Teknisk produktdokumentasjon Byggetegninger Krav til DAK-manualer

Transkript

1 Norsk Standard NS 8353:2008 Teknisk produktdokumentasjon Byggetegninger Krav til DAK-manualer Technical product documentation Construction drawings Requirements for CAD manuals ICS ; Språk: Norsk Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Pronorm AS.

2

3 Norsk Standard NS 8353:2008 Teknisk produktdokumentasjon Byggetegninger Krav til DAK-manualer Innhold Forord...2 Orientering Omfang Normative referanser Definisjoner og forkortelser Definisjoner Forkortelser Organisering av tegninger Tegningslister Informasjonsliste for tegningsfiler Tegningsarkiv Katalogstruktur og dokumenthåndteringssystem Tegningsnummer og filnavn Krav til tegningsutførelse Rammer og format Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark Generelle tegneregler Linjetyper og -tykkelser Projeksjoner Snitt og fasader Skrifttyper Skravering Målsetting Revidering Holdområder Forenklet tegnemåte for symboler i tegning Riving og ombygging Farger Tegnemåter for modullinjer Målestokk Henvisninger Skjema- og montasjetegninger Internasjonal terminologi for teknisk tegning Betegnelsessystemer og merking i tegning Generelt Betegnelsessystemer for bygninger og bygningsdeler Betegnelsessystemer for romnavn og nummer Betegnelsessystemer for romidentifikatorer Betegnelsessystemer for romfunksjonsnummer Betegnelsessystemer for produkter Informasjonsbærende symboler...10 SN

4 6.8 Dørnummerering Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktører i prosjektet Krav til programvare og filformat Konvertering fra 3D til 2D ved overføring Lengdeenheter Koordinatsystemer for kart kartplankoordinater Byggets lokale koordinatsystem Plotteoppsett Lagdeling Representasjon i DAK-filer av linjetykkelse, linjetype og farge Skalering av modellfiler og layout i tegningsfiler Overføring av modellfiler Referanser til eksterne filer Prosjekteringsprosessen og utveksling av DAK-filer DAK-koordinator og håndtering av problemer Oppstartsmøte for DAK-koordinering Tidlig testing av filutveksling Prosedyrer ved overføring av DAK-filer Prosedyrer ved innsetting av byggetegning i kartutsnitt Utsendelse av resultatfiler for plotting og distribusjon Overtakelse av tegningsarkiv ved ferdigstillelse for FDV-dokumentasjon Aktivitetsbeskrivelse Liste over forklarende vedlegg til tegninger Kontroll og kvalitetssikring Litteratur Forord NS 8353:2008 ble fastsatt i mars Denne standarden er utarbeidet av Standard Norges komité SN/K 248 Byggetegninger. Komiteen har bestått av representanter for prosjekterende, byggherrer, forskning og DAK-leverandører. Komiteen har innarbeidet tilbakemeldinger fra sentrale aktører i byggebransjen. Orientering En DAK-manual beskriver utforming og utveksling av DAK-tegninger i et byggeprosjekt. Hensikten med denne standarden er å hjelpe aktørene til å utarbeide gode DAK-manualer for et mer produktivt DAKsamarbeid. Standarden søker også å tilrettelegge for best mulig tegningsutveksling på tvers av forskjellige DAK-systemer. 2 SN 2008

5 1 Omfang Denne standarden spesifiserer krav til innholdet i DAK-manualer som brukes i byggeprosjekter. Denne standarden omfatter ikke informasjon i form av "intelligens" i 3D DAK-modeller; bygginformasjonsmodeller (BIM) og lignende; geografiske informasjonssystemer (GIS) (Standarden omhandler likevel utveksling av DAK-filer mellom GIS- og DAK-systemer for byggeprosjektering.); samferdselsprosjektering, slik som jernbane, veier, bruer; offshorerelatere prosjekter. 2 Normative referanser Følgende refererte dokumenter er nødvendige for anvendelsen av dette dokumentet. For daterte referanser gjelder bare utgaven som er nevnt. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven av det refererte dokumentet (innbefattet endringsblad). NS 2401 Tekniske tegninger Byggetegninger Målestokker NS 2402 Tekniske tegninger Byggetegninger Angivelse av posisjonsnummer NS 3451 Bygningsdeltabell NS 8302 Byggetegninger Linjer NS 8303 Byggetegninger Projeksjonsmetoder Rettvinklet parallellprojeksjon NS 8304 Byggetegninger Riss og snitt NS 8305 Byggetegninger Markering av flater Skravering NS 8306 Byggetegninger Målsetting Generelle regler NS 8308 Byggetegninger Målsetting Metoder NS 8309 Byggetegninger Tegningsliste NS 8310 Byggetegninger Revidering NS 8313 Byggetegninger Forenklet tegnemåte for innredningsenheter NS 8340 Byggetegninger Installasjoner Tegnesymboler for vann-, varme-, sanitær- og ventilasjonsanlegg NS 8341 Byggetegninger Installasjoner Forenklet tegnemåte for sanitærutstyr NS 8342 Byggetegninger Installasjoner Tegnesymboler for automatisk styring NS 8343 Byggetegninger Installasjoner Tegnesymboler for kuldeanlegg NS 8351:1991 Byggetegninger Data-assistert konstruksjon (DAK) Lagdeling NS-EN ISO Tekniske tegninger Generelle tegneregler Del 20: Grunnleggende prinsipper for linjer (ISO :1996) NS-EN ISO Tekniske tegninger Generelle tegneregler Del 22: Regler og anvendelser for henvisningslinjer og referanselinjer (ISO :1999) NS-ISO Tekniske tegninger Generelle tegneregler Del 30: Grunnleggende prinsipper for projeksjoner og riss (ISO :2001) NS-ISO Tekniske tegninger Generelle tegneregler Del 40: Grunnleggende prinsipper for snitt (ISO :2001) NS-ISO Tekniske tegninger Generelle tegneregler Del 50: Grunnleggende prinsipper for markering av snittflater (ISO :2001) SN

6 NS-EN ISO NS-EN ISO NS-EN ISO Byggetegninger Betegnelsessystemer Del 1: Bygninger og bygningsdeler (ISO :1998) Byggetegninger Betegnelsessystemer Del 2: Romnavn og nummer (ISO :1998) Byggetegninger Betegnelsessystemer Del 3: Romidentifikatorer (ISO :1998) NS-EN ISO 5455 Technical drawings Scales (ISO 5455:1979) NS-EN ISO Tekniske tegninger Projeksjonsmetoder Del 1: Oversikt (ISO :1996) NS-EN ISO Tekniske tegninger Projeksjonsmetoder Del 2: Ortogonal fremstilling (ISO :1996) NS-EN ISO Tekniske tegninger Projeksjonsmetoder Del 3: Aksonometrisk fremstilling (ISO :1996) NS-EN ISO Tekniske tegninger Projeksjonsmetoder Del 4: Sentralprojeksjon (ISO :1996) NS-EN ISO 5457 Teknisk produktdokumentasjon Størrelser og layout på tegninger (ISO 5457:1999) NS-EN ISO 6284 Byggetegninger Angivelse av tillatte avvik (ISO 6284:1996) NS-EN ISO 6433 Technical drawings Item references (ISO 6433:1981) NS-EN ISO 7200 Teknisk produktdokumentasjon Datafelt i tittelfelt og topptekster til dokumenter (ISO 7200:2004) NS-EN ISO 7518 Tekniske tegninger Byggetegninger Forenklet tegnemåte for riving og ombygging (ISO 7518:1983) NS-EN ISO 7519 Teknisk tegning Byggetegninger Generelle prinsipper for presentasjon av skjemategninger og montasjetegninger (ISO 7519:1991) NS-EN ISO 8560 Tekniske tegninger Byggetegninger Tegnemåter for modulstørrelser, modullinjer og modulnett (ISO 8560:1986) NS-EN ISO 9431 Byggetegninger Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark (ISO 9431:1990) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Ordbok Del 2: Betegnelser i forbindelse med projeksjonsmetoder (ISO :1994) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Organisering av og navn på lag i DAK-tegninger Del 1: Generelt og prinsipper (ISO :1998) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Organisering av og navn på lag i DAK-tegninger Del 2: Konsept, format og koder for bruk i byggetegninger (ISO :1998) ISO Technical drawings General principles of presentation Part 1: Introduction and index ISO Technical drawings General principles of presentation Part 23: Lines on construction drawings ISO Technical drawings Indication of dimensions and tolerances Part 1: General principles ISO 2594 Building drawings Projection methods ISO 8048 Technical drawings Construction drawings Representation of views, sections and cuts ISO Technical product documentation Vocabulary Part 1: Terms relating to technical drawings: general and types of drawings ISO Technical product documentation Vocabulary Part 4: Terms relating to construction documentation Veileder Plan og kart etter plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementets veiledning publisert SN 2008

7 3 Definisjoner og forkortelser 3.1 Definisjoner I denne standarden gjelder følgende definisjoner byggets lokale koordinatsystem ortogonalt koordinatsystem med høyrehånds-orientering av XYZ-aksene i skala 1: DAK-fil samlebetegnelse for alle filer som inneholder deler av det som blir grafikk på den endelige tegningen MERKNAD En DAK-fil kan være resultatfil eller tegningsfil DAK-koordinator et foretaks representant i et prosjekt for håndtering av det DAK-tekniske DAK-manual dokument som beskriver hvordan utforming og utveksling av DAK-tegninger skal foregå i et prosjekt, og som inneholder organisering av tegninger, krav til tegningsutførelse, betegnelsessystemer, krav til DAKfiler og utveksling av disse i prosjekteringsprosessen DAK-tegning tegning som er laget ved hjelp av et DAK-program høyrehånds-orientering (venstrehånds-orientering) orientering av aksene X (tommel), Y (pekefinger) og Z (langfinger) i forhold til hverandre i et koordinatsystem, se figur 1 Figur 1a Høyrehånds-orientert koordinatsystem Figur 1b Venstrehånds-orientert koordinatsystem SN

8 3.1.7 kartplankoordinater plane koordinater gitt i kartets projeksjon MERKNAD 1 Se også "Koordinatbasert referansesystem" utarbeidet av Statens kartverk. MERKNAD 2 Det finnes flere referansesystemer for kartplankoordinater, og Statens kartverk bestemmer hvilke som skal brukes Norge lag felles egenskaper for objekter MERKNAD Egenskapene kan for eksempel være farge, synlighet og redigerbarhet layout utskriftsutsnitt av en modellfil i en angitt målestokk modellfil DAK-fil som inneholder en redigerbar DAK-tegning i målestokk 1: origo nullpunktet i et koordinatsystem (0, 0, 0) referert fil fil som refereres fra en annen DAK-fil MERKNAD Uten den refererte filen vil ikke DAK-tegningen fremtre komplett resultatfil plottet tegning i et digitalt, dødt format som er flatt, frosset og ikke redigerbar MERKNAD Typiske formater for resultatfiler kan være plt, pdf, dwf, tiff og jpg tegningsfil DAK-filer som inneholder redigerbare DAK-tegninger MERKNAD En tegningsfil kan være en modellfil, en fil med layout(er) eller en fil med begge deler. 3.2 Forkortelser I denne standarden er følgende forkortelser benyttet: BIM bygningsinformasjonsmodell(ering) (Building Information Model(ling)); DAK data-assistert konstruksjon; EUREF 89 European Reference Frame (en standard for geodetisk datum); FDV forvaltning, drift og vedlikehold; UTM Universal Transversal Mercator (et kartprojeksjonssystem). 6 SN 2008

9 4 Organisering av tegninger 4.1 Tegningslister Tegningslister, oppbygning og innhold skal minst være i overensstemmelse med NS Tegningslister skal utarbeides av den enkelte aktør og skal følge alle tegningsleveranser. 4.2 Informasjonsliste for tegningsfiler Hvis ikke annet er angitt, skal det utarbeides en informasjonsliste for hver faggruppe i prosjektet. Informasjonslisten skal vedlikeholdes. Listen skal følge med ved utveksling av filer i prosjektfasen, og skal være en del av sluttdokumentasjonen ved overlevering av den digitale informasjonen. Krav til innholdet i en informasjonsliste for tegningsfiler skal angis. En informasjonsliste kan inneholde opplysninger om filstrukturen i et prosjekt og avhengighet eller koblinger av filer og innhold for øvrig. 4.3 Tegningsarkiv De enkelte ansvarlige foretak i prosjekteringsgruppen skal ha rutiner for sikkerhetskopiering av data. De skal ha egnede rutiner for å sikre at tegningsfiler ikke inneholder virus. Dette gjelder både filer som mottas, og filer som sendes ut. I prosjekteringsfasen er det et krav til lagring av alle distribuerte revisjoner og oppdateringer frem til og med siste oppdatering. Det skal etableres rutiner slik at det er tilgang på tidligere revisjoner. Ved ferdigstillelse av et oppdrag skal alle tegninger arkiveres. MERKNAD For oppbevaringsplikt av prosjektmateriale, se i 6.2 i NS 8401: Katalogstruktur og dokumenthåndteringssystem Hvis felles katalogstruktur benyttes av prosjekteringsgruppen, skal denne dokumenteres. Dersom felles dokumenthåndteringssystem brukes, skal rutiner for dette dokumenteres. Dersom felles prosjektserver brukes, skal rutiner for denne dokumenteres. 4.5 Tegningsnummer og filnavn Tegninger skal ha et unikt og logisk oppbygd tegningsnummer. Dette kan også gjelde forklarende dokumenter til tegningene. Hvis annet ikke er angitt, skal tegningsnummereringen inneholde følgende: lokalisering i bygget, slik som byggnummer, fløy eller sone og etasje; fagkode(aktør) i henhold til 5.1 i NS 8351:1991; systemkode i henhold til NS 3451 eller annen spesifisering; type tegning eller fil: plan, snitt, fasade, detaljer, skjemaer, modellfil, dokumenter; løpenummer. Tegningsfilnavn skal angis i tittelfeltet på alle tegninger. Resultatfiler som overføres til andre aktører, skal ha samme filnavn som tegningsnummeret til tegningen i resultatfilen. 5 Krav til tegningsutførelse 5.1 Rammer og format Rammer og formater skal være i henhold til NS-EN ISO Andre formater og eventuelle begrensninger skal dokumenteres. SN

10 5.2 Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark Hvis felles tittelfelt benyttes, skal dette dokumenteres. Tittelfelt skal baseres på NS-EN ISO 7200 og NS-EN ISO Tittelfelt som avviker fra disse to standardene, skal dokumenteres med illustrasjon. Ved bruk av lokaliseringsfelt i tittelfelt skal det inneholde byggets (byggenes) plassering med angivelse av nordpil. Her kan det bl.a. markeres hvilket område den aktuelle tegningen gjelder. 5.3 Generelle tegneregler Generelle prinsipper for tegning, når annet ikke er angitt, skal være i overensstemmelse med ISO Linjetyper og -tykkelser Linjetyper og -tykkelser skal være i henhold til NS 8302, NS-EN ISO og ISO Projeksjoner Parallellprojeksjoner skal være i henhold til NS 8303, ISO 2594 og NS-EN ISO , 2, 3 og Snitt og fasader Snitt og fasader skal være i henhold til NS 8304, ISO 8048 og NS-ISO , NS-ISO og NS-ISO Skrifttyper Det skal defineres hvilke skrifttyper som skal benyttes. Kompatibilitet mellom programvarene skal undersøkes og avklares. 5.8 Skravering Skravering skal være i henhold til NS Målsetting Målsetting generelt, målsetting av referanselinjer, avviksangivelse og metoder for målsetting skal være i henhold til NS 8306, NS 8308, NS-EN ISO 6284, NS-EN ISO 8560 og ISO Revidering Når annet ikke er angitt, skal revideringer utføres i henhold til NS Holdområder Holdområder er områder der det ventes på underlag for videre prosjektering. Disse områdene markeres tydelig på modelltegning med en tykk revisjonssky ( 1 mm) samt tilhørende tekst som forklarer hva holdområdet gjelder Forenklet tegnemåte for symboler i tegning Forenklet tegnemåte for innredningselementer skal være i henhold til i NS 8313, NS 8340, NS 8341, NS 8342 og NS Riving og ombygging Forenklet tegning av riving og ombygging skal være i henhold til NS-EN ISO SN 2008

11 5.14 Farger Symbolsk fargebruk i tegning skal spesifiseres i forklaringsfeltet på tegningen eller i annet henvist vedlegg. MERKNAD Farger i arealplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan skal være i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer: Veiledning for plan og kart etter plan- og bygningsloven Tegnemåter for modullinjer Modullinjer skal være i henhold til NS-EN ISO Det skal defineres hvem som har ansvaret for modullinjer, og for distribusjon til de andre partene i prosjektet Målestokk Målestokk skal være i henhold til NS 2401 og EN ISO Henvisninger Henvisning for angivelse av posisjonsnummer skal være i henhold til NS 2402 og EN ISO Henvisning for anvendelse av henvisningslinjer og referanselinjer skal være i henhold til NS-EN ISO Skjema- og montasjetegninger Skjema- og montasjetegninger skal være i henhold til NS-EN ISO Internasjonal terminologi for teknisk tegning Terminologi for teknisk tegning skal benyttes slik de er definert i ISO , NS-EN ISO og ISO Betegnelsessystemer og merking i tegning 6.1 Generelt Hensikten med koding er å gi entydig og samlet informasjon som skal benyttes i prosjektering, produksjon, ferdigstillelse og drift. Koder benyttes i: datafiler; nummerering av teknisk dokumentasjon i tegning; nummerering og merking i tegning. 6.2 Betegnelsessystemer for bygninger og bygningsdeler Betegnelsessystemer og betegnelseskoder for bygninger, rom, bygningsdeler og komponenter skal dokumenteres. Hvis ikke annet er angitt, skal de være i henhold til NS-EN ISO Betegnelsessystemer for romnavn og nummer Betegnelsessystemer for rom i bygninger etter romnavn og -nummer for identifisering i daglig bruk skal angis. Hvis ikke annet er angitt, skal de være i henhold til NS-EN ISO Betegnelsessystemer for romidentifikatorer Betegnelsessystemer for rom, områder, arealer og volum i bygninger etter romidentifikatorer for gjenfinning i hele byggets livssyklus skal dokumenteres. Hvis ikke annet er angitt, skal de være i henhold til NS-EN ISO Det er viktig at sluttdokumentasjonen inneholder de faktiske romidentifikatorene som blir brukt i driftsfasen. SN

12 6.5 Betegnelsessystemer for romfunksjonsnummer Romfunksjonsnummer brukes i programmeringsfasen ved etablering av prosjektets romfunksjonsprogram. Oppbygning av romfunksjonsnummer skal dokumenteres. Hvis ikke annet er angitt, skal det gjøres som beskrevet i det følgende. Nummeret består av en bokstav- og tallkode som allokeres og anvendes av rådgivere for å identifisere hvert enkelt rom og knytte dette til en funksjon, for eksempel møterommet i innkjøpsdivisjonen under administrasjonsavdelingen. Romfunksjonsprogrammet danner derved grunnlag for dimensjonering av det nye bygget. Romfunksjonsnummeret er bygd opp av de tre leddene AA.EE.nnn der: AA er tallet som angir funksjonsnummer EE er tallet som angir delfunksjonsnummer nnn er et løpenummer fra 001 til 999. EKSEMPEL Et eksempel på romfunksjonsnummer for et møterom kan være der 01 angir administrasjon (hovedfunksjonsnummer) 03 angir innkjøp (delfunksjonsnummer) 033 angir løpenummeret. Romfunksjonsnummer kan genereres i prosjektets rom- og utstyrsdatabase. Det er viktig at løpenumrene ikke gjenbrukes hvis rom endres eller utgår. Romfunksjonsnummeret inngår ikke i fremtidig fysisk merking. 6.6 Betegnelsessystemer for produkter Omfanget av tekniske systemer, anlegg og produkter i nye bygg kan være omfattende. Dette skal derfor identifiseres med en hensiktsmessig merking slik at tekniske krav kan spesifiseres for hvert enkelt system/anlegg og produkt for å kunne kommunisere eksternt. Bruk av unike systemer og produktkoder gir sporbarhet av viktig informasjon (tekniske data, utstyrsinformasjon, firmainformasjon, reservedelsinformasjon, osv.) og skal benyttes i prosjektering, bygging, ferdigstillelse og drift. Hvilket betegnelsessystem som er valgt og dets oppbygning skal beskrives. 6.7 Informasjonsbærende symboler Eventuelle krav til informasjonsbærende symboler skal dokumenteres. Det kan for eksempel beskrive navnekonvensjon og hvilke egenskaper som skal følge et symbol. 6.8 Dørnummerering I alle prosjekt skal det utarbeides en liste over alle dører med unike dørnummer. Dørnummeret følger betegnelsessystemer for romnavn og nummer (se NS-EN ISO ), med et ekstra nummer etter siste løpenummer (for eksempel AA ). Hvis et annet system velges, skal dette beskrives. Dørnummer skal angis fra fellesrom til det enkelte rom og merkes (kodes) med rommets nummer med etterfølgende løpenummer. Dører betegnes med løpenummer fra hovedinngangsdøren. Rekkefølgen er "med klokka". 10 SN 2008

13 7 Krav til DAK-filer som skal overføres mellom aktører i prosjektet 7.1 Krav til programvare og filformat Hver enkelt aktør står fritt i sitt valg av programvareverktøy. Det kan imidlertid stilles krav til de DAK-filene som programvaren produserer. Hvert prosjekt skal finne frem til et filformat som alle aktørene støtter. Både format og versjon skal angis. Hvis det kreves spesiell bruk av et DAK-system for å eksportere til det valgte formatet, skal bruksmåten dokumenteres. 7.2 Konvertering fra 3D til 2D ved overføring Ved overføring av 2D-tegninger er avsender ansvarlig for å utføre konvertering fra 3D eller BIM til korrekt 2D-representasjon. Hvis det kreves spesiell bruk av et DAK-system for å konvertere til 2D, skal bruksmåten angis. 7.3 Lengdeenheter Bruk av lengdeenheter skal dokumenteres. Hvis ikke annet er angitt, skal alle DAK-filer som overføres mellom aktørene, bruke millimeter som enhet for bygg og meter for kart. 7.4 Koordinatsystemer for kart kartplankoordinater Alle kartutsnitt som overføres som DAK-filer, skal benytte meter som enhet. Det skal dokumenteres om X-koordinatet i DAK-filen følger øst eller nord. Målestokkfaktor skal angis. Det skal beskrives hvilken standard for kartplankoordinater som er brukt (for eksempel "UTM (EUREF89) sone 32"). Beskrivelsen skal tilfredsstille standarder og anvisninger fra Statens kartverk. 7.5 Byggets lokale koordinatsystem Dersom ikke annet er angitt, skal byggets lokale koordinatsystem være i henhold til følgende krav. Byggets lokale koordinatsystem skal være ortogonalt og ha høyrehånds-orientering av XYZ-aksene. Det skal benyttes skala 1:1 og millimeter som enhet. En DAK-tegning av bygget skal alltid ha origo (0,0,0) i byggets nærhet, og origo skal merkes tydelig i DAK-filen. Origo skal ha samme plassering i planet i alle etasjer. Dersom prosjektet omfatter flere bygninger med separate aksesystemer, kan det opprettes et lokalt koordinatsystem med eget origo for hver av disse. Forholdet mellom byggets origo og kartplankoordinater skal dokumenteres. Ved opptegning av snitt skal tegningens Y-koordinater angi høyde fra byggets origo. Den horisontale aksen vil være avhengig av snittets retning. Alle tegningsfiler som overføres fra en aktør til en annen, skal ha origo og orientering i henhold til det som er avtalt i prosjektet. Origo og orientering skal ikke endre seg fra revisjon til revisjon. Det påligger avsender å forsikre seg om at origo og orientering er korrekt i tegningsfilen. 7.6 Plotteoppsett Det skal avklares om man i prosjektet skal ha et felles plotteoppsett. Dette skal dokumenteres og kan gjelde bruk av linjetype, linjetykkelse eller farge. 7.7 Lagdeling Ved utveksling av DAK-filer skal det benyttes lagtabeller som baserer seg på NS 8351 og NS-EN ISO og NS-EN ISO Lagtabeller skal angis. 7.8 Representasjon i DAK-filer av linjetykkelse, linjetype og farge Eventuelle krav til representasjonsmåte i DAK-filene av linjetykkelse, linjetype og farge skal dokumenteres. For eksempel kan man dokumentere om egenskapene skal følge lag eller objekt. SN

14 7.9 Skalering av modellfiler og layout i tegningsfiler I overføringen av filer mellom aktørene skal det brukes modellfiler der alt tegnes i 1:1. Hvis andre målestokker eller layout-tegninger i målestokk utveksles, skal bruken dokumenteres Overføring av modellfiler Hvis ikke annet er angitt, skal en modellfil ikke inneholde mer enn én etasje. Etasjeplanene skal ha samme origo Referanser til eksterne filer Det skal avklares og angis om man i en DAK-fil skal kunne referere til eksterne filer, eller om en fil skal være komplett når den overføres fra en aktør til en annen. Eventuelle krav til katalogstruktur for refererte filer skal angis. Det er avsenders ansvar å sikre at alle refererte filer blir sendt sammen med DAK-filen som refererer disse. Alle typer filer som mottaker trenger, skal sendes. Det kan for eksempel være refererte tegningsfiler, filer med tekstfonter, linjetypedefinisjoner, symboldefinisjoner o.l. 8 Prosjekteringsprosessen og utveksling av DAK-filer 8.1 DAK-koordinator og håndtering av problemer I prosjektet skal det for hvert enkelt foretak som deltar i prosjektet, angis hvem som er DAK-koordinator. DAK-koordinatoren har ansvaret for at kravene i prosjektets DAK-manual blir fulgt opp i eget foretak. Dersom det oppstår problemer, skal DAK-koordinatorene i fellesskap prøve å finne løsninger i tråd med prosjektets DAK-manual. 8.2 Oppstartsmøte for DAK-koordinering Det skal avholdes minst ett oppstartsmøte for DAK-koordinering før utvekslingen av DAK-filer starter i et prosjekt. Møtet skal avholdes så tidlig som mulig. I dette møtet skal uavklarte punkter i prosjektets DAKmanual avklares. Behov for ytterligere oppfølgingsmøter ved viktige koordineringsbeslutninger som berører DAK-samarbeidet, skal avklares. 8.3 Tidlig testing av filutveksling Før utveksling av prosjekttegninger starter, skal filutveksling testes. Utveksling skal testes for både import og eksport av filer. Ved avvik i filen testes den i originalprogramvaren for validering. Med originalprogramvaren menes det programmet som har definert og bruker som standard den valgte versjonen av utvekslingsfilformatet. Det skal oversendes DAK-filer og eksempler på korrekt plott. Hvis kravene til DAK-filer har vært tilsvarende i et tidligere prosjekt, kan man teste med reelle filer derfra. Testfilene skal minst teste innhold som vist i tabell SN 2008

15 Hva skal testes Støtte for spesialtegn og nasjonale bokstaver Lik representasjon av tekst og fonter Lik representasjon av linjetykkelse, linjetype og linjefarge Enheter, koordinater og skalering Utveksling av filer med eksterne filreferanser Felles organisering av tittelfelt Utveksling av lag Utveksling av fagrelaterte objekter Tabell 1 Krav til testfiler Innhold i testfiler Tillatte spesialtegn og nasjonale bokstaver i filnavn, tekster, lagnavn, symbolnavn skal kunne utveksles korrekt i prosjektet. Det legges inn en lang tekst for hver font som skal benyttes i prosjektet. Under hver tekst tegnes det en strek i tekstens lengde. Streklengde og tekstlengde skal ha samme innbyrdes forhold etter utveksling. Streker med ulike linjetykkelser, linjetyper og farger skal kunne utveksles korrekt. En målestav tegnes inn et stykke unna nullpunktet. Posisjon og lengde på målestaven skal ikke endres ved utveksling. Valgt prosedyre for utveksling testes for å avgjøre om tilknyttede filreferanser bibeholdes. Tittelfelt skal kunne utveksles korrekt. Tegningsfil med komplett lagdeling skal kunne utveksles korrekt. Det testes om fagrelaterte objekter lar seg utveksle. 8.4 Prosedyrer ved overføring av DAK-filer Prosedyrer for utveksling av DAK-filer skal dokumenteres. Prosjektet skal minst ha dokumenterte rutiner for: hvem som skal sende hvilke DAK-filer til hvem (for eksempel skal det avklares hvilke underlag konsulentene trenger fra arkitekten, og hvilken informasjon som skal med i disse DAK-filene); når DAK-filer skal utveksles (for eksempel ved behov og alltid ved utsendelse av papirtegninger); hvordan DAK-filer skal utveksles (for eksempel direkte via e-post, opplasting til prosjektserver, legge ut på felles filserver osv.); utveksling av DAK-filer til andre enn prosjektgruppen (avklare om slik utveksling skal godkjennes av oppdragsgiver/oppdragsleder). Det skal vurderes om det for prosjektet er nødvendig å kreve egne prosedyrer for noen av følgende forhold: innlegging av revisjonsinformasjon før utsendelse; fjerning av unødvendig informasjon i DAK-filer før utsendelse; format for komprimering og pakking av filer; maksimal størrelse på filer som kan overføres med e-post; digital signering av filer eller e-post; godkjenning/kontroll av DAK-tegning før sending av oppdateringer eller revisjoner; virusskanning av utgående og inngående e-post. SN

16 8.5 Prosedyrer ved innsetting av byggetegning i kartutsnitt DAK-filer med kart og DAK-filer med byggetegninger har forskjellig bruk av enheter og origo. Denne prosedyren kan variere fra DAK-system til DAK-system, men den baseres på følgende: En DAK-tegning av bygget skal alltid ha origo (0,0,0) i byggets nærhet, og skal merkes tydelig i DAK-filen. Kart fra kommune og eventuelt oppmålingsunderlag innhentes. Kartet skal ikke flyttes på eller på noen måte endres i henhold til origo (0,0,0). DAK-tegningen av bygget skaleres til kartets lengdeenhet, settes inn i kartutsnittet og orienteres på tomten. Koordinater for utstikking av bygget kan nå hentes ut. Forholdet mellom byggets origo og koordinatene i kartgrunnlaget dokumenteres. Se figur 2. Ved bruk av annen prosedyre for innsetting av byggetegninger i kartutsnitt skal denne dokumenteres. Figur 2 Eksempel som viser forholdet mellom byggets origo og koordinatene i kartgrunnlaget 14 SN 2008

17 8.6 Utsendelse av resultatfiler for plotting og distribusjon Utsendelse av resultatfiler for plotting og distribusjon vil normalt inneholde: komprimert mappe med uredigerbare resultatfiler til kopiering, med distribusjonsliste og tegningsliste; nummerering med løpenummer og dato; distribusjonsliste for distribusjon av tegninger. Distribusjonslisten skal minst inneholde: prosjektnummer og prosjektnavn; utsendelsesdato; bestillers firma, med kontaktperson og telefonnummer. (Dette kan være viktig dersom det oppstår problemer med utskrift av resultatfiler, eller at distribusjonslisten er ufullstendig utfylt.); adresser over mottakere av tegningene; spesifisering av typen arbeid (fargekopiering, sorthvitt osv.) og ferdiggjøring (innbinding, kontraktsbretting osv.). 8.7 Overtakelse av tegningsarkiv ved ferdigstillelse for FDV-dokumentasjon Hvis ikke annet er angitt, skal det oversendes plottede og elektroniske tegninger og dokumenter for FDVdokumentasjon til ansvarshaver. Oversendelsen skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige dokumenter og filer frem til og med den siste revisjon. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, skal nødvendige filer oversendes. Dette kan for eksempel være symbolblokker, fontfiler og linjetypefiler. Det er avsender som har ansvaret for at oversendte filer er i henhold til avtalt format og kvalitet. Når det benyttes eksterne leverandørers referansefiler, skal disse ikke endres. Det skal ikke endres navn på eksterne leverandørers underlag, og referansehenvisningene skal beholdes. Referanser fra eksterne leverandører oversendes direkte til byggherren fra den enkelte leverandør. Avlevert materiale skal dokumenteres og inneholde følgende: tidspunkt for avlevering; filtype; mottaker; tegningsliste og forklarende vedlegg. 8.8 Aktivitetsbeskrivelse Det skal utarbeides en tegningsleveranseplan. Planen skal beskrive hvem som leverer hvilke tegninger til hvilket tidspunkt. MERKNAD For krav til tegningsleveranseplan se 9.2 i NS8401 (alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag). 8.9 Liste over forklarende vedlegg til tegninger Hvis ikke annet er angitt, skal det utarbeides en liste over forklarende vedlegg til tegninger. Dette kan være dokumenter som forklarer merking i tegning av for eksempel dører, rom eller konverteringstabeller. Det kan også være relevant DAK-relatert dokumentasjon fra den enkelte fagdisiplin osv. SN

18 8.10 Kontroll og kvalitetssikring Alle parter i prosjekteringen er forpliktet til å delta aktivt i å melde om avvik eller mangler til det enkelte foretaks DAK-koordinator. Alle parter skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK. Alle parter skal ha et internt kvalitetssystem som sikrer systematisk og tilstrekkelig kontroll av at produserte DAK-filer er i henhold til DAK-manualen ved hver oversendning. 16 SN 2008

19 Litteratur NS 8301 Byggetegninger Tekst NS 8352 Byggetegninger Datamaskinassistert konstruksjon (DAK) Fargebruk NS 8401:2007 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag NS-EN ISO Tekniske tegninger Generelle tegneregler Del 21: Utforming av linjer med DAKsystemer (ISO :1997) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Skrift Del 0: Generelle krav (ISO :1997) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Skrift Del 2: Latinsk alfabet, tall og tegn (ISO :2000) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Skrift Del 5: DAK-skrift for det latinske alfabetet, tall og tegn (ISO :1997) NS-EN ISO Teknisk produktdokumentasjon Dokumenthåndtering (ISO :2006) IEC Styring av data (metadata) for tekniske dokumenter Del 1: Regler og metoder IEC Document management Part 2: Metadata elements and information reference model ISO/TR Technical product documentation Organization and naming of layers for CAD Part 3: Application of ISO and ISO ISO Technical product documentation Life cycle model and allocation of documents ISO/TR Technical product documentation Metadata for construction documentation ISO Document management Part 5: Application of metadata for the construction and facility management sector ISO/PAS Industry Foundation Classes, Release 2x, Platform, Specification (IFC2x Platform) Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr 77 Koordinatbasert referansesystem Statens kartverk SN

20 Norsk Standard og guider fastsettes av Standard Norge. Andre dokumenter fra Standard Norge som tekniske spesifikasjoner og workshopavtaler publiseres etter ferdigstilling uten formell fastsetting. Dette dokumentet er utgitt i samarbeid mellom Standard Norge og Pronorm AS. Standard Norge kan gi opplysninger om innholdet i dokumentet og svare på faglige spørsmål. Mer informasjon om standardisering finnes på Inntektene fra salg av standarder som Pronorm AS står for, utgjør en stor og avgjørende del av finansieringen av standardiseringsarbeidet i Norge. Spørsmål om gjengivelse fra dokumentet rettes til Pronorm AS. Mer informasjon om alle Pronorms produkter og tjenester relatert til standarder finnes på Innspill og tips til forbedring av våre produkter og tjenester ønskes velkommen og kan rettes til: Standard Norge Postboks Lysaker Pronorm AS Postboks Lysaker Telefon Telefaks info@standard.no Telefon Telefaks pronorm@standard.no