Dokumentet er grundig diskutert i temagruppa, og legges frem enstemmig som gruppas forslag. Desember Temagruppen har bestått av:

Transkript

1 Forord Temagruppen for areal, klima og energi legger med dette frem sitt forslag til plankapittel. Det har vært lagt vekt på å begrense arbeidet til utfordringer og tiltak som angår flere eller alle kommunene og der kommunene har en reell mulighet til å påvirke situasjonen. Plandokumentet må derfor ikke oppfattes som en total oversikt over alle mulige tiltak. Dokumentet er grundig diskutert i temagruppa, og legges frem enstemmig som gruppas forslag. Desember 2008 Temagruppen har bestått av: Ole Tom Høyland (leder) Anne Bystadhagen Heidi Berit Iglebæk Ove Torland Paul Storholt Øyvin Moltumyr (sekretær) Øyvind Jorstad (sekretær) Temagruppen for areal, klima og energi

2 Innhold Areal... 3 Bakgrunn og utfordringer...3 Særpreg... 3 Utfordringer... 3 Slik vil vi ha det hovedmål areal...4 Slik gjør vi det...4 Planlegging av ny E Tilgang på næringsarealer... 4 Tilgang på arealer for rekreasjon og friluftsliv... 5 Klima og energi... 6 Bakgrunn og utfordringer...6 Særpreg... 6 CO2-utslipp... 7 Utfordringer... 7 Slik vil vi ha det - hovedmål klima og energi...8 Slik gjør vi det...8 ENØK... 8 Konvertering til biobrensel... 8 Økt vindkraftproduksjon... 9 Vannbåren varme PBL... 9 Utbygging av vannkraft... 9 Vedlegg Temagruppen for areal, klima og energi

3 Areal, klima og energi i Lindesnesregionen Hovedmål: Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden! Areal Det er stort press på arealene langs kysten og i noen grad på fjellet. Forøvrig er det god plass Dette beskriver i korthet arealsituasjonen i regionen satt litt på spissen. Det er selvsagt lokale konfliktområder i alle kommunene, men i grove trekk så er det riktig. Nær befolkningssentra er det de fleste steder konflikter om nedbygging av dyrka mark. Det er mye tilgjengelig utmark, men den er som regel kostbar å opparbeide på grunn av topografi og mangel på løsmasser. Bakgrunn og utfordringer Særpreg Rent geografisk utmerker Lindesnesregionen seg med en attraktiv skjærgård, gode lakseførende vassdrag gjennom et skogkledd innland, og fjellområder ettertraktet som rekreasjonsområder. Klimaet er mildt, med mye sol og vind nær kysten. Nedbøren varierer fra ca 1000 mm/år i skjærgården, økende til en topp på mm/år i midtbeltet for å avta noe opp mot fjellet. Berggrunnen består hovedsakelig av sure bergarter som granitt og gneis, med lite løsavsetninger. Landskapet er småkupert. Jordbruket foregår på relativt små arealer knyttet til dalbunnenes elveavsetninger og oppdyrkede myrområder på heiene. Lindesnesregionen ligger i nasjonal sammenheng svært nær kontinentet med adkomst via E39, jernbane eller Mandal havn. Utfordringer I regionplansammenheng er det viktig å fokusere på overordnede utfordringer som angår flere eller alle kommunene i regionen, der tiltak kan gi en samlet gevinst. Utfordringene og foreslåtte tiltak nedenfor må formelt sett oppfattes som innspill til de lokale arealplanprosessene i kommunene. Med dette som bakgrunn fokuseres det på følgende regionale utfordringer: Temagruppen for areal, klima og energi

4 En dårlig E39 Tilgang på næringsarealer Tilgang på arealer for rekreasjon og friluftsliv. Slik vil vi ha det hovedmål areal Ny E39 gjennom regionen skal bygges snarest mulig. Det skal til enhver tid være tilgjengelig næringsareal for videreutvikling av eksisterende virksomheter og nyetableringer innenfor kategoriene: Næringsareal tilknytta sjø/havn Næringsareal tilknyttet ny E39 Næringsareal tilknyttet jernbane Oversikt over tilgjengelige næringsarealer skal være lett tilgjengelig for interesserte bedrifter. Allmennheten skal sikres gode muligheter for utøvelse av friluftsliv, både i fjellet, i skogbeltet og langs kysten. Slik gjør vi det Planlegging av ny E39 Det er svært viktig for hele regionen at beliggenheten av nye E39 blir slått fast med tilhørende infrastruktur. Foruten å bidra til bedret tilgjengelighet for befolkning og næringsliv vil dette være en viktig premiss for etablering av boligområder og næringsarealer i hele regionen. Det må arbeides aktivt i regionen for å få fastsatt trase og tidspunkt for gjennomføring. Den uavklarte situasjonen som nå råder ved at anlegget ikke er med i Nasjonal transportplan er ødeleggende for videre utvikling i regionen. Regionrådet styrker den felles innsatsen for å få fortgang i planleggingen av ny E39 gjennom regionen. Her er det viktig at alle regionens krefter arbeider felles og målrettet mot gjennomføring. Arbeidet koordineres og organiseres av regionrådet. Tilgang på næringsarealer Det er viktig at regionen til enhver tid har tilgang på gode næringsarealer med tilknytning til henholdsvis ny E39, Mandal havn og jernbane i Marnardal og Audnedal. Det må i tillegg også være tilgang på lokale næringsarealer, men dette blir i mindre grad et regionalt anliggende. Så Temagruppen for areal, klima og energi

5 snart det foreligger et tidspunkt for bygging av ny E39 og en vedtatt korridor, bør Mandal kommune regulere inn og åpne næringsarealer knyttet til ny E39 (jfr. område N4 i Mandal kommunes arealplan). 1. Mandal og Lindesnes kommuner tar ansvar for at det til enhver tid er tilstrekkelig med næringsarealer i tilknytning til sjøen og fremtidig E Marnardal og Audnedal kommuner tar ansvar for at det til enhver tid er tilstrekkelig med næringsarealer tilknyttet jernbane. 3. Oversikt over ledige næringstomter samordnes og gjøres tilgjengelig for eksempel gjennom regionens nettsider. Tilgang på arealer for rekreasjon og friluftsliv Det er en viktig faktor for trivsel at befolkningen har tilstrekkelig adgang til egnede arealer for rekreasjon og friluftsliv. Friluftsområder med regional betydning bør derfor sikres og tilrettelegges for allmennheten gjennom et samarbeid i regionen. En av de viktigste ressursene i så måte er regionens skjærgård som er spesiell i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er derfor nødvendig at Mandal og Lindesnes kommuner fører en restriktiv politikk i forbindelse med bygging i strandsonen/skjærgården, og at tilretteleggingen for allmennheten fortsetter. På samme måte har Audnedal og Marnardal et spesielt ansvar for å ta vare på vassdragene og tilrettelegge for friluftsliv i skogbeltet, mens Åseral må ta ansvar for fjellområdene. Regionens friluftsråd er tiltenkt å arbeide med denne oppgaven, men har små ressurser. Det bør ses nærmere på om friluftrådets arbeid skal organiseres på en annen måte, f.eks organisert under regionrådet. 1. Det utarbeides en regionplan for friluftsliv i Lindesnesregionen. Planen skal gi en oversikt over de viktigste områdene for utøvelse av friluftsliv med tanke på både tilrettelegging og begrensninger i annen arealbruk. Planen skal i tillegg være et utgangspunkt for prioritering av tilretteleggingstiltak. Omfang og organisering av regionens friluftsråd vurderes i denne sammenheng. 2. Mandal og Lindesnes kommuner har et særlig ansvar for å tilrettelegge båtplasser/båtutsettingsplasser for tilreisende, og sørge for nødvendig informasjon om slike muligheter. Temagruppen for areal, klima og energi

6 Klima og energi Klodens befolkning bruker for mye fossilt brensel Dette er den grunnleggende utfordringen som hele verden står overfor. Problemet er stort og globalt, og det er vanskelig å se for seg hva som er riktig politikk i kommunene for å møte utfordringen. Siden all elektrisk kraft fra våre vannkraftverk, som vi ikke benytter i Norge, kan brukes til å redusere forbruket av fossilt brensel ved kraftverk i Europa, vil hver sparte kilowattime med elektrisk kraft være det samme som redusert forbruk av fossilt brensel. En energipolitikk som fører til et lavt energiforbruk, både av elektrisk kraft og fossilt brensel, er dermed god klimapolitikk. Det samme gjelder politikk som legger til rette for økt energiproduksjon basert på fornybare kilder som vind, vann eller bio. Det er små muligheter til en vesentlig reduksjon av klimagasser direkte i våre kommuner. Vårt største bidrag vil derfor være å redusere forbruket, eller øke produksjonen av elektrisk kraft slik at den kan erstatte klimagassutslipp i andre land. Tiltak som reduserer energiforbruk bør gjennomføres når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Sentrale myndigheter må etablere rammevilkår som legger til rette for dette. Kommunene med sin begrensede økonomi kan ikke prioritere tiltak før de er lønnsomme. Kommunene må sørge for at det blir valgt klimavennlige løsninger i nye byggeprosjekter. Tilrettelegging for vannbåren varme både i offentlige og private bygg er fremtidsrettet. Alle kommunene i regionen har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide energi- og/eller klimaplaner. Bakgrunn og utfordringer Særpreg Regionen har en stor produksjon av elektrisk kraft fra 7 vannkraftverk, en vindmøllepark og flere småkraftverk. Årsproduksjonen er ca Gwh, noe som gjør regionen til en stor nettoeksportør av elektrisk kraft. Sammenlignet med landet for øvrig har regionen et relativt mildt kystpreget klima. Behovet for energi til oppvarming er derfor mindre enn i mange andre regioner. Beliggenheten på landets sydspiss gir mye vind. Herskende vindretning er vestlig, noe som gjør at gjennomsnittlig vindstyrke avtar betraktelig fra kysten og innover i landet. Regionen har et registrert potensiale for utbygging av småkraftverk. NVE har registrert 137 mulige små kraftverk med en samlet produksjon på 170 Gwh. I tillegg er det registrert 8 Temagruppen for areal, klima og energi

7 mulige prosjekter for større kraftverk i Samlet plan for vassdrag med et produksjonspotensiale på til sammen 130 Gwh. Det er spredt bosetning i hele regionen. Dette gjelder ikke bare vår region, men det er en faktor som gjør det vanskelig å få til kollektivløsninger på transport og fjernvarme utenom de tettest befolkede områdene. Det er i regionen stor tilgang på trevirke til bioenergi. Tilveksten i skogen er høy i forhold til uttaket, og mange steder er gjengroing av kulturlandskapet et problem. CO2-utslipp Hvis vi lager en oversikt over hvordan utslippene fordeler seg i vår region vil vi få en figur som nedenfor. Figuren illustrerer hvilke områder vi har mulighet til å påvirke, og det omtrentlige størrelsesforholdet mellom dem. Totale utslipp i tonn CO2-ekvivalenter i Lindesnesregionen Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Forbruk av varer Mobile kilder Elektrisitet Figuren ovenfor er basert på SFT sin klimakalkulator. Omregningen fra strømforbruk til CO2-utslipp er basert på 500 g CO2/kWh (SINTEF, NVE). CO2-utslipp som følge av varekjøp er beregnet etter 5,6 t/innbygger som er et gjennomsnitt for Norge (Jfr. SFT). Utfordringer Siden nesten all menneskelig aktivitet påvirker energibruken er det uendelig med utfordringer man kan gå nærmere inn på. I regionplanen ønsker vi å fokusere på noen få konkrete områder der vi mener det kan være mulig å oppnå resultater av noe omfang. Det er derfor nedenfor plukket ut 5 utfordringer der det foreslås konkrete tiltak. ENØK Temagruppen for areal, klima og energi

8 Konvertering til biobrensel. Vannbåren varme - PBL Utbygging av vannkraft Økt vindkraftproduksjon Slik vil vi ha det - hovedmål klima og energi Innenfor rammen av hva som er økonomisk forsvarlig, og hva som er miljømessig akseptabelt, skal Lindesnesregionen bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Slik gjør vi det ENØK I takt med at energiprisen stiger, vil stadig nye tiltak for å redusere energiforbruket bli lønnsomme. Usikkerheten omkring fremtidig strømpris, og mangel på kapital kan føre til at lønnsomme ENØK-tiltak blir utsatt. Dette gjelder både tiltak i det offentliges egne bygninger, i næringslivet og i husholdningene. 1. Gjennomgang av alle kommunale bygg en gang hvert 4. år/oppdatering av energiplaner. 2. ENØK tiltak i kommunale bygg som viser lønnsomhet gjennomføres. 3. Ansvar for ENØK og energistyring plasseres i alle kommunene. Konvertering til biobrensel Fyring med ved er klimavennlig og bør videreføres. Bruk av bioenergi i sentralvarmeanlegg har vi ingen tradisjon for, selv om vi har råstoff nok lokalt. Det kreves relativt store investeringer for å komme i gang, og det må regnes med betydelige driftskostnader i forhold til et elektrisk anlegg. Lønnsomheten blir derfor fort usikker og prosjektene satt på vent. 1. Konvertering til biobrensel, gjennomføres i alle kommunale bygg der lønnsomhet beregnes. 2. Erfaringer med byggeprosess og drift samles for felles bruk i regionen. Temagruppen for areal, klima og energi

9 Økt vindkraftproduksjon Vindkraft er en klimavennlig måte å produsere strøm på, men kan ha andre negative effekter på miljøet. Vindmøllene kan oppfattes som skjemmende i landskapet. Støy kan være plagsomt i nærområdet. Erfaringer viser dessuten at vindmøller kan være skadelig for fuglelivet. Økonomien er i tillegg som regel svak. Det finnes ingen oversikt som sier noe om hvor i vår region det evt. kan ligge til rette for vindkraftutbygging. I samarbeid med Agder Energi utredes mulighetene for etablering av vindmøller i regionen. Utredningen skal gi en oversikt over lokaliteter som er mulige ut fra vindforholdene. Øvrige konsekvensutredninger gjøres når prosjektene evt. går mot realisering. Vannbåren varme PBL Vannbåren varme basert på bioenergi er miljømessig riktig og kan bli lønnsomt i fremtiden. Det er derfor viktig at Plan- og bygningsloven med forskrifter håndheves på en slik måte at konvertering blir mulig i et langsiktig perspektiv. Tilrettelegging for vannbåren varme bør pålegges der dette vurderes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kommunene tar ved neste revisjon inn i sine respektive kommuneplaner en bestemmelse om at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme og felles fyringssentral der lønnsomhet kan beregnes. Utbygging av vannkraft NVE har registrert totalt 137 mulige små kraftverk i regionen, med en samlet produksjon på 170 Gwh. Flere kommuner har hatt detaljert gjennomgang av mulige prosjekter sammen med rettighetshavere, men de fleste prosjektene forblir urørt. Det er viktig at nye kraftanlegg får leveringstilgang til eksisterende nett. 1. Det pekes ut en kompetanseperson i regionen som holder seg oppdatert på etablering av små kraftverk. Vedkommende skal kunne kontaktes av alle innenfor regionen og kunne gi grunnleggende anbefalinger overfor den enkelte utbygger. 2. Det må arbeides for at netteier så langt som mulig legger til rette for tilkopling av nye private anlegg. Temagruppen for areal, klima og energi

10 Vedlegg Totale utslipp i tonn CO2-ekvivalenter i Lindesnesregionen Audnedal Lindesnes Mandal Marnardal Åseral SUM % Stasjonær forbrenning 446,5 4366,3 6394,4 578,2 695, ,6 3 % Industri 25,3 3031,9 2227,0 73,0 28,5 5385,7 1 % Annen næring 217,7 525,9 2233,1 224,6 405,8 3607,1 1 % Husholdninger 203,6 808,4 1931,9 280,6 260,9 3485,4 1 % Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 2,4 0,0 0,0 2,4 0 % Prosessutslipp 5100,8 6195, ,4 5892,8 5418, ,0 8 % Industri 23,7 68,2 213,9 33,0 13,6 352,4 0 % Deponi 278,3 100,7 6066,3 157,5 825,8 7428,7 2 % Landbruk 4710,8 5667,0 4403,8 5606,7 4463, ,1 6 % Andre prosessutslipp 88,1 359,5 869,4 95,5 115,4 1527,9 0 % Mobile kilder 5469, , ,4 8714,1 5872, ,5 17 % Veitrafikk 3634, , ,4 5955,3 3219, ,5 13 % Personbiler 2678, , ,7 4368,6 2358, ,1 9 % Lastebiler og busser 955,7 4213,2 8753,7 1586,7 861, ,3 4 % Skip og fiske 0,4 38,4 323,0 0,0 0,0 361,8 0 % Andre mobile kilder 1834,9 4200,7 7272,9 2758,8 2652, ,3 4 % Totale utslipp 11016, , , , , ,1 28 % Elektrisitet 10400, , , , , ,0 42 % Forbruk av varer 8960, , , ,0 5040, ,0 30 % Totale utslipp inkl. elektrisitet 30376, , , , , ,1 100 % Binding i skog % Gwh forbruk 20,8 124, ,3 21,6 364,3 M3 tilvekst - avvirkning Befolkning Utslipp pr. innbygger Tallene i tabellen skriver seg fra SFT sin klimakalkulator. Elektrisitet er omregnet til CO2-ekvivalenter med faktoren 1 kwh=0,5 kg CO2. Netto binding i skog er beregnet til 1,2 tonn CO2/m3 netto tilvekst. Temagruppen for areal, klima og energi

11 Temagruppen for areal, klima og energi