1 Orientering Generisk del Formål med DAK-manualen Henvisning til standarder... 5

Transkript

1

2 Innhold 1 Orientering Generisk del Formål med DAK-manualen Henvisning til standarder Generelle krav Krav til tegningsnavn Krav til filnavn Krav til programvare DWG ADT Revit Tegnetekniske krav Generelle krav Snitt og fasader Skravering Projeksjoner Revideringer Farger Formatkrav... 9 DWG/ADT... 9 Revit Beskrivelse av lagdeling DWG/ADT Revit Arealangivelser i arkitekttegning Beskrivelse av symbolbruk/biblioteker DWG/ADT... 10

3 6.5 Spesielle krav til basis og brannbiblioteker Basisbiblioteker Brann Egne symboler Navngiving ID-angivelse Layout Generelt Maler (templates) Brannteknisk tegning Struktur Krav til rømningsplaner Krav til orienteringsplaner Symboler for bygningsdelers brannmotstand Produsentens ansvar Katalogstruktur ved overlevering Elektronisk leveranse/arkiverbare filer Generiske vedlegg Vedlegg A: Tittelfelt Vedlegg B: Definisjoner Undervisningsbygg Oslo KF FDV-tegning (Trix/Landlord-krav) Tegningsnummer Eksempler på tegningsnummer i Undervisningsbygg Arealangivelser DWG ADT Spesielle krav til rominformasjon DWG ADT Romnummerering Eksempel: Side 3 av 29

4 9.1.5 Bruk av xref DWG /ADT Revit Romfunksjoner Stikkordsregister ORIENTERING Utgave 02. Mai 2011 Spørsmål rettes til kravspesifikasjon@ubf.oslo.kommune.no 2 GENERISK DEL 2.1 Formål med DAK-manualen Oslo kommune har utarbeidet en DAK-manual som beskriver kommunens krav til byggetegninger. Formålet med manualen er for det første å sørge for en enhetlig utarbeidelse av tegninger i hele kommunen. For det andre skal DAK-manualen sikre at tegninger utformes på en slik måte at det enkelte foretaks krav i forbindelse med videre anvendelse av tegningene ivaretas. Dette kan for eksempel være krav som stilles fra leverandør av FDVU-system med hensyn til høsting av data fra tegningene. DAK-manualen er bygget opp med en generisk del først. Her vil generelle prinsipper beskrives. De enkelte foretaks krav vil ligge i egne vedlegg. Side 4 av 29

5 3 HENVISNING TIL STAND ARDER Det tas forbehold om at standarder kan være utgått eller endret. Leverandøren er ansvarlig for å sette seg inn i standarder som skal benyttes og å sørge for at riktig standard benyttes. Kommer 4 GENERELLE KRAV 4.1 Krav til tegningsnavn Strukturen i oppbyggingen av tegningsnummeret skal fortelle hvilken del av eiendomsmassen tegningen beskriver. Under er de enkelte elementene i tegningsnummeret beskrevet. Alle posisjoner i tegningsnummeret skal fylles ut. Sifferet 0 brukes for posisjoner som ikke skal benyttes. Tegningsnummeret skal alltid gjenspeile innholdet i tegningen Forvaltnr. xxxxxx Bygg nr. xxxx x Etasje / plan * Antall x angir antall tegn pr. del Tegningstyp e Fa g Tegningsd el Løpenr. xxx x x xxx xx xx Revisjo n For foretaksspesifikk beskrivelse av oppbygning tegningsnummer se eget vedlegg. Side 5 av 29

6 Del 1 og 2 - Forvaltningsnu mmer og Byggnummer Del 3 - Etasje/Plan Del 4 - Fag Del 5 - Tegningstype Del 6 - Tegningsdel Del 7 - Løpenr Del 8 Revisjon Forvaltnr./byggnr. består av tegn og svarer til utbyggers eiendomsstruktur og tildeles av oppdragsgiver for det enkelte prosjekt. Etasje/Plan angis etter følgende tabell: L01-1. Loftsetasje Etasje Etasje U01-1. Underetasje U02-2. Underetasje M01 Mellometasje T01 - Takplan (utvendig) Tegninger som omhandler alle etasjer, eller ikke er etasjespesifikk, angis med 000 (f.eks. Situasjonsplan, Bunnledninger ). Fag angis med én versal basert på tabell 7 i NS 8351:2010, dvs. A for arkitekt, B for byggeteknikk, V for VVS, E for Elektro osv. K brukes alltid som prefiks for spesialkonsulent (f.eks. brannteknisk). Tegningstype angis med: B - Bygningsmessige tegninger tekniske fag/ utsparingstegninger D - Detalj(er) F - Fasade E - Branndokumentasjon O - Oppriss P Plan S - Snitt T - Skjema U - Utendørs/terrengarbeider Innenfor hvert av fagene kan tegningsdel beskrive forskjellige varianter iht. NS 3451:2009 Bygningsdelstabellen. Tegningsdel angis på tre-sifret nivå hvis annet ikke er avtalt. Løpenummer benyttes til å angi hvorvidt om modellen presenteres over flere layouts. Løpende tegningsnummer går fra 01 til 99. Presenteres modellen kun på én layout benyttes 00. Revisjonsindeks skal ha to tegn og angis forløpende med bokstavindeks A til Z og så starte igjen AA, AB osv. ved behov. I og med at det settes av to tegn til revisjonsindeks skal siste tegn i indeksen erstattes med en bindestrek (-) dersom indeksen består av kun en bokstav. Eksempler på revisjonsangivelser: Revisjonsindeks Forklaring -- Som bygget A- Revisjon A AD Revisjon AD Side 6 av 29

7 4.2 Krav til filnavn Filnavnet angis i en streng og utformes som beskrevet under. Følgende må spesielt bemerkes: Filnavnet skal beskrive innholdet, dvs. kun en modell pr. fil Layouter skal være egne filer og ikke ligge som en del av modellfilen. Det skal kun være en tegning pr. layout. Alle filer med samme innhold, uansett format, skal ha samme filnavn. Fil-etternavn vil skille de ulike formatene. Elementene i filnavnet er: Eksempelnr. Forvalt nr. Bygg nr. Etas je/ plan Fa g Tegning stype Tegnings del Løpenu mmer Dette gir filnavn: VP33201.xxx BP24501.xxx 003 V P B P KRAV TIL PROGRAMVARE 5.1 DWG Alle digitale tegninger som overleveres utbygger i DWG format skal leveres i versjon AutoCAD 2009 eller nyere, og skal kunne leses uten spesialapplikasjoner. Det stilles imidlertid ingen krav til spesifikk programvare eller versjoner av programvare i produksjonen av DAK-tegningene under forutsetning av at leveransen av tegninger er i henhold til de krav som er spesifisert i denne manualen. Side 7 av 29

8 5.2 ADT Kravene til versjon av ADT begrenser seg til at filer skal leveres i den versjon de er utarbeidet i. Dette betyr at en versjon ikke skal nedgraderes til en tidligere versjon. 5.3 Revit Gjelder samme krav som for ADT, men i tillegg er det et krav at alle som jobber mot samme prosjekt og samme modell skal benytte samme årsversjon av Revit. 6 TEGNETEKNISKE KRAV Dersom ikke annet er oppgitt under skal prinsipper for tegning være i henhold til ISO Dette kapitlet beskriver krav til modellen som skal utarbeides. 6.1 Generelle krav Dersom det under prosjekteringen har vært hensiktsmessig å dele opp modellen i flere deler, skal disse settes sammen til én modell før endelig lagring og overlevering til byggherre. Dette gjelder uansett format Snitt og fasader Snitt og fasader skal være i henhold til NS 8304, ISO 8048 og NS- ISO , NS ISO og NS-ISO Skravering Skravering skal være i henhold til NS Projeksjoner Parallellprojeksjoner skal være i henhold til NS 8303, ISO 2594 og NS-EN ISO , 2, 3 og Revideringer Revideringer skal i utgangspunktet angis i henhold til NS Når det gjelder informasjon i revideringstabellen så kan denne avvike fra Side 8 av 29

9 standarden. Se beskrivelse av tittelfelt i (henvisning til beskrivelse av tittelfeltet) Farger Farger skal angis i henhold til NS Dette er en utgått standard, men benyttes da den ikke er erstattet at ny og fremdeles regnes som bransjestandard Formatkrav DWG/ADT Alle tegninger skal tegnes i målestokk 1:1, og skal ha samme startpunkt/innsettingspunkt (origo 0,0,0). Det skal alltid tegnes i millimeter Det skal ikke være rammer, tittelfelt eller andre objekter, som tilhører tegningsadministrasjon i modellen. I 2D tegninger skal alle tegningselementer ligge i samme plan (z=0). Revit Revitmodeller som lenkes sammen skal dele samme koordinatsystem. Ingen 2D elementer skal plasseres på Sheet, men på visninger. 6.2 Beskrivelse av lagdeling DWG/ADT Lagdeling i skal i sin helhet følge NS 8351:2010. Denne standarden er knyttet svært tett til NS 3451 Bygningsdelstabellen fra Det henvises til NS 8351:2010 for detaljene i lagstruktur og lagnavn, samt eksempler på riktig oppbygning av lagnavn Revit I Revit opereres det ikke med lag, men dersom Revit-modellen skal eksporteres til DWG eller ADT før overlevering, må eksporten skje i henhold til beskrivelser i denne manualen for respektive format. Ved overføring av 2D-tegninger er avsender ansvarlig for å utføre konvertering fra 3D til korrekt 2D-representasjon. Side 9 av 29

10 6.3 Arealangivelser i arkitekttegning For å kunne benytte informasjon om de enkelte rom (areal, rominformasjon) til import i FDVU-systemet, stilles det en del spesifikke krav. Disse kravene er ulike i de ulike foretakene så krav til arealangivelse er gjengitt i virksomhetsspesifikk del. 6.4 Beskrivelse av symbolbruk/biblioteker Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor de fagmessig hører hjemme. Enkelte symboler vil kunne være virksomhetsspesifikke. Det henvises til virksomhetsspesifikt vedlegg for detaljer. Jfr. NS 8401 om byggherres eiendomsrett til symbolbibliotekene DWG/ADT Symbolene skal ligge som AutoCAD blocks på riktig lag iht. gjeldende lagmal for den enkelte disiplin. Alle symboler skal ha logiske innsettingspunkter, eksempelvis nedre venstre hjørne. Alle symboler tegnes i full målestokk. Symboler (eks. piler, snittpiler, etc.) som benyttes i tegningsadministrasjon tegnes så store at de kan legges inn i layout med skaleringsfaktor 1:1. Egne symboler skal tegnes på lag 0 med BYBLOCK. Innsatt på riktig faglag beholder symbolene de farger, linjetykkelse, etc. de ble tegnet med. Komplekse symboler som bygges opp av flere deler, lagres på det laget som er mest naturlig. 6.5 Spesielle krav til basis og brannbiblioteker Basisbiblioteker Det stilles ingen spesifikke krav til symboler som skal benyttes i arkitekttegningen. Side 10 av 29

11 6.5.2 Brann Oslo kommune(?) har utviklet et eget symbolbibliotek til bruk i forbindelse med utarbeidelse av branntekniske tegninger, orienteringsplaner og rømningsplaner. Behov for å avvike fra dette biblioteket skal kun skje i overenstemmelse med Oslo kommune. Uansett er det et krav at det produseres en symbolliste for alle tegneprosjekter, og at eventuelle supplerende symboler blir lagt inn i Undervisningsbygg sitt eget bibliotek og blir gjort tilgjengelige for byggherren. Undervisningsbygg forbeholder seg retten til å anvende disse symbolene fritt etter at de er levert inkludert muligheten for å distribuere dem videre til andre leverandører. Det skal utarbeides symboler som kan benyttes av AutoCAD, AutoCAD LT, AutoCAD Architecture og AutoCAD Revit Egne symboler Bruk av egne symboler som ikke følger Undervisningsbyggs biblioteker eller Norsk Standard, kan kun brukes dersom behovet ikke dekket og i samråd med Undervisningsbygg. Egne symboler skal etableres i biblioteket og overføres til byggherren sammen med det bygget de er benyttet i forbindelse med Navngiving Symbolnavn skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner ID-angivelse All ID-angivelse av systemer og produkter/komponenter skal angis som attributter og skal følge Oslo kommunes merkesystem For de ulike formatene gjelder følgende: Side 11 av 29

12 DWG ADT Revit 7 LAYOUT 7.1 Generelt Alle tegningselementer som tilhører tegningsadministrasjon skal ligge i layout-filer. En eller flere utsnitt av modellrommet plasseres her i riktig målestokk. Modellen benyttes som xref. Plassering av tegningen skal fortrinnsvis være slik at plassen ovenfor tittelfeltet forblir ledig til merknader, forklarende tekster, revisjonsanmerkninger, etc. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres nede ved tittelfeltet i angitt felt slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres med nordpil. Snittangivelse skal markeres på lokaliseringsfiguren. Ved delprosjektering skal den delen av bygget som ikke omfattes, gråes ut. Det skal i heading på tittelfeltet klart fremgå hva delprosjekteringen omfatter (f.eks. Nytt ventilasjonsanlegg ). Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Tegnforklaringer Alle symboler som er benyttet i tegningene skal ha en tegnforklaring (legende). Denne skal plasseres i overkant av tittelfeltet så langt det er mulig. Er plassen for liten plasseres legenden i tilknytning til tittelfeltet slik at den ikke er til hinder for andre elementer. Det skal aldri være flere tegnforklaringer enn det er symboler i tegningen. Tittelfelter Side 12 av 29

13 Oslo kommune har utarbeidet eget tittelfelt skal brukes på alle tegninger i prosjektet. I tittelfeltet skal det være et felt med henvisninger. Her påføres nødvendige henvisninger til alle tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på eget lag. Henvisninger til snitt og detaljer legges på eget lag. Tittelfeltene er tilpasset de enkelte arkformater. Se vedlegg Farger og linjetykkelser Tegningselementer skal normalt ikke ha definerte farger, linjetykkelser eller stiler, men bruke lagoppsettet ( BYLAYER ). For riktig skalering av strektykkelse ved utplott i ulike målestokker kan kommandoen scale lineweight i AutoCAD benyttes. Riktig strektykkelse og farge er lagt inn med standard plottoppsett og ligger som en del av layout for de ulike predefinerte templates. Tegningsformater Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format, A4, A3, A2, A2L, A1 eller A1L ved overlevering av sluttdokumentasjon som bygget. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. Ved bruk av formatene A2L og A1L skal L (= lang ) begrenses til formatet + stående underliggende format. Målestokkene 1:50, 1:100, 1:200 og 1:500 skal benyttes så langt det er mulig. For detaljer henvises til NS2401. TABELL 1: TEGNINGSFORMATER Format Illustrasjon Mål A4 A mm x 210 mm A3 A3 420 mm x 297 mm A2 A2 594 mm x 420 mm Side 13 av 29

14 A2L A2 A3 891 mm x 420 mm A1 A1 841 mm x 594 mm A1L A1 A mm x 594 mm TABELL 2 Tekst Fonten skal være ISOCP og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon/fdv. All tekst legges på egne lag Tekstlag skal kunne identifiseres og låses/fryses eller slås av/på. Teksthøyde skal være 2.5 mm, ferdig plottet. Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Tekstlag skal koordineres i størst mulig grad slik at senere anvendelser av tegningene ikke blir forringet. Målsetting Målsetting generelt, målsetting av referanselinjer, avviksangivelse og metoder for målsetting skal være i henhold til NS 8306, NS 8308, NS-EN ISO 6284, NS-EN 8560 og ISO 129-1, og hver enkelt fagansvarlig plikter å gjøre seg kjent med disse standardene. All målsetting skal angis med maksimalt 2 desimaler. Målsetting skal plasseres på egne lag (jfr. NS 8351:2010) definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. Side 14 av 29

15 For målsettingstekster gjelder de samme regler, som for tekster for øvrig. 7.2 Maler (templates) Det er utarbeidet maler for 2D DWG, ADT og Revit, som skal brukes ved ulike faser i prosjektet. Malene skal brukes som et hjelpemiddel for oppstart av ny tegning. Denne inneholder forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjektet. Følgende maler er forhåndsdefinert og skal benyttes dersom ikke annet er avtalt.??? Tegninger generelt??? Brannteknisk tegning??? Orienteringsplaner??? Rømningsplaner For å supplere oppstartsmalen må hver disiplin etter behov selv etablere nødvendige maler, hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset det enkelte prosjekt. 7.3 Brannteknisk tegning Det er utarbeidet egne templates som skal benyttes (legge inn referanse til dette punktet). Det medfølger også et eget Brannsymbol bibliotek utarbeidet iht. NS Dette symbolbiblioteket skal benyttes ved utarbeidelsen av branntegninger, orienteringsplaner og rømningsplaner. Symbolbiblioteket kan benyttes med eller uten tekst. Branntegningen skal kun inneholde brannteknisk informasjon og benytte en strippet arkitekttegning (Legge inn referanse) som referansefil. Tilhørende skrift skal være lett lesbar under vanskelige forhold. Side 15 av 29

16 7.3.1 Struktur Det skal være en tegning for hvert etasjeplan. Denne tegningen skal inneholde: Oppsett: Brannteknisk plan Orienteringsplan Rømningsplan Tittelfelt/forklaringer for både brannteknisk plan, orienteringsplan og rømningsplan legges i på i layout Krav til rømningsplaner Rømningsplaner skal være orienterte, og de skal omfatte et helt plan, unntatt der planet er så stort at planene må deles opp mht. skala/leselighet. A4 skalere ift leselighet I forhold til at orienterte rømningsplaner kan være aktuelle må det tas spesielle hensyn til hvordan/hvilke lag symboler/ piktogrammer legges i tegningen mht. orientering av tegningselementer når tegningen vris i layout. Det er utarbeidet egen template for rømningsplaner som er vedlegg til denne manualen. (Henvisning til template) Krav til innhold i rømningsplaner er spesifisert i eget vedlegg. (Henvisning til vedlegg) Krav til orienteringsplaner Orienteringsplaner skal så langt det lar seg gjøre presenteres i én tegning for plan som er tilknyttet den ekelte brannsentral. Side 16 av 29

17 Krav til innhold i orienteringsplaner er spesifisert i eget vedlegg. (Henvisning til vedlegg). Det er utarbeidet egen template for orienteringsplaner som er vedlegg til denne manualen. (Henvisning til template) Symboler for bygningsdelers brannmotstand Symboler på lag som definert over, og med klassebetegnelser og attributter som nedenfor. Symboldefinisjonene skal følge Plan- og bygningsloven, med forskrifter og veiledninger. Det vil si at de nye klassebetegnelsene skal brukes på alle områder hvor de europeiske standardene foreligger (EN , mv.). De parallelle klassebetegnelsene i henhold til NS3919 skal angis i parentes der begrepene ellers er felles, som f.eks. R 30 (B 30). Oslo kommune har utarbeidet et eget symbolbibliotek (DWG) hvor alle brannvegger, brannskiller, etc. er definert med riktig linjetype, bredde og farge. Disse skal benyttes ved utarbeidelse av branntegning/orienteringsplan/rømningsplan Produsentens ansvar Produsent skal ivareta egenkontroll av det faglige innholdet i tegningen, DAK-resultatet samt administrative opplysninger i tittelfeltet. 7.4 Katalogstruktur ved overlevering For å sørge for riktig referanser ved overlevering og for å sørge for at versjoner av tegninger oppdateres riktig i UBFs systemer, er det definert en mappestruktur som skal benyttes. Mappestrukturen finnes gjengitt i UBFs FDV-manual og det henvises til denne for komplett beskrivelse. Modell- og layout-filer skal ligge under hovedmappene ut fra filtype (modell og layout). Under hver filtype er det en mappe pr. fagaktør. Fagaktørene er hentet direkte fra tabell 7 i NS 8351:2010. Side 17 av 29

18 FIGUR 1: FORSLAG, IKKE OMFORENT Mappestrukturen eller mappenavn skal ikke endres. Dette innebærer i tillegg at det ikke skal føyes til eller slettes mapper uten at dette er godkjent av oppdragsgiver. For PDF-filer benyttes katalogstruktur beskrevet i UBFs FDVUmanual. Side 18 av 29

19 7.4.1 Elektronisk leveranse/arkiverbare filer Tegninger skal i tillegg til de redigerbare formatene beskrevet tidligere, også leveres som arkivverdige filer. Filene skal overleveres på PDF/A-formatet. Det skal produseres en PDF/A pr. layout. Side 19 av 29

20 8 GENERISKE VEDLEGG 8.1 Vedlegg A: Tittelfelt Side 20 av 29

21 FIGUR 2: FORELØPIG UTKAST Side 21 av 29

22 8.2 Vedlegg B: Definisjoner Kapittelet inneholder en oversikt over noen definisjoner, ord og uttrykk som brukes i forbindelse med DAK-prosjekter. Branntegning Byggnummer DAK-verktøy Digital tegning Digitalisert tegning DWG Etasjenummer FDV-verktøy En tegning som dokumenterer byggets brannforebyggende funksjon, seksjoneringer og branntekniske installasjoner (slukkeutstyr, varslere, m.m.), samt viser rømningsveier. ID-nummer for en bygning. Skal være to siffer (01-99) Brukes som samlebegrep på verktøy fra ulike leverandører som benyttes til digital konstruksjon og tegningsfremstilling (Data Assistert Konstruksjon). I denne manualen refererer uttrykket til verktøyet AutoCAD da dette er DAK-verktøyet som benyttes i Undervisningsbygg. Tegning i elektronisk (EDB-lesbar) form. Brukes både om raster- og vektortegninger En digital vektortegning som er produsert ved hjelp av et DAK verktøy, også kalt en DAKtegning. AutoCAD sitt fil-format for digitale tegninger. ID-nummer for de ulike etasjene i en bygning Brukes som samlebegrep på verktøy fra ulike leverandører som benyttes i Forvaltning Driftog Vedlikehold. I denne manualen refererer uttrykket til verktøyet TiPS FM, da dette er FDV-verktøyet som benyttes i Undervisningsbygg. Filnavn Alfanummerisk navn på en DWG fil Forvaltn.nummer ID-nummer for hele forvaltningsenheten (skolen). Forvaltningstegning Tegning som brukes i forvaltningen, driften og vedlikeholdet av bygget Konvertering Overføring av datafiler mellom ulike datasystemer, eksempelvis DAK-systemer. På grunn av ulikheter i systemenes måte å beskrive informasjon på kan informasjon går tapt ved konvertering. Side 22 av 29

23 Layout Modelspace Paperspace Plottefil Raster Romnummer Skannet tegning Som bygget Template TFM Undermodell I paperspace (i AutoCAD ) kan det åpnes vinduer (viewports) inn mot modellen som bestemmer hvilke utsnitt som skal vises, målestokker og perspektiv, etc. Dette sammen med tegningsrammer og tittelfelt og annen grafikk opprettet i paperspace, kalles en layout. I AutoCAD er modelspace arbeidsområdet hvor tegningsmodellen utformes. Det er i dette rommet selve konstruksjons- og tegningsarbeidene utføres. Se også paperspace. Et arbeidsområde i AutoCAD som kan betraktes som et virtuelt papirark. Her arrangerer tegningen for utskrift/plotting. En fil generert fra tegningsfilen som inneholder styringsinformasjon for en plotter/skriver, (*.plt i AutoCAD ). Digital tegning hvor all grafikk er representert som punkter uten logisk sammenheng ID-nummer for de enkelte rom i en bygning Digital tegning i rasterformat. Digital byggetegning som viser bygget/installasjoner slik bygget er ved overlevering. Kalles også as-built. I AutoCAD er det mulig å lage forhåndsdefinisjoner av faste tegneregler i form av en mal som benyttes som ved oppstart av nye tegninger. Disse malene har forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjekt. Kalles også oppstartfil eller prototypfil. Tverrfaglig Merkesystem. System for identifikasjon og merking av bygningsdeler, systemer og komponenter som er en del av selve bygget eller er installert i eller i forbindelse med bygget. I prosjekteringsfasen vil det ofte være hensiktsmessig/ønskelig å dele opp en stor modell i flere undermodeller. Dette vil redusere filstørrelsen og tillater at flere personer arbeider med samme modell Side 23 av 29

24 Vektor Xref 2D-tegning 3D-tegning samtidig. Det kan f.eks. skilles på bygningsdel eller geografisk del av modellen avhengig av ønsket arbeidsmetode. En mastermodell benytter felles referansenoder til å sammenstille undermodellene. En vektor i et DAK-system er en geometrisk representasjon som beskriver lengde, størrelse og retning på et tegningselement ved hjelp av koordinater og verdier. I tillegg har elementene (eksempelvis et linjestykke) tilknyttede egenskaper som tykkelse, farger, etc. En DAK-tegning er bygd opp av et sett med vektorbeskrivelser, og blir derfor ofte kalt en vektortegning. Referansefiler i AutoCAD. Ved hjelp av Xref lages dynamiske linker til andre modellfiler (eksempelvis fra andre disipliner) Digital tegning med data i x- og y-planet. Digital tegning med data i x-, y- og z-planet. 9 UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF 9.1 FDV-tegning (Trix/Landlord-krav) Tegningsnummer Tegningsnummer skal gi informasjon om innholdet i tegningen og det skal stå i tilknytning til tittelfelt. For oppbygning av tegningsnummeret henvises det til generell beskrivelse under 4.1 Krav til tegnings. Antall tegn i for de ulike elementene Eksempler på tegningsnummer i Undervisningsbygg Eksempel: For Eksempelprosjekt (300131), bygg B (02) og bygg A (01) vil tegningsnummer for byggtegning bli som følger: Eksempe lnr Forval t nr. Byg g Etasj e/ Fa g Tegnin gs- Tegnin gs- del Løpe nr. Revisj on nr. plan type V P A Side 24 av 29

25 TABELL B P B Eksempel nr 1 viser VVS tegning for sprinkleranlegg, mens eksempel 2 Viser byggteknisk tegning, himlingsplaner Arealangivelser For å kunne benytte informasjon om de enkelte rom (areal, rominformasjon) til import i FDVU-systemet, stilles det en del spesifikke krav. Det er kun DWG- og ADT-filer som kan benyttes til dette formålet og kravene til arealangivelse er beskrevet under. DWG Ved leveranse av DWG-fil stilles det følgende krav til arealangivelse i tegningen. NTA på rom Hvert rom skal inneholde ett polygon (lukket polyline ) som representerer nettoarealet for rommet. Polygonet skal angi nettoareal på rom og tegnes i henhold til NS Polygonet tegnes inn på eget lag med følgende lagnavn (iht. NS 8351): 86--Y _NTA. BTA på rom Dersom utbygger har stilt særskilt krav om det så kan hvert enkelt rom i tillegg inneholde ett polygon (lukket polyline ) som representerer rommets bruttoareal. Polygonet skal angi arealet i henhold til NS Polygonet tegnes inn på eget lag med følgende lagnavn (iht. NS 8351): 86--Y _BTAROM. BTA på etasjeplan 1 Det må ikke anvendes bue ( arch ) eller sirkel ( circle ) som elementer i polygonet. Side 25 av 29

26 Hver tegning skal inneholde ett polygon (lukket polyline ) som representerer bruttoareal for hele etasjen. Polygonet skal angi arealet i henhold til NS Polygonet tegnes inn på eget lag med følgende lagnavn (iht. NS 8351): 86--Y _BTA. ADT Ved leveranse av ADT-fil stilles det følgende krav til arealangivelse i tegningen. NTA på rom Ved å tegne objektbasert i ADT vil NTA på rom gi seg selv. Leverandøren skal alltid sørge for at dette er kvalitetssikret før leveranse. Tegningen skal være 100 % objektbasert, noe som blant annet betyr at vegger, dører og vinduer skal henge sammen. BTA på etasjeplan Hver tegning skal inneholde ett polygon (lukket polyline ) som representerer bruttoareal for hele etasjen. Polygonet skal angi arealet i henhold til NS Polygonet tegnes inn på eget lag med følgende lagnavn (iht. NS 8351): 86--Y _BTA Spesielle krav til rominformasjon Alle tegninger som skal benyttes som grunnlag for høsting av DWG Referanser til rom skal angis på to ulike måter. Ved hjelp av attributtsymboler og ved hjelp av tekst. Årsaken er etter. Symbolene skal inneholde attributter som er beskrevet nedenfor. Følgende krav stilles til symbolene som skal brukes: Side 26 av 29

27 Symbolet skal navngis Rominfo Symbolet skal legges på lag 86--Y _Romnr. Laget skal være slukket ved overlevering. Innsettingspunktet for symbolet skal alltid være inne i rommet det representerer. Attributter på romsymbolet skal bygges opp på følgende måte: Key1=romnummer Key2=romnavn Key3=romfunksjon (Se eget vedlegg) Key4=gulvbelegg Key5=annen informasjon ADT Samme krav som for DWG Romnummerering Hvert enkelt rom må ha en unik ID og det skal benyttes 3 bokstaver/ tall etter følgende prinsipp: Rommene nummereres fortløpende ( clockwise ) pr. etasje. Eksempel: 101, 102, 103 i 1.etg 201, 202, 203 i 2.etg osv U01, U02, U03 i 1. underetasje For prosjekter som omfatter eksisterende bygg skal eksisterende romnummerering, som finnes i utbyggers FDV-system benyttes Bruk av xref Det er viktig at man i det enkelte prosjekt bestemmer en struktur for bruk av Xref. Hver disiplin etablerer selv nødvendig(e) Xref. Det skal ikke endres på Xref fra andre disipliner. Side 27 av 29

28 Det skal etableres en Xref for modullinjer for å sikre felles innsetningspunkt (origo 0,0,0) for alle disipliner/fag. Alle Xref-er skal ha samme enhet (millimeter). Alle Xref-er skal være referert fra riktig sted (riktig stiangivelse). Ved overlevering skal tegninger ikke inneholde urefererte Xref. Xref-fil skal vises i sort hvitt. Faglag følger de farger som er avtalt. DWG /ADT Relativ sti Referanser mellom tegninger skal angis med relativ sti og relateres til UBFs mappestruktur for leveranse av tegninger. Overlay Filene skal være koblet seg imellom med koblingstype OVERLAY. Dette hindrer at lange kjeder med tegninger som referer til hverandre, men kun tillater for eksempel én arkitekttegning og én branntegning Revit For Revit gjelder følgende krav for linkede filer Relativ sti. Referanser mellom modeller bruker Path Type Relative og relateres til UBFs mappestruktur for leveranse av modeller og layouts Romfunksjoner For å beskrive det enkelte rommets navn eller funksjon skal romfunksjoner iht. egen liste (10) benyttes. Andre funksjoner Arbeidsrom Arkiv Auditorium Avfall Balkong Base-/klasse-/teori Bibliotek BK BTG Bydelsareal Dusj/bad Side 28 av 29

29 El.tavle Elev WC Elevgard. Elevrådskontor Forkontor Fyr- /berederrom Grupperom H.tavle HC-WC Heimkunnskap Hvilerom Idrettshall IKT Kantine Kjeller Kjøkken Kjølerom Kontor Kopirom Kroppsøvning Kunst- og håndverk Kvinneundervisning Lager Lekeareal Loft Maskinrom Mopperom Musikk Møterom Natur- og miljø Organisasjoner P.gard. P.WC Personalrom Personheis PPT PUH+M Redskapsbod Samlingssal/aula Sjakt Skolehelsetj. Skyllerom SOS-EM Svakstrøm Svømmehall Tannhelse Tekjøkken Tilfluktsrom Tilr.undervisning Trafikkareal Traforom Trapp Ventilasjon Vestibyle TABELL 4 Utebod, garasje mm Verksted vaktmester Åpent ned Vareheis Verksted /studio 10 STIKKORDSREGISTER Side 29 av 29