I tillegg skal det lages en samlet plantegning med alle fløyene sammensatt med x-ref.

Transkript

1 DAK-manual Dette er Famac AS sitt forslag til DAK-manual. Denne bearbeides/tilpasses egen organisasjon og anbefales tatt med i kontrakt med arkitekt og rådgivere. Innhold Innledning: TEGNINGSNUMMER SOM BYGGET MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER Referansesti til tegningen Tegningsprofiler Tegningsformater Farge Tekst Bruk av attributter Målsetting Lagstruktur Layout Symboler Endringer Hold Rammer og tittelfelt Aksesystem TEGNINGSUTVEKSLING Kvalitetssikring Ansvar Overlevering Branntegninger Rettigheter Annet... 7 Side 1

2 Innledning: Denne DAK-manual skal benyttes for alle nybygg, tilbygg og ombygging for navn på oppdragsgiver. "SOM BYGGET" - tegninger skal utarbeids av ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende i fellesskap i henhold til denne spesifikasjonen. 1. TEGNINGSNUMMER SOM BYGGET Arkitekt/rådgiver/konsulent skal levere alle sine tegninger "SOM BYGGET" både i dwg, pdf og papirformat. Disse leveres i målestokk 1:50 for plantegninger og snitt, >= 1:200 (A3) for brannplaner, 1:500 for situasjonsplan og 1:10 eller 1:20 for detaljer og skal angis med tegningsnummer/navn og filnavn etter følgende prinsipp: , osv Snitt- og fasadetegninger 200-U101 Plantegning u. etasje (1. etasje under terrengnivå) Plantegning 1. etasje Plantegning 2. etasje osv. For loft benyttes første ledige etasje Situasjonsplan Dersom bygget er så stort at det må deles opp i fløyer, skal det gjøres etter følgende prinsipp: A , A Snitt- og fasadetegninger A Plantegning 1. Etasje, Fløy A A Plantegning 2. Etasje, Fløy A osv. B Plantegning 1. etasje, Fløy B B Plantegning 2. etasje, Fløy B osv. I tillegg skal det lages en samlet plantegning med alle fløyene sammensatt med x-ref. Nummerering av brannplaner skal angis etter samme prinsipp, målestokken skal ikke være mindre enn 1:200, og papirtegningen skal leveres i A3 format (tilskåret nøyaktig A3): -B Brannplan 1. etasje (ISO). Rømningsplan 1. etasje -B Brannplan 2. etasje (ISO). Rømningsplan 2. etasje osv. Ved behov for fløyinndeling av bygget, benyttes samme prinsipp for brannplaner: -BA Brannplan 1. etasje (ISO), Fløy A. Rømningsplan 1. etasje (PICT), Fløy A -BB Brannplan 1. etasje (ISO), Fløy B. Rømningsplan 1. etasje (PICT.), Fløy B osv. Alle tegninger skal ha felles tittelfelt og med status "SOM BYGGET". 2. MINIMUMSKRAV TIL ORGANISERING AV TEGNINGER 2.1 Referansesti til tegningen Det er nødvendig å få en felles oppbygging av prosjektstrukturen for lagring av filer både lokalt og sentralt slik at tilgangen til filer fra andre aktører blir enkel og effektiv. Arkitektens plangrunnlag skal benyttes som referansefil (x-ref) for alle tegninger, også brannplaner. Ved etablering av tegningsfil er det viktig at referansefilene knyttes til tegningen med Path type NO PATH og Reference type OVERLAY. Det vil si at AutoCAD leter etter stien til referansetegningene i samme katalog som Side 2

3 tegningen det settes inn referansetegning i, eller underliggende kataloger, og at referansetegningen ikke drar med seg egne referanser. Det skal alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0,0). 2.2 Tegningsprofiler Prototypetegninger (template): For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og lik for alle tegninger (fonter osv). Ved å bruke prototyptegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes. Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototyptegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset prosjektet. Tegningens tittelfelt: Oppdragsgiver benytter to typer tittelfelt. Oppdragsgiver prosjekt.dwg skal brukes av alle fagdisipliner på alle tegninger i prosjekteringsfasen. Tilsvarende skal Oppdragsgiver sombygget.dwg benyttes på alle "SOM BYGGET" tegninger. All informasjon i tittelfeltene skal være oppbygd av attributter og settes inn i paperspace i layout på tegningen. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter eller endre innhold eller farge. Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger Over tittelfeltet skal det være et felt med forklaringer, anmerkninger mm. Her påføres nødvendige opplysninger på tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på et eget lag. Objektbasert tegning Alle disipliner benytter fagapplikasjoner hvor dette er hensiktsmessig. Arealene i prosjektet skal etableres som netto areal for hvert rom iht NS Hvert rom skal utgjøre er lukket polygon som legges på et eget lag. I tillegg skal det etableres en polygon for hele etasjen (BRUTTOAREAL for alle rom samlet) på alle etasjeplaner. Dette for at arealberegningene skal kunne beregnes automatisk ved hjelp av kommandoer i AutoCAD, og for senere bruk i eiendomsforvaltningen. 2.3 Tegningsformater Alle tegninger skal ha standard format: A4, A3, A2, A1 eller A0 ved overlevering av sluttdokumentasjon "SOM BYGGET". Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. 2.4 Farge Alle entiteter skal tegnes med egenskaper (properties) BYLAYER slik at farge, linjetykkelse osv på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned/forsterkes. NS 8352 benyttes for fargevalg for de ulike lagene. 2.5 Tekst Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon. Tekst i tegningen skal ha teksthøyde 3.5 mm (evt. 2.5 mm), ferdig plottet. Overskrifter skal ha høyde 5 mm. Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Side 3

4 2.6 Bruk av attributter For å muliggjøre eksport av informasjon skal følgende tekst opprettes som egne attributter: Attributt 1: Romnr (001, 002 osv for kjeller, 101, 102 osv for 1. etasje osv) Romnavn Romareal (angis i m 2 med en desimal) Romkategori Attributt 2: Romnr Gulvoverflate Veggoverflate Himlingsoverflate Attributter legges på egne hjelpelag iht Norsk Standard. 2.7 Målsetting Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. All målsetting skal være assosiativ. 2.8 Lagstruktur Tegningens lagstruktur skal bygges opp etter følgende struktur basert på NS 8351 og NS 3451: Prefiks Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer iht NS 8351 og NS Fjerde siffer brukes når det er behov for mer spesialoppdeling. Navn Navn skal fremgå i klartekst som vist i NS 8351 og NS3451. Suffiks (valgfritt) Er ment som supplerende opplysning og følger etter Navn. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall. 2.9 Layout Det skal etableres egne layouts for utskrift for de aktuelle arkstørrelser og målestokker. Layouts navngis med arkstørrelse og målestokk f. eks A1-1:50. I tillegg skal det for branntegninger lages følgende layouts hvor de angitte lag skal medtas: Rømningstegning: markering av utganger rømningsveier markert med piler plassering av manuelle brannmeldere og håndslukkeutstyr (brannslanger og brannslokkingsapparat). Orienteringstegning: plassering av brannalarmsentral og undersentraler, sprinklerventil, og nødlyssentral alarmklokker nummererte detektorer eller sløyfer. Dersom det ikke er loftsplan kan detektorer i kaldt loft/himling vises med separat symbol i etasjen/rommet under Branntegning: Skal iht Veiledning til FOBTOT beskrive byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbolgitt markering av branntekniske installasjoner samt rømningsveier og rømningsarealer) seksjonering (brannvegger), branncellebegrensende Side 4

5 vegger, brannklassifiserte dører, dører med selvlukkere, brannventilasjon/panel for utløsing (automatisk/manuell) m.v. Branntegning typisk snitt: brannobjektets konstruksjon seksjoneringsvegger med klasse branncellebegrensende vegger med klasse brannklasse på etasjeskiller 2.10 Symboler Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker med attributter for merking. Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag / disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner. For ID-avgivelse for romnavn og romnummerering skal det benyttes blokk med attributter (se pkt 2.6). Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Symboler settes inn som blokk på riktig lag iht lagstruktur for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter med egenskaper (properties) BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta egenskaper til det laget den settes inn på. Bruk av egne symboler kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symboler skal angis i symbolbiblioteket og overføres til byggherren. Symbolene skal ligge som blokker. Det skal informeres om eventuelle egne blokker i infofilen Endringer Endringer merkes iht. NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout (paperspace). Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon-01). Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat Hold Hvis detaljer på tegningen skal avventes så merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres Rammer og tittelfelt Det skal benyttes ensartede tittelfelt i alle tegninger for alle fag. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres i (paperspace/layout) tittelfeltet i angitt felt, slik at den er synlig når papirtegningen brettes. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling, evt. fløyinndeling og skal være retningsorientert. Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Logo for gjeldende disiplin utheves Aksesystem Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor det benyttes bokstaver på horisontalakser og tall på vertikalakser. Normalt benyttes ett tall, men dersom byggets størrelse tilsier dette kan 2 siffer benyttes. F.eks. AA-11. Side 5

6 3. TEGNINGSUTVEKSLING Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av tegninger på elektronisk format i angitte milepæler i prosjektet. Hver disiplin er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til denne prosjektanvisning. I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges: 3.1 Kvalitetssikring En tegning som overføres elektronisk er ikke original (dvs. ikke skrivebeskyttet). Det er papirtegningen som er originalen. Det er mulig for mottaker av andre disipliners elektroniske tegninger å benytte denne som grunnlag for videre prosjektering eller som referansetegning. Det er ikke tillatt å endre på andre disipliners referansetegning. Ved konflikter/problemer må dette tas opp med den aktuelle disiplin for referansetegningen. Referansetegningen rettes opp av riktig disiplin og oversendes på nytt. 3.2 Ansvar Hver fagdisiplin er ansvarlig for at tegningene er utformet iht denne prosjektanvisningen. 3.3 Overlevering Utveksling/overlevering av tegninger til oppdragsgiver: Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for oppdragsgivers saksbehandlere i pdf-format. Tegningsfiler i dwg-format leveres oppdragsgiver ved følgende faser i prosjektet: ved overlevering av skisseprosjekt ved overlevering av forprosjekt ved behov i prosjekteringsfasen ved utsendelse tilbudstegninger ved behov i byggeperioden ved oppdatert til "som-bygget" ved overtakelse brannplaner, rømningsplaner og orienteringsplaner Særkrav for "som-bygget"-tegninger På "som-bygget"-tegninger skal alle revisjoner være fjernet, både på tegning og i tittelfelt, x-ref som er benyttet bindes til den ferdige tegningen (i AutoCad: xbind). Alle som-bygget -tegninger skal leveres oppdragsgiver i to sett papirtegninger samt i dwg-format og i pdf-format. Pdf tegninger skal være korrekt orientert, vise lagdeling (egen funksjon i Acrobat) og måleverktøy skal være tilgjengelig i gratisprogrammet Adobe Reader. 3.4 Branntegninger Brannplaner, rømningsplaner og orienteringsplaner skal leveres senest ved overlevering; jf. Lov om brannvern m/ tilhørende Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn m/veiledning. Brannplaner (ISO) skal inneholde alle passive og aktive brannverntiltak for bygget, og symboler (blokker) etter NS- ISO "SOM BYGGET"-brannplaner skal ha oppdragsgivers tittelfelt, og skal leveres i tilskåret A3- format og med målestokk større eller lik 1:200. Se også pkt. 2.8 Brannplanene skal utarbeides og være tilgjengelig for de andre aktørene i prosjektet samtidig med arkitektens plangrunnlag. I tillegg skal brannteknisk konsept som beskriver forutsetninger og branntekniske rammer for bygget foreligge for de ulike fagdisipliner. Side 6

7 Ved overlevering til oppdragsgiver skal det leveres 2 stk papirkopier av hver tegning samt en komplett tegningsliste og infofil. Tegningslisten skal kunne konverteres til xls-format. 4 Rettigheter Tegninger og annet materiale utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av oppdragsgiver er oppdragsgivers eiendom. 5 Annet For alle forhold som ikke er omtalt i denne manualen gjelder Norsk Standard. Sortland 3/2-10 Eirik Johanssen Famac AS Side 7