DAK & FDV ANVISNING for tegninger og dokumentasjon. Opphavsrett bilde MIR

Transkript

1 DAK & FDV ANVISNING for tegninger og dokumentasjon Opphavsrett bilde MIR Versjon

2 Versjon

3 INNHOLD DEL 1 DAK Generelt 3 2 Ansvarsforhold 3 3 Kontroll og godkjenning 3 4 Prosjektstruktur 4 5 Tegningsutveksling Generelt X-ref Tegningsnummerering 6 6 Tegnignsoppbygging Krav til tegninger Lag for polygonisering Symboler og navngivning ID angivelse Symbolbibliotek Endringer 8 7 Romnummerering og navn Definisjoner og beskrivelse Nummerering Angivelse av romnummer og navn på tegninger 9 8 Tekniske fagtegninger 10 9 Henvisninger 11 DEL 2 FDVU Generelt 12 2 Krav til FDVU dokumentasjonen 12 3 Metode Rådgiver Entreprenør Fremdrift og sluttdokumentasjon Innsamlingsverktøy 13 4 Objektbeskrivelse 13 5 Dokumentasjon Drift og Vedlikehold Produktbeskrivelse og plassering Sjekklister Merking 15 6 Henvisninger 15 DEL 3 BRANN Branndokumentasjon Generelt Prosjekteringsfasen Driftsfasen (FDV) Grafiske symboler Dokumentasjon 17 2 Henvisninger 17 Del 4 Tegningskontroll Sjekkliste 18 2

4 DEL 1 DAK 1 GENERELT Denne prosjekteringsanvisningen regulerer krav som alle involverte aktører skal oppfylle ved prosjekt i regi av UiB og UiBs aksjeselskaper og inngår som en del av vårt kvalitetssystem. Anvisningen skal bidra til standardiserte, entydige og tverrfaglige DAK- og FDV- retningslinjer for UiB sine prosjekter. 2 ANSVARSFORHOLD Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov til UiB. Alle involverte aktører og disipliner plikter å gjøre seg kjent med denne DAK- og FDV-anvisning og gjeldende krav og rutiner, samt formidle innholdet i dette dokumentet videre til evt. underkonsulenter. Overlevering av som bygget dokumentasjon til UiB skal skje i henhold til denne DAK-anvisningen og inkludere ferdig utfylt sjekkliste (del 4, s. 17). Eventuelle avvik fra denne anvisningen skal avtales skriftlig med UiB på forhånd. 3 KONTROLL OG GODKJENNING UiB påberoper seg retten til å benytte inntil 3 mnd. på gjennomgang og kontroll av innkommet sluttdokumentasjon (versjon 1 "Som bygget" dokumentasjon). Evt. feil og mangler i dokumentasjonen vil bli påpekt overfor leverandør, sammen med frist for oppretting. Selve opprettingen kan utføres av leverandøren selv, eller dersom denne ikke har kapasitet, utføres for leverandørs regning på sted valgt av UiB. 3

5 4 PROSJEKTSTRUKTUR Ved etablering av tegningsfiler er det viktig at referansefilene knyttes til tegning med relativ sti. Det vil si at AutoCAD leter etter stien til referansene ut fra gjeldende katalog. Eksterne referanser som ikke har naturlig tilhørighet til en tegning, legges i en egen mappe merket X-ref. Under hvert fagområde skal strukturen være som vist i figuren under: 4

6 5 TEGNINGSUTVEKSLING 5.1 GENERELT Alle tegninger som overleveres til UiB for arkivering skal være i DWG-format. Det stilles ingen krav til spesifikk programvare under forutsetning av at tegningsleveransene og informasjonen i filen fungerer også etter konverteringen. I tillegg skal filer fra andre DAK system (enn AutoCAD) oversendes, inkludert BIM-modell (IFC/PLN o.l.), dersom dette er benyttet i tegningsproduksjonen. Det elektroniske underlaget som sendes til UiB skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt. Deretter skal alle referansefiler/ plottefiler m.fl. i henhold til angitt filnavnkonvensjon og lagstrukturer, inklusiv koding oversendes i sin helhet. 5.2 X-REF Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse ikke manipuleres. Man skal heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag (som refereres inn i tegningene), referansehenvisningene skal beholdes. Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste i overensstemmelse med NS 8309, i tillegg til utfylt sjekkliste for tegningskontroll. Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (WCS 0,0,0). De ulike fagdisipliner skal ha nødvendig underlag kun som X-ref med innsettingspunkt 0,0,0 i World, skalering 1 og rotasjon 0. Det skal kun være en tegning pr. fag og de ulike fagene skal kun kobles til hverandre og ikke smeltes sammen. I tillegg legges X-ref på lag "A-XREF" dersom ikke annet er avtalt i prosjektet. 5

7 5.3 TEGNINGSNUMMERERING Anvisningen er basert på Statsbygg sin anvisning for tegningsnummerering (PA0602T), og regulerer krav til alle aktører som utarbeider tegninger og annen informasjon/ dokumentasjon som skal refereres til tegningsnummer. Nummeret markert i rammen er det unike UiB tegningsnummer. Tegningsnummeret er delt opp i 7 deler. Status Tilleggsinfo Løpenummer Tegningstype Systemkode Aktør Etasjenummer Byggnummer 6

8 6 TEGNIGNSOPPBYGGING 6.1 KRAV TIL TEGNINGER Lagstruktur i henhold til NS 8351 (bruk av lag 0 (null) unngås). Prefiks Lagnummer Skilletegn Suffiks Disiplin 3 Siffer Bunnstrek Entydig beskrivelse Eks: A862_ROM NETTO Tekst, skravur o.l. skal ligge på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen eller lag som begynner på 8. Lagnummer som begynner på 9 er kun et hjelpelag. Fargebruk i henhold til NS Unngå bruk av lyse farger som cyan og gul (kun hvor spesifisert). Penntykkelse og fargebruk skal dokumenteres og lagene skal ha BYLAYER egenskaper. Alle objekter skal ha BYLAYER egenskaper Modell tegnet i 1:1. (WCS 0,0,0) Målsettingsobjekter skal være av typen målsetting (ikke linjer og tekst) og plasseres på egne definerte lag. Ett tittelfelt (UiBs) pr. tegning som settes inn i LAYOUT. All overflødig informasjon skal fjernes fra tegningen (purge). Nøyaktighet forutsettes ved utstrakt bruk av OSNAP-funksjonen. Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. En tegning pr. etasje. (Alle etasjer skal ha samme X og Y verdi i koordinatsystemet). 7

9 6.2 LAG FOR POLYGONISERING Som følge av at UiB benytter seg av FDV-systemet Lydia, skal det for arkitekt-/ plantegninger opprettes følgende lag: Lag Farge Beskrivelse Rom netto Gul lukkede polygon på rom netto nivå Etasje brutto Magenta lukkede polygon på etasje brutto nivå Vegger i rom må støte helt inntil hverandre, det vil si at hvert rom må være et helt lukket polygon som tegnes på et eget lag med betegnelsen 862_rom_netto og farge gul. I tillegg skal alle etasjeplaner som omsluttes av yttervegger tegnes som et eget lukket polygon, (POLYLINE + CLOSE) Tilsvarende tegnes også omriss av brutto etasjeplan. 6.3 SYMBOLER OG NAVNGIVNING Alle tekniske komponenter, elektro, VVS og brann skal bygges opp som blokker med attributter for merking. Navngiving av komponenter etc. på tegning skal følge Statsbyggs Tverrfaglige merkesystem (PA0802). Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner. 6.4 ID ANGIVELSE All ID-angivelse av systemer og produkter skal angis som attributter. 6.5 SYMBOLBIBLIOTEK Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Symboler settes inn som blokk på riktig lag iht. gjeldende lag-mal for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. 6.6 ENDRINGER Endringer merkes iht. NS

10 7 ROMNUMMERERING OG NAVN 7.1 DEFINISJONER OG BESKRIVELSE Romnavn: Romnummer: Rominfoblokk: Angir rommets funksjon, møterom, kontor etc. Kombinasjon av etasjenivå og rom nummer Angivelse av romnummer i egen fil som attributter i AutoCAD Beskrivelse av romnummerering: Etasje U1-99 Rom/ løpenummer Eks: U101 = rom 1 i underetasje 1 Etasje i romnummer skal angis slik: 3 Plan 3 (loft) 2 Plan 2 1 Plan 1 U1 Plan underetasje U2 Plan underetasje (under U1) 7.2 NUMMERERING Romnummer angis etter løpende nummer. Nummerering starter ved etasjens trappeinngang. Nummerering er fortløpende med oddetall til venstre og partall til høyre. I tillegg til løpenummeret angis etasje. Ved endring av fastsatt nummerering følges de regler som er angitt i NS ANGIVELSE AV ROMNUMMER OG NAVN PÅ TEGNINGER Romnummer skal angis på tegninger som attributter. Romnavn (funksjonsnavn). Egen rominfoblokk er utarbeidet og kan oversendes fra UiB. Romnummer skal angis på eget lag, A832_ROMINFO (hvor romnavn, romnummer og areal inngår) 9

11 8 TEKNISKE FAGTEGNINGER Oversikt over tegninger. Listen er ikke fullstendig og tilpasses hvert prosjekt. Det skal utarbeides egne tegninger over: ARK: Situasjonsplan Planer Hovedsnitt Takplan Fasade Himlingsplan Snitt Detaljer Riveplaner Dør-og vindusskjema Detaljer RIB: Grave- og sprengningsplan Snittplan Fundamentplan Gulv på grunn Plantegninger (vegger, søyler i og dekke over) Snitt Detaljer Armeringstegninger Bøyelister RIE: Elkraft Generelle anlegg Høyspenning Fordeling Lys Brannalarmanlegg Nødlysanlegg Tele og automatisering Heisanlegg Adgangskontroll anlegg (alarm/signal) Enlinjeskjema Systemskjema RIV: Sprinkleranlegg (planer, snitt) Røykventilasjon Røranlegg (planer, snitt) Luftbehandlingsanlegg Oppleggskjema Systemskjema For å kvalitetssikre at fagene havner på rett lag er det laget til en DWG-fil med ferdig oppsatte filtreringsgrupper for alle fag. Filtreringen her bygger på bygningsdeltabellen. Denne tegningen vil dere får tilsendt ved prosjekter. Viktig å bruke denne ved utarbeidelse av as-built tegninger som skal overleveres til Eiendomsavdelingen. 10

12 9 Henvisninger Tegningsunderlaget skal utføres i henhold til følgende norske standarder: NS 1400 Alminnelige tegningsprinsipper NS 2401 Byggetegninger - Målestokker NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger NS 4210 Varselfarger og varselskilt NS 8340 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg NS 8342 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring NS 8343 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg NS 8351 Byggetegninger. DAK laginndeling NS 8312 Romnummerering NS-ISO 6309 Brannvern. Varselskilt NS-ISO 6790 Utstyr for brannvern og for brannbekjempelse. Tegnesymboler for brannplaner. NS-EN ISO Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark NS-ISO 9660 Databehandling NS 1400 Tekniske tegninger Alminnelige tegningsprinsipper NS 1402 Tekniske tegninger - Tittelfelt og stykkliste NS 3457 Bygningstypetabell + Veiledningen NS-EN ISO Byggetegninger - Betegnelsessystemer Del 1: Bygninger og bygningsdeler NS-EN ISO Byggetegninger - Betegnelsessystemer Del 2: Romnavn og nummer NS-EN ISO Byggetegninger - Betegnelsessystemer Del 3: Romidentifikatorer NS-EN ISO 7518 Tekniske tegninger Byggetegninger Forenklet tegnemåte for riving. NS 8301 Byggetegninger - Tekst NS 8302 Byggetegninger - Linjer NS 8303 Byggetegninger Projeksjonsmetoder rettvinklet parallellprojeksjon NS 8304 Byggetegninger Riss og snitt NS 8305 Byggetegninger Målsetting generelle regler NS 8308 Byggetegninger Målsetting - metoder NS 8309 Byggetegninger - Tegningsliste NS 8310 Byggetegninger - Revidering NS 8313 Byggetegninger Forenklet tegnemåte for innredningsenheter NS 8352 Byggetegninger Data-assistert konstruksjon (DAK) - Fargebruk Statsbyggs PA 0802 Tverrfaglig merkesystem. Statsbygg sin anvisning for tegningsnummerering PA0602T 11

13 DEL 2 FDVU 1 GENERELT Denne anvisningen angir UiBs krav til dokumentasjon av de fysiske delene av bygningen og de tilhørende utvendige tilknytninger. RI/ARK skal benytte Statsbyggs PA 0802 (TMS) for identifisering av alle produkter. ID-merking skal finnes på alle bygg- og anleggstegninger og i all annen dokumentasjon som RI/ARK produserer. 2 KRAV TIL FDVU-DOKUMENTASJONEN Alle leveranser som entreprenøren, hans underentreprenører og leverandører har tilført bygget skal inngå i dokumentasjonen All FDVU dokumentasjon skal innsamles og leveres på digitalt format. Innsamlingsverktøy avklares med Universitetet i Bergen. FDVU dokumentasjonen skal gi informasjon om hvordan bygget og tilhørende tekniske installasjoner skal driftes og vedlikeholdes. Videre skal den gi alle de opplysninger som er nødvendige for å planlegge, budsjettere og gjennomføre forvaltning, drift, vedlikehold og videre utvikling av bygget. FDVU dokumentasjonen skal være på norsk. 3 METODE 3.1 ARKITEKT OG RÅDGIVER Skal registrere alle systemer med komponenter, og det legges inn tilhørende beskrivelser og spesifikasjoner fra anbudsdokumenter. 3.2 ENTREPRENØR Skal komplettere med opplysninger om de systemer som spesifikt er levert på bygget. Dette skal gjøres underveis i byggeprosessen, for å sikre en høyest mulig kvalitet på dokumentasjonen. 3.3 FREMDRIFT OG SLUTTDOKUMENTASJON Utarbeiding av FDVU dokumentasjon skal inngå i prosjektets fremdriftsplaner. Innlevering av sluttdokumentasjon skal fremgå av konkurransegrunnlaget. 12

14 3.4 INNSAMLINGSVERKTØY Avtales med Universitetet i Bergen 4 OBJEKTBESKRIVELSE Alle bygningsdeler, systemer, komponenter og utstyr skal spesifiseres med ID nr. iht. prosjektets anvisning. Følgende opplysninger skal inngå i objektbeskrivelsene: Enterprise nr. og navn Produsent Leverandør Entreprenør TFM nr Produktnavn Beskrivelse av objektet og hva det betjener Produktbetegnelse / typebetegnelse Produktdatablader (skal kun omhandle gjeldende produkt) Kapasitet og ytelse Elektriske koblinger (om dette finnes) Mål Leveringsdato Garantidato Normal levetid Vedlikehold Lokalisering og romnummer 5 DOKUMENTASJON Dokumentasjonen skal utarbeides med utgangspunkt i NS 3456:2010 «Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk» og skal knyttes mot det enkelte objekt. Dokumentasjonen skal til slutt gi en: Produktbeskrivelse med plassering Anvisninger for drift og vedlikehold Driftstekniske opplysninger Påvirkninger på det ytre miljø HMS Håndtering ved kassering av produkter eller installasjoner 13

15 5.1 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Det skal knyttes følgende informasjon til den enkelte bygningsdel, system, komponent, og utstyr. Nærmere og mer detaljert beskrivelse av hva som skal kontrolleres og etterses Tidsintervaller for kontroll og ettersyn Hvordan kontrollen skal utføres 5.2 PRODUKTBESKRIVELSE OG PLASSERING Alle teknisk objekter som krever periodisk vedlikehold skal lokaliseres med konkret romnummer. Alle objekter som har spesielle egenskaper mht. brann, lyd, etc. skal lokaliseres med konkret rom nummer Unntaket er utvendig objekter, eller objekter som av annen grunn ikke er naturlig å lokalisere med romnummer. Disse objektene lokaliseres via tegning eller annen visuell beskrivelse 5.3 SJEKKLISTER Nyttes i den grad det er relevant for leveransen (ikke uttømmende). 2 Bygg Beregninger Styrkeberegninger Dørskjema Fargekoder inne og ute Gulvbelegg Lås og beslag Vindusskjema 3 VVS Avstengingsguide Beregninger Gass system Innreguleringsprotokoller Sanitærutstyrsliste Sprinkle system Ventilasjonsmengder, varmebehov kjølebehov Med tilhørende spjeld med rom nr. Ventiler, regulatorer etc. 4 EL Armaturliste Lys, lede-lys, markeringslys Elektrisk varme Fordelingsskjema 5 Tele og automatisering Fordelingsskjema Adgangskontrollsystem Brannalarmsystem Telefon, data, alarm, signal, lyd og bilde Kortlesere, undersentraler etc. Røykdetektor, varmedetektor etc. 14

16 5.4 MERKINGING Fysisk merking med nummerskilt skal stemme overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjonen 6 HENVISNINGER PA0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM) NS 3456:

17 DEL 3 BRANN 1 BRANNDOKUMENTASJON 1.1 GENERELT Det skal utarbeidet følgende branntekniske tegninger til prosjekteringsfasen og driftsfasen: 1.2 PROSJEKTERINGSFASEN Følgende tegninger skal utarbeides til prosjekteringsfasen og ajourføres gjennom hele prosjektet: Branntekniske plantegninger av hver etasje med: inndeling i brannceller, seksjoner, plassering røykspjeld, gjennomføringer i klassifiserte vegger, område dekket av brannalarmanlegget - sprinkler - røykventilasjon, rømningsveier, vinduer som rømningsvei, fluktveier i store brannceller, klasse på trapperom, plassering av tekniske installasjoner, klassifiserte dører, bredde og slagretning, plassering av brann og eksplosjonsfarlige områder/anlegg Branntekniske snitt tegninger Situasjonskart - utstedes av kommunen Situasjonsplan lages ut av kartet og må vise følgende Plassering av tiltaket Avstand til annen bebyggelse på naboeiendommen Avstand til kraftlinjer og andre installasjoner som kan ha betydning for brannsikkerheten Plassering av brannhydranter Atkomst for brannvesenet Oppstillingsmuligheter brannvesenets biler/utsyr Brann og eksplosjonsfarlige områder/anlegg utendørs 1.3 DRIFTSFASEN (FDV) Følgende tegninger skal utarbeides til driftsfasen og skal beskrive bygningens helhetlige branntekniske løsning: Branntekniske plantegninger for hver etasje Branntekniske snitt-tegninger Oversikt branntekniske installasjoner, funksjon og dimensjonering Evakueringsplan-, norsk og engelsk tekst Detektorplaner + detektorlister (henges opp ved brannalarmsentral) 16

18 1.4 GRAFISKE SYMBOLER Symboler definert i NS-ISO 7010:2011 skal benyttes i all branndokumentasjon For evakueringsplaner benyttes: E001, E007, E011, E012, E016, F001, F002, F003, F DOKUMENTASJON Følgende dokumentasjon skal overleveres: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger til byggverket, overført fra byggefasen. Herunder ferdigattest, dispensasjoner, personbegrensninger etc. Overordnet funksjon, brannfilosofi, mål og risikokartlegging som er lagt til grunn ved byggverket. Beskrivelse av oppbygging og funksjonalitet av alle branntekniske installasjoner. Oversikt og funksjonsbeskrivelse av alle funksjoner som er forriglet til brannalarmsentralen. Dokumentasjon på branntetting av gjennomføringer i brannseksjoneringer og brannskiller. Sluttattest og dokumentasjon på sprinkleranlegg Lagringstillatelser Samsvarserklæringer på tekniske anlegg 2 HENVISNINGER NS-ISO 7010:2011 Grafiske symboler, sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter, registrerte sikkerhetsskilter. 17

19 Del 4 Tegningskontroll SJEKKLISTE FOR TEGNINGSOVERLEVERING Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Prosjektadresse: Firma: Kontroll utført av: Prosjektleder: Tegningsliste: Tegningsfiler DWG: Referansefiler (X-REF): Prosjektstruktur: Komprimerte filer (purge): Lagstruktur, nummer og navn: Fargebruk: Linjetykkelser: Skalering og plassering: BYLAYER-egenskaper: Nøyaktighet (ONSNAP): Polygonisering: Objekter og symboler: Rammer og tittelfelt: Kontrollert as-built: Papirkopi: OK (firma) OK (UiB) Merknad GODKJENNING (FOR UIB) Dato mottatt: Godkjent av: Dato godkjent: Merknad: Versjon

20 Versjon