NY OPPLÆRINGSLOV NYE MULIGHETER

Transkript

1 Det ble i kommunestyremøte dd.mm.åååå bedt om å få utredet konsekvensene av sak 041/01 i UVK. ( Trinndelingsvedtaket ) Forslaget til ny opplæringslov gir skoleeier mulighet til økt fleksibilitet i klasse- /gruppestørrelse, noe som kan få innflytelse på organisasjonsmønsteret ved hver enkelt skole i Levanger. UFDs høringsnotat i forbindelse med forarbeidet til endring i opplæringsloven gjengis her i utdrag, der bare de deler som er aktuelle i forbindelse med gruppens mandat er tatt med. UFD- Høringsnotat Lokalt handlingsrom i organisering av grunnopplæringen UTDRAG (OSK ) Inndelingen av elevene i klasser står ofte uendret de første syv skoleårene, og i noen tilfeller i 10 år. Dette gir stabilitet og trygghet når klassemiljøet er godt. I andre tilfeller kan konflikter, uheldige holdninger og mobbing få utvikle seg mellom de samme elevene over lang tid. For mange av de barn og unge som daglig opplever trakassering og mobbing kan endringer i klassesammensettingen være et virkemiddel som kan bidra til å bedre situasjonen. Adgang til større fleksibilitet i organiseringen av elevgruppene vil derfor være en fordel når skolen avdekker mobbing. Det er viktig å skaffe mer kunnskap om kvaliteten innenfor grunnopplæringen Årets tilstandsrapport om grunnopplæringen fra Læringssenteret viser at under halvparten av kommunene rapporterer om systematisk kvalitetsoppfølging av skolene. En forutsetning for å bedre kvaliteten i skolen er kunnskap om kvaliteten, hvordan den utvikler seg og hvor de største manglene eventuelt finnes. Slik kunnskap er særlig viktig for den enkelte lærer, skoleleder og skoleeier i arbeidet med å bedre kvaliteten på eget arbeid. Departementet vurderer om det er behov for endring av finansieringssystemet for offentlige og private skoler i lys av målene om økt kvalitet og bedre ressursbruk i grunnopplæringen. Dersom det er grunngitt med hensyn til elevene i klassen, er det etter nærmere regler en viss adgang til å gjøre avvik fra klassedelingstallene for klasser som allerede er opprettet. Det er under ingen omstendighet adgang til å opprette nye klasser som overstiger klassedelingstallene. Det er også begrensninger i loven når det gjelder muligheten for å operere med aldersblandede klasser. Det følger videre av loven at hver klasse skal ha en klassestyrer med særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen, blant annet kontakten med hjemmet. Klassedelingsreglene innebærer at det defineres et minstenivå for de pedagogressurser som må settes inn, nemlig én lærertime til hver undervisningstime i hver klasse. En skole med et gitt elevtall på hvert trinn vil derved utløse et slikt minste lærertimetall til skolen. For 1. klasse/førskolen fastsetter også loven det tilleggskrav når det gjelder pedagogressurser at det skal være to pedagoger i hver undervisningstime når det er mer enn 18 elever i klassen. De øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften til loven, bl.a. om tilpasset opplæring, spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter, vil imidlertid medføre at minstetimetallet sjelden vil være tilstrekkelig til å fylle alle fastsatte krav til opplæringen på en forsvarlig måte. Det reelle lærertimetallet ligger da også vesentlig over minstetimetallet i de fleste kommuner. Etter departementets oppfatning er det behov for endring av dagens bestemmelser om organisering av opplæringen. Ved å variere undervisningsformer og organisering kan lærerressursene bli mer effektivt utnyttet, og det faglige arbeidsmiljøet for lærerne kan bli bedre. Flere av skolene som gjennomfører forsøk, viser til at lærerne får mer tid til å følge opp elevene og gi bedre tilpasset opplæring når skolen organiseres annerledes.

2 Skolen vil også stå friere til selv å bestemme at lærerressursene skal fordeles på en annen måte mellom alderstrinnene enn i dag. For eksempel hevder noen skoler at det ville være bedre for elevene om den ekstra ressursen som loven i dag legger til 1. klasse, kunne fordeles på første og annen klasse. En absolutt nedre grense, som gjelder der hvor det ikke er behov for tilleggsressurser for å oppfylle kravet til tilpasset opplæring, er den som fremkommer med minste antall timer i hvert fag, én lærer og lovens høyeste antall elever i klassen. Ingen kommuner har i dag en ressursbruk i grunnskolen som ligger så lavt, og landets gjennomsnittlige lærertimetallet er 70 % over dette nivået. I hele 412 av landets kommuner har alle skolene enten én delingstime eller mer i uka per klasse i gjennomsnitt eller en gjennomsnittlig klassestørrelse på 20 elever eller mindre. Dette ressursnivået utover lovens tallfestede minimum viser etter departementets oppfatning at det i stor grad er lovens skjønnsmessige krav og ønsket om å ha en god skole som styrer nivået på kommunenes bevilgninger til skolesektoren. Hovedtyngden av kommunene ligger nær gjennomsnittet, men en del kommuner ligger betydelig over gjennomsnittet. Nær tre fjerdedeler av forskjellene mellom kommunene i ressursbruk per elev kan forklares ved forskjeller i objektive utgiftsbehov som det kompenseres for gjennom kriteriene i rammefinansieringssystemet. Ser man på indikatorer som årsverk til pedagogisk personale og assistenter, så er forskjellene mellom kommunene i årsverksinnsats per elev noe redusert etter 1999/2000. Det har vært en svak nedgang (2,7 prosent) i pedagogisk personale per elev fra skoleåret 1997/98 til skoleåret 2001/2002, som har blitt oppveiet av en tilsvarende økning i antallet assistentårsverk. Ressursinnsatsen i form av årsverk per klasse er stabil i samme periode. For å gjøre det tydelig at skoleeieren har plikt til å tilføre skolen de ressursene som er nødvendig for å kunne oppfylle fastsatte krav, foreslår departementet at dette kommer uttrykkelig fram i lovteksten i en ny En slik bestemmelse medfører ikke nye plikter for skoleeieren, men vil innebære et tydeligere uttrykk i loven for hva som er gjeldende rett i dag. Samlet vil lovforslaget, nye rapporterings- og vurderingssystemer og endringer i det statlige tilsynet bidra til at tilsynet med kommunenes ressursbruk, koblet til elevenes læringsutbytte, bli bedre enn i dag. Departementet ber høringsinstansene uttale seg om hvorvidt det i tillegg til loven bør utarbeides en veiledende norm for hva som anses å være forsvarlig ressursbruk i skolen. En slik norm vil kunne gi veiledning når kommuner og fylkeskommuner skal vedta budsjettene og fastsette skolestrukturen. Skoleeierne vil ikke være bundet av normen og vil kunne fravike den ut fra en konkret vurdering. Det vil også være en viss fare for at skoleeierne i praksis vil bruke en slik norm som en maksimumsnorm, slik at de kommunene og fylkeskommunene som bevilger mer ressurser i dag, reduserer sine bevilgninger. Det er også et hensyn at en statlig fastsatt norm kan føre til kommunal ansvarsbeskrivelse. Dersom klasseorganiseringsreglene i lovens kapittel 8 blir endret, vil det også være nødvendig å justere de øvrige reglene i loven og forskriften til loven som bygger på klassebegrepet, se forslagene nedenfor til endringer i disse reglene. Forslag til ny lovregulering EKSISTERENDE LOV: 8-2. Klassen Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemde delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel. Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane Klassedelingstal Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn - 12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen - 18 elevar når det er tre årskull i klassen - 24 elevar når det er to årskull i klassen - 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn - 30 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn. 2

3 Når det er fleire årskull i same klassen i grunnskolen, skal årskulla i klassen vere samanhengande dersom skolen har elevar i årskulla. Skolen kan ikkje samtidig ha aldersblanda og aldershomogene klassar innanfor same klassetrinn, eller parallelle aldersblanda klassar. Skolen kan likevel ha aldersblanda klassar innanfor kvart av hovudtrinna klasse, klasse og klasse, dersom det er grunngitt med omsynet til elevane ved skolen.. Dersom det er grunngitt med omsynet til elevane i klassen, kan kommunen eller fylkeskommunen vedta å gjere unntak frå reglane i første og fjerde leddet Pedagogressursar i første klasse i grunnskolen 1. klasse/førskolen med meir enn 18 elevar skal ha to lærarar i kvar undervisningstime. Delar av undervisninga kan likevel givast av ein lærar dersom det blir kompensert i andre delar av undervisninga. Departementet foreslår at de gjeldende paragrafene 8-2, 8-3 og 8-4 i opplæringsloven blir opphevet, og at det blir vedtatt en ny 8-2 med følgende ordlyd som gjelder både for grunnskolen og den videregående skolen: " 8-2 Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (elevkontakt) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, blant anna kontakten med heimen." Spesialmerknad til den nye paragrafen: Skolen vil selv, innenfor de rammer skoleeieren fastsetter, kunne bestemme hvordan opplæringen skal organiseres. Blant annet vil det bli nødvendig å ta stilling til om det skal være faste elevgrupper, hvilken størrelse de skal ha, hvor ofte de skal endres og hvordan de skal brukes i de forskjellige opplæringssituasjoner. Hva som er pedagogisk forsvarlig i den gitte situasjonen, må vurderes etter skjønn. SKOLELEDELSE OG REKTORKRAV Gjeldende rett Kompetansekrav for rektor Den som skal tilsetjast som rektor, må oppfylle eitt av dei kompetansekrava som gjeld etter forskrifter gitt med heimel i 10-1 for det skoleslaget eller dei klassestega han eller ho skal vere rektor for, og vedkommande må ha arbeidd minst tre år med undervisning eller administrativt arbeid i skolen eller i ein annan utdanningsadministrasjon. UFD-kommentar til forslag til ny ordlyd: I opplæringsloven kapittel 9 og 10 er det blant annet paragrafer ( 9-1 og 10-2 jf. 10-1) som stiller kvalifikasjonskrav til ledelsen av grunnskoler og videregående skoler. Lovens krav blir ytterligere spesifisert i forskrift til opplæringsloven kapittel 14. Formålet med disse bestemmelsene er å bidra til at skolene blir forsvarlig ledet. Det er for det første stilt et generelt og skjønnsmessig utformet krav om at alle skoler skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Dernest er det et tilleggskrav om at hver enkelt skole skal ha en rektor som faglig, pedagogisk og administrativ leder. Det er imidlertid gjort unntak fra rektorkravet for grunnskoler for klassetrinnene 1-7 med 30 elever eller mindre. Loven inneholder også en dispensasjonsadgang, der departementet etter søknad fra skoleeieren kan gjøre unntak fra rektorkravet og åpne for andre måter å organisere ledelsen på. Rektor på en skole med rektorkrav kan ikke samtidig være leder for en annen skole. Dette gjelder også når den andre skolen ikke er omfattet av lovens rektorkrav. Forbudet mot felles rektor for flere skoler er begrunnet med at rektor bør være mest mulig til stede på den skolen der det etter loven skal være rektor, slik at rektor er innforstått med skolens utfordringer og slik at ledelsen blir synlig og nærværende. Loven åpner likevel for at rektor kan lede andre opplæringstilbud i tilknytning til skolen, for eksempel særskilt organisert voksenopplæring. I ett tilfelle, nemlig når det gjelder skolefritidsordningen, krever opplæringsloven at et annet tilbud knyttet til 3

4 skolen vanligvis skal ledes av rektor. Barnehageloven åpner for at skolens rektor er styrer for en barnehage, når skolen og barnehagen er organisert som en felles virksomhet. Bestemmelsen innebærer et unntak fra kravet om at barnehagens styrer skal ha førskolelærerutdanning. Omfanget av ansvar og kvalifikasjonene som det er rimelig å kreve, vil variere i forhold til det store mangfold av norske skoler. De minste skolene har bare noen få elever og én lærer. De største kan ha over 2000 elever og 350 ansatte. Det er også store forskjeller på en grunnskole med elever på småskoletrinnet og en videregående skole med hovedvekt på yrkesfag med store verksteder eller produksjonslokaler. De forskjellige skolene kan også ha forskjellig ledelsesstruktur, med forskjellig mulighet til å ivareta behovet for nødvendig kompetanse med flere personer i ledelsen. På denne bakgrunn finner departementet det lite hensiktsmessig å fastsette ett felles krav til kompetanse for denne store variasjonen av lederoppgaver. Kravene vil enten måtte bli for generelle, eller de vil måtte bli så spesielle at de blir uegnet som kriterier for noen skoler. De formelle kravene som stilles i dag, gir ingen garanti for at den som ansettes vil bli en god leder, og kan føre til en for stor fokus på formell kompetanse i forhold til reell kompetanse. Departementet foreslår derfor at dagens formelle krav til kompetanse hos rektor oppheves. Departementet legger til grunn at skoleeierne vil legge vekt på søkerens og skoleledelsens samlede pedagogiske kompetanse når de ansetter rektor, også uten særlige lovbestemmelser om rektors kompetanse. En av fordelene med å oppheve dagens bestemmelser er at skoleeieren står friere i vurderingen. Eieren vil kunne akseptere realkompetanse eller kortere erfaring, hvis den er særlig relevant, eller legge vekt på at søkeren har andre egenskaper som gjør vedkommende særlig egnet til stillingen. Departementet foreslår at alle skoler skal ledes av en rektor. Rektortittelen er så grunnfestet i publikums oppfatning når det gjelder ansvarsforhold i skolen, både her i landet og internasjonalt, at den bør videreføres. Forslaget innebærer at også små skoler skal ha en rektor som leder, men at dagens strenge krav om at det ikke er tillatt at skoler har felles rektor blir opphevet. Prosjektgruppas arbeid og tilråding: Prosjektgruppa hadde sitt første møte 2. april kl 1000 på Rådhuset. Følgende møtte: Bård Lilleberg Levanger OS Ellen Onshuus Eriksen Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Hans Jakob Krabseth Skoleansvarlig Tore Kolstad Frol U Ingvar Rolseth Rådmann John Grønli Skogn B/U og Skolelederforbundet Olav Skille Prosjektleder Arnstein Kjeldsen Økonomiansvarlig Otto A. Solli (prosjektmedarbeider/tillitsvalgt) hadde meldt forfall Prosjektleder hadde før møtet sendt ut følgende beskrivelse av alternativer innen økonomiplanen : MULIGE ALTERNATIVER I Kommunestyremøte , sak 49/01 ble økonomiplanen for drøftet, og i dette vedtaket står det følgende om klassedelingsstrukturen i Levanger kommune : 4

5 7. Resultatenhetene får budsjettansvar og myndighet til å drive sin virksomhet innenfor de rammer som besluttes for organisasjonen Levanger kommune. Det innføres lederavtaler, samt tjenesteytingsavtaler inkl internhusleie. Rådmannen legger fram forslag til oppdatert delegasjonsreglement og økonomireglement så snart som mulig. Repr. Hans Heieraas (SP) fremmet følgende fellesforslag, på vegne av alle partigrupper, til nytt pkt. 8: Det påhviler et særskilt ansvar for leder for resultatenhetene Skogn BU, Levanger OS og Ekne/Tuv OS å organisere undervisningen slik at også elevene på Tuv, Markabygda og Okkenhaug får et så fullverdig skoletilbud på heimplassen som mulig. Det skal minimum være undervisning for 1-4 klasse ved grendaskolene. Frol U blir egen resultatenhet. Ytterøy U legges til resultatenheten Ytterøy OS. Det forutsettes nært samarbeid mellom Frol U og Ytterøy OS. De pålegges å starte utredning / forsøk med sikte på framtidig nettbasert fjernundervisning. I området Levanger/Hegle går 1-4 på Hegle og 5-7 på Levanger. Dersom resultatenhetene selv har forslag som de anser bedre innenfor sine økonomiske rammer og lovverket, kan de gjennomføre disse. Dette punkt ble enstemmig vedtatt. En har nå prøvd denne fleksible modellen og har erfart at den har ført med seg stor uro blant foreldre og lærere. Skolene i sentrumsområdet er blitt gjenstand for bitre interessekonflikter og dette gir negativ effekt på hele skolemiljøet i kommunen. Trinndelingsvedtaket kan etter pkt. 8 fravikes under visse forutsetninger, og dette gjør at det kan bli en del usikkerhet omkring hvilken skole elevene skal gå på til en hver tid. Følgende scenarioer ble vurdert av gruppa på møte Alternativ 1 - Omgjøring av vedtakets ordlyd. Ordlyden i vedtaket i pkt 8 i kommunestyresak 49/01 bør derfor endres slik: Det påhviler et særskilt ansvar for leder for resultatenhetene Skogn b/u, Levanger os, og Ekne/Tuv os å organisere undervisningen slik at elevene får et så forutsigbart skoletilbud som mulig. Det skal være undervisning for 1-4 klasse ved grendaskolene. Frol u og Ytterøy b/u blir egen resultatenhet. I området Levanger/Hegle går 1-4 trinn på Hegle og 5-7 trinn på Levanger skoler. Dette alternativet gir oss 122 klasser med 3455 årstimer. Det er ingen ting å "hente" på ungdomstrinnet, men skole/klassemønsteret på barnetrinnet blir gjort permanent. Alternativ 2 - Trinndelingen oppheves I dette alternativet gjøres ingen endringer på ungdomsskoletrinnet, men samtlige barneskoler får årskull 1-7. Dette fører med seg økt klassetall og økt timeforbruk. 5

6 Dersom en bruker Alternativ 1 som utgangspunkt, vil Alternativ 2 gi 129 klasser og 3569 årstimer. Merforbruket vil føre til økt kostnad på ca 1,9 mill kr pr år. Alternativ 3 - Ny ordlyd i Opplæringslovens 8.2 innføres. Ingen endring på ungdomstrinnet - og samtlige barneskoler består som 1-7 skoler,- men skolene må justere gruppestørrelsene etter behov. Klassebegrepet oppheves. Enheten har ansvar for at elevene får fullverdig undervisningstilbud. I regnearkets del 2 er klasser med elevtall i "grenseområdet" inntil 33 elever merket med blått for å vise de mest nærliggende skoler og klassetrinn der fleksibilitet kan føre med seg gevinst. Dette alternativet betyr en reduksjon på 8 klasser i forhold til alternativ 1 - dvs 1 klasse mindre enn dagens 122 klasser. Reduksjonen gir en total besparelse på 86 uketimer i forhold til dagens ressursbruk - som igjen gir barneskolene en gevinst på ca 1,5 millioner kroner som kan brukes til pedagogiske styrkingstiltak. NB: Det er en helt klar forutsetning at en eventuell slik innsparing SKAL gå til styrkingstiltak på barnetrinnet. Alternativ 4 - Ny ordlyd i Opplæringslovens 8.2 innføres. Ingen endring på ungdomstrinnet - og barneskolene blir fast trinndelt etter alternativ 1. Skolene kan justere gruppestørrelsene etter behov. Klassebegrepet oppheves. Enheten har ansvar for at elevene får fullverdig undervisningstilbud. I regnearkets del 1 er klasser med elevtall i "grenseområdet" inntil 33 elever merket med grønt for å vise de mest nærliggende skoler og klassetrinn der fleksibilitet kan føre med seg gevinst. Dette alternativet betyr en reduksjon på 5 klasser i forhold til dagens ordning - dvs 117 klasser. Reduksjonen gir en total gevinst på ca 1 million kroner som kan brukes til pedagogiske styrkingstiltak. NB: Det er en helt klar forutsetning at en eventuell slik innsparing SKAL gå til styrkingstiltak på barnetrinnet. SYNSPUNKTER UNDER MØTET Innledningsvis ble alternativene gjennomgått. Utdanningsforbundet syntes det var sløsing med tid å ta for seg alternativ med utgangspunkt i en lov som enda ikke er vedtatt. Gruppa innså behovet for å utrede alternativ som peket lenger forover enn ett skoleår, og realismen i hurtig gjennomføring av det nye lovforslaget måtte være med i vurderingene. En tok for seg alternativ 3 og 4 som forutsetter fleksible gruppestørrelser. Det ble fra skolehold gjort klart at klasseromsstørrelsen er en begrensende faktor for muligheten til å kunne gjennomføre fleksible grupper innen gjeldende lovverk. Det er bl.a. et minimumskrav på er gulvareal på 2 m 2 pr elev. Kravet til IT-utstyr på et klasserom gjør behovet for gulvplass pr elev enda større. Innsparinger i personalbruk slik alternativ 3 og 4 forutsetter vil føre med seg behov for investeringer i bygningsmasse som gjør alternativene uaktuelle i dagens situasjon. Alternativ 3 og 4 vil stort sett være avhengig av antall elever i hvert årskull. I vil det stort sett være Levanger os og Halsan skole som kan ha nytte av fleksible ordninger. Det er lite sannsynlig at disse skolene uten videre vil være solidariske med de øvrige skolene og 6

7 redusere på sine muligheter til intern kvalitetsheving for å kunne spre disse ressursene ut til andre skoler som har mer behagelige klassestørrelser. Variasjoner i fødselstall gjør også at forutsigbarheten reduseres. Alternativ 2 er ikke mulig å gjennomføre innenfor gjeldende strukturvedtak og budsjettplanen for KONKLUSJON For skoleåret er derfor alternativ 1 det eneste realistiske vedtaket. Gruppa vil ikke ta stilling til formulering av nytt vedtak i kommunestyresak 49/01, da dette ikke ligger inn under gruppas mandat. Se regneark Prosjekt opplæringslov.xls - Alternativ med trinndeling. DRØFTINGER og langsiktige vurderinger. Gruppa var ikke uten videre villig til å slippe alternativ 2. Det ligger ikke til gruppa å foreslå endringer i vedtatte politiske føringer men det kan likevel ikke unnlates å gjøre oppmerksom på at en kan finne muligheter til innsparinger f. eks. ved samdrift mellom Hegle skole og Frol U nå når en ved utbyggingen av Hegle kan få en felles administrasjonsavdeling i Hegles nybygg. Den planlagte flytting av skoleansvarligs administrasjon til Hegle skole er ikke lenger aktuell, og dette administrasjonsarealet blir ledig fra høsten Dermed kan frigjøres arealer ved Frol U som kan brukes til sårt tiltrengt utvidelse av undervisningsarealer. Dette vil igjen kunne få konsekvenser for omfanget av en framtidig renovering av Frol Us arealer. Sammenslåing av administrasjonene vil i og for seg føre til en reduksjon i administrasjonsutgiftene på rundt regnet kroner pr år. Sammenslåing av administrasjon av Frol U/Hegle vil i sin tur kunne få konsekvenser for Levanger skole og Okkenhaug skoles administrasjon kfr. Opplæringslovens 10.2 og UFD s kommentarer til denne paragrafen i høringsdokumentet. Pedagogisk sett ble også nevnt nærmere samarbeid mellom Frol U og Ytterøy skoles ungdomstrinn i henhold til det vedtatte forslagets punkt 8. Videre ble vedtaket om at elevene i gamle Finne krets kan velge å gå på Lysaker/Markabygda/Tuv beskrevet som uheldig uklart, idet denne valgfriheten gir en uklar og uforutsigbar situasjon. Skoleskyss motsatt vei fra Finne til Markabygda betyr stor øking i skoleskyssutgiftene, da det ikke ordinært går buss oppover om morgenen. Det er også her behov for et klarere presisert politisk vedtak. Dersom varierende gruppestørrelse vil bli lovfestet, må en også se på samkjøringsmuligheter innen resultatenheten Ekne/Tuv, og på samme måte kan det være riktig å se på forholdet mellom ungdomstrinnet ved Åsen b/u og Skogn b/u. SLUTTMERKNAD Gruppas konklusjon er klar: Alternativ 1 4 beskriver muligheter og begrensninger innen eksisterende opplæringslov og forslaget til endringer i denne m.h.t. klasse-/gruppestørrelse. 7

8 Innenfor rammen av økonomiplanen er det bare alternativ 1 som er realistisk gjennomførbart fra høsten Gruppa har drøftet organisatoriske løsninger som vil tvinge seg fram når nye økonomiplaner skal legges og rehabilitering av skolebygg skal videreføres. Fleksibel bruk av timeressurser krever fleksible rom-ordninger, noe eksisterende, eldre bygningsmasse har lite av. Politiske føringer som vil tvinge seg fram som konsekvens av endrede organisatoriske løsninger ligger utenfor gruppas mandat. 8