Driftskomité LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING. TID: Kl. 15:00 STED: Kantina, Rådhuset

Transkript

1 MØTEINNKALLING Driftskomité TID: Kl. 15:00 STED: Kantina, Rådhuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 006/03 REFERATSAKER 007/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 008/03 HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEVERN- FORDELING AV ØREMERKEDE MIDLER /03 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - NASJONAL SATSING MED KOMMUNAL FORANKRING 010/03 HØRINGSUTTALELSE VEDR. FINANSIERING AV RESSURSKREVENDE BRUKERE Orienteringer: Avd. ing. Håkon Lorås vil orientere om status nye Breidablikktunet I forbindelse med sakene 008/03 og 009/03 vil det bli gitt en orientering. Levanger, Edvard Øfsti komiteleder

2 REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: 1-K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RJR 006/03 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 03/3638 I KLUBBEN FOR UTDANNINGSFORB UNDET PÅ HEGLE SKOLE PEDAGOGRESSURSEN I FØRSTE KLASSE VED HEGLE SKOLE

3 SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: 1-K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RJR 007/03 Forslag til vedtak: Protokoll fra utvalgets møte den 12. februar 2003 godkjennes.

4 SAKSPAPIR HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEVERN- FORDELING AV ØREMERKEDE MIDLER 2003 Saksansvarlig: Tore Fjerdingen Arkiv: Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité TFJ 008/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Handlingsplan for psykisk helsevern for 2003 vedtas med hovedplanen som grunnlagsmateriale. Vedlegg: 1. Opptrappingsplanen for psykisk helse grunnlag for opptrapping 2003 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Rev. H plan (sak 50/2000) 3. RS IS- 12/2002 Saksopplysninger: For Levanger Kommune utgjør øremerket tilskudd til psykisk helsevern kr ,- for perioden fram til og med Dette betyr en økning fra 2002 på kr ,-. Som hovedstrategi for bruken av midlene 2003 ligger det et ønske om at det spesielt skal fokuseres på arenabygging. Dette gjelder arenaer som samler alle innbyggerne, familier, unge og flyktninger. Kultur og helse tenkningen er enplattform å bygge videre på. Gruppen har foreslått midlene fordelt slik: Forslåtte tiltak/enhet. Bevilgning 2003 Kommentarer. Barnevern kr ,- FOP kr ,- Pleie og omsorg. Kr ,- Helse -og rehab. Kr ,- Kultur Kr ,-

5 Vurdering: Gruppen er nå utvidet med en brukerrepresentant fra Mental helse. Rådmannen har gitt gruppen i mandat og fungere som ansvarlig for tildelingsprosessen fram til I evalueringen av tiltakene 2002 er det tatt høyde for å videreføre gode samarbeidstiltak og styrker samarbeidet mellom enhetene for å få bedre sammenhengen i tilbudet for den enkelte. Statens prioriteringer i RS IS -12/2002 er fulgt opp. Dette betyr at vi særlig har lagt vekt på tilfredstillende bolig med bistand, mulighet for å delta i meningsfylte aktiviteter, mulighet for å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon og nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester.

6 SAKSPAPIR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - NASJONAL SATSING MED KOMMUNAL FORANKRING Saksansvarlig: Odd Håpnes Arkiv: 1-K1-223; 2-K2-C00 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: XXX Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité OHP 009/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Driftskomiteen tar saken til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt utviklingstiltak for mer kunst og kultur i skolen. Ordningen skal legge til rette for at elever i grunnskolen lettere får tilgang til, gjør seg kjent med og får et aktivt og positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Det legges vekt på bredde i kulturtilbudet: dans, musikk, teater, litteratur, kulturvern, kulturhistorie, arkitektur, bilde og skulptur m.v Den kulturelle skolesekken skal forankres i L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) og er et samarbeidstiltak mellom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Det skal tilstrebes et likeverdig samarbeid mellom kultur- og skolesektor på alle nivåer. Utformingen av Den kulturelle skolesekken må i første rekke skje lokalt, i den enkelte kommune. Økonomi og ressurstildeling Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt satsingsområde med oppstart i 2001 og med en økonomisk opptrappingplan over flere år (fra tippemidlene)

7 Den økonomiske opptrappingplanen ser slik ut: mill 12 mill *) 36 mill/ mill 160 mill mill *) Kr 36 mill er fordelt til fylkeskommunene Hvordan det resterende beløpet skal fordeles er foreløpig uklart. Fordeling til N-Trøndelag fylke er gjennomført slik; Disse midlene har for 2001 og 2002 gått til fordeling til kommuner/skoler som deltar i ordninga Fra høsten 2003 er det meningen at det fylkeskommunale tilskuddet skal deles mellom tilskudd til en fylkeskommunal turnetjeneste og tilskudd til kommuner. I 2001 mottok Levanger kommune kr i tilskudd, i 2002 kr Levanger kommune har 3 pilotskoler som mottok det tildelte tilskuddet i 2001.(Skogn u.skole, Nesheim og Levanger skole) For skoleåret 2002/2003 blir midlene fordelt mellom 6 skoler i kommunen. Det legges opp til at alle skolene i kommunen skal omfattes at satsinga. Det er laget en fylkeskommunal plan for den kulturelle skolesekken, i samarbeid mellom KS, Utdanningsdirektøren og fylkets kulturetat. De kommuner som skal delta i Den kulturelle skolesekken må ha en kommunal plan. De kommuner som skal inngå i den kulturelle skolesekken forplikter seg til å delta i den fylkeskommunale turnepakken som skal bygges opp i løpet av 2003/2004. I tillegg vil det inngå kommunale opplegg og opplegg knyttet til den enkelte skole. Kommunal plan i Levanger. Dette arbeidet er organisert som et prosjekt med følgende styringsgruppe: Hans Jakob Krabset, Odd Håpnes, Oddbjørn Hagen. Prosjektgruppen består av Astrid Saure, prosjektleder og prosjektdeltakere fra Levanger Museum, Levanger Bibliotek, Levanger skole, Nesheim skole og Skogn u,.skole. I praksis deltar også styringsgruppen i utviklingen av planen. Planen skal sendes ut på høring 1. april og det planlegges politisk behandling i løpet av juni Vurdering: Gjennom L-97 er det slått fast at elevene i grunnskolen i Levanger kommune skal ha sjansen til å møte både lokal, nasjonal og internasjonal kultur. Dette skal skje gjennom opplæring og egenaktivitet, arena for unge utøvere, møte med kultur og utøver på et høgt nivå og møte med kulturarven.

8 Den kulturelle skolesekken vil bidra til å styrke gjennomføringa av L-97. Som nasjonalt satsingsområde er det viktig at Levanger kommune følger opp statlige føringar med tilhørende ressurstildeling. Det vil bli tilført midler til kommunene samtidig som kommunene må forplikte seg på en egenandel- utregnet pr. elev i grunnskolen. Dette beløpet vil bli tatt inn i saksframlegget ved politisk behandling av planen. Det lokale arbeidet med utgangspunkt i L97 er det viktigste grunnlaget for Den kulturelle skolesekken. Skole og kulturenehten samarbeider om tilrettelegging og utforming av innholdet. Samarbeid med skoler og med lag og foreninger ivaretas på en god måte gjennom prosjektgruppas sammensetning og gjennom møter med alle lærerråd ved skolene i Levanger. I tillegg sendes dokumentet ut på høring før sluttbehandling. Planen for den kulturelle skolesekken vil får god forankring i det kommunale plansystemet. Satsinga vil inngå som del av den faglig plattform for skolene i Levanger. Planen vil bli en del av den kommende kulturplanen for Levanger (oppstart vår 2003)

9 SAKSPAPIR HØRINGSUTTALELSE VEDR. FINANSIERING AV RESSURSKREVENDE BRUKERE Saksansvarlig: Erling Steinmo Arkiv: 1-K2- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: XXX Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité EST 010/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK (HØRINGSUTTALELSE): 1. Kommunens syn er at arbeidsgruppens to ulike modeller for toppfinansiering av krevende brukere, ikke løser kommunenes grunnleggende problem med å kunne dekke merutgiftene vedr. tiltak for ressurskrevende brukere. Både modell 1 og modell 2 gir vesentlig dårligere finansiering for Levanger kommune enn dagens ordning, som allerede innebærer en underdekning av nødvendige utgifter til denne gruppen brukere. En vil her vise til hovedmålsettingen i Sosialtjenestelovens 1.1, som understreker individets rett til å leve og bo selvstendig. Begge de skisserte modellene fra arbeidsgruppen vil føre til det vil kunne bli store ulikheter mellom kommunene, dvs. at den kommunale økonomi og prioritering vil bli avgjørende for i hvilken grad en ressurskrevende bruker vil ha muligheter til å leve og bo selvstendig. Dersom det nye forslaget til finansieringsmodell blir vedtatt, vil kommunen stadig måtte foreta omprioriteringer mellom brukere med stort behov og brukere med mindre behov for pleie- og omsorgstjenester. 2. Begge modellene krever betydelig kommunal medfinansiering av ressurskrevende brukere. Variabel kompensasjonsgrad kan ikke aksepteres, det gir liten eller ingen forutsigbarhet for kommunene, og tjenestetilbudet til denne brukergruppen i stor grad vil bli avhengig av den kommunale økonomi. Erfaringene fra Levanger kommune er at når man får en ny ressurskrevende bruker i systemet, så har man ingen friske budsjettmidler å benytte. Man må da redusere tilbudet til andre brukere av pleie- og omsorgstjenester i kommunen, for å få etablert et tjenestetilbud til den nye brukeren. Dette vil igjen kunne medføre at tjenesteomfanget til en del av de øvrige

10 ressurskrevende brukerne blir såpass redusert at en kommer under innslagspunktet på kr, og kommunen taper toppfinansiering på disse brukerne. 3. Når det gjelder innslagspunktet for å få godkjent statlig toppfinansiering av utgiftene til ressurskrevende brukere, så bør dette senkes til kr pr bruker pr år. Deretter bør beløpet kunne reguleres årlig i samsvar med pris- og lønnsveksten. Videre bør det etableres en statlig toppfinansieringsordning som gir kommunene tilnærmet full kompensasjon til ressurskrevende brukere over kr pr bruker. Begge modellene tar sikte på en kommunal andel også for utgifter over innslagspunktet med 25 % av utgiftene mellom 0,7 2 mill kroner og 10 % av utgifter mellom 2,0 2,5 mill kroner pr bruker. 4. Den enkleste og beste måten for registrering og kontroll av ressursbruken for særlig ressurskrevende brukere, er å bygge på den eksisterende ordningen med kommunerevisjonen som kontrollinstans. Alternativet med Fylkesmannen som kontrollør av ordningen, vil være en uholdbar ordning, ved at Fylkesmannen da både blir tilsynsmyndighet, kontrollmyndighet og kanskje også klageinstans for de samme tjenester. Levanger kommune vil derfor gå inn for en ordning med kommunerevisjonen som registrerings- og kontrollinstans for ressurskrevende brukere. 5. Et annet forhold som rapporten i liten grad belyser, er at en nær framtid vil få en god del eldre ressurskrevende brukere som da velger å bo i egen bolig framfor å bo i institusjon, men vil da kreve den samme pleie- og omsorgstjeneste fra kommunen som om vedkommende bodde på institusjon. Slike løsninger vil bli langt mer ressurskrevende for kommunen enn om vedkommende bodde på institusjon, hvor man har langt større muligheter til å samordne tjenestene. Så et poeng fra Levanger kommune er at arbeidsrapporten i stor grad synes å belyse ressursbruken for gruppen psykisk og fysisk funksjonshemmede, og i liten grad ressursbruken for eldre ressurskrevende brukere. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Høringsuttalelse fra Kommunenes Sentralforbund av Arbeidsgrupperapport fra Kommunal- og Regionaldepartementet vedr. finansiering av særlig ressurskrevende brukere. Saksopplysninger: Fristen for innsending av høringsuttalelse var satt til den , og det innsendt en administrativ uttalelse fra kommunen innen høringsfristen. Saken fremlegges likevel for Driftskomiteen slik at komiteen blir holdt orientert hva som er på gang når det gjelder finansiering av særlig ressurskrevende brukere. Evt. endring av høringsuttalelsen politisk i forhold til den administrative høringsuttalelsen vil bli ettersendt til KRD.

11 Vurdering: Det er særlig tre forhold i rapporten som høringsinstansene er bedt om å ta stilling til vedr. finansiering av særlig ressurskrevende brukere: Vurdering av de to framlagte alternative modeller for statlig toppfinansiering av kommunens utgifter til ressurskrevende brukere. Vurdering av grensen for å få regnet med ressurskrevende brukere, som er foreslått økt til kr i driftsutgifter pr år innenfor pleie- omsorgs- og helse- og sosialtjenester. Vurdering av kontroll- og rapporteringsrutiner i forbindelse med fastsetting av finansieringen av særlig ressurskrevende brukere i kommunene. Modell 1 og modell 2 er beskrevet i arbeidsrapporten på henholdsvis side 39 og side 41. Modell 1 er beskrevet med et regneeksempel hvor en ressurskrevende bruker koster 2,5 mill. kroner, og med et innslagspunkt på kr for statlig finansiering. Etter fratrekk på kr for PU-bruker over 16 år, og fratrekk for kr i øremerket tilskudd gjennom inntektssystemet, gir modell 1 en statlig toppfinansiering på kr. Modell 2 beskriver det samme regneeksemplet hvor en bruker koster 2,5 mill kroner, og med et innslagspunkt på kr for statlig finansiering. Etter fratrekk på kr for PU-bruker over 16 år, og fratrekk for kr i øremerket tilskudd gjennom inntektssystemet, gir modell 2 en statlig toppfinansiering på kr. Begge modellene synes å gi en dårligere toppfinansiering av ressurskrevende brukere i kommunene enn dagens ordning. I rapporten framgår det videre at samlet bruttokostnad for ressurskrevende brukere utgjorde 6 mrd kroner i 2002, hvorav staten dekket 1,8 mrd kroner via skjønnsdelen og øremerket tilskudd i inntektssystemet. De resterende 4,2 mrd kroner måtte da dekkes av kommunen. Det vil derfor være høyst nødvendig å få en klar forbedring av en finansieringsmodell som tar sikte på å øke statens andel av kommunenes utgifter til ressurskrevende brukere, og at inntektene blir mer forutsigbare for kommunene.