Rambøll Norge AS. Energi og klima Mål, miljøstatus og handlingsplan. Kongsberg kommune. Miljøplan for Kongsberg. (Rev.

Transkript

1 Rambøll Norge AS Energi og klima Mål, miljøstatus og handlingsplan Kongsberg kommune Miljøplan for Kongsberg (Rev. 2)

2 Miljøplan for Kongsberg Energi og klima, Mål, miljøstatus og handlingsplan Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Kongsberg kommune Oppdragsgivers repr.: Odd Arne Helleberg Oppdragsleder Rambøll: Knut Iver Skøien Medarbeidere: Trond Carlsen Rev Dato Utarb. tc Tc KIS Kontroll kis kis Godkjent kis Kis KIS Antall sider: 6 Rapport 18 7 Vedlegg Rambøll Norge AS Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø N-3003 DRAMMEN

3 KONGSBERG KOMMUNESTYRE SAK 58/08 ARKIVSAK:08/68 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Følgende mål for klima- og energiplanen vedtas: Rasjonell og energioptimal drift av alle kommunale bygg.. Det innføres energiledelse og energioppfølging i alle bygg., med årlig rapportering. Stabilisere stasjonært energiforbruk (energi brukt til lys, el-instalasjoner og varme i bygg) pr. m2 bruksareal i kommunen på 2006 nivå innen utgangen av Redusere energiforbruk i egne bygg med ca. 3 GWh/år, sammenliknet med 2007 nivå. Ved utfasing av oljefyringsanlegg, skal det innføres alternative energikilder som biobrensel, biogass, varmepumper etc. Fokus på energibruk forankres i planarbeid og reguleringsplaner - energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. Etablering av nær/fjernvarmeanlegg i kommunen i løpet av Utslipp av klimagasser skal reduseres i samsvar med Kyotoprotokollens mål for Norge. Dette innebærer at utslippet i ikke skal være mer enn 1% høyere enn 1990-nivået. Barnehager og (grunn)skoler i Kongsberg skal gi kunnskap om miljø- og ressursforvaltning og langsiktig planlegging og forvaltning av ressursene. Følgende mål for øvrige miljøarbeid vedtas: Arealforbruk pr. innbygger til utbyggingsformål skal reduseres. Utbyggingsområder skal legges slik at transportarbeidet begrenses og at områdene kan betjenes av miljøvennlige transportformer. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal innen kort gangavstand. Gang- og sykkel og kollektivandelen av antall reiser skal øke, jf. mål i kommuneplanen. Biltrafikken i Kongsberg by skal ikke øke. Støyplagen i Kongsberg skal reduseres med 10% fra 1999 til Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha et godkjent miljøledelsessystem innen 2015 Mål for vannkvalitet fastsettes i den pågående prosess med innføring av EUs vanndirektiv for Numedalslågen, mål for avfallsbehandling fastsettes i prosessen 3 (18)

4 rundt innføring av nytt lovverk og forskrifter, og utvelging av renovatør. I begge tilfeller skal de mål som foreslås der, drøftes opp mot de mål som er foreslått i saksframlegget. Kongsberg kommune er en foregangsvirksomhet, og alle kommunens virksomheter skal ha et godkjent miløledelsessystem innen Indikatorer Antall km med gang- og sykkelvei (Kostra-tall) Antall sykkelparkeringer ved offentlige bygg, sentrumsområde og ved kollektive knutepunkt. Nye punkter 3 og 4 Indikatorer 3) Antall bussholdeplasser med universiell utforming 4) Antall universielle utformet gangfelt Oppsummering under øvirge miljøarbeid som vedtas: Minimum 30 % av alle nye boliger med tilhørende nærområde skal være livsløpsstandard Gang- og sykkel og kollektivandel av antall reisende skal dobles (ihht nasjonalt sykkelmål;skisse NTP , Nasjonal sykkelstrategi) - Øke antall km med gang- og sykkelvei - Øke antall sykkelparkeringer ved offentlige bygg, sentrumsområde og ved kollektive knutepunktet. Øke antall bussholdeplasser med universiell utforming med minimum 15 innen Øke antall universielle utformet gangfelt med minimum 15 innen (18)

5 Innhold 1. Bakgrunn Foreslåtte mål for Kongsberg kommune Nåtilstand Miljøstatus Ressurskartlegging Lokale miljøhensyn Tiltak Scenarieutvikling Handlingsplan Indikatorer...14 Referanser (18)

6 1.Bakgrunn Klimapolitikk Norsk klimapolitikk er fastlagt i St.meld.nr. 34 ( ), med tillegg av klimaforliket, som er inngått mellom seks av partiene på Stortinget. En viktig målsetning er at Norge skal være karbonnøytralt innen Dette vil si at vi må sørge for globale utslippsreduksjoner som tilsvare vårt eget klimagassutslipp. Et annet viktig mål er å overoppfylle Kyotoforpliktelsen med 10 prosentpoeng ved å støtte tiltak i andre land. Rundt 20% av de nasjonale utslippene påvirkes direkte av kommunale virkemidler og tiltak (Cicero 2005). Klima- og energiplan Kongsberg kommunes klima- og energiplan utgjør en del av Miljøplanen, som inneholder målsetninger, status og handlingsplan for en rekke andre sektorer. Klima- og energiplanen dekker all energibruk og alle utslipp innenfor kommunens geografiske område, og er altså ikke begrenset til de utslippene som kommunen som forvaltningsorgan har virkemidler og tiltak for. En del av tiltakene i Miljøplanens generelle del vil gi virkninger for klima og energi. Dette gjelder i særlig grad arealbruk og transport. Disse målområdene er derfor ikke behandlet fullt ut i klima- og energiplanen. Om prosjektet. Kommunestyret i Kongsberg har vedtatt at det skal utarbeides en klima-handlingsplan for kommunen i Klimahandlingsplanen skal være en viktig del av arbeidet med revidering av kommuneplanen Arbeidet skal deles i to faser, hvor første fase er definisjon av målsetninger. I fase to skal det fokuseres på handlingsplanen og tiltak og aktiviteter skal defineres. En av flere deloppgaver i fase 1, er definisjon av klima- og energipolitiske mål. Fase 1 er gjennomført første halvdel i Målsetninger er definert og diskutert i kommunen. Det har vært avholdt en miljøkonferanse i kommunen, hvor ulike organisasjoner, politiske utvalg og representanter fra byens næringsliv var representert. Videre har det vært gjennomført avklaringsmøter i prosjektet for å utpeke ansvarlige personer og definere fokusområder. Gjennom denne fasen har det blitt etablert kontakter og nettverksbygging som en viktig forutsetning for suksess i prosjektet. Kommunen har også gjennom denne fasen fått synliggjort hva som er utført og hva som er etablert av tiltak for redusert energibruk og optimal drift av egne bygg. Det er lagt ned betydelig arbeid i energiøkonomisering og dette arbeidet har resultert i redusert energibruk i kommunens bygningsmasse. Likevel er det mye å hente i optimal drift av bygningen samtidig med ønsket om å vri forbruket bort fra fossile brensler og over på nye fornybare energikilder. 6 (18)

7 2.Foreslåtte mål for Kongsberg kommune I fase 1 av klima- og energiplanprosessen ble følgende målsetninger definert i forhold til energibruk i kommunen. Rasjonell og energioptimal drift av alle kommunale bygg. Det innføres energiledelse og energioppfølging i alle bygg. Rapporteres årlig. Stabilisere stasjonært energiforbruk i kommunen. Totalt energiforbruk skal fryses på 2006-nivå innen utgangen av Redusere energiforbruk i egne bygg med ca. 3 GWh/år, sammenliknet med 2007 nivå. Ved utfasing av oljefyringsanlegg, skal det innføres alternative energikilder som biobrensel, biogass, varmepumper etc. Fokus på energibruk forankres i planarbeid og reguleringsplaner. Det kreves energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi i alle nye utbyggingsprosjekter. Etablering av nær/fjernvarmeanlegg i kommunen i løpet av Utslipp av klimagasser skal reduseres i samsvar med Kyotoprotokollens mål for Norge. Dette innebærer at utslippet i ikke skal være mer enn 1% høyere enn 1990-nivået. (Målet er i samsvar med strategien for Osloregionen, der Buskerud inngår (Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune 2003). Målet bør eventuelt revurderes i samsvar med nye nasjonale mål.) Målsettingene er en kombinasjon av tiltak i egne bygg og organisasjoner og samarbeid og tiltak mot energibruk i kommunen som helhet. Dette vil være tiltak i form av pålegg og krav i forbindelse med planarbeid og reguleringsplaner. Samtidig skal det arbeides videre med å få etablert fjernvarmeanlegg i kommunen. Ved revisjon av Miljøplanens klima- og energidel bør det vurderes å sette konkrete mål om kartlegging og utnyttelse av lokale energiressurser. Bioenergi, jordvarme og vannkraft er eksempler på slike ressurser. 7 (18)

8 3.Nåtilstand Kongsberg kommune har ca innbyggere, der bor i Kongsberg by, mens 1040 bor i Hvittingfoss tettsted. I følge SSBs tettstedsdefinisjon er det også tre andre mindre tettsteder i kommunen. De siste 10 årene har befolkningsveksten i kommunen i gjennomsnitt vært på knapt 1 % pr år. Det meste av befolkningsveksten kommer av netto innflytting. Den totale temperaturkorrigerte energibruken var i GWh (Norsk Enøk og Energi AS 2007). Temperaturkorrigering betyr at en andel av forbruket, som avhenger av sektor, justeres etter de observerte klimaforholdene. På denne måten kan man sammenligne forbruk fra år til år og mellom kommuner ulike steder i landet uten at klimavariasjoner påvirker sammenligningen i vesentlig grad. Kongsberg har en betydelig industrisektor, men det er likevel husholdningene og privat kjøring som gir over halvparten av energibruken. Industri og tjenesteyting bidrar med omtrent like store andeler. Elektrisitet utgjorde ca. 73% av energibruken i 2005, mens biobrensel utgjorde ca 16% og fossilt brensel 19%. 8 (18)

9 4.Miljøstatus CO2- ekvivalenter CO2 Metangass Lystgass Stasjonær forbrenning 21322, , , ,4 32,7 46,4 0,4 0,4 Industri 8664,0 2864,0 8631,9 2855,5 0,3 0,2 0,1 0,0 Annen næring 4208,8 4765,4 4090,0 4718,0 4,1 1,3 0,1 0,1 Husholdninger 8449,3 6569,6 7779,9 5530,9 28,3 44,8 0,2 0,3 Annen stasjonær forbrenning 0,4 2,8 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Prosessutslipp 20478, ,3 1111,1 966,9 594,9 300,2 22,2 22,2 Industri 149,7 354,5 149,7 354,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Deponi 9359,9 2285,9 0,0 0,0 445,7 108,9 0,0 0,0 Landbruk 8973, ,0 0,0 0,0 133,8 188,5 19,9 20,4 Andre prosessutslipp 1995,3 1248,9 961,4 612,4 15,5 2,8 2,3 1,9 Mobile kilder 48908, , , ,3 16,1 9,9 3,0 5,9 Veitrafikk 42672, , , ,0 14,7 7,7 0,9 2,8 Personbiler 32596, , , ,2 13,9 7,3 0,5 2,2 Lastebiler og busser 10076, ,9 9938, ,8 0,7 0,4 0,4 0,5 Skip og fiske 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre mobile kilder 6236,0 9665,8 5576,7 8648,2 1,4 2,2 2,0 3,1 Totale utslipp 90710, , , ,6 643,7 356,4 25,6 28,5 Utslipp i tonn. Kilde: SFTs klimakalkulator Totalt utslipp pr. innbygger var i ,7 tonn. Utslipp fra mobile kilder utgjør over halvparten av klimagassutslippet. Det aller meste av trafikken har lokal opprinnelse eller målpunkt. I SATP er det oppgitt at bare 5 % av sentrumstrafikken var gjennomgangstrafikk (Kongsberg kommune 1997). Dette betyr at mye av trafikken kan påvirkes ved lokale virkemidler. De mobile kildene har økt sine utslipp forholdsvis mye (med 24 %) de siste 10 årene, mens de øvrige sektorene enten har redusert utslippene eller har beskjedne økninger. Økningen i vegtrafikkens utslipp spiser opp reduksjonene i de andre sektorene. Industrien og avfallsdeponi har relativt små utslipp, mens landbruket bidrar med over tonn CO 2-ekvivalenter. Avfallsdeponiet har gjennom tiltak for å samle opp og utnytte gassen, redusert utslippet betydelig. 9 (18)

10 5.Ressurskartlegging De seks kraftstasjonene i Kongsberg leverer ca. 667 GWh pr år (Norsk Enøk og Energi AS 2007). Dette er mer enn det som brukes i kommunen. Kongsberg kommune har store skogbruksarealer. Det er ingen som utnytter avfallsvirke eller annen biomasse til energiråstoff i Kongsbergområdet. Noen av sagbrukene leverer flis til Forestias sponplatefabrikker på Braskereidfoss, som har et større biobrenselanlegg. Ut fra tall som er oppgitt i energiutredningen for EB Nett AS bør avfallsvirke fra sdkogbruket kunne gi inntil 30 GWh hvis det utnyttes som biobrensel. Ulike varmekilder kan gi energi som kan utnyttes ved hjelp av varmepumper. De lettest tilgjengelige kildene er luft og overflatevann. Luft har lite varme om vinteres når energien trengs mest, og det samme gjelder overflatevannet i Lågen. Andre varmekilder kan være grunnvann eller jordvarme. I Kongsberg er det anslått at grunnvannet i avsetninger langs Lågen kan gi 13,6 GWh per år. Det er også interesse for å undersøke om vannet i gruvene kan utnyttes som varmekilde for varmepumper. Selv om de store vassdragene allerede er utnyttet fullt ut til energiproduksjon, finnes det mange mindre vassdrag som kan gi energi til små-, mini- og mikrokraftverk. Småkraftverk er verk som gir kw, minikraftverk gir kw, mens mikrokraftverkene er mindre enn dette. NVE har kartlagt ressursene, og forutsatt en høy strømpris kan små kraftverk ha et samlet potensial på 90,6 GWh per år i Kongsberg. Solenergi, naturgass og vindkraft anses å ha lite potensial i Kongsberg. 10 (18)

11 6.Lokale miljøhensyn Kongsberg er en liten by, der lokale forurensningsproblemer knyttet til energibruk er begrenset. Stasjonær energibruk i form av vedfyring kan kanskje gi forurensningsplager i helt spesielle, kortvarige situasjoner. Det vil imidlertid være mobil energibruk i form av biltrafikk på E134 gjennom byen som vil bidra til de største lokale forurensnningsproblemene, i form av både luftforurensning og støy. Utenfor byen vil det også være enkeltpunkter der biltrafikk gir forurensningsproblemer. 11 (18)

12 7.Tiltak Det ligger høsten 2008 fire søknader om fjernvarmekonsesjon i Kongsberg kommune til behandling hos NVE: - Kongsberg Næringspark, Kirkegårdsveien 45 og Arsenalet. Elektrisitet, gass og olje. Målsetningen er å bruke 50% fornybar energi, samt at mye av behovet skal dekkes av varmepumper GWh per år - EB Nett AS, Kongsberg sentrum. Bioenergi som grunnlast. 15 GWh per år - Viking Varme AS, Kongsberg sentrum. Bioenergi som grunnlast. 21 GWh per år - Dalkia Norge AS. Søknadene viser at det er stor interesse for fjernvarme i Kongsberg, og at bioenergi kan bli viktig i slike anlegg. Avfall fra Gomsrud fyllplass produserer i dag gass, som føres til Sellikdalen renseanlegg. Gassen brukes både til elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. Energien brukes på renseanlegget, i hovedsak til oppvarming av Våtorganisk avfall og slam i et utråtningsanlegg. Kongsberg kommune står overfor beslutninger om hvordan avfallsbehandlingen skal utvikles i forbindelse med nytt regelverk. 12 (18)

13 8.Scenarieutvikling Energiutredningen (Norsk Enøk og Energi AS 2007) har utredet to scenarier for utviklingen fram til I prognose 1 er det ikke forutsatt noen spesielle tiltak i energisystemet, og vi får en jevn vekst både i husholdninger og næringssektorer. I prognose 2 er det forutsatt tiltak i form av lavenergiboliger, enøk i eksisterende bygg og forbruksreduksjon i industrien. Begge scenarier gir en betydelig vekst i energibruken, og viser hvor viktig det er å innføre miljøriktige energikilder. To scenarier for energiutvikling i boliger som GWh/år. Illustrasjon: Norsk Enøk og Energi AS To scenarier for energiutvikling i boliger og næring som GWh/år. Illustrasjon: Norsk Enøk og Energi AS 13 (18)

14 9.Handlingsplan Målsettingene er, og skal være ambisiøse. Gjennomføring av tiltakene krever en god handlingsplan og vedtak/beslutninger må være forpliktende. Dette gjør at planene må være forankret i det politiske systemet, på bred basis og også være formidlet til andre aktører i kommunen. Dette oppnås gjennom kommunikasjon og samarbeid på tvers av interesseorganisasjoner. Det vil kunne være behov for katalysatorer og ekstern hjelp for gjennomføring, og nødvendig kompetanse og kapasitet må skaffes til veie. Hovedstrategi for å nå målene vil være følgende: 1. Redusere energiforbruket i kommunen 2. Forsere overgang til fornybare og rene energikilder 3. Øke fleksibiliteten i forhold til energiforsyning og bruk Tabellen under viser foreslåtte tiltak og tidsplan for gjennomføring. Aktuelle ansvarsområder er også definert. Tiltak nr. Beskrivelse tiltak Ansvar Kostnad (År) Kommunale bygg og drift 1.1 Etablere energioppfølging og energiledelse på alle kommunale bygg. Rapporteres og følges opp 2 ganger pr. år. Kongsberg kommunale eiendom (KKE) (2009) 1.2 Gjennomføre lønnsomme enøk-tilatak. Inntjeningstid<10 år. KKE (2009) 1.3 Skifte ut utrangerte oljefyringsanlegg. Erstattes av nye fornybare energikilder. KKE Ikke beregnet ( ) 1.4 I nye kommunale bygg skal det etableres ny fornybar energi, eller forberedes for bruk av fjernvarme. Kongsberg kom Kommunalt planarbeid Det skal kreves energiutredning ved etablering av nye utbyggingsområder. Revidering av sjekkliste for reguleringsplanbehandling Nye byggeforskrifter og energidirektiv skal følges i alle byggesaker. Iverksette utredningsarbeid om fjernvarme Kongsberg kommune, plan Kongsberg kom. Kongsberg kom (2009) (18)

15 Informasjons og stimuleringstiltak Lage og distribuere informasjonsmateriell om energisparing og alternativ energi, til hustander og næringsliv. Etablere en ENØK-pris. Utdeles årlig etter konkurranse. Kongsberg kom. Kongsberg kom Etablere forum og egne sider om energispørsmål, på kommunens hjemmesider på internett Kongsberg kom (18)

16 10.Indikatorer For oppfølging av handlingsplan er det nødvendig å etablere måleparametere eller indikatorer. Disse bør være definert og det bør være konsensus om måleverdier og størrelser. I forhold til energibruk er det selvfølgelig vanskelig å etablere et entydig utgangspunkt. Energiforbruket er avhengig av hvor stor etablering og tilvekst det vil være i kommunen i perioden. Øket etablering vil naturlig kreve øket energiforbruk. For å nå målsetningen om å fryse energiforbruket vil det si at forbruket må reduseres tilsvarende nyetablering. Følgende indikatorer foreslås i perioden: Tiltak nr. tiltak Indikator Kommunale bygg og drift 1.1 Energioppfølging og energiledelse. Antall bygg i tiltaket. % av totalt antall m Gjennomføre enøk-tiltak. Beregnet besparelse. Kwh/år Utfasing av oljefyringsanlegg Nye bygg, ny fornybar Antall av total. Antall av total. Kommunalt planarbeid 2.1 Energiutredning i planarbeid. Antall av total. 2.2 Nye byggeforskrifter og energidirektiv. Antall av total 2.3 Iverksette utredningsarbeid om fjernvarme Planer iverksatt 16 (18)

17 Informasjons og stimuleringstiltak 3.1 Informasjonsmateriell Produksjon, distribusjon og oppfølging 3.2 Etablere en ENØK-pris. Etablere konkurranse og jury. 3.3 Energi på hjemmesiden Planlegging, layout og implementering Energi og klimagassutslipp Totalt klimagassutslipp i kommunen Tonn pr år Stasjonært energiforbruk i kommunen GWh/år Det rapporteres på de ovennevnte indikatorene årlig i forbindelse med budsjett og handlingsplan. Enova skal ha rapport om oppnådde resultater om 5 år. 17 (18)

18 Referanser Cicero 2005: Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer. Cicero Report 2005:06 Kongsberg kommune 1997: Samordnet areal og transportplan for Kongsberg Miljøverndepartementet 2007: St.meld. nr. 34 ( ). Norsk klimapolitikk Norsk Enøk og Energi AS 2007: Energiutredning Kongsberg kommune For EB Nett AS Avtale om klimameldingen Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune 2003: Forslag til klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 18 (18)