Driftskomité LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING. TID: Kl. 15:00 STED: Formannskapssalen, rom 3008, Rådhuset

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Driftskomité TID: Kl. 15:00 STED: Formannskapssalen, rom 3008, Rådhuset NB! Merk møtested Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 011/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 012/03 REFERATSAKER 013/03 GJENNOMFØRING AV TRINNDELINGSVEDAK FRA HØSTEN /03 FELLES PEDAGOGISK PLATTFORM 015/03 ENDRING AV VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR INNVILGING AV SKOLESKYSS FOR ELEVER 016/03 STYRINGSKORT DRIFTSRAPPORT FRA ENHETENE Levanger, Edvard Øfsti komiteleder

2 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RJR 011/03 Forslag til vedtak: Protokoll fra komiteens møte den 19. mars 2003 godkjennes.

3 LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RJR 012/03 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 03/5534 I Krisesenteret i Nord- Trøndelag Årsmelding krisesenteret i Nord- Trøndelag

4 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GJENNOMFØRING AV TRINNDELINGSVEDAK FRA HØSTEN 2003 Saksansvarlig: OLAV SKILLE Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité OSK 013/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Eventuell innføring av ny opplæringslov fra skoleåret gir ingen mulighet til å ha 1. til 7. trinn ved alle skoler med barnetrinn dersom en skal holde seg innenfor de gjeldende økonomiske rammene og eksisterende bygningsmasse. 2. Som ledd i evalueringen av prosjektet Forny 2001 skal en ha en fullstendig gjennomgang av den generelle strukturinndelingen i Levanger Kommune. I den forbindelse vil også inndelingen i grunnskolen bli vurdert. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Driftskomiteens møte vedtok følgende oversendelsesforslag: Driftskomiteen ber Rådmannen legge fram en sak på neste møte, 23/4-03 om trinndelingsvedtaket i Forny2001. Det legges til grunn: a. De økonomiske rammene vedtatt i Forny 2001, økonomiplanen følges.

5 b. Det blir 1-7 klasser ved alle skoler c. Forslag til ny opplæringslov, jfr. høringsuttalelse i DK 12/2-03, blir vedtatt m.h..t klassedeling d. Ved de enkelte skoler inngås det avtaler som kan gi løsninger på linje med det som er nevnt i pkt. c. Forslaget fra Regjeringa til endring i Opplæringslova er : " 8-2 Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (elevkontakt) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, blant anna kontakten med heimen." Ved tak i sak 48/01, pkt 8 sier: Det påhviler et særskilt ansvar for leder for resultatenhetene Skogn BU, Levanger OS og Ekne/Tuv OS å organisere undervisningen slik at også elevene på Tuv, Markabygda og Okkenhaug får et så fullverdig skoletilbud på heimplassen som mulig. Det skal minimum være undervisning for 1-4 klasse ved grendaskolene. Frol U blir egen resultatenhet. Ytterøy U legges til resultatenheten Ytterøy OS. Det forutsettes nært samarbeid mellom Frol U og Ytterøy OS. De pålegges å starte utredning / forsøk med sikte på framtidig nettbasert fjernundervisning. I området Levanger/Hegle går 1-4 på Hegle og 5-7 på Levanger. Dersom resultatenhetene selv har forslag som de anser bedre innenfor sine økonomiske rammer og lovverket, kan de gjennomføre disse. Det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av enhetsledere, tillitsvalgte og sentraladministrasjonen som har sett på hvilke muligheter som kan åpne seg dersom Opplæringslovens bestemmelser om gruppestørrelser blir myket opp, og arbeidet her er grunnlaget for saka Vurdering: Vi har nå prøvd de fleksible modellene og har erfart at de har ført med seg stor uro blant foreldre og lærere. Skolene i sentrumsområdet er blitt gjenstand for bitre interessekonflikter og dette gir negativ effekt på hele skolemiljøet i kommunen. Trinndelingsvedtaket kan etter det vedtatte pkt. 8 i sak 49/01 fravikes under visse forutsetninger, og dette gjør at det kan bli en del usikkerhet omkring hvilken skole elevene skal gå på til en hver tid. Videre gir formuleringen omkring Finne skole i kommunestyrets sak 31/00 valgfrihet i skolevalg som gjør situasjonen utrykk ved alle de berørte skoler m.h.t. forutsigbarhet i elevtilgang. En kan heller ikke se bort fra at en kan finne at valg av skolested avgjøres av taktiske hensyn som brikke i en skolekretsstrid.

6 Grunnskolen i Levanger har hatt, og har til dels fremdeles, særdeles vanskelige arbeidsforhold på grunn av en lite forutsigbar skolestruktur. Dette gir utslag i et lite tillitsfullt samarbeidsmiljø der antydninger om bevisst manipulering av fakta gjør at ingen av partene i skolesamfunnet våger å gå inn i ordninger som kan bringe grunnskolen videre,- av redsel for å føle at de blir fratatt tryggheten i det eksisterende. Innføringen av Opplæringsloven har ført til at det ikke er sikkert at det eksisterende er bestandig over lenger tid. Med HiNT i sitt nærmiljø er det behov for at Levangerskolen kan ligge fremst i utviklingen av administrative og pedagogiske tiltak. Dersom det skal kunne iverksettes, er trygghet om samhandling en helt nødvendig forutsetning. Prosjektgruppa fikk seg forelagt følgende tallmateriale og med grunnlag i dette ble følgende 4 alternativer lagt fram osv. Alternativ 1 - Omgjøring av vedtakets ordlyd. Ordlyden i vedtaket i pkt 8 i kommunestyresak 49/01 bør endres for å unngå uklare tolkningsmuligheter. Dette alternativet gir oss 122 klasser med 3455 årstimer. Det er ingen ting å "hente" på ungdomstrinnet, men skole/klassemønsteret på barnetrinnet blir gjort permanent. Alternativ 2 - Trinndelingen oppheves I dette alternativet gjøres ingen endringer på ungdomsskoletrinnet, men samtlige barneskoler får årskull 1-7. Dette fører med seg økt klassetall og økt timeforbruk. Dersom en bruker Alternativ 1 som utgangspunkt, vil Alternativ 2 gi 129 klasser og 3569 årstimer. Merforbruket vil føre til økt kostnad på ca 1,9 mill kr pr år. Alternativ 3 - Ny ordlyd i Opplæringslovens 8.2 innføres. Ingen endring på ungdomstrinnet - og samtlige barneskoler består som 1-7 skoler,- men skolene må justere gruppestørrelsene etter behov. Klassebegrepet oppheves. Enheten har ansvar for at elevene får fullverdig undervisningstilbud. I regnearkets del 2 er klasser med elevtall i "grenseområdet" inntil 33 elever merket med blått for å vise de mest nærliggende skoler og klassetrinn der fleksibilitet kan føre med seg gevinst. Dette alternativet betyr en reduksjon på 8 klasser i forhold til alternativ 1 - dvs 1 klasse mindre enn dagens 122 klasser. Reduksjonen kan gi en total besparelse på 86 uketimer i forhold til dagens ressursbruk - som igjen kan gi barneskolene en gevinst på ca 1,5 millioner kroner som kan brukes til pedagogiske styrkingstiltak. NB: Det er en helt klar forutsetning at en eventuell slik innsparing SKAL gå til styrkingstiltak på barnetrinnet. Alternativ 4 - Ny ordlyd i Opplæringslovens 8.2 innføres. Ingen endring på ungdomstrinnet - og barneskolene blir fast trinndelt etter alternativ 1. Skolene kan justere gruppestørrelsene etter behov. Klassebegrepet oppheves. Enheten har ansvar for at elevene får fullverdig undervisningstilbud. I regnearkets del 1 er klasser med elevtall i "grenseområdet" inntil 33 elever merket med grønt for å vise de mest nærliggende skoler og klassetrinn der fleksibilitet kan føre med seg gevinst.

7 Dette alternativet betyr en reduksjon på 5 klasser i forhold til dagens ordning - dvs 117 klasser. Reduksjonen kan gi en total gevinst på inntil 1 million kroner som kan brukes til pedagogiske styrkingstiltak. NB: Det er en helt klar forutsetning at en eventuell slik innsparing SKAL gå til styrkingstiltak på barnetrinnet. Gruppa konkluderte slik: Innenfor prosjektgruppas mandat er derfor alternativ 1 det eneste realistiske vedtaket for skoleåret Gruppa vil ikke ta stilling til formulering av nytt vedtak i kommunestyresak 49/01, da dette ikke ligger inn under gruppas mandat. Se regneark Prosjekt opplæringslov.xls - Alternativ med trinndeling. Alternativ med 1 7 trinn ved alle barneskolene vil ikke kunne gjennomføres innenfor de gitte budsjettrammene Forslag til ny opplæringslov som gir anledning til større fleksibilitet i gruppesammensetning kan gi teoretisk gevinst ved enkelte skoler, men en kombinasjon av innføring av plasskrevende IKT-utstyr sammen med eldre bygningsmasse og små klasserom hindrer gjennomføring av fleksible gruppestørrelser ( her: grupper større enn 28/30 elever) når en tar nye miljøkrav som stilles i lov og forskrifter ( bl.a. nytt kapittel 9 a ) til klasseromsstørrelse i betraktning. Det er også skoleåret bare sentrumsskolene som har klassestørrelser som kan gi mulighet til fleksible gruppestørrelser. Forsøk med praktisering av slik fleksibilitet ved Levanger OS har vist at en ikke har lyktes med å inngå avtaler som kan gi skolene full uttelling av eventuell gevinst ved større gruppefleksibilitet. Rådmannen mener at gruppa som ble nedsatt for å utrede et forprosjekt med tema : Ny opplæringslov nye muligheter har fått fram de mest vesentlige punkter som belyser eventuelle konsekvenser av de endringer i opplæringsloven som er varslet. Gruppa har uttalt seg i et referat og det er innkommet en kommentar med vedlegg til referatet fra ett av gruppemedlemmene. Det er ikke mulig å gjeninnføre klassetrinn ved samtlige skoler med barnetrinn innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt. Innføring av større fleksibilitet i gruppesammensetning og gruppestørrelse ved eventuell endring av Opplæringslovens 8.2 og 8.3 endrer ikke dette faktum. Slik det ser ut i dag så vil eksisterende byggningsmasse kunne legge begrensninger for fleksible løsninger. Dette er noe vi må få komme tilbake til.

8 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR FELLES PEDAGOGISK PLATTFORM Saksansvarlig: Ingvar Rolstad Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité IRO 014/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. I løpet av en 3-årsperiode må skolene kunne vise til planlagt eller gjennomført arbeid innen områdene fysisk fostring, sosiale ferdigheter, entreprenørskap, norsk og matematikk, kultur og miljø. 2. For alle 5 satsningsområdene skal forslag til minimumskrav være innfridd. 3. Det må utarbeides kvalitetskriterier på de områder som er prioritert 4. Det oppnevnes ei ressursgruppe bestående av representanter fra foreldrene, elevene, ansatte og ledelsen som skal følge opp utviklingen og eventuelt komme med forslag til justeringer. 5. Felles pedagogisk plattform evalueres ved bruk av innført styringssystem. Vedlegg: 1. Prosjektgruppens forslag til felles pedagogisk plattform Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Mottatte høringsuttalelser Saksopplysninger: Hva skal kjennetegne den gode skole i Levanger kommune? Arbeidet med felles pedagogisk plattform, et felles ståsted for skolene i Levanger har vært etterspurt lenge. Læreplanverket(L97) er fundamentet. Videre har det vært ønske at vi spesielt kunne fokusere på noen områder vi skulle bli skikkelig gode på. Hva er så god kvalitet? Eller hva må til for å sikre en god kvalitet? Om man formulerer det enkelt vil en kvalitetforbedring innebære å gjøre skoledagen så god som mulig for elevene; hvis bedre er mulig, er bra ikke godt nok.

9 Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Prosjektet er et forprosjekt. Hovedprosjektet blir gjennomføringen. FOR-141/02 Vedtak: 1. Prosjektrapport Skoleutbygging/rehabilitering for framtidas skole av tas til orientering. 2. Det opprettes en egen prosjektgruppe som ser på en felles pedagogisk plattform for skolene i Levanger i tråd med gruppas konklusjon Det fremskaffes fakta om rom- og utstyrsbehov ved Åsen OS, Skogn BUS, Nesset US, Frol US og Mule OS. Fristen settes til Behovene må være tuftet på levangerskolens pedagogiske plattform. 4. Før videre planlegging igangsettes m.h.t. skoleutbygging/rehabilitering avventes Søgnenutvalgets innstilling Ved prosjektering av Skogn barne- og ungdomsskole forutsettes det at ungdomstrinnet for Åsen også i framtida skal være på Åsen. Prosjektgruppa ble oppnevnt 16. desember 2002 og leverte sitt forslag 10. mars Høringsfristen var satt til 4. april. Vi har mottatt i alt 14 høringer. Høringsuttalelsene finnes som ikke vedlagte dokument. Prosjektgruppen tok utgangspunkt i vedtatte økonomiske rammer. Vurdering: Utarbeidelse av en felles pedagogisk plattform skal ballansere mellom den enkelte skoles frihet og felles satsningsområder for skolene. En pedagogisk plattform skal være et felles ståsted. Dermed blir det lagt opp til et videre arbeid på den enkelte skole. Skolene har kommet ulikt innenfor de 5 foreslåtte satsningsområdene. Videre kjenner vi til at skolene i dag arbeider med andre prosjekter/fokusområder som både er spennende og framtidsretta. Slike prosjekter skal selvfølgelig kunne videreføres i den grad skolene selv ønsker det. Det samme gjelder iverksettelse av nye prosjekt som ikke er knytta til de 5 satsningsområdene. Rådmannen ser på forslaget til felles pedagogisk plattform, som et rammeredskap. Jeg ønsker ikke å legge for klare føringer på skolene ved å fremme forslag til konkrete tiltak på hvordan skolene skal innfri kravet. Pedagogisk plattform må til enhver tid operere innenfor gitte økonomiske rammer. Høringene som er mange og gode tilkjennegir et flora av synspunkter. Det som går igjen er: Levanger kommune bør ha et overordna skolefaglig nivå, at skole har frihet innenfor satsningsområdene, at arbeidet følges opp, at LK bør ha en SFO-ordning, at det er tilbud om leirskole og at plattformen er for lite konkret, men at den er et godt utgangspunkt.

10 Prosjektgruppa og høringsuttalelsene understreker viktigheten av at brukerfokuset er sentralt i morgendagens skole. Det blir derfor viktig å videreutvikle redskap for å sikre dette. Vi må fokusere på brukerundersøkelser og sette i verk tiltak som fremmer god kvalitet. Dette sikres gjennom dagens styringssystem, årlige brukerundersøkelser og at det utarbeides kvalitetskriterier for prioriterte områder. Det er enighet om at skolene må preges av god kommunikasjon. Godt samarbeide med foreldrene og elever vil bedre mulighetene for å skape en god skole. Dette sikres ved jevnlig kontakt mellom partene. Tilpassa opplæring et sentralt virkemiddel. Flere av høringsinstansene støtter prosjektgruppa om at kommunen bør et sentralledd som definerer kommunens skolepolitikk og står for pedagogiske støttetjenester og som skaper tempo i kvalitetsutviklingen av skolen. Dette leddet må også sørge for oppfølging av arbeidet og bidra til en kvalitetssikring. Dette sentralleddet finnes allerede i dag. Men det ser ut som det er behov for å avklare roller og oppgaver. Rådmannen ser faren for at for mange satsningsområder kan føre til utydelighet. Men vil allikevel anbefale at det satses så bredt i første omgang. Og at dette vil kunne gi en skole med økt kvalitet. For å sikre at arbeidet følges opp, vil rådmannen anbefale at det oppnevnes ei ressursgruppe som skal følge opp utviklingen og eventuelt komme med innspill til justeringer. For å lykkes i arbeidet er det viktig at alle er deltagere. At vi har en faglig forankring i ledelsen og det politiske miljø. De 5 satsningsområden er: Fysisk fostring Sosiale ferdigheter Entreprenørskap Norsk og MÅL Minimumskrav - Bevegelsesglede - Kunnskap om egen kropp og egne fysiske grenser - Basis for god helse - Krav om plan for uteskole på barnetrinn - 1/3 av årstimene kroppsøving på ungdomstrinnet skal brukes til uteaktiviteter - Trygt imøtekommende miljø - Kreativitet - Handlings- kompetanse - Samhandling med lokalmiljø og næringsliv - Det skal være et holdningsarbeide på vold, rasisme og mobbing på hver skole For utfyllende tabell, se prosjektrapporten. - Alle u-skoler skal ha elevbedrift - Synliggjøring av arbeidsmetodikk på barnetrinn matematikk NORSK - Leseferdighet - Leselyst - Formulerings- evne - God kommunikasjonsevne MATEMATIKK - Heve status - Regne- ferdighet og begreps- forståelse - De fleste elever skal lære å lese innen utgangen av 2.klasse; alle innen utgangen av 3.klasse - Alle elever skal kunne de 4 regningsartene innen desember i 7.klasse - Gjennomføre datatest innen desember 9.klasse Kultur og miljø KULTUR - Kulturopplevelser gjennom den kulturelle skolesekken - Utløp for egen kreativitet og eget talent MILJØ - Sammenheng mellom menneske og miljø - Erkjennelse av eget ansvar - Kulturell skolesekk skal inn i skolens plan for kulturaktivitet er - Krav om at ENØKarbeidet fortsetter

11 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ENDRING AV VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR INNVILGING AV SKOLESKYSS FOR ELEVER Saksansvarlig: Hans Jakob Krabseth Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité HJK 015/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Resultatenhetslederne ved hver enkelt skole/oppvekstsenter er ansvarlig for å behandle søknader om skyss for elever med kortere enn 2 km i 1.årskull, og 4 km i årskull. Rådmannen er ankeinstans. Vinterskyss er begrenset til perioden et år til påfølgende år. Vinterskyss kan etter søknad gis til elever på småskoletrinnet. (1. 4. klasse) Vedlagte forslag til nye retningslinjer gjelder for behandling av søknad om skyss for elever med kortere skolevei enn 2-4 km vedtas og gjøres gjeldende fra Vedlegg: 1. Tidligere retningslinjer 2. Forslag til nye retningslinjer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Etter å ha prøvd gjeldende regler som ble vedtatt i den tid skoleskyssen ble dekket av sentrale midler, har en funnet det riktig å foreslå en justering av de retningslinjene som ble vedtatt i sak 046/01. Det er nå hver enkelt skole/enhet som har budsjettmessig ansvar for skoleskyssen. Enhetslederen/rektor har derfor behov for å få presisert hvilke forhold som kan utløse rett til fri skoleskyss.

12 Vinterskyss kan innvilges i tidsrommet Vinterskyss er ikke omfattet av refusjonsordningen fra samferdselsseksjonen. Retten til fri skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven Det er fra flere hold uttrykt bekymring for skolebarnas fysiske helse. Mangel på fysisk aktivitet kan føre til overvekt og dårlig kondisjon med derpå følgende medisinske og pedagogiske funksjonsproblemer. Det å gå til skolen innen de generelle grensene for fri skoleskyss er en måte å sikre elevene et visst minimum av fysisk aktivitet på. Dette er forhold som enhetene bør ha i minne når søknad om fri skoleskyss under minimumsgrensene blir behandlet. Hver enhet bør lage en oversikt over grensene for innvilging av vinterskyss og sørge for at foreldrene blir orientert om disse grensene. En unngår dermed unødig uklarhet omkring saksbehandlingen i skyss-spørsmål. Dersom innvilget vinterskyss fører til at buss-kapasiteten på en rute blir sprengt, blir kommunen (enheten) belastet for grunnkostnadene ved innsetting av ekstra bussmateriell. Utdrag fra veiledningen til skyssreglementet: Elever må akseptere en rimelig gangavstand fra heimen til fram til nærmeste bussholdeplass etter Skyssreglementets bestemmelser, slik: 1. klasse 1 km klasse 1,5 km 4. klasse 1,7 km klasse 2 km 7. klasse 2,5 km klasse 3 km Anbefalt øvre grense for total reisetid er summen av gangtid + reisetid + ventetid er følgende for de forskjellige klassetrinn: klasse 45 minutter klasse 60 minutter klasse 75 minutter Dersom det blir ventetid er kommunen ansvarlig for å organisere tilsyn. Etter avtale med samferdselsseksjonen i NT-fylke kan det gis skyssgodtgjørelse hvis foresatte ønsker å utføre skyssen selv, eller hvis annen transportør sin kapasitet setter grenser. Avtale gjøres direkte mellom foreldre og samferdselsseksjonen. Kopi av saksgangen skal sendes kommunens skyss-koordinator.

13 Retningslinjer for behandling av søknad om fri skoleskyss for elever med 2-4 km skolevei. Forhold som skolen kan vurdere som grunnlag til å få fri skoleskyss 1. klasse Småskoletrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn 1. Europavei, riks- eller Ja Ja Nei Nei fylkesvei med fartsgrense fra 70 km/t uten gang- /sykkelvei eller fortau 2. Kommunevei med fartsgrense fra 70 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau Ja Vinter vurderes Nei Nei 3. Europavei, riks og fylkesvei med fartsgrense fra 50 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau 4. Kommunevei med fartsgrense fra 50 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau 5. Må krysse Europavei, riksvei eller fylkesvei med fartsgrense km/t uten gang-/sykkelvei, fortau eller lys 6. Må krysse Europavei, riksvei eller fylkesvei uten ordinær fotgjengerovergang 7. Krysser Europavei, riksvei eller fylkesvei i regulert gangfelt eller lyskryss 8. Kryssing av kommunevei og privat vei 9. Kryssing av usikret planovergang (jernbane) 10. Kryssing av lysregulert sikret planovergang 11. Skoleveien går langs vei som er spesielt belastet med tungtrafikk Ja Ja Vinter vurderes Vinter vurderes Nei Vinter vurderes Nei Nei Ja Vurderes Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Vurderes Nei Nei Nei Merk: Retningslinjene er ikke absolutte. Når spesielle forhold vurderes bør en bruke referanse til ekstreme forhold og ikke vise til hevdvunnen praksis. En anser ikke værforholdene i Levanger kommune å være slik at værforhold i seg selv gir grunnlag for vinterskyss.vedtak kan påklages etter retningslinjene for enkeltvedtak i hht. Forvaltningsloven.

14 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR STYRINGSKORT DRIFTSRAPPORT FRA ENHETENE Saksansvarlig: Meier Hallan Arkiv: K1-21 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité MHA 016/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Rapporten Styringskort 2002 Driftsrapport fra enhetene tas til orientering.

15 Vedlegg: 1. Rapport Styringskort 2002 Driftsrapport fra enhetene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Revidert årsregnskap og årsrapport skal behandles i kontrollkomiéen, formannskapet og kommunestyret i løpet av april/mai Disse rapporter er tidligere sendt ut til alle kommunestyrerepresentanter. Vedlagte rapport er en detaljrapportering fra enhetene og inneholder bl.a. enhetens styringskort for Kommentarene i rådmannens årsrapport for 2002 bygger til dels på de innsendte kommentarer, men i redigert utgave. Således er det i driftsrapporten noe fyldigere kommentarer for de fleste enheter. Lengst bak i rapporten er alle styringskortene for 2002 for de forskjellige resultatenheter samlet. Styringskortene er utarbeidet av enhetsledere og godkjent av rådmannen. I de fleste tilfeller har det vært en prosess omkring utviklingen av styringskortene, slik at de ansatte også har vært med i arbeidet. Utgangspunktet har vært rådmannen styringskort, og det vil være flere felles og gjennomgående punkter i enhetenes styringskort, samt at de enkelte enheter i tillegg har utformet enge punkter i styringskortet. I vedlagte rapporteringsskjema er de enkelte mål beskrevet og avviksrapportert. Det er viktig å merke seg at 2002 var det første året da Balansert Målstyring, som styringskortene er en del av, ble tatt i bruk for resultatenhetene i Levanger Kommune. Forutsetningen er at kortene skal utvikles og forbedres slik at de i enda større grad blir et verktøy for styring og måloppnåelse. Allerede ved årsskiftet 2002/03 er en prosess i gang for å utvikle 2.generasjons styringskort. Disse vil bygge på 2002-kortene og de erfaringer og utviklingsbehov som er registrert og bearbeidet i enhetene.