VEDLEGG OPERA- OG KULTURHUSET I KRISTIANSUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG OPERA- OG KULTURHUSET I KRISTIANSUND"

Transkript

1 VEDLEGG OPERA- OG KULTURHUSET I KRISTIANSUND FORPROSJEKT

2 Oppdragsgiver: Kristiansund kommune Prosjekt: Opera- og kulturhuset i Kristiansund Forprosjektrapport

3 NYTT OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORPROSJEKTRAPPORT VEDLEGG 1. Miljøregistrering og plan ARK 2. Ny basisutstilling for Nordmøre museum EXPOLOGY 3. Rapport etter risikovurdering COWI 4. Energieffektiv rehabilitering av klimaskjermen ved Folkets Hus og Langveien skole RIB 5. Lokalklima og klimaanalyse RIB 6. Trafikkanalyse RIT 7. Brannteknisk notat RIBR 8. Overordnet vurdering av termisk energiforskyning RIV 9. Innstallasjon for brannslokking med sprinkler RIV 10. Energiberegninger og inneklimasimuleringer RIV 11. Notat teknisk infrastruktur VA/RIV/RIE 12. Vedlegg til NOT001VA KRISTIANSUND Brannvann_LangveienUS KOMMUNE 13. Belysningsplan RIE 14. Støyvurdering veitrafikk RIA 15. Lydtekniske forhold RIA 16. Lyd-og bildeanlegg RIA 17. Arealoversikt nettoarealer ARK 18. Arealoversikt bruttoareal ARK 19. Arealoversikt bruksareal ARK 20. Arealoversikt bruttoareal eksisterende bygg ARK 21. Illustrasjon bruttoareal ARK 22. Illustrasjon bruksareal ARK

4

5 Vedlegg nr. 2 Ny basisutstilling for Nordmøre museum Expology takker for invitasjonen til å levere en konseptbeskrivelse for en ny basisutstilling i det planlagte Opera- og Kulturhuset i Kristiansund. Vi leverer herved vårt forslag til konsept og innholdselementer, samt budsjettestimat. Expology er et ledende nordisk kommunikasjonsbyrå. Vi har siden 1993 levert utstillinger, besøks- og informasjonssentre, vitensentre og læringskonsepter til offentlige og private kunder. Expology har kontorer i Oslo, Stockholm og Bucuresti. Vi er 40 ansatte organisert i avdelingene Rådgivning, Utforming og Multimedia, og har et stort nettverk med ulik kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Vårt brede kunnskapsregister og vår lange erfaring med å skape opplevelsesbaserte møteplasser gjør Expology godt kvalifisert til å ta fatt på oppgaven. Utviklingen av en ny utstilling for Nordmøre museum er en mulighet Expology svært gjerne vil være en del av. Vi har bred erfaring med utvikling av spektakulære attraksjoner, besøks- og identitetssentre for kunder som INSPIRIA Science Center, Bergens Vitensenter VilVite, Reitan Servicehandel, Arcus og Aker Solutions. Vår ambisjon er å skape en utstilling som kombinerer det beste av tradisjonell museumsformidling med presis bruk av moderne teknologi for å engasjere et bredt publikum. Med erfaring innen utvikling av læringsspill og personifiserte opplevelser, ønsker vi dessuten at konseptet skal koble den fysiske opplevelse til digitale løsninger og slik bidra til læring, forberedelse og forlengelse av opplevelsen. Målet er at utstillingen skal være en hjørnestein i nybygget, en attraksjon både byens og regionens befolkning og tilreisende vil besøke igjen og igjen. Jarl Holstad Senior rådgiver Innhold i dette vedlegget om utstillingskoseptene for Nordmøre museum: 1. Bakgrunn 2. Mål for oppgaven 3. Kommunikasjonsplattform a. Visjon b. Misjon c. Kjernebudskap d. Kommunikasjonsmål e. Målgrupper og ønsket opplevelse 4. Overordnet konsept 5. Innholdselementer 6. Kostnadsestimat

6 1. Bakgrunn Endelig skal Nordmøre Museum få nye utstillingslokaler og et ankerfeste for sitt formidlingsansvar som konsolidert enhet. Stiftelsen Nordmøre Museum (SNM) ble etablert som regionmuseum for Nordmøre 14.mai 2003 som ein sjølvstendig kulturhistorisk, vitskapleg institusjon med sjølveigde avdelingar og konsoliderte lokalmuseum/spesialmuseum (Vedtektene prg.1). Muséets virksomhet omfatter aktivitet i samtlige 11 Nordmørskommuner. Takket være et profesjonelt fagmiljø og styrken i samlingene holder muséet oppe en imponerende aktivitet. For eksempel er SNM det muséet i landet som har publisert flest artikler på nettstedet Digital Fortalt (digitaltfortalt.no). SNM har tilsyn med 102 kulturhistoriske bygninger på Nordmøre, disponerer omlag gjenstander i sin samling og forvalter fotografier. Samlet besøkstall for alle avdelinger er på (2011). Expology har samarbeidet med muséets faglige stab om planene for den nye basisutstillingen. 2. Mål for oppgaven Utstillingen som inkluderer en basis-del og et areal for temporære tiltak bygger på et FØR UNDER ETTER prinsipp, som omfatter attraksjonens fysiske rom, resultatene av de besøkendes interaktivitet under besøket og dens hjemmeside. Til sammen skal disse elementene løfte byens og byggets totale opplevelsestilbud. Nordmøre museum består også av flere bygg og anlegg i Kristiansund. Expology ønsker å plasserebasisutstillingen i sentrum for all planlegging og aktivitet som foregår i de konsoliderte enhetene. Slik vil vi dra inn og aktualisere regionens historie og alt det spennende som kan oppleves der. Basisutstillingen må tilby ulike funksjoner for ulike målgrupper. Vi vil treffe målgruppene på en intelligent og utfordrende måte. Dette gjør vi ved å aktualisere historiske temaer, vise sammenhenger i samfunnsutviklingen og invitere de besøkende med på refleksjoner om fortid og fremtid som går utover det gjengs forventede av et museumsbesøk. De besøkende skal føle seg tatt på alvor. Møtet med utstillingen skal gis en personlig dimensjon, hvor besøkende kan dele sin opplevelse via muséets hjemmeside og andre sosiale medier, dels blir de besøkende ambassadører for nybygget og Nordmøre, dels vil de trolig forlenge opplevelsen og besøket. Konseptet skal: Innad samle og engasjere alle involverte, utad skape nysgjerrighet og forventning og sikre en enestående opplevelse Bidra til å profilere og øke besøket og bruken av Opera- og Kulturbygget Formidle historiske fakta og aktualisere disse på en unik måte Knytte seg til byens og regionens øvrige opplevelsestilbud Etablere seg som et verdifullt læringsverktøy i skoleundervisningen Medvirke til å styrke stolthet og identitetsfølelse blant byens og regionens innbyggere Vise til muséenes positive sosiale og miljømessige dimensjoner

7 Skape en opplevelse som bidrar til å øke antallet av besøkendes overnattinger de som i dag er på gjennomreise skal ta én overnatting og de som i dag tar én enkelt overnatting skal ta to Fungere på flere nivåer: o I forbifarten God tid o Overflate (passiv) Fordypning (aktiv) o Visuell opplevelse Kunnskapsformidling o Historiske linjer Kontemporær refleksjon 3. Kommunikasjonsplattform 3.1. Visjon En visjon er en erklæring som definerer et mål for fremtiden. Visjonen til basisutstillingen i samvirke med de temporære utstillingene skal være en ledestjerne og kilde til inspirasjon. Visjonen skal: Skape større interesse for regionens kulturhistorie Styrke byens posisjonering som førende destinasjon for kulturopplevelser Øke besøket til Opera- og Kulturhuset Skape læring og opplevelse som presenterer utstillingsaktivitetene som en selvstendig opplevelse. Basert på dette er visjonen for basisutstillingen og de temporære utstillingene å: Være et kraftsentrum for formidling av Nordmøres kulturhistorie Denne visjonen knytter seg til formidlingen i det fysiske rom og de kommunikasjonsmuligheter som finnes på muséets hjemmeside. Dette er beskrevet utdypende under prosjektets målgrupper Misjon En misjon er en beskrivelse av oppgaven som skal utføres. Misjonen skal kobleintensjonene bak basisutstillingen og de temporære utstillingene og det umiddelbare utbytte for de besøkende. Nordmøre er en region med mye historie. Det er mye å se, mange steder å besøke. Opera- og Kulturhuset i kombinasjon med den nye museumsutstillingen vil dra til seg ekstra interesse. Dette må utnyttes. På bakgrunn av dette er misjonen for basisutstillingen og de temporære tiltakene å: Skape et møtested der Nordmøres kulturhistorie formidles og aktualiseres i en enestående opplevelse Som visjonen knytter misjonen seg både til bruken av selve opplevelsen og dens hjemmeside Målgrupper og ønsket opplevelse Basisutstillingen og de temporære utstillingenes målgrupper er bredt inndelt i to, med to undermålgrupper hver: Regionale innbyggere Familier Byens og regionens familier skal oppleve dette tilbudet som en selvstendig, aktuell opplevelse. Sannsynligvis vil besøket enten kombineres med et førstegangs påsyn av Opera- og Kulturhuset (OKH) eller i sammenheng med et annet arrangement i OKH. Skoleklasser Elever skal gjennom besøket oppnå læring koblet opp mot skolenes læreplaner innen flere fagområder (før, under og etter et besøk).

8 Turister Norske turister Norske turister vil få informasjon gjennom OKHs hjemmeside eller muséets hjemmeside, og på den måten planlegge et besøk. Turister fra resten av verden Turister fra resten av verden skal oppleve OKHs og muséets hjemmeside som den mest informative og oversiktlige hjemmeside i forhold til planleggingen av kulturaktiviteter Kristiansund. Målgruppene er meget heterogene grupper. Derfor må formidlingen i ta hensyn til forskjellen i kunnskapsnivå mellom dem som bor i regionen og globalt tilreisende. Skoleklasser krever et selvstendig læringsverktøy, som kobles til utstillingene, men gjør bruk av individuelle teknologiske virkemidler Kjernebudskaper Med utgangspunkt i ovenstående visjon og misjon, er følgende kjernebudskaper formulert: Den nye utstillingen til Nordmøre museum er et must see Utstillingen styrker både besøket i OKH, byen og regionen Du får en mer-opplevelse av regionens kulturhistorie som ikke finnes andre steder Du lærer fakta, blir kjent med historiske personer og konfronteres på en svært engasjerende måte som skaper et varig godt inntrykk av utstillingen 3.5. Pedagogikk og virkemidler Et besøk i utstillingene skal være en underholdende og lærerik opplevelse som motiverer til mer utforskning og læring omkring temaene presentert her. Expology bygger opplevelseskonsepter rundt tre hovedprinsipper; Opplevelse Kvaliteten i en opplevelse ligger i dens evne til å appellere til alle sanser. Stimulering av flere sanser trigger ulike emosjoner som gjenkjennelse, spenning og anerkjennelse. Den visuelle og fysiske opplevelse er derfor like viktig som den språklige. Involvering Expologys formidling er basert på prinsippene for learning by doing, som forener opplevelse og informasjon. Interaksjon er derfor sentralt i vår løsning. Kommunikasjonens slagkraft forsterkes når de besøkende har en personlig opplevelse av attraksjonens innhold. Gjennom oppgaver og møte med spennende dilemmaer, opplever den besøkende relevante temaer som får dem til å huske og reflektere over innholdet. Konkretisering Det overordnede konsept fokuserer på å skape personlige opplevelser ved å utfordre de besøkende til å bidra til innholdet. Dette gjør vi ved å skape møter med mennesker og historier fra dagliglivet. Resultatet er en dypere forståelse for temaene i attraksjonen og en følelse av relevans. 4. Konsept Det overordnede konseptet for basisutstillingen skal avspeile visjon, misjon og kjernebudskaper for opplevelsen. For å skape en opplevelse som bidrar til at lokalbefolkningen besøker attraksjonen, samt at antallet turister (og overnattinger) økes, må opplevelsen i relateres til byen og regionen, men samtidig være mer enn en tradisjonell utstilling: eventuelle forutinntatte meninger om at muséer er kjedelige kombinert med svake forventninger skal utfordres. Dette reflekteres i det overordnede konsept for basisutstillingen:

9 Bærekraft! Utstillingen skal skape et spenningsfelt mellom naturens ressurser og menneskets utnyttelse av dem. Kristiansund og regionens historie har i dette lange perspektivet flere oppgangs- og nedgangstider, innen flint, trevirke, fisk, krig og gjenreisning, og nå stor aktivitet knyttet til olje og gass. Altså kan Nordmøre fungere som en modell for det meste av de råvarebaserte næringene som har skapt skaper, og vil skape Norge. Å vinkle utstillingen ved hjelp av bærekraft-begrepet gir oss en rekke muligheter til å sikre aktualitet og relevans for de gjenstander som skal stilles ut, de historier som skal fortelles og de temaer som skal bære opplevelsen og engasjere de besøkende. Ikke minst er det viktig å vise et museum og en utstilling som ikke står stille. Den første nordmøringen kom vandrende etter iskanten for år siden. Vi utfordrer publikum til å reflektere over hvor nordmøringen er på vei de kommende årene. Da vil spørsmål både om økologi, miljø, samfunnsengasjement og det lokale versus det globale bli diskutert. Et svært spennende tema er å vise hvordan samfunnets sosialøkonomiske hierarki fungerte, hvordan de påvirket hverandre og hvordan Kristiansunds aktive samvirke med den store verden manifesterte seg. Vi ønsker også å gå tettere på begrepet bærekraft. Hva betyr det egentlig, sett i sammenheng med regionens historie og framtid? Hva kan vi lære av de ulike vekst- og avviklingsfasene utstillingen presenterer? Som et underliggende premiss for denne dialogen med de besøkende låner vi et sitat av Robert Ingersoll ( ), politiker og veteran fra den amerikanske borgerkrigen: Thereare in natureneitherrewards nor punishments; thereareconsequences. All kommunikasjon i utstillingen er bygget opp rundt dialog og personifisering. Presis og begrunnet interaktivitet fører til at du får en ny opplevelse hver gang du besøker utstillingen. Samtidig kan besøkende ta sine opplevelser med hjem, dele dem med andre og bringe historiene videre. Til dette har Expology utviklet en programvare som i dag brukes i de fleste av våre løsninger. Utformingen av konseptet skal gi en estetisk og sanselig opplevelse som skal harmonere med rommet og bygget for øvrig. Opplevelsen er i høy grad sosial. Det sikres ved hjelp av tydelige temaer, gjennomtenkt dramaturgi og en formidling som kombinerer det visuelt slående med de gode, personifiserte historiene. Publikum får anledning til å stille spørsmål, komme med kommentarer og spekulere om både store og små spørsmål, og innspill vil tas inn, distribueres og dermed påvirke utstillingens grensesnitt utad. Formidlingen i basisutstillingen tar utgangspunkt i følgende spor: Naturen gir, mennesket tar: med historisk kunnskap bygges fremtiden Det er mulighet for fordypning i deler av den fysiske arenaen, samt videre oppfølging, deling og innsikt i etterkant på nett. Som den fysiske opplevelsen, er hjemmesiden bygget opp som en kombinasjon av visuelt slående kunnskapsformidling og muligheter for å interagere, mene og påvirke statusen. 5. Innholdselementer Expology ønsker å skape en utstilling der historisk informasjonog møter med mennesker blir presentert gjennom visuelleog estetisk imponerende installasjoner, som gir inspirasjon til nye tanker gjennom spissede problemstillinger som skaper overføring mellom historie og nåtid. Formidlingen tar konkret utgangspunkt i følgende:

10 1. Lærer Anders Nummedal fant i 1909 noen flintbiter ved Voldvatnet i Kristiansund og revolusjonerte dermed norsk arkeologi. Funn av en slik alder var aldri gjort før. Den første nordmøringen slo seg altså ned i det relativt isfrie havgapet for år siden. Fra dette punktet åpner vi utstillingen og viser hvordan mennesker til alle tider har innvandret og skapt liv og verdier, i samvirke med naturens ressurser 2. Nordmøres historie er bemerkelsesverdig full av spennende personer og familier. Gjennom å presentere disse på engasjerende måter kombinerer utstillingen drivende god historiefortelling med kunnskapsformidling som støtter problemstillingen som ligger i konseptet (hva er Bærekraft) 3. Utstillingen skal være full av mennesker og ansikter, utadvendt og spørrende om fortid, nåtid og framtid. Vår bruk av interaktivitet er særlig knyttet til dette: som en måte å kommunisere med mening, ikke som en trykke-lek. Publikum skal få bruke utstillingen som inspirasjon til å se fremover og komme med sine meninger 5.1. Oppbygging og flyt i utstillingen Opplevelsen i utstillingen består av fem elementer: 1. Innvandring 2. Portretter 3. Play/Stop 4. Over land og strand 5. De kommende år Utstillingens fysiske rom har én inngang, der man går ned en liten trapp og inn på en stor flate. Den delen av rommet som planlegges brukt til temporære utstillinger utgjør om lag 30 % av gulvarealet. Med andre ord må det legges det vekt på relevans og kvalitet slik at denne delen på skiftende vis tilfører nye perspektiver på basisutstillingen og regelmessig skaper nyhetens interesse. Utstillingsrommet er slik at vi kan styre de besøkende på en måte som støtter den tematiske utviklingen (og dramaturgien). Det publikum først vil merke seg er at hvert tema har en portal eller dør som åpning. Denne åpningen varierer fra å være som en luftig sluse alle må gjennom, til en mer abstrakt installasjon som enten er inne i lyssatt monter eller svever mellom gulv og tak. Videre så har vi full lyskontroll i rommet og vil bygge soner som løftes opp mot publikum i kraft av lyskilder fra tak og fra sonenes scenografi og teknikk. Sonene skal oppleves som frie og flytende i rommet, altså skal vegger og tak og til dels gulv lyssettes slik at det er installasjonene som tar blikket. Fordypningspunktene har en egne lys- og lydkilder som ikke sjenerer opplevelsen i de andre installasjonene Innvandring I denne introduksjonen til utstillingen viser vi hvordan mennesker i år har vandret til Nordmøre. Mer enn hvem som kom, fokuserer vi på hvor de kom fra og hvorfor de kom. Slik slår vi an flere av de temaene som skal utdypes utover i besøket. Vi viser et lang tidsspenn fra mellomeuropéerne som etablerte Fosnakulturen til de som i dag arbeider i olje/gass-sektoren eller kommer vandrende av andre grunner.ved å fortelle om de unike egenskapene til steinalderens flint kan publikum selv tenke seg at hva som er viktig når og for hvem er en relativ sak. Formidlingen er både skjermbasert, grafisk og gjenstandsbasert, og inndeles i følgende informasjonspunkter;

11 Innvandringsportalen Skjermbasert konstruksjon, med webcam. Det publikum ser så snart de kommer ned trappen er en portal som er bygget opp av hundrevis av ansikter som ser på dem. Tilsynelatende er alle ansiktene levende; det er bevegelse og de blunker og smiler. Personene kommer fra alle tider, alle hentet fra regionens historie, noen fotografert i staselig sort-hvitt, andre filmet med mobiltelefon. På en del av portalen kan du også se deg selv filmet på direkten. Utstilling om innvandringen Tekst, grafikk og gjenstander viser innvandringen gjennom tidene. Herunder: Fosnakulturen Fra Nederland på 1600-tallet Fra Skottland på 1700-tallet Fra Flensburg på 1800-tallet Utover 1900-tallet kommer det tilreisende fra mange områder, og slik er det også i dag, på 2000-tallet Utforming Det er viktig å åpne på en måte som skaper stemning og sender signal om en dynamisk opplevelse. Innvandringsportalen gir beskjed om at 1) her skal mennesker møte mennesker, 2) du skal som besøkende dras inn i formidlingen og 3) historisk tid og moderne tid krysser hverandre. I tillegg blir den enkelte en inn-vandrer i utstillingen. I kontrast til portalen, som enkelt forklart er struktur av innebygde skjermer (to vertikale ben og en horisontal tverrligger på toppen), er Utstilling om innvandringen innenfor analog, organisk og fysisk. Utstillingen har design inspirert av de ulike århundrene det fortelles om, med gjenstander som kommenterer teksten og illustrasjonene. Vi vil at utstillingen innenfor portalen skal åpne opp rommet. Publikum skal få anledning til å oppsøke elementene i fred og ro. Samtidig passer vi på at linjen publikum bør gå gjennom utstillingen opprettholdes Portretter For å komme til denne delen går publikum mellom to vakre, svevende dørblad, det ene med et portrett av Isaac Barrow (som var den mer kjente Isaac Newtons lærer). Allerede i 1742 bygde klippfiskpionéren William Gordon et observatorium for stjernetyding ved Sørsundet, kanskje fordi astronomi var nyttig for navigasjon siden klippfisken skulle langt av sted? I observatoriet var det også portrett av den danske astronomen Tycho Brahe og andre som benyttet ulike typer stjernekikkerter. De bevarte deler av dette unike anlegget er i dag i kommunens eie. Dørbladet viser hvordan det bak en gjenstand skjuler seg historier som både er oppsiktsvekkende i seg selv og som åpner for spennende tolkinger og sammenhenger. Etter dørbladet er en installasjon som løselig er delt i soner som dekker alle århundrene fra til og med 1900-tallet. Tilsonene knytter vi portretter av familier og enkeltpersoner. I byens og regionens historie er det noen familier som står fram med særlig styrke, for eksempel Aspa-ætta (middelalder), nederlenderen Jappe Ippes (1600-tallet), britiske John Ramsay og William Gordon (1700-tallet), Knudtzon-slekten (1800-tallet), Bræin-slekta ( ). I tillegg finnes det tydelige spor etter folk som Johnsen, Kaasbøl, Volckmar, H.C. Hansen og mange flere. For å løfte disse personene frem fra historiens tussmørke og gjøre deres liv og valg og kamper relevante i forhold til Bærekraft-konseptet, foretar vi et par djerve grep: For det første filmer vi portrettintervjuer med dem, på bakgrunn av grundig research og profesjonell, filmfaglig tilnærming. Personen er altså levende på skjerm. For det andre lar vi publikum velge fra en meny hvilket spørsmål de vil stille. Felles for mange av de intervjuede historiske personene er for eksempel spørsmålene:

12 Hvorfor kom du til Kristiansund? Hva er du mest stolt av å ha fått til? Hvordan vil du bli husket? Etc. På bakgrunn av den enkelte karakters historie kan vi formulere spørsmål som lar oss bli bedre kjent med personen og det daglige liv. De ulike intervjuene vil gi publikum anledning til å dra sammenligninger og slutninger som kan videreføres senere i utstillingen. Installasjonen må reflektere de ulike sosiale sjiktene. Det er en interessant dynamikk mellom overklasse, borgerskap og almue, der det viser seg at gjensidig påvirkning har foregått på mange måter og med høyst ulike resultat. Spørsmålene og vinklingen vil selvsagt bli presisert i detaljeringsfasen, i samarbeid med muséet og faggrupper Utforming Publikum møter familiene og personene som levende portretter som henger på vegg: Skjermer er felt inn i tidens bilderammer, og den trykkaktive menyen med spørsmål og nyttig informasjon er plassert på stativ på gulvet foran. Personen på skjermen ser avventende på deg; venter tålmodig på et spørsmål. De intervjuede snakker på sitt morsmål, publikum velger selv hvilket språk de vil ha som tekst på skjermen. Som lydinstallasjon må den ikke sjenere opplevelsen i resten av rommet, derfor brukeslyddusjer. Dessuten kan maksvolum og tonal klang defineres i programmeringen. Familiene og personene (portrettene) skal plasseres i et korrekt scenisk miljø. Vi bruker et vidt spekter av tilgjengelige gjenstander, møbler, håndverk, redskaper, stoff og lys for å presist skisse opp en tidsriktig scenografi som hjelper oss til å komme tett på historien Play/Stop Dette er et rom i rommet der publikum skal få en intens filmopplevelse. Kort oppsummert skal filmen fortelle Nordmøres årige historie på 8 minutter! Vi foretar noen innholdsvalg og formmessige grep for å få filmen til å intensivere opplevelsen av utstillingen og samtidig være en lærerik og underholdende begivenhet i seg selv. Filmens premiss er at regionens historie har gått gjennom store vekstfaser med påfølgende sammenbrudd eller avvikling: Hva skjedde, hvorfor skjedde det? Vi skal fortelle om hvilke forutsetninger Nordmøre har hatt og har for alle verdiskapende eventyr. Vi skal presentere de sentrale aktørene, vise grovarbeidet med naturressursene, skisse opp de sosiale og økonomiske forholdene i samfunnet, kontakten med de internasjonale markedene, risikoen involvert, hvorfor det gikk som det gikk. Installasjonens tittel Play/Stop viser til et grep i filmfortellingen. På punkt med særskilt interesse for Bærekraft-konseptet eller der vi vil streke under et viktig poeng stopper filmen, spoler seg litt tilbake og vi gjentar essensen med litt andre ord ( Du fikk med deg at? ). På videospråket heter dette Recap, altså å rekapitulere noe som har skjedd, for å øke forståelsen og huske små eller store endringer i fortellingen som påvirker handlingen Utforming Dette rommet i rommet har en praktfull inngang: porten til von Myhlenphorts gravkammer. De to buede dørene står i hver sin monter og skaper en magisk åpning inn til filmrommet. Porten er et fargerikt og barokt eventyr i seg selv, med familiens våpenskjold, kong Christian 6. sitt monogram, sørgende krigere, mannen med ljåen og flere dødssymboler.

13 Kontrasten mellom von Myhlenphortsekstravagante gravsted og en av regionens største verdiskapere gjennom tidene, Nicolay Heinrich Knudtzon III, er et godt utgangspunkt for filmens fokus på brudd og kontinuitet. Knudtzon var en pietistisk anlagt og gudfryktig mann som med sin nøkterne gravstein viser en helt annen mentalitet og selvbilde. Boksens utvendige flater må ellers i størst mulig grad harmonere med utstillingsrommet. Innvendig kan filmen oppleves enten stående eller sittende på enkle stoler. Filmen går i loop, og en nedtelling på utsiden viser hvor lenge det er til neste forestilling Over land og strand Utstillingsrommet skal utvides og stå i direkte kontakt med alt som skjer i de konsoliderte enhetene. Stiftelsen Nordmøre museum er tilstede i 11 kommuner og det skjer mye spennende som fortjener oppmerksomhet. De ulike destinasjonene er: Kristiansund Gamle Kvernes bygdemuseum Geitbåtmuséet Gjemnes bygdemuseum Husasnotra Kråksundet sjøbruksmuseum Norsk myrmuseum Rindal bygdemuseum Smøla museum Sunndal bygdemuseum Surnadal bygdemuseum Svinviks arboret Tingvoll museum Den overordnede strukturen på installasjonen er at hver enhet har sin trykkaktive skjerm. På skjermen kan du utforske hva som skjer, se på fotografier og gjenstander, søke reiseruter for å komme dit, kontaktinformasjon, etc. I tillegg vil vi undersøke muligheten for å kunne chatte med en person på enheten, som svarer på spørsmål og forklarer det publikum lurer på. Tidspunkt for dette og hvem som er tilgjengelig kommer tydelig frem på skjermen. Bruk av webcam på de ulike stedene vil bidra til en følelse av aktivitet her og nå; at det foregår mye som publikum kan oppsøke i regionen Utforming Når skjermene ikke er i bruk, vil det i rolig tempo rullere bilder og informasjon som fanger blikket og støtter intensjonen om å dra kultur, natur og formidling langs land og strand inn i utstillingsrommet. I tillegg til skjermene bruker vi håndtegnede kart som viser hvor den aktuelle enheten ligger geografisk. De sterkeste fargene vises på skjermene, kartene i bakgrunnen er mindre lyssterke og gir scenen en behagelig og organisk stemning. På kartene er det håndtegnet ulike symboler som på morsomme måter angir hva det enkelte museum eller bygdetun er mest kjent for De kommende år Motivasjonen for denne konkluderende delen av utstillingen er å utfordre publikum med dette spørsmålet: Hva har du tenkt og lært i utstillingen som kan sikre en bærekraftig framtid? For å skape en best mulig form for interaksjon stiller vi spørsmål til brukeren og sammenligner svarene med alle andre som har engasjert seg. Med andre ord blir dette en quiz der du som spiller ikke svarer rett eller galt i forhold til en fasit, men i forhold til andre mennesker som har vært i utstillingen.

14 Spørsmålene vil dels bli hentet fra utstillingen, dels fra nasjonale og internasjonale forhold og situasjoner som kan trigge tanker og assosiasjoner, og dels oppfordrer vi den enkelte å reflektere på bakgrunn av egen bakgrunn og erfaring. Vi formulerer all bakgrunnsinformasjon og alle spørsmål på en åpen og undrende måte som vil inspirere til fri meningsutvikling. Expology har utviklet ulike typer interaksjonsdesign som kan tilpasses denne metoden. Erfaringene fra denne type utveksling av meninger er svært gode. Det vil over tid akkumuleres en stor informasjonsmasse, så tydelige løsninger, holdninger og trendervil tre frem - og endres. Slik en god utstilling skal Utforming Publikum kommer til installasjonen gjennom en halv portal. Formen er som en opp-ned L. I forlengelsen av portalåpningen står et stort bord formet som et liggende åttetall. Altså evighetssymbolet. I bordet er det nedfelt flere trykkaktive skjermer der publikum kan utfordres av quiz en. Når spilleren kommer til skjermen, ser han et svevende evighetssymbol med en pil som angir hvor akkurat denne skjermen ligger på installasjonen. Ved pilen står teksten: Du står her i evigheten Den halve portalen består av en rekke bilder som viser fotografier fra andre verdenskrig, byplaner og gjenoppbygging, gater og hus i dag, samt fra olje- og gassaktiviteten langs kysten. Innimellom lyser sterkere bilder av stiliserte naturelement: et tre, en fisk, blå himmel, en stein, etc Hjemmeside for basisutstillingen og de temporære utstillingene Den fysiske del av utstillingen og de temporære utstillingene er knyttet til en hjemmeside, som skal bidra til å nå målgruppene og overbevise dem om et besøkeller et gjenbesøk. Hjemmesiden består av tre elementer: 1. Hva kan du oppleve? 2. Del din kulturhistorie 3. Læringsspill/modul Elementene er definert på bakgrunn av de ulike målgrupper og deres behov. Hjemmesiden rommer en oversikt over alle kulturhistoriske tilbud på Nordmøre og plasserer dermed basisutstillingen som portalen til besøket her. I utformingen av hjemmesiden må det avklares hvordan denne skal spille sammen hjemmesiden til Nordmøre museum Hva kan du oppleve? Denne del av hjemmesiden skal vise mangfoldet i utstillingen, forklare konseptet og problemstillingene og graden av interaktivitet. Publikum gis et fristende bilde av det som skjer og inviteres til å komme og være med på et enestående eksperiment: sikre en god framtid Del din kulturhistorie På denne siden kan besøkende laste opp egne filmer, samt velge å dele sine kulturhistorier fra regionen. Formålet er å presentere historier om Nordmøre som andre kan gjenkjenne fra egne opplevelser, samt gjerne bygge nye fortellinger knyttet til regionens og byens kulturhistorie Læringsspill / modul. Expology lagde i 2000 verdens første teknologisk drevne rollespill om demokrati for Folketinget i Danmark. Siden har vi videreutviklet og standardisert våre rollespill innen demokrati, journalistikk, konfliktløsning og jus. Grunnstrukturen i spillet er at en skoleklasse inndeles i grupper på 4-8 elever. Sammen skal gruppen løse en oppgave, hvor hver enkelt gruppemedlem får individuelle øvelser. Gjennom spillet innhenter hver elev informasjon enkeltvis og i par, denne deles med gruppen som diskuterer seg gjennom en rekke valg som fører til en samlet løsning. Underveis møter gruppen en rekke utfordringer, som setter dem under press av ulik karakter. Denne dynamikken skaper læring gjennom refleksjon og dialog

15 rundt innhentet viten. For denne utstillingen ønsker Expology å lage rollespillet Eventyret. Spillet skal handle om å være eksportør av klippfisk og fokusere på en svært dramatisk dag. Målet er en intensivert erfaring som kombinererspillets her-og-nå-scenariomed refleksjon over klippfiskeksportens vekst og tilbakegang. Ikke minst får spillerne en unik sjanse til å komme tett på en verden og tenkemåter som både er fjerne og nære. Det oppstår en artig situasjon fordi spillerne bruker moderne teknologi i en svært pre-digital verden. Det blir spennende å utforske hvordan vi kan utnytte dette paradokset. Vi har flere rollespill med handling hentet fra nåtiden, knyttet til yrke (som for eksempel journalist) eller tema som demokrati og samfunn. Alt ligger til rette for en helt spesiell opplevelse når vi innenfor Bærekraft-konseptet konsentrerer spillet om en historisk tid og en spesifikk rolle som er svært ukjent for de fleste. Effekten av rollespillet vil avhenge av i hvor stor grad eleven går inn i rollen og tvinger seg eller tvinges til å identifisere seg med dramatikken. Under forarbeidet har vi sett mange muligheter for å gjøre den hektiske aktiviteten rundt eksport av klippfisk spennende og relevant, kanskje særlig om den legges til pionértiden. Hjemmesiden inneholder verktøy til lærerne i skolen, som gjør dem i stand til å tilrettelegge et besøk. Denne lever opp til læreplaner og skaper et engasjerende læringsforløp. Elevene skal gjennomføre en rekke forberedende oppgaver på nett, som mest består av informasjonsinnhenting. Deretter skal de gjennom utstillingens installasjoner, hvor de ved hjelp av en utlevert ipod får ulike oppgaver og navigeres gjennom spillet. På ipoden skal de kontakte fiktive personer via simulerte telefonsamtaler og sms for å avklare spørsmål rundt eksport av klippfisk. Dette brukes til å løse konkrete deloppgaver. Dessuten brukes ipoden til å lagre materiale som gruppene skaper under besøket i utstillingen. I spillet skal disse publiseres i ulike mediekanaler for å innhente vitenskapelig og økonomisk tilslutning til utviklingen. Til slutt skal gruppene tilbake på nett og vurdere valg som ble gjort og førte til et resultat. 6. Kostnadsestimat Vi legger her frem kostnadsestimat for realisering av vårt konsept for basisutstillingen. Estimatene er basert på erfaringstall fra prosjekter med lignende omfang og produksjoner. Alle tall likevel kvalitetssikres i detaljeringsfasen. Konseptet er robust nok til å være fleksibelt, og kan dermed skaleres opp eller ned dersom det skulle være behov for det. For eksempel om ambisjonsnivået skulle endre seg eller prosessen for øvrig tilsier det. Deler av utstillingen kan selvsagt utsettes, men det er ikke noe vi vil anbefale. Vi presenterer kostnadsestimat for de enkelte installasjonene. I tillegg har vi en overordnet post som inkluderer: Ferdigstilling av konsept manus utforming (inkluderte designmanual) Montering Testing av alle installasjoner Kostnad til bygg, kabling, servere, skilting, med mer. Prosjektledelse og administrasjon 1. Innvandring Portretter Play/Stop Over land og strand De kommende år Hjemmeside Læringsspill Overordnet Totalt kostnadsestimat for utstillingen: NB: Alle priser er i norske kroner, eks.mva., frakt, reiser og diett.

16 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND Rapport etter risikovurdering ADRESSE COWI A/S Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning Forutsetninger og begrensninger 3 2 Objektanalyse Beskrivelse Geografi Demografi Offentlige instanser Virksomheter og organisasjon Infrastruktur på objektet Utearealer Farlige stoffer, væsker og gasser Tunneller, kanaler og kulverter Vann og avløp Energiforsyning IKT installasjoner Annet materiell og utstyr Sikkerhetsstatus Sikkerhetsorganisasjon Sikkerhetsplaner og instrukser Spesielle sikkerhetskrav til virksomhetene Beredskapsplaner Oppsummering 7 3 Trusselanalyse Trusselbeskrivelse Terrorisme 8 PROSJEKTNR. A DOKUMENTNR. NOT001R VERSION 1.0 UDGIVELSESDATO UTARBEIDET AUDUN VESTLI, SPESIALRÅDGIVER KONTROLLERT GODKJENDT Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

17 2/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 3.3 Kapasitet Intensjon Etterretning Kapasitet Intensjon Industrispionasje Tradisjonell kriminell spionasje Kapasitet Intensjon Sabotasje Kapasitet Intensjon Annen kriminalitet Lokalt trusselbilde Kapasitet Intensjon Trusselscenarier 12 4 Risikoanalyse Fastsettelse av risiko Risikomatrise skade på personell Risikomatrise skade på EBA Risikomatrise Tap av omdømme Risikomatrise skade/tap av utstyr 17 5 Foreslåtte tiltak 17 Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

18 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 3/20 1 Innledning Det er planlagt etablert et nytt opera og kulturhus i Kristiansund. I den forbindelse krever Plan- og Bygningsloven 4-3 at det gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse), for å vise om arealet er egnet for utbyggingsformål. Videre vil en slik analyse kunne synliggjøre eventuelle konsekvenser for tilstøtende eiendommer med mer. Hensikten er å kartlegge risiko og sårbarheter som følge av en utbygging, og hvilke konsekvenser dette kan få som kan kreve tiltak og opprettelse av hensynssoner. Denne rapporten er en overordnet og forenklet vurdering og baserer seg på NS 5814 Krav til gjennomføring av risikovurderinger (tidligere ROS analyse). 1.1 Forutsetninger og begrensninger Det forutsettes at analysegruppen/prosjekteringsgruppen får tilgang til relevant informasjon til rett tid, for å kunne ha godt informasjonsunderlag for gjennomføring av risikovurderingen. Det er ikke identifisert at det er utarbeidet kravdokument eller løsningsdokument som er vanlig i forprosjektfase. Informasjonen som er benyttet er hovedsaklig hentet overordnet kravdokument fra COWI og prosjekteringsgruppens kunnskaper om objektet. Denne analysen tar kun for seg tilsiktede hendelser/kriminalitet. Andre forhold som også normalt belyses i ROS arealplan utredes i egne notater. 2 Objektanalyse 2.1 Beskrivelse Kristiansund er en bykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal og byen ligger ut mot havet på en rekke øyer med et totalt areal på 87 km². Den fikk offisiell bystatus den 29. juni 1742 under navnet Christianssund. Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i hele 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo1. For å opprettholde Kristiansunds posisjon innen opera trenger man et bygg med en større scene og orkestergrav. Men ikke bare det. Man ønsker også å utvikle et sentralt knutepunkt for kultur- og næringsliv i Kristiansund: En kjerne som samler opp kulturaktiviteten i byen, og gir et positivt og skapende miljø som vil bli med på å videreutvikle det allerede høye nivået byen har innen kulturfeltet (ref 2). Det nye Opera- og kulturhuset er planlagt lokalisert til sentrum, hvor det skal integreres med to eksisterende bygninger, den gamle Langveien skole og Folkets hus. Bygningen får et samlet areal på ca kvm. Bygningen skal ifølge kommunens kulturplan stå klart i ( ) 2 ( ) Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

19 4/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 2.2 Geografi Kulturhuset lokaliseres i sentrum av Kristiansund, ca 250 meter fra sjøen og skal integreres med bygningene Folkets hus (Kongens plass 6) og gamle Langveien Skole. (Rød rektangel markerer området hvor bygningen skal oppføres) 2.3 Demografi Kristiansund har innbyggere pr Tettstedet Kristiansund ligger på tre øyer, helt ut mot havet og har innbyggere per 1. januar Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Prosjekteringsgruppen har ikke fått informasjon om det nye kulturhusets omkringliggende virksomheter og bebyggelse. 3 ( ) 4 ( ) Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 5/ Offentlige instanser Nærmeste sykehus er Kristiansund sykehus som ligger 600 meter fra det nye kulturhuset. Beregnet kjøretid er ca 1. minutt. Nærmeste brannstasjon er lokalisert ca 600 meter fra det nye kulturhuset. Beregnet kjøretid er ca 1. minutt. Nærmeste politistasjon er lokalisert ca 300 meter fra det nye kulturhuset. Beregnet kjøretid er ca 1. minutt. 2.5 Virksomheter og organisasjon Prosjekteringsgruppen har foreløpig identifisert følgende virksomheter som leietakere i det nye opera og kulturhuset: Ballettsenter Biblioteket Høyskolen i Kristiansund Nordmøre museum Operaen i Kristiansund 2.6 Infrastruktur på objektet Veier og veisystemer som fører inn til, og/eller er på analyseobjektet: Riksvei 70, Langveien, vest for objektet Havnen, retning øst for objektet Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

21 6/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Kaibakken, syd for objektet Skolegata, nord for objektet Objektet er sentralt plassert i sentrum og lett tilgjengelig med kjøretøy. 2.7 Utearealer Arealene rundt eksisterende bygninger er flate, sannsynligvis asfalt eller belegningsstein. Noe grøntarealer syd og vest for bygningene, og parkeringsplass syd for Folkets hus. Det er liten avstand til veier og nabobygninger i alle himmelretninger. Det er forholdsvis kort avstand til havnen i øst, 2.8 Farlige stoffer, væsker og gasser Ingen spesielle potensielle trusselstoffer identifisert. 2.9 Tunneller, kanaler og kulverter Ikke identifisert Vann og avløp Tilkoblet kommunal infrastruktur Energiforsyning Tilkoblet fast infrastruktur, leverandør ikke kjent IKT installasjoner Ikke aktuelt på dette tidspunkt Annet materiell og utstyr Ikke aktuelt på dette tidspunkt Sikkerhetsstatus Sikkerhetsstatus ved eksisterende objekter er ikke medtatt i denne analysen Sikkerhetsorganisasjon Ikke kartlagt i denne analysen 2.16 Sikkerhetsplaner og instrukser Ikke kartlagt i denne analysen. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

22 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 7/ Spesielle sikkerhetskrav til virksomhetene Ikke kartlagt i denne analysen Beredskapsplaner Ikke kartlagt i denne analysen Oppsummering Manglende dokumentasjon og informasjon har gjort det vanskelig å gjennomføre en fullverdig analyse. Med informasjonen som ligger til grunn i denne rapporten, bør det i en senere fase foretas en revisjon av risikovurderingen. Det nye opera og kulturhuset utgjør et større bygningsmessig areal en dagens to eksisterende bygninger, som vil føre til en fortetting og større arealbruk. Bygningen vil ligge lett tilgjengelig i sentrum, med kort vei for brann, redning, politi og ambulanse. Det er pr. nå enkelt å komme til eiendommene med utrykningskjøretøy. Det nye kulturhuset vil sannsynligvis føre til en mye større konsentrasjon av mennesker på et geografisk begrenset område, noe som vil merkes både med hensyn til økt trafikk i området, samt økt aktivitet generelt i området. Det er derfor viktig å merke seg at det fortsatt vil være behov for plass rundt det nye bygget, mht vareleveranser, bilparkering, plass til utrykningskjøretøyer med mer. Det er ikke kartlagt hvor mange mennesker bygget er dimensjonert for, men i en brann eller rømningssituasjon kreves plass på utsiden i god avstand fra bygningen. Rømningen ser ut til i dag å kunne foretas relativt sikkert uten å bli hindret av trafikk eller andre faremomenter. Plasseringen nærme havet (kraftig vind) vil sannsynligvis påvirke det nye bygget mht byggeteknikk og valg av materialer, i tillegg til at området er utsatt for jordskjelv. Det nye opera og kulturhuset vil komme til å ha flere forskjellige leietakere/institusjoner, som bidrar til økt tilførsel av mennesker til byen og området det er plassert i. Det er ikke gjort enkeltvis kartlegging og verdivurdering av disse institusjonene og leietakere i denne analysen. Det er heller ikke medtatt informasjon om støyforhold eller indre og ytre miljøforhold som kan få konsekvenser for arealer og tilstøtende eiendommer. 3 Trusselanalyse Analysen vil omhandle trusler innenfor kategoriene terrorisme, etterretning, sabotasje og annen kriminalitet. Analysen baserer seg på åpne kilder hvor rapporter fra Politiets sikkerhetstjeneste 5 (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet 6 (NSM) og Poli- 5 Politiets sikkerhetstjeneste. Trusselvurdering Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

23 8/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND tiet 7 danner hovedgrunnlaget for vurderingene. I tillegg vil medieoppslag bidra til å gi et bilde av lokale forhold. Trusselanalysen vil utgjøre deler av grunnlaget for å beskrive mulige sårbarheter og risiko for virksomheten som nå skal etableres. Trusselbildet kan endre seg raskt og uønskede hendelser kan inntreffe uten forvarsel har også vist oss at uforutsette hendelser kan skje og få store konsekvenser nasjonalt. Det er av den grunn viktig å danne seg så godt bilde som mulig om potensielle trusler. Trusselanalysen vil derfor beskrive potensielle aktørers kapasitet og intensjon. Med kapasitet menes evne til å gjennomføre uønskede og ulovlige handlinger, og intensjon er et uttrykk for aktørers vilje til å påføre skade. Det er ikke gjennomført en verdivurdering 8 av virksomheten som skal etableres, hvor identifisering av verdier er en del av vurderingen. Intensjon kan påvirkes av verdier og vil igjen kunne belyse hvor stor sannsynlighet det er for at virksomheten er utsatt for trusler. 3.1 Trusselbeskrivelse 3.2 Terrorisme Norge er et av de land som over lengre tid har vært skånet for terrorisme og politisk motivert vold. Utviklingen i samfunnet i Norge over tid har ført til endringer hvor samfunnet er mindre homogent, vi er mer synlig på den internasjonale arena innenfor politikk, handel, deltakelse i militære NATO og FN operasjoner samt annen humanitær bistand. Som et åpent, moderne og globalisert samfunn vil også Norge kunne være sårbar for terroraksjoner. Innenrikspolitisk har Norge vært preget av lavkonflikt, konsensus, og en politisk kultur hvor motpartene I vesentlig grad har valgt ikke voldelige metoder for å løse sine konflikter. Samtidig har enkelte politiske miljøer som høyreekstreme, dyrevernaktivister, venstreradikale og sameaktivister benyttet vold og sabotasje i begrenset omfang. Nasjonal terrorisme kulminerte i 2011 hvor terroristen Anders Behring Breivik angrep regjeringskvartalet og AUF ungdommer på Utøya. Trusselen fra internasjonal terrorisme avhenger av flere forhold hvor blant annet økt globalisering, deltakelse i fredsforhandlinger og aggressive militære operasjoner kan påvirke intensjonen hos enkelte terrorister og terroristorganisasjoner. Tidligere tilbake til 1950 og helt inn på 1990 tallet var terroristorganisasjoner strukturert med kommandolinjer og ledelse. I dag finnes det mange fraksjoner som sympatiserer med eksempelvis Al Qaeda, og "hiver seg på" en fatwa eller doktrine uten at dette er sanksjonert eller "beordret" av Al Qaedas ledelse. Individuell terrorisme er sannsynligvis et produkt av denne endringen, hvor vi har sett at enkeltstående personer har gjennomført angrep, basert på politiske, 6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Rapport om sikkerhetstilstanden (2012) 7 Politidirektoratet. Politiets bekjempelse av kriminelle mc-gjenger i perioden 2011 til POD publikasjon 2012/02 8 Verdivurdering kan være en systematisk tankegang om hvilke skadefølger det vil kunne få dersom en virksomhets verdier rammes av sikkerhetstruende hendelser. På denne måten kan det fokuseres på å sikre verdiene etter betydning for virksomheten, da en virksomhet som oftest ikke har evne til å beskytte alle verdier like godt mot identifiserte trusler. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

24 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 9/20 idéologiske eller religiøse overbevisninger. 9 Dette gjør det veldig vanskelig å identifisere hvem potensielle terrorister er og eventuell tilhørighet. Samtidig er det vanskelig å identifisere deres intensjoner for dette avhenger av flere faktorer som trusselaktørenes geografiske tilhørighet, kultur, kapasitet med mer. Historisk sett kan en peke på flere utløsende faktorer for trusler og angrep, men det vil kreve mer forskning på årsaker til terrorisme for å få et mer nøyaktig bilde av utløsende faktorer. Man har også erfart at etterretning har bidratt til å hindre gjennomføring av planlagte terroraksjoner etter 11. September 2001, men PST har tidligere uttalt til media at de ikke har tilstrekkelige ressurser til informasjonsinnhenting. Historisk sett kan man si at de viktigste sårbarheter og potensielle nasjonale mål for terrorisme og sabotasje 10 kan deles inn i henholdsvis: Energiproduksjon, herunder olje- og gassutvinning og elkraft. Transportsikkerhet, herunder samferdsel og skipsfart Informasjons og kommunikasjonsteknologi Kontroversielle næringer og aktiviteter Symbolobjekter og personer Utenlandske mål i Norge 3.3 Kapasitet Trusselaktører innenfor nasjonal og internasjonal terrorisme antas å ha kapasitet tilsvarende nivåene T-C og T-D Intensjon Det er ikke avdekket trusselaktører med intensjon om å skade virksomheter i Kristiansund. Terrortrusselen vurderes til å være lav. 3.5 Etterretning Etterretningsaktiviteten i Norge karakteriseres av PST som høy 12. Flere stater enn tidligere bruker store ressurser på å tilegne seg informasjon og kunnskap som kan forbedre deres økonomiske utvikling, militærteknologi og militær beredskap. Etterretningstjenestene har en sentral rolle i flere land som effektive redskaper for å kunne nå strate- 9 Lia, Brynjar. ER SIVIL INFRASTRUKTUR SANNSYNLEGE MÅL FOR TERRORGRUPPER I FREDSTID? Nokre førebelse konklusjonar om terrorisme som tryggingspolitisk utfordring i Norge. FFI rapport-2000/ Nupi (2005). Signe Astrup Arnesen (et al). Hva gjør Norge utsatt for terrorisme? No , Nupi Notat. 11 Forsvarsbygg (2005). Sikringshåndboka (s. 28) Idé Trykk, Hamar. (Alle kategorinivåene i denne analysen er hentet fra denne boken). 12 Politiets sikkerhetstjeneste. Trusselvurdering Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

25 10/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND giske politiske målsettinger. De statene som i dag utfører den mest alvorlige etterretningen mot Norge er stater som bruker store ressurser på sine etterretningstjenester. Fokuset til andre staters etterretningstjenester er politiske beslutningsprosesser, forsvaret, forskning innenfor teknologi (spesielt innen olje og gassutvinning i arktiske områder), og nasjonal beredskap. Tradisjonelt vil en slik etterretningstjeneste også kartlegge infrastruktur som flyplasser, havner, jernbane med mer. Det benyttes et bredt spekter av metoder for innhenting av informasjon og dette kan være fotografering/kartlegging, menneskelig innhenting/social engineering, fotografering med satelitter, avlytting av IT utstyr med mer. 3.6 Kapasitet Trusselaktørene innenfor etterretning antas å ha kapasitet tilsvarende E-C til ED. 3.7 Intensjon Det er ikke avdekket forhold som tilsier at Opera og kulturhuset i Kristiansund er et attraktivt etterretningsmål. Etterretningstrusselen vurderes til lav. 3.8 Industrispionasje Ikke ansett som aktuelt. 3.9 Tradisjonell kriminell spionasje For å kunne utføre et vellykket angrep gjennomføres det rekogonosering på forhånd, hvor blant annet lokalisering av verdier, sikkerhetstiltak, rutiner med mer kartlegges. Det finnes flere eksempler hvor innbruddstyver tydelig har gjennomført rekognosering på forhånd for deretter å slå til 13. Det er sannsynlig at potensielle kriminelle vil rekognosere på forhånd mot objektet, dersom det oppstår intensjon om å begå kriminelle handlinger Kapasitet Etterretningstrusselen fra kriminelle antas å ha kapasitet tilsvarende nivåene K-A til K-C Intensjon Det vil bli oppbevart attraktivt materiell og utstyr på eiendommen som det er sannsynlig at er av stor interesse for potensielle kriminelle. Trusselen for kriminell etterretning vurderes til å være moderat til høy. 13 TV2 nyhetene, html, SA.no, (hentet ). Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

26 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 11/ Sabotasje Denne formen for ulovlige handlinger er nærmest et militært fenomen for å svekke et annet lands forsvarsevne. Allikevel kan kriminelle handlinger forårsake driftsstans uten at dette er ment å være sabotasje Kapasitet Dersom denne trusselen skulle bli réell vurderes det at nivået på aktørene vil være S-A til S-C Intensjon Det er ikke avdekket forhold som tilsier at virksomheten er utsatt for denne type trussel. Trusselnivået anses å være lav Annen kriminalitet Kriminalitetsbildet innenfor volds og vinningsforbrytelser i Norge er i stadige endringer. I den senere tid har det vist seg at mobile vinningskriminelle fra Baltikum og Øst Europa har etablert seg i Norge, og gjerne med base i Oslo. Dette skaper utfordringer for politiet og utgjør en betydelig trussel da de kan bevege seg over et stort geografisk område i løpet av kort tid 14. Anmeldte lovbrudd i 2009 viste at vinningsforbrytelser utgjorde 61,3%, narkotikaforbrytelser 14,1% og voldsforbrytelser 9,4%. Videre har kriminelle mc-klubber etablert seg i flere store byer i Norge og den organiserte kriminaliteten forøvrig har blitt mer effektiv, blant annet pga tilgang til ny teknologi med økt mulighet for kommunikasjon og samhandel seg i mellom, barrierene mellom landegrenser i Europa har blitt færre og det er lettere å oppholde seg ulovlig i Norge 15. Politiet ser med bekymring på den økende trusselen fra organisert kriminalitet, særlig med hensyn til vinnings- og narkotikaforbrytelser Lokalt trusselbilde Det har vært en nedgang i antallet kriminelle saker i Kristiansund, spesielt innenfor voldskriminalitet. Politiets innsats har gitt resultater men har fortsatt noen utfordringer forbundet med fyll og slagsmål. Denne kriminaliteten har i stor grad vært knyttet til sentrumsområdet. Videre har planlagt etablering av kriminell mc-klubb i byen (Mongols mc) ført til økt bekymring hos politiet. I Norge har ingen kriminelle mc klubber blitt straffet, men 2/3 av medlemmene i klubbene er tidligere straffede personer. Mc klubbene søker for en hver pris å unngå negativ oppmerksomhet ved å skape distance mellom seg og kriminaliteten. Typiske lovbrudd som begås av disse mc klubbene dreier seg I hovedsak om narkotikainnførsel, vold, trusler og 14 Politiet, KRIPOS, Situasjonsbeskrivelse mobile vinningskriminelle i Norge. 15 Politiet, KRIPOS, Trusselvurdering mobile vinningskriminelle Politiet, KRIPOS, Den organiserte kriminaliteten i Norge, Trender og utfordringer i Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

27 12/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND økonomisk kriminalitet17. Trusselen fra vinningskriminelle fremstår som réell og lettomsettelige verdier, herunder elektronisk utstyr som TV, PCer med mer er attraktive gjenstander Kapasitet Nivået på trusselaktørene vurderes til være K-A til K-B Intensjon Kristiansund by er i likhet med mange andre byer utsatt for ungdomskriminalitet, kriminalitet fra mc klubber eller personer med tilknytning til disse, og sannsynligvis fra mobile vinningskriminelle. Det er ikke avdekket konkrete trusler rettet mot det nye kulturhuset, men det er sannsynlig at virksomheten er et attraktivt mål. Kriminalitetstrusselen vurderes til å være moderat Trusselscenarier Følgende trusselscenarier vurderes å være aktuelle: (T= Terrorisme, E= Etterretning, S= Sabotasje 18 og K= Kriminalitet) Kategori Scenariobeskrivelse T1 Bilbombe på inntil 1500kg 19 settes av i nærheten av kulturhuset fordi dette er et samlingspunkt med mange mennesker, i den hensikt å påføre ødeleggelse og skade T2 Terrorist(er) med inntil 20kg eksplosiver oppbevart i ryggsekk, bag eller koffert, eller plasserer ladninger i søppelbøtter/containere på området, og detonerer dette, i den hensikt å skape ødeleggelse og frykt. T3 Terrorist(er) avfyrer skudd med håndvåpen mot passasjerer/personell på området i den hensikt å påføre skade og skape frykt E1 Andre lands etterretningstjenester gjennomfører generell rekognosering og fotografering/kartlegging i den hensikt å skaffe informasjon om nasjonal infrastruktur, herunder Kristiansund sin EBA E2 Andre lands etterretningstjenester gjennomfører informasjonsinnhenting ved bruk av menneskelige kilder, for å skaffe informasjon om nasjonal infrastruktur og teknologi, herunder Kristiansund kommune sin EBA, studentmiljøer/teknologimiljøer og funksjoner. E3 Vinningskriminelle utfører generell kartlegging og rekognosering i den hensikt å avdekke om målet er attraktivt, eller for å skaffe informasjon 17 Politiet, Politidirektoratet, Politiets bekjempelse av kriminelle mc-gjenger i perioden 2011 til Sabotasje er ikke medtatt da dette vurderes til ikke å være aktuell trussel på nåværende tidspunkt. 19 Størrelsen på bomben i T1 og T2 er basert på den kunnskap og erfaring forfatterne har om terrorisme, og bør kvalitetssikres av politiet. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

28 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 13/20 K1 K2 K3 K4 for og kunne gjennomføre et angrep. Kriminell(e) bryter seg inn i avlåste områder, bygninger eller parkerte biler for å stjele lettomsettelige verdier. Ungdomskriminell(e) utfører lommetyveri, veskenapping og driver generell nasking på området, samt mindre omsetning av narkotika Ungdomskriminell(e) bedriver generelt skadeverk, tagging eller andre former for herværk, herunder også forsøk på ildspåsettelse Bombetrussel fremsettes for å skape frykt, driftsavbrudd eller liknende 4 Risikoanalyse En risikoanalyse kan være en kvalitativ beskrivelse av at uønskede hendelser inntreffer. Risiko kan defineres som et produkt av sannsynlighet og konsekvens. Det vil si sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen av dette. Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko Sannsynlighet har tradisjonelt blitt beregnet ut i fra statistikk, historikk, empiri etc. I denne analysen vurderes sannsynlighet ut i fra kapasitet, intensjon og historikk. For tilsiktede uønskede hendelser beskrives sannsynlighet som et produkt av kapasitet og intensjon. Kapasitet gjenspeiles i hvilken evne potensielle trusselaktører har til å gjennomføre en handling. Dette innebærer eksempelvis kompetanse, ferdigheter, logistisk evne med mer. Intensjon er et uttrykk for potensielle trusselaktørers ønske om å tilegne seg verdi (er) eller påføre skade. Det er flere forhold som kan påvirke intensjon, men innenfor vinningskriminalitet er det vanligvis at gevinsten av å gjennomføre en handling er større enn innsatsen. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

29 14/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND (Tabell for beskrivelse av sannsynlighet) Sannsynlighet Beskrivelse/kriterier Ekstrem 1) Trusselaktører med kapasitet og intensjon er identifisert 2) Målet fremstår som særdeles attraktivt 3) Hendelser inntreffer ofte 4) Målet fremstår med meget lavt sikkerhetspreg og dårlig sikring Høy 5) Målet fremstår som attraktivt 6) Det er identifisert trusler med kapasitet, men det fremgår ikke tydelig intensjon om å påføre skade 7) Hendelser har intruffet tidligere eller årlig 8) Målet har lavt sikkerhetspreg og fremstår som dårlig sikret Moderat 9) Målet er i noen grad attraktivt og har til dels attraktive verdier for visse aktører 10) Det er identifisert trusselaktører men det er usikkert om intensjon om og påføre skade er tilstede 11) Målet har til dels godt sikkerhetspreg og et visst grunnsikringsnivå 12) Lignende hendelser har inntruffet tidligere mer enn to ganger Lav 13) Målet fremstår som lite attraktivt pga uinterresante verdier/er vanskelig geografisk tilgjengelig 14) Få eller ingen hendelser har oppstått tidligere ved virksomheten(e). 15) Målet fremstår med godt sikkerhetspreg og er godt sikret 16) Det er ikke avdekket aktører/trusler med kapasitet og/eller intensjon om å påføre skade Konsekvens er et uttrykk for hvilke følger som kan oppstå ved at en hendelse inntreffer, og måles ut i fra kapasiteten og modus operandi til potensielle trusselaktører. Konsekvenser kan deles inn i flere kategorier som eksempelvis skade på Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

30 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 15/20 bygninger, skade på personell/tap av menneskeliv, kompromittering av informasjon, tap av omdømme, økonomisk tap etc. (Tabell for konsekvensbeskrivelse) Konsekvens Skade på personell Skade på EBA Tap av omdømme Skade/tap av utstyr Ekstrem Flere personer omkommer, masseskade som krever sykehusbehandling Mer enn kr Hendelsen kan få avgjørende konsekvenser for omdømme, driftsstans og tap av kunder/brukere for lengre periode Mer enn kr Høy En eller flere blir alvorlig skadet, mer enn 1 person dør kr Hendelsen kan alvorlig skade omdømme, kan føre til driftsstans, tap av kunder/brukere kr Moderat Flere enn 1 person skadet krever legebehandling kr Hendelsen kan i noen grad svekke omdømme og påvirke driften kr Lav Ingen/ubetydelig kr Hendelsen har ingen betydning for omdømme kr Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

31 16/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 4.1 Fastsettelse av risiko Fastsettelse av risiko er gjennomført etter skjønn av forfatter og bør kvalitetssikres av objekteier eller styringsgruppe. 4.2 Risikomatrise skade på personell Sannsynlighet Ekstrem Høy Moderat E1, E2, E3, K1, K2, K3, K4 Lav T3 T1, T2 Lav Moderat Høy Ekstrem Konsekvenser 4.3 Risikomatrise skade på EBA Sannsynlighet Ekstrem Høy K2 K1, K3 Moderat K4 Lav E1, E2, E3 T1, T2, T3 Lav Moderat Høy Ekstrem Konsekvenser Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

32 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 17/ Risikomatrise Tap av omdømme Sannsynlighet Ekstrem Høy Moderat K1, K2, K3, K4 Lav E1 E2, E3 T1, T2,T3 Lav Moderat Høy Ekstrem Konsekvenser 4.5 Risikomatrise skade/tap av utstyr Sannsynlighet Ekstrem Høy Moderat K4 K1, K2, K3 Lav E1, E2, E3 T3 T1, T2 Lav Moderat Høy Ekstrem Konsekvenser 5 Foreslåtte tiltak Tiltakene foreslått her baseres på en trusselvurdering som ikke er godkjent av oppdragsgiver/eier, eller er kvalitetssikret hos lokalt politi. Tiltakene er generelle tiltak som kan ha forebyggende effekt og redusere risiko for uønskede hendelser. Det anbefales at det gjøres en revisjon av risikovurderingen før detaljprosjekteringen starter. Dette vil sannsynligvis føre til at tiltak bliver mer treffende og kosteffektive. Forfatteren har god erfaring med at tidlig rådgivning er økonomisk gunstig for prosjekter, og har også ført til store besparelser. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

33 18/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Hendelse Foreslått tiltak Prioritet T1 T2 T3 Vurdere byggeteknikk mht bygningskollaps, splinter som følge av store glassflater etc. Planlegge med god avstand til trafikkerte områder for å skape avstand fra mulig detonasjonspunkt og til bygning. Planlegge med god plass rundt bygget ift rømning/evakuering, sørge for plass til utrykningsskjøretøyer ift brann og masseskader Vurdere "forbudssoner" for all trafikk foruten varelevering og tilsvarende Etablere beredskapsplaner for krisehåndtering og bombetrusler Planlegge med mest mulig åpne arealer og redusere vegetasjon som kan hindre formell og uformell overvåking, samt benyttes som skjul og dekning Begrense antall avfallsstativer/kasser, vurdere materialet i disse, samt plassering Etablere beredskapsplaner for krisehåndtering og bombetrusler Redusere mulighet for at angriper kan trenge seg inn i bygget Vurdere behovet for formell overvåking (TVO) Planlegge bruk av utendørs belysning for å oppnå kriminalitetsreduserende effekt Etablering av deteksjonsmuligheter, for tidligst mulig deteksjon/etablere formell overvåking Høy Høy Høy Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

34 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 19/20 Etablere krisehåndteringsplaner Redusere mulighet for at angriper kan trenge seg inn i bygget Planlegge bruk av utendørs belysning for å oppnå kriminalitetsreduserende effekt E1 E2 E3 K1 K2 Etablere bevissthet om kartlegging Rutiner for å kontakte politi ved mistanke om slik aktivitet Etablere formell overvåking Etablere bevissthet om kartlegging og social engineering som innhentingsmetode Rutiner for og kontakte politi ved mistanke om slik aktivitet Etablere formell overvåking Etablere bevissthet om kartlegging Rutiner for og kontakte politi ved mistanke om slik aktivitet Etablere formell overvåking Etablere formell overvåking Planlegge med soneinndeling av bygninger og områder Etablere kontroll med adgangen Etablere automatisk innbruddsalarm Vurdere mulighet for bruk av vakt/vekter Etablere formell overvåking Planlegge med soneinndeling av Lav Lav Lav Middels Middels Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

35 20/20 RISIKOVURDERING - NYTT OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND bygninger og områder Etablere kontroll med adgangen Etablere automatisk innbruddsalarm Vurdere mulighet for bruk av vakt/vekter K3 K4 Etablere formell overvåking Planlegge med soneinndeling av bygninger og områder Etablere kontroll med adgangen Etablere automatisk innbruddsalarm Vurdere mulighet for bruk av vakt/vekter Etablere beredskapsplaner for krisehåndtering og bombetrusler Middels Høy Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001r - Rapport ROS.docx

36 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no ENERGIEFFEKTIV REHABILITERING AV KLIMASKJERMEN VED FOLKETS HUS OG LANGVEIEN SKOLE INNHOLD 1 Innledning 2 2 Langveien skole Oppbygning og tilstand Energieffektivisering av klimaskjermen 7 3 Folkets hus Oppbygning og tilstand Energieffektivisering av klimaskjermen 15 4 Referanser 18 OPPDRAGSNR. A / DOKUMENTNR. NOT001B VERSJON 01 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET LISG KONTROLLERT MAGA GODKJENT TENI C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

37 2/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 1 Innledning Det er gjort befaring, den , av Folkets hus og Langveien skole i Kristiansund. Dette er de to eksisterende byggene som skal implementeres i det nye opera- og kulturhuset i Kristiansund. Det er sett på tilstanden til de eksisterende byggene med hensyn på å kunne rehabilitere bygningskroppen mest mulig energieffektivt og riktig byggeteknisk. Byggherre har mål om en svært energieffektiv bygningsmasse. Det er gjort antagelser om dagens U-verdier for bygningselementene og det er gjort overslagsmessige beregninger og vurderinger for hvilke U-verdier man kan oppnå ved ulike tiltak ved en rehabilitering. Dette var en ren visuell befaring og deler av byggene var ikke tilgjengelig for inspeksjon. Det er heller ikke gjort noen oppmålinger av eksisterende konstruksjon. Diverse tykkelser vi har brukt i beregningene er hentet fra tidligere tilstandsrapport/tegninger eller er anslått verdi. Under befaringen ble det også lagt merke til skader og problemområder. Dette vil også bli belyst kort i rapporten. Kristiansund har et hardt kystklima med mye vær og vind, noe som er viktig å ha fokus på under videre prosjektering av detaljer. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

38 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 3/18 2 Langveien skole Bygget er oppført i 1924 og består i dag av 3 fløyer. De to eldste skal bevares og integreres inn i det nye operahuset. Den sørlige fløyen skal rives, og er derfor ikke sett på. Tak, takrenner og gesimser er heller ikke befart, bare visuelt fra bakkeplan. Fløyen der hvor gymsalen er, var ikke tilgjengelig for inspeksjon under befaringen. Bygget bærer i dag preg av å være fraflyttet. Innvendig er bygget frafalt og har til dels store fuktutslag i fasade. Bygget er ikke vernet, men det er kulturhistorisk viktig at bygget fortsatt har karakter av å være en skole og bevare det opprinnelige uttrykket bygget har. 2.1 Oppbygning og tilstand Her vil det bli foretatt en kort redegjørelse for oppbygning av konstruksjonen og tilstanden til bygget Tak C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

39 4/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND Figur 1. Skifertekning ved Langveien skole Yttertaket har kaldt loft med bjelker og sperrer og skifertekning. Antatt oppbygging er følgende sett utenfra: - Taktekking (skifer) - Lekter - Sløyfer - Vindsperre - Undertak Mye av treverket i taket er råttent, og dette må skiftes ut. En anbefaler å åpne opp taket fra utsiden og se om sløyfer, lekter og undertak kan beholdes. Trolig må mye av dette skiftes ut og man kan bygge taket opp på nytt. Skiferkledningen på taket så ut som den var i fin stand og bør beholdes hvis mulig. Det skal nevnes at dette bare er observert fra bakkeplan. Figur 2. Loft over hovedfløyen. Noe etterisolering og utskifting av treverk, samt noe råte i undertak. På loftet over hovedfløyen ser det ut som det er gjort noe etterisoleringsarbeid og utskifting av noe treverk. Dette bar preg av å være halvgjort, og dette må trolig tas opp og utføres ordentlig. Her var det også diverse råteskader på treverk som må skiftes ut. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

40 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 5/18 Figur 3. Takvindu på loft over gymsal. Råte i undertak. Taket over gymsal bar preg av å være gammelt og mye treverk må skiftes ut. Undertaket hadde råteskader, mugg og tegn på noe tidligere kondens. Her finnes det også gamle takvinduer som eventuelt fjernes ved en rehabilitering. Gesimsene rundt hele bygget var i dårlig stand. Oppsprekking i denne har trolig ført til vanninntregning i fasadene, særlig i 3.etasje. Her må det påberopes å gjøre en større jobb for å få gesims og takrenner i god stand igjen. Figur 4. Gesims ved skolen som er i dårlig forfatning Yttervegg Yttervegger over terreng er av ca. 400 mm betong med pusslag på begge sider. Spesielt i 3.etasje var det store saltutslag som tegn på fuktinntrengning. Som sagt så er dette trolig på grunn av en ødelagt gesimsløsning. Også andre steder i bygget var det tegn til fuktinntrengning og tilhørende saltutslag. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

41 6/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND Figur 5. Fuktinntrengning i 3.etasje. Flassing av maling, saltutslag og en gjennomfuktet konstruksjon. Kjellervegger er også preget av fukt som trenger inn i konstruksjonen. Dette er trolig fukt fra grunnen som trenger inn, som må utbedres ved å utbedre dreneringen Gulv på grunn Det er støpt gulv i kjeller Vindu Vinduene på skolen er av noe forskjellig karakter. Noen vinduer er originale vinduer som bør rehabiliteres og bevares etter beste evne. Disse ligger stort sett på østsiden av fasaden. Andre vinduer er nyere, noen med aluminiumskarm. Disse vinduene bør skiftes til nye og bedre vinduer. Figur 6. Til venstre: Nyere vindu med aluminiumskarm på kjellerplan. Til høyre: Originale vinduer med innvendige varevinduer. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

42 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 7/18 Figur 7. Originale vinduer på østsiden som bør bevares 2.2 Energieffektivisering av klimaskjermen Her vil vi presentere ulike tiltak for å etterisolere og skifte/bevare vinduer på de eksisterende byggene. Det er også anslått U-verdier ved beregning for ulike tiltak Yttervegg Eksisterende yttervegger har en U-verdi på ca. 2,4 W/m²K. Utvendig etterisolering: Generelt anbefales det å etterisolere yttervegger av betong utvendig. Utvendig etterisolering er en teknisk god løsning som er utførelsesmessig fordelaktig. Man unngår også kuldebroer ved etasjeskiller og tilstøtende innervegger. Hvis man uansett skal utføre reparasjoner av ytterfasaden, ligger forholdene ekstra til rette for utvendig etterisolering. Bruksarealet vil også bli opprettholdt ved en slik etterisolering. Det vil være større muligheter til å etterisolere mere på utsiden av ytterveggen sammenlignet med på innsiden, grunnet kondensfare på innsiden av betongen. Ytterveggen har potensialet til å få en veldig god U-verdi, noe som er fordelaktig med tanke på energimålene i prosjektet. Ulempene med utvendig etterisolering er at en mister byggets opprinnelige utforming. Vegglivet flyttes utover, slik at overgangen vegg/tak må ombygges. Det frarådes å beholde eksisterende vindusplassering grunnet ofte store kuldebroer og vanskelige beslagsdetaljer. Vinduene bør derfor flyttes utover til det nye vegglivet. Dersom betongveggen har puss direkte på isolasjonen på utsiden, kan veggen være sårbar i værutsatte strøk. En kan her isolere med 200 mm isolasjon, noe som gir en U-verdi på 0,17 W/m²K (uten påfôring). Puss på utlektet kledning er bedre, og da med impregnerte trelekter, men en trenger en større isolasjonstykkelse for å oppnå samme U-verdi som ved ikke luftet puss/kledning. 200 mm isolasjon gir med denne løsningen en U-verdi på 0,21 W/m²K (med påfôring). C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

43 8/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND Figur 8. Illustrasjon fra Byggforsk. Til venstre: Utvendig etterisolering, kompakt vegg. Til høyre: Utvendig etterisolering med påforing og lufting av kledning. [BKS ] Innvendig etterisolering: Fordelene med innvendig etterisolering er at den opprinnelige fasaden beholdes. Ulempen er at kuldebroproblematikken forverres og bruksarealet reduseres. Det kan også føre til kondens og støvansamling på innsiden av betongveggen. Eksisterende oppvarmingssystem på veggen gir store komplikasjoner. Det er dessuten vanskelig å få til en god klemming av dampsperren, med påfølgende økt risiko for kondens mot betongveggen. Grunnet kondensfaren kan en ikke etterisolere så mye, og det kan bli veldig vanskelig å nå de anbefalte U-verdiene for yttervegger for lavenergibygning, på 0,15-0,16 W/m²K. Anbefalt maksimal isolasjonstykkelse er 100 mm, noe som gir en U-verdi på ca. 0,35 W/m²K. [BKS ] Anbefaling: Utvendig etterisolering er mest hensiktsmessig, både fukt- og varmeteknisk. Det anses at utvendig etterisolering vil være enklest og mest skånsomt for bygningen. Ettersom noen av vinduene uansett skal tas ned og restaureres er det ikke noe problem ved denne fasaden at vinduene flyttes utover til det nye vegglivet. Den utvendige isolasjonen kan pusses, for å forsøke å etterligne den eksisterende fasaden. En kan dessuten plassere mer isolasjon på utsiden av veggen sammenlignet med innsiden. På innsiden anbefales det maksimalt 100 mm isolasjon, mer enn dette øker kondensfaren. På utsiden er det egentlig ingen begrensing på mengde isolasjon, men det er tatt utgangspunkt i 200 mm isolasjon. Gesimsdetaljene må endres, men disse må utbedres på grunn av skader likevel Kjellervegger Kjellerveggene er av Ålesundsmur ca. 500 mm tykk, og har en U-verdi på omtrent 1,0 W/m²K, forutsatt at kjellergulvet ligger ca. 1,5 m under terreng. Her har vi beskrevet de tre mest aktuelle måtene å etterisolere kjellerveggene på. Utvendig etterisolering: C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

44 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 9/18 Veggene bør etterisoleres utvendig (steinull/drensplate, XPS eller EPS) for å oppnå god sikkerhet mot fuktskader. Siden det skal graves opp på utsiden av ytterveggen for spunting osv., vil det være mest aktuelt å etterisolere på utsiden. Utvendig etterisolering gir også mulighet til å etterisolere med en isolasjonstykkelse som gir en tilfredsstillende U-verdi. Det vil da være hensiktsmessig med isolasjonstykkelser på ca. 200 mm. En isolasjonstykkelse på 200 mm gir en U- verdi på 0,15 W/m²K (forutsatt at kjellergulvet ligger ca 1,5 m under terreng). Kun innvendig etterisolering: Innvendig etterisolering anbefales generelt ikke. Isolasjonsmengden under terreng bør ikke overstige 50 mm. Dersom deler av kjellerveggen ligger over terreng kan denne isoleres med 150 mm. En isolasjonstykkelse på 50 mm på veggen under terreng og mm isolasjon på veggen over terreng gir en U-verdi på 0,38 W/m²K. [BKS ] Innvendig etterisolering kan også gjøres med oppbygning av lettklinkerblokker. Dette vil være en mer fuktsikker løsning. Anbefaling: Hvis det allerede skal gjøres utvendige gravearbeider, anbefales det å etterisolere utvendig. Fukt- og varmeteknisk er dette den beste løsningen ved etterisolering Tak U-verdien på det eksisterende taket antas å være 1,5 W/m²K [BKS ]. Det anbefales å etterisolere loftet for å redusere energibruken til bygget. Her er to alternativer presentert: Isolere taket: Det bør isoleres på utsiden av bæresystemet i taket. Siden en uansett må utbedre taket, kan det være hensiktsmessig å etterisolere i taket med det samme. Dersom isolasjonen legges utenpå bæringen av taket, er det forholdsvis enkelt å få til en god løsning. Etterisolering av taket med 400 mm isolasjon med varmekonduktivitet λ=0,037 W/mK, gir en U-verdi på 0,11-0,12 W/m²K. U-verdien er angitt ved konstruksjonsvirke med tykkelse på henholdsvis 36 mm og 48 mm. Denne løsningen vil gi en høyere takoppbygning enn dagens situasjon som kan være uheldig. Isolere etasjeskilleren: Dersom loftet blir varmt grunnet luftlekkasjer eller grunnet etablering av installasjoner som utvikler varme, kan det skape uheldig snøsmelting på taket og isdannelser ved raft. Det kan oppstå kondens på undersiden av undertak i forbindelse med væromslag. Det antas at etasjeskilleren består av 100 mm betong. Etterisolering på oversiden av etasjeskilleren med 400 mm isolasjon med varmekonduktivitet λ=0,037 W/mK, gir en U-verdi på ca. 0,10 W/m²K. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

45 10/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND Det vil bli en kuldebro ved overgangen mellom kneveggen av betong og ytterveggen av betong ved begge alternativene. Anbefaling: Det anbefales å etterisolere i etasjeskilleren siden dette ikke vil føre til at takkonstruksjonen blir høyere. Dette med forbehold om at loftet vil være kaldt Gulv på grunn Det er antatt en tykkelse på 200 mm for betonggulvet. Dybde under terreng antas å være 1,5 m. Dette gir en U-verdi på eksisterende gulv på ca. 0,34 W/m²K. Betonggulvet kan isoleres på både over- eller undersiden. Før en kan etterisolere må eventuell mangelfull drenering utbedres. Golvet må være tørt og fritt for fuktgjennomslag utenfra. Utvendig etterisolering: Utvendig etterisolering medfører oppgraving, men en stor fordel er at en beholder etasjehøyden i kjelleren. Dersom det ikke er drenerende masser under gulvet, bør dette etableres. Isolasjonstykkelser på rundt 200 mm antas å være tilstrekkelig, men her er det ingen begrensing på hvor mye en kan isolere utvendig rent fuktteknisk. Innvendig etterisolering: Ved innvendig etterisolering er det lettere å eliminere eventuelle kuldebroer i overgangen mellom gulv og vegg. Innvendig etterisolering kan gjøres på flere forskjellige måter, f.eks. med påstøp, flytende golv eller eventuelt tilfarergolv. Også her bør en ha en isolasjonstykkelse rundt 200 mm. En bør vurdere romhøyde, endring av dører og faste installasjoner o.l. før en etterisolerer på innsiden. Det må legges en fuktsperre over det eksisterende golvet og den nye isolasjonen. Det er aktuelt å isolere med 200 mm trykkfast isolasjon innvendig, noe som gir en U-verdi på ca 0,12 W/m²K. Etterisolere i etasjeskiller over kjelleren: I tillegg kan det være aktuelt å etterisolere i etasjeskiller over kjelleren dersom kjelleren skal være uoppvarmet. Beregningen er gjort med en etasjeskiller av 210 mm betong. Etasjeskilleren kan enten etterisoleres på over- eller undersiden. Grunnet takhøyde, er det sannsynligvis best å etterisolere på undersiden for å beholde takhøyden i 1.etg. Isolasjonstykkelsen kan være mm. Dersom kjelleren er uoppvarmet, kan det være aktuelt å ikke etterisolere gulv på grunn, men dette bør ses i sammenheng med energiberegningene. Anbefaling: Det anbefales å etterisolere gulvet på undersiden. Dette fører til full utnyttelse av etasjehøyder i alle etasjer. Fuktteknisk og varmeteknisk er dette også en gunstig løsning. Dette må ses i sammenheng med funksjon av kjelleren. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

46 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 11/ Vinduer De originale vinduene har en U-verdi på ca. 2,4 2,6 W/m²K [BKS ] De originale vinduene på østfasaden bør bevares, disse er merket med gult på Figur 2. De resterende vinduene som ikke er originale, bør byttes ut med nye. Nye vinduer bør ha en U-verdi på maksimalt 1,2 W/m²K, som er minstekravet i forhold til lavenergibygning i NS Det anbefales derimot at nye vinduer har en U- verdi på ca 0,8 W/m²K for å oppnå en ny energieffektiv bygningsmasse. For de originale vinduene anbefales å fjerne det eksisterende varevinduet og erstatte dette med et tolags varevindu. Varevinduet bør ha en U-verdi på ca. 1,2 W/m²K. Vinduet får da til sammen en U-verdi på ca. 1,0 W/m²K [Uvsløkk og Homb]. Mellom det eksisterende vinduet og det nye vil det være plass til et solavskjermingssystem. Figur 9. Plantegning over skolen. Fasade merket med gult har bevaringsverdige vinduer. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

47 12/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND Oversikt over u-verdier før og etter energieffektivisering Tabellen under viser en sammenstilling av omtrentlige U-verdier for eksisterende konstruksjon og hvilke U-verdier som kan oppnås ved forskjellige tiltak. Komponent Ca. U-verdi [W/m²K] Eventuelle tiltak Eksisterende Etter tiltak Yttervegg 2,4 0, mm innv. etterisolering Yttervegg 2,4 0, mm utv. etterisolering uten påfôring Yttervegg 2,4 0, mm utv. etterisolering med påfôring Yttervegg under terreng Yttervegg under terreng 1,0 0, mm utv. etterisolering 1,0 0,38 50 mm innv. etterisolering på vegg under terreng og mm isolasjon på vegg over terreng Gulv på grunn 0,34 0, mm etterisolering Vindu 2,4-2,6 1,0 Beholde ytterste glass + et tolags varevindu (U-verdi på 1,2 W/m²K) på innsiden Vindu Varierer 0,8 Nye vindu Yttertak 1,5 0,11-0,12 Etterisolere skråtaket med 400 mm (varmekonduktivitet λ=0,037 W/mK). ( , tabell 32). U-verdien er angitt ved konstruksjonsvirke med tykkelse på henholdsvis 36 mm og 48 mm. Yttertak 1,5 0,10 Etterisolere med 400 mm i etasjeskilleren (varmekonduktivitet λ=0,037 W/mK) * Rader merket med grått er anbefalte tiltak C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

48 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 13/18 3 Folkets hus Folkets hus er oppført i 1961 og består opprinnelig av forsamlingslokaler, butikker og kontorer. Bygget har gjennomgått diverse bygningsmessige endringer sist på 80-tallet med nytt innglasset inngangsparti med trapp. Bygget er i dag primært brukt som næringslokaler for diverse virksomheter. Her har blant annet LO sine lokaler. Bygget er ikke vernet, men det er kulturhistorisk viktig at bygget fortsatt har sitt opprinnelige uttrykk. 3.1 Oppbygning og tilstand Tak Yttertaket består i dag av betongdekke med oppforet tretak, antagelig noe isolert. Avrenning skjer ved innvendige nedløp. Etterisolering med store isolasjonstykkelser kan være vanskelig å få til uten å ødelegge luftingen eller uten at man øker risikoen for kondens. Det ser også ut til at taktekkingen er moden for utskifting. Det anbefales derfor å rive oppforingen og legge rettvendt kompakt tak med ny tekking. Dette vil også være heldig med hensyn på brann. Oppforede tretak er bygd opp av brennbare materialer og har derfor risiko for rask brannspredning C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

49 14/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND nedenfra gjennom hulrom og lufteåpninger. Dette er også en fuktteknsik bedre løsning. Figur 10. Bilder av taket ved Folkets hus. Oppforet tretak Yttervegg Folkets hus har en kompleks fasade med flere sprang og forskjellige byggeteknikker. Ytterveggene er bygd opp av bindingsverk, glassfelt og søyler/felt av utvendig betong. Innvendig er betongsøylene påforet og trolig isolert noe. Ytterveggene er trolig isolert noe, antageligvis 5-10 cm. Gavlveggen mot nord er en betongvegg med kun et lite felt av bindingsverk. Figur 11. Folkets hus. Fasadene mot skolebygget Gulv på grunn Det er støpt gulv i kjeller Vinduer Bygget har flere forskjellige vindustyper, disse har både karm av tre og aluminium. Vinduene anses ikke som bevaringsverdige. Dette er alle eldre vinduer som bør skiftes ut. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

50 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 15/ Energieffektivisering av klimaskjermen Her vil vi presentere ulike tiltak for å etterisolere og skifte/bevare vinduer på de eksisterende byggene. Det er også anslått U-verdier ved beregning for ulike tiltak Yttervegger over terreng Figur 12. Gavlvegg mot øst. Betongvegg med et lite brystningsfelt av bindingsverk. Ytterveggene ved Folkets hus kan man etterisolere både innvendig og utvendig. Hovedfokuset må være å beholde det arkitektoniske uttrykket samtidig som man får en energieffektiv bygningskropp der man i størst mulig grad unngår kuldebroer, fuktproblematikk og løsninger som ellers kan føre til uheldige konsekvenser. Ved en utvendig etterisolering vil det være utfordringer med å bevare det gamle fasadeuttrykket. Dette gjelder særlig for sørfasaden som er lite uniform. Ved en innvendig etterisolering vil det ikke være noe problem med å beholde det gamle fasadeuttrykket, men man vil da ikke kunne etterisolere «så mye man vil» der det er betongfelt. Det vil også være den samme utfordringen som gjelder for innvendig etterisolering av skolebygget, beskrevet under 2.2 Yttervegg. U-verdien for eksisterende yttervegg er vanskelig å estimere siden oppbygningen er usikker, og forskjellig fra felt til felt. Anbefaling: Det anbefales å etterisolere ytterveggene både innvendig og utvendig, avhengig av fasade. Gavlveggen mot øst er som sagt en betongvegg med kun et enkelt felt av bindingsverk. På denne veggen er det mye lettere enn for de andre fasadene å beholde det originale uttrykket til fasaden ved en utvendig etterisolering. Det er også bedre fuktteknisk å etterisolere denne utvendig på grunn av eventuell kondensproblematikk ved innvendig etterisolering. Mulige løsninger er beskrevet under etterisolering av skolen i kap 2.2 Yttervegg. Ved beregning av U-verdi er det tatt utgangspunkt i å etterisolere med 300 mm utvendig. Dette vil gi en U-verdi på ca. 0,12 W/m 2 K og 0,15 W/m 2 K avhengig av byggeteknikk som velges. Se for øvrig illustrasjon Figur 8. For sørfasaden vil det være mest hensiktsmessig å etterisolere innvendig hvis man skal beholde det arkitektoniske uttrykket. Her er det tatt utgangspunkt i 100 mm C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

51 16/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND innvendig etterisolering. Totalt med ny og eksisterende isolasjon er det anslått 150 mm tykkelse på isolasjonssjiktet. Dette vil gi en U-verdi på ca. 0,3 W/m 2 K Kjellervegger Yttervegger under terreng består av betong, og er antatt å være ca. 300 mm tykk. Dersom en antar at kjellergulvet ligger 3 m under terreng, har ytterveggen en U- verdi på ca. 0,8 W/m²K. De samme prinsippene for etterisolering gjelder her som for skolen, altså at det foretrekkes utvendig etterisolering. 200 mm utvendig etterisolering av veggen gir en U-verdi på ca. 0,14 W/m 2 K Tak Det anbefales å rive oppforingen og legge rettvendt kompakt tak med ny tekking. Med 100 mm isolasjon har taket i dag en U-verdi på ca. 0,4 W/m 2 K. Ved å bygge opp som et kompakt tak med 400 mm isolasjon med varmekonduktivitet på 0,038 W/mK, vil man oppnå en U-verdi på 0,10 W/m 2 K [BKS ] Gulv på grunn Her gjelder det samme som for etterisolering av gulv på grunn på skolebygget. Både isolering på under- og oversiden er mulig, og en isolasjonstykkelse på rundt 200 mm kan benyttes. U-verdien vil da forbedres fra 0,24 til 0,11 W/m²K. Gulv på grunn er antatt til å være ca 3 m under terreng. Det kan være mest hensiktsmessig å etterisolere på undersiden av gulvet for å beholde etasjehøyden. Før en kan etterisolere må eventuell mangelfull drenering utbedres. Det kan også være aktuelt å etterisolere i etasjeskilleren over kjelleren dersom kjelleren skal være uoppvarmet. 1.etasje har en etasjehøyde på ca. 3,3 m, så det kan være hensiktsmessig etterisolere på oversiden av etasjeskilleren. Anbefalt isolasjonstykkelse er her mm. Anbefaling: Det anbefales å etterisolere gulvet på undersiden. Dette fører til full utnyttelse av etasjehøyder i alle etasjer. Fuktteknisk og varmeteknisk er dette også en gunstig løsning Vinduer Alle vinduene på Folkets hus bør skiftes ut. Det anbefales å sette inn vinduer med en U-verdi på ca. 0,8 W/m 2 K for å oppnå mål om en mest mulig energieffektiv bygning Oppsummering En etterisolering av denne fasaden vil kreve god detaljering for å unngå uheldige kuldebroer, kondensproblematikk og for å bevare det arkitektoniske uttrykket. Dette må tas hensyn til i en videre detaljering av prosjektet. C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

52 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 17/ Oversikt over u-verdier før og etter energieffektivisering Tabellen under viser en sammenstilling av omtrentlige U-verdier for eksisterende konstruksjon og hvilke U-verdier som kan oppnås ved forskjellige tiltak. Komponent Anslåtte U-verdier [W/m²K] Eventuelle tiltak Eksisterende Etter tiltak Yttervegg Betong Yttervegg Betong Yttervegg Bindingsverk Yttervegg under terreng Yttervegg under terreng - 0, mm utvendig etterisolering av betongvegg, kompakt vegg. - 0, mm utvendig etterisolering av betongvegg med påforing - 0,3 100 mm innvendig etterisolering av bindingsverk. Tot. 150 mm 0,8 0, mm utv. etterisolering 0,8 0,19 75 mm utv. etterisolasjon på vegg under terreng i tillegg til mm innvendig isolasjon Gulv på grunn 0,3 0, mm etterisolering ved opp-pigging av gulv Vindu Varierer 0,8 Nye vinduer Yttertak 0,4 0,10 Kompakt tak med 400 mm isolasjon * Rader merket med grått er anbefalte tiltak C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

53 18/18 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 4 Referanser [BKS ] U-verdier. Tak, SINTEF Byggforsk kunnskapssytemer, 2003 [BKS ] [BKS ] [BKS ] [BKS Etterisolering av betong- og murvegger, SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, 2003 Etterisolering av tak, SINTEF Byggforsk kunnskapssysytemer, 2005 Innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller, SINTEF Byggforsk kunnskapssysytemer, 2002 Utbedring av eldre trevinduer, SINTEF Byggforsk kunnskapsysytemer, 2004 [Uvsløkk og Homb] Energieffektive bevaringsverdige vinduer, SINTEF 2012 C:\Users\emk\Desktop\1New folder\klimanitat.docx

54 CF MØLLER KRISTIANSUND OPERA4 OG KULTURHUS NOTAT LOKALKLIMA OG KLIMANALYSE. FORPROSJEKT. ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norway TLF WWW cowi.com INNHOLD 1 Innledning 1 2 Generelle betraktninger 1 3 Vindlaster 2 4 Påvirkning av seismiske laster 2 5 Oppsummering 2 1 Innledning COWI AS er engasjert av CF Møller for å vurder lokalklima i forhold til vind belastning og krefter fra seismisk aktivitet i området. 2 Generelle klimabetraktninger Typisk for kystklima er mye vind, ofte med et utpreget årlig variasjonsmønster, kjølige somrer og relativt mild og kort vinter, høy luftfuktighet og betydelig nedbør. Ved kysten blåser det oftest fra en retning mellom sørøst og sørvest om vinteren. Om sommeren blåser det oftest fra nordøst, særlig typisk i varmeperioder med solgangsvind. Vandrende lavtrykk gir kuling, iblant storm, oftest fra en retning mellom sørvest og nordvest. Hyppigheten av vindstyrke lik eller større enn liten kuling og liten storm er i årsmiddel henholdsvis ca. 15 % og ca. 1 %. Ved kysten er februar normalt årets kjøligste måned med middelverdier rundt 2 C. Laveste målte minimumstemperaturer er ca. 410 C. Dimensjonerende utetemperatur er 49 C. Mens august er varmeste sommermåned med ca. 14 C i middeltemperatur. Det har vært målt maksimumstemperatur over 25 C ved kysten. Typisk for fylket er fønvind med høye temperaturer når sørøstlige luftstrømmer slår ned fra fjellet; det har vært registrert opptil 19 C i februar under slike forhold. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT002B VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET TENI KONTROLLERT EMK GODKJENT \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\6. Beskrivelser\Forprosjekt\RIB\Utredningsnotat klima.docx

55 2/2 Operahus Kristiansund: Klima 3 Vindlaster Kristiansund ligger værhard til ut mot åpent hav. Referansevindhastigheten er i henhold NS EN m/s. Som er det høyeste for hele kysten. Dette tilsvarer et hastighetstrykk på 1,73 kn/m². 4 Påvirkning av seismiske laster Det er vurdert om konstruksjonen må beregnes for seismiske krefter. NS4EN gir rom for å utelate beregning for seismiske krefter dersom visse kriterier er oppfylt. Opera4 og kulturhuset plasseres i seismisk klasse 2. Dette samt kombinasjonen av grunnforhold og spissverdien for berggrunnens akselerasjon avgjør om konstruksjonen må vurderes for seismiske krefter. Operahuset står på god grunn (fjell). Kristiansund har en relativ lav spissverdi for grunnakselerasjon. Vi konkluderer dermed med at beregning for seismiske krefter kan utelates. Stabiliteten til konstruksjonen vurderes derfor kun etter vind4 og skjevstillingslaster. 5 Oppsummering Stabiliteten til det nye bygget sikres gjennom de armerte betongveggene rundt salen samt tilhørende sjakter. Betongvegger i sjakter og rundt salen føres kontinuerlig gjennom etasjene for opptak av horisontale krefter fra vind og skjevstillingslaster, lastene overføres fra de omkringliggende plasstøpte dekker. Alle skiver fundamenteres ned til fjell som forankres fjellet med fjellbolter for opptak av strekkrefter. Nybygget er planlagt utført med dilatasjonsfuge. Bæresystemet er uavhengig på hver sin side av dilatasjonsfugen. \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\6. Beskrivelser\Forprosjekt\RIB\Utredningsnotat klima.docx

56 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no TRAFIKKANALYSE INNHOLD 1 Introduksjon Bakgrunn Hensikt Omfang 3 2 Dagens situasjon Hovedfartsårer Gang og sykkel Kollektivtilbud Strekningsvurdering Ulykker Fartsgrenser Trafikkmengde, ÅDT 8 3 Fremtidig situasjon Trafikkproduksjon Trafikkfordeling Parkering Varelevering Myke trafikanter og trafikksikkerhet 17 4 Oppsummering og anbefaling 18 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001T VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

57 2/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunn Dagens operahus i Festiviteten beskrives å ha «betydelige utfordringer med tanke på fremtidig kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet» (kilde: OKH, Opera og kulturhus i Kristiansund, forslag til planprogram, ). Det var derfor ønskelig å se på muligheten til å etablere et nytt opera- og kulturhus, heretter betegnet som OKH. Bygget skal kunne utvikles til et sentralt knutepunkt for både kultur og næringsliv i Kristiansund og samlokalisere diverse miljøer for å skape vekst og sosial aktivitet. Figur 1: Illustrasjon over det nye opera- og kulturhuset. (Kilde: Bystyrevedtak i Kristiansund kommune, juni 2009, fastla å gjennomføre et forprosjekt for realisering av OKH. Det ble formulert en arkitektkonkurranse for å få innspill til utforming og plassering på valgt tomtealternativ. Lokaliseringen for OKH ble fastlagt i et tidligere bystyrevedtak i mars Adressen Skolegata 9 ble valgt som lokalisering av nytt OKH. Dette området ligger midt i sentrumskjernen i Kristiansund som grenser mot dagens bystrukturer i øst og gågatenett i Skolegata i nord, Kaibakken i sør og Langvegen i vest Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

58 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 3/19 Tegnforklaring Lokalisering av nytt OKH Figur 2: Prosjektets lokalisering (kilde: kart fra finn.no) I følge kommunen skal bygget være hjem for flere institusjoner, blant annet: Operaen i Kristiansund Kristiansund kulturskole Kristiansund folkebiblioteket Høyskolen i Kristiansund Nordmøre museum 1.2 Hensikt Planprogrammet legger rammer for videre arbeid og prosess for planlegging av nytt OKH. Rammene inkluderer å redegjøre for konsekvensene av forslaget, herunder trafikk. Hensikten med dette dokumentet er tematisk å redegjøre for de trafikale konsekvensene som følge av forslaget og gi anbefaling til eventuelle tiltak som kan minimerer ulempene og bedre trafikkforholdene. 1.3 Omfang Trafikkanalysen gir en kort beskrivelse av dagens vegsystem og trafikkforholdene i de tilgrensede områdene fra planområdet. Analysen vil redegjøre for diverse temaer, blant annet trafikkmengde, trafikkgenerering, trafikkfordeling, fremkommelighet og kapasitet, trafikksikkerhet, parkering, gang- og sykkelforbindelser mm. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

59 4/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE Analysen er delt opp i 3 hovedoverskrifter: «dagens situasjon, fremtidig situasjon og anbefaling og konklusjon.» 2 Dagens situasjon 2.1 Hovedfartsårer Lokalisering for nytt OKH grenser blant annet mot byens viktigste hvoedfartsåre, riksveg 70 med Langvegen mot vest og Kaibakken mot sør. Riksveg 70 sett i byområdet går i en slags halvsirkel som kobler Kristiansunds kjerne med fastlandet. Tegnforklaring Riksveg Fylkesveg OKH Figur 3: Viktige transportårer (kilde: kart.finn.no og NVDB) Koblet til Rv. 70 er også andre vittige forbindelser, blant annet Rv. 64, Fv. 420, Fv. 421, Fv. 422 og Fv Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

60 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 5/ Gang og sykkel Langs riksveg 70 i Langvegen er det fortau på østsiden av vegen som grenser til planområdet, mens det er etablert en gjennomgående gang- og sykkelveg vest for Langvegen. Langs andre gater i om rådet er det stort sett etablert tosidig fortau. Det vises til strekningsvurderingen for en nærmere beskrivelse av vegsystemet ved planområdet. 2.3 Kollektivtilbud Buss Det er bussholdeplass for lokale bussruter nært planområdet. Rutene 801 og 802 trafikkerer forbi planområdet langs fylkesveiene. Trafikanten Møre og Romsdal oppgir ca minutters bussfrekvens forbi planområdet. Kristiansund trafikkterminal er lokalisert ca. 500 meter fra planområdet. Terminalen er avgang og ankomst til de fleste regionale og lokale bussrutene. Ifølge ruteopplysningen Trafikanten Møre og Romsdal er det over 200 daglige avganger fra trafikkterminalen. Sundbåten Sundbåten trafikkerer mellom fire bydeler, Gomalandet, Kirkelandet, Nordlandet og Innlandet i Kristiansund. Det er bussforbindelse fra planområdet til Kristiansund fergekai, der Sundbåten har avgang og atkomst. Generelt for Kristiansund For de resterende områdene er det etablert kollektivforbindelse fra planområdet helt frem til de mer perifere områdene, blant annet til Kristiansund lufthavn Øvrig rutetilbud Rutetilbudet i regionen og nasjonalt kan betjenes av flere transportaktører. For busstilbudet kan følgende transportaktører tilby transportruter: Aukra Auto, Eide Auto Fjord 1 Buss, Nettbuss, NOR-WAY bussekspress, Sula Rutelag AS, og TIMEkspressen. Flyforbindelser til og fra Kristiansund lufthavn Kvernberget betjenes av Norwegian, SAS og Widerøe. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

61 6/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 2.4 Strekningsvurdering Langvegen sett sørover mot krysset Langvegen Skolevegen. Fortausbredden varierer mellom 3-4 meter og gang- og sykkelvegen med 3-3,5 meter. ÅDT langs Langvegen er ca Krysset Langvegen Skolevegen sett mott sør. Krysset er signalregulert med fortoverganger for kryssing av Langvegen. Skolevegen er opparbeidet som gågate og med gangforbindelen over krysset fungerer disse som et viktig øst-vestgående tverrforbindelse. Det er etablert en bussholdeplass for nordgående bussruter. SKOLEGATA LANGVEGEN Krysset Langvegen Kaibakken er opparbeidet uten signalanlegg. Det er et relativt utflytende og stort kryss. Gang- og sykkelvegen går videre mot sør på vestre side av Langvegen. KAIBAKKEN Kaibakken sett mot øst fra Krysset Langvegen - Kaibakken. Det er etablert en bussholdeplass for østgående bussruter. Det er ingen bussholdeplass på motsatt side av Kaibakken. ÅDT langs Kaibakken forbi planområdet er ca Krysset Kaibakken Nedre Enggata. Nedre Enggata er opparbeidet som gågate. Det er etablert tidsbegrenset varelevering. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

62 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 7/ Ulykker Følgende ulykkesstatistikk viser ulykker i en 10 årsperiode mellom Ulykkene i de nærliggende vegene skjedde i nærhet eller i kryss, hvor både fotgjengere og bilister var involvert. De frekvente ulykkesområdene skjedde i følgende kryss: Langveien x Skolegata Langveien x Kaibakken Kaibakken x Hauggata Kryss: Langveien Skolegata Kryss: Langveien Skolegata Kryss: Langveien Skolegata Figur 4: Illustrasjon over enkeltulykker fra (kilde: NVDB) Strekningsvis er vegene langs planområdet ulykkesbelastet. Håndbok 115 definerer en ulykkestrekning som «Minimum 10 politirapporterte personskadeulykker på 5 år, over en strekning på maksimalt 1000 meter». Strekningen langs planområdet vil kunne bli definert som en ulykkestrekning i henhold til ovennevnte definisjon. Det bør derfor være en forutsetning med tanke på gjennomføring av OKH å gjennomføre en nærmere undersøkelse av de ovennevnte kryssene for å vurdere eventuelle tiltak som gi bedre trafikkforholdene i kryssene. Som utgangspunkt skal veganlegg utformes etter vegnormalen, Statens vegvesens håndbok Fartsgrenser Fartsgrenser på vegnettet nært planområdet, hentet fra nasjonal vegdatabank. Figuren viser en fartsgrense på 50 km/t på hovedveiene, og lavere for lokalvegnettet med grense ned til 30 km/t. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

63 8/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 2.7 Trafikkmengde, ÅDT Trafikkmengden langs veiene er vist i illustrasjonen under som er hentet fra NVDB. Riksvegene har følgende trafikkmengder: Langvegen langs planområdet: ca ÅDT Kaibakken langs planområdet: ca ÅDT Planområdet Figur 5: Trafikkmengder (ÅDT) forbi planområdet (kilde: NVDB) Riksveg 70 langs planområdet er opparbeidet med to motgående kjørefelt, med bredde på kjørebanen på ca. 6 meter. Vegbredden utvides noen kryss som følge av blant annet svingefelt. Det er anlagt fortau og gang- og sykkelveg på hver sin side av riksvegen. En komparativ vurdering mot Vegvesenets håndbok 017 i utformingen av vegen vil riksvegen falle under kategorien: Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t Håndboken beskriver følgende: «Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde områder. Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > » Håndboken oppgir 2 alternativ for tverrprofil for denne typen veger og Langvegen er anlagt som en kombinasjon av de to alternativene med gang- og sykkel på den ene siden og fortau på den andre. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

64 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 9/19 Figur 6: Tverrprofil Sa2 (alternativ 1) 10,5 m vegbredde inklusive gang- og sykkelveg (mål i m) Figur 7: Tverrprofil Sa2 (alternativ 2) 11 m vegbredde inklusive fortau (mål i m) Sa2 angir ingen øvrig trafikkmengde og derav kan en strengt videreføre og benytte følgende utforming i en ny situasjon med OKH. Likevel, skulle en sammenligne mot utformingen av stamveger ville trafikkmengden ført til en nødvendig breddeutvidelse som tilsvarer: S6 Stamveger og andre hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 60 km/t. Tverrsnittet for S6 krever minimum 16 meter bredde uten fortau eller gang- og sykkelveg. S7 med fartsgrense 80 km/t har et tverrsnitt på minimum 19 meter uten fortau eller gang- og sykkelveg. Planmessig ville dette bety en sanering av dagens grønnskille og muligens deler av grønndraget. Figur 8: Figuren viser hvilken planmessig konsekvens en utvidelse dagens kjørebane til 16 meter, markert i rødt. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

65 10/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 3 Fremtidig situasjon 3.1 Trafikkproduksjon Forslaget vil utløse behov for transport til og fra det nye OKH. Det er forsøkt å redegjøre for trafikkproduksjonen med følgende beskrivelse under. Størrelsen på trafikkproduksjonen er utledet gjennom blant annet diverse informasjon og statistikk fra virksomhetenes internettsider. Ellers består dimensjoneringsgrunnlaget av anslag og forutsetninger om ansatte, elever, besøkende, bilandel, osv. Disse tallene er vurdert som usikre men det er tatt foretatt faglige vurdering for å sikre en konservativ beregning og resultat. Operaen Ansatte Det er hentet estimerte tall over ansatte i det nye bygget (kilde: C.F. Møller). Det er forvente 14 ansatte i fast stilling, og 20 i deltidsstilling (totalt: 34 ansatte). Det er valgt å forutsette med tanke på en konservativ beregning at de 34 ansatte benytter bil daglig. Dette gir ca. 70 bilturer per dag. Elever Virksomheten i dagens opera inkluderer også et ballettsenter med elever. Senteret har i dag 170 direkte elever. Internettsiden viser til en timeplan som gjelder mandag til og med fredag. Tidsplanen starter ca. kl. 15 og varer helt til kl. 21 på det seneste. Dersom det forutsettes at ca. 30 % av elevene kommer med følge gir dette ca. 110 bilturer per dag. Besøkende Dagens opera på Festiviteten er hjem til forskjellige virksomheter, blant annet ovennevnte ballettsenter, symfoni, operakor, danseskole. Disse generer besøkende til operaen. Det nevnes fra internettsiden at Operaen har et årlig besøkstall på ca som gir et gjennomsnittlig daglig besøkstall på ca. 100 besøkende per dag (forutsatt 300 arbeidsdager). Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

66 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 11/19 Det forutsettes at samlokalisering av fellesfunksjonene i det nye OKH vil kunne bidra til at turproduksjonen reduseres på grunn av samordning av flere gjøremål og aktiviteter som ville ellers ha bidratt til flere bilturer. Dersom ovennevnte forutsetning baseres antas dette å tilsvare som over at 30 % av beøkende vil komme med bil, altså ca. 60 bilturer per dag. Kristiansund folkebiblioteket Ansatte Det er hentet estimerte tall over ansatte i det nye bygget. Det er forventet 8 ansatte i fast stilling (kilde: C.F. Møller). Dersom det forutsett at alle ansatte kjører bil til og fra jobb gir dette daglige bilturer på ca. 20. Beøkende I 2010 var besøket på , mens det i 2011 var på (kilde: Kristiansund folkebibliotek) som gir følgende gjennomsnittlige besøkende per dag: 2010: besøkende som gir ca. 350 besøkende per dag (forutsatt 300 åpningsdager) 2011: besøkende som gir ca. 300 besøkende per dag (forutsatt 300 åpningsdager) Lokaliseringen av det nye bygget sentralt i bykjernen av Kristiansund senter og dagens andel av unge lånere vil tyde på at bilandelen er trolig lav. Det forutsettes her at selv om besøkende vil øke i fremtidig situasjon vil de arealmessige gevinstene ved samlokalisering av flere funksjoner i ett bygg føre til å begrense fremtidig trafikk. Som over forutsettes en 30 % bilandel som gir en trafikkproduksjon på (rundet opp til) ca. 200 bilturer per dag. Kulturskolen Ansatte C.F.Møller viser til at det foreligger 3 ansatte i fast stilling og 24 ansatte i deltidsstilling. Det er gjort følgende forutsetninger: De 3 fast ansatte antas kjører hver dag til og fra hovedavdelingen, eller rundet opp ca. 10 bilturer per dag. 24 deltidsansatte som antas benytter bil 1 gang i uken i forbindelse med elevenes oppmøte, som gir ca. 10 turer per dag. Elever Elevtallet ligger på mellom ca elever. Det er vanligvis 1 oppmøte per uke og på hver elevplass er det ca. 35 oppmøter per år. Det er 75 elever som ikke har undervisning i hovedavdelingen men undervisning i andre bydeler. Kulturskolen regner med at ca elever vil fortsatt ha undervisning i deres nærområde i fremtidig situasjon, etter ferdigstillelse av OKH. Kulturskolen oppgir at flertallet av elevene kommer alene men kan også være følget av foresatte. I fremtidig situasjon med samlokalisering av flere funksjoner vil det ikke være Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

67 12/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE utenkelig at foreldre som følger barn vil kunne benytte muligheten til å kombinere flere aktiviteter samme dag som kan føre til en reduksjon av biltrafikk (kilde: Kulturskolen) Selv om det nye OKH vil kunne føre til en sterkere markedsposisjon for kulturskolen med økt interesse for kulturskolens tilbud til undervisning, legger det nye kulturplanutkastet til en desentralisering av kulturtilbud i området. Dersom planen vedtas vil deler av kulturundervisningen flyttes til elevenes nærområder. Høsten 2013 vil regjeringens nye ordning til gratis kulturskoletime i SFO og skoletiden iverksettes. I trafikkanalysen er det valgt ikke å forta noen spekulering for hvordan eventuell tillegg eller reduksjon av trafikkgenering som følge av ny lokalisering, samordning av fellesfunksjoner, eller konsekvenser for overordnede offentlige planer, men bruke makstallene i dagens situasjon. Dette vil gi følgende trafikkproduksjon: 500 elever med 1 oppmøte per uke eller 100 elever per dag. Det er forutsatt at 30 % av elevene kommer med følge. Dette gir en turproduksjon på ca. 60 turer per dag. Nordmøre museum Nordmøres museumsanlegg vil hovedsakelig ligge på samme sted i ny situasjon med OKH. Utstillingene i bygningene i Vågen tar utgangspunkt i aktiviteten bygningene i sin tid var bygd for. Det oppgis at lokalene i kulturbygget skal først og fremst være magasin, utstillinger og arbeidsplasser til museets personale (kilde: Nordmøre museum). Det vurderes at trafikkproduksjonen vil komme fra ansatte og noe fra utstillinger. Ansatte Det er i snitt 7-10 på arbeid til daglig (kilde: Nordmøre museum). Det antas her 10 ansatte som benytter bil hver dag som gir ca. 20 bilturer per dag. Besøkende Det foreløpig ingen trafikktall som kan knyttes opp mot utstillingen og magasinet. Men det er vurdert 30 bilturer hver dag som trafikk som følge av disse tilbudene. Høyskolen i Kristiansund Ansatte Det er ca. 10 heltidsansatte. Det er også 10 timelærer som ikke er ansatt men som kommer for å holde forelesning om lag en gang i uken. (kilde: Høgskolesenteret i Kristiansund) I analysen er de 10 ansatte på timesbasis omgjort til 2 heltidsansatt som gir 12 heltidsansatte. Videre er det forutsatt at alle benytter bil for konservativ beregning. Dette gir opprundet til ca. 30 bilturer per dag. Elever Høgskolesenteret i Kristiansund har ca. 280 registrerte studenter fordelt som 180 elver på heltids studier, 65 elever på samlingsbaserte studier (onsdag til fredag ca. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

68 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 13/19 5 samlinger pr halvår/ semester) og ca. 40 som er her på helgesamlinger (fredag til søndag omlag 10 samlinger per halvår). På heltidsstudier er ca. 120 elever som kommer til senteret daglig og de øvrige 60 er innom senteret 2-3 dager pr uke i snitt. Skolesenteret antar ca. 50 % av heltidsstudentene kjører bil mens resten benytter kollektiv eller går. De øvrige studenter antas kjører bil. (kilde: Høgskolesenteret i Kristiansund) 50 % bilandel er angitt for dagens situasjon med skolen. I en mer sentral beliggenhet vil det sannsynligvis bli færre som bruker bil til fordel for kollektiv eller gang og sykkel. Det er derfor vurdert som tidligere en 30 % bilandel. Dette gir følgende: 180 heltidselver med 30 % bilandel gir ca. 100 bilturer per dag 65 elver på samlingbasis gir ca. 1 biltur per dag. 40 elever på helgesamligner gir ca. 1 biltur per dag. Følgende avrundes til ca. 100 bilturer per dag. Ansatte til drift og felles stillinger I tillegg til ansatte for de ovennevnte funksjonene (operahus, kulturskole, osv.) vil forvaltning og drift av bygget ha behov for ansatte for driften av bygget. Det er antatt ca. 5 ansatte som vil generere 10 bilturer per dag. Noen stillinger er delt mellom de enkelte kulturfunksjonene. Her oppgis det en korrigering på ca. 13 stillinger som omgjort er ca. 25 bilturer per dag (Kilde: C.F. Møller). Dette trekkes fra det totale. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

69 14/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE Oversiktstabell over trafikkgenering T rafikkgenerering fra: Ansatte Elever Besøkende T otalt Operaen Kulturskolen Biblioteket Museet Høgskolen i Kristiansund Noen ekstra ansatte for drift Korrigering for felles stilling SUM Forutsetningene over vil gi en ÅDT på 700 som følge av det nye OKH, men på grunn av de usikkerhetene som ligger i dimensjoneringsgrunnlaget er det valgt å rundt opp til 1000 ÅDT som en øvrig grense. 3.2 Trafikkfordeling Det foreligger en del utfordringer med å fastlegge trafikkmønstret i området. Blant annet da tellinger i området er svært begrenset, og med det tilgjengelige materialet og informasjon som er innhentet er det vanskelig å si noe om lokalvegnettet. En oversikt over trafikkstrømmene er derfor vanskelig å fastsette og vil inneholde en del usikkerheter. Det tenkes i analysen at infrastruktur og arealdisposisjonen i området kan indikere hvilken retning trafikken vil forskyves mot. Bygningsmassene og lokalisering av sentrum vil muligens tilsi at flesteparten som skal til sentrum kommer nordfra og via riksveg 70 fra nord. Riksveg 70 avsluttes ved Astrups gate i øst som kan tyde på at trafikken mot avslutningspunktet vil minke noe som er også vist av strekningenes ÅDT-tall. Noe trafikk østfra vil muligens også komme via fylkesvegen 421 Kranavegen. Trafikken fra sør vil komme fra deler av sørvestområdet og sør for Sørsundet. Etter en grov skjønnsmessig vurdering er det angitt følgende trafikkfordeling på vegnettet: Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

70 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 15/19 Figur 9: Trafikkfordeling med tilhørende størrelsesorden 3.3 Parkering Vedrørende parkering er dette et tema som ikke er diskutert så mye i det tidligere arbeidet, men planprogrammet nevner at dette er noe som jobbes videre med. I henhold til planprogrammet er det mulig med besøksparkering langs gatene, parkering rundt Kirketomta, Kongens plass og øvrige tilstøtende strøk. For ansatte er det foreslått parkeringsarealet på taket på dagens Telenorbygg med atkomst via. Fritjof Nansens gate. Det er foreløpig ikke avklart størrelsen på parkeringsbehov til et nytt OKH. For øvrig parkeringsbehov blant annet for besøkende beskriver planprogrammet «at det for besøkende er god parkeringsareal rundt kvartalet Kirketomta, Kongens plass og øvrige tilstøtende strøk.» Revisjon av sentrumsplan som vil vurdere nærmere temaet om parkering. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

71 16/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE Tegnforklaring Parkering for ansatte Atkomst til parkering for ansatte Atkomst til varelevering 3.4 Varelevering Planprogrammet beskriver følgende om varelevering: «mot øst, via Kaibakken er det prosjektert et varemottak som skal motta varer til de viktigste funksjonsområder i det nye OKH. Vare inn- og uttransport vil skje i dagtimene og på mer fastsatte tidspunkter. Dog vil sceneteknisk utstyr, kulisser og øvrige operaobjekter ha tilgang til vare inn- og uttransport 24 timer i døgnet. I det videre arbeidet vil dette område beskrives nærmere herunder også momenter som går på sikkerhet. En eventuell avvikling av eksisterende passasje for gående kan bli løsningen og hvor erstatningen blir OKHs indre foajé.» Planprogrammet gir ingen konkrete tall om hyppigheten på varelevering men følgende er vurdert for kjøretøytyper: Felles lasterampe For de største varetransporter legges det til grunn at dette anordnes i et utvalgt område på Kongens plass med felles lasterampe. Størrelse på varetransporten er forsøkt sortert på følgende måte. Foreløpig tall baserer seg på antagelser om daglig drift av byget: Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

72 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 17/19 Driftsvirksomhet Varetransport Hyppighet Kjøkken, kafé- og <6 m og <12 m Daglig restaurantdrift Operaen <12 m? (ikke mange ganger i året) Kulturskolen <6 m? Folkebiblioteket?? (jevnlig) Museet? Transport fra området vil gjelde også for avfallshåndtering og varer ut. 3.5 Myke trafikanter og trafikksikkerhet Generelle føringer Det må generelt legges opp til færrest mulig konfliktpunkt mellom kjøretøy og myke trafikanter, og god sikt i adkomster og krysningspunkt. Det er spesielt viktig å tilrettelegge for gode og sikre gangforbindelser til og fra OKH. Under anleggsperioden må det tas hensyn til myke trafikanter og adkomster for anleggstrafikk. I det videre arbeidet bør det utarbeides en faseplan for anleggsperioden. Krysningspunkter for gående Som tidligere nevnt er Riksveg 70 en viktig hovedfartsåre inn og ut av sentrum. Likevel fungerer riksvegen som en barriere for myke trafikanter. Dette gjelder blant annet koblingen mellom grøntdraget vest for Langvegen og det nye OKH. Kryssningspunktene er en viktig del av å skape forbindelsene og overgang over riksvegen. Følgende figur viser de viktige krysningspunktene over riksveg 70 for å komme til planområdet. Krysspunktene har samtidig en historie med trafikkulykker som bør redegjøres med tanke på en eventuell endring i dagens vegutforming. Figuren under viser skjematisk gangfeltene over riksvegen og veginfrastruktur for myke trafikanter. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

73 18/19 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE Tegnforklaring Gangfelt Fortau Gågate Figur 10: Fortau og gangfelt. 4 Oppsummering og anbefaling Forslaget til nytt opera- og kulturhus (OKH) vil ha trafikale konsekvenser for det nærliggende vegnettet. Trafikkproduksjon og trafikkfordeling er vurder ut fra en faglig og skjønnsmessig vurdering. Ut fra dimensjoneringsgrunnlaget og forutsetningene som ble lagt til grunn vil OKH generere ca ÅDT som vil fordele seg stort sett langs hovedfartsårene. Dagens veginfrastruktur er begrenset for å ta mer trafikk. Langvegen er etablert i en standard som tilsier en samleveg med 50 km/t og det bør redegjøres hvorvidt det er nødvendig utbedringer på dagens vegnett. En slik endring vil føre til store konsekvenser for de tilgrensede arealer. Det anbefales ikke å sannere bort deler av grønt område på grunn av de gode by- og miljøkvaliteter dette bringer til området, men heller se om reisemiddelfordelingen kan påvirkes ved følgende: Etablere gode sykkelparkering i nær avstand til hovedatkomsten. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

74 OPERA- OG KULTURHUS, KRISTIANSUND KOMMUNE 19/19 Lokalisering av bussholdeplass Frekvente kollektivruter og tilpasset timeplanene for de virksomhetene i OKH. Det er skjedd en del ulykker langs riksveg 70 langs og forbi planområdet som tilsier at utbedringer bør foretas. Som utgangspunkt bør det se nærmere på diverse kryss med ulykker, da disse vanligvis er områder det er etablert gangfelt. Som minimum bør kryssene være i henhold til Vegnormalen, håndbok Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/not001t OKH Trafikkanalyse.docx

75

76 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no BRANNTEKNISK NOTAT - FORPROSJEKT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Branntekniske ytelseskrav 2 3 Særskilte forhold Rømning av personer Røykventilasjon Ventilasjon Scene/ hovedsal Arkiver og magasiner Avdekte fravik fra preaksepterte ytelser 9 4 Konklusjon 10 1 Innledning COWI AS er engasjert av C.F. Møller for å utarbeide brannteknisk konsept for nytt Opera- og Kulturhus i Kristiansund. Dette notatet er ment som et foreløpig innspill til prosjekteringsgruppen i skisse- og tidlig forprosjekt, og forventes innarbeidet som en del av prosjekteringsgrunnlaget til ARK, RIB, RIV, RIE og andre berørte disipliner. Disiplinene oppfordres til å ta kontakt med RIBr dersom det er forhold som gjør det hensiktsmessige/ nødvendig å vurdere alternative branntekniske løsninger. Til grunn for arbeidet ligger plan- og bygningsloven med TEK10 med veiledning, samt mottatt arkitektunderlag fra C. F. Møller av 4. januar Arkivlovens forskrift legges til grunn for magasiner, selv om oppdragsgiver angir at ingen av OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. N001F VERSJON 02 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET JUT KONTROLLERT OYBR GODKJENT JUT Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

77 2/10 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS rommene i bygget er underlagt arkivloven. Branntekniske ytelseskrav er i all hovedsak basert på preaksepterte ytelser, men det er gjort fravik der det er funnet forsvarlig og hensiktsmessig (se kapittel 3.6). Foreløpige ytelseskrav er presentert i kapittel 2. Prosjektet omfatter ombygning av to eksisterende bygninger (Folkets hus og en eldre skolebygning). Uten at dette er avklart med kommunen, forutsettes det at tiltaket er å anse som en hovedombygning, slik at TEK10 kommer til anvendelse på hele tiltaket. Mellom overnevnte eksisterende bygninger, oppføres et nybygg i 4 etasjer. Kvartalet blir å anse som ett bygg, som vil romme hovedsal, øvings- og undervisningsrom, bibliotek og museum med magasiner, butikker, vrimleareal med mer. Oppdragsgiver har ikke gitt krav utover forskriftskravene. Enkelte presiseringer er gitt med hensyn på rømning av personer med nedsatt funksjonsevne (kapittel 3.1) og magasiner/ arkiver (kapittel 3.5). Det vises til branntegninger. 2 Branntekniske ytelseskrav I etterfølgende tabell angis ytelseskrav for prosjektet. På bakgrunn av endringer i prosjektet, ny informasjon, innspill fra andre disipliner e.l. kan ytelseskravene revurderes. Ref. TEK/ VTEK 11-2 Tabell 1 Foreløpige ytelseskrav Ytelseskrav Beskrivelse Ansatte/ Undervisning Publikum kontor Risikoklasse Merknader Branncelleskille EI 60 mellom ulike risikoklasser 11-3 Brannklasse 3 Fem etasjer med RKL 5 gir BKL Bærende hovedsystem Sekundære bærende deler Trappeløp Utvendig trappeløp R 90 A2-s1,d0 [A 90] R 60/ A2-s1,d0 [A 60] R30/ A2-s1,d0 [A30] A2-s1,d0 [ubrennbart] FRAVIK; kap Beskyttet mot strålevarme 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Trykkavlastningflater mot sikkert område. Rom med eksplosjonsfare utgjør egne brannceller om nødvendig Områder hvor det kan forekomme eksplosjonsfare må meldes inn og avklares med RIBr. mekanisk forsterket Brannspredning mellom byggverk 8 m avstand eller brannvegg REI 120-M/ A2-s1,d0 [A 120] 11-7 Maksimalt BTA per etasje: Sprinkling ihht NS-EN Brannseksjoner m² Heldekkende brannalarmanlegg 11-8 Rømningsvei, sjakter og hulrom Brannceller og rom med ulik bruk, risiko skilles ut som egne brannceller Særskilte krav for arkiver; kap 3.5 Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

78 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS 3/10 Ytelseskrav Ref. TEK/ Beskrivelse Ansatte/ Undervisning VTEK Publikum kontor Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Etasjeskillere EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Generelt: EI 60-S a [B 60] Dør i branncelleskille Rømningsvei: EI 30-S a [B 30] Til trapp Tr2: E 30-CS a [F 30 S] Til trapp Tr1: EI 30-CS a [B 30S] Dør til arkiv Selvlukkende, samme brannmotstand som veggen Trapperom Tr1 Tr2* Tr2* 11-9 Branncelle < 200 m² Branncelle > 200 m² Rømningsvei, sjakter og hulrom Arkiver/ magasiner Gulvbelegg i rømningsvei Utvendige overflater Taktekking Isolasjon generelt Gjennomføringer i brannceller Installasjoner i arkiver/ magasiner Rør- og kanalisolasjon Ventilasjon Kabelføringer i rømningsvei Generelle krav til rømning og redning Dørers slagretning Merknader Gjelder generelt. FRAVIK; kap Brannceller kan være åpne over 3 plan med sprinkleranlegg. FRAVIK; kap Dører som ikke tilfredsstiller klasse S a må ha terskel/ anslag og tettelister på alle sider. Se kapittel 3.5 Korridor/ sluse utført som egen branncelle mellom trapperom og branncelle. * FRAVIK; kap Overflate: D-s2,d0 [In2] Kledning: K 2 10/D-s2,d0 [K2] Overflate: B-s1,d0 [In1] Kledning: K 2 10/B-s1,d0 [K1] Overflate: B-s1,d0 [In1] Kledning: K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A]* * FRAVIK; kap Overflate: B-s1,d0 [In1] Kledning: K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A]* D fl -s1 [G] B-s3,d0 [Ut1] B ROOF (t2)[ta] A2-s1,d0 [Ubrennbar] Tettes/ isoleres med godkjent produkt. Gjennomføringen skal ikke svekke bygningsdelens brannmotstand Krav i arkivforskriftens 4-7 forutsettes ivaretatt A2 L -s1,d0 [Ubrennbart] B L -s1,d0 [PI] C L -s3,d0 [PII] Det skal gjøres tiltak for å hindre røykspredning i kanalnettet Maks 50 MJ/ løpemeter korridor Tilgjengelig rømningstid > nødvendig rømningstid Dører skal slå ut i rømningsretningen Jfr. arkivforskriften. Se også kapittel 3.5. Se kap 3.1 Se kap 3.5 > 20 % av tilgrensende flate < 20 %, i rømningsvei < 20 %, generelt Veileder for brannsikker ventilering (BV-nett, 2012) legges til grunn. Gjelder til og i rømningsvei Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

79 4/10 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS Ref. TEK/ VTEK Beskrivelse Ansatte/ kontor Ytelseskrav Undervisning Publikum Merknader Kraft for åpning av dører i og til rømningsvei Maks 20 N Dersom nødvendig kraft er > 20 N, må det etableres funksjonssikret dørautomatikk Kategori 2 ihht FG og HO-2/98 Heldekkende med direkte varsling Brannalarm Optisk varsling til brannvesen. Talevarsling Det vises til NS-EN 54 Fullsprinkling Personsikkerhetsanlegg. Evt Automatisk slokkeanlegg ihht NS-EN spesialanlegg for frityr/ kjøkken. Overvåket stengeventil Inertluft vurderes for magasiner. Røykventilasjon i følgende rom/ funksjoner Foajé Scenetårn Tekniske sjakter og heissjakter Trapperom (1 m²) Røykventilasjon dimensjoneres etter melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Se kap 3.2 Ledesystem ihht NS 3926 Ledesystem Heldekkende ledesystem tilfredsstiller krav i TEK. Dynamisk ledesystem i sal. Se kap Utgang fra branncelle skal føre til 1) sikkert sted, 2) rømningsvei med to alternative rømningsretninger eller 3) to uavhengige rømningsveier Rom for sporadisk personopphold kan ha rømningsvei via annen branncelle. Interntrapp (åpen trapp) kan sidestilles med én utgang når det finnes uavhengige alternativer (lukket trapp) Avstand til utgang fra branncelle 50 m 30 m 30 m Lengste tillatte seterad Ved kun én trapp: 15 m Ved flere trapper: 30 m Lengste anbefalte seterader i hovedsal 15 seter 30 seter I seterad med tilgang på én trapp I seterad med tilgang på to trapper Fri bredde på dør til rømningsvei 0,9 m 0,9 m 1,2 m Total rømningsbredde 1 cm per person Krav til total rømningsbredde kan overstyre krav til fri bredde til rømningsvei Utføres som egen branncelle Rømningsvei med særskilte krav til overflate Fri bredde i rømningsvei 0,9 m 1,2 m 1,2 m Avstand i rømningsvei 30 m Blindkorridor maks 15 m Total rømningsbredde 1 cm per person Krav til total rømningsbredde kan overstyre krav til fri bredde til/ i rømningsvei Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke aktuelt Skal dekke alle rom med maks Skal ikke plasseres i trapperom Brannslange 30 m uttrekk. Slokkeutstyr merkes. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

80 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS 5/10 Ref. TEK/ VTEK Beskrivelse Ansatte/ kontor Ytelseskrav Undervisning Publikum Merknader Håndslokkeapparat Vanntåkeapparat i magasin/ arkiver Ref arkivforskriften. Kan evt benytte annet, egnet slokkemedium. Se kap Svingradius, kjørebredder, Tilgjengelighet til bygning Kjørbar tilkomst til alle fasader maksimal stigning, akseltrykk osv må avklares med brannvesenet. Tilkomst i topp og bunn av alle Tilgjengelighet i bygget sjakter. Tilkomst over himling med luke hver 10. m korridor eller via demonterbare elementer m fra hovedangrepsvei. Slokkevann 50 l/ sek fordelt på minst to uttak Skjermet mot varmestråling ved avstand mindre enn 25 m. Stengeventil for sprinkler, Merking hovedangrepsvei og andre vesentlige installasjoner merkes. 3 Særskilte forhold 3.1 Rømning av personer Rømningsforholdene fra denne typen bygninger er utfordrende, ved at det er høyt antall personer i ulike virksomheter. Det vil derfor være naturlig at det vies særskilt oppmerksomhet mot rømningsforholdene i den videre prosjekteringen. Foruten å etablere nødvendige trapper og korridorer for å oppnå en fleksibel og rasjonell rømningsstrategi, vil det være viktig å tidlig sette fokus på rømningsforholdene fra salen. Preaksepterte ytelseskrav er angitt i Tabell 1. Dersom det er behov/ ønske for løsninger som fraviker dette vesentlig, kan det være nødvendig å dokumentere løsningen med evakueringssimuleringer. 3.2 Røykventilasjon Tabell 1 angir at det er flere områder og funksjoner som skal sikres med røykventilasjon. Dette må detaljeres og verifiseres i den videre prosjekteringen. Generelt bemerkes at røykventilasjon også krever tilluft (erstatningsluft), oftest løst med luker/ dører i fasade. Strategien for scenetårnet er primært basert på slokkeanlegg, men det anbefales termisk røykventilasjon som et avhjelpende tiltak som aktiveres etter aktivering av slokkeanlegget. Det anbefales i størrelsesorden 15 m² (termisk) eller 20 m³/ sek (mekanisk). Hovedfoajéen foreslås sikret med termisk røykventilasjon i tillegg til sprinkler. Dette innebærer luker i overlysene, samt tilluft via dører og/ eller luker. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

81 6/10 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS Røykventilasjonen er nødvendig for å kunne utnytte hovedfoajéen som rømningsvei fra hovedsal. Ved at geometrien er noe spesiell, antas det som nødvendig å gjøre brannsimuleringer for å dimensjonere røykventilasjonen (fastsette nødvendig røykluke- og tilluftsareal). Nødvendig røyklukeareal (røykluker i tak) er estimert til 13 m² lysåpning, forutsatt Cv 0,6 (7,8 m² effektivt lukeareal). Tilluftsluker er forutsatt med tilsvarende areal, plassert i fasaden. Det forventes videre at leverte røykluker er testet og i samsvar med NS-EN Tekniske sjakter og heissjakter skal røykventileres for å redusere faren for røykspredning i bygget. Temaveiledning HO-3/2000 legges til grunn for dimensjoneringen. Trapperom som er rømningsvei for mer enn to etasjer skal ha røykluke på minst 1 m² i henhold til VTEK. 3.3 Ventilasjon TEK krever at tekniske installasjoner skal utføres slik at de ikke bidrar til uakseptabel spredning av brann og røyk. Veileder for brannsikker ventilering (BV-nett, 2012) legges til grunn for tiltak for å hindre spredning av røyk i kanalnettet. Gjennomføringer branntettes og -isoleres i henhold til branntegninger med godkjent løsning og produkt. Prosjektet foreslår bruk av plenumskammer for tilluft til salen, mens veiledning til TEK angir at rom med ulike funksjoner skilles som forskjellige brannceller. Av hensyn til sikker rømning fra salen, må det gjøres en nærmere vurdering av forholdet. Veiledning til TEK10 angir at alle deler av ventilasjonsanlegget skal bestå av ubrennbare materialer. Det presiseres videre at eventuelle hulrom skal utføres med overflate og kledning som tilfredsstiller henholdsvis B-s1,d0 [In1] og K 2 10/ A2- s1,d0 [K1-A]. 3.4 Scene/ hovedsal Foruten rømningsforholdene nevnt i kapittel 3.1, krever scene og hovedsal særskilt fokus i det videre arbeidet med prosjektet. Materialbruk og forutsetninger for scenen vil være sentralt. I tillegg må det etableres en strategi for å skjerme publikum ved brann på scenen Rømning Rømningsveiene fra salen skal følge preaksepterte løsninger: Avstand mellom sete og seteryggen foran skal ikke være mindre enn 0,4 m Seterader skal bestå av maksimalt 30 seter, ved utgang i begge ender Seterader skal bestå av maksimalt 15 seter, ved utgang i én ende Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

82 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS 7/10 Fri bredde i gangpassasjer skal være minst 1,2 m Samlet fri bredde ut av rommet skal minst tilsvare 1 cm per person i salen Fri bredde i og til hver av de to lukkede trapperommene skal være minimum 1,5 m. Hensikten er å sikre en forsvarlig forflytningstid, også når det ikke er mulig å evakuere via foajeen. Det tillates rømning via foajé, men ved brann i foajé, skal ikke utgangene til foajeens mesanin benyttes. Dette sikres via talevarsling og dynamisk ledesystem. Forholdet må gjennomgås i detaljprosjekt Sikring mot brann- og røykspredning På grunn av relativt høyt personantall og bruken av scenen angis følgende presiseringer. Scenen Salen skilles fra scenen med et sceneteppe (evt branngardin E 30) for å beskytte personene i salen fra røyk og varmestråling fra en brann på scenen. I tillegg installeres det deluge sprinkleranlegg for både automatisk og manuell aktivering ved brann på scene. NS-EN tillegg F legges til grunn for utførelsen. Aktiveringsprinsipp må avklares med brukerne i den videre prosjekteringen. Ved arrangementer uten orkestergrav, har oppdragsgiver opplyst at det kan være aktuelt med utvidet forscene. I disse tilfellene vil omfanget av kulisser være mindre, slik at en brann på forscenen kan dekkes av sprinkleranlegget i salen. På grunn av utfordringer knyttet til innluft (salen er midt i bygget), er det valgt å basere strategien for scenen på slokkeanlegg. Det er imidlertid anbefalt etablering av en viss røykventilasjon primært av hensyn til slokkemannskaper. Det anbefales at det tas høyde for 15 m² røykluker eller 20 m³/ sek røykavtrekk, som søkes avklart med stedlig brannvesen i den videre prosjekteringen. Scenekjeller Bruken av rommet tillater ikke branncelleskille mellom scenekjeller og sal eller scenekjeller og scene. Det er derfor avgjørende at scenekjeller ikke benyttes til lager eller annen risikofylt virksomhet under arrangementer. Scenekjeller er adskilt fra øvrige tilstøtende kjellerarealer med EI 60-skiller. I den videre prosjekteringen må det avklares med brukere og eier, hvorvidt denne typen organisatoriske begrensninger er realistiske og akseptable. Aktuelt alternativ kan være røykskjørt eller branncelleskille mellom scenekjeller og orkestergrav. Scenekjeller dekkes med konvensjonelt sprinkleranlegg, men med mulighet for avstenging for demontering av scenegulv, for arrangementer uten scenegulv. Orkestergrav Hovedsal Orkestergraven står i åpen forbindelse med salen. Orkestergraven sprinkles. Se for øvrig "Scenekjeller". Hovedsal dekkes med sprinkleranlegg, tilpasset aktuell takhøyde og bruk. Salen utføres som egen branncelle, adskilt fra andre funksjoner i bygget. Ventilasjonsprinsipper må ses i sammenheng med rømning fra salen, jfr kapittel Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

83 8/10 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS 3.5 Arkiver og magasiner Oppdragsgiver har i e-post1 angitt at det ikke er rom i prosjektet som omfattes av arkivloven, men at arkivloven med forskrift danner ambisjonsnivået for museumsmagasin. Dette underkapitlet oppsummerer konsekvensene av dette. Arkiver skal i henhold til arkivforskriften 4-7 ha vern mot at brann oppstår ( 4-7.1), brannspredning fra andre rom ( 4-7.2) og brannspredning i arkivlokalet ( 4-7.3) Første ledd Kravene i er relatert til brann, men forutsettes ivaretatt av RIE, ved at elektriske installasjoner og utstyr begrenses til det som er absolutt nødvendig, det elektriske anlegget utføres i henhold til gjeldende regelverk, sikringer, strømmålere o.l. plasseres utenfor arkivrommene, oppvarming gjøres med varmekabler i gulv, varmluftsanlegg eller annen måte som ikke kan føre til brann eller skade på arkivmaterialet og Som bygget for øvrig, skal arkiver og magasiner ha brannalarmanlegg. Deteksjonsprinsipp må velges basert på tidligst mulig deteksjon. Eier må sørge for at røyking og annen brannfarlig virksomhet ikke skjer i disse rommene. COWI anbefaler inertluft i magasiner og arkiver. Dette er et tiltak, som i motsetning til automatiske slokkeanlegg, også vil hindre at brann oppstår. Annet og tredje ledd Kravene som følger av 4-7 annet og tredje ledd er angitt på branntegninger. Arkivforskriften viser til plan- og bygningsloven, men angir følgende skjerpelser: Brannalarmanlegg Håndslokkeapparat Selvlukkende dører (klasse C [S]) Arkivskap som benyttes til bortsettingsarkiv og eldre og avsluttede arkiv skal ha brannmotstand EI 90 eller høyere. 1 E-post fra Stein Storsul, datert med påfølgende korrespondanse med Hildegard Meese og John Utstrand. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

84 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS 9/10 Spesialrom for eldre og avsluttede arkiv som organet (eier/ bruker) skal oppbevare for all framtid skal ha brannmotstand REI 120 A2-s1,d0 [A 120]. Som vist på branntegning (71115-F-U1-DI-BRA-001 og F-U2-DI-BRA- 001), er det foreslått EI 90 mellom magasiner og øvrig virksomhet i plan U1 og U2. Dekkene forutsettes også å tilfredsstille REI 90 i disse rommene. Dersom museet håndterer stoffer som faller inn under forskrift om håndtering av farlig vare, må det gjennomføres risikovurderinger som grunnlag for den videre prosjekteringen. Spesielt nevnes svært brennbare nitrat-holdige filmer. 3.6 Avdekte fravik fra preaksepterte ytelser I dette kapitlet redegjøres kort for de fravik fra preaksepterte ytelser som er definert på nåværende tidspunkt. Før søknad om igangsettingstillatelse skal det være verifisert samsvar med funksjonskravene i TEK Bærende hovedsystem (EF og ES) Brannbeskyttelsen av bæresystemet i eksisterende Folkets hus og skolebygningen er antatt å ikke kunne tilfredsstille preaksepterte ytelseskrav for brannklasse 3 (R 90, jfr 11-4 i Tabell 1). Selv om man kunne argumentere for at hovedbæresystemet ikke inngår i tiltaket, vurderes det som tilfredsstillende med R 60/ A2-s1,d0 [A 60] for hovedbæresystem i de eksisterende bygningene, under følgende forutsetninger: Automatisk slokkeanlegg Branncelleskille mot operabygget Brannceller Enkelte brannceller vurderes redusert fra EI 60/ A2-s1,d0 [A 60] til E 30 [F 30] og EI 30 [B 30]. Enkelte brannceller vurderes også utført større enn hva preaksepterte løsninger tilsier. Fraviket kompenseres med sprinkleranlegg. Det forventes fullverdig ytelse av hvert brann- og røykcelleskille selv om bygningen fullsprinkles. Brannceller kan i henhold til VTEK være åpne over 3 plan når bygningen er dekket med sprinkleranlegg. Det vurderes branncelle åpen over 4 plan i prosjektet. Brannteknisk løsning er ennå ikke besluttet, men tiltak for å hindre røykspredning internt i branncellen vil vurderes, samtidig som rømningsforholdene fra branncellen må vies særskilt oppmerksomhet Trapperom Tr1 Det vil vurderes bruk av trapperom uten sluse (Tr1) selv om VTEK angir at trapperom for risikoklasse 3 og 5 skal ha mellomliggende rom utført som egen branncelle (kan være korridor). Fraviket kompenseres med sprinkleranlegg. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

85 10/10 KRISTIANSUND OPERA- OG KULTURHUS Treverk i rømningsvei 11-9 i Tabell 1 angir at kledning i rømningsvei skal tilfredsstille K 2 10/ A2-s1,d0 [K1-A]. Av arkitektoniske og akustiske årsaker er det hensiktsmessig med bruk av treverk i foajéen. Foajéen er rømningsvei, og VTEK angir ubrennbar kledning K 2 10/ A2-s1,d0 [K1-A]. Med bakgrunn i at bygget sprinkles og at foajéen er røykventilert, vurderer COWI at kledning i klasse K 2 10/ B-s1,d0 [K1] kan være forsvarlig, når overflaten tilfredsstiller B-s1,d0 [In1]. Treverk vil generelt ikke kunne tilfredsstille klasse B-s1,d0 [In1] uten at det behandles (brannlakk, -maling, -impregnering eller lignende). 4 Konklusjon COWI har i dette notatet gitt foreløpige ytelseskrav som underlag for den videre prosjekteringen. Av ressursmessige hensyn er prosjektet (ARK og RIx) ført til et nivå som ligger noe under et tradisjonelt forprosjekt. COWI vurderer at Kulturkvartalet vil kunne tilfredsstille TEK10 med ytelseskrav som angitt i dette notatet. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIBr/NOT001F OKH Brannteknisk notat.docx

86 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Grenseveien Oslo TLF WWW cowi.no OVERORDNET VURDERING AV TERMISK ENERGIFORSYNING INNHOLD 1 Grunnlag for vurdering av termisk energiforsyning Energiutredning Kristiansund kommune Klima- og energiplan 2 2 Kriterier for energibehov Energiambisjon Energibehov 4 3 Energifleksibilitet og energiforsyning 5 4 Alternative energikilder Varmepumpe Bioenergi Gass Solenergi Fjernvarme 9 5 Investeringer og lønnsomhet Aktuelle løsninger Fordeler og ulemper ved aktuelle løsninger 12 6 Oppsummering 13 7 Referanser 14 8 Vedlegg Plassering av brønnpark 14 OPPDRAGSNR. A / DOKUMENTNR. N001V VERSJON 2.0 UTGIVELSESDATO / UTARBEIDET OKE KONTROLLERT AES GODKJENT OKE Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

87 2/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 1 Grunnlag for vurdering av termisk energiforsyning Det nye Opera- og kulturhus i Kristiansund ligger i sentrum, hvor operadelen integreres med eksisterende bygg; Langveien skole og Folkets hus. Det samlede etasjeareal er ca m². Det vil bli utarbeidet detaljregulering med konsekvensutredning for det nye operakvartal. Denne energivurderingen er blant annet en del av dette arbeidet. 1.1 Energiutredning Kristiansund kommune Netteiere er pålagt å utarbeide energiutredninger i sine områder, og disse skal oppdateres årlig. I Energiutredning Kristiansund kommune 2011 [1] fremgår det at NEAS i 2009 fikk konsesjon fra NVE til å bygge ut fjernvarme i Kristiansund. Konsesjonene gjelder for to områder, henholdsvis Kirkelandet-Hagelin og Løkkemyra. Kristiansund kommune har anledning til å pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at det er gitt fjernvarmekonsesjon for det aktuelle område og at utbygging blir realisert. 1.2 Klima- og energiplan Klima- og energiplan for Kristiansund kommune [2] er utarbeidet med økonomisk bistand fra Enova, som derfor har satt en del krav ved utarbeidelsen av planen. Gjennom arbeidet er det blant annet sett på potensielle endringer i energibruk i Kristiansund kommune i de kommende årene. Det har vist seg at kommunen ikke har gode rutiner på oversikt over intern energibruk, og i denne sammenhengen er det utviklet ulike mål som skal opp til vurdering i slutten av perioden. Kommunen skal blant annet kartlegge energibruken og sparepotensialet i kommunale formålsbygg og iverksette effektiv energistyring i kommunale bygg. Utdrag fra mål for organisasjonen Kristiansund kommune: Kommunen skal redusere spesifikk energibruk i egne bygg med 10 % innen 2012, og med 20 % innen Ny fornybar energi og/eller fjernvarme skal dekke minimum 5 % av kommunens oppvarmingsbehov innen 2015 og 10 % innen Elektrisitetsbruken hos hver enkel husstand skal i snitt reduseres med 5 % fra 1990 til 2012, og med 20 % innen 2020 uten at andelen fornybar energi reduseres. I forhold til fjernvarmeplanene omtalt i forrige avsnitt er følgende tiltak satt: "Ved etablering av fjernvarmeanlegg vil kommunene kreve tilknytningsplikt for nye boligfelt, nye bygg og større rehabiliteringer av bygg der fjernvarme er tilgjengelig". Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

88 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 3/14 2 Kriterier for energibehov Det skal bygges ca m² opera- og kulturhus hvor ca. 2/3 deler er nybygg og den siste 1/3 er rehabilitering. Bygget skal i tillegg til å være opera- og kulturhus inneholde flere funksjoner, som bibliotek, museum og kulturskole. Det er derfor behov for å vurdere disse de ulike bygningsfunksjoner hver for seg i forhold til energibehov og krav til energieffektivitet. EUs Bygningsenergidirektiv og Fornybardirektiv setter krav til energieffektivitet og ny fornybar energi, og implementeres i byggeregler i alle EU og EØS-land. Revidert EU-Bygningsenergidirektiv (EPBD) fra 2012 sier følgende: " alle bygg i 2020 skal være tilnærmet selvforsynte med energi ( nesten nullenergibygg )". I tillegg skal; Offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet nullenergistandard etter Teksten i Stortingsmelding 21, Norsk klimapolitikk [3], levner ingen tvil: "Regjeringen vil skjerpe kravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenergihus i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutningen om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen." 2.1 Energiambisjon Prosjektgruppens energiambisjon er redegjort for i notat «Energiambisjonprosjekteringsgruppens anbefaling» datert , og det tas utgangspunkt det beskrevne ambisjonsnivå. Det antas at bygget vil ha byggestart i 2015 forutsatt bevilgning i 2013, og med ferdigstillelse i 2018 er det naturlig som minimum å planlegge bygget etter de krav som på det tidspunktet vil være minstekravet Lavenerginivå De to eksisterende bygninger Langveien skole (1920-tallet) og Folkets hus (1960-tallet) forutsettes rehabilitert så bra det lar seg gjøre med tanke på fukt- og kondensproblematikker tilsvarende en rehabilitering som kan gi bygningene status som tilsvarer lavenerginivå Sentrale elementer for å redusere energibehovet: Reduser varmetapet gjennom: ekstraisolert bygning lufttett bygning og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning Ved rehabilitering av eksisterende bygg til lavenerginivå eller lavere vil det totale energibehovet reduseres betraktelig. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

89 4/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Passivhusnivå I år 2015 forventes det at den generelle standard for alle nye bygg er passivhusnivå. Dette legges til grunn for nybyggene i prosjektet. Dette innebærer at bygget skal være tilnærmet selvforsynt, slik at det ikke skal tilføres annen kjøpt energi enn det som er nødvendig til belysning og drift av utstyr. Varmetilskudd fra personer og utstyr skal være nok til å holde varmen i huset uten ytterligere varmetilskudd, og termisk energibehov vil bli redusert til et minimum. Passivhus begrepet innebærer ekstraisolert bygningskropp med minimale luftlekkasjer og kuldebroer, og med styrt ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning. Dette fører til et kraftig redusert effektbehov til romoppvarming som gir anledning til forenkling, og dermed kostnadsreduksjon av varmeanlegget. Behov for distribusjonssystem for varmen inne i huset reduseres også. Et passivhus må ha minimalt varmetap, og derfor må det isoleres, og tettes vesentlig bedre enn andre hus, det må ha balansert ventilasjon med varmegjenvinning og solfangere til oppvarming av varmt tappevann. 2.2 Energibehov I norsk standard NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger [4] er energirammekravet ikke definert for de enkelte bygg kategorier. Derimot er det definert ulike minstekrav på ulike bygningsdeler og tekniske installasjoner samt et varmetapstall som er ulik i forhold til plassering av bygget. Prosjektrapport 42 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygg [5], hvilket er forløperen for NS 3701:2012 er det definert krav til maksimalt energibehov til oppvarming og kjøling. På tross av NS 3701:2012 har tatt over vil disse tall kunne gi grovt overslag på et energibehov til oppvarming (og kjøling). Forutsettes ca m² og en fordeling ca. 2/3 deler er nybygg (passivhus-nivå:2009) og den siste 1/3 er rehabilitering (lavenergi-nivå:2009) fås et energibehov til oppvarming på 533 MWh og et energibehov til kjøling på 187 MWh altså et termisk energibehov på ca. 720 MWh. Erfaring tilsier at slike bygg vil ha et like stort eller større behov for kjøling enn varme med tanke på interne laster for sceneteknisk utstyr mv., og dermed kan det forventes et samlet termisk energibehov på ca. 1,1 GWh. Dette tallet må selvsagt Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

90 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 5/14 verifiseres gjennom ytterligere beregninger basert på det konkrete bygg, den konkrete lokalisering samt opplysningene om interne laster. 3 Energifleksibilitet og energiforsyning TEK avsnittet vedrørende energiforsyning angir at bygninger over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Det er stadig mer fokus på energifleksibilitet, og muligheten for bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje. Tidligere var det vanligere å bygge hus med direkte elektrisk oppvarming i panelovner eller varmekabler, men da er man bundet til å varme opp huset med elektrisitet i overskuelig fremtid, eller bygge om. Dette gir begrenset fleksibilitet. Ved å installere vannbåren varme i bygget har man lagt til rette for energifleksibilitet, og er ikke bundet til en bestemt energikilde. Det legger også til rette for mulige felles varmeløsninger med fjernvarme. Et vannbårent distribusjonssystem består som regel av varmerør i gulv (vannbåren gulvvarme), radiatorer montert på vegg, eller en kombinasjon av disse to. Varme i gulvet gir store varmeflater og er godt egnet for lavtemperatursystem, som gjør det mer gunstig for varmepumper, samtidig som det også gir god varmekomfort. 4 Alternative energikilder Når man har etablert vannbåren varmedistribusjon, er det mulig å forsyne systemet med varme fra mange ulike energikilder. Tradisjonelt har elektrisitet og olje vært mest brukt, men både økonomi og miljøhensyn og ikke minst krav i «Forskrift om tekniske krav til byggverk» trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. 4.1 Varmepumpe I hovedsak fins det fire typer varmepumper. De ulike typer er: luft/luft varmepumpe luft/vann varmepumpe avtrekk- og ventilasjonsvarmepumpe vann/vann varmepumpe Luft/luft og luft/vann varmepumper har den ulempe de avgir mindre varme de periodene, hvor det er størst behov. Fuktig og saltholdig luft ute forkorter levetiden til varmepumpens utedel samtidig med at utedelen kan avgi noe lyd. Investeringskostnadene for slike anlegg er lave i forhold til de øvrige typer. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

91 6/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Luft/luft og luft/vann varmepumper vurderes som uhensiktsmessige med tanke på at de avgir mindre varme de periodene, hvor det er størst behov. Dessuten vil fuktig og saltholdig luft ute forkorte levetiden til varmepumpens utedel. I opera- og kulturhusets arkitektur må det innarbeides plassering av relativt store utedeler samtidig med at disse utedeler vil avgi noe støy. Dette vil gå på bekostning av tomtens utnyttelsesgrad, arkitekturer, støy/akustikk mv. Investeringskostnadene for slike anlegg er lave i forhold til de øvrige typer. COWI vurderer denne løsningen som lite egnet for Opera- og kulturhuset. Ventilasjonsvarmepumper og avtrekksvarmepumper kan brukes for oppvarming av tilluft, tappevann og eventuelt romoppvarming. En ulempe er at ventilasjonsluft som varmekilde har en begrenset mengde energi som kan avgis i løpet av et år. Dette medfører at disse varmepumpene har en lavere energibesparelse enn mange andre varmepumper gjennom året. Varmepumpen er kun i drift når ventilasjonsanlegget er i gang. Vann/vann varmepumper henter energi fra en kilde som har en mye jevnere temperatur enn luftbaserte varmepumper. Derfor har også denne typen den klart beste teknologien for energisparing, du får igjen 3 til 4 ganger så mye varme som den energien(strømmen) du tilfører. Generelle fordeler med vann/vann varmepumper: De gir høyere energisparing enn luftvarmepumpene fordi varmekilden har relativt høy temperatur hele året. Varmen fordeles godt i hele huset. Varmepumpen dekker store deler av boligens varmtvannsbehov. Både det utvendige og innvendige systemet er skjult. Varmepumpen har lengre levetid enn for eksempel luft/luft varmepumper. De er veldig driftssikre. Varmepumpen avgir ingen eller liten lyd inne og ute. Det finnes 4 ulike typer vann/vann varmepumper: Jordvarmepumpe som henter energi fra nedgravde slanger i jorda. Grunnvarmepumpe som henter energi fra grunnvannet. Sjøvarmepumpe som henter energi fra slanger som senkes ned i sjøen. Bergvarmepumpe som henter energi fra et borehull i bakken. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

92 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 7/14 Jordvarmepumpe utnytter den lagrede solenergien i jorda ved at en slange på meters lengde graves ned i jorda. En jordvarmepumpe egner seg godt for en bygg med store utearealer tilgjengelig. En grunnvanns-varmepumpe pumper grunnvann opp til en varmeveksler som henter ut varmen. En grunnvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig. Sjøvannsvarmepumper henter varme fra sjøvann. Sjøvann er en varmekilde vi har god tilgang til i store deler av landet og meter under overflaten holder vannet jevn temperatur året rundt. Groing i inntaksrør og på veksler er ulemper som vil redusere varmepumpens varmeytelse. Etter kontakt med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS har COWI fått tilgang på havnkart med dybder, og herav fremgår det at det vil være veldig lang fra lokaliteten til det nye opera- og kulturhus og til et inntaksområde som vil være egnet. Korteste vei til havn er ca meter gjennom bynært område - denne trase alene vil være forbundet med store kostnader. I tillegg må det etableres veksler og fasiliteter for dette nære havnebassenget. Løsningen er mulig, men lønnsomheten vil være svært dårlig og selv ikke prosjekt av opera- og kulturhuset vil kunne bære en slik løsning alene. COWI vurderer denne løsningen som lite egnet for Opera- og kulturhuset. Bergvarmepumper henter varmen fra grunnfjellet ved boligen ved hjelp av et vannbårent fordelingssystem. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. Brønnene er koplet opp mot varmepumpe-/kjølesystemet. Om sommeren pumpes energibæreren fra de kalde brønner og brukes til nedkjøling før det returnerer til varme brønner. Om vinteren snus prosessen slik at det hentes varme fra de varme brønner for å utnytte varmen i varmepumpen før det pumpes tilbake i de kalde brønnene. Bergvarmepumpen er den mest benyttede vann/vann varmepumpeløsningen i Norge. COWI vurderer denne løsningen som egnet for Opera- og kulturhuset, og et av alternativene som utredes videre. 4.2 Bioenergi Biovarme er svært miljøvennlig alternativ, men medfører forurensning lokalt gjennom utslipp av røyk (sot og partikkelforurensning). Tilfredsstiller myndighetenes krav til fornybar energi. Egner seg best som grunnlast opp til 80 % og derfor anbefales det å installere annen energikilde som spisslast. Biovarmeanlegg utgjør relativt høy investeringskostnad. I Norge er det begrenset produksjon av pellets som også krever store arealer forsyningssystem og tank innendørs eller utendørs. Utendørs tank bør ikke graves ned. Flisfyring vil kreve enda større arealer, men er noe mer tilgjengelig. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

93 8/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Det må i tillegg etableres en kjølemaskin for å dekke kjølebehovet. Bruk av biomasse til oppvarming krever store arealer forsyningssystem og tank innendørs eller utendørs. Utendørs tank bør ikke graves ned. Forbrenning av biomassen medfører etablering av skorstein for utslipp av røyk. Og selv om biovarme er svært miljøvennlig alternativ vil det medføre lokal forurensning gjennom utslipp av røyk (sot og partikkelforurensning). Og i tillegg må det etableres kjølemaskiner i tillegg for å dekke kjølebehovet. Dette vil ikke bli enkelt med tanke på utnyttelsesgraden av tomten, arkitekturer, støy/akustikk mv. Investeringskostnadene for et slikt anlegg er høy i forhold til de øvrige typer. COWI vurderer denne løsningen som lite egnet for Opera- og kulturhuset. 4.3 Gass Gass er et fossilt brensel som bidrar til øket CO₂-innhold i atmosfæren. Det er altså ikke noen fornybar energikilde. Det kan allikevel være aktuelt å benytte gass som spisslast i en varmesentral som et alternativ til olje eller elektrisitet. Gass må fraktes til bygget, da det ikke ligger et forsyningsnett i gaten på utsiden av bygget. Dette vil medføre en stor gasstank med nødvendige sikkerhetstiltak. Det vil bli vanskelig å få plassert gassanlegg i varmesentralen i bygget, da forskriftene stiller strenge krav til utforming av teknisk rom for gassanlegg. I veiledningen til forskriftene (utarbeidet av Direktoratet for sikkerhet og beredskap) anbefales det at et slikt fyrrom plasseres så uavhengig av resten av bygningen som mulig. Bl.a. skal det være avlastingsflate i vegg, port eller vindusflate. Avlastingsflate i tak aksepteres normalt ikke. Sekundærskader pga. f.eks. glassplinter skal unngås. I tillegg må det etableres skorstein Opprinnelsen til gassen vil avgjøre om den tilfredsstiller myndighetenes krav til andel fornybar energi. Naturgass regnes for eksempel ikke som fornybar, mens biogass regnes som fornybar. I tillegg må det etableres kjølemaskiner i tillegg for å dekke kjølebehovet. Dette vil ha negativ innvirkning på utnyttelsesgraden, arkitekturen, støy/akustikk mv. Investeringskostnadene for et slikt anlegg er høye. COWI vurderer denne løsningen som lite egnet for Opera- og kulturhuset. 4.4 Solenergi Solenergi (aktiv solenergi) kan i hovedsak tilføres bygget på to måter: Bygninger kan aktivt varmes opp ved hjelp av solfangere og et varmelager som oftest er en akkumuleringstank. Solstråling kan utnyttes i solceller der solinnstrålingen omformes direkte til elektrisk energi. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

94 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 9/14 I tillegg kan bygninger også varmes opp «passivt», dvs. ved innstråling gjennom vinduer, tak og vegger. Dette designelementet tar utgangspunkt i passiv energidesign som reduserer energibehovet. Vi vil vurdere følgende tiltak i forbindelse med designet av bygget: Metoder for solavskjerming for å unngå overoppheting og dermed redusere kjølebehov Minimere transmisjonstap gjennom klimaskjermen Tett klimaskjerm for å redusere infiltrasjonstap Vurdering av glasskvaliteter med tanke på termiske egenskaper Bygningsfysisk design for dagslysutnyttelse og optimalisering i forhold til energiutnyttelse Utnyttelse av termisk masse Solenergi er også svært miljøvennlig, og vil tilfredsstille myndighetenes krav til fornybar energi. Egner seg best som supplement til annen energikilde, og utgjør en relativt kostbar investering. Solfangeranlegg må suppleres med tilskuddsvarme fra høytemperatur varmekilder som bioenergi, olje, gass eller elektrisitet. Dette må koples inn i varmedistribusjonskretsen (utenom varmelageret) etter behov. Både en solfangerløsning og solcellepaneler vil kunne endre uttrykket på bygget, men det fins løsninger hvor solcellene kan integreres i glasset på bygget. Det må etableres en kjølemaskin i tillegg for å dekke kjølebehovet. Investeringskostnadene for solenergi er så høye at disse ikke egner seg som grunnlast. I tillegg vil det være utfordringer forbundet med arkitekturen i forbindelsen med å integrere de aktive solenergi elementer. Som spisslast er det lite sannsynlig at dette vil fungere, grunnet at når behovet for energi er størst, er solenergien er på sitt laveste. Derimot vil aktiv solenergi kunne være et supplement til øvrige typer. Det må etableres kjølemaskiner i tillegg for å dekke kjølebehovet. COWI vurderer løsninger vedrørende passive tiltak som grunnleggende for å oppnå et godt bygg. De aktive løsningene vil kunne være egnede som supplement til annen energikilde. 4.5 Fjernvarme Fjernvarme er det mest energifleksible distribusjonssystemet for varme. Det kan til enhver tid utnytte flere ulike energikilder som bioenergi, spillvarme, olje, gass m.m. Videre vil også eventuelle fremtidige, fornybare energikilder kunne implementeres. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

95 10/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Fjernvarme krever minst installasjoner i bygget, er enklest å drifte, og kan stå for hele energiforsyningen for varme. Det vil ikke være behov alternativ energikilde. NEAS fikk i 2009 konsesjon fra NVE til å bygge ut fjernvarme i Kristiansund. Konsesjonene gjelder for to områder, hhv Kirkelandet-Hagelin og Løkkemyra. Det er i dag ikke utbygd fjernvarmenett i området, men det foreligger planer for utbygging som også har tatt høyde for leveranse til et fremtidig kulturhus. Utbygging er ikke besluttet, men beslutningen er nær og forventet ila 1.halvår Dersom det besluttes utbygging er det hjemmel i plan- og bygningsloven 27-5 for tilknytningsplikt. Det betyr at nye bygninger da skal utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Ved eventuell beslutning om utbygging vil NEAS tilby fjernvarmeleveranse. I en overgangsperiode, hvis kulturbygget står ferdig før utbyggingen av fjernvarme, vil NEAS kunne tilby en overgangsløsning. I forbindelse med Opera- og kulturhuset forventes et betydelig kjølebehov. Dersom kjølebehovet skal kombineres med fjernvarmeforsyning er det alternative løsninger så som: Luftkjølt dx aggregater Luftkjølt isvann eller varmepumpe Luftkjølt isvannsmaskinen med frikjøling Isvannsaggregat med fjernkondensatorer Felles for disse løsninger er at disse nyttiggjør seg av uteluften til å kjøle. Tomten hvor på Opera- og kulturhuset skal bygges er utnyttet i slik grad at eventuelle kjølemaskiner må plasseres på taket av bygget. En vurdering av omfanget av førnevnte anlegg vil antakelig kreve største parten av takflaten nedenfor scenetårnet i en høyde på ca. 1,8 2 meter. I henhold til Plan og bygningsloven 27-5 andre ledd kan kommunen gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre. COWI vurderer denne løsningen som egnet for Opera- og kulturhuset, og et av alternativene som utredes videre. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

96 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 11/14 5 Investeringer og lønnsomhet Nedenstående alternativer er vurdert som de mest opplagte med tanke på tilgjengelighet og lønnsomhet. Alternativ: Termisk energikilde Oppvarmingssystem (energibehov) Kjølesystem (energibehov) A Berg/jord-til-vann Ca. 80 % varme % frikjøling varmepumpe med el pumpe + ca. 20 % fra brønnpark som spisslast elektrokjel (0-10 % mekanisk kjøling) B Berg/jord-til-vann Ca. 80 % varme % frikjøling varmepumpe med pumpe + ca. 20 % fra brønnpark fjernvarme som fjernvarme (0-10 % mekanisk spisslast kjøling) C Fjernvarme 100 % fjernvarme 100 % mekanisk kjøling 5.1 Aktuelle løsninger Bergvarmepumpe Et varmepumpeanlegg må ha plass til varmepumpe i teknisk rom i tillegg til brønner i grunnen. Vi anslår brønnbehovet - etter dagens krav til energiforsyning - til å være ca. 40 stk. á 250 meter dybde (avhenger av grunnforholdene). Dette krever et areal på ca m² - avhengig utforming. Dette vil bli redusert om bygget blir realisert som et bygg bygget etter krav som enten passivhus eller lavenergi. Varmepumpeanlegget vil av økonomiske og driftsmessige årsaker ikke bli prosjektert til mer å dekke grunnlasten. Grunnlast er den effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke det meste av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte. Fordelingen mellom grunnlast og spisslast er i praksis avhengig av stedlig klima, bygningens effektbehov over året og varmesystemets egenskaper. Vanligvis vil grunnlasten utgjøre % av bygningens varmebehov over året. Varmeanlegget må ha annen energikilde som spisslast og backup. Dette kan eksempelvis være elektrokjel eller fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme er det mest energifleksible distribusjonssystemet for varme, og vil kreve minst installasjoner i bygget. Samtidig er det enklest å drifte og kan stå for hele energiforsyningen. Det vil ikke være behov alternativ energikilde dog må det etableres kjølemaskiner i tillegg for å dekke kjølebehovet. Dette vil ha Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

97 12/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND innvirkninger i negativ retning på utnyttelsesgraden av tomten, arkitekturen, støy/akustikk mv. 5.2 Fordeler og ulemper ved aktuelle løsninger NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse [6] angir veiledende årsvirkningsgrader/effektfaktorer for nyere oppvarmingssystemer. Som det ses av nedenstående utdrag av tabell B.9 i NS 3031 er systemvirkningsgraden av et varmepumpebasert anlegg mer enn 2,5 gang bedre enn fjernvarme. Dette får innvirkning på energiattesten på bygget. Energiattesten består av energikarakter (bokstav og en oppvarmingskarakter (farge). Fjernvarme er definert som 30 % el/fossil og 70 % fornybar energi. På et bygg som opera- og kulturhuset vil dette kunne medføre en dårligere energikarakter ved å anvende fjernvarme mens oppvarmningsmerket vil kunne forbedres. Resultatet er at man enten velger bort fjernvarme eller reduserer ambisjonene. Casestudies har vist muligheten er å kombinere eksempelvis en bergvarmepumpe (74 %) med fjernvarme (26 %) som spisslast medfører bedre energikarakter enn ved 100 % fjernvarme. Dette kan være aktuelt for byggeiere som pålegges fjernvarme, men ønsker å benytte varmepumpe av flere årsaker (bruk av varme og kalde brønner for kjøling, mer prestisje i et bygg med energikarakter A enn i et B etc.) samtidig med at det kanskje er lite attraktivt for fjernvarmeleverandøren kun å levere spisslast. Følgende vil kunne gi bedre energikarakter Ekstra isolert bygningskropp Ekstra god varmegjenvinning og behovstyrt ventilasjon Frekvensstyrte vifter/pumper Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

98 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 13/14 Superisolerte vinduer Lavt kjølebehov Solceller på taket Solfanger på taket til å dekke oppvarming og tappevann Lavtemperatur fordeling Passivhus trenger aktive systemer til å utnytte solenergi til enten varmtvannsberedning eller strømproduksjon Kostnadsvurdering Generelt sett vil det være en høyere investeringskostnad for et varmepumpeanlegg som benytter energibrønner enn et fjernvarmeanlegg. Isolert sett er varmepumpen er ofte den dyreste løsningen, men velger en å se det i sammenheng med investeringen i et mekanisk kjøleanlegg vil kostnadsbildet bli jevnet ut. Det er viktig å understreke at kostnadsbetraktningene som er så langt er gjort er basert på antatte verdier for energi- og effektbehov samt investeringskostnader for etablering av energisentral, brønnpark, kjøleanlegg, tilknytning av fjernvarme og effektbidrag. 6 Oppsummering De mest opplagte løsninger for det nye Opera- og kulturhus i Kristiansund med tanke på varmeforsyningsanlegg er: Berg/jord-til-vann varmepumpe med el som spisslast Berg/jord-til-vann varmepumpe med fjernvarme som spisslast Fjernvarme COWI anbefaler løsningen med bergvarmepumpe som best egnet for Opera- og kulturhuset med tanke på at denne løsning både vil ivareta kravet om fornybar energi samtidig med at det liten grad må etableres eksterne kjølemaskiner. Fjernvarme er den mest energifleksible løsning som også vil ivareta kravet om fornybar energi. Utfordring med fjernvarme er at hele byggets kjølebehov må dekkes av kjølemaskiner med eksterne enheter. Plassering av disse vil ikke bli enkelt med tanke på utnyttelsesgraden av tomten, arkitekturen, støy/akustikk mv. Basert på fremtidige krav til energieffektivitet vil investeringskostnaden for de tre forskjellige løsninger være ganske like mens kostnader direkte t knyttet varmeproduksjon vil være lavere med varmepumpeløsningene. Samtidig vil frikjøling fra energibrønnparken kunne dekke store deler av kjølebehovet som koster svært lite å drifte sammenlignet med tradisjonell mekanisk kjøling. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

99 14/14 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND COWI anbefaler løsningen med bergvarmepumpe med enten el eller fjernvarme som spisslast. Det vises til vedlegg 8.1 med hensyn til plassering av brønnpark. 7 Referanser [1] Nordmøre Energiverk AS. Lokalenergiutredning Tilgjengelig fra: [2] Kristiansund kommune. Klima- og energiplan for Kristiansund kommune Tilgjengelig fra: [3] Stortingsmelding 21, Norsk klimapolitikk 2012 Tilgjengelig fra: [4] NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger, Norsk Standard [5] Prosjektrapport 42 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygg, Sintef [6] NS 3031: A1:2011Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data, Norsk Standard. 2007/ Vedlegg 8.1 Plassering av brønnpark Det skal etableres en brønnpark med varme og kalde brønner som forsyningsanlegg for termisk energiforsyning. Det mest aktuelle areal for brønnpark er angitt av Kristiansund kommune som Sentrumsparken, med Kirketomta som et mulig alternativ plassering. Kartet er kun en omtrentlig skisse ment for illustrasjon referanse Kristiansund kommune) Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT001V OKH Overordnet vurdering av termisk energiforsyning.docx

100 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Grenseveien Oslo TLF WWW cowi.no INSTALLASJON FOR BRANNSLOKKING MED SPRINKLER INNHOLD 1 Installasjon for brannslokking med sprinkler Generelt Omfang Reglement Vannforsyning Sprinklerpumpe Spesielle områder 3 1 Installasjon for brannslokking med sprinkler 1.1 Generelt Det nye Opera- og kulturhus i Kristiansund ligger i sentrum, hvor operadelen integreres med eksisterende bygg; Langveien skole og Folkets hus. Det samlede etasjeareal er ca m². Dette notat har til formål å beskrive de vurderinger og beregninger som er gjort i forprosjektfasen. 1.2 Omfang Alle de tre delene skal full sprinkles. Det gjøres unntak for museumsmagasinene i underetasjen som utgjør omtrent 460 m². 1.3 Reglement Arealene skal sprinkles etter NS-EN I enkelte områder må spesialsprinklere OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. N002V VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET TOU KONTROLLERT OKE GODKJENT TOU Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT002V OKH Installasjon for brannslokking med sprinkler.docx

101 2/5 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND brukes. Dette omtales i de respektive kapitler der dette gjelder. I hovedsak er bygget i fareklasse OH-4 og OH-1. Alle arealer hvor det antas at en har en stor forsamling publikum defineres som OH-4. Dette inkluderer utstillingslokene til Nordmøre Museum, da det antas at det vil kunne ha samdrift med konsertlokalet. 1.4 Vannforsyning Krav til vannforsyning I henhold til tillegg F.6 i NS-EN skal scenen sprinkles med delugeanlegg. Scene (inkl sidescenene) er 535 m², som utgjør dimensjonerende utløsningsareal. Med et godt balansert anlegg i scenetårnene er det naturlig å anta en nødvendig vannmengde på Byggets øverste nivå ligger på kotehøyde 45 m.o.h. Trykkravet ved tilknytningspunktet til kommunens ledning vil være omtrent 7-8 bar Tilgjengelig vannmengde Utsnittet under viser vannforsyningen ved høy og lav vannstand i bassenget. Grafen er utarbeidet av kommunen. Lav vannstand legges til grunn for videre betraktinger Konklusjon - vannforsyning Dersom en sammenlikner kravet til vannforsyning (3000 l/min ved 7-8 bar) med grafen over ser en at en har omtrent 3,5 bar tilgjengelig. Det er altså nødvendig å etablere trykkøkningspumpe. 1.5 Sprinklerpumpe Sprinklerpumpen etableres etter gjeldende reglement, NS-EN Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT002V OKH Installasjon for brannslokking med sprinkler.docx

102 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 3/ Pumperom Det skal etableres et pumperom som må være egen branncelle, minst 60 min. Rommet skal kun inneholde komponenter for brannvern. Sprinklersentral vil bli plassert i dette rommet. Rommet skal være så adskilt fra bygget som mulig, helst i et en separat bygning, minst i egen branncelle med direkte utgang fra utsiden! Strømfors yning Strømforsyning til pumpene skal være tilgjengelig til enhver tid. Skal tilknyttes før hovedbryter for lokalenes strømtilførsel. Sikringene skal tåle startstrøm i minimum 20s. Kabler skal beskyttes mot brann og mot mekaniske skader. Hovedtavle rom skal være plassert i branncelle som kun benyttes for strømtilførsel. 1.6 Spesielle områder Skissen under viser en oversikt over områder skiller seg ut, enten med hensyn til høyde eller bruk Museum I museet er det ca. 6 m takhøyde som plasserer det i fareklasse OH-2, men det velges OH-4, da det vurderes at en har betydelig samdrift med konsertdriften Foaje Det er ca. 7,5 m takhøyde i foaje hvilket plasserer den i fareklasse OH Sal Salen plasseres i fareklasse OH-4 som på det høyeste er omtrent 17m. Det må benyttes spesialsprinklere i tak for stor takhøyde. Langs balkong/galleriforkanter Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT002V OKH Installasjon for brannslokking med sprinkler.docx

103 4/5 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND skal sprinklerhodene monteres ekstra tett, 1,5 til 2m avstand for å hindre brannsmitte opp fra arealer under galleriene og opp mot hovedvolumet, ref. NS-EN 12845, kapittel Dette gjøres for å kompensere for den usikkerheten en har ved å sprinkle i så store høyder som en gjør i hovedvolumet Orkestergrav Orkestergraven er spesiell i den grad at det skal være mulig å trekke scenen over graven når en ikke har bruk for den. Det innebærer at en ved en slik situasjon, der scenen er utvidet, har et lukket volum som ikke dekkes av sprinkleranlegget i taket. Det skal derfor etableres et sidewallanlegg i orkestergraven Jernteppe Jernteppet skal hindre brannsmitte mellom scene og sal. For å øke påliteligheten til jernteppet, skal det monteres sprinklere med åpne dyser som beskytter dette teppet, ref NS-EN 12845, tillegg F6. Disse dysene skal manuelt aktiveres, av kuleventil plassert på egnet sted. Det må avklares med brannvesen hva som er beste plassering av denne ventilen. Vanntilførsel til denne ventilen skal tas oppstrøms ethvert kontrollventilsett. Ventilen skal være overvåket, eventuelt monteres strømningsvakt, slik at en får alarm dersom ventilen åpnes/det strømmer vann i røret Scene-kjeller Det skal være mulig å demontere taket på scenekjelleren. Rørnettet i dette arealet må derfor utformes slik at en enkelt kan demontere dette uten å påvirke resten av sprinkleranlegget. Det monteres derfor avstengningsventil som skiller dette arealet fra resten av sprinkleranlegget. Det etableres også dreneringsarrangement, som føres ned til etasjen under, hvor en har tekniske rom for vvs. Avstengningsventilen skal overvåkes Scene/scenetårn Scenen skal beskyttes med delugeanlegg, ref. NS-EN 12845, tillegg F6. Dette skal løse ut på signal fra to individuelle brannmeldere. Fordi scene og sidescene ikke er adskilt betraktes dette som ett utløsningsareal, men for å øke sannsynligheten for å bruke vannet på riktig areal etableres det separate delugeventiler for de tre scenene (Hovedscene + 2 x sidescene). Det skal også være mulig å løse ut anleggene manuelt. Plassering av sprinklere og rør må tilpasses teknikken, slik som tauverk, lyskastere etc Magasin Magasinene faller ikke inn under arkivloven, men det er ønsket fra byggherre at prinsippene med at en ikke har vannrør i disse rommene ivaretas likevel. Skissen under viser omfanget av dette. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT002V OKH Installasjon for brannslokking med sprinkler.docx

104 OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND 5/5 Det skal etableres et inertanlegg som senker oksygeninnholdet i rommet til en så lav verdi at det ikke er mulig å antenne flamme. Se for øvrig brannkonseptet. For å redusere driftskostnadene må disse rommene ventileres på et absolutt minimum. Det vil for øvrig - grunnet magasinenes samlokalisering - være naturlig å etablere en sentral som forsyner de forskjellige arealene. Anleggenes dimensjoneres da etter største volum, rom Det anbefales at det også innhentes opsjonspriser på tradisjonelt gasslukkeanlegg, basert på flaskebanker, slik at en kan gjøre en vurdering av de reelle kostnadene når disse foreligger Rekvisitalager Rekvisitalageret har beskjeden høyde, men det antas at det kan være materialer helt opp til varekategori IV. Det legges derfor til grunn at det må dimensjoneres med vanntetthet 7,5 l/m/m², og utløsningsareal 254 m². (rommets størrelse, kravet er 260 m²) Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIV/NOT002V OKH Installasjon for brannslokking med sprinkler.docx

105

106 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Dyrmyrgata Kongsberg TLF WWW cowi.no ENERGIBEREGNINGER OG INNEKLIMASIMULERINGER INNHOLD 1 Energiberegninger og inneklimasimuleringer Simuleringer mot NS Kulturskolebygget Biblioteket Nybygget(Operaen) Inneklimasimuleringer Resultater 7 2 Energimerking 8 1 Energiberegninger og inneklimasimuleringer I forbindelse med forprosjektet for Opera og Kulturhuset i Kristiansund er det utført energiberegninger og inneklimasimuleringer for bygningsmassen. Ambisjonene til prosjektet er å oppnå passivhuskravene for nybygget og lavenergikravene for de to eksisterende bygg om er tilknyttet nybygget. Byggene er simulert mot NS 3701:2012 «Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Yrkesbygninger». Det er utført simuleringer for inneklima (sommersimulering) for utsatte rom i bygningene med reelle internlaster. Internlastene i beregninger mot NS 3701 skal være standardtall hentet fra standarden, og kjølebehovet vil derfor ikke bli gjenspeilet i disse beregningene. En sommersimulering vi vise at det er behov for kjøling. Kjøleeffekten vil ikke være nøyaktig, men vil gi et bilde av situasjonen i rommet. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON A UTGIVELSESDATO UTARBEIDET AES KONTROLLERT OKE GODKJENT OKE \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

107 2/10 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Opera og Kulturhuset i Kristiansund er simulert i programmet «Simien» utviklet fra Programbyggerne ANS. Det er benyttet programversjon Simuleringer mot NS 3701 Opera og kulturbygget ble delt inn tre deler etter bygningsårene i beregningene. Det er laget en simulering for «skolebygget», et for biblioteket og ett for nybygget. Forutsetninger for simuleringene mot NS 3701 for alle tre bygningsdeler: Opera og kulturhuset er simulert som Kulturbygg som bygningskategori Det er forutsatt varmepumpe med tilførsel fra brønner og el4kjel som energiforsyning til bygningene. I tillegg er det beregnet solfangere på tak som forsyner grunnlasten til varmtvann. Arealer er hentet fra arkitekttegninger fra CF Møller for planer nybygg, skole og bibliotek i tillegg fasadetegninger for nybygget. Fasadetegninger for skolebygg og bibliotek er hentet fra eldre eksisterende tegninger U4verdier for eksisterende bygg er hentet fra rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB i forprosjekt4stadiet. U4verdier for nybygg er hentet fra informasjon fra arkitekt CF Møller i tillegg til krav og anbefalte verdier i NS 3701 Beregnet solavskjerming for varme soldager (se Design note DN004 "Solar Control to Fasades" av Buro Happold). Luftmengder er beregnet av RIV 4 i forprosjekt4stadiet Gjenvinningsgrad og SFP4faktor for ventilasjon er innhentet fra aggregatleverandør Internlaster er standardtall hentet fra NS 3701 Kuldebroverdier er satt etter krav i NS Oppføringen og rehabiliteringen krever kuldebro4brytere Lekkasjetallet er satt etter krav i NS De eldre bygningsdelene tettes der dette sees nødvendig ved utførelse. Utførelsen av den nye del må utføres nøyaktig for å oppnå kravet. Bygningene skal trykktestes ved ferdigstillelse. Internlaster som varmtvann, belysning og teknisk er standard verdier som nødvendigvis ikke viser reelt forbruk i simulering mot NS Frikjølingen for kontorarealer og andre utsatte rom på varme sommerdager er ikke med i budsjettet. Argumentet er at det er så få dager det er aktuelt å kjøle arealene, og det vil gi et feil bilde om kjølingen settes i beregningen. Frikjølingen vil ikke gi et stort energiforbruk siden dette er "gratis" fra energibrønnene. Befuktning for museumsarealer og scenearealer kommer ikke frem i energibudsjettene siden dette også er en prosess som ikke har med \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

108 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 3/10 bygningskroppen å gjøre og vil være med i summering av total energibudsjett Kulturskolebygget Langveien skole sto ferdig i 1924 i kommer det frem i tilstandsrapport. Energikonseptet for denne delen er å tilstrebe lavenergikravene i NS3701. Forutsetninger for å tilfredsstille lavenergikravene er følgende: Elementer Verdi Betegnelse Kommentar U-verdi yttervegg 0,17 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi under terreng U-verdi gulv mot grunn 0,15 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB 0,12 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi tak 0,10 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi vinduer Østfasade 1,00 W/m²K U-verdi vinduer 0,8 W/m²K U-verdi dører Resterende fasade Benytter eksisterende vinduer, ogsetter inn nye vinduer slik at det blir doble vinduer. Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB. Beregnet solavskjerming for varme soldager. Nye vinduer. Beregnet solavskjerming for varme soldager. 1,20 W/m²K Satt etter krav i NS 3701 Lekkasjetall 1,5 luftskifte pr. time Satt etter krav i NS 3701 Kuldebroverdi 0,06 W/m²K Satt etter krav i NS 3701 SFP-faktor 1,5 kw/m³s Verdi fra aggregatleverandør Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til lavenergihus Varmetapsbudsjett Beskrivelse Verdi Varmetapstall yttervegger 0,08 Varmetapstall tak 0,04 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,03 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,10 Varmetapstall kuldebroer 0,05 Varmetapstall infiltrasjon 0,13 Totalt varmetapstall 0,43 Krav varmetapstall 0,50 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 32,3 kwh/m² 40,0 kwh/m² Netto kjølebehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte elektrisitet og fossile brensler 80,0 % 60,0 % Gjennomsnittlig effektbehov belysning 4,0 W/m² 6,0 W/m² \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

109 4/10 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav U7verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,95 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,05 0,05 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 2,00 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Tabellene ovenfor viser at kulturskolebygget tilfredsstiller alle krav for NS 3701 for lavenergibygg. Energibudsjettet nedenfor viser et bilde av energibruken til bygningskroppen med standardverdier for internlaster og uten frikjøling i simuleringen. Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 28,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 9783 kwh 3,6 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 11,7 kwh/m² 3b Pumper 1870 kwh 0,7 kwh/m² 4 Belysning kwh 11,5 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 7826 kwh 2,9 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 69,0 kwh/m² Biblioteket Biblioteket som blir beliggende i dagens Folkets Hus. Bygget ble ferdigstilt i 1961 kommer det frem i tilstandsrapport utarbeidet tidligere. Energikonseptet for denne delen er å etterstrebe lavenergikravene i NS3701. Forutsetninger for å tilfredsstille lavenergikravene er følgende: Elementer Verdi Betegnelse Kommentar U-verdi yttervegg øst 0,12 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi yttervegg resterende fasader 0,30 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi yttervegg under terreng 0,14 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi gulv mot grunn 0,13 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi tak 0,11 W/m²K Rapport "RAP405 Etterisolering" utarbeidet av RIB U-verdi vinduer 0,8 W/m²K Nye vinduer. Beregnet solavskjerming for varme soldager. U-verdi dører 1,20 W/m²K Satt etter krav i NS 3701 Lekkasjetall 1,5 luftskifte pr. time Satt etter krav i NS 3701 Kuldebroverdi 0,06 W/m²K Satt etter krav i NS 3701 SFP-faktor 1,5 kw/m³s Verdi fra aggregatleverandør \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

110 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 5/10 Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til lavenergihus Varmetapsbudsjett Beskrivelse Verdi Varmetapstall yttervegger 0,05 Varmetapstall tak 0,02 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,02 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,12 Varmetapstall kuldebroer 0,05 Varmetapstall infiltrasjon 0,12 Totalt varmetapstall 0,37 Krav varmetapstall 0,50 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 20,8 kwh/m² 40,0 kwh/m² Netto kjølebehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte elektrisitet og fossile brensler 86,6 % 60,0 % Gjennomsnittlig effektbehov belysning 4,0 W/m² 6,0 W/m² Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav U7verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,89 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,05 0,05 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 2,00 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Tabellene ovenfor viser at biblioteket tilfredsstiller alle krav for NS 3701 for lavenergibygg. Energibudsjettet nedenfor viser et bilde av energibruken i bygningskroppen i biblioteket med standardverdier for internlaster og uten frikjøling i simuleringen. Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 18,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 6106 kwh 2,1 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 9,3 kwh/m² 3b Pumper 780 kwh 0,3 kwh/m² 4 Belysning kwh 11,5 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 8313 kwh 2,9 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 54,8 kwh/m² Nybygget(Operaen) Nybygget som planlegges er Opera, ballet og museumsdelen i bygningsmassen. Denne delen vil knytte alle byggene sammen og gi et helhetlig Opera og \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

111 6/10 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND kulturbygg. Energikonseptet for denne delen er å etterstrebe passivhuskravene i NS3701. Forutsetninger for å tilfredsstille lavenergikravene er følgende: Elementer Verdi Betegnelse Kommentar U-verdi fra arkitekt CF Møller og anbefalt U-verdi i U-verdi yttervegg 0,12 W/m²K NS 3701 U-verdi gulv mot U-verdi fra anbefalt U-verdi i NS U-verdien er 0,09 W/m²K grunn akkumulert verdi. U-verdi tak 0,09 W/m²K U-verdi fra anbefalt U-verdi i NS U-verdi vinduer 0,80 W/m²K Satt etter krav i NS Beregnet solavskjerming for varme soldager for utsatte områder som for eksempel kontorer. U-verdi dører 0,80 W/m²K Satt etter krav i NS 3701 Lekkasjetall 0,6 luftskifte pr. time Satt etter krav i NS 3701 Kuldebroverdi 0,03 W/m²K Satt etter krav i NS 3701 SFP-faktor 1,5 kw/m³s Verdi fra aggregatleverandør Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til passivhus Varmetapsbudsjett Beskrivelse Verdi Varmetapstall yttervegger 0,04 Varmetapstall tak 0,02 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,02 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,13 Varmetapstall kuldebroer 0,03 Varmetapstall infiltrasjon 0,07 Totalt varmetapstall 0,32 Krav varmetapstall 0,40 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 20,8 kwh/m² 25,0 kwh/m² Netto kjølebehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte elektrisitet og fossile brensler 86,6 % 60,0 % Gjennomsnittlig effektbehov belysning 4,0 W/m² 6,0 W/m² Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav U7verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,80 0,80 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,03 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 1,50 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,60 0,60 Tabellene ovenfor viser at nybygget tilfredsstiller alle krav for NS 3701 for passivhus. \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

112 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 7/10 Energibudsjettet nedenfor viser et bilde av energibruken i bygningskroppen for nybygget. Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 18,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 2,1 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 13,7 kwh/m² 3b Pumper 3906 kwh 0,4 kwh/m² 4 Belysning kwh 11,5 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 2,9 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 59,3 kwh/m² 1.2 Inneklimasimuleringer Det er utført kjøleberegninger for utsatte kontorer i Opera og kulturbygget i Kristiansund. Dette ble gjort for å vise at vi har et kjølebehov på sommeren, og at dette kan dekkes av frikjøling på dagtid og på nattestid. Det er også utført en kjøleberegning for salen og sceneområdet med reelle internlaster for å vise at salen og scene trenger kjøling. Ekstra internlaster er personer i salen og belysning til sal og scene. Dette er ikke med i energibudsjettene grunnet simuleringen mot NS 3701 bare omhandler bygningskroppen og ikke prosessene i bygget. Det vil kunne benyttes frikjøling også her. Behovet blir så stort at kjølemaskin må benyttes for å dekke behovet i operasalen. Forutsetningene for inndata er lik som beskrevet i beregningene over om ikke annet er presisert i teksten i kommende avsnitt Resultater Det ble valgt ut 3 kontorer i de ulike bygningsdelene som vil være utsatt på varme soldager. Kontorer er; i Kulturskole (øst) i Bibliotek (syd) i Nybygg (vest) Set temperaturen for kjøling ble satt til 24 C. Sammendrag av nøkkelverdier for Kontor Beskrivelse Verdi Tidspunkt Maks. innelufttemperatur 24,0 C 07:00 Maks. operativ temperatur 24,3 C 21:00 Maks. CO2 konsentrasjon 851 PPM 15:45 Maksimal effekt lokal kjøling: 441 W / 16,3 W/m² 10:00 Installert effekt lokal kjøling 459 W / 17,0 W/m² 10:00 \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

113 8/10 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Sammendrag av nøkkelverdier for Kontor Beskrivelse Verdi Tidspunkt Maks. innelufttemperatur 24,1 C 10:15 Maks. operativ temperatur 24,1 C 16:45 Maks. CO2 konsentrasjon 536 PPM 13:45 Maksimal effekt lokal kjøling: 440 W / 40,0 W/m² 10:00 Installert effekt lokal kjøling 440 W / 40,0 W/m² 10:00 Sammendrag av nøkkelverdier for Kontor Beskrivelse Verdi Tidspunkt Maks. innelufttemperatur 24,9 C 17:00 Maks. operativ temperatur 24,8 C 17:15 Maks. CO2 konsentrasjon 554 PPM 17:30 Maksimal effekt lokal kjøling: 1000 W / 100,0 W/m² 15:00 Installert effekt lokal kjøling 1000 W / 100,0 W/m² 15:00 Tabellene over viser at ved en varm sommerdag vil kontorene på utsatte fasader ha behov for kjøling selv med solavskjerming. Det vil da være hensiktsmessig å benytte seg av frikjøling på dag og nattestid på de varmeste dagene. Sal og scene I sal og scene er det internlaster som vil bidra til stort kjølebehov. Internlastene som bidrar er personer og lys i rommene. Det er beregnet 100 W per person i rommet. RISC har bidratt til belysningseffektene som totalt er på 68 kw. Sammendrag av nøkkelverdier for Sone 3: Sal og scene Beskrivelse Verdi Tidspunkt Maks. innelufttemperatur 24,0 C 12:00 Maks. operativ temperatur 25,2 C 21:00 Maks. CO2 konsentrasjon 828 PPM 17:00 Maksimal effekt lokal kjøling: 73,0 kw / 66,4 W/m² 14:45 Installert effekt lokal kjøling 110,0 kw / 100,0 W/m² 14:45 En ser at kjølebehovet er mer her, samtidig med maks belastning av salen vil gjenta seg over hele året. Det vil være hensiktsmessig å benytte seg av frikjølingen på sommeren, hvis det er kapasitet, og installere en kjølemaskin for spisslasten som bidrar over hele året. 2 Energimerking I forprosjektfasen ble det tatt en foreløpig energimerking av byggene. Foreløpig energimerke for kulturskolen er en gul A \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

114 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 9/10 Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 77 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 56.4 % Foreløpig energimerke for biblioteket er også en gul A Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 60 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 48.5 % Foreløpig merke for nybygget er en grønn B \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

115 10/10 OPERA OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 58 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 47.1 % Om det skulle bli fjernvarme som spisslast i bygget vil energimerkene til kulturskolen og biblioteket bli grønn. \\cowi.net\projects\a010000\a012773\3.1 Prosjektdokumenter\5. Beregninger\VVS\Energi\OKH#Energi og inneklima.docx

116 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no NOTAT TEKNISK INFRASTRUKTUR. FORPROSJEKT INNHOLD 1 Innledning 1 2 VA-ledninger Vannledninger Spillvannsledninger Overvannsledninger 2 3 Overvannshåndtering 2 4 Drensvann/grunnvann 3 5 Kabler/eksisterende infrastruktur i bakken Plassering av TRAFO-stasjoner Termisk energiforsyning 3 6 Oppsummering 4 1 Innledning COWI AS er engasjert av CF Møller for å registrere plassering og kapasitet til eksisterende vann-, spillvanns- og overvannsledninger i tilknytning til nytt Operaog Kulturhus i Kristiansund, avklare overvannshåndtering, samt registrere kabler og annen infrastruktur i bakken. Kart over ledningsnett samt trykk og kapasitet på de eksisterende VA-ledningene er fått fra Kristiansund kommune. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001VA VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET ABM KONTROLLERT GAKA GODKJENT OKE Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/notat teknisk infrastruktur/not001va OKH Teknisk infrastruktur.docx

117 2/4 Operahus Kristiansund: Teknisk infrastruktur 2 VA-ledninger 2.1 Vannledninger Det nye opera- og kulturhuset skal ha heldekkende sprinkleranlegg, og det skal være mulighet for uttak av slokkevann 50 l/s fordelt på to uttak, i tillegg til forbruksvann. Det er planlagt å ha sprinklersentral ved Kongens plass, og vanntilførsel fra kommunale ledninger i Kaibakken/Kongens plass og fra Langveien. I Skolegata ligger det en Ø150 mm støpejernsledning. Denne har trykkhøyde med vannspeil kote 60 m og tilrenningsvei er ca 600 m. Strekningen har 9 ventilkryss og retningsendringer. I Langveien ligger det en Ø200 mm støpejernsledning (Ø300 mm nederste delen) som har trykkhøyde med vannspeil kote 73 m og tilrenningsvei er ca 600 m. Strekningen har 10 ventilkryss. I Kaibakken ligger det en vannledning med dimensjon Ø150mm. Kommunen har utført en beregning av brannvannskapasiteten for det nye bygget. De konkluderer med at trykket i uttakspunktet ved tapping av 50 l/sek vil være ca 45 mvs ved fullt basseng, og ca 35 mvs ved lavt nivå i høydebassenget. Kommunens EPANET- modell ble brukt til beregningene. Beregningen er vedlagt forprosjektet, «Brannvann_LangveienUS». 2.2 Spillvannsledninger Det nye bygget er planlagt å ha kjeller under bakkenivå, så spillvann fra bygget vil komme ut lavere enn eksisterende ledninger, og må pumpes. Det etableres innvendig pumpekum. I Langveien ligger det en AF-ledning Ø400 mm. I Kaibakken ligger det en Ø250 mm AF pumpeledning. AF-ledningene i Langveien og Kaibakken antas å ha tilstrekkelig kapasitet for økt spillvannsmengde. Eksisterende spillvannsledning i Kaibakken/Kongens plass, er målt inn i kum til å ligge på kote 12,14 (bunn rør). 2.3 Overvannsledninger I Skolegata ligger det en overvannsledning Ø200 mm, i Langveien en Ø400 mm, og i Kaibakken en Ø630 mm ledning. Eksisterende overvannsledning i Kaibakken/Kongens plass er målt inn i kum til å ligge på kote 12 (bunn rør). 3 Overvannshåndtering Overvann og takvann føres via UV-system og selvfallsystemet til eksisterende overvannsledninger/offentlig nett. Det forutsettes at disse har tilstrekkelig kapasitet. Det antas at overvannsmengden ikke vil øke så mye med det nye bygget. Alt overvann fra takflater samles i taksluk og føres til vertikale overvannsrør i rørsjakter. Overvann fra terrasser og utkraginger må få etablert egne vertikale Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/notat teknisk infrastruktur/not001va OKH Teknisk infrastruktur.docx

118 Operahus Kristiansund: Teknisk infrastruktur 3/4 føringer innkasset ved søyler ute ved fasade. Dette detaljeres ut i detaljprosjektet. Deler av overvannet oppsamles i tank og anvendes til utskylling i toaletter. Kommunen har som regel ikke krevd fordrøyning av overvannet i sentrumsområdene. Men andre steder i kommunen har de tillatt påslipp av l/sha, og satt som krav at resten må fordrøyes. Kommunen kan ikke på dette tidspunktet si om fordrøyning vil bli aktuelt her, og de må komme tilbake til dette. Det er beregnet et nødvendig volum for fordrøyningsmagasin på 130 m³, ved 50 års returperiode og tillatt påslipp av maks 20 l/sha, dersom det kommer krav fra kommunen om fordrøyning. En mulig plassering av magasinet er ved Kongens plass/innkjørsel sør for bygg. Se vedlagt VA-plan, T-UU-PL Det vil da være takvann fra størstedelen av bygget, samt overvann fra arealer sør, øst og sørvest for bygg som kan ledes til dette magasinet. Overvann fra området nord for bygget, samt nordvest nedover Langveien må kobles til overvannsledninger i Langveien eller Skolegata. Det legges opp til snøsmelteanlegg i områder med trapper der brøyting av snø er uhensiktsmessig. I overgangen til områder uten gatevarme bør det, for å unngå dannelse av issvuller, legges overvannsrenner med varmekabler som ledes via sandfang til fordrøyningsmagasin, evt direkte til overvannsledning. 4 Drensvann/grunnvann Laveste gulvnivå på det nye bygget vil ligge på kote 8,94. Dette er lavere enn overvannsledningene i området, så hvis grunnvannsnivået er høyt må det bygges vanntette konstruksjoner i de nederste etasjene under bakken. Overvannsledningen i Kaibakken/Kongens plass ligger med bunn rør på kote 12. En evt drenering av bygget og nivået for drensledningen må vurderes når grunvannsnivået er registrert/kjent. 5 Kabler/eksisterende infrastruktur i bakken Både NEAS og Telenor har kabler i området. Spesielt over Kongens plass der det er planlagt en brønnpark, ligger det en del telekabler. Se kabelkart T-UU-PL Detaljering av omlegging utføres under detaljprosjekteringen. 5.1 Plassering av TRAFO-stasjoner. Bygget er forutsatt strømforsynt fra ekstern transformatorstasjon plassert i tilknytning til bestående bygninger ved skolebygget. Plassering av de nye transformatorene er ikke endelig avklart. NEAS og Kristiansund kommune må i fellesskap finne løsning på dette i løpet av detaljprosjekteringen. 5.2 Termisk energiforsyning Det skal etableres en brønnpark med varme og kalde brønner som forsyningsanlegg for termisk energiforsyning. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/notat teknisk infrastruktur/not001va OKH Teknisk infrastruktur.docx

119 4/4 Operahus Kristiansund: Teknisk infrastruktur Det mest aktuelle areal for brønnpark er angitt av Kristiansund kommune som Sentrumsparken, med Kirketomta som en mulig alternativ plassering. Kartet er kun en omtrentlig skisse ment for illustrasjon referanse Kristiansund kommune) Det må derfor etableres tilførselsledninger mellom brønnpark og energisentral i den nye Opera- og Kulturhus. Tilførselsledningen legges parallelt med Langveien til et ikke nærmere angitt krysningspunkt. Brønnparken vil bestå av et dybdeborehullsystem bestående av et antall borehull ned til ca. 250 m dybde med en minimumsavstand mellom borehull på 15 meter. Ved planlegging av boring skal hullplassering planlegges slik at man får minst mulig avstand til berg. Videre må hullplasseringer og tilførselsledninger ta hensyn til eksisterende kabler og rørføringer i området. 6 Oppsummering De eksisterende vann- spillvann- og overvannsledninger i området rundt det nye Operahuset har i følge Kristiansund kommune god nok kapasitet til å ta i mot spillvann og overvann, og til å forsyne bygget med brann- og slukkevann. Spillvannsledningen i Kaibakken ligger på kote 12,14, så spillvann fra bygget må påregnes å pumpes opp til dette punkt. Overvannsledningen i Kaibakken ligger på kote ca 12, så evt drenering av bygg og fundamenter må ligge høyere enn dette. Under dette må det bygges vanntette konstruksjoner. Overvann og takvann føres til kommunal ledning. Det er usikkert på nåværende tidspunkt om kommunen vil kreve fordrøyning av overvannet. Det er gjort en foreløpig beregning som tilsier at et magasin på ca 130 m³ er tilstrekkelig til å gi et maks påslipp på 20 l/sha til kommunalt nett ved 50 års returperiode. Dette magasinet kan plasseres ved Kongens plass/innkjørsel sør for bygg. Etablering av brønnpark i sentrumsparken for termisk energiforsyning. Kabelkart T-UU-PL viser eksisterende kabler i området, både NEAS og Telenor har kabler her. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/Utredningsnotater forprosjekt/notat teknisk infrastruktur/not001va OKH Teknisk infrastruktur.docx

120 Beregning av brannvannskapasitet for Langveien ungdomsskole. I forbindelse med planlegging av nytt kulturhus i Kristiansund er byingeniøren bedt om å foreta en beregning av brannvannskapasiteten for det nye bygget. Bygget er planlagt der Langveien ungdomsskole ligger i dag. Beskrivelse av systemet: Her beskrives systemet slik det er etablert i dag med inndeling i lekkasjesoner, forutsatt en planlagt utbedring av ledningsnettet ved Roligheten. Høydebassenget ligger på kote Fra dette bassenget er det lagt en 500mm ledning bort til hovednettet, som har dimensjon 300mm. Fra nevnte 300mm hovednett går vannet gjennom en 200mm støpejernsledning som ligger i Langveien. Denne er 420 m lang. Vannet må også passere en 150mm ledning som er 50 m lang før det når Langveien Ungdomsskole. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 178, 6501 Kristiansund Kristiansund Servicekontor E-post: Kongens plass 1 Telefaks Org.nr NO

121 Figuren viser systemet som forsyner Langveien Ungdomsskole. Antatt påkoblingspunkt er mellom skolen og Folkets Hus. Tappeberegning i EPANET: Kommunens EPANET-modell ble brukt til tappeberegninger. Ifølge EPANET-modellen er vannforbruk i sonen 7-8 l/sek i maksdøgnet. Det er usikkert om timevariasjonen ligger inne, så det tas et lite forbehold om at forbruksvannmengden kan være noe høyere. Dette må man ha med når man vurderer resultatet. Resultat fra tappeberegningene: Det ble lagt inn et uttak i påkoblingpunktet vist på kartet over i EPANET, og deretter gjort trykkberegninger for tappinger i området 500l/min 4000 l/min. Følgende tabell viser hvordan trykket i tappepunktet varierer med tappingen: Side 2 av 4

122 Forklaring til tabell: Vanntrykk er gitt i mvs relatert til tappepunktet på kote 14 m.o.h. Det er to grafer en for maks nivå i høydebassenget, og en for minimums nivå. Minimumsgrafen bør være dimensjonerende. Kontrollberegning: Tapping av 3000 l/min tilsvarer 50 l/s. I tillegg til forbruksvann på 7 l/s får man da total vannføring i ledningen på ca 57 l/s. Til kontrollberegningen brukes trykktapsdiagram etter Colebrookes formel med ruhet k=1.0 mm. En ser bort fra trykktapet i 500mm/300mm ledning (antas ubetydelig). Trykktap i 200mm ledning (420 m): 26 trykktap*420m = 11 m Trykktap i 150mm ledning (50 m): 113 trykktap*50m = 6m Trykk i uttakspunktet ved høy vannstand i bassenget blir da 73 m.o.h.- 11m-6m-14m = 42 mvs. Dette er nokså likt EPANET-beregningene som gir et trykk på 45 mvs i tappepunktet når det tas ut 50 l/s. Modellen har noe lavere ruhet enn beregningene på de fleste ledninger (0,5mm), så avviket ligger nok her. Det er nye ledninger det er snakk om, så en regner med at ruheten ligger i området 0,5mm 1,0mm. Side 3 av 4

123 Vurdering Trykket i uttakspunktet ved tapping av 50 l/sek. vil altså være ca 45 mvs ved fullt basseng. Ved lavt nivå i høydebassenget vil det være ca 35 mvs. Det tas forbehold om en viss unøyaktighet i tallene. Det er ikke undertrykk andre steder på nettet ved den simulerte tappingen, så resultatet må sies å ligge innenfor de krav som normalt stilles til brannvannsdekning. Det vil kunne være mulig å redusere trykktapet, og dermed øke kapasiteten noe, ved å bruke ledningsnettet i sidegatene. Dette er ikke vurdert i foreliggende notat, ettersom en på nåværende tidspunkt må forholde seg til gjeldende soneinndeling. Det statiske trykket (48/58 mvs) henger dog sammen med høydebassenget, og dette er det ikke mulig å heve. Byingeniørens planavdeling, Vidar Dyrnes Side 4 av 4

124 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS O H Holtas Gate Notodden TLF www BELYSNINGSPLAN INNHOLD 1 Formål og omfang 2 2 Ansvar 2 3 Beskrivelse Krav til Belysningen: Universell utforming Oppdeling av arealer: 3 4 Beskrivelse Utvendig belysning: Områdebelysning Aktiviteter med lys og bilder Bestående skole Folkets Hus Nybygg 9.. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001E VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET ERJE KONTROLLERT THOV GODKJENT ERJE P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

125 2/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 1 Formål og omfang Denne planen er utarbeidet i forprosjekt for å ivareta lover og regler rundt belysningsanlegget. Påse at byggherre får det mest mulig optimale belysningsanlegget med tanker på energi, livsløpskostnad, universellutforming og tilpasning til de andre fag. 2 Ansvar Ansvaret for belysningsanlegget er normalt sett lagt under RIE. RIE samarbeider tett med ARK og evnt. interiørarkitekten. For dette prosjektet er det tatt med spesielt personell for lysdesign. Dette for å ivareta ARK sine tanker og ideer under deres design. Dette for å fremheve det arkitektoniske som er spesielt for et hvert bygg. Belysningen skal tilpasses utformingen og miljøet. Lysdesigneren har ansvaret for at offentlige lover, retningslinjer og regler blir fulgt og at anlegget gjennomføres slik at det endelige anlegget framstår med en god løsning som er gjennomførbar og den beste mhp. livsløpskostnaden. Lysdesigneren tar ansvaret for at kostnadsrammene for belysning holdes innenfor den rammen og de budsjetter som blir satt, med mindre byggherre overstyrer dette. Punkter for belysningsutstyr og fordelingsanlegg er medtatt i kostnad under RIE. Dette gjelder også styresystemet for belysningen. 3 Beskrivelse Belysningen skal fremheve det arkitektoniske uttrykket, og den skal hjelpe til å ivareta bruken av bygget. Videre skal belysningen være lett å vedlikeholde, og ha en god fleksibilitet for bruken av bygget. Ved prosjektering av belysningen skal livsløpskostnaden hensyntas og dette er en meget viktig faktor. Med dette som bakgrunn skal LED eller nyere teknologier brukes i alle lyskilder og de skal kunne være styrbare dvs. regulerbare med styresystem. 3.1 Krav til Belysningen: Belysningen for bygget skal ikke blende i noen sammenheng, der det er mulig skal belysningen være indirekte. Dette har også en stor betydning for universell utforming. Belysningen skal hjelpe til å skape kontraster. Hvor vi har rom i rommet som brukes som møterom eller arbeidsrom skal belysningen skape inntrykk av at vi har overlys. dvs. at vi lager et inntrykk av at vi har utelyset inn. Som tidligere nevnt skal lyskilden være LED på alle lamper, dette for å spare energi og ikke minst vedlikeholdskostnader. LED utstyret skal ha levetid på min timer ved riktig temp. Dette skal garanteres fra produsent og dette gjelder inkl. forkoblingsutstyr. Når anlegget blir detaljprosjektert skal ingen armatur stilles på mer en 80 % av full verdi for å gi anbefalt belysning. Dette vil doble armaturens levetid. Det skal benyttes et styresystem for belysningen hvor vi bruker Dali oppbygning. Alle rom som har fra tre armaturer og oppover skal kunne styres med bevegelsesdetektor. Ved større lager og romtyper hvor det ikke er permanent personell skal lyset styres dynamisk. dvs. riktig mengde lys på riktig sted til riktig tid. Alle rom som har fra tre armaturer og oppover og som har naturlig lys fra utvendig skal også ha lyssensor som holder lysnivået konstant i rommet. Vi har satt krav til belysningsnivå etter hver post men der dette ikke er satt inn skal vi minimum følge anbefalingen til Lyskultur, eller være bedre. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

126 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 3/19 Lysanlegget skal også underbygge de estetiske uttrykk og stemninger som bygget tilbyr, og bidra til en positiv opplevelse av bygning, rom og miljø. Dagslys er av vesentlig betydning for menneskers funksjon og trivsel. Det tilstrebes derfor et samspill mellom innslipp av dagslys og den kunstige belysningen. I aktuelle lokaler benyttes dynamisk lysstyring tilpasset dagslysforhold. 3.2 Universell utforming Der det er rekkverk i forbindelse med trapper eller rullestolplattform skal vi legge inn LED stripps i den øvre håndløperen. Hvor det er ledelinjer i bakke skal det legges inn LED stripe. Alle innganger skal ha en mye høyere lux verdi og hvitere (kaldere) farge en på resten av fasadene, dette for å lage en kontrast for den universelle utformingen. For inngangene skal det minimum være 750 LUX. LED i rekkverk Gangbru Hønefoss 3.3 Oppdeling av arealer: Dette er avklart og blir som følger 7Utvendig på bygg og i parkområder 7Folkets hus 7Langveien ungdomsskole 7Ny bygg Arealene er oppdelt i et XL ark. 4 Beskrivelse 4.1 Utvendig belysning: Vi har valgt å legge alt av belysning utvendig sammen i en gruppe da disse påvirker hverandre om de står på bygget eller i området som ligger på tomten. Alt av belysning utvendig skal kunne individuelt styres. Det skal være et system som ivaretar ensartet tenning. Alle armaturene skal være dimmbare, dette gjelder også LED strips. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

127 4/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND Utvendig belysning Hydromuseet Notodden Fasade Vest På bygget vil vi anbefale at vi bruker LED strips på hver side av fiberbetongen, stripsen monteres fra topp til bunn. Med å legge en stripe på hver side og den ene skal gi et kaldt hvitt lys og den andre siden skal kunne ha fargeskift LED RGB. Med denne løsningen vil vi kunne få frem flotte kontraster på fasaden. Stripsen må bli en enhet i konstruksjonen av fasadeplaten. Det nye bygget med disse fasadeplatene skal være den som er retningsgivende med tanke på belysning av fasader. For glatte flatter både gammelt bygg syd og nord vasker vi fasadene med hvit LED stripps inn i bygningskonstruksjonen Fasade Sør Der vi har samme plater som vi har på fasade vest, skal dette gjøres på samme måte. Der vi har ny fasade i syd med vinduer i 2 og 3 etg., vasker vi med LED strips som blir innfelt i vegg. For 1 etg. hvor vi har takutbygg fra 2 etg. legges Led strips inn i takutbygget. Alle glatte fasader vaskes med LED stripps. Disse monteres inn i konstruksjonen Fasade Øst Der vi har samme plater som vi har på fasade vest skal dette gjøres på samme måten. På fasader for gammelt skolebygg og folkets hus vasker vi svakt veggene med LED strips i hver etasjeskille. Disse monteres inn i konstruksjonen. Det monteres LED downlight over alle innganger på denne siden. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

128 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 5/ Fasade Nord Der vi har samme plater som vi har på fasade vest skal dette gjøres på samme måten. Fasaden på skolen skal vaskes med LED stripps. Dette skal monteres inn mellom etg. skille, og det skal monteres inn i konstruksjonen. 4.2 Områdebelysning "Rallarparken" Notodden Belysning av arealet mellom Langveien og bygget. Området skal belyses med pullerter for ikke å skape konkurranse mellom fasadebelysning og området. Det vil også være viktig at vi ikke får "blending" når vi ser opp på en klar full måne en kald vinterdag. Pullertene kan samtidig virke som en sperre for ikke å kunne kjøre bil inn på området som ikke er tenkt for dette. Der det er beplantning med tre som har en viss størrelse skal det legges armatur ned i bakken for å lyse opp objektet. Denne armaturen skal ha med RGB fargeskift for å kunne kjøres sammen med fasadeplatene, når dette er ønskelig. Belysningen skal kunne tennes med bevegelse og følge bevegelsen, Når det ikke er bevegelse skal belysningen gå ned til et gitt nivå. "Rallarparken" Notodden P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

129 6/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND Belysning fra Skolegata inn mot bygget. Området skal belyses med Pullerter dette for ikke å skape konkurranse mellom fasadebelysning og området. Pullertene kan samtidig virke som en sperre for ikke å kunne kjøre bil inn på området som ikke er tenkt for dette. Iguzzini iway LED Belysning av inngang Syd og Kongeplassen. Området skal belyses med Pullerter for ikke å skape konkurranse mellom fasadebelysning og området. Pullertene kan samtidig fungere som en sperre for uønsket trafikk inn på områder som ikke er tenkt for dette. Belysningen skal heller ikke her være overeksponert, det skal være en behagelig plass å være også etter mørkets frembrudd. Belysningen skal være med på å skape trygghet for de som ferdes her. Der det er beplantning med tre som har en viss størrelse skal det legges armatur ned i bakken for å lyse opp objektet. Denne armaturen skal ha med RGB fargeskift for å kunne kjøres sammen med fasadeplatene, når dette er ønskelig. 4.3 Aktiviteter med lys og bilder Publikumsinnganger Konsertsalen Nord. Biblioteket og museet i Syd Her bør det vurderes å sette opp et informasjonssystem frittstående og eller på vegg. På dette bør det til en hver tid gjeldene program/ aktivitet kunne vises. Det bør også kunne kjøres små "snutter" fra hva som er av aktiviteter inne i bygget tenker da på hva som skjer av øvinger i de forskjellige arealene. Dette gjelder da med lyd og bilder Lekeapparat Der det blir satt opp lekeapparat for barn vil vi ta med en funksjon som følger: Et paradis i bakken som har 9 ruter som tilsvarer toneskalaen. Hver rute har en tone. Rutene har en trykksensor under og hver av rutene har forskjellige farger. På en storskjerm kommer det opp forskjellige melodier som hver tone er gjort om til farge, fargen passer inn mot ruten. Det monteres høyttalere på veggen. Barna vil da sammen kunne spille melodier. Dette vil gi en spennende aktivitet som er tilpasset bruken av bygget og barna vil bygge opp sin egen motorikk. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

130 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 7/19 Interaktiv belysning 4.4 Bestående skole Kjeller Rommene her består av fellesareal som korridor og trapperom. Videre har vi verksteder og noen garderober. For disse rommene har vi forutsatt at det brukes 600 x 600 innfelte armaturer i T7profilhimling. I trapper skal øvre håndløper i rekkverk være med LED stripps for den universelle utformingen etasje I alle rom utenom restaurant har vi forutsatt T profil himling og her brukes armaturer innfelt. Restaurant her har vi tatt med indirekte belysning hvor vi legger LED stripps 250 mm ned på vegg fra tak rundt det hele. Bygningsmessig lages det en radie 250mm ned fra tak på vegg og det samme ut i taket. Taket må være malt hvit. Fargen på lyset skal være 5000 grader kelvin. Maks belysningsnivå 450 lux på fult. Belysningen skal kunne dempes. Vi tar også med mulighet for belysning på bordene etasje Korridorer og våtrom belyses med innfelte armaturer i T profilhimling. Arbeids og undervisningsrom belyses med armaturer plassert inn i T profilhimling. Øvingssal her har vi med at vi løfter himlingen for å skape en rolig indirekte belysning. Vi har forutsatt at ute ved veggen 1m inn fra vegg så går himlingen opp 400mm. Vi legger da en LED stripps hele veien rundt for å skape et uttrykk av overlys. Dette gjøres rundt hel rommet. det kan vurderes å dele det opp i to seksjoner. Maks lysnivå skal være 450 Lux etasje Korridor og trapperom er belyst med 600 x 600 armaturer innfelt i T profilhimling det legges inn en LED strips i øvre håndløper på trapp. For kontorer og møterom bruker vi nedhengt armatur med dagslyssensor og bevegelsessensor. Lux verdi på arbeidsted skal være min 500 Lux. Armatur type Glamox C75P 5000 P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

131 8/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 4.5 Folkets Hus Kjeller Bibliotek, lager og magasin. Her forutsetter vi at det blir himling og vi benytter innfelte armaturer. Belysningen styres av bevegelse. Korridor og trapperom som over. det skal være LED strips i øvre håndløper. Garderobe med våtrom som over. Teknikk utenpåliggende armaturer med styring etasje Barneavdeling grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget(se egen skisse) dette vil gi en rolig allmenn belysning. Dette skal gi min 450 Lux i rommet på m80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Bokhyllene skal konstrueres med utbygg over så det kan legges inn en LED strips i topp som vasker bokryggene. Sitteplassene i sirkler ute på gulv får LED stripps og en lexanplate som leder lyset i opptrinnet. Skranken/ resepsjonen skal ha lexanplate i front med belysning over og under platen. Det skal være nedhengt belysning over skranke. Alt lys skal kunne styres. Som tilførsel til belysning av bokreoler vil dette bli tatt opp fra gulvet. Pakkeavdelingen her har vi lagt inn innfelte armaturer i T profilhimling. Trapperom med LED stripps i øvre håndløper. Våtrom innfelte armaturer i T profilhimling. VF her skal det være 750 Lux med innfelte armaturer og et hvit lys 5500 grader kelvin. Kafe grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget(se egen skisse) dette vil gi en rolig, almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på m80 % av full effekt. Ved detalj prosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler felt. Indirekte belysning privatbolig etasje Biblioteket grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Trapperom med LED stripps i øvre håndløper. Våtrom innfelte armaturer i T profilhimling. For kontorer og møterom bruker vi nedhengt armatur med dagslyssensor og bevegelsessensor. Lux verdi på arbeidsted skal være min 500 Lux. Armatur type Glamox C75P 5000 P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

132 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 9/ etasje Musikkavdelingen, grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED strips i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig, almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Trapperom med LED stripps i øvre håndløper. Våtrom innfelte armaturer i T profilhimling. For kontorer og møterom bruker vi nedhengt armatur med dagslyssensor og bevegelsessensor. Lux verdi på arbeidsted skal være min 500 Lux. Armatur type Glamox C75P Tekniske rom innfelte armaturer i T7profil himling. Indirekte belysning Kongsberg Kino 4.6 Nybygg Kjeller 10.Opera og Ballett Rekvisita lager. Belysning med armaturer tilpasset innredning. Armaturer montert rett i tak. Lysnivå 300 lux. 30. Nordmøre Museum Magasin og klimalager For disse rommene er det medtatt standard belysning montert rett i tak. Lys nivå 300 Lux. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

133 10/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 60. Felles hele huset Energi sentral og tekniske rom. For disse rommene er det medtatt standard belysning montert rett i tak. Lys nivå 300 Lux. 70. Teknikk Hovedrom for VVS og El Belysning med armaturer tilpasset innredning. Armaturer montert rett i tak. Lysnivå 300 lux Scenekjeller 10. Opera og Ballett Scenekjeller Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min. 300 lux. Belysningen tilpasses innredning. Orkestergrav Belysningen tilpasses bruken og innredning dette avklares med brukerne. Stoldepot Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min. 300 lux. Verksted lyd/ lys Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min.300 lux. Der det måtte være behov for arbeidslys suppleres dette med nedhengte armaturer. Pauseareal Belyses med indirekte belysning og bruker taket som reflektor. 30. Nordmøre Museum Magasin Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min. 300 lux. Teknisk rom Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min. 300 lux. 60. Felles hele huset Trapper og korridorer Belyses med LED stripps i øvre håndløper. Videre i korridorer forutsetter vi at det er brukt T profil himling og vi legger da inn innfelte armaturer. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

134 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 11/19 LED lys i håndløper Garderobe og våtrom Våt rom innfelte armaturer i T profilhimling. 70.Teknikk Tekniske rom Armaturer montert rett i tak. Lysnivå 300 lux Nordmøre Museum / Inngang Bibliotek 10. Opera og ballett Scene under ser vi belysningsalternativ for sal og scene. Det legges markeringslys i trinn og på siden av disse. For å markere stolrad og dens nr. legges dette inn i første stol side. Under for de seks bildene er det simulert inn en mulig belysning av disse arealene. Det vil i høy grad bli tatt hensyn til universellutforming for disse arealene. Dette med tanke på belysningen. Grunnbelysningen vil bli ivaretatt av den generelle belysningen. Maks lysnivå skal være 400 Lux. Dette har også med vedlikehold og rengjøring å gjøre. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

135 12/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND For salen og som takbelysning benyttes det downlight denne delen av belysningen vil komme tydelig frem når vi detaljprosjekterte anlegget. Alt av belysning i disse arealene vil være tilpasset bruken og de arkitektoniske for å fremheve arealene. Verksted Her tilpasses belysningen innredning og bruken. belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min.300 lux. Der det måtte være behov for arbeidslys suppleres dette med nedhengte armaturer. Prøvesal Black Box Pauserom Belyses med indirekte belysning og bruker taket som reflektor. Tekniske rom Armaturer montert rett i tak. Lysnivå 300 lux. Sjakter Det monteres inn belysning på vegg etter behov. Sluser Belysningen tilpasses funksjonen og skal ikke ha høyere belysningsnivå en 50 Lux. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

136 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 13/19 Kongsberg Kino. Belysning utelukkende i LED 7 RGB/LED 30. Nordmøre Museum Temporærutstilling Grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Det vil kunne være aktuelt å ta med en del strømskinner og spotter for direkte belysning av objektene. Der det er monter skal disse belyses i topp og bunn av LED strips. Permanent utstilling Grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig, almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Det vil kunne være aktuelt å ta med en del strømskinner og spotter for direkte belysning av objektene. Der det er monter skal disse belyses i topp og bunn av LED strips. Storstua Drammen Kommune "simulert overlys" P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

137 14/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND Utstillingsverksted Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min. 300 lux. Der det måtte være behov for arbeidslys suppleres dette med nedhengte armaturer. Lager og utpakking Belysning med armaturer tilpasset innredning. Armaturer montert rett i tak. Lysnivå 300 lux. Informasjon Belyses med nedhengt armatur og at det legges plexi glass eller Lexsan i front av skranken som belyses med LED. Vrimleareal Belyses med opplys mot reflektor, som gir et indirekte lys. Indirekte belysning NAV kontor Notodden Garderobe og våtrom belyses med armaturer innfelt i T profil. Trapper Belyses med LED strips i øvre håndløper. Tekniske rom Belyses med armatur rett i tak. 60. Felles hele huset Vrimleareal Her bruker vi opplys mot reflektor, som gir indirekte belysning og vil belyse jevnt opp helearealet. Lysnivå min 300 Lux som da kan reguleres. Butikk Belyses indirekte med nedhengte armaturer som bruker taket som reflektor. Lysnivå min 400 Lux. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

138 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 15/19 Kafe og tidsskrifter Belysningen tilpasses innredningen. min lysnivå 450 Lux. Varemottak og pakke rom Belyses med armaturer rett i tak eller i T profilhimling. 350 Lux. Trapper og korridorer Belyses med 600 x 600 armaturer innfelt i T profilhimling, det legges inn en LED strips i øvre håndløper på trapp Mesanin Museum/ Kjeller skole 10. Opera og ballett Garderobe og våtrom Belyses med 600 x 600 armaturer innfelt i T profilhimling. 30. Nordmøre Museum Bibliotek/ møterom Indirekte belysning med LED strips montert på vegg som reflektor. Lysnivå min. 400Lux. bruker taket som Formidlingsrom Som rommet over. Studieplasser Belyses med nedhengte armaturer over innredning. Trapper og korridorer Belyses med 600 x 600 armaturer innfelt i T profilhimling, det legges inn en LED strips i øvre håndløper på trapp. Våtrom Belyses med innfelte armaturer i T profilhimling Foaje Opera / 1 etg. skole 10. Opera og ballett. Storsal øvre. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

139 16/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND Lydlosje belyses med tanke på funksjon og innredning, belysningen må ikke forstyrre scenen. Sluser Belysningen tilpasses funksjonen og skal ikke ha høyere belysningsnivå enn 50 Lux. Lyd og lys rack Belyses i tak og etter innredning/bruken. Teknikk verksted Belyses med standard armaturer i tak, belysningsnivå min.300 lux. Der det måtte være behov for arbeidslys suppleres dette med nedhengte armaturer. Ytre lobby Grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Det skal her være mulig med fargeskift på LED stripsen. Vi har også tatt med noen nedhengte armaturer. Den endelige belysningen bestemmes når innredningen er bestemt. Hovedfoaje Grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. Det skal her være mulig med fargeskift på LED stripsen. Vi har også tatt med noen nedhengte armaturer. Den endelige belysningen bestemmes når innredningen er bestemt. 70. Teknikk Belyses med armaturer rett i tak og med tanke på bruken. Lysnivå min. 350 Lux Kontorer Museum/ 2. et. Skole/ 3. et. + Takplan Bibliotek 10. Opera og Ballett Orkester og Korprøvesal/ hovedstudio Belysning montert i tak med min 500 Lux. Lager Belysning montert rett i tak med min. Lux på 350 P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

140 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 17/19 Galleri rundt scene Balkong Sluser Belysningen tilpasses funksjonen og skal ikke ha høyere belysningsnivå enn 50 Lux. Disp. romm. Belyses med innfelt belysning i tak. Belysningen må ikke forstyrre salen. 30.Nordmøre Museum Vrimleareal med underrom Belysning montert inn i T profil himling. Belysningsnivå min. 350 Lux. Kontorer Nedhengt belysning som beskrevet resten av kontorene i bygget. Trapper Belyses med LED strips i øvre håndløper. 40. Kulturskole Lager og arkiv Belysning montert i takk belysningsnivå min. 350 Lux. 50.Felles Opera og Kulturskole Arbeids og undervisningsrom Innfelt belysning i T Profilhimling min. belysningsnivå 400Lux. Lager og andre rom Belysning montert rett i tak. Min. belysningsnivå 400 Lux. 60. Felles hele huset Korridorer og trapper Belyses med 600 x 600 armaturer innfelt i T profilhimling det legges inn en LED strips i øvre håndløper på trapp Vrimleareal Grunnbelysningen lages med sprang i taket der vi legger inn LED stripps i bunn av spranget (se egen skisse) dette vil gi en rolig, almen belysning. Dette skal gi min 450 LUX i rommet på 80 % av full effekt. Ved detaljprosjektering er det mulig vi må dele opp taket i fler ruter. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

141 18/19 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND Ballett senter/ Sky bar 10. Opera og Ballett Galleri Belysningen er en del av salen Ballett 1 Bygningsmessig vil det her være overlys, vi vil her legge inn LED strips i bunn av overlyskonstruksjon som gir overlys også i mørket. Belysningsnivå min. 400 Lux. Ballet 2 Tilsvarende Ballett 1. Treningsrom Belysning montert inn i T profilhimling belysningsnivå min. 400 Lux. Ballett og Black box Vi vil skape inntrykk av overlys med å gjøre et sprang i himlingen som tenkt i Ballett rommene. Belysningsnivå min. 400 Lux. Korridor og trapper Belyses med 600 x 600 armaturer innfelt i T profilhimling det legges inn en LED strips i øvre håndløper på trapp. Lærerværelse Belysning montert i himling. Våtrom Belyses med armaturer innfelt i T profil. Sluser Belysningen tilpasses funksjonen og skal ikke ha høyere belysningsnivå en 50 Lux. Lager Belyses med armaturer rett i tak min. belysningsnivå 350 Lux. 60. Felles for huset Takterrasse Belyses med LED strips i rekkverk mot utside. Park Sky bar Vi vil skape inntrykk av overlys med å gjøre et sprang i himlingen som tenkt i Ballett rommene. Belysningsnivå min. 400 Lux. Belysningen må tilpasses innredningen. Våtrom Vi bruker her armaturer innfelt i T profilhimlingen. P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

142 OPERA OG KULTURHUS KRISTIANSUND 19/ Teknikk Belyses med armaturer montert rett i tak. Belysningen tilpasses utstyret i rommene. Belysningsnivå skal min. være 400 Lux Teknikk rom på tak 70. Teknikk Trapper Belyses med LED strips i øvre håndløper. Teknisk rom Belyses med armaturer montert rett i tak. Belysningen tilpasses utstyret i rommene. Belysningsnivå skal min. være 400 Lux. Sjakter Belyses med armaturer på vegg etter behov. Foto tatt i Norge: Halvor Gudim P:\RIE_Prosjekter\jobber\774 Kristiansund Opera og Kulturhus\Belysning\Erlend\OKH! NOT001E redigert docx

143

144 KRISTIANSUND KOMMUNE OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Hafstadvegen Førde TLF WWW cowi.no STØYVURDERING VEITRAFIKK INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 Forskrifter og grenseverdier Støy på uteområder Støynivå innendørs 4 4 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK Underlag og metode Veitrafikk 5 5 RESULTATER Støy på utearealer Støy ved fasade 6 6 LYDISOLASJON I FASADER 8 OPPDRAGSNR. A / DOKUMENTNR. R001X VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Kjell Bijsterbosch KONTROLLERT Bård Støfringsdal GODKJENT Bård Støfringsdal Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

145 2/10 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 1 INNLEDNING COWI AS har på oppdrag fra Kristiansund Kommune foretatt beregninger av veitrafikkstøy på uteområder og ved fasade for det nye Opera- og Kulturhuset (OKH) i Kristiansund. Planområdet befinner seg mellom Langveien og Kaibakken. Prosjektet består av eksisterende deler som skal bevares (Folkets Hus og to av tre fløyer fra Langveien Skole) og en ny del som ligger sentral mellom de byggdelene som skal bevares. Vurderingen er basert på plantegninger fra C.F. Møller datert den 8. januar nytt bygg Figur 1 Planområdet OKH 2 SAMMENDRAG Veitrafikkstøynivå ved fasader vil variere fra L den < 50 db til 72 db, hvor man har høyest støynivå på fasader mot Langveien. Avhengig hvordan parkeringsareal for opera- og kulturhuset prosjekteres vil utearealet på østsiden av opera- og kulturhuset kunne ha støynivå L den < 55 db. Hvis cirka 1000 lette kjøretøy per dag skal bruke parkeringsarealet på taket av tilfluktsrom og Telenor sitt anlegg vil bakkeplan ha støynivå L den > 55 db. Gjennomsnittlig nivå om dagen L pa,12h på fasadene ligger mellom < 50 og 74 db. Maksimale nivåer L Amax vil være cirka 10 db høyere enn L pa,12h. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

146 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 3/10 For å sikre at krav til innendørs støynivå i NS 8175:2012 blir tilfredsstilt trengs det forbedret fasadeisolasjon for flere kontorer og undervisningsrom. Nødvendig fasadeisolasjon for disse rommene er beskrevet i rapport R002X OKH Lydtekniske forhold. 3 Forskrifter og grenseverdier 3.1 Støy på uteområder Retningslinjene T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fra Miljøverndepartementet angir grenseverdier for støy på utearealer. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Kriterier for sonedeling er angitt i Tabell 1 under. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager bør unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Etablering av andre bygninger med støyfølsomme bruksformål, herunder kontorer og overnattingssteder, kan bare tillates dersom krav til innendørs støynivå (NS 8175, klasse C) er tilfredsstilt. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Utdrag av anbefalte støygrenser ved bygging av bygninger med støyfølsom bruk (kontorer) er gjengitt i Tabell 2. Tabell 2 Anbefalte støygrenser ved bygging av bygninger med støyfølsom bruk. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Vei Støynivå på uteoppholdsarealplass og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk 55 L den Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

147 4/10 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10dB og 5dB ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av L den i T Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte enhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. Definisjon i kap. 6 i T I dette prosjektet er det ingen støygrense for innendørs maksimalnivå om natten i T-1442 som er aktuelle (gjelder bare i soverom). Det gjelder kun prosjektkrav for innendørs maksimalnivå. For innendørs støy fra utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygninger gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsomme bruksformål i slike områder, anbefales det å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 3. Retningslinjen er ment som grunnlag for kommuner ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. 3.2 Støynivå innendørs I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175:2012 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i klasse C grenseverdier for vurdering av løsninger. Utdrag av tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger" er gjengitt i Tabell 3 for de to aktuelle bygningstypene. Tabell 3 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,t Bygningstype Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Bygninger til undervisningsformål Kontorer I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder I kontor og møterom fra utendørs lydkilder L pa,t (db) 30 L pa,t (db) 35 Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

148 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 5/10 4 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK 4.1 Underlag og metode Beregning av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet Cadna/A versjon 4.3. I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag og plantegninger mottatt fra arkitekt. Beregninger av støynivå ved vinduer er utført i høyde cirka 1,5 meter over etasjenivået. Beregningene er gjort med 2 refleksjoner. Punktberegninger ved fasader for L pa,12h og L pa,max er beregnet i 1,5 meter avstand fra bygningsflaten. 4.2 Veitrafikk Trafikktall for de to hovedveiene i nærheten av planområdet, Langveien og Kaibakken, er hentet fra Statens Vegvesens Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Støy for veitrafikk i de mindre veiene nær opera- og kulturhuset (Kong Olav Vs gate og Nedre Enggate) er av et underordnet nivå og er derfor ikke medtatt i denne vurderingen. Skolegata, som ligger nord for opera- og kulturhuset, er en gågate. Trafikktallene for Langveien og Kaibakken er fremskrevet til år 2030 med 2,0 % årlig trafikkøkning. Trafikktallene som er benyttet i beregningene er gitt i Tabell 4. Tabell 4 Trafikktall benyttet i beregningene Vei ÅDT Andel tunge kjøretøy Langveien % Ekstra trafikk til og fra OKH personbiler lastebiler Hastighet 50 km/t Langveien (sør fra Kaibakken) % personbiler lastebiler 50 km/t Kaibakken % personbiler lastebiler 50 km/t Ekstra trafikk knyttet til drift av selve opera- og kulturhuset er prognostisert av COWI (rapport Opera- og kulturhus i Kristiansund - trafikkanalyse). Det forventes maksimalt 1000 ekstra bilturer per dag til og fra opera- og kulturhuset. Atkomsten til parkeringsarealet på taket av tilfluktsrom og Telenor sitt anlegg skjer via Fridtjof Nansens gate i nord. 1 ÅDT = gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn, regnet over et år. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

149 6/10 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Varelevering er prosjektert via Kaibakken. Varemottaket som ligger på østsiden av bygningen vil motta varer særlig i dagtimene. For sceneteknisk utstyr, kulisser og øvrige operaobjekter er det tatt høyde for vare inn- og uttransport 24 timer i døgnet. I vurderingen er det brukt maksimalt 2 / 1 / 1 tunge kjøretøy og 8 / 2 / 2 lette kjøretøy i henholdsvis dag- / kvelds- / nattperioden. Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene. Imidlertid skal det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå. For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. Det er brukt typisk tidsfordeling for byveier i beregningene. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene. 5 RESULTATER 5.1 Støy på utearealer Det er foretatt beregninger av støy ved fasade og på uteområder. Oversikt over støynivå L den, på fasader og på utearealer er vist i bilag A med støysonekart. De små sirklene på støysonekartet viser høyeste støynivå, L den, ved fasade for alle etasjer. Støysonekart er presentert for prognoseår Det er presentert to varianter: med parkeringsaktivitet på taket av tilfluktsrom og Telenor sitt anlegg (tegningsnummer R001X-001) og uten parkeringsaktivitet (tegningsnummer R001X-002). Hvis cirka 1000 lette kjøretøy per dag skal bruke parkeringsarealet på taket av tilfluktsrom og Telenor sitt anlegg vil bakkeplan ha støynivå L den > 55 db. 5.2 Støy ved fasade Støynivå ved fasader vil variere fra L den cirka < 50 db til 72 db, hvor man har høyest støynivå på fasadene nærest til Langveien, se støysonekart i bilag A og figur 2. Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

150 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND 7/10 Figur 2 Punktberegninger av L den på fasade (sett fra sørvest) Utendørs ekvivalent lydtrykknivå om dagen, L pa,12h, ved fasader vil variere fra < 50 db og opp til 74 db, hvor fasader nærest til Langveien er mest utsatt, se figur 3. Det befinner seg blant annet kontor- og undervisningsrom bak disse fasadene. Figur 3 Punktberegninger av L pa,12h ved fasade (sett fra sørvest) Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

151 8/10 OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND Utendørs maksimalnivåer, L pa,max, vil ligge opp til 91 db for fasaden mot Langveien, se figur 4. De nedre etasjene har høyeste maksimalnivåer. Det er ikke rom med støyfølsom bruk bak disse fasadedelene. Høyeste maksimalnivåer utenfor vinduer med støyfølsom bruk bak fasaden mot Langveien (kontorer, undervisningsrom) er opp til 83 db. På grunn av varetransport til og fra opera- og kulturhuset kan det oppstå maksimalnivåer mot østfasaden av det nåværende Folkets Huset opp til 93 db. Disse nivåene vil oppstå maksimalt 3-4 ganger per dag og er derfor ikke medtatt i prosjekteringen av fasadens lydisolasjon. Dessuten er det ikke stilt krav til maksimalnivå i kontor- og undervisningsrom i NS8175. Figur 4 Punktberegninger av L pa,max ved fasade (sett fra sørvest) 6 LYDISOLASJON I FASADER Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det er nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon for vinduer i fasader og eventuelt tak og yttervegger. Krav til lydisolasjon i fasader er avhengig av bruksformål for rommet som ligger bak fasaden. For å sikre at krav til innendørs støynivå i NS 8175:2012 blir tilfredsstilt trengs det forbedret fasadeisolasjon for flere kontorer og undervisningsrom. Nødvendig fasadeisolasjon for disse rommene er beskrevet i rapport R002X OKH Lydtekniske forhold. I dette dokumentet er fasadeisolasjon vurdert for både kontor- og undervisningsrom (krav i NS 8175:2012) og øvrige rom med støyfølsomme bruksformål (prosjektkrav). Det er gjennomført overslagsberegninger av lydnivåer fra øvingsrom på østsiden av bygget til boliger i nærheten av opera- og kulturhuset. Disse beregningene viser at Prosjektdokumenter/4. Rapporter og Notat/RIAk/R001X OKH støyvurdering veitrafikk.docx

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Sikkerhetsmessig verdivurdering

Sikkerhetsmessig verdivurdering For DECRIS 12 juni 2008 Sikkerhetsmessig verdivurdering Stein Henriksen Stab Navn Navnesen stein.henriksen@nsm.stat.no Avdeling www.nsm.stat.no navn.navnesen@nsm.stat.no www.nsm.stat.no 1 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Av Per Magnus Finnanger Sandsmark 23.09.2015 16:32 Fiskerimuseets nye utstilling er vakker, pedagogisk og lærerik, men museet har gått seg litt bort i ønsket om

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET RISIKOVURDERING Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM SLIDE 2 INNHOLD Risikovurdering og sikkerhetsstyring Verdivurdering Trusselvurdering Valg av scenarier Sårbarhetsvurdering Sammenstilling

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal FFI-forum 16. juni 2015 Oppdrag Vurdere to tilnærminger til risikovurdering som FB bruker Gi en oversikt

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2

STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2 STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN INNHOLD 1 Innledning og sammendrag 2 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Formål 4 2.3 Definisjoner 4 2.4 Forutsetninger og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Visuell identitet Designmanual. Versjon 2 Forenklet utgave. Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo

Visuell identitet Designmanual. Versjon 2 Forenklet utgave. Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo Designmanual Versjon 2 Forenklet utgave Kunsthøgskolen i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo Telefon +47 22 99 55 00 E-post khio@khio.no www.khio.no Virksomhetsidé Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo samler

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016 I løpet av skoleåret blir samfunnsfag delt inn i tre temaer som vi skal bruke tilnærmet lik tid på. Temaene vi skal jobbe med er samfunnskunnskap, geografi og

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger UGRADERT Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Foredrag for Brannforum 2009 Stavanger, 3 februar 2009 Anders Bjønnes Underdirektør NSM, Stab Strategi og Policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Arrangementshåndbok. For deg som ønsker å benytte offentlige plasser i Porsgrunn og Brevik til større eller mindre arrangementer.

Arrangementshåndbok. For deg som ønsker å benytte offentlige plasser i Porsgrunn og Brevik til større eller mindre arrangementer. Arrangementshåndbok For deg som ønsker å benytte offentlige plasser i Porsgrunn og Brevik til større eller mindre arrangementer. April 2009 Til deg som går med en arrangør i magen... Ideen bak å lage en

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013 Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo 25. Mai 2013 Bakgrunn De tre høgskolene Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer