater Alle tegninger skal ha standard format: A4, A3, A2, A1 eller A0 ved overlevering av sluttdokumentasjon "SOM BYGGET". Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang Farge Alle entiteter skal tegnes med egenskaper (properties) BYLAYER slik at farge, linjetykkelse osv på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned/forsterkes. NS 8352 benyttes for fargevalg for de ulike lagene Tekst Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon. Tekst i tegningen skal ha teksthøyde 3.5 mm (evt. 2.5 mm), ferdig plottet. Overskrifter skal ha høyde 5 mm. Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder Bruk av attributter For å muliggjøre eksport av informasjon skal følgende tekst opprettes som egne attributter: Attributt 1: Romnr (001, 002 osv for kjeller, 101, 102 osv for 1. etasje osv) Romnavn Romareal (angis i m 2 med en desimal) Romkategori Attributt 2: Romnr Side 8

9 Gulvoverflate Veggoverflate Himlingsoverflate Attributter legges på egne hjelpelag iht Norsk Standard Målsetting Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. All målsetting skal være assosiativ Lagstruktur Tegningens lagstruktur skal bygges opp etter følgende struktur basert på NS 8351 og NS 3451: Prefiks Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer iht NS 8351 og NS Fjerde siffer brukes når det er behov for mer spesialoppdeling. Navn Suffiks (valgfritt) Navn skal fremgå i klartekst som vist i NS 8351 og NS3451. Er ment som supplerende opplysning og følger etter Navn. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall Layout Det skal etableres egne layouts for utskrift for de aktuelle arkstørrelser og målestokker. Layouts navngis med arkstørrelse og målestokk f. eks A1-1:50. I tillegg skal det for branntegninger lages følgende layouts hvor de angitte lag skal medtas: Rømningstegning: markering av utganger rømningsveier markert med piler plassering av manuelle brannmeldere og håndslukkeutstyr (brannslanger og brannslokkingsapparat). Orienteringstegning: plassering av brannalarmsentral og undersentraler, sprinklerventil, og nødlyssentral alarmklokker nummererte detektorer eller sløyfer. Dersom det ikke er loftsplan kan detektorer i kaldt loft/himling vises med separat symbol i etasjen/rommet under Branntegning: Skal iht Veiledning til FOBTOT beskrive byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbolgitt markering av branntekniske installasjoner samt rømningsveier og rømningsarealer) seksjonering (brannvegger), branncellebegrensende vegger, brannklassifiserte dører, dører med selvlukkere, brannventilasjon/panel for utløsing (automatisk/manuell) m.v. Branntegning typisk snitt: brannobjektets konstruksjon seksjoneringsvegger med klasse branncellebegrensende vegger med klasse brannklasse på etasjeskiller Symboler Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker med attributter for merking. Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag / disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner. For ID-avgivelse for romnavn og romnummerering skal det benyttes blokk med attributter (se pkt 2.6). Side 9

10 Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Symboler settes inn som blokk på riktig lag iht lagstruktur for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter med egenskaper (properties) BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta egenskaper til det laget den settes inn på. Bruk av egne symboler kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symboler skal angis i symbolbiblioteket og overføres til byggherren. Symbolene skal ligge som blokker. Det skal informeres om eventuelle egne blokker i infofilen Endringer Endringer merkes iht. NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout (paperspace). Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon-01). Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat Hold Hvis detaljer på tegningen skal avventes så merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres Rammer og tittelfelt Det skal benyttes ensartede tittelfelt i alle tegninger for alle fag. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres i (paperspace/layout) tittelfeltet i angitt felt, slik at den er synlig når papirtegningen brettes. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling, evt. fløyinndeling og skal være retningsorientert. Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Logo for gjeldende disiplin utheves Aksesystem Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor det benyttes bokstaver på horisontalakser og tall på vertikalakser. Normalt benyttes ett tall, men dersom byggets størrelse tilsier dette kan 2 siffer benyttes. F.eks. AA TEGNINGSUTVEKSLING Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av tegninger på elektronisk format i angitte milepæler i prosjektet. Hver disiplin er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til denne prosjektanvisning. I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges: Kvalitetssikring En tegning som overføres elektronisk er ikke original (dvs. ikke skrivebeskyttet). Det er papirtegningen som er originalen. Det er mulig for mottaker av andre disipliners elektroniske tegninger å benytte denne som grunnlag for videre prosjektering eller som referansetegning. Det er ikke tillatt å endre på andre disipliners referansetegning. Ved konflikter/problemer må dette tas opp med den aktuelle disiplin for referansetegningen. Referansetegningen rettes opp av riktig disiplin og oversendes på nytt Ansvar Hver fagdisiplin er ansvarlig for at tegningene er utformet iht denne prosjektanvisningen Overlevering Utveksling/overlevering av tegninger til oppdragsgiver: Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for oppdragsgivers saksbehandlere i pdf-format. Tegningsfiler i dwg-format leveres oppdragsgiver ved følgende faser i prosjektet: ved overlevering av skisseprosjekt ved overlevering av forprosjekt Side 10

11 ved behov i prosjekteringsfasen ved utsendelse tilbudstegninger ved behov i byggeperioden ved oppdatert til "som-bygget" ved overtakelse brannplaner, rømningsplaner og orienteringsplaner Særkrav for "som-bygget"-tegninger På "som-bygget"-tegninger skal alle revisjoner være fjernet, både på tegning og i tittelfelt, x-ref som er benyttet bindes til den ferdige tegningen (i AutoCad: xbind). Alle som-bygget -tegninger skal leveres oppdragsgiver i to sett papirtegninger samt i dwg-format og i pdf-format. Pdf tegninger skal være korrekt orientert, vise lagdeling (egen funksjon i Acrobat) og måleverktøy skal være tilgjengelig i gratisprogrammet Adobe Reader Branntegninger Brannplaner, rømningsplaner og orienteringsplaner skal leveres senest ved overlevering; jf. Lov om brannvern m/ tilhørende Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn m/veiledning. Disse tegningene skal omfatte hele bygget, også de deler som ikke er berørt av utbyggingen. Dette for å få helhetlig brann- rømnings- og orienteringsplaner. Brannplaner (ISO) skal inneholde alle passive og aktive brannverntiltak for bygget, og symboler (blokker) etter NS-ISO "SOM BYGGET"-brannplaner skal ha oppdragsgivers tittelfelt, og skal leveres i tilskåret A3-format og med målestokk større eller lik 1:200. Se også pkt Brannplanene skal utarbeides og være tilgjengelig for de andre aktørene i prosjektet samtidig med arkitektens plangrunnlag. I tillegg skal brannteknisk konsept som beskriver forutsetninger og branntekniske rammer for bygget foreligge for de ulike fagdisipliner. Ved overlevering til oppdragsgiver skal det leveres 2 stk papirkopier av hver tegning samt en komplett tegningsliste og info fil. Tegningslisten skal kunne konverteres til xls-format. Det skal i tillegg leveres komplette innrammede tegninger/plakater for opphenging i tilstrekkelig antall rundt i bygget. Dette gjelder også de deler av bygget som ikke er berørt av selve utbyggingen, for å en helhetlig skilting i hele bygget Rettigheter Tegninger og annet materiale utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av oppdragsgiver er oppdragsgivers eiendom Annet For alle forhold som ikke er omtalt i denne manualen gjelder Norsk Standard. Side 11