Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 17/23 Møtedato/tid: Kl 09:00 Møtested: Formannskapssalen, Skaun Rådhus Møtedeltakere: Roy Michelsen Arne Morten Johnsen Georg Heggelund Oddrun Husby Ann-Sølvi Valås Myhr Forfall: Andre møtende: Jan Yngvar Kiel, Rådmann Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS(RMN) Torbjørn Brandt, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS(konsek) Kopi: Ordfører, postmottak Skaun Kommune, postmottak RMN, Inge Storås (RMN) Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Torbjørn Brandt på telefon , eller e-post: torbjorn.brandt@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Roy Michelsen (sign.) Leder av kontrollutvalget Torbjørn Brandt Førstekonsulent, Konsek

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 13/17 Godkjenning av møteprotokoll 14/17 Orientering - Frister byggesaksbehandlling 15/17 Forvaltningsrevisjon - dispensasjonspraksis 16/17 Orientering - Kulturskolen 17/17 Aktuelle saker fra utvalgene 18/17 Referatsaker 19/17 Eventuelt

3 Godkjenning av møteprotokoll Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /17 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/73-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget.

4 Orientering - Frister byggesaksbehandlling Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /17 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &58 Arkivsaknr 16/169-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Saksutredning Kontrollutvalget fattet i sak 49/16 følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget ber rådmannen orientere om status saksbehandlingstiderog bemanning i forbindelse med ordinær byggesaksbehandling tidlig vår Det kan være hensiktsmessig at denne orienteringen blir gitt i tilknytning til behandling av sak 15/17. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet anbefaler utvalget å ta rådmannens redegjørelse til orientering. Sekretariatet mener denne orienteringen kan vurderes i tilknytning til behandling av forvaltningsrevisjon i sak 15/17. Skulle de fremkomme nye opplysninger anbefaler sekretariat at utvalget vurderer om det er nødvendig med videre oppfølging.

5 Forvaltningsrevisjon - dispensasjonspraksis Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /17 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 16/144-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjon Dispensasjonsbehandling jf. Plan og bygningsloven til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å etablere et helhetlig system og rutiner for kvalitetssikring i behandling av dispensasjonssaker. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere ressursbehovet for å sikre tilstrekkelig kapasitet for saksbehandling og ulovlighetsoppfølging ved neste budsjettbehandling. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å utarbeide en oppdatert strategi for kommunens tilsyn og at rådmannen rapporterer årlig om kommunens tilsynsvirksomhet. 5. Kommunestyret ber rådmannen orientere kontrollutvalget om oppfølging av rapporten innen utgangen av Kommunestyret ber PMU begrunne alle vedtak i tråd med gjeldende lovkrav. Vedlegg Forvaltningsrevisjon Byggesak dispensasjonsbehandling Saksutredning I sak 27/16 bestilte kontrollutvalget en forvaltningsrevisjon av dispensasjonssaker og ulovlighetsoppfølging etter Plan- og bygningsloven i Skaun kommune. Revisor oppstilte to problemstillinger i undersøkelsen: 1. Har kommunen en formålstjenlig dispensasjonspraksis? 2. Har kommunen etablert tilfredsstillende rutiner for å ivareta sin tilsynsplikt når det gjelder ulovlighetsoppfølging? I forbindelse med problemstilling 1 konkluderer revisor med at kommunen i hovedsak har en formålstjenlig dispensasjonspraksis i samsvar med lovkrav og egne føringer. Revisors undersøkelse har imidlertid avdekket følgende forbedringspunkter i kommunens dispensasjonspraksis: etablere kvalitetssikring av dispensasjonssaker i et helhetlig system. sikre tilstrekkelig kapasitet til behandling av dispensasjonssaker. likebehandling. arealplanen gir relevante føringer for dispensasjonssaker. mangler knyttet til lovkrav om begrunnelse av dispensasjonsvedtak i PMU. Overnevnte forbedringspunkter og mangler vil etter revisors vurdering være sentrale å utbedre. Dette for å sikre en god og formålstjenlig dispensasjonspraksis i samsvar med lovkrav samt kommunens egne krav. Kommunen har gode rutiner og praksis for at berørte myndigheter får uttale seg i dispensasjonssaker. Undersøkelsen viser videre at dispensasjonssaker langs sjø og vassdrag avgjøres i samsvar med regelverket. Det bekreftes at det er en god dialog

6 mellom rådmannen og PMU. Denne dialogen er viktig å videreføre for å sikre en felles forståelse for krav til kommunens dispensasjons-behandling. I forbindelse med problemstilling 2 konkluderer revisor med at kommunen ikke har tilfredsstillende oppdaterte strategier for sitt tilsynsarbeid. Det rapporteres ikke årlig på utført tilsyn og det virker å være lavt prioritert i kommunen. Kommunen har oversikt over ulovlige byggetiltak som de er kjent med, og følger opp disse. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatets vurdering er at forvaltningsrevisjon Dispensasjonsbehandling jf. Plan og bygningsloven oppfyller kontrollutvalgets bestilling. Sekretariatet slutter opp om revisors anbefalinger og har ingen innspill eller bemerkninger utover de som står beskrevet i forvaltningsrevisjonen. Sekretariatet anbefaler utvalget å legge frem rapporten til behandling i kommunestyret.

7 FORVALTNINGSREVISJON Dispensasjonsbehandling jf. Plan- og bygningsloven Skaun kommune Mai TITTEL - 1

8

9 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg i perioden november 2016 til mai Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad /s/ Prosjektmedarbeider - Dispensasjonsbehandling - 3

10 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Sammendrag Formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å se om kommunen har en formålstjenlig dispensasjonspraksis og om kommunen har etablert tilfredsstillende rutiner for å ivareta sin tilsynsplikt når det gjelder ulovlighetsoppfølging. Det er to problemstillinger i undersøkelsen: 1. Har kommunen en formålstjenlig dispensasjonspraksis? 2. Har kommunen etablert tilfredsstillende rutiner for å ivareta sin tilsynsplikt når det gjelder ulovlighetsoppfølging? Vi konkluderer i første problemstilling med at kommunen i hovedsak har en formålstjenlig dispensasjonspraksis i samsvar med lovkrav og egne føringer. Revisors undersøkelse har imidlertid avdekket forbedringspunkter i kommunens dispensasjonspraksis. Disse omhandler å etablere kvalitetssikring av dispensasjonssaker i et helhetlig system, da disse har hatt mangler. Videre sikre tilstrekkelig kapasitet til behandling av dispensasjonssaker, grunnet at man har hatt utfordringer med å holde lovpålagte saksbehandlingsfrister. Dette har medført at kommunen har gitt kr i refusjoner på plan- og byggesaker - samt dispensasjonssaker de siste tre år, grunnet overskredet frist. Kommunen bør videre ha oppmerksomhet på at dispensasjonssaker likebehandles og at arealplanens føringer er formålstjenlig for kommunens dispensasjonspraksis. Flere av dispensasjonsvedtakene i PMU som strider med rådmannens innstilling, mangler en begrunnelse som samsvar med lovkravet. Plan- og bygningsloven har krav til at begrunnelsen skal omfatte en vurdering av at fordelene er større enn ulempene ved å gi dispensasjon, samt at denne ikke er til skade for de planer og bestemmelser de er ment for å verne. Overnevnte forbedringspunkter og mangler vil etter vår vurdering være sentrale å utbedre. Dette for å sikre en god og formålstjenlig dispensasjonspraksis i samsvar med gitte krav til denne. Kommunen har gode rutiner og praksis for at berørte myndigheter får uttale seg i dispensasjonssaker. Undersøkelsen viser videre at dispensasjonssaker langs sjø og vassdrag avgjøres i samsvar med krav i regelverket. Det bekreftes at det er en god dialog mellom rådmannen og PMU. Denne dialogen er viktig å videreføre for å sikre en felles forståelse for krav til kommunens dispensasjonsbehandling. Vi konkluderer i andre problemstilling med at kommunen mangler en oppdatert strategi for sitt tilsynsarbeid. Det rapporteres ikke årlig på utført tilsyn og tilsynet virker å være lavt prioritert i - Dispensasjonsbehandling - 4

11 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge kommunen. Kommunen har oversikt over ulovlige byggetiltak som de er kjent med og følger opp disse. Vi anbefaler kommunen å vurdere forbedringspunkter samt utbedre mangler nevnt i rapportens kapitel 3.3 og 4.3, dette for å sikre en hensiktsmessig og formålstjenlig dispensasjonspraksis i kommunen. Det å ha en jevnlig politisk rapportering som bekrefter om eks. krav til saksbehandlingstid overholdes, er en viktig del av kommunens styringssystem og bør etableres. Dette gir kommunestyret kjennskap til om eks. dispensasjonspraksisen er underlagt kontroll og fungerer ut fra innbyggernes behov. - Dispensasjonsbehandling - 5

12 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Særlig om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven Nye dispensasjonsbestemmelsene i Plan- og bygningsloven Organisering av dispensasjonsbehandling i Skaun kommune Undersøkelsesopplegget Avgrensning Problemstillinger Kriterier Metode Dispensasjonspraksis Formålstjenlig dispensasjonspraksis Revisjonskriterier Hvilket system har kommunen etablert for å sikre at kravene til dispensasjonsbehandlingen overholdes? Kvalitetssikring av dispensasjonssaken Kapasitet og saksbehandlingstid Likebehandling Kommuneplanens arealdel Dispensasjonssaker er forsvarlig utredet Analyse av dispensasjonssaker Dialog mellom administrasjon og politisk utvalg Faktadel om kommunens dispensasjonspraksis Utvikling i antall dispensasjonssaker Oversendte dispensasjonssaker til Fylkesmannen Saksbehandlingstid Revisors vurdering Tilsyn og ulovlighetsoppfølging Revisjonskriterier Dispensasjonsbehandling - 6

13 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.2 Data Strategi for tilsynsarbeid Regelbrudd avdekkes og følges opp Rapport over eget tilsynsarbeid Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjon Anbefaling...34 Kilder...35 Vedlegg 1 Høringssvar fra Skaun kommune...36 Vedlegg 2 Dagens regelverk i PBL og vedtatte endringer...38 Tabell Tabell 1 Dispensasjonssaker til politisk behandling (PMU)...22 Tabell 2 Dispensasjonssaker langs sjø- og vassdrag...23 Tabell 3 Administrative dispensasjonsvedtak i 2015 og Tabell 4 Antall oversende dispensasjonssaker til FMST...24 Tabell 5 Klagesaker på dispensasjonssaker i Skaun kommune...24 Tabell 6 Antall søknader om tiltak...25 Tabell 7: Saksbehandlingstid...25 Tabell 8: Refusjon på saksbehandlingsgebyr for bygge- og dispensasjonssaker Dispensasjonsbehandling - 7

14 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 1 Innledning Denne forvaltningsrevisjon er gjennomført av Revisjon Midt-Norge IKS på oppdrag fra Skaun kommunes kontrollutvalg i sak 27/16. Kontrollutvalget bestilte en forvaltningsrevisjon av dispensasjonssaker og ulovlighetsoppfølging etter Plan- og bygningsloven i Skaun kommune. 1.1 Bestilling I bestillingen av forvaltningsrevisjonen ønsket kontrollutvalget å se nærmere på følgende områder i denne undersøkelsen. Omfanget av dispensasjonssøknader og behandling av disse. Om lovens krav til begrunnelse av dispensasjoner følges både administrativt og politisk. Spesielt i de saker vedtak skjer i strid med rådmannens innstilling til vedtak. Videre å se på omfanget av saker som er blitt påklaget og opphevet av fylkesmannen. Avslutningsvis ønsket kontrollutvalget å se om kommunens plikt til å følge opp ulovligheter og tilsynsansvar ble fulgt opp. En prosjektplan for gjennomføring av undersøkelsen ble fremlagt for kontrollutvalget i sak 50/16. Kontrollutvalget vedtok å bestille en forvaltningsrevisjon i tråd med fremlagte prosjektplan. 1.2 Særlig om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet veiledningsdokumenter til Planog bygningsloven 1 (PBL). Disse viser at kommunen har myndighet til å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven, etter søknad. Det foreligger en plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Dispensasjoner må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Dette er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en 1 KMD dispensasjonsvedtaket/id556825/ - Dispensasjonsbehandling - 8

15 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon, når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I veiledningsdokumentene fra departementet, vises det også til at det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde som er tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100 metersbeltet langs sjøen hvor forbudet mot bygging veier tungt Nye dispensasjonsbestemmelsene i Plan- og bygningsloven Regjeringen ønsket å forenkle, effektivisere og gi kommunene større handlingsrom i dispensasjonssaker jf. plan- og bygningslovens regler 2. Stortinget har behandlet lovforslaget to ganger, og Der ble forenklingene knyttet til dispensasjonsregelverket ikke vedtatt. Det ble vedtatt å styrke jordvernet 3 i dispensasjonsbestemmelsene (vedlegg 2) samt at dagens regelverk videreføres. Lovendringen oversendes Kongen for sanksjonering før loven gjøres gjeldende. 1.3 Organisering av dispensasjonsbehandling i Skaun kommune Det er rådmannen som har det administrative ansvaret for saksbehandling knyttet til dispensasjonsbehandling i kommunen. Ansvaret er videredelegert til Teknisk sjef som har en fagavdeling for plan- og byggesak som jobber med gebyrlagte tjenester og som utøver saksbehandling blant annet til dispensasjonsbehandling. Det er nylig tilsatt en fagleder i tillegg til saksbehandlere som behandler saker knyttet til blant annet dispensasjoner. Rådmannen har delegert myndighet fra kommunestyret til å avgjøre kurante saker. Dette gjelder når det foreligger klare retningslinjer for hvordan den skal behandles, eller man har praksis fra tilsvarende saker 4. I dag er det fem faste stillinger i fagavdelingen for plan- og byggesak som behandler og følger opp plan- og byggesaker, dispensasjonssaker samt noen på tilsyn. En er i tillegg ansatt i et 100 % engasjement i 6 mnd. frem til juli 2017 for å hjelpe til med å behandle etterslepet av 2 Prop. 149 L forslag til lovvedtak, endringer i PBL. 3 Dagens og forslag til nytt regelverk knyttet til dispensasjonsvedtaket ( 19-2) er nærmere beskrevet i vedlegg 2. 4 Delegeringsreglement for Skaun kommune, pkt , vedtatt i sak 2, Dispensasjonsbehandling - 9

16 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge saker. I tillegg er det engasjert en jurist i 0,4 % stilling for oppfølging av avvik og ulovligheter etter gjennomført tilsyn. Kommunens Plan- og miljøutvalg (PMU) har hovedansvar for blant annet bygge- og delesaker og skal være fast politisk utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven 5. Utvalget er av kommunestyre gitt myndighet til å treffe avgjørelser innenfor utvalgets arbeids- og ansvarsområde i alle saker som det er adgang til å delegere i henhold til kommunelov og særlov. PMU er klageorgan for dispensasjonssaker som avgjøres administrativt. PMU har sju politiske medlemmer. 5 Delegeringsreglement for Skaun kommune, pkt , vedtatt i sak 2, Dispensasjonsbehandling - 10

17 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 2 Undersøkelsesopplegget Av bestillingen fra kontrollutvalget fremgår at Revisjon Midt-Norge skal gjennomføre en forvaltningsrevisjon av dispensasjonsbehandling og ulovlighetsoppfølging jf. Plan- og bygningsloven i Skaun kommune. 2.1 Avgrensning Kontrollutvalget ønsker i sin bestilling et særskilt fokus på dispensasjonssaker. Kommunen har et skjønn til selv å avgjøre hva som skal til for å dispensere fra egne planer, og revisjonen kan i liten grad overprøve dette. Fylkesmannen kan likevel oppheve kommunens politiske vedtak etter klage. Vi har derfor forsøkt å belyse disse punktene ved gjennomgang av saker som er klaget inn til, og evt. opphevet av fylkesmannen. Videre omtalt er om kommunen har vurdert lovens krav knyttet til dispensasjonsvedtak, samt om begrunnelsen for å gi dispensasjon er i samsvar med disse. Vi har undersøkt dispensasjonssaker samt kommunens system for ulovlighetsoppfølging av byggesaker i denne undersøkelsen. Vi har videre bedt kommunens saksbehandlere gi informasjon om arealplanens føringer i dispensasjonssaker, dette for å få informasjon om disse legger til rette for en formålstjenlig dispensasjonsbehandling i kommunen. 2.2 Problemstillinger Problemstilling 1: Har kommunen en formålstjenlig dispensasjonspraksis? Vi har besvart problemstilling en i to deler; først en vurderende del, deretter en beskrivende del. I den vurderende delen har vi undersøkt om kommunen forholder seg til utvalgte krav knyttet til å gi dispensasjon. I den beskrivende delen presenteres faktainformasjon om kommunens dispensasjonspraksis. Problemstilling 2: Har kommunen etablert tilfredsstillende rutiner for å ivareta sin tilsynsplikt når det gjelder ulovlighetsoppfølging? Vi har i denne problemstilling undersøkt om kommunen har strategi for sitt tilsynsarbeid. Her ser vi om kommunen har oversikt over regelbrudd og følger opp disse, samt om man har rapportert eget tilsynsarbeid til politisk nivå. 2.3 Kriterier Revisjonskriterier er krav, forventninger eller referanser som innsamlet data vurderes opp mot. Kriteriene hentes for eksempel fra lov, lovforarbeider, veiledere eller politiske vedtak. Alle kriterier skal komme fra autoritative kilder. - Dispensasjonsbehandling - 11

18 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge I denne undersøkelsen er kriterier hentet i hovedsak fra forvaltningsloven, kommuneloven og plan- og bygningsloven. De setter rammer for hva kommunen skal vurderes etter i denne forvaltningsrevisjonen. Forvaltningsloven stiller krav til saksbehandlingen. Kommuneloven pålegger rådmannen å sørge for kontroll med kommunens virksomhet. Plan og bygningsloven inneholder detaljerte krav til behandling av dispensasjonssaker. Kriteriene operasjonaliseres senere under behandlingen av den enkelte problemstilling i kapitel tre og fire. 2.4 Metode For å besvare problemstillingene har vi gjennomført intervju med saksbehandlere som har ansvar for dispensasjonssaker, samt ledere for tjenesten. I tillegg har vi intervjuet to medlemmer i Plan- og miljøutvalget (PMU). Det er gjennomført en dokumentgjennomgang og analyse av et utvalg dispensasjonsvedtak som er behandlet i 2015 og I tillegg har vi sett spesielt på dispensasjonssaker som er knyttet til byggeforbudet langs sjø og vassdrag. Vi har også innhentet en oversikt over klagesaker samt relevant statistikk fra KOSTRA knyttet til kommunens dispensasjonsbehandling. Vi har intervjuet følgende personer i denne undersøkelsen (tilsammen ni informanter): Rådmannen Teknisk sjef Fagleder byggesak Fire saksbehandlere Leder og nestleder i PMU Det er skrevet referat fra alle intervjuene som er verifisert av de som er intervjuet. Vi har gjennomført dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og jurist på teknisk kontor per e-post, samt gjennomgått kommunens rutiner og maler for dispensasjonsbehandlingen. Data fra intervjuene har gitt innsikt i hvordan man oppfatter kommunens praksis for kvalitetssikring, tilsyn og behandling av dispensasjonssaker. Informasjonen fra intervju og dialog på e-post er sammenholdt med statistikk og gjennomgang av rutiner og vedtak. Til sammen gir innsamlede data et tilfredsstillende grunnlag for å besvare problemstillingene i undersøkelsen. - Dispensasjonsbehandling - 12

19 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 3 Dispensasjonspraksis Dette kapitlet besvarer undersøkelsens første problemstilling som handler om kommunen har en formålstjenlig dispensasjonspraksis. I første delkapittel har vi innhentet data om dispensasjonspraksisen er formålstjenlig og vurdert denne ut fra gitte kriterier. Andre delkapittel er en faktadel der kommunens dispensasjonspraksis beskrives. 3.1 Formålstjenlig dispensasjonspraksis Denne delen av undersøkelsen omfattes av innsamlede data om kommunens dispensasjonspraksis er formålstjenlig og vurdert ut fra valgte kriterier til denne Revisjonskriterier Et hovedhensyn bak plan og bygningsloven er at de nasjonale reglene og de kommunale planene skal være førende for utviklingen av samfunnet. For at reglene og planene skal kunne oppfylle denne funksjonen, må byggingen i all hovedsak skje tråd med dem. En dispensasjon innebærer et brudd med den utviklingen planene eller reglene skal sikre. Dispensasjonsvedtak må derfor forbeholdes unntakstilfellene. Dette forutsetter at kommunen ikke godkjenner så mange dispensasjoner at regelen eller planens utgangspunkt blir uthulet. Kommunens skjønnsrom til å avgjøre når de vil innvilge søknader om dispensasjon, ble snevret inn med plan- og bygningsloven fra I dag er det skjønnet kommunene skal utøve underlagt omfattende begrensninger. Et sentralt poeng er at dispensasjonsvurderingen skal knyttes til spørsmålet om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, og at dette skal gjenspeiles i begrunnelsen. 6 Vi legger til grunn at en formålstjenlig dispensasjonspraksis forutsetter god kommunikasjon mellom rådmannen og politisk nivå. Dette er for det første fordi at det er administrasjonen som «forvalter» kommunens dispensasjonspraksis i det daglige, i sin veiledning ovenfor innbyggerne og andre søkere. Derfor er det viktig at administrasjonen og politisk nivå i størst mulig grad har omforent forståelse av hva som kreves for å få dispensasjon, selv om det selvsagt er utvalget som avgjør til slutt. For det andre innebærer en dispensasjonsvurdering en krevende avveining mellom ulike hensyn, som igjen krever god kjennskap til og forståelse for de ulike interessene og hensynene som knytter seg til dispensasjonssøknaden. Det er derfor viktig at politisk nivå, som skal fatte vedtak, har anledning til å dra nytte av den kjennskap 6 Kilde: «Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven», Klima og Miljødepartementet, Dispensasjonsbehandling - 13

20 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge til saken som administrasjonen har, og den generelle fagkompetansen administrasjonen besitter. I dette kapitlet legger vi følgende kriteriekilder til grunn for våre vurderinger: Forvaltningsloven, kommuneloven og plan- og bygningsloven. Forvaltningsloven stiller krav til saksbehandlingen. Kommuneloven pålegger rådmannen å sørge for kontroll med kommunens virksomhet. Plan og bygningsloven inneholder detaljerte krav til behandling av dispensasjonssaker. Med formålstjenlig dispensasjonspraksis er følgende kriterier lagt til grunn for vurderinger i denne undersøkelsen: Kommunen bør ha rutiner for å sikre at kravene til behandling av dispensasjonssøknader overholdes, jf. Kommunelovens 23.2 og saksbehandlingsregler i Forvaltningsloven og Plan- og bygningsloven (pbl.). Kommunen skal vurdere om vilkårene i pbl er oppfylt ved vedtak om dispensasjon. Kommunen bør ha en forutsigbar dispensasjonspraksis, og sikre at lignende saker får lik behandling, jf. Likebehandlingsprinsippet som ligger til grunn for Forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Dispensasjon fra 1-8 forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag er i samsvar med krav Kommunen bør legge vekt på frarådinger fra berørte myndigheter (pbl. 19-2) Rådmannens innstillinger til politisk behandling av dispensasjonssaker skal være forsvarlig utredet (kommuneloven 23 nr. 2) Det bør være god kommunikasjon mellom administrasjonen og politisk nivå i dispensasjonssaker, for å sikre felles forståelse for kravene til denne slik at betryggende kontroll sikres, (Kommuneloven 23.2) Hvilket system har kommunen etablert for å sikre at kravene til dispensasjonsbehandlingen overholdes? Vi har vurdert kriteriene gjennom å utrede kommunens system for dispensasjonsbehandling i de neste delkapitlene. Der har vi vektlagt kvalitetssikring, kapasitet og saksbehandlingstid, likebehandling, om kommuneplanens arealdel gir relevante føringer og at dispensasjonssaker er forsvarlig utredet. I tillegg viser vi en analyse av dispensasjonssaker med spesielt fokus på saker med tiltak langs sjø og vassdrag. Der er det vektlagt vurderinger knyttet til begrunnelse av dispensasjon og at uttalelsene fra berørte myndigheter følges. Avslutningsvis viser vi til - Dispensasjonsbehandling - 14

21 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge hvordan dialogen mellom administrasjon og PMU har vært, dette for å legge til rette for en formålstjenlig dispensasjonspraksis i kommunen Kvalitetssikring av dispensasjonssaken Det er viktig å ha rutiner for å behandle og kvalitetssikre dispensasjonssaker, for å sikre at myndigheten utøves i samsvar med lovkrav og kommunens egne føringer til dette. I intervju vises det til at det ikke er beskrevne rutiner og sjekklister for dispensasjonsbehandling. Det finnes maler for dispensasjonssaker som behandles politisk, men ikke administrativt. Malene oppfattes som sjekklister. Kvalitetssikringen av administrative dispensasjonssaker er lagt til saksbehandler. Dispensasjonssaker som behandles i PMU leses gjennom av teknisk sjef og rådmannen før de legges frem til behandling. Saker diskuteres i interne møter blant saksbehandlerne etter behov. Den enkelte saksbehandler tar opp på eget initiativ saker til diskusjon i disse møtene. Flere sier at systemet ikke er lagt til rette for å lære opp nytilsatte eller vikarer, de må lære ved å utføre dispensasjonsbehandling selv. Rådmannen sier at det er etablert et felles kvalitetssystem i kommunen. Men på grunn av bemanningssituasjonen på byggesak, har arbeid med implementering på dette tjenesteområdet så langt ikke blitt prioritert. De som er intervjuet fra PMU sier at dispensasjonssaker i hovedsak er utredet tilfredsstillende. En av dem vi har snakket med sier at det er noe ulike saksfremlegg fra sak til sak, dette kan medføre ulik behandling av disse Kapasitet og saksbehandlingstid For å utøve dispensasjonsbehandling må det være kapasitet i administrasjonen til å saksbehandle disse innenfor gitte frister. I intervju vises det til at saksbehandlerne i plan- og byggesaksavdelingen involveres i byggesaker, plansaker og (adm./pol) dispensasjonssaker. Siden 2013 viser to av saksbehandlerne til at de periodevis har vært alene på jobb, dette grunnet fravær, oppsigelser og vakanser på jobb. Det har vært en betydelig stillingsbevegelse blant saksbehandlerne de siste to årene, dette grunnes av noen til arbeidsmengden på avdelingen. Denne situasjonen har medført et etterslep av saker, som det fremdeles er utfordrende å håndtere i dag. Det har i tidligere perioder blitt leid inn ekstern hjelp til å behandle enkle byggesaker. I dag er bemanningen blant saksbehandlerne økt i forhold til tidligere år, noe alle mener er positivt. Flere peker på at man fremdeles er sårbar for fravær og permisjoner. Saksbehandlerne sier at det er mindre grad av spesialisering, da alle jobber med byggesak, - Dispensasjonsbehandling - 15

22 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge plansak og dispensasjonssaker, noe som også er utfordrende å håndtere. Det har videre, ifølge flere vi har intervjuet, vært en utfordring å utføre tilsyn av byggesaker i tilstrekkelig grad, med dagens ressurssituasjon. De som er intervjuet er usikker på om kommunen har en tilfredsstillende grunnbemanning på byggesaksområdet i dag. I dag klarer kommunen fremdeles ikke å holde lovpålagte saksbehandlingsfrister og det må ettergis en del gebyrer. Dette grunnes i at det er etterslep på byggesaker og dispensasjonssaker fra 2016 som må prioriteres. Kommunale planer utsettes, da dette er kommunens eget ansvar og ikke omfattes av de samme krav til frister. Når saksbehandlingsfristene ikke overholdes, tar det lang tid før saksbehandlere går gjennom innkomne søknader. Dette medfører at man ikke kjenner til om søknadene er komplette eller mangler viktig informasjon før de behandles. Saksbehandlere må i flere saker etterspørre mer dokumentasjon lenge etter at søknaden er sendt inn. Dette kan oppleves som frustrerende for søkerne og fagleder vurderer å innføre mottakskontroll når søknader mottas, for å sikre fullstendig dokumentasjon og bedre kommunikasjon med søker Likebehandling Et grunnleggende juridisk prinsipp i forvaltningssaker er at de som søker om dispensasjon i plan- og byggesaker likebehandles 7. Dette medfører at når det gis dispensasjon, må også andre i tilsvarende saker behandles likt. Flere saksbehandlere sier at dispensasjonssaker ofte er spesielle og særegne og ikke sammenlignbare, derfor er det en fare for at likebehandling ikke oppnås. Flere sier at det er geografiske forskjeller i «nord» og «sør» i kommunen. I nord (Børsa og Buvika) er det betydelig byggeaktivitet og kommunen har strengere praksis knyttet til dispensasjonssaker. I sør er det meste av området bestående av spredt bebyggelse som er regulert som LNF-område. Der er det større politisk vilje til å gi boligbygging ved dispensasjon. Noen av saksbehandlerne peker på at de politiske vedtakene «spriker i alle retninger», noe som er en utfordring i forhold til likebehandlingsprinsippet. Rådmannen og flere saksbehandlere peker på at PMU har etablert en praksis for å gå på befaring i relativt stor grad. De stiller spørsmål ved om dette gir en risiko for ulik behandling av saker og vedtak. Medlemmer fra PMU er tilfredse med dagens praksis for befaring i dispensasjonssaker. De sier videre at noen møter i PMU har lang tidshorisont, f.eks. fra kl. 8 til kl. 19. Medlemmer i 7 Grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp som kommer til uttrykk i Forvaltningslovens saksbehandlingsregler. «like tilfeller skal behandles så slikt som mulig. Avgjørelsene skal være llikeartet.» - Dispensasjonsbehandling - 16

23 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge PMU peker på at det er kort tid fra sakene mottas til datoen for møtet. Det er da vanskeligere å utsette saker grunnet forventninger hos søker, da sakslisten er offentlig. Spørsmålet blir også om alle saker behandles likt i møter med lang varighet Kommuneplanens arealdel Vi har bedt saksbehandlerne beskrive om kommuneplanens arealdel gir relevante føringer og legger til rette for en formålstjenlig dispensasjonsbehandling i kommunen. Saksbehandlerne sier at kommuneplanens arealdel er vedtatt i kommunestyret. Denne skal legge til rette areal til vekst i antall innbyggere og behovet for tilrettelagte boligområder. Kommunen har i den forbindelse fått på plass noen områdeplaner der det er stilt krav til dette i kommuneplanens arealdel. Men det gjenstår fortsatt noen. Der det er stilt krav om områdeplan, kan ikke private reguleringsforslag behandles før områdeplanene er vedtatt. Når en områdeplan er vedtatt kan private utbyggere fremme private reguleringsforslag på vanlig måte etter pbl Utbygger kan med bakgrunn i reguleringsplan frivillig inngå utbyggingsavtale for å oppfylle rekkefølgebestemmelser. Saksbehandlerne sier videre at deler av kommuneplanens arealdel ikke er et godt nok verktøy for dispensasjonsbehandling. I tettbebygd område i kommunen er bestemmelsene i hovedsak hensiktsmessig. For spredt bebyggelse, regulert som LNF-område er det utfordringer. I disse områdene er søknad om byggetiltak en dispensasjonssak. Følgende punkter synes å mangle i arealplanen ifølge intervju: Boliger og hytter i LNF-område burde ha vært regulert som dette i arealplanen Manglende retningslinjer for fradeling i LNF-område Formålsbestemmelser i arealplanen mangler konkrete føringer og overlater for mye til skjønn Kommuneplanen burde hatt flere hensynssoner med bestemmelser. For kommunens vassdrag 8 er det kun bestemmelser knyttet til Jåren - Råbygda. Der er det ikke tillatt å bygge eller fradele tomt for fritidsboliger nærmere enn 50 meter fra strandlinjen. Det er ikke tilsvarende bestemmelser for andre vassdrag i kommunen. Teknisk sjef sier at kommuneplanens arealdel er nylig vedtatt, men den har noen forbedringspunkter. Det er i hovedsak i de sørlige områdene at arealplanens mangler kommer 8 Et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørområde, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller ei større elv. - Dispensasjonsbehandling - 17

24 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge tydeligst frem. Dette skyldes at området i hovedsak er regulert til LNF, selv om det i dag også er bebygd med bolighus og hytter. Dette medfører at ved byggetiltak på disse boligene/hyttene, må det først søkes dispensasjon. Deretter kan byggesøknad behandles. Teknisk sjef mener at hvis disse områdene med boliger/hytter hadde vært regulert til slik bebyggelse, ville kommunen unngått mange dispensasjonssøknader Dispensasjonssaker er forsvarlig utredet Det er rådmannens ansvar å sikre at dispensasjonssaker er forsvarlig utredet før vedtak fattes. Rådmannen sier at i administrasjonen er det i hovedsak et omforent syn på hvordan dispensasjonssaker skal behandles, hvilke føringer det skal være og hva slags utfall sakene skal få. Det er en utfordring at politisk nivå fatter vedtak i strid med rådmannens innstilling relativt ofte, noe som utfordrer rådmannen faglig. Rådmannen ser det som sin veiledningsplikt å si fra når han mener PMU fatter feil vedtak eller vektlegger utenforliggende hensyn. Flere saksbehandlere peker på at plan- og byggesaksavdelingen bør bli bedre på å drøfte saker internt ut fra gjeldende krav, samt etablere fullstendig system for behandling av dispensasjonssaker. Rådmannen sier at det er igangsatt et sektorovergripende arbeid med å bedre administrasjonens saksbehandling, med vekt på klart språk og en felles strategi for hvordan saksframstillinger skal bygges opp Analyse av dispensasjonssaker Av de 42 dispensasjonssakene PMU har behandlet i 2015 og 2016, har 29 medført at det er gitt dispensasjon, og 13 søkere har fått avslag. I 15 av sakene har PMU fattet vedtak i strid med rådmannens innstilling. Analysen viser at de aller fleste dispensasjonssakene gjelder privatboliger. Et stort antall av disse gjelder søknad om dispensasjon fra deleforbudet i LNF-områder. Et eksempel er der noen ønsker å fradele kårboligen fra et småbruk for å selge denne til slektninger eller i markedet. Vår gjennomgang viser at det varierer om disse sakene får dispensasjon eller ikke. Som det kommer fram under, er det vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at noen slike saker får dispensasjon, og andre ikke. Særlig om begrunnelse for dispensasjonsvedtak Plan- og bygningsloven stiller strenge krav til begrunnelse for dispensasjonsvedtak. Grunnen til det, er at den klare hovedregelen skal være at alle søkere forholder seg til regelverk og kommunale planer. Derfor må kommunen i sin begrunnelse godtgjøre at dispensasjonen - Dispensasjonsbehandling - 18

25 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge medfører flere fordeler enn ulemper, og at dispensasjonen ikke er til skade for de interessene planen eller bestemmelsen er ment å verne. Vi har kontrollert 10 saker fra hvert av årene ekstra grundig, for å vurdere om de har tilstrekkelig begrunnelse til å oppfylle lovens krav. Vår analyse viser at av sakene fra 2015, har 5 av 10 tilstrekkelig begrunnelse. I 2016 har 6 av 10 tilstrekkelig begrunnelse. For begge år er det i de sakene der det fattes politiske vedtak i strid med rådmannens innstilling, som har for dårlig begrunnelse. Fordi begrunnelsen i disse sakene er mangelfull, er det vanskelig å gjøre noen sammenligning av sakene og si hvorfor det i noen saker blir gitt dispensasjon, mens det i andre saker ikke blir det. I intervju med saksbehandlere vises det videre til at de stiller spørsmål ved PMUs evne til å begrunne vedtak mot rådmannens innstilling i noen saker. Vedtaket begrunnes i liten grad og oppfattes som mangelfulle utfra krav. Det er også et spørsmål om PMU har riktig oppfatning av hvilket skjønn de kan utøve, ut fra lovkravet. Vi har bedt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avklare om regelverket for begrunnelse av dispensasjonsvedtak gjelder likt for administrativt og politisk nivå i kommunen 9. Svaret fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er: Lovens krav til begrunnelse er i utgangspunktet den samme enten man er politiker eller administrativt tilsatt. Vi har også sett i dispensasjonsveileder fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, der det heter: Det er særlig viktig å være oppmerksom på kravet til begrunnelse der hvor et politisk utvalg går mot administrasjonens innstilling. Utvalget må da begrunne sin avvikende oppfatning. Det stilles samme krav til begrunnelsens innhold i disse sakene som i de sakene der administrasjonen har begrunnet dispensasjonsvedtaket. De som er intervjuet fra PMU er delte i oppfatningen om vedtak som strider med rådmannens innstilling, begrunnes i samsvar med lovkravet. En viser til at fylkesmannen ikke har stilt krav til bedre begrunnelse i PMU, med unntak av en klagesak som ble behandlet av settefylkesmann hvor manglende begrunnelse ble påpekt i klagesaken. 9 Svar i e-post den fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Juridisk rådgiver i avdeling for landbruk- og bygdeutvikling. - Dispensasjonsbehandling - 19

26 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Uttalelser fra berørte myndigheter (særlig landbruk) Kommunen har rutiner for å sikre at berørte myndigheter gis mulighet til å komme med uttalelse før det fattes vedtak om dispensasjon på områder der de har ansvar. I de sakene vi har analysert, kommer de fleste uttalelsene fra landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag (FMST), men også Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen avgir en del uttalelser. Vår gjennomgang viser at administrasjonen legger stor vekt på slike uttalelser, og særlig fra fylkesmannen. Administrasjonens innstilling har i samtlige saker vi har kontrollert, vært i tråd med frarådinger fra FMST. Det fremgår også eksplisitt av administrasjonens innstilling at de har lagt stor vekt på frarådinger. Analysen viser at PMU ikke i samme grad legger vekt på disse uttalelsene, og at de i noen tilfeller vedtar dispensasjoner på tross av frarådinger fra sektormyndigheter. Saksbehandlerne sier at de har en god praksis på å sende saker til regionale myndigheter til uttalelse. Rådmannen følger i all hovedsak opp uttalelser fra regionale myndigheter i sine innstillinger. PMU fatter noen vedtak i strid med disse uttalelsene, ifølge de som er intervjuet. En fra PMU sier at han er uenig i fylkesmannens uttalelser i noen saker, spesielt knyttet til å skille ut for kårbolig tilknyttet landbrukseiendom. Særlig om saker i 100-metersbeltet Kontrollutvalget ba i sin bestilling revisor om å ha særlig fokus på behandling av søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i det såkalte «100metersbeltet» fra sjø i plan og bygningsloven 1-8. Dette forbudet ble adskillig strengere i den nye plan- og bygningsloven fra Hovedregelen i dag er at alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, endringsarbeider på disse og endret bruk av dem, samt også terrenginngrep (gravings- og fyllingsarbeider mv.), er omfattet av forbudsregelen i 100-metersonen langs sjøen. Forbudet gjelder også fradeling. Det eneste generelle unntaket er fasadeendringer. Vi har gjort en analyse av Skaun kommunes behandling av slike saker fra 2015 og I disse to årene er det behandlet totalt syv saker om dispensasjon fra plan og bygningslovens 1-8. I fire av dem er dispensasjon innvilget, mens tre har fått avslag på søknad. I alle disse sakene er politisk vedtak i tråd med rådmannens innstilling. Fem av sakene gjelder naust. De to andre gjelder hhv. en driftsbygning i et LNF-område og fradeling av en tomt, midt i et boligområde i Buvika. I to av naust-sakene innvilges dispensasjon, mens de tre resterende får avslag. Det fremgår tydelig av begrunnelsen hvilke hensyn som leder til at de to innvilges, og tilsvarende at de tre andre får avslag. Blant annet legges det gjennomgående avgjørende vekt på hensynet til fri ferdsel i strandsonen, og å - Dispensasjonsbehandling - 20

27 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge hindre privatisering av denne. Etter vårt syn er utfallet av sakene i tråd med en naturlig vekting av dette hensynet. Dette kan eksemplifiseres med spørsmål om bygging av naust. I noen saker er det snakk om å bygge naust som står mellom andre naust, i et område som av ulike årsaker er lite egnet til og lite brukt til friluftsliv (for eksempel rett ved trafikkert vei). I slike saker vil naustene i liten grad være til hinder for fri ferdsel og allmennhetens tilgang til strandsonen. I saker om for eksempel å bygge et frittstående naust på et område der det ikke finnes fra før, eller å bygge et naust i nærheten av andre naust, men der det nye naustet vil gjøre et inngrep i et område som brukes til friluftsliv, må man legge til grunn at hensynet bak 1-8 blir «vesentlig tilsidesatt», og dermed nekte dispensasjon. Saksbehandlerne sier at de behandler dispensasjonssaker langs sjø og vassdrag i samsvar med lovkravet og har grundige vurderinger knytte til dette. Saksbehandlerne opplever at PMU følger rådmannens innstilling i disse sakene. Regionale myndigheter uttaler seg også i disse sakene. Saksbehandlere peker videre på at kommuneplanen ikke har reguleringer knyttet til vassdrag med unntak av Jåren Råbygda, noe flere mener strider med likebehandlingsprinsippet. De som er intervjuet fra PMU bekrefter overstående og sier at utvalget er restriktiv knyttet til dispensasjoner langs sjø- og strandsone. Når det gjelder reguleringer knyttet til vassdrag, er ikke dette diskutert i stor grad politisk i Skaun kommune, etter deres oppfatning Dialog mellom administrasjon og politisk utvalg Det er viktig med god dialog mellom administrasjonen og politisk utvalg for å sikre at dispensasjonssaker avgjøres i samsvar med krav og gjeldende praksis. Alle som er intervjuet sier at det er god dialog og kommunikasjon mellom rådmannen og PMU. Rådmann og saksbehandlere trekker frem at det er utfordrende når politisk nivå stiller spørsmål ved om administrasjonen «tar politiske signaler» knyttet til innstillinger i dispensasjonssaker. Ifølge rådmannen må innstillingen være basert på faglig overbevisning, som følge av gitte føringer. Flere fra administrasjon og PMU sier at det er uenighetsområder i dispensasjonssaker, som f.eks. kommer til syne ved at vedtak i PMU strider mot rådmannens innstilling. Fagleder sier at det er gjennomført en del opplæring av medlemmer i PMU innen deler av planog bygningslovens virkeområde. Dette er ønsket videreført innenfor flere fagfelt for PMUs ansvarsområde. Medlemmer fra PMU bekrefter at det er god dialog mellom utvalget og rådmannen i dag, knyttet til ulike tema om regelverket, noe de ønsker å videreføre. - Dispensasjonsbehandling - 21

28 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 3.2 Faktadel om kommunens dispensasjonspraksis I det følgende beskriver vi utvikling i antall dispensasjonssaker i kommunen. Disse har vi tatt ett utvalg av og analyser nærmere i kapitel Videre har vi innhentet informasjon om klagesaker knyttet til dispensasjonssaker. Avslutningsvis i kapitelet har vi hentet inn informasjon om saksbehandlingstid og refusjoner av gebyr knyttet til om kommunen overholder lovpålagte frister knyttet til saksbehandlingstid Utvikling i antall dispensasjonssaker Revisjonen har gått gjennom samtlige dispensasjonssaker som har vært til behandling i PMU i 2015 og Analysen oppsummeres i tabell en. Analysen baserer seg på gjennomgang av protokoller fra alle møter i PMU for disse årene. Vi har registrert om dispensasjonssøknaden er innvilget eller avslått, om vedtaket er i tråd med rådmannens innstilling eller i strid med den, og hva slags søknad det er snakk om. For å få til en hensiktsmessig kategorisering i ulike sakstyper har vi delt dem i følgende kategorier: Bolig (søknad i forbindelse med privatbolig, herunder landbruk), fritid (fritidsbolig), næring og offentlig (i hovedsak fra kommunen selv, men også andre offentlige instanser, idrettsforeninger og ideelle organisasjoner). Det avgjørende for kategoriseringen er ikke hvem som står som søker, men hva slags formål søknaden er knyttet til. Det gir følgende resultat: Tabell 1 Dispensasjonssaker til politisk behandling (PMU) År Antall Innvilget Avslag Vedtak i strid med Bolig Fritid Næring Offentlig saker rådmannen Totalt Kilde: Gjennomgang av saker fra Skaun kommune Av de 42 dispensasjonssakene PMU har behandlet disse to årene, har 29 medført at det er gitt dispensasjon, og 13 søkere har fått avslag. I totalt 15 av sakene har PMU fattet vedtak i strid med rådmannens innstilling. Vi ser at de fleste dispensasjonssaker omhandler bolig i Skaun kommune, deretter fritidsbolig og noen er knyttet til næring og vei. En analyse av et utvalg av dispensasjonssakene er gitt i kapitel Vi har videre sett på dispensasjonssaker langs sjø- og vassdrag i kommunen. - Dispensasjonsbehandling - 22

29 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Tabell 2 Dispensasjonssaker langs sjø- og vassdrag År Antall dispensasjonssaker Innvilget Avslått I strid med rådmannens innstilling Sum Kilde: Gjennomgang av saker fra Skaun kommune Av 17 dispensasjonssaker langs sjø og vassdrag er 12 innvilget og 5 avslått. 2 av vedtakene er i strid med rådmannens innstilling og disse er fra I samtlige av disse tilfellene hadde rådmannen innstilt på at det ikke skulle gis dispensasjon, men PMU vedtok å gi dispensasjon. Vi ser at dispensasjonssaker langs sjø og vassdrag omhandler f.eks. fradeling av tomt, oppføring av hytter, naust og brygger og tilbygg driftsbygning. En analyse av et utvalg av disse sakene gitt i kapitel Rådmannen fatter i tillegg administrative avgjørelser i kurante dispensasjonssaker, disse gis det en oversikt over i tabell 3: Tabell 3 Administrative dispensasjonsvedtak i 2015 og 2016 År Antall saker Godkjent Avslått Opphevet PMU Opphevet FMST Sum Kilde: Skaun kommune Det er fattet 37 administrative dispensasjonsvedtak i 2015 og Av disse er 31 godkjent og seks avslått. I hovedsak omhandler disse dispensasjoner knyttet til byggegrense, reguleringsbestemmelser, samt administrativ oppfølging av vedtatte byggesaker. En sak er opphevet av PMU og en sak er opphevet av FMST. De som er intervjuet fra PMU sier at det ikke er politisk avklart om rådmannen skal fatte flere delegerte vedtak knyttet til dispensasjonssaker, utover det dagens retningslinjer og praksis legger opp til Oversendte dispensasjonssaker til Fylkesmannen Vi har fått følgende oversikt fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag over oversendte dispensasjonssaker fra Skaun kommune. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. - Dispensasjonsbehandling - 23

30 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Tabell 4 Antall oversende dispensasjonssaker til FMST År Oversendt dispensasjonssaker fra Skaun kommune til FMST Fylkesmannen har gitt fraråding i antall saker Antall saker klagevarslet Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tabellen viser at det er en økning i antall saker som oversendes fylkesmannen, samt i saker som er klagevarslet. En sak er omgjort av settefylkesmann etter klage. Vi har etterspurt statistikk for 2016 fra FMST, men denne er ikke mottatt i skrivende stund. Vi har videre fått en oversikt over klagesaker på dispensasjonssaker fra Skaun kommune i perioden , og denne vises i tabell 5: Tabell 5 Klagesaker på dispensasjonssaker i Skaun kommune Antall saker som er påklaget - ikke gitt dispensasjon Klage tatt til følge adm./pol Opphevet av fylkesmannen Ikke ferdig behandlet av fylkesmannen 1 Kilde: Skaun kommune Tabellen viser at det har vært 16 klagesaker knyttet til dispensasjonssaker de siste fem år. Sju av disse er tatt til følge adm./pol, hvorav tre av disse er opphevet av fylkesmannen. I to av sakene som er opphevet av fylkesmannen forholder kommunen seg til vedtakene, og disse er ferdigbehandlet av kommunen. En sak som er opphevet strider mot gjeldende reguleringsbestemmelser. Der viser kommunen til i ettertid at den nye arealplanen er upresis, og at de har lagt føringer på gjeldende reguleringsplan, noe som ikke ble hensyntatt i saksfremlegget. Denne saken blir behandlet på nytt som en dispensasjonssak i PMU. En sak som er påklaget av fylkesmannen knyttet til fradeling av kårbolig, er ikke blitt behandlet på nytt av kommunen. Saken ble behandlet i PMU 28. mars 2017 og tidligere vedtak opprettholdt med en begrunnelse fra PMU. - Dispensasjonsbehandling - 24

31 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Saksbehandlingstid Vi har ikke funnet statistikk fra SSB over saksbehandlingstid knyttet kun til kommunens dispensasjonsbehandling 11. Vi har derfor innledningsvis hentet ut data som viser antall søknader om byggetiltak til kommunen, for å vise behovet for byggesaksbehandling. I intervju vises det til at dispensasjonssaker ofte starter som en søknad om byggetiltak. Videre er de som jobber på byggesaksavdelingen involvert i kommunens plan- og dispensasjonsbehandling, noen er også med på tilsyn. Dette medfører at søknader og saksbehandling av byggesaker er relevant i undersøkelsen og gir kapasitetsføringer for kommunens dispensasjonsbehandling. Tabell 6 Antall søknader om tiltak 12 År * Mottatte søknader Kilde: SSB * tall fra 2016 er foreløpige tall, endelige tall juni Tabellen viser at kommunen har hatt varierende antall byggesøknader knyttet til byggetiltak i perioden. I 2011 og 2013 var omfanget av søknader vesentlig større enn de resterende årene. Statistikken sier ikke noe om omfanget av byggesøknadene. Rådmannen sier at kvaliteten på søknadene om dispensasjon er noe varierende, men de aller fleste er begrunnet og det avvises svært få søknader grunnet manglende begrunnelse. Vi har videre hentet ut tall fra KOSTRA som omfatter kommunens saksbehandlingstid knyttet til 12 ukers byggesaker og 3 ukers byggesaker. Informasjonen vises i tabell 8: Tabell 7: Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Gjennomsnitt. Saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Gjennomsnitt Andel søkn. om tiltak der kommunen har overskredet saksbehandlingstid. Kilde: SSB Skaun 2011 Skaun 2012 Skaun 2013 Skaun 2014 Skaun 2015 Skaun 2016* Landet uten Oslo Manglende rapportering i 2015 og PBL 20-1 og Dispensasjonsbehandling - 25

32 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Tabellen viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 - og 3 ukers frist har variert i perioden. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var i samsvar med krav i fra starten av perioden, men ble overskredet for 12 ukers saker i 2014 og i perioden for tre ukers frist. Kommunen har videre overskredet lovpålagt saksbehandlingstid fra 2012 til 2015 for enkeltsaker, andelen saker som er overskredet har variert. Foreløpige tall for 2016 indikerer at saksbehandlingstiden øker ytterligere og at andelen saker med overskredet frist har økt. Der kommunen bryter med lovpålagt saksbehandlingstid er det krav om å redusere gebyret tilknyttet saken. Vi har bedt kommunen gi en oversikt over antall saker og kroner av gebyret til bygge- og dispensasjonssaker som har blitt gitt refusjon for perioden , grunnet overskredet frist. Informasjonen vises i tabell 9: Tabell 8: Refusjon på saksbehandlingsgebyr for bygge- og dispensasjonssaker År Antall bygge- og dispensasjonss aker Antall dispensasjonssa ker 1 13 uke over 2 uker over 3 uker over 4 uker over Sum Kilde: Skaun kommune Sum Det er gitt refusjon i 94 saker de siste tre år, 32 av disse er dispensasjonssaker. De fleste sakene (81) har overskredet fristen med fire uker, noe som medfører at hele gebyret ettergis. Totalt er det gitt kr i refusjon grunnet overskredet frist knyttet til bygge- og dispensasjonssaker i kommunen. 3.3 Revisors vurdering Vi har vurdert kommunens system for dispensasjoner, for å se om det gir en formålstjenlig dispensasjonspraksis. Det er viktig å ha rutiner for å utføre dispensasjonssaker som sikrer at disse er i samsvar med krav i lovverket og kommunens egne planer. Kommunen har flere relevante elementer av kvalitetssikring i saksbehandlingen av dispensasjonssaker. Vi ser likevel at f.eks. politiske 13 Ved overskridelse av tidsfristene i Byggesaksforskriften 7-4 bokstav a og plan- og bygningsloven 21-7 første og fjerde ledd skal kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides. - Dispensasjonsbehandling - 26

33 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge dispensasjonssaker er underlagt en større kontroll enn administrative dispensasjonssaker i dag. Det savnes et helhetlig system med rutiner, maler, sjekklister og kvalitetssikring som er implementert i kommunens kvalitetssystem for behandling av dispensasjonssaker. Det er videre viktig å ha kapasitet for å saksbehandle dispensasjonssaker innen gitte frister. Kommunens saksbehandlere er involvert i byggesak, plansaker, dispensasjonssaker og noen deltar også i tilsynssaker. Det blir dermed en prioritering av saker ut fra behov og gitte frister. Kapasiteten blant saksbehandlerne har i tidligere år vært preget av fravær, oppsigelser og vakanser, men per i dag ser det ut til at alle stillinger er besatt. Denne situasjonen har medført at kommunen har hatt et etterslep av saker til behandling. Man har i hovedsak prioritert byggesaker og dispensasjonssaker, da det er gitte frister til behandling av disse. I dag har kommunen fortsatt ikke kapasitet til å holde frister i byggesaker og dispensasjonssaker, og dette medfører at en del gebyrer for disse sakene må refunderes. Det er refundert kr i perioden grunnet at kommunen ikke holder fristene. Etterslepet av saker medfører videre at det tar lang tid fra søknad mottas til kommunen starter behandlingen av disse og etterspør f.eks. nødvendige dokumenter ved mangler. Det er relevant å stille spørsmål om dette gir innbyggerne gode tjenester og om det legges godt nok til rette for ønsket vekst i kommunen. Det er et grunnleggende krav til likebehandling av søkere ved dispensasjonssaker i kommunen. Dispensasjonssaker er imidlertid unike som gjør likebehandlingen vanskelig. Likevel er det fremkommet informasjon om at det er strengere praksis for å få dispensasjon i tettbebygd strøk, enn i spredtbebygd strøk. Praksis for å gjennomføre befaring, samt stor saksmengde i noen møter til PMU, kan medføre ulik behandling av dispensasjonssaker. Overnevnte elementer bør derfor ha kommunens oppmerksomhet. Kommuneplanens arealdel er viktig for å gi relevante føringer og en effektiv dispensasjonsbehandling i kommunen. Kommunens arealplan er nylig vedtatt i kommunestyret. De som er intervjuet gir inntrykk av at gitte føringer virker hensiktsmessige i tettbebygd strøk. Det er fremkommet informasjon i intervju om mangler i arealplanen knyttet til spredtbebygd strøk. De mangler som påpekes i undersøkelsen omfatter i hovedsak at områder er regulert som LNF, selv om disse er bebygd med hus og hytter. Formålsbestemmelsene i arealplan oppleves som vide av saksbehandlerne, og det savnes retningslinjer for å tolke disse. Det er også ulike geografiske føringer for vassdrag i arealplanen. Overnevnte mangler medfører at kommunen behandler flere dispensasjonssaker og at skjønnsrommet øker i disse sakene. - Dispensasjonsbehandling - 27

34 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vi har gjennomført en analyse av dispensasjonssaker i 2015 og Kravet til begrunnelse av dispensasjonsvedtak er det samme om det er rådmannen eller politisk utvalg som gir dispensasjon. Vår vurdering er at det er manglende begrunnelse fra PMU i ni av 20 vedtak for 2015 og 2016 som vi har analysert. PMU gir i disse sakene dispensasjon i strid med rådmannens innstilling. I og med at begrunnelsen i disse sakene er mangelfulle, er det vanskelig å gjøre noen sammenligning av sakene og si hvorfor det i noen saker blir gitt dispensasjon, mens det i andre saker ikke blir det. Manglende begrunnelse omfatter det å begrunne en dispensasjon ut fra kravet om å vurdere at fordelene er større enn ulempene, samt at dispensasjonen ikke er til skade for de planer og bestemmelser de er ment for å verne. Kommunen har rutiner og praksis for at berørte myndigheter får uttale seg i dispensasjonssaker. Analysen av dispensasjonssaker viser at rådmannen følger opp uttalelser fra berørte myndigheter. PMU har i noen tilfeller ikke fulgt disse (F.eks i saker som omhandler å skille ut tomt til kårbolig). Kontrollutvalget ba i sin bestilling revisor å ha særlig fokus på behandling av dispensasjon fra byggeforbudet i det såkalte «100-metersbeltet» fra sjø. Vår vurdering, basert på gjennomgang av saker fra 2015 og 2016, er at både rådmannen og PMU har god praksis for behandling av slike saker i samsvar med krav. Vi har ingen innvendinger mot deres vurderinger i de konkrete sakene vi har sett nærmere på. Revisor ser det som positivt at alle vi har snakket med bekrefter at det er god dialog mellom rådmannen og PMU. Det er vårt inntrykk at det er uenighetsområder som diskuteres, samt at det er etablert tema-dager i PMU innenfor flere fagfelt knyttet til lovkrav hvor rådmannen bistår. Dialogen er viktig og bør etter vår vurdering videreføres for å ivareta dagens regelverk, samt bidra til opplæring og informasjon som gir felles forståelse av regelverket. - Dispensasjonsbehandling - 28

35 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4 Tilsyn og ulovlighetsoppfølging Dette kapitlet besvarer problemstillingen om kommunen har etablert rutiner for å ivareta sin tilsynsplikt og ulovlighetsoppfølging i byggesaker. 4.1 Revisjonskriterier Gjennom tilsyn skal kommunen påse at plan- og bygningsloven overholdes. Et effektivt tilsyn er avhengig av at kommunen planlegger og organiserer tilsynet. Kommunen skal utarbeide en strategi for sitt tilsyn. Dette gjøres ved å utarbeide en årlig tilsynsstrategi med målsettinger og strategier for organisering og gjennomføring av tilsynet. En tilsynsstrategi bør forankres i den politiske ledelsen. Tilsynsstrategien vil gi politisk ledelse forståelse for tilsynets rolle. Dette vil kunne gi politiske føringer for valg av prioriteringsområder som vil styrke tilsynet, samt bidra til at tilsynet får realistiske rammebetingelser 14. Det skal foretas en gjennomgang av resultatene for tilsynsområdet med evaluering av måloppnåelse og om det foreligger muligheter for forbedringer. Tilsynsstrategien skal følges opp med en årlig rapport over tilsynsvirksomheten og hvordan aktiviteten har vært i forhold til strategiene. En årlig rapport skal inneholde tilstrekkelig informasjon slik at kommunen kan evaluere sin egen tilsynsvirksomhet. Følgende elementer kan være sentrale i denne oversikten: En oversikt over tilsyn som er avholdt og ulovligheter som er avdekket, sanksjoner, forhold som er rettet, utfordringer med tilsynet mv. på et overordnet nivå. For å vurdere kommunens arbeid med tilsyn og ulovlighetsoppfølging har vi utledet følgende kriterier fra plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften: Kommunen skal utarbeide strategi for sitt tilsyn (byggesaksforskriften 15-1), Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold (pbl. 25-1), Kommunen skal utarbeide en årlig rapport over tilsynsvirksomheten (byggesaksforskriften 15-1) Dispensasjonsbehandling - 29

36 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.2 Data Strategi for tilsynsarbeid Kommunen har vedtatt en strategi for tilsyn og oppfølging i Strategien viser blant annet til at følgende områder er prioritert for tilsyn i kommunen: Kontroll med at det foreligger tilstrekkelig sluttdokumentasjon for tiltaket. Utarbeide avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser, og kontrollere at disse følges opp. Følge opp ulovlige tiltak som er varslet. Tilsynsstrategien viser videre til at tilsynet skal finansieres gjennom gebyr for byggesaksbehandlingen. Det står også i strategien at kommunen har planlagt å bruke en 40 % stilling til tilsyn og ulovlighetsoppfølging og at omfanget av tilsyn må tilpasses tilgjengelige ressurser. Rådmannen sier at kommunen har en strategiplan for tilsyn i 2012 som ikke er i bruk. Dette området er ikke prioritert grunnet bemanningssituasjonen. Kommunen følger opp konkrete henvendelser om ulovligheter når disse mottas. Fagleder sier at under saksbehandlingen av en byggesak kontrolleres tegninger og situasjonskart mot planbestemmelser som et dokumenttilsyn. Dokumenttilsynet rapporteres eller noteres ikke særskilt, men går frem av saksbehandlingsdokumentene. Det praktiseres videre noe tilsyn på byggeplass for å kontrollere utførelse av brannkonsept med brannvesenet som rådgiver. Kommunen har startet arbeidet med å lage rutiner for tilsyn og ulovlighetsoppfølging, sammen med rutiner og strategier for alle oppgavene som ligger til planog byggesak. Det må også revideres en ny tilsynsstrategi. En av saksbehandlerne sier at kommunen i liten grad har ført tilsyn siden 2012 i samsvar med tilsynsstrategien. I dag har man plassert oppgaven hos flere ansatte for å utøve tilsyn i kommunen. De fra PMU sier at rådmannen har informert om kravene til tilsyn og hva kommunen gjør i dag. Medlemmene har i dispensasjonssaker knyttet til strandsonen, sett ulovlige byggetiltak. De mener videre det er behov for å oppdatere planen for tilsyn i kommunen. 15 Vedtatt i sak 24 i PMU - Dispensasjonsbehandling - 30

37 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Regelbrudd avdekkes og følges opp Fagleder sier at når kommunen oppdager eller blir gjort kjent med ulovlige byggetiltak, loggføres disse. Deretter vurderes disse ut fra om det ligger fare eller alvorlig krenkelse av offentlige interesser og tiltakene blir fulgt opp deretter. Tiltakene blir registrert i en plan og fulgt opp etter en prioritering i forhold til andre saker. Kommunen har en oversikt over mulige ulovlige byggetiltak som er blitt registrert. Revisor har fått oversendt en liste med 19 byggetiltak som enten følges opp eller vurderes for videre oppfølging. Fire av disse er fra perioden 2006 til De resterende 15 er fra perioden 2014 til Disse sakene omhandler tiltak tilknyttet f.eks. hytter, bygging i strandsonen, garasjer, manglende fortau, anlagt vei, manglende ferdigattest, terrasse osv. Fagleder sier at hvordan ulovlige tiltak blir fulgt opp avhenger av overtredelsens art og omfang. Dersom overtredelsen ikke har negative virkninger, er i strid med offentlige eller private interesser eller krenker respekten for regelverket, vil det være vanskelig å legitimere tyngende pålegg innenfor lovens rammer. Det utføres noe tilsyn, men dette har skjedd «ad hoc» og ikke planmessig. Det utrykkes også at kommunen først og fremst må prioritere byggesaker og dispensasjonssaker, før tilsyn utføres og følges opp. Det er behandlet en sak i PMU 16 om bruk av overtredelsesgebyr knyttet til brudd av regelverket. Dette medfører at ulovlige byggetiltak gjennomført etter , som oppdages i dag, skal vurderes mht. overtredelsesgebyr. Rådmannen har gitt en orientering om de rettslige rammer for ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven til PMU. Medlemmene vi har snakket med i PMU sier at de mottar melding om rådmannens gjennomførte oppfølging av ulovlig byggetiltak i den enkelte sak Rapport over eget tilsynsarbeid De vi har intervjuet sier at det ikke er rapportert overordnet om kommunens tilsynsarbeid med bakgrunn i den vedtatte tilsynsstrategi i 2012, verken til PMU eller til kommunestyret. 16 Sak 24, Dispensasjonsbehandling - 31

38 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.3 Revisors vurdering Vår vurdering er at kommunen ikke har tilstrekkelige rutiner for å ivareta tilsynsplikten ift. lovkravet. Kommunen mangler en oppdatert strategi for sin tilsynsvirksomhet samt en årlig rapport over egen tilsynsvirksomhet. Kommunen følger opp dokumenttilsyn i forbindelse med saksbehandling av nye saker, samt at de har oversikt over ulovligheter de har blitt gjort kjent med og følger opp disse. Likevel fremstår tilsynet for revisor som mangelfullt, da det mangler en oppdatert tilsynsstrategi og det har vært lavt prioritert. Kommunen bør derfor utvikle en felles forståelse for hva tilsynsvirksomheten skal være, og lage en strategi for tilsyn som ivaretar plan- og bygningslovens intensjoner og eventuelle egne målsettinger, samt sikre kapasitet til å følge dette opp. - Dispensasjonsbehandling - 32

39 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 5 Høring En foreløpig rapport ble sendt på høring til rådmannen i Skaun kommune den Et høringsbrev ble mottatt fra rådmannen den Høringsbrevet er lagt ved rapporten i vedlegg 1. Vi har endret rapporten på følgende områder i samsvar med høringsbrevet. Vi har presisert hva vi mener med at tilsynet er planløst., i kapitel 4.3 Vi har endret rapporten i samsvar med rådmannen merknader knyttet til kommuneplanens arealdel, side 17, og riktig henvisning til tabell 5, side Dispensasjonsbehandling - 33

40 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 6 Konklusjoner og anbefalinger 6.1 Konklusjon Problemstilling 1: Har kommunen en formålstjenlig dispensasjonspraksis? Vi konkluderer med at kommunen i hovedsak har en formålstjenlig dispensasjonspraksis i samsvar med lovkrav og egne føringer. Revisors undersøkelse har imidlertid avdekket forbedringspunkter i kommunens dispensasjonspraksis. Disse omhandler å etablere kvalitetssikring av dispensasjonssaker i et helhetlig system, sikre tilstrekkelig kapasitet til behandling av dispensasjonssaker, likebehandling, og at arealplanen gir relevante føringer for dispensasjonssaker. Videre er det mangler knyttet til lovkrav om begrunnelse av dispensasjonsvedtak i PMU, i de tilfellene der vedtakene strider med rådmannens innstilling. Overnevnte forbedringspunkter og mangler vil etter vår vurdering være sentrale å utbedre. Dette for å sikre en god og formålstjenlig dispensasjonspraksis i samsvar med lovkrav samt kommunens egne krav. Kommunen har gode rutiner og praksis for at berørte myndigheter får uttale seg i dispensasjonssaker. Undersøkelsen viser videre at dispensasjonssaker langs sjø og vassdrag avgjøres i samsvar med regelverket. Det bekreftes at det er en god dialog mellom rådmannen og PMU. Denne dialogen er viktig å videreføre for å sikre en felles forståelse for krav til kommunens dispensasjonsbehandling. Problemstilling 2: Har kommunen etablert tilfredsstillende rutiner for å ivareta sin tilsynsplikt når det gjelder ulovlighetsoppfølging? Vi konkluderer med at kommunen ikke har tilfredsstillende oppdaterte strategier for sitt tilsynsarbeid. Det rapporteres ikke årlig på utført tilsyn og det virker å være lavt prioritert i kommunen. Kommunen har oversikt over ulovlige byggetiltak som de er kjent med, og følger opp disse. 6.2 Anbefaling Vi anbefaler kommunen å vurdere forbedringspunkter samt utbedre mangler nevnt i kapitel 3.3 og 4.3, dette for å sikre en hensiktsmessig og formålstjenlig dispensasjonspraksis i kommunen. Det å ha en jevnlig politisk rapportering som bekrefter om eks. krav til saksbehandlingstid overholdes, er en viktig del av kommunens styringssystem og bør etableres. Dette gir kommunestyret kjennskap til om eks. dispensasjonspraksisen er underlagt kontroll og fungerer ut fra innbyggernes behov. - Dispensasjonsbehandling - 34

41 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Kilder Lover og forskrifter LOV Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) FOR nr.749 Forskrift om saksbehandling i byggesaker (SAK) Annet Proposisjon 149 L endringer i PBL (mer effektive planprosesser, forenklinger mv.), Statistisk sentralbyrå, ssb.no Dispensasjonsveileder PBL kapittel 19, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2014 Informasjon om behandling av dispensasjoner etter plan- og bygningsloven, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 2012 Kommunens dispensasjonsvedtak i , samt tilhørende dokumenter for arbeidet med dispensasjonsbehandling og tilsyn Oversendt informasjon om klagebehandling av dispensasjonssaker fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Dispensasjonsbehandling - 35

42 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vedlegg 1 Høringssvar fra Skaun kommune Høringssvar for foreløpig rapport Dispensasjonsbehandling jf. Plan- og bygningsloven Skaun kommune mars 2017 Vi takker for rapporten. Innsamling av data til denne og selve rapporten gir oss et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid på avdelingen. Teknisk kontor ansatte en fagleder høsten 2016 for å starte dette arbeidet. Opplæringsrutiner for nyansatte er på plass, det samme er nye maler for alle saker og nye rutiner ved dispensasjonsbehandling. Det er blitt laget egne høringsmaler slik at saken er godt opplyst fra kommunen sin side før saken sendes på høring. Malene for saksfremlegg for dispensasjonen er også helt nye og skal bidra til at sakene fremlegges på samme måte i en gjenkjennbar struktur. Alle dispensasjonssaker skal drøftes i vårt faste gruppemøte og leses av fagleder før utsending. Dette for å sikre lik praksis fra administrasjonen, og at kravene til dispensasjonsbehandling overholdes. Alle blir oppfordret til å drøfte sine saker i det faste gruppemøtet. I tillegg er fagleder tilgjengelig hver dag for å drøfte saker. Det er et godt kollegasamarbeid i gruppa. Vi har iverksatt gjennomgang av gebyrregulativet sammen med Momentum og økonomiavdelingen vår for å fastsette riktige gebyret for de ulike sakstypene. Videre jobber vi sammen med Servicekontoret for å innføre KOSTRA i saksbehandlersystemet vårt ESA. På den måten vil vi få en god oversikt over sakene og økonomien for plan- og byggesaker. Organisering av gruppa: De som behandler plan-, bygge- og dispensasjonssaker samt de som jobber med tilsyn- og ulovlighetsoppfølging er en samlet gruppe som jobber tett. Gruppa har en fagansvarlig og fem saksbehandlere, der «en» går i 90 % stilling. Alle i gruppa har tidligere behandlet dispensasjoner. Etter de nye rutinene, er det tre av saksbehandlerne pluss fagleder som behandler dispensasjoner som skal opp til politisk behandling. Små dispensasjoner som endring av takvinkler, avvik fra byggegrenser ol. behandles i den aktuelle bygge- eller delesaken. Dette mener vi vil effektivisere saksbehandlingen. Fra årsskiftet har vi ansatt en ny utdannet jurist i et 6 mnd. engasjement for å hjelpe til å behandle etterslep av saker, og da særlig dispensasjon og delingssaker. Teknisk kontor har ansatt to jurister i 100%. Fagleder er en av disse og hun ble ansatt i mars 2016 for å jobbe med de samme oppgavene som den andre juristen, med unntak av at 0,4 % av denne stillingen var avsatt til arbeid med tilsyn og ulovligheter. Som fagleder har hun fortsatt - Dispensasjonsbehandling - 36

43 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge ansvar for tilsyn og ulovligheter, og hun er den som vurderer, prioriterer og behandler slike saker. Revisjonen skriver på side 31 at avdelingen har oversikt over ulovligheter de er gjort kjent med og følger opp disse. Revisor oppfatter likevel at tilsynet er planløst og preget av lav prioritering. Vår kommentar til dette er at det ikke er planløst, men vi har prioritert utviklingsarbeid for å effektivisere og heve kvaliteten på saksbehandlingen. Ny tilsynsstrategi, maler og rutiner for tilsyn og ulovlighetsoppfølging er en del av dette arbeidet. Når det gjelder kapasitet så vil fagleder få frigitt tid til tilsyn og ulovlighetsoppfølging når vi har kommet i mål med utviklingsprosjektene. På side 16 andre avsnitt, har vi følgende rettelser. Kommunen har fått på plass noen områdeplaner der det er stilt krav til dette i kommuneplanens arealdel. Men det gjenstår fortsatt noen. Der det er stilt krav om områdeplan, kan ikke private reguleringsforslag behandles før områdeplanene er vedtatt. Når en områdeplan er vedtatt kan private utbyggere fremme private reguleringsforslag på vanlig måte etter pbl Utbygger kan med bakgrunn i reguleringsplan frivillig inngå utbyggingsavtale for å oppfylle rekkefølgebestemmelser. I tredje avsnitt savner vi et kulepunkt. Kommuneplanen burde hatt flere hensynssoner med bestemmelser. Nederst på side 22 henvises det til tabell 6. Her skal det stå tabell 5. - Dispensasjonsbehandling - 37

44 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vedlegg 2 Dagens regelverk i PBL og vedtatte endringer Dagens regelverk: 19 2 Dispensasjonsvedtaket 2. ledd Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. 3. ledd Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I veiledningen beskrives det at det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen noe som reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Dette er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1. Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Nytt regelverk behandlet to ganger i Stortinget. Følgende endring vedtatt: 19-2, tredje ledd Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. - Dispensasjonsbehandling - 38

45 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

46 Orientering - Kulturskolen Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /17 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &58 Arkivsaknr 16/169-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Vedlegg 2016_Rammeplan_kulturskolen Saksutredning Kontrollutvalget fattet i sak 12/17 følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget ber rådmannen orientere om rutiner for opptak og ventelister ved kulturskolen. Bakgrunnen for vedtaket er avisoppslag i avisa ST den Videre har kontrollutvalget i sak 23/14 vedtatt at de ønsket en ny orientering når ny rammeplan for kulturskolen foreligger. Vedlagt denne saken ligger ny rammeplan. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet anbefaler utvalget å ta rådmannens redegjørelse til orientering. Skulle de fremkomme nye opplysninger anbefaler sekretariat at utvalget vurderer om det er nødvendig med videre oppfølging.

47 Rammeplan for kulturskolen MANGFOLD OG FORDYPNING Live Lundh, Gjøvik kunst- og kulturskole

48 Rammeplan for kulturskolen MANGFOLD OG FORDYPNING

49 Forord Norsk kulturskole - et unikt skoleslag De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Siden oppstarten på 1960-tallet har kulturskolene hatt en sterk utvikling og vekst. Landets kommunale kulturskoler har i dag rundt elevplasser 1. Mange offentlige utredninger og meldinger vitner om et stort engasjement for skoleslaget. Siden 1997 har kulturskolene vært hjemlet i Opplæringsloven: Musikk- og kulturskoletilbud: «Alle kommunar skal, aleine eller i samarbeid med andre kommunar, ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.» Den norske kulturskolemodellen har vakt stor interesse også utenfor landets grenser, i det europeiske kulturskolesamarbeidet og i våre nordiske naboland. Et klart uttrykk for dette er Nordisk råds kultur- og utdanningsutvalg uttalelse/2009: «Udvalget ser meget gerne at Kulturskoleordningen i Norge på sigt spredes og bliver til nationale satsninger i hele Norden». Utfordringer Norsk kulturskoleråds visjon er «Kulturskole for alle». Dette er en sentral ambisjon i oppbygging av kulturskolene. Kulturskolen skal kjennetegnes av høy kvalitet og rikt mangfold, og skal ivareta både bredde og talent. Kulturutredningen 2014 peker på utfordringen som ligger i å løse kulturskolens sammensatte samfunnsoppdrag. Kulturskolen må også videreutvikle et større mangfold i tilbudet for å bedre rekrutteringen av barn og unge med ulik kulturell bakgrunn. Rammeplanen Kulturskolens tilbud skal ha høy kvalitet både faglig og pedagogisk. I framtida skal kulturskolen kunne tilby større fleksibilitet i organisering av sine tilbud samt gi tydeligere beskrivelser av mål, innhold og arbeidsmåter. Rammeplanen møter disse utfordringene. Planen kategoriserer de ulike tilbudene i tre opplæringsprogram, som ivaretar aktivitet, opplæring og fordypning. Det er et mål å kunne etablere tilbud av høy kvalitet innen breddeprogrammet, kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet. 1 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) per oktober 2013

50 Rammeplanen «Mangfold og fordypning» bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra «På vei til mangfold». Planen legger også til grunn Kunnskapsløftet fra 2006, kulturløftene fra 2005 og 2009, Kulturskolen - utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre (2010), Kulturutredningen 2014 og Meld. St. 20 ( ) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Norsk kulturskoleråds styre oppnevnte Rammeplanutvalget etter vedtak på Norsk kulturskoleråds landsmøte i Utvalget har bestått av: Eirik Birkeland, leder Morten Christiansen Kristin Geiring Eivind Nåvik Inger-Anne Westby Wenche Waagen Robert Øfsti Knut Øverland, sekretær

51 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - Kulturskolens samfunnsoppdrag Kulturskolens oppdrag Opplæringsloven Norges forpliktelser i henhold til UNESCO-konvensjonene om barns rettigheter og om vern av immateriell kulturarv Kulturskolens verdigrunnlag Kulturskolens formål Kulturskolens mål Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter Kulturskolen og grunnopplæringa Kulturskolen og kulturlivet Kulturskolens fag Organisering av opplæringa...10 Kapittel 2 - Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Kommunens ansvar som skoleeier Skoleleders ansvar Samarbeid om elevens læring Samarbeid med foreldre/foresatte Samarbeid om en helhetlig kunst- og kulturopplæring Vurdering for læring Lærerrollen og profesjonen Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen Kvalitet i kulturskolen Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning...18 Kapittel 3 - Fagplanene Innledning til fagplanene Opplæringsprogrammene i kulturskolen Læreren i kulturskolen Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning Eleven i kulturskolen Kunnskap i kulturskolen Vurdering for læring Fagplan dans Dans i kulturskolen Overordna mål Faghjul Læringsmål...36 Breddeprogrammet...36 Kjerneprogrammet...36 Fordypningsprogrammet Innhold Arbeidsformer og organisering Vurdering for læring Lokaler og utstyr Fagplan musikk Musikk i kulturskolen...45

52 Overordna mål Faghjul Læringsmål og utviklingsfaser...50 Breddeprogrammet...50 Kjerneprogrammet...50 Fordypningsprogrammet Innhold Arbeidsformer og organisering Vurdering for læring Lokaler og utstyr Fagplan skapende skriving Skapende skriving i kulturskolen Overordna mål Faghjul Læringsmål og utviklingsfaser...70 Breddeprogrammet...70 Kjerneprogrammet...71 Fordypningsprogrammet Innhold Arbeidsformer og organisering Vurdering for læring Lokaler og utstyr Fagplan teater Teater i kulturskolen Overordna mål Faghjul Læringsmål og utviklingsfaser...86 Breddeprogrammet...86 Kjerneprogrammet...86 Fordypningsprogrammet Innhold Arbeidsformer og organisering Vurdering for læring Lokaler og utstyr Fagplan visuell kunst Visuell kunst i kulturskolen Overordna mål Faghjul Læringsmål Breddeprogrammet Kjerneprogrammet Fordypningsprogrammet Innhold Arbeidsformer og organisering Vurdering for læring Lokaler og utstyr Referanseliste Kapittel 4 - Mal for kvalitetssikringssystem Etterord...116

53

54 Innledning Kulturskolen ivaretar et mangfold av kunst- og kulturfag og har som oppgave å utvikle kunstfaglig kompetanse og uttrykksevne så vel som kreativitet, kritisk sans, kulturell og sosial kompetanse. Dette er grunnleggende for livsmestring og danning. Kunsten former identitet og øker forståelse for andres uttrykk. Gjennom arbeid med kunst utvikles fantasi og sanselighet, og som deltagere i kulturelle fellesskap utvikler vi vår trygghet og forståelse for hva det vil si å være menneske, alene og sammen med andre. Kulturskolen skal gi et tilbud av høy faglig og pedagogisk kvalitet og representerer en vesentlig fordypning utover det obligatoriske skoleverket. Opplæring i kulturskolefagene er individuelt tilpasset, langsiktig innrettet og kan gi elever en livslang interesse, for noen også et grunnlag for yrkesutdanning innen kunstfag. Kulturskoletilbudet har en bredere kunstfaglig portefølje enn grunnopplæringa og retter seg i hovedsak mot barn og unge i alderen 0-19-år. Kulturskolens programtilbud skal ivareta læring, opplevelse, skaping og formidling på alle nivå gjennom bred rekruttering og planmessig opplæring. Tilbudene skal være relevante for elever som ønsker å kvalifisere seg for videregående opplæring og høyere utdanning innen kunstfag. Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen også medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse i lokalsamfunnet gjennom forpliktende samarbeid med skole-, kultur- og helsesektoren. Dette samarbeidet retter seg mot alle innbyggere i kommunen. Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging av kulturskolenes virksomhet. Kapittel 1 beskriver kulturskolens verdiforankring, rolle i opplæringa og som lokalt ressurssenter. Kapittel 2 beskriver rammer, prinsipper og pedagogiske retningslinjer. Kapittel 3 beskriver det faglige og pedagogiske innholdet for det enkelte undervisningsfag. Kapittel 4 fokuserer viktigheten av å ha et kvalitetssikringssystem. 5

55 Kapittel 1 - Kulturskolens samfunnsoppdrag 1.1. Kulturskolens oppdrag Opplæringsloven Kulturskolens samfunnsoppdrag er forankret i Opplæringslovens paragraf 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.» (1997) Samarbeidet med skoleverket knytter kulturskolens oppdrag sammen med grunnskolens målsetting: «Opplæringas mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.» (Læreplanverket K06) Norges forpliktelser i henhold til UNESCO-konvensjonene om barns rettigheter og om vern av immateriell kulturarv Kulturskolens formål og målsettinger kan bidra til å ivareta forpliktelser Norge har gjennom internasjonale konvensjoner. Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon den 8. januar 1991, og i 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettighetslovene 2-4. Barns rettigheter til kunst og kultur er nedfelt i barnekonvensjonens 30 og 31: Artikkel 30 I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Norge samtykket den til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. 6

56 Immateriell kulturarv kommer blant annet til uttrykk gjennom muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis som gjelder naturen og tradisjonelt håndverk. Kulturskolen kan gi verdifulle bidrag til dette arbeidet. Møter med kulturarv viser elevene hvilken historisk og kulturell sammenheng de står i. Kulturarven som fortid; med dens produkter, tradisjoner og tankesett, som nåtid; gjennom elevenes referanser og skapende uttrykk her og nå, og som framtid; der elevene skal bruke det lærte i en hittil ukjent verden Kulturskolens verdigrunnlag Kulturskolen bygger på et humanistisk menneskesyn og på samfunnsverdier som fellesskap, ytringsfrihet, menneskeverd og demokrati. Det norske fellesskapet rommer et voksende mangfold av kulturelle uttrykk. Ved å anerkjenne og synliggjøre mangfoldet, kan kulturskolen bidra til å videreføre og fornye vår kulturarv. Å respektere andre kulturer enn sin egen forutsetter at en har kjennskap til sin egen kultur og har trygghet i egen identitet. Kulturaktiviteter skaper arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap og kan inspirere til deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati. For kulturskolen er det naturlig å legge ytringskulturbegrepet til grunn for sin virksomhet (Kulturutredningen 2014). Begrepet ytringskultur avgrenses her til kunstnerisk virksomhet, kunstfaglig opplæring, publikumsmøter knyttet til denne opplæringa og vern og videreføring av materiell og immateriell kulturarv. Begrepet omfatter både den profesjonelle og ikke-profesjonelle utøvelsen av disse uttrykksformene samt å møte slike kulturelle uttrykk som publikum. Kulturskolens hovedanliggende er å utvikle og ivareta kunstnerisk og kulturell kompetanse. Til grunn ligger et helhetlig syn på mennesket og ideen om at alle mennesker har formsans og uttrykksbehov som kan utvikles gjennom opplæring. Kunst- og kulturuttrykk berører grunnvilkår ved vår tilværelse som glede, lengsel, drømmer, melankoli og ensomhet, og er fundamentale i dannelsesprosessen Kulturskolens formål Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Opplæringa skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse. 7

57 Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringa og kulturlivet i den enkelte kommune. Regionalt kan interkommunale samarbeidsmodeller sikre økt mangfold og høy kvalitet i tilbudene. Nasjonalt er den en del av en landsomfattende kulturell infrastruktur som bidrar til å løfte fram kunst og kultur som bærende elementer i samfunnsutviklingen. Det norske samfunnet består av mange ulike befolkningsgrupper og det er stor variasjon av kulturelle uttrykk. Økende geografisk mobilitet og internasjonalisering bidrar til at samfunnet er langt mer komplekst enn tidligere. Kulturskolen bør gjenspeile mangfoldet gjennom et bredt sammensatt tilbud i opplæringa, både når det gjelder undervisning, formidling og skapende virksomhet Kulturskolens mål Kulturskolen skal gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag gi alle elever mulighet til å finne og formidle egne kunst- og kulturuttrykk styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse styrke elevenes evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag i samarbeid med skoleverket bidra til et helhetlig kunst- og kulturfaglig tilbud til alle barn og unge som lokalt ressurssenter medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfaglig støtte til opplæring og formidling til hele lokalsamfunnet 1.5. Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter Kulturskolen skal samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling Kulturskolen og grunnopplæringa Den generelle delen av læreplanen som gjelder både grunnskole og videregående opplæring framhever mulighetene i kunstmøter: «I møtet med skapende kunst kan en rykkes ut av vaneforestillinger, utfordres i anskuelser og få opplevelser som sporer til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatninger og til brudd med gamle former.» (K06) 8

58 Kulturskolens kunst- og kulturfaglige kompetanse kan supplere den obligatoriske opplæringa gjennom et tett samarbeid med skoleverket. Den kulturelle skolesekken (DKS) inngår i grunnskolens tilbud til alle elever. Gjennom konserter, forestillinger og utstillinger møter elevene profesjonelle kunstnere flere ganger hvert skoleår, og kulturskolelærere kan være aktive utøvere innenfor DKS-tilbudene. Kulturskolens lærere og elever kan også initiere samarbeid med grunnskole og DKS om lokale produksjoner. På den måten kan elevene i grunnskolen få tilgang til produksjoner med både nasjonale, regionale og lokale utøvere. Det er også etablert kunst- og kulturtilbud til barn i førskolealder og for eldre etter mønster av Den kulturelle skolesekken. Kulturskolens lærere og elever er naturlige bidragsytere i formidlingen til disse målgruppene. Samarbeidet mellom kulturskole og grunnopplæring bør foregå både på elevnivå, lærernivå og ledernivå. Det kan for eksempel være samarbeid om store forestillinger og produksjoner som gjenspeiler kulturelt mangfold, integrering av kunst- og kulturperspektivet i fag, utstyr og lokaler, utvikling av metoder og læringsmiljø, pedagogisk veiledning og kulturskolen som utstillings- og konserttilbyder. Undervisninga foregår både individuelt og i små og større grupper. Mens grunnopplæringa er aldersdelt og organisert i klassetrinn, har kulturskolens undervisning større grad av aldersblanding. Det kan bidra til nettverk mellom elever fra ulike miljø, klassetrinn og skoler, og aldersblandingen styrker læringsmiljøet i kulturskolen. I kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter inngår også samarbeid med helsesektoren, bl.a. med barnevern, sosialtjeneste, flyktningtjeneste, helsesøster og eldreomsorg. Kulturskolen utgjør en viktig forberedelse til de studieforberedende utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama samt studiespesialisering med formgivningsfag i videregående skole. Kulturskolen må sikte mot en kontinuerlig styrking av utdanningslinjen fra begynnernivå til profesjonell utøvende virksomhet, nasjonalt og internasjonalt Kulturskolen og kulturlivet I det lokale kulturlivet møtes barn, unge og voksne på ulike arenaer for kunst- og kulturaktivitet. Gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner, lærer barn og unge hvordan demokratiske fellesskap fungerer. I samarbeid med det profesjonelle kulturlivet, kan eleven møte viktige rollemodeller som kan få stor betydning for motivasjon og arbeidsinnsats. For korps, kor, teaterlag, dansegrupper og foreninger som benytter seg av opplæringstilbudet gjennom kulturskolen, skal skoleslaget være viktig støtte for å sikre kvalitet og kontinuitet. Kunstog kulturmiljø i lokalsamfunnet er viktige samarbeidspartnere for kulturskolen. Kulturskolen og kulturlivet er gjensidig avhengig av at begge parter gjør en kvalitativt god jobb for å rekruttere nye medlemmer. 9

59 Samarbeidet mellom kulturskolen og kulturlivet kan for eksempel omfatte avtaler om bruk av kulturskolens lærere som dirigenter, akkompagnatører, produsenter, instruktører, regissører og lysog lydteknikere. Kulturskolens oppgave er her å støtte opp om det frivillige kulturlivets aktiviteter med den kompetanse kulturskolens personale representerer. Investering i og felles bruk av utstyr og lokaler er andre eksempler på hvordan det frivillige kulturlivet og kulturskolen kan bidra til at ressurser utnyttes på best mulig måte. En annen viktig aktør er Ungdommens kulturmønstring (UKM) som gjennom lokale kulturfestivaler vektlegger ungdommenes egne kulturuttrykk. Mønstringene er en arena for formidling, læring og opplevelse. UKM ivaretar også de ungdommene som deltar på ikke-institusjonaliserte kunst- og kulturarenaer. Kulturskolen og UKM kan samarbeide om forberedelsene til og gjennomføringen av den lokale mønstringen. Kulturskolen kan også være en velegnet arena for kulturelt entreprenørskap gjennom samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktører. I rollen som ressurssenter er kulturskolen involvert i store deler av kommunens kunst- og kulturfaglige tilbud og ivaretar på den måten en viktig funksjon i den lokale kulturelle grunnmuren Kulturskolens fag Kulturskolens fag er primært musikk, dans, teater, visuell kunst og skapende skriving. Også undervisning i andre fag som hører ytringskulturen til, kan tilbys (se 1.2). Fagplaner for disse fagene finnes i rammeplanens kapittel tre. Fagplanene ivaretar målene for kulturskolen på fagenes premisser. Læringsmål, innhold, varierte arbeidsformer, fleksibel organisering av tilbudene og ulike vurderingsformer skal inngå i de enkelte fagplaner. Alle elever i kulturskolen skal få undervisning som er tilpasset deres interesse og forutsetninger. I tillegg til skal det utvikles lokale læreplaner for den enkelte kulturskoles tilbud. For å kunne gi attraktive tilbud og dermed sikre bred rekruttering til skoleslaget, skal kulturskolen vektlegge mangfold i sine undervisningstilbud. Den enkelte kulturskole er ansvarlig for å utvikle lokale læreplaner med basis i rammeplanen for alle fag skolen tilbyr Organisering av opplæringa Undervisninga i kulturskolens fag organiseres innenfor tre opplæringsprogram med ulik profil og målsetting: Breddeprogrammet, Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Programmene skal ivareta behovet for tilpasset opplæring og er gradert i forhold til undervisningsmengde og krav til egeninnsats. Det ligger et stort faglig-pedagogisk potensial i videre utvikling av samvirket mellom individuell oppfølging og gruppeundervisning. Gjennom opplæringa skal alle elever få mulighet til å uttrykke seg overfor et bredt publikum. Konserter, forestillinger og utstillinger skal inngå i opplæringa for alle elever som en integrert del av undervisninga. Alle elever skal få tilbakemeldinger på egen utvikling og egne resultat gjennom utviklingssamtaler. 10

60 For elever som ønsker å gå videre med kunstfaglig utdanning, skal opplæring i kulturskolen gi grunnlag for å kunne kvalifisere seg til studieprogram for Musikk, dans og drama samt studiespesialisering med formgivningsfag, til høyere utdanningsinstitusjoners talentprogram og til høyere kunstfaglig utdanning. Breddeprogrammet Programmet har åpent opptak for alle elever som ønsker det. Undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, faglig kompetanse og samarbeidsevne som grunnlag for personlig utfoldelse. Breddeprogrammet omfatter fagtilbud som er særskilt egnet for gruppe- og ensembleundervisning. Det kan eksempelvis være grupper innen musikk, dans, teater, visuell kunst, lek- og rytmikkbasert begynneropplæring, tilbud for elever med spesielle behov og grupper som kombinerer ulike fag. Undervisninga kan gis i form av introduksjonskurs, begynneropplæring eller som opplæring for viderekommende. Krav til deltakelse og egeninnsats spesifiseres nærmere i det enkelte undervisningstilbud. Kjerneprogrammet Programmet har åpent opptak for elever som er motivert for større undervisningsmengde og systematisk egeninnsats. Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, håndverksmessig og kunstnerisk kompetanse og samarbeidsevne. Undervisninga gis som begynneropplæring eller som opplæring for viderekommende. Programmet skal kunne kvalifisere for videregående utdanning og er basert på langsiktighet, progresjon og systematisk trening. Undervisninga er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt, i grupper og i ensembler. Fordypningsprogrammet Fordypningsprogrammet har opptaksprøver. Undervisninga vektlegger utviklingen av kreative evner, håndverksmessig og kunstnerisk kompetanse, selvstendighet og samarbeidsevne. Undervisning og veiledning er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt, i grupper og ensembler. Fordypingsprogrammet er for elever som har særlig interesse og forutsetninger for å arbeide med faget. Undervisningstilbudet skal være vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang i forhold til kjerneprogrammet. Det stilles krav til høy og målrettet egeninnsats. Programmet skal kunne kvalifisere for videregående opplæring og høyere utdanning. Deler av undervisninga kan foregå i samarbeid med andre institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå. 11

61 Den enkelte kulturskole avgjør selv fagtilbudet, organisering av tilbudene og utformingen av lokale læreplaner på grunnlag av rammeplanen. Innenfor de fagene skolen tilbyr, skal den lokale læreplanen omfatte beskrivelse av alle tre programmene. For å styrke kvalitet og bredde i det samlede undervisningstilbudet, oppfordres den enkelte kulturskole til å delta i interkommunalt og regionalt samarbeid, samarbeid med lokale kunst- og kulturmiljø, videregående skole, og med høyere utdanningsinstitusjoner og deres talentutviklingsprogram. De tre opplæringsprogrammene er nærmere beskrevet i innledningen til de sentralt gitte fagplanene i kapittel 3. 12

62 Kapittel 2 - Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Innledning Opplæringsloven 13-6 pålegger alle kommuner i Norge å ha et musikk- og kulturskoletilbud enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Prinsippet om likeverdighet i skole- og utdanningstilbud er en overordna kultur- og utdanningspolitisk målsetting i Norge, og rammeplanen skal bidra til å sikre felles nasjonale normer for mål, innhold og kvalitet i kulturskolene Kommunens ansvar som skoleeier Kommunen som skoleeier har ansvaret for at kulturskolens tilbud følger nasjonale føringer gitt i rammeplanen. Kulturskolen skal inngå i kommunens plandokumenter og kan være en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Skoleeier har ansvar for at kulturskolen har kvalifiserte lærere. I dette inngår å sikre kulturskolelærerne tilsvarende videre- og etterutdanningstilbud som lærerne i skoleverket for øvrig. Kommunen kan initiere samarbeid med andre kommuner/regioner om etter- og videreutdanning og oppmuntre kulturskolen til å ta imot praksisstudenter fra høyere utdanningsinstitusjoner der forholdene ligger til rette for det. Skoleeier kan også initiere samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner om forskning - og utviklingsarbeid i kulturskolens fag. Kommunen har ansvar for at kulturskolen har lokaler som er tilpasset den undervisninga som tilbys, og kulturskolen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokaler vederlagsfritt. Skoleeier bør sørge for at kulturskolen kan tilby friplasser og moderasjonsordninger for å sikre like muligheter for deltakelse i kulturskolens tilbud. Med henvisning til opplæringsloven kan kulturskolen inngå i fylkesmannens tilsyn med kommunene. I tillegg til å etterspørre hva slags kulturskoletilbud kommunen har, kan kulturskolens samarbeid med skoleverket og kulturlivet inngå i tilsynet. I rammeplanen inngår nasjonale fagplaner. Det skal utarbeides lokale læreplaner for alle fag kulturskolen tilbyr. De lokale læreplanene skal ivareta både nasjonale normer og lokale tilpasninger med hensyn til mål, innhold, organisering og vurdering. Skoleeier har ansvar for drift av kulturskolen og for å sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringa. 13

63 2.2. Skoleleders ansvar Den enkelte kulturskole er selv ansvarlig for å gjennomføre det kontinuerlige arbeidet med kvalitetssikring av de tilbud som gis. Skoleleder må legge til rette for pedagogisk utviklingsarbeid for å videreutvikle kulturskolens fag. Eksempler på utviklingsarbeid kan være forsøk med ulike måter å organisere undervisninga på, bruk av digitale verktøy, produksjon av undervisningsmateriell samt flerkulturelle og tverrfaglige prosjekter. Kompetanseheving for lærere gjennom systematisk kollegabasert samarbeid kan bidra til at læreren videreutvikler egen praksis og refleksjonskompetanse. For å sikre en kunnskapsbasert utvikling i skoleslaget, er det behov for ytterligere dokumentasjon og empiriske studier knyttet til innhold, arbeidsmåter og vurdering i fagene. Kulturskolelæreren og - lederen bør i større grad skoleres i utforskning og dokumentasjon av egne praksiserfaringer, gjerne i samarbeid med høyere utdanning. Kulturskolens personale bør ha muligheter til å delta i regionale, nasjonale og flernasjonale fag- og forskningsnettverk Samarbeid om elevens læring Kulturskolen har et særlig ansvar for samarbeid med skoleverk, korps, kor, lag, foreninger og frivillige og profesjonelle kunst- og kulturorganisasjoner. På den måten kan eleven møte en helhetlig arena for sin kunstutfoldelse, og få anerkjennelse for kunnskaper og ferdigheter også utenfor kulturskolen. Et læringsmiljø som oppmuntrer til deltakelse i kulturelle fellesskap har stor betydning for elevenes motivasjon Samarbeid med foreldre/foresatte En viktig faktor for at eleven skal lykkes, er at både foreldre/foresatte og lærere er engasjerte og støttende og har forventninger til at barnet skal lære. En løpende kontakt mellom kulturskole og hjem om elevens utvikling, trivsel, frammøte og øvingsinnsats, er avgjørende for elevens utvikling og framgang. Elever og foreldre/foresatte skal gjøres kjent med hvilke forventninger kulturskolen har til elevens innsats i de ulike programmene. De skal også gjøres kjent med kulturskolens læreplan for det aktuelle faget og om hva slags undervisningstilbud de kan forvente. Lærerens krav og forventninger til resultat er av stor betydning for elevens innsats og motivasjon. Det skal utarbeides tydelige og konkrete mål for hva eleven skal lære, og læreren må kunne diskutere og formulere hva som kjennetegner gode læringsprosesser. Læreren og foreldre/foresatte må sammen motivere eleven til aktiv utfoldelse innenfor sitt kunstfaglige virkefelt, også utenom den organiserte opplæringstida. Elevens personlige, kunstneriske og håndverksmessige vekst og mestring er det viktigste målet for opplæringa. Kulturskolelæreren må lære eleven å ta ansvar for egen innsats i og mellom undervisningstimene. Metoder for å integrere elevens egen trening og øving i opplæringa, bør være et prioritert tema i undervisninga. En del kulturskoler har lange tradisjoner for opplæring av 14

64 elever og foreldre/foresatte sammen. Det kan stimulere elevens utvikling og lette oppfølgingen i hjemmet. I løpet av skoleåret bør det gjennomføres en til to utviklingssamtaler der læreren og eleven samt foreldre/foresatte møtes og hvor elevens læringsprosess og læringsresultater, trivsel og innsats er tema for dialog og vurdering. Hovedarenaene for elevenes læring er undervisningstimene og hjemmearbeidet. Men læring foregår også i andre sammenhenger. Å delta i ulike formidlingssammenhenger er en viktig del av en læringsprosess. Motivasjon styrkes særskilt når elevene får samhandle med andre som har kommet lengre enn en selv. Elevene må få mulighet til å undre seg og eksperimentere; til å være forskere. De må få oppdage uttrykksmidlene og ta dem i bruk. Elevmedvirkning og motivasjon henger sammen. Gjennom dialog mellom eleven og læreren, der elevene får være med å legge planer, utvikle evne til egenvurdering, si sin mening om miljøet på kulturskolen, undervisninga og hvordan de lærer, får eleven innflytelse på egen læringsprosess Samarbeid om en helhetlig kunst- og kulturopplæring Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskole og kulturskole i fagene musikk og kunst og håndverk. I tillegg til samarbeid om innholdet i fagene, kan kulturskolens lærere være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom felles prosjekter. Kulturskolelærere som jobber i kombinerte stillinger mellom kulturskole og grunnskole eller videregående skole, har særlige kunnskaper om kulturskoleelevenes kunst- og kulturfaglige kompetanse. En helhetlig kunst- og kulturopplæring kan ivareta de ulike elevgruppenes behov gjennom systematisk samarbeid og ressursbruk. Digitale verktøy kan være egnet til elevenes arbeid med kunstfagene. Elevenes mediehverdag er preget av at mange typer kommunikasjon og uttrykksmåter samvirker; for eksempel bilde, lyd, design og verbalspråk. Det kan stimulere til kunst- og kulturprosjekter som ivaretar tverrfaglighet og sidestilte uttrykksformer. Læring gjennom digitale medier er en stadig økende aktivitet for barn og unge, og bør også inngå i kulturskolenes undervisning Vurdering for læring Vurdering for læring innebærer veiledning, tilbakemeldinger til eleven og utviklingssamtaler med foreldre/foresatte, der hensikten er å skape best mulige betingelser for elevens utvikling. Kulturskolelærernes arbeid med vurdering innenfor ulike fag og program, bør styrkes gjennom systematisk kompetanseheving. En må belyse sammenhengen mellom kunstneriske mål, kriterier, motivasjon og veiledning. Målet er å utvikle god og framtidsrettet vurderingskultur tilpasset kulturskolens særpreg. På institusjonsnivå er det nødvendig med løpende vurdering av undervisningsformer og organisering, og av alle støttefunksjoner som bidrar til elevens utvikling. 15

65 2.4. Lærerrollen og profesjonen «Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevens interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer.» (K06, Generell del) Lærerens møte med eleven og elevens møte med de kunstneriske aktivitetene er det sentrale i kulturskolen. Kulturskolelæreren må ha et bevisst forhold til sine mange roller som profesjonsutøver: Pedagog, utøver, leder av små og store grupper, organisator, prosjektleder, koordinator, inspirator, kulturbærer, vurderer og kollega. Ledelsen må legge til rette for at lærerne får dele og kritisk vurdere sin yrkeskunnskap. De må kunne beskrive og begrunne sin praksis med et felles fagspråk. Slik kan ulike kunnskapsformer i større grad komme til uttrykk og profesjonaliteten løftes fram, ikke minst i kontakten med personer og institusjoner utenfor kulturskolen. Den enkelte kulturskole bør vektlegge og stimulere ulike kompetanser hos læreren. Disse bør være gjenstand for refleksjon og tolkning, og legges til grunn for dialoger om arbeidsmiljø og læringsmiljø. Kunstfaglig kompetanse Didaktisk kompetanse Kommunikativ kompetanse Refleksjonskompetanse Relasjonskompetanse Lederkompetanse Læreplankompetanse Vurderingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Kulturskolens kvalitet vil avhenge av at lærerne har en arbeidssituasjon hvor de kan utvikle seg som utøvere av sitt fag. Lærernes rolle som aktive utøvere skaper gode forbilder for elevene. Som del av profesjonsutviklingen er det avgjørende at både lærergruppe og ledelse får opplæring i lokalt læreplanarbeid, for å bidra i implementeringen av rammeplanen og tilhørende fagplaner Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen 1. For tilsetting i undervisningsstilling skal det normalt kreves: Høyere kunstfaglig utdanning i utøvende og/eller skapende kunstfag, tilpasset undervisningsoppgavene for stillingen. Som minimum kreves tre års kunstfaglig utdanning. Krav om praktisk pedagogisk utdanning gjelder alle. 16

66 Alternativt: Faglærerutdanning med minimum 120 studiepoeng kunstfag Skoleeier kan i særlige tilfeller tilsette søkere som ikke tilfredsstiller disse kravene dersom tilsvarende realkompetanse kan dokumenteres. 2. For tilsetting i lederstilling i kulturskolen skal det kreves samme faglige kvalifikasjoner som ved tilsetting i undervisningsstilling. Ledere skal ha minst tre års erfaring fra kulturskole og relevant lederutdanning og/eller relevant ledererfaring. Skoleeier kan i særlige tilfeller tilsette søkere som ikke tilfredsstiller disse kravene dersom tilsvarende realkompetanse kan dokumenteres Kvalitet i kulturskolen Undervisningas kvalitet bør være gjenstand for kontinuerlig debatt i kulturskolen. Skoleeier har ansvar for at det finnes et kvalitetssikringssystem for virksomheten, og skoleleder har ansvaret for å gjennomføre et systematisk kvalitetssikringsarbeid. Arbeidet har som mål å bidra til utvikling av kulturskolen på alle målområdene i rammeplanen. Viktige element i kulturskolens kvalitetsarbeid kan være: Undervisnings- og læringskvalitet: Elevenes egeninnsats og aktivitet Forholdet mellom mål og realisering av de ulike programmene Undervisning, læringsprosesser og læringsmiljø Lærerkompetanse og kollegasamarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Kvalitet i rammefaktorer: Rutiner for elevopptak Mengde undervisningstid og organisering av undervisninga Utstyr og lokaliteter Ressursbruk Virksomhetskvalitet: Samarbeid mellom hjem og kulturskole Kompetanseutviklingsplaner for lærere og ledere Samarbeid mellom kulturskole og eksterne kompetansemiljø Aktivitetsnivå, antall konserter/forestillinger/utstillinger Kulturskolens system for kvalitetssikring Langsiktighet i virksomhetsplanleggingen Arbeidsmiljø Ledelse Samarbeid mellom kulturskole og eksterne samarbeidspartnere Mal for kvalitetssikringssystem finnes i rammeplanens kapittel 4. 17

67 2.7. Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning Kulturskolefeltet er et relativt nytt profesjonsfelt som trenger forskning og utviklingsarbeid for å utvikle kunnskap om skoleslaget. Det er viktig at kulturskolelærere får støtte til å utvikle egen praksis og til å drive faglig-pedagogisk utviklingsarbeid. Det er avgjørende for utviklingen av skoleslaget at både lærergruppe og ledelse kan få muligheter til etter-/videreutdanning i læreplanarbeid for å bidra i implementeringen av ny rammeplan og tilhørende fagplaner samt utarbeiding av lokale læreplaner for kulturskolens fag i den enkelte kommune. Høyere kunstfaglige utdanningsinstitusjoner kan i samarbeid med praksisfeltet initiere og gjennomføre forskningsprosjekt og pedagogiske og kunstneriske utviklingsprosjekt med fokus på blant annet nye arbeidsmåter og organisering av undervisning, utvikling av nytt undervisningsmateriell, samarbeid om skapende og utøvende virksomhet, tverrfaglige prosjekter, lokalt entreprenørskap og multimediale undervisningsformer. 18

68 19

69 20

70 Kapittel 3 - Fagplanene 3.1. Innledning til fagplanene Dette kapitlet inneholder fagplaner for fem fag: musikk, dans, teater, visuell kunst og skapende skriving. Som kunst- og kulturfag har de mye felles og er beskrevet etter samme struktur. Fagene har imidlertid ulike tradisjoner som undervisningsfag, noe som er ivaretatt innenfor strukturen i de enkelte fagplanene. Dans og visuell kunst består av så mange ulike teknikker/sjangrer at fagplanene i disse to fagene ikke har spesifisert læringsmålene i utviklingsfaser, slik de andre fagene har. Det forutsettes at dette blir gjort lokalt når man vet hvilke teknikker/sjangrer som skal tilbys ved den enkelte kulturskole Opplæringsprogrammene i kulturskolen Breddeprogrammet Kulturskolen er en naturlig kompetanseleverandør i kommunen i kraft av sin høyt kvalifiserte lærerstab og brede faglige kompetanse. Det er viktig med en offensiv synliggjøring av kulturskolens mandat som lokalt ressurssenter overfor politikere, andre institusjoner, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet rundt kulturskolen. Dette må være utgangspunkt for kulturskolen som lokalt ressurssenter i kommunen (jf og 1.5.). Hovedintensjonen med Breddeprogrammet er en utadrettet virksomhet basert på samarbeid som favner bredt. Det bør primært gjennomføres i samarbeid med grunnskole, videregående skole, SFO, barnehage og andre instanser som har barn og unge som målgruppe. Det kan også være i samarbeid med miljøer for fysisk og psykisk helse, flyktningetat, kirke, bibliotek, eldreomsorg, kulturinstitusjoner, UKM, lag, foreninger, skolekorps, festivaler, næringsliv, miljøetater og andre. På den måten får visjonen «Kulturskole for alle» et reelt innhold, og kulturskolens «ytringskultur» kan gjøres gjeldende i et større format. Denne virksomheten må vokse ut av møtet mellom kulturskolens lærerkompetanse og potensial og behov i den enkelte kommune. Den kan ha ulik struktur og varighet og må tilpasses den enkelte kulturskoles kapasitet og kompetanse. Det bør utvikles samarbeidsmodeller og intensjonsavtaler der identitetsskaping, lokal kultur og historie, kulturmangfold, innovasjon, entreprenørskap og utvikling er målet. Kulturskolen må utforske og etablere nye publikumsmøter på nye arenaer for å få kunstopplevelsene ut til flere. Dette er en naturlig forlengelse av kulturskolen som ressurssenter i lokalmiljøet. 21

71 Breddeprogrammet bør planlegges og gjennomføres ut fra følgende prinsipper: Bruke kunst og kultur som grobunn for livskvalitet, fellesskap, deltakelse, dannelse og mening. Styrke oppvekstmiljø og tilhørighet gjennom kunst og kultur. Tilrettelegge for inkludering og fellesskap med vekt på mangfold, åpenhet og flerfaglig/tverrfaglig samarbeid. Arbeide med ulike workshops, prosjekter, tema og arrangementer med synliggjøring og deling av resultater/visninger. Tilrettelegge for opplevelse, erfaring og aktivisering i ulike konstellasjoner av tid, rom og deltakere. Styrke kulturelt entreprenørskap i lokalmiljøet. Bruke kunst og kultur i offentlige rom og i en samfunnsmessig kontekst. Organiseringen kan være prosjektrettet, tverrfaglig eller kursbasert, eller som ulike gruppe- og ensembletilbud som kontinuerer fra år til år. Kulturskolen kan tilby prosjekter/kurs som del av et Breddeprogram. Faglig kvalitet og undervisningskvalitet i disse forutsetter en viss gruppestørrelse. Dette kan for eksempel være: Kunstkaruseller, som kombinerer ulike kunst- og kulturuttrykk som visuell kunst, skapende skriving, teater, sirkus, håndverk eller andre aktuelle fag i den enkelte kommune. Kunstkaruseller vil gi elevene mulighet til å bli kjent med ulike kunstfag før de søker opptak i Kjerneprogrammet. Tilbudene vil fungere som «døråpnere»; de gjenspeiler den lokale kulturskolens helhetlige kompetanse og vil kunne bidra til økt rekruttering til kulturskole og kulturliv. Introduksjonskurs i ett enkelt kunstfag for elever som ønsker å prøve ut ulike instrumenter eller ulike dansestiler osv. Spesialkurs innenfor tradisjonsrik kulturarv og smale tilbud. Som kompetanseleverandør kan kulturskolen også tilby kompetansehevingskurs, konferanser, være rådgivende organ, festivalarrangør m.m. Kjerneprogrammet Kjerneprogrammet er kulturskolens hovedvirksomhet. Langsiktighet er hovedprofilen i kjerneprogrammet. Programmet er for elever som ønsker å arbeide med kunstfaget over tid, og er basert på progresjon, systematisk trening og elevens utvikling gjennom ulike faser. Opplæringa vil vanligvis strekke seg over flere år. Kjerneprogrammet skal være rekrutterende og forberedende for elever som ønsker å gå videre til Fordypningsprogrammet. Det skal også kunne forberede for videre utdanning. Opplæringa deles inn i faser som bygger på hverandre, og fasene sier noe om hvor langt eleven har kommet i faget. Forventningsnormer. I dette begrepet ligger en generell beskrivelse av det læringsutbyttet en kan forvente at eleven har oppnådd i løpet av de ulike fasene. Det beskrives i form av læringsmål i de fem fagplanene og tydeliggjør forventninger om kvalitet og progresjon. Læringsmålene gjelder på tvers av ulike sjangrer/emner innenfor det enkelte fag. Til sammen vil fagets læringsmål, faser, innhold og arbeidsformer synliggjøre og legitimere det langsiktige pedagogiske arbeidet. 22

72 Elevens individuelle forutsetninger vil være bestemmende for progresjonen. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene. Lokale læreplaner. Det vil være behov for å utarbeide lokale læreplaner som konkretiserer læringsmålene og viser faglig progresjon fra nybegynner til viderekomment nivå, for ulike visuelle fag, dansefag, tekstlige uttrykk, sceniske uttrykk og ulike instrumentgrupper. Læreren/kollegiet synliggjør dermed et læringsforløp der fagkomponenter bygger på hverandre, viser hvordan en time bygger på den forrige, hvordan en undervisningstermin leder til den neste osv. Læringsstrategier, progresjon i øvings-/treningsmengde og elevens egeninnsats vektlegges i Kjerneprogrammet. Læreren bør ta hensyn til elevens helhetlige læringssituasjon som en naturlig del av undervisningsplanleggingen, både lære eleven fagstoffet og lære eleven å tilegne seg dette på en mest mulig hensiktsmessig måte. Å få kjennskap til de fritidsaktivitetene eleven er involvert i utenom kulturskolen, kan gi viktig informasjon. Den enkelte kulturskole bør innenfor Kjerneprogrammet ta ansvar for ekstraordinære undervisningstilbud som har til hensikt å ivareta instrumenter og lokale kulturtradisjoner med mangelfull rekruttering. Det samme gjelder særskilte deler av tradisjonsrik kulturarv. Spesialiseringskurs som er relevante for viderekomne elever i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet, kan tilbys. Fordypningsprogrammet Fordypningsprogrammet er for elever med særskilte forutsetninger og interesser for den kunstneriske aktiviteten. Det blir stilt krav til høy og målrettet innsats. Fordypningsprogrammet skal kunne forberede for høyere utdanning. Programmet bygger på Kjerneprogrammet, men er vesentlig forsterket med hensyn til undervisningstimetall og innhold. Det planlegges som et forløp med faglig progresjon. Det er en forutsetning at læreren utnytter familieengasjement, bygger støtte- og kontaktnett rundt eleven og ser hva som trengs for elevens totale vekst. Spesielt viktig er det å fremme bevisstgjøring hos eleven om ambisjoner og videre valg. Elevene tas inn etter søknad og opptaksprøver. Det er læreren som anbefaler eleven å søke når tida er inne. Opptak til programmet bestemmes av elevens nivå, ikke alder. For å styrke kvaliteten i undervisningstilbudet eller for å få bredere tilgang til lærerkompetanse blir den enkelte kulturskole oppfordret til å gå inn i et samarbeid om å etablere Fordypningsprogram (jf. 1.7). Det kan være interkommunalt samarbeid, samarbeid med lokale kunst- og kulturmiljøer, lag, programfag i videregående skole eller høyere utdanning. Visuell kunst kan søke om opplæringsplass på atelier hos en profesjonell kunstner. Programmet kan også omfatte nettbaserte tilbud for undervisning som ikke er tilgjengelig regionalt, om de er faglig egnet. Den enkelte kulturskole bør styrke undervisningstilbudet rundt enkeltelever på viderekomment nivå i Kjerneprogrammet slik at de blir potensielle søkere til Fordypningsprogrammet. 23

73 Undervisninga i alle program skal ha høy kvalitet. I alle program bør det utarbeides lokale retningslinjer for deltakelse og oppmøte Læreren i kulturskolen Arbeidet som kulturskolelærer krever høy kompetanse og profesjonalitet og er sammensatt av både faglige, didaktiske og menneskelige kvalifikasjoner (jf. 2.4.) Yrket forutsetter at læreren kan ivareta sine roller som utøvende og skapende kunstner, pedagogisk veileder, kunnskapsformidler, omsorgsperson, kulturformidler, relasjonsbygger og kollega på én og samme tid. Kompetanse kan defineres som summen av lærernes praktiske ferdigheter, kunnskaper, evne til refleksjon og personlige kvaliteter (St.meld. nr. 11, s. 47). Noen utvalgte lærerkompetanser fra kapittel 2 er utdypet nedenfor. Kunstfaglig kompetanse. Lærere er viktige rollemodeller. De må derfor være samspillspartnere og utøve sitt fag i møte med elevene. Kulturskolelederen bør legge til rette for at lærerne kan fortsette å være utøvere av sitt fag. Hvilket kulturinnhold eleven skal gjøres kjent med, er et sentralt spørsmål i undervisninga. Kulturskolelæreren kan oppleve et dilemma mellom elevens interesser og ønsker om innhold og sin egen preferanse og ekspertise. Lærerkollegiet bør kontinuerlig drøfte spørsmålet om konsekvensene av ulike innholdsvalg. Eleven må få møte et innhold som har dybde, kvalitet, er egnet til teknikktrening, utøvelse, utforming og refleksjon. Kulturskolelæreren har ansvar for å åpne dører til rom eleven hittil ikke vet om, men samtidig bygge bru til elevens faglige horisont. Det bør legges til rette for at kulturskolens personale får kjennskap til den samiske kulturen i Norge (jf ). I relevante områder må det legges til rette for at samiske barn og unge kan utvikle sin kultur innenfor fellesskapets rammer. Kulturskolen bør også være bevisst på den ressursen det kulturelle mangfoldet utgjør i kommunen lokalt. Didaktisk kompetanse. Læreren i kulturskolen er en reflektert praktiker som er i en kontinuerlig utforsknings- og utviklingsprosess i forhold til egen undervisning. Det gjelder både planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning der vekslingen mellom daglige praksiserfaringer og faglige og pedagogiske perspektiver gir viktige innspill til profesjonstenkningen. En dyktig lærer er opptatt av at elevene skal lære noe, klargjør mål og forventninger om innsats, organiserer undervisninga med tydelig progresjon og læringsstøttende tilbakemeldinger. Kollegialt didaktisk arbeid er del av kulturskolen som en lærende organisasjon, og et kontinuerlig utviklingsarbeid bør gjenspeiles i lærernes arbeidsplaner. En åpen delingskultur kan stimulere til økt utdanningskvalitet, tverrfaglig samarbeid, utprøving av nye arbeids- og læringsformer, dessuten bedre kontinuitet og helhet i kulturskolens samlede tilbud. Relasjonskompetanse. Kontakten og interaksjonen mellom lærer og elev er noe av læringas viktigste grunnlag. En tillitsbasert relasjon er avhengig av lærerens evne til å se hver enkelt elev og møte elevene fra deres perspektiv. Det fremmer trygge, glade, samarbeidsorienterte og motiverte elever og innebærer at elevene tør ta aktivt del i egne læringsprosesser. 24

74 Å ta del i et bredt utøvermiljø på tvers av aldersgrupper og generasjoner er viktig og ofte avgjørende for å bli en dyktig musiker, danser osv. Dette gjør læreren til en sentral kulturarbeider som, så langt det lar seg gjøre, må samarbeide med frivillige lag og organisasjoner. Det kan være skolekorps, spelemannslag, danseringer, teaterlag, aspirantorkestre, historielag m.fl. Dette gjelder i prinsippet alle nivåer og programmer. Prosjekter med vekt på lokal historie, lokale håndverkstradisjoner, musikk- og dansetradisjoner vil bidra til opplevelse av mestring, lokal identitet og tilhørighet. Yrkesetisk kompetanse. Å være elev i kulturskolen innebærer at eleven må eksponere seg, vise hva hun kan og ikke kan, uttrykke sitt følelsesliv. Dette gjør eleven sårbar. Det innebærer dermed et spesielt yrkesetisk ansvar. Læreren må være bevisst på det asymmetriske forholdet mellom elev og lærer, sørge for at elevene føler seg trygge i undervisningssituasjonen og at alle får oppleve glede og framgang. Lærerkollegiet bør tenke over hvilke konsekvenser de verdiene man står for og er satt til å forvalte, bør få i form av handlinger og væremåte. Når eleven er under myndighetsalder, har lærerne også et etisk ansvar overfor foreldre/foresatte. De må komme dem i møte, ta seg tid til å begrunne og forklare de valgene de gjør. For å trives og yte sitt beste på arbeidsplassen er det avgjørende at man føler seg verdsatt, opplever respekt og anerkjennelse blant kolleger og ledelse. I praksis kan dette bety at kollegiet reflekterer over og drøfter væremåter, normer og tradisjoner som eksisterer på arbeidsplassen. Her har alle et ansvar. Yrkesetikk gjelder også overfor arbeidsgiver. Som ansatt har man et formalisert mandat, en rammeplan, stillingsinstruks m.m. Å forholde seg konstruktivt til disse rammene er en vesentlig side ved lærerprofesjonaliteten. Som lærer er man også fagets forvalter. Man har et ansvar for å videreføre tradisjoner, arbeide for fagets status i samfunnet og for å opprettholde faglig kvalitet. Kunstfaget skal alltid ha en solid kjerne av kunstnerisk kvalitet (Hanken 2004). Lærere og ledelse må i fellesskap og individuelt utvikle moralske kompass. Det innebærer fire utfordringer som hører sammen: 1) Lære å oppdage når man står overfor en etisk utfordring. 2) Utvikle evnen til moralsk refleksjon, blant annet å kunne se på konsekvensene av mulige valg. 3) Utvikle en yrkesetisk motivasjon, det vil si å være villig til å ta moralsk ansvar i yrket. 4) Utvikle en karakterstyrke som gjør at en handler i samsvar med sin overbevisning (T. Bergem). Det er lederens ansvar å initiere og strukturere dette yrkesetiske arbeidet Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning Det forutsettes at det enkelte lærerkollegium utarbeider lokale læreplaner som spesifiserer progresjon og innhold for undervisninga. Utgangspunktet for planene er læringsmålene, samtidig som en tar hensyn til prinsippet om tilpasset opplæring for den enkelte elev. Så langt det lar seg gjøre, bør dette være et kollektivt arbeid der kolleger gjennom dialog utvikler normer for hva som er god planlegging, god undervisning og god vurderingspraksis. Slik utvikles felles standarder. Dette vil være et viktig utviklingsarbeid for den enkelte kulturskole som ledd i å stimulere til økt utdanningskvalitet. Gjennom en slik praksis kan kulturskolelærere fra både små og store kommuner delta i utviklingen av profesjonen og i diskusjonen om hvilke krav og forventninger deres profesjon skal bidra til i kulturskolen. 25

75 Utviklingen av profesjonalitet som kulturskolelærer tilsier at forskningsinformert og forskningsbasert undervisning må styrkes kontinuerlig. Å ha lærere med videreutdanning på masternivå vil være et stort aktivum for den enkelte kulturskole. Det er et lederansvar å sørge for dette. Skolelederen bør formidle og oppdatere informasjon om hvor lærerne kan finne relevant forskning for sitt fag og stimulere til utprøving, publisering og deltakelse i fagkonferanser og forskningsnettverk, dessuten samarbeid med universitets- og høgskolesektoren Eleven i kulturskolen Livskompetanse. I en tid der unge lett kan gå inn i rollen som passive forbrukere, får kunstfagopplæringa en sentral plass. Ved å legge vekt på kognitiv, emosjonell og motorisk trening, oppmerksomhetstrening og utvikling av selvuttrykk, vil opplæringa kunne bidra til produktive mennesker. I kulturskolen vil elevene utvikle lederegenskaper og kommunikasjonsevne, lære problemløsning og lagarbeid. Kulturarven er en grunnleggende faktor i utviklingen av elevens livskompetanse. Gjennom kjennskap til fortida rustes barn og unge til å mestre utfordringer i nåtid og framtid. Ethvert kulturelt uttrykk står i en historisk sammenheng, det har vokst fram på bakgrunn av tidligere kulturuttrykk og har perspektiver både bakover og framover. Gjennom kunnskap om det som har vært, vil eleven oppleve seg selv som ledd i en kjede, noe som innebærer en utvidelse av horisonten og er et aspekt ved identitetsdannelse. Gjenskape og skape sitt eget vil kunne bidra til å øke elevens menneskekunnskap om seg selv og om andre. Mennesket som utgangspunkt. Barn og unge lærer i samhandling med kompetente lærere og medelever. De har alle muligheter for utvikling boende i seg. Lærerens rolle er å legge til rette for dette og gi dem muligheter til å utforske og oppdage kunstneriske uttrykksmidler, gi dem muligheter til å mestre disse uttrykksmidlene og ta dem i bruk. Deretter gjøre det mulig for elevene å bruke uttrykksmidlene til egen formidling og skapende virksomhet. Utgangspunkt og sentrum for opplæringa må være mennesket. Som lærer kan en gjennom gode samtaler veilede eleven til å resonnere og reflektere over egne handlinger, erfaringer, uttrykksmåter og kunstopplevelser og også korrigere egne handlinger. Av og til vil elever slutte i kulturskolen. Å forstå elevens tenkemåte blir viktig, prøve å forstå situasjonen han eller hun er i og de mål og ønsker eleven har. Det kan også finnes årsaker som eleven ikke har herredømme over. Kanskje skal eleven veiledes over på et annet kunstfag. Det er viktig å ha en god dialog med foreldre/foresatte. I tillegg bør det være et tett samarbeid mellom kulturskolen og skolekorps/barne- og ungdomsorkestre/lag/organisasjoner som eleven er en del av. Sammen bør en lage sikkerhetsnett for å fange opp elever som er i ferd med å gi opp. Fadderordning. Læringsmiljøet kan styrkes gjennom godt organiserte fadderordninger der eldre elever har ansvar og konkrete oppgaver overfor yngre elever. Dette er utviklende for begge parter. Oppgavene kan være å øve/trene sammen med elevene, være ansvarlig for faggrupper, arrangere framføringer o.l. Barn og unge med særlige behov. Kulturskolen skal kunne ta mot og legge til rette undervisning for unge med særlige behov. Tilretteleggingen kan gjelde veiledning i valg av program og kunstfag, sosiale og pedagogiske løsninger. Barn med særlige behov kan trenge spesialpedagoger, kunst-/musikkterapeuter og annet fagpersonale som kan bidra til å legge til rette undervisninga 26

76 i samarbeid med kunstfaglærerne. Arbeid med kunstuttrykk har vist seg å være til god hjelp for traumatiserte barn. Samarbeidet kan utvikles inn mot grunnopplæring, SFO, helsesøster, barnevern, flyktningtjeneste, sykehus, psykolog og sosialetat. Foreldre/foresatte er en viktig samarbeidspart. Kulturskolelederen og kulturskoleeieren har et viktig ansvar. Samarbeid med foreldre/foresatte. Jf Foreldre og andre foresatte er lærerens viktigste samarbeidspartnere. Et godt tiltak kan være å samle foreldre/foresatte i starten av kulturskoleåret til viktig informasjon om betydningen av kunstopplæring, rammeplan, årshjul, prosjektplaner, organiseringsmodeller og undervisningsplaner. De trenger god informasjon om hvordan de best kan hjelpe barnet hjemme Kunnskap i kulturskolen Et vidt spekter av språk. Kunst- og kulturfagene representerer et vidt spekter av språk. Disse forteller oss noe ved at de vekker et utall av tanker, assosiasjoner og ideer. Når vi spiller, danser, former, skriver og dramatiserer, kommuniserer vi med hverandre ved å lytte, forestille oss, lese symboler og tolke tegn. I kunstopplæringa ligger kunnskapen først og fremst i det elevene gjør, i å trene ferdigheter, men også i teorier og forklaringer, i erfaringer og refleksjoner. Indre forestillinger er en nøkkel til selvutvikling, og innsikten som uttrykkes, er universell. Fordi kunst- og kulturuttrykk er skapt av et menneske og formidles til et annet, kan det ha sterke elementer av menneskekunnskap. Det berører grunnvilkår ved tilværelsen (jf. 1.2.) og gjør kunstfagene grunnleggende i oppdragelsen av barn og unge. Kroppsdimensjonen i kunstopplæringa. Opplæring i kunstfagene er i høy grad knyttet til kroppen: kroppsbruk, kroppslig bevissthet, kroppslig minne, rytmikk, fysisk håndtering av instrumenter, bruk av hele kroppens sanseapparat. Å utforske bevegelser, tyngdepunkt, balanse og styrke i kroppen er sentralt. Kropp og bevissthet står i et nært forhold til hverandre. Å kunne innebærer at kunnskapen allerede fins i den fysiske aktiviteten og i kroppens bevegelser. Bevissthet om kroppsbruk som er naturlig og som forebygger overbelastning, må få rikelig plass i opplæringa. Kunstnerisk kvalitet. Kulturskolen må forankres tydelig i kunstneriske mål. Kunstnerisk kvalitet vil kunne defineres ulikt fra kunstfag til kunstfag: kvalitet på den kunstneriske utførelsen, kvalitet på formidlingen, kvalitet på den enkelte undervisningstimen, kvalitet på produksjonen og kvalitet på elevens egen innsats (jf. 2.6.). Et viktig diskusjonstema for lærere og ledere er derfor hvilke forutsetninger som må være til stede i arbeidet mot kunstnerisk kvalitet. Kulturskolens lærere skal ha både pedagogisk kompetanse og et høyt kunstnerisk nivå (jf. 2.5.) I tillegg bør elevene oppleve samarbeid med profesjonelle kunstinstitusjoner og profesjonelle utøvere utenfor kulturskolen. Slik tilegnes normer for kvalitet. Kunst- og kulturfagene er utstyrsfag, dvs. at en forutsetning for å utøve fagene på høyt nivå er knyttet til velutstyrte undervisningsrom og god kvalitet på utstyr, saler, scener, instrumenter og verktøy. Dette blir utdypet i de enkelte fagplanene. 27

77 Gode arbeidsrutiner. Det er viktig å hjelpe elevene til å etablere hensiktsmessige og selvstendige måter å øve eller trene på. Det innebærer å kunne planlegge. Når? Hva? Hvordan? Det innebærer videre hjelp til fysisk oppvarming, mental oppvarming, teknisk trening, innstudering, memoreringsarbeid, kartlegging av krevende utfordringer, vurdering av egen framgang og innsats. Dette kommer igjen som læringsmål i fagplanene Vurdering for læring Alle elever har behov for å få konkrete tilbakemeldinger som støtter personlig og faglig utvikling. Dette er hensikten med vurdering for læring. God veiledning underveis i prosessene er en av de viktigste faktorene for god læring (Hattie 2014). Vurderingen kan være individtilpasset eller gruppetilpasset. Det er viktig å gi informasjon om gruppas og enkeltelevens læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Foreldre/foresatte bør oppfordres til å delta i utviklingssamtalene i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Elevene må trenes i å reflektere og stille spørsmål da kan undervisning og læring spille på lag. Vurdering som ledd i elevenes læring og utvikling bør være et kontinuerlig diskusjonstema i lærerkollegiet. Det må skapes en gjennomtenkt tilbakemeldingskultur som bygger på prinsipper om vurdering for læring. Vurdere er å bedømme, klassifisere, overveie, å angi verdien eller kvaliteten på bakgrunn av en kvalitetsstandard. Vurdering som didaktisk fenomen. Følgende spørsmål er sentrale: Hva, Hvordan? Hvorfor? Hvem? Når? Hvor? Vurdering som læring. Elevene trenes i å vurdere seg selv (egenvurdering) og å vurdere og gi tilbakemelding til hverandre (elevrespons). Summativ vurdering/vurdering av læring. Denne formen for vurdering gjøres etter endt læringsforløp. Læreren gir informasjon om læringas resultater/produkter, eller lærere og elever oppsummerer dette sammen. Vurderingen tar utgangspunkt i definerte kriterier og læringsmål. Formativ vurdering/vurdering for læring. Eleven får veiledende og læringsstøttende tilbakemeldinger underveis i prosessen. Veiledningen kan være individ- eller grupperelatert. Læreren forklarer, viser, korrigerer. Vurdering for læring kan ha form som utviklingssamtaler med dialog og refleksjon som sentrale elementer og der ansvarliggjøring og elevmedvirkning er viktige aspekter. Ulike vurderingsformer er konkretisert i de enkelte fagplanene. Vurdering av undervisning. Hensikten med denne typen vurdering er å drøfte hvorvidt kulturskolen lykkes i å ivareta opplæringas mål. En styrket vurderingskultur i personalet vil bidra til at profesjonen er i utvikling. Den er med på å styrke lærerens undervisning, bidrar til faglig utvikling og gir inspirasjon samtidig som den kan initiere faglig-pedagogisk utviklingsarbeid i kulturskolen. Kulturskolen bør ha rutiner for systematisk kollegaveiledning. 28

78 Fremtiden er ikke noe man forutsetter, men noe man skaper (Lennart Koskinen) 29

79 30

80 3.2. Fagplan dans Dans i kulturskolen Dans i kulturskolen springer ut fra dans som kulturell og kunstnerisk aktivitet. Kulturskolen gir opplæring i ulike danseformer som ofte formidles til andre fra en «scene», det være seg i et kulturhus, på en skole, på en togstasjon, i skogen eller via en film. Sentrale dansefag i kulturskolen er klassisk ballett, jazzdans, samtidsdans, tradisjonsdans og urbane dansestiler. Viktige handlinger i faget er å utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere. Kulturskolen bør ha en målsetting om å bygge opp et bredt dansetilbud og tilby undervisning innenfor både Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram. Tilbudene bør ha tydelig struktur, progresjon og læringsprofil slik at det er rom både for de som bare vil danse litt og for de som vil danse mye og satse videre. I arbeidet med dans i kulturskolen vil prosessen være like viktig som resultatet. Det er viktig med en god mestringskultur der en har tydelige mål og ambisjoner, men likevel legger vekt på medbestemmelse og eierskap, samarbeid og det å gjøre hverandre gode. Dansefaget er en viktig arena for sosiale møter, nære relasjoner og vennskap. For noen elever vil kulturskolens Fordypningsprogram også kunne gi grunnlag for en senere profesjonsutdanning. Kulturskolen må være utviklingsorientert, innovativ og en god samspiller for å kunne realisere sitt potensial som lokalt ressurssenter, og dansen bør ha en viktig rolle i denne sammenhengen. Dans i kulturskolen kan bidra i tverrfaglig samarbeid med barnehage, skole, kulturliv, lag og organisasjoner, idrett, samt med fagmiljøer innenfor forebyggende psykisk og fysisk helse. Dansens betydning for menneske og samfunn Dans er en del av vår menneskelighet. Hos barn er dans til stede som en intuitiv uttrykksmåte helt fra fødselen av. Det er viktig at denne medfødte evnen til å uttrykke seg med bevegelse, stimuleres videre i oppveksten. Å oppleve, utøve og skape dans vil kunne gi et positivt bidrag til elevens fysiske, emosjonelle, sosiale og intellektuelle utvikling. Dans kan stimulere til kreativitet, utfoldelse og mestring og bidra til en positiv holdning til egen kropp og til dannelse og identitetsutvikling. Videre kan dansen styrke viktige livskompetanser som mot, disiplin, trygghet, tillit, samhandling og samarbeid. Ikke minst kan dansen stimulere personlig danseglede og livsglede. I lokalsamfunnet kan dans bidra til å skape kulturopplevelser og lokale møteplasser, feiringer og markeringer av lokal historie, samhørighet og kulturarv. Dansen kan bidra til å gi lokalbefolkningen kulturell kompetanse og økt livskvalitet, noe som er i tråd med kulturskolens utvida oppgave som lokalt kulturelt ressurssenter. Enkelt sagt er dans bevegelse i tid og rom. Dansen har en spesiell egenverdi, og mennesker har til alle tider uttrykt seg gjennom dans. Dansen er også kulturbundet og knyttet til person, sted og bruk. Den er et kunstuttrykk som forsøker å forstå, bearbeide og uttrykke virkeligheten, den er et ritual, den er en del av sosialt samvær, og den er et ledd oppdragelse og danning. 31

81 Fortid, nåtid og framtid et dansefelt i bevegelse Dagens samfunn representerer et stort mangfold relatert til kultur, etnisitet, kropp og tradisjon. Kulturskolen har derfor som kulturinstitusjon ansvar for å legge til rette for danseopplæring som gjenspeiler samfunnets dynamikk og utvikling og der det skal være rom for alle. Samtidig skal kulturskolen ivareta dansens historie og tradisjon. Dansen står slik i et spenningsfelt mellom fortid, nåtid og framtid, mellom tradisjon og nyskaping. En danser i dag skal kunne utøve og formidle, men også være medskapende, nyskapende, reflekterende og samfunnsbevisst. Danseren er ikke lenger bare et objekt for koreografen eller publikum, men et selvstendig subjekt med frihet og ansvar for det dynamiske fellesskapet. Dette må kulturskolen gjenspeile. 32

82 3.2.2 Overordna mål Gjennom arbeidet med dans skal elevene kunne mestre basisferdigheter relatert til egen kropp, nivå, sjanger og dansefagets egenart anvende dans som kommunikasjons- og uttrykksmiddel oppleve glede ved å mestre, skape og utøve og gjennom det få tiltro til egne evner og uttrykksmuligheter utvikle kritisk tenkning, disiplin og samarbeid få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning i dans bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv 33

83 Faghjul Situasjons- og kulturkontekster Reflektere Beskrive Vurdere Analysere Respondere Utvikle dansetekniske ferdigheter Utvikle musikkforståelse Oppleve Fortolke Se Sanse Forstå Mestring Danseglede Tillit Mot Trygghet Dans Ansvar Disiplin Dannelse Sosialisering Utvikle stil- og sjangerkunnskap Utøve Utvikle romforståelse Utvikle grunnleggende fysiske ferdigheter Utforske Samhandling Kommunisere Konseptualisere Inneha tilstedeværelse Skape Improvisere Koreografere Berøre Samhandle Vise Komponere Uttrykke Formidle Situasjons- og kulturkontekster Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet 34

84 Faghjul dans som uttrykksmiddel Faghjulet viser dansefagets mange muligheter og potensial. Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger i faget: utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere. Den nest ytterste sirkelen viser en verktøykasse som rommer de aktivitetene en tilrettelegger for å gjøre dansen tilgjengelig for elevene. Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram nye kombinasjoner av handlinger og aktiviteter. Den nest innerste sirkelen viser grunnleggende verdier som utvikles gjennom danseopplæringa. Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet. Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn. Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, publikummet. Dette får betydning for innhold og aktiviteter. Ulike situasjonskontekster vil anspore til ulike formidlingsformer og ulike dansestiler. Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter. For eksempel vil et konkret innstuderingsarbeid naturlig ses i sammenheng med den historiske konteksten dansen har oppstått i. Eller når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også de kulturelle aspektene de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten. Faghjulet kan hjelpe oss til å se varierte sider ved danseopplæringa. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer danseundervisning. 35

85 3.2.4 Læringsmål Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål og forventninger til læreren. Læringsmålene er generelle på tvers av de spesifikke dansefagene. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i hvert enkelt dansefag og tydeliggjør egenart, delmål og faglig progresjon relatert til elevenes alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering. Breddeprogrammet Forventninger til læreren skaper et læringsmiljø preget av trivsel, trygghet, samarbeid og samhandling vektlegger prosess og mestring skaper gode formidlingsopplevelser stimulerer kreativitet og danning gjennom å gi elevene mulighet til å skape og oppleve er åpen for brede nettverksamarbeid Læringsmål Eleven opplever dansens mangfold og glede samarbeider og deltar aktivt i et sosialt fellesskap utforsker og skaper egne små uttrykk har deltatt med enkle danseuttrykk på en relevant visningsarena er del av et levende kulturliv i lokalmiljøet og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede Kjerneprogrammet Det er i dette programmet dansetilbudets hovedvirksomhet bør ligge. Programmet er for elever som ønsker å delta på et fast undervisningstilbud i dans som imøtekommer ulike behov og ulike grader av motivasjon og ambisjon. Det kan være både et mer åpent breddetilbud og et tilbud for elever som er motivert for å utvikle sine utøvende og skapende evner gjennom langsiktig og systematisk opplæring. I dette programmet er det anbefalt å legge til rette for et mangfoldig tilbud av ulike dansefag, dessuten alders- og nivåinndeling. Avhengig av skolens størrelse, lærernes kompetanse og antall danseelever kan det utvikles varierte timeplaner og gruppesammensetninger som imøtekommer elevenes ulike forutsetninger, motivasjon og ambisjonsnivå. 36

86 Forventninger til læreren tilrettelegger for systematisk trening i å utvikle fagspesifikk basisferdighet tilrettelegger for god faglig progresjon og kontinuitet fra nybegynner, litt øvet, øvet og til viderekommen utfordrer elevenes personlige uttrykk og formidling tilrettelegger for kreative læringsprosesser der elevene skaper fra idé til produkt vektlegger samhandling og fellesskap stimulerer elevenes indre motivasjon, engasjement og arbeidsdisiplin vektlegger elevenes egenvurdering og refleksjon, bruker formativ vurdering aktivt Læringsmål Eleven har kunnskap om og mestrer fagspesifikke ferdigheter relatert til egen kropp, nivå og dansefagets egenart har kunnskap om og utøver danseuttrykk relatert til dynamikk, musikk, rom og arenaer, alene og i ulike grupper har kunnskap om enkle koreografiske prinsipper og har deltatt i skapende prosesser fra idé til produkt har kjennskap til dansens mangfold og rolle i samfunnet og deltar i samtaler om dans reflekterer over egen læring og utvikling viser respekt for dansekulturens normer og verdier, er forberedt, positiv og motivert i dansetreninga og viser god treningskultur Fordypningsprogrammet Undervisningstilbudet bygger på fasene i Kjerneprogrammet, men skal være forsterket med hensyn til innhold og omfang, vurdering og oppfølging. Forventninger til læreren tilrettelegger og veileder læring og utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå gir tilpasset opplæring til hver enkelt elev tilrettelegger for kunstneriske prosesser og utvikling av kunstnerisk bevissthet tilrettelegger for utstrakt erfaring med visninger og forestillinger på ulike arenaer stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur anvender tilbakemelding og vurdering aktivt tilrettelegger for at elevene blir gode forbilder for andre danseelever Læringsmål Eleven integrerer fagspesifikke ferdigheter og anvender dette i dansen viser innsikt i egen danseteknisk og kunstnerisk utvikling og utøver dans med personlig uttrykk og tilstedeværelse i små og større produksjoner har kunnskap om kunstneriske prosesser, koreografiske prinsipper og virkemidler, utforsker og utvikler egne komposisjoner og koreografier har kunnskap om dansen som et kunstnerisk, sosialt, historisk og kulturelt uttrykk har kunnskap om treningslære og ernæring, planlegger og strukturerer egen treningshverdag tar aktivt del i refleksjon, respons og vurdering 37

87 Innhold Innhold handler om undervisningas hva, knyttet opp mot lærestoff, ulike dansefag, dansesjangrer, dansestiler og uttrykksformer. De ulike dansefagene har hver sin egenart, teknikk og estetikk. De sentrale dansefagene i kulturskolen er: klassisk ballett jazzdans samtidsdans tradisjonsdans urbane dansestiler Kulturskolens dansetilbud kan også omfatte supplerende og relevante dansefag. Disse kan være integrert i dansefagene som er beskrevet ovenfor eller stå som egne tilbud på timeplanen. Eksempler kan være: barnedans og danselek, kreativ dans, musikaldans, stepp, styrke og stretch, nysirkus, dansemiks og/eller akrobatikk. Her må den enkelte kulturskole utnytte lokal kompetanse. Faghjulets ytterste sirkel Faghjulets ytterste sirkel med handlingene utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere bør være et sentralt innhold og perspektiv i alle dansefag og gi ideer og føringer for tilrettelegging av danseopplæringa. Utøve Å trene på å utøve er det mest grunnleggende i en dansetime, og mye tid må vies til dette arbeidet. Kroppen er dansens instrument, og gjennom denne uttrykker eleven seg. Eleven må lære å automatisere og integrere danseteknikk, være til stede i øyeblikket og gå inn i et danseuttrykk med hele seg. Å utøve handler i første omgang om å vise og framføre enkle bevegelser og bevegelsesprinsipper med egen kropp. Vekten må ligge på å videreutvikle kroppens fysiske potensial og gjennom dette skape frihet og trygghet i den sceniske formidlingen. Formidle Dans som kunstform handler om å uttrykke seg gjennom kroppen. For å lykkes i dette må eleven få møte kombinasjoner av ulike stiler og stemninger og videre sikte mot å uttrykke og berøre på et dypere plan. Gjennom små, interne visninger og større forestillinger kan man legge til rette for varierte formidlingserfaringer, repertoar og uttrykk som speiler dansens bredde og mangfold. 38

88 Skape Å skape er en viktig del av danseopplæringa. Eleven skal delta i en kunstnerisk prosess fra idé til produkt og erfare de ulike fasene i en kreativ prosess (se modellen nedenfor). Fra idé og konseptualisering, via utforskning og utvikling av bevegelsesmateriale gjennom improvisasjon og komposisjon. Videre til koreografi- og formgivningsfasen der helheten sys sammen med dramaturgi, kostyme og kanskje sceniske virkemidler, til ferdigstillelsesfasen der en øver og terper, og til slutt selve visningen og vurderingen i etterkant. Idé og konseptualisering Utforskning og komposisjon, utvikling av delmateriale Koreografi, gi helhetlig form Ferdigstillelse, øving, visning/forestilling Vurdering og tilbakeblikk Faser i en kreativ prosess. Oppleve Som danseelev er det viktig å få oppleve dans som en uttrykksform med et budskap som kan berøre andre. Dette innebærer at eleven også skal lære «om» dans. Dette handler om danningspotensialet i faget, det å kunne sette dansen inn i et historisk, kulturelt, sosialt og estetisk perspektiv. Det kan være gjennom at læreren forteller og viser eksempler ved bruk av tekst, bilde og/eller film, eller gjennom at elevene tas med på profesjonelle forestillinger eller møter gjestelærere med workshops fra dagsaktuelle forestillinger. Læreren har ansvaret for å utvide elevens perspektiv til dans som kulturelt og kunstnerisk uttrykk og stimulere til en utvidet interesse for dans ut over egen utøvelse. Å oppleve må kobles til neste dimensjon ved faget: Å reflektere. Reflektere Vi lærer gjennom å koble teori og praksis sammen, gjennom å reflektere over mening, over våre handlinger og knytte ny erfaring og kunnskap sammen med erfaringer og kunnskap vi allerede har. Det er viktig å bruke refleksjon som et læringsverktøy og integrere refleksjon med de utøvende og skapende dimensjonene i faget. Eleven skal få eierskap til egen læringsprosess gjennom refleksjon, kritisk tenkning, verbalisering og gjennom å se dansefaget i en samfunnsmessig ramme. Refleksjon innebærer også å beskrive, fortolke og vurdere danseuttrykk. Samtalene om dans vil også bidra til elevenes faglige utvikling. 39

89 Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, hvilke metoder og læringsaktiviteter som blir anvendt. Generelt benyttes ulike arbeidsformer i danseopplæring: lærerstyrt undervisning produksjons- og forestillingsarbeid veiledning og vurdering elevmedvirkning og selvstendig arbeid samarbeid utforskning og skapende arbeid prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid Variasjon er en nøkkel til læring. Det forutsetter at læreren har et bredt spekter av metoder og arbeidsformer for å legge til rette læring i ulike kontekster, med ulike elever og elevgrupper. Sentrale stikkord er ellers beskrevet i faghjulet, den mellomste sirkelen. Her finner man en «verktøykasse» for tilrettelegging av læring og utvikling. Det forventes at elevene trener på egen hånd utenom undervisningstimen. Prosjektperioder, workshops, helgekurs og sommerkurs kan være supplerende tilbud i danseopplæringa. Organisering Dansetilbudet i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet organiseres gjerne som ukentlige «klasser» som går over et helt semester eller skoleår, der elevene danser sammen med en fast gruppe og lærer. I programmene integreres det ofte en vurderingsklasse/åpen klasse og små og store visninger/forestillinger der elevene får vist fram sine resultater. Opplæringa bør foregå ukentlig, med aldersinndelt og/eller nivåinndelt undervisning i grupper. Hensiktsmessig varighet for danseklassen avhenger av dansefagets egenart, antall elever, alder og ferdighetsnivå. Gruppestørrelsen bør ta hensyn til elevenes forutsetninger, alder, dansefagets egenart og rommets størrelse. På kulturskoler der dansefaget har mange elever organisert i større grupper, bør det settes av nok ressurser til administrasjon og ledelse som er direkte knyttet til dansefag. Denne ressursen kan blant annet benyttes til timeplanarbeid, opptak, oppfølging av enkeltelever, faglig utviklingsarbeid, informasjonsarbeid, visjon og strategi, produksjon og gjennomføring av forestillinger. Å undervise fysiske fag i store grupper er krevende, og dansepedagogen må selv utvikle materiale, øvelser og koreografi. Dette bør gjenspeiles i lærerens arbeidsplan, og arbeidstidsavtalene for dansepedagoger bør følge anbefalinger fra relevante fagforbund og lokale avtaler. 40

90 Samarbeid med andre aktører Dans bør knyttes sammen med andre kunst- og kulturuttrykk i kulturskolen. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder. Eksterne samarbeidspartnere kan være Den kulturelle skolesekken og skoleverket, kulturlivet, idretten, dessuten etater for psykisk og fysisk helse. Dansefaget i kulturskolen er en naturlig aktør i lokale kulturmønstringer. Kulturskolen må være utviklingsorientert og være en god samspiller for å kunne realisere sitt potensial som lokalt ressurssenter, og dansen bør ha en viktig rolle i denne sammenhengen. 41

91 Vurdering for læring Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter progresjon og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og faglige utvikling. Mye av vurderingsarbeidet foregår uformelt i den daglige klassesituasjonen i samtale mellom lærer og elev. I dans kan vurdering for læring foregå i gruppe eller individuelt. Vurdering for læring er viktig, men samtidig ressurskrevende, noe det bør bli tatt hensyn til når midler skal fordeles. Det er også viktig å utvikle gode formelle vurderingsrutiner og informere både elever og foreldre/foresatte om gruppas- og enkeltelevens læring og utvikling. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling (udir.no, 2014) Følgende vurderingsformer bør integreres i opplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang: Læringsmålene er viktige kriterier for å vurdere elevenes utvikling. Elevene må forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Når alderen tilsier det, kan læringsmålene være et naturlig utgangspunkt for elevenes egen bevisstgjøring rundt læring i faget. Dette kan innebære å sette seg egne delmål. Læringsstøttende tilbakemeldinger. Læreren gir konkrete tilbakemeldinger med presise og konstruktive råd til elevene underveis i prosessene. Dette er formativ vurdering og kjernen i lærerens veiledning. Dialog om faglig kvalitet. Læreren har dialog med elevene om hva som er faglig kvalitet og styrker gjennom dette bevisstgjøring om hvordan dette kan oppnås. Eleven vurderer seg selv. Eleven settes i stand til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer både å vite hva man kan og bevissthet om det man strever med. Elevrespons. Elevene gir hverandre konkrete tilbakemeldinger (kameratvurdering). Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for slike tilbakemeldinger. Gruppevurdering. Læreren legger til rette for gruppevurdering som stimulerer til et godt og inkluderende læringsmiljø. Loggbok. Loggføring kan være et godt verktøy for å øke elevenes bevissthet rundt egen læring og utvikling. Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler som er tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og eventuelt foreldre/foresatte, har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Tema som kan tas opp, er utvikling, faglige utfordringer, arbeidsinnsats, resultater, trivsel og ambisjoner. 42

92 3.2.8 Lokaler og utstyr Lokaler Det fysiske danserommet og sceneforholdene må tilrettelegges for dansens behov og egenart. Dette innebærer blant annet: Dansesalen(e) bør ha god størrelse, takhøyde, lysforhold og ventilasjon, dessuten pauseplass og garderobe med tilgjengelig dusj. Golvet i et dansestudio er danserens og pedagogens arbeidsflate. Det bør være tilpasset dansens bevegelser for å unngå belastninger og skader. Overflata bør være jevn med dansematter eller belagt med tre/parkett. Barrer langs vegg eller flyttbare barrer dersom det undervises i dansefag som krever dette. Egnet lager/rom for oppbevaring av kostymer, rekvisitter og treningsutstyr. Lærerne bør ha egen garderobe, dessuten ha tilgang til kontor/arbeidsrom. Visningsarenaer Visningsarenaer for dans er svært viktig og alle elever, uansett nivå eller alder, bør hvert skoleår framføre dans for et publikum. Arenaene kan være alt fra små visninger i skolens lokaler eller visninger site spesific i uterom, til store oppsetninger i kulturhus, teater, samfunnshus eller idrettshaller. En større danseproduksjon krever god planlegging på forhånd, ryddige produksjonsplaner med klare ansvarsområder og blant annet oversikt over kostymer, koreografirekkefølge, backstageområdet, lys og lyd. Å kunne framføre dans på en scene er en viktig del av læringa og den kunstneriske utviklinga til elevene. Det bør tas hensyn til dette i form av personalressurser og ressurser til koreografi og til produksjonsmidler (lokaler, lys, lyd, kostyme, scenografi, PR). Utstyr Det er viktig at undervisninga legges til rette med relevant materiell. Dette kan være: Musikkavspillingsutstyr som er lett tilgjengelig og tilpasset rommets størrelse for å sikre god kvalitet på lyd. Nødvendig treningsutstyr som tøyematter, strikker, balanseballer, brett, puter, skjelett- og muskelplansjer samt stokker relatert til de ulike dansefagenes egenart og behov. Førstehjelpsutstyr som er tilpasset dansetreningens behov. Tilgjengelig datautstyr og programvare for lyd-, bilde- og filmredigering. Dansebibliotek med bøker, bilder og film (fysisk og/eller digitale). 43

93 44

94 3.3. Fagplan musikk Musikk i kulturskolen Kjernen i kulturskolens musikkopplæring er instrumental-/vokalopplæringa, samspillsaktivitetene og konsertene, basert på en langsiktig motorisk, teknisk og uttrykksmessig trening, og i et vidt sjangerspenn. Det utøvende musikkfaget har solide metodiske tradisjoner for opplæring i ulike stryke- og blåseinstrumenter, tangentinstrumenter og sang, strengeinstrumenter, folkemusikkinstrumenter og bandinstrumenter, og en høyt kvalifisert yrkesgruppe i lærerne. Slik blir musikktilbudet en viktig underskog både for høyere musikkutdanning, for lokalt/regionalt musikkliv og for profesjonell musikkutøving. Musikktilbudet skal sørge for at alle elever får utnyttet sitt potensial så langt som overhodet mulig. Tilbudet skal fange opp de elevene som viser særskilte forutsetninger og som vil inn på en senere profesjonsutdanning. Læringssynet tilsier at alle unge har et iboende potensial for sang og spill; opplæringen er talentutvikling fra første stund. Viktige handlinger er å utøve, formidle, lytte, reflektere og skape. En intensjon med musikkfaget er å gjøre elevene til aktive og medvirkende deltakere i sine læringsprosesser. Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen gi elevene tilgang til det brede og fordypende spekteret ved musikkfaget. Musikkopplæringa og kulturlivet Kulturskolens musikklærere og lokalmiljøets korps, orkestre, band, spelemannslag og kor har stor gjensidig interesse av å samarbeide om elevenes utvikling, mestring, motivasjon og behov. Mens kulturskolen bidrar med lærerkompetanse, bidrar ensemblene med viktig samspillstrening og lederskap. Det er viktig at elevene opplever en helhetlig opplæringsarena der instrumentalopplæring, øving, ensemblespill og formidling på tvers av aldersgrupper er et helhetlig felt. Det bør derfor etableres et tett samarbeid med ledere og styrer i organiserte samspillsensembler i lokalmiljøet. Dette kan skje gjennom gode samhandlingsmodeller og felles tiltak for kompetanseutvikling. Musikk i nåtid og framtid Musikkelevene skal være framtidas musikkutøvere, musikkpedagoger, musikkskapere og publikummere. Musikkopplæringa gir gode betingelser for denne utfoldelsen ved å gi elevene kunnskaper og erfaringer som de kan ha glede av gjennom hele livsløpet. Musikkutøving er, i tillegg til at det har sin kunstneriske egenverdi, en kilde til mestring, selvinnsikt, selvuttrykk, erkjennelse, undring, oppdagelse og samhandling. 45

95 De unge kommer til å leve i et samfunn som blir mer og mer globalisert. Kulturskolens musikkopplæring må bidra til å utvikle en kompetanse som gjør det mulig for dem å forberedes til dette, bli verdibevisste, ansvarsbevisste, utvikle personlige uttrykk og innlevelsesevne. Ensemblene blir en arena der disse egenskapene kan bli realisert. Elevene lærer å møte oppmerksomhet rettet mot individet, forventningspress, krav om «iscenesetting» av seg selv. Her forenes solospill og lagspill, likeverdige musikere lytter til hverandre, resultatet avhenger av alle. I dag er forståelsen av kultur og samfunn påvirket av inntrykk fra hele verden. Uttrykk, innhold og formidlingsformer er preget av stort mangfold når det gjelder musikksjangrer, etnisitet og tradisjon. Dette åpner for en ny forståelse av hva musikk kan være som kulturell møteplass og som kunstnerisk uttrykk. Musikkopplæringa står i et spenningsfelt mellom fortid, nåtid og framtid. Den skal gjenspeile mangfoldet og samfunnets dynamikk, samtidig skal den ivareta historie og tradisjoner. En moderne forståelse av det utøvende feltet tilsier et musikkollegium som representerer både en klassisk, tolkningsbasert musikktradisjon og en muntlig, gehørbasert tradisjon og som deler, utveksler og tar med det beste fra begge tradisjonene. Der det fins lærerkompetanse, bør en legge ekstra vekt på undervisningstilbud som er knyttet til instrumenter der rekrutteringen er mangelfull. En solid underskog er viktig for utdanningskjeden. Når de unge får delta i flerkulturelle uttrykk og ta instrumentet sitt med inn i nye kombinasjoner av musikk, visuelle uttrykk, tekst og bevegelsesuttrykk, vil det kunne styrke kulturforståelse og ytringsfrihet. 46

96 Overordna mål Gjennom arbeidet med musikk skal elevene oppnå gode ferdigheter på instrumentet sitt, på alle nivåer og ut fra ambisjonsnivå oppleve mestringsglede og positiv selvutvikling utvikle seg til selvstendige utøvere som har glede av musikk livet gjennom bli aktive lyttere med et nært forhold til musikk utvikle evnen til samspill og samarbeid få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning i musikk bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv 47

97 Faghjul Situasjons- og kulturkontekster Skape Arrangere Improvisere Komponere Lage Forme Utforske Mestring Øve Synge Klappe Dirigere Imitere Spille Danse Utøve Gjenskape Forme Uttrykke Samhandle Musikkglede Empati Reflektere Motorikk Sammenligne Sanselighet Lese Tolke Musikk Ansvar Framføre Analysere Disiplin Presentere Vurdere Ledelse Berøre Undersøke Kommunisere Gi respons Konsentrasjon Danning Uttrykke Prestere Mestre Kommunikasjon Formidle Høre Sanse Verdsette Oppleve Fantasere Assosiere Erkjenne Lytte Situasjons- og kulturkontekster Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet 48

98 Faghjul musikk som uttrykksmiddel Faghjulet viser musikk som uttrykksmiddel. Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger: utøve, formidle, lytte, reflektere og skape. Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» med aktiviteter en anvender for å gjøre musikken tilgjengelig for elevene. Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter. Den nest innerste sirkelen viser allmenndannende kvaliteter en kan oppnå gjennom musikkopplæring. Musikkhjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet. Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn. Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, konsertpublikummet. Dette får betydning for innhold og aktiviteter. Ulike situasjoner vil anspore til ulike formidlingsformer og ulike musikkvalg. Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter. For eksempel vil et konkret innstuderingsarbeid naturlig ses i sammenheng med den historiske konteksten musikken har oppstått i. Eller når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også de kulturelle aspektene de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten. Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved musikkopplæringa. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisning. 49

99 Læringsmål og utviklingsfaser Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål, nøkkelkompetanser og forventninger til læreren. Breddeprogrammet Forventninger til læreren skaper et læringsmiljø preget av samhandling, opplevelse og aktivisering vektlegger prosess og mestring tilrettelegger for læring av basisferdigheter og musikalske grunnelementer trener oppmerksomhet og tilstedeværelse er åpen for brede nettverksamarbeid Læringsmål Eleven mestrer utøvende basisferdigheter deltar aktivt i samspill og sosialt fellesskap lærer gjennom lek, utforskning, eksperimentering og refleksjon kjenner grunnleggende musikkfaglige begreper har trening i å formidle musikk på en relevant arena er del av et levende kulturliv i lokalmiljøet og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede Kjerneprogrammet Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, selvstendighet og samspillsevne. Undervisning og veiledning er tilpasset den enkelte elev og foregår individuelt, i grupper og i ulike ensembler. Der det fins lærerkompetanse, bør programmet styrke/etablere undervisningstilbud på instrumenter der rekrutteringen er mangelfull, som orgel, visse folkemusikk- og orkesterinstrumenter. En solid underskog er viktig for utdanningskjeden. Fire faser. Opplæringa deles inn i fire faser. Fase 1: Begynnernivå Fase 2: Mellomnivå Fase 3: Høyere mellomnivå Fase 4: Viderekomment nivå Én og samme elev kan befinne seg på ulike nivåer når det gjelder musikkforståelse, teknikk, notelesing eller gehørutvikling. Elevens individuelle forutsetninger vil være bestemmende for progresjon og valg av innhold. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene, men en veiledende progresjon tilsier fra ett til fire år på hver fase. Det vil være behov for lokale læreplaner som konkretiserer læringsmålene i delmål og faglig progresjon for ulike instrumentgrupper. 50

100 Det er viktig at læreren gjør seg kjent med elevens totale situasjon. Å kjenne til den samspillstreningen som elever får utenom kulturskolen, vil kunne ha konsekvenser for lærerens planlegging og for vektleggingen av ulike emner for ulike elever. Det gir læreren innsikt i elevens samlede arbeidsmengde og gjør det mulig å koordinere fritidsaktiviteter. Nøkkelkompetanser Undervisninga i Kjerneprogrammet sentreres rundt fem nøkkelkompetanser: øve, framføre, høre, lese, lage. De representerer et langsiktig læringssyn og er nøkkelen til å lykkes i faget, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på. De må ses i sammenheng. Øve Å kunne øve innebærer at eleven lærer å være sin egen lærer. Eleven må kunne planlegge og gjennomføre øving, repetere, lytte kritisk og gi seg selv konstruktiv tilbakemelding. Målet er å utøve musikk og gå inn i et musikkuttrykk med hele seg. Mye tid må vies til dette. Framføre Å kunne framføre innebærer å uttrykke og berøre på et dypere plan, arbeid med formidling, konsentrasjon, presentasjon, stressmestring, innspilling og konsertproduksjon. Det gjelder både solospill og framføring sammen med band/ensembler, korps, orkestre, kor, profesjonelle musikere og elever fra andre kunstformer. Høre Å kunne høre handler om å lytte, analysere, samhandle, samspille, imitere og improvisere med stemme, instrument og gjennom dans og bevegelse. Det dreier seg også om å transkribere musikk, lytte kritisk til eget spill og verdsette musikk. Lese Å kunne lese dreier seg om å oppfatte, tolke og forstå musikalske grunnelementer som tegn, motiv, tema og formforløp på grunnlag av notasjon, for så å gjenskape dem. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av elementene utvikles forståelsen for hvordan strukturer preger musikalske uttrykk. Det enkelte lærerkollegium må diskutere spørsmålet om hvordan dette skal vektes for at tradisjonsgrunnlaget i ulike musikksjangrer skal ivaretas. Prima vista-spill vil være en del av kompetansen. Lage Å kunne lage innebærer arbeid i spennet fra intuitive improvisasjoner via komponering og låtskriving til videreformidling av musikalske ideer i samspill, dessuten utvikling av kompetanse i lyddesign, musikkteknologi og konsertproduksjon. Å beherske ulike former for notasjon og på ulike måter ta vare på egenkomponert musikk, står sentralt. 51

101 Fase 1: Begynnernivå Forventninger til læreren setter samspill og musikkopplevelse i sentrum gjør eleven fortrolig med instrumentet og instrumentets muligheter styrker elevens oppmerksomhet og iakttakelsesevne legger grunnlaget for optimal teknisk utvikling gir tilstrekkelig rom for spontan uttrykksglede har tett samarbeid med foreldre/foresatte Læringsmål Eleven imiterer, spiller/synger melodier og rytmemønstre på gehør lytter til og vurderer egen musisering stemmer instrumentet og intonerer finner grunnpulsen i musikken leser noter ved å synge melodier på notenavn, trinn eller sol-fa og dirigere grunnslagene leser noter ved å sammenlikne og finne likheter i notebildet spiller enkle melodier prima vista komponerer videre på melodier der starten er oppgitt komponerer, dirigerer og noterer egne melodier improviserer med utgangspunkt i toner, historier, stemninger, stikkord henter informasjon fra tittel, komponist, tempo, taktart, toneart, dynamiske tegn og musikkuttrykk i innstuderingsarbeidet gjør rede for hva som kjennetegner en god spillestilling og tekniske basisferdigheter øver jevnlig og samarbeider med læreren og foreldre/foresatte om gode øvingsrutiner spiller/synger musikk i ulike fora Fase 2: Mellomnivå Forventninger til læreren setter spilleglede og energi i sentrum legger til rette for varierte samspillserfaringer styrker grunnleggende tekniske ferdigheter har fokus på kroppsbevissthet knytter gehørarbeid og teori til det utøvende arbeidet gir elevens komposisjoner og improvisasjoner en sentral plass styrker elevens leseferdigheter forankret i elementær musikkteori, bakgrunnskunnskap/historikk utvikler åpenhet for ulike musikalske sjangre Læringsmål Eleven imiterer musikalsk form og uttrykk improviserer med utgangspunkt i ulike skalaer og akkordrekker lytter aktivt til eget spill og medelever i samspill bruker treklanger, skalaer og intervaller som notelesingsverktøy spiller enkle stykker prima vista leser, tolker og anvender musikkteori og bakgrunnshistorikk i innstuderingsprosessen 52

102 komponerer egne melodier for instrumentet sitt komponerer musikk ved hjelp av enkel musikkteknologi improviserer med utgangspunkt i akkordrekker dokumenterer grunnleggende tekniske kunnskaper på instrumentet øver variert og løsningsorientert med stor utholdenhet spiller konserter på ulike publikumsarenaer setter sammen konsertprogram i samarbeid med læreren og medelever Fase 3: Øvre mellomnivå Forventninger til læreren setter musikalsk kommunikasjon og uttrykk i sentrum videreutvikler tekniske ferdigheter har fokus på kroppsbevissthet knytter gehørarbeid og teori til det utøvende arbeidet gir kreative prosesser som improvisasjon/komposisjon/arrangering sentral plass legger til rette for samspill og produksjon av konserter/forestillinger legger til rette for kunstopplevelser som utfordrer og repertoar som viser mangfold og muligheter Læringsmål Eleven memorerer og gjengir sammensatte musikalske forløp vurderer eget spill improviserer med utgangspunkt i ulike improvisasjonsteknikker og tradisjoner lytter til og reflekterer over mange typer musikk leser grafiske og andre notasjonsformer leser kroppsspråk og bevegelser lager musikkvideoer og gjør musikkinnspillinger videreutvikler et eksisterende musikalsk materiale og komponerer alene eller i samarbeid med andre planlegger konsertprosjekter sammen med læreren utøver funksjonell instrumental-/vokalteknikk forstår enkel anatomi og nyttiggjør seg kunnskap om spenninger og feilbelastning bruker opptak av eget spill som øvingsmetode planlegger øving sammen med læreren framfører og tolker et allsidig repertoar basert på sjanger- og stilforståelse samarbeider med andre om produksjoner der ulike kunstuttrykk integreres spiller konserter med formidlingsvilje 53

103 Fase 4: Viderekomment nivå Forventninger til læreren vektlegger instrumentalteknisk ferdighet og forståelse på høyt nivå legger til rette for deltakelse på arenaer for kunstnerisk og instrumentfaglig samarbeid på tvers forbereder eleven til opptaksprøver og prøvespill stimulerer elevens selvledelse, gode arbeids- og øvingsrutiner Læringsmål Eleven imiterer og transponerer melodier ved hjelp av auditive analysemetoder og «huskeknagger» gjør auditive analyser av musikkstykkers form og innhold innstuderer og framfører musikk med integritet analyserer og beskriver musikk med et godt begrepsapparat nyttiggjør seg bred informasjon fra et notebilde improviserer i ulike stilarter tilpasser arrangementer, komponerer og arrangerer musikk for relevante besetninger lager langsiktige øvingsplaner og arbeider kontinuerlig med å optimalisere øvingsmåter benytter mentale innstuderingsteknikker i øvingsarbeidet instruerer og øver med små ensembler spiller solokonserter leder planlegging, gjennomføring og presentasjon av konserter Fordypningsprogrammet Undervisningstilbudet bygger på kjerneprogrammet, men er vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang. Forventninger til læreren tilrettelegger for utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur ser potensial, inspirerer og gir impulser stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet har målsetting om å bidra til å skape hele mennesker fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner tilrettelegger for utstrakt samspill og konserterfaring vurderer både prosess og produkt sammen med eleven vektlegger god og sunn kroppsfysiologi vektlegger et godt samarbeid mellom hjem kulturskole lærer elev Læringsmål Eleven har instrumentaltekniske ferdigheter på høyt nivå kan innstudere og framføre musikk med integritet og personlig uttrykk har et stort og variert repertoar for instrumentet sitt har et godt utviklet gehør knytter teorikunnskaper til det utøvende arbeidet anvender god musikkfaglig terminologi 54

104 har omfattende konserttrening har bred erfaring med ensemblespill og konsertproduksjoner mestrer relevante komposisjonsprinsipper anvender ulike oppvarmings-, avspennings- og konsentrasjonsteknikker har etablert gode øvings- og innstuderingsstrategier og reflekterer over egen utvikling på instrumentet er et godt forbilde for andre elever er forberedt til opptaksprøver og videre musikkstudier Rammer Fordypningsprogrammet i musikk planlegges som et løp med faglig progresjon. Kunstneriske og pedagogiske hensyn må legges til grunn. I tillegg til styrket instrumentaltime bør programmet ha ensembletrening, teori-/gehørundervisning og obligatorisk konserttrening. Det må beregnes ressurser og tid til konsertforberedelser, akkompagnatør, lydprøver og informasjonsarbeid. 55

105 Innhold Innholdet handler om undervisningas hva, om lærestoff, emneområder og repertoar. Innholdet i musikkopplæringa omfatter ulike områder: instrumental-/vokalopplæring, ensemblespill, lytting, gehørtrening, komponering, musikkteori, musikkhistorie, øving og kroppsbruk, instrumentkunnskap, konserter. Innholdskomponentene bør så langt det er mulig, integreres med hverandre i opplæringa. Instrumental-/vokalopplæring er grunnmuren og bør tilbys i de instrumenter der det er tilgang til lærere med høy utøvende og pedagogisk kompetanse. Å utøve musikk er det mest grunnleggende i musikkopplæringa, og mye tid må vies til dette. Det er viktig at eleven får anledning til å oppleve musikk som en uttrykksform som i høy grad har evne til å berøre andre. Nøkkelkompetanser emner Disse må ses i sammenheng med læringsmål og utviklingsfaser, del 4. Øve Kroppsbevissthet, spillestilling og basistrening Teknikkarbeid Innstuderingsmetodikk Mental trening Øvingsstrategier Selvledelse Samspillsøving og gruppeledelse Framføre Kommunikasjon Prestasjonsmestring Konsertproduksjon Repertoararbeid Innspillinger og musikkvideoer Samarbeid og samspill Høre Assosierende og reflekterende lytting Auditiv analyse Imitasjon og transkripsjon Gehørspill Improvisasjon Transponering Samspill Intonasjon og stemming av instrument 56

106 Lese Notasjon og notelesing Melodisk/harmonisk/rytmisk Absolutte og relative lesemetoder Innstuderingsteknikker Analyse Musikkhistorie Musikkteori Sjanger- og stilfortrolighet Repertoarkunnskap Lage Improvisasjon Komponering Arrangering Forming Ensemblespill er en viktig del av instrumental-/vokalopplæringa i alle faser. Større fellesensembler kan samle elever fra alle programmer og elever med opplæring i andre kunstfag. Dette kan gi tilgang til viktige sosiale erfaringer, felles musikkopplevelser, skape gode relasjoner og bidra til integrering av minoritetsspråklige elever. Konsertdeltakelse står sentralt i all musikkvirksomhet og er derfor viktig fra første undervisningsår. Historie og kulturarv i lokalmiljøet bør brukes som kilde til prosjekter og multimodale produksjoner/tidsreiser der elever fra musikk, skapende skriving, dans, teater og visuell kunst skaper og framfører i fellesskap. Spesialiseringskurs kan inngå som tillegg for elever i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet, eksempelvis komponeringsverksted, kurs i lys/lyd, lyttefordypning, teorikurs, låtskrivekurs, folkemusikk- og folkedanskurs m.m. En del av danningsinnholdet i faget er å kunne se musikken i lys av historiske, kulturelle, sosiale og estetiske perspektiver. Elevene må stimuleres til refleksjon, kritisk tenkning, til å stille spørsmål, til å verbalisere og til å se musikkens betydning for mennesket. Stoffvalg er en sentral didaktisk oppgave i instrumental-/vokalopplæring. Generelt bør man velge stoff som: stimulerer elevens følelsesmessige engasjement har kunstnerisk kvalitet styrker teknikkarbeidet har struktur/progresjon og er tilpasset utviklingsfasene utvikler klang- og toneartsbevissthet, formforståelse, harmonisk, melodisk og rytmisk bevissthet er egnet til samspill 57

107 Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, om metoder og læringsaktiviteter. Det forutsettes at læreren har et bredt spekter av metoder for arbeid med innlæring, teknikk, rytme, klang, uttrykksevne, gehør, helhet og del, improvisasjon, musikalsk forståelse og utenatlæring. Det anbefales at lærerteamet utvikler gode metoder for hvordan teori kan knyttes til utøvelsen på instrumentet. Det samme gjelder sang, bevegelse, gehørspill, improvisasjon og bruk av hjelpeinstrumenter som kan styrke arbeidet med det repertoaret som eleven arbeider med. Variasjon er en nøkkel til læring. Egen øving må få stor oppmerksomhet i opplæringa, med gode metoder og anvisninger for eleven. Temaet bør settes på dagsordenen for utprøving og utviklingsarbeid i musikkseksjonen. Elevens arbeidsbok. Her legges øvingsplaner, her kan eleven reflektere over resultater og prosesser, gjøre lytteoppgaver, løse teorioppgaver, forberede spørsmål, klistre inn relevant stoff, samle repertoar. Arbeidsboka blir en dokumentasjon på det eleven har gjort og på utvikling, og den kan brukes i vurderingen. Generelt vil følgende arbeidsformer eksistere side om side i musikkopplæringa: lærerinstruksjon imitasjon elevmedvirkning og selvstendig arbeid samspill i alle faser av opplæringa undersøkende og eksperimenterende former lekbaserte metoder metoder for skapende arbeid og aktiv lytting mesterklasser konsertforberedelse elevsamarbeid prosjektarbeid bruk av digitale verktøy Felles refleksjon i lærerteamet om hvilke arbeidsformer som er relevante for ulike elever/ elevgrupper, bør være en kontinuerlig prosess. Følgende momenter vil til sammen åpne for et bredt tilfang av læringsaktiviteter: Faghjulet. Sentrale stikkord er beskrevet i faghjulets nest ytterste sirkel. De fem nøkkelkompetansene øve, framføre, høre, lese, lage. De ulike organiseringsmodellene. Metodiske tradisjoner. Instrumental-/vokalopplæring bygger på ulike metodiske tradisjoner: Den notebaserte og tolkningsbaserte, som er mest i bruk i klassisk europeisk musikktradisjon, og den muntlige og imitasjonsbaserte, som er mest i bruk i folkemusikk, jazz, pop og rock. Arbeidsformene bør hente det beste fra begge tradisjonene. 58

108 Organisering Fleksibel timeplan. Den enkelte skole og lærer bør prøve ut ulike måter å organisere undervisninga på som ivaretar læringsmiljøet og den enkelte elevs læring og motivasjon. Det er viktig at eleven får nok tid til å arbeide med instrumentet i ulike læringssituasjoner. Variasjon og fleksibilitet er sentrale stikkord. Korps, orkestre og kor er tradisjonsrike opplæringsarenaer for et stort antall elever i kulturskolen. De kulturelle fellesskapene har stor betydning for elevenes motivasjon, og kulturskolen har et særskilt ansvar for å samarbeide med disse på lærer-/instruktør-/dirigentnivå slik at elevene opplever helhet og sammenheng. Repertoar, årshjul, konserter, mesterskap, stevner og avslutninger bør koordineres så langt det er mulig. En fleksibel og nytenkende organisering vil gi læreren et allsidig arbeidsår. Dette forutsetter imidlertid vilje og smidighet hos både lærer, kolleger, foreldre/foresatte og skoleledelse når timeplanen legges. Læreren vil trenge administrativ støtte til å legge en årsplan som varierer mellom ulike organiserings- og undervisningsformer. Gruppeundervisning. Dette innebærer at den ukentlige undervisningstimen i kulturskolen foregår i små grupper, avhengig av alder/nivå/innhold. Gruppeorganisering gir en tidsressurs som gjør det mulig å anvende en metodikk der læreren kombinerer for eksempel teknikkarbeid, samspill, teori, elevoppgaver og rytmetrening. Modellen er særskilt egnet for fase 1 og 2. Klasseundervisning. I noen tilfeller kan vokal-/instrumentalundervisning foregå i større klasser. Egnet innhold vil være musikkteori, instrumentkunnskap og instrumentpleie, øvingsteknikker, oppvarmingsøvelser, prestasjonsforberedelse og kor av instrumentalister (fløytekor, piano-orkester osv.). Individuell undervisning. Dette er den tradisjonelle organiseringen av instrumentalopplæringa og foregår i et bestemt veiledningsmønster. Modellen vil være aktuell allerede fra fase 2 og bør få større plass jo lenger eleven kommer i utvikling. I fase 4 og på Fordypningsprogrammet vil individuell organisering være hovedmodellen. Utvidet individuell undervisning. Eleven kommer 30 minutter før undervisningstimen, får henvist eget rom og får en tilrettelagt oppgave som skal løses til undervisninga starter. Oppgaven blir gjennomgått og eleven får tilbakemelding. Modellen dobler elevens tid i kulturskolen. Elevmedvirkning. Elever som i alder, modenhet og nivå har kommet så langt at de kan formidle kunnskaper og hjelpe andre, kan i korte deler av undervisningstimen få ansvar for å undervise medelever. Læreren vil samtidig kunne gi individuell veiledning til enkeltelever. Samspill. Samspill i kulturskolen foregår i ensembler og band med opp til omtrent ti elever, eller i korps/orkestre/storband/kor med enda flere. Samspillstrening er av stor betydning på alle nivåer og for alle instrumenter. Prosjektorganisering. Elevene deltar i planlegging og gjennomføring av en konsert, innspilling, forestilling, film og liknende sammen med læreren og andre. Elevene får innblikk i de ulike fasene og den innsatsen som skal til for å få et vellykket resultat. 59

109 Flerlærersystem. På årsbasis eller i perioder kan to eller flere lærere samarbeide om de samme elevene. Lærernes kompetanse vil utfylle hverandre, modellen gir et styrket arbeids- og læringsmiljø. Verksted. Elevgruppa arbeider i workshops med emner knyttet til opplæringa. Det kan for eksempel være samisk musikkverksted, rytmeverksted, workshop med besøk av komponist osv. Mesterklasse. Én elev får undervisning mens andre hører på. Elevene som er publikum, kan delta med spørsmål/kommentarer. Når læringsmiljøet er preget av trygghet og en positiv og støttende holdning, kan mesterklasse benyttes på alle nivåer. Overlappende undervisning. Eleven møter i god tid og deltar på avslutningen av timen før, eller blir igjen etter egen undervisningstime og deltar i starten av timen etter. Innholdet i de overlappende delene av timene kan være oppvarming, gjennomspilling av nytt repertoar for de yngste/prima vista for de eldste, kammermusikk og annet. De eldste elevene lærer å ta ansvar for de yngre, de fungerer som forbilder og «lærere». For de yngste er det inspirerende å spille sammen med eldre elever. En slik organisering kan praktiseres i perioder av året eller som en mer permanent ordning. Samarbeid med andre aktører. Musikktilbudet bør knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder. Musikkopplæringa kan også knyttes til den kulturelle skolesekken, det frivillige musikklivet, profesjonelle musikkinstitusjoner, de flerkulturelle miljøene, etater for forebyggende fysisk og psykisk helse og forskningsnettverk der det er mulig. Musikkseksjonen i kulturskolen er en naturlig aktør i lokale kulturmønstringer. 60

110 Vurdering for læring Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter progresjon og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og kunstneriske utvikling. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (udir.no, 2014) Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i musikkopplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang: Læringsmålene er viktige kriterier å vurdere elevenes utvikling opp mot. Elevene må forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Læringsstøttende tilbakemeldinger. Dette er formativ vurdering og kjernen i lærerens veiledning. Det ligger et stort læringspotensial i en positiv bekreftelse. Prosessvurdering vil innebære konkrete råd om hva eleven bør arbeide med videre. Dialog om faglig kvalitet. Læreren legger til rette for en kontinuerlig dialog med elevene om hva som er faglig kvalitet og hvordan dette kan oppnås. Elevrespons. Elever gir hverandre tilbakemelding på framføringer, der de trenes i aktiv lytting og verbalisering. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for slike tilbakemeldinger. Gruppevurdering. Læreren legger til rette for gruppevurdering som stimulerer til et godt og inkluderende læringsmiljø. Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler som er tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og foreldre/foresatte, har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Her utveksles informasjon, og en kan ta opp tema som utvikling, øving, faglige utfordringer, innsats, resultater, trivsel og ambisjoner. Milepælmarkering. Denne vurderingsformen kan være god for enkelte elever. Den representerer en stasjon underveis der man feirer å ha kommet i mål, noe som er en gledefylt begivenhet. For lærerkollegiet vil markeringen gi ulike instrumentgrupper en felles vurderingsplattform og være et godt utgangspunkt for refleksjon rundt læringsmål. Eleven vurderer seg selv. Egenvurdering bør praktiseres fra første stund. Læreren setter elevene i stand til å vurdere kvaliteten på egen musisering og å ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer å vite både hva man kan og bli bevisst på det man strever med. Sjekklister, øvingsdagbok og loggføring kan øke elevens bevissthet rundt egen læring og utvikling. 61

111 Lokaler og utstyr Musikkopplæringa trenger tilrettelagte rom ut fra fagets utstyrsbehov og egenart som lydfag. Også i de tilfellene der instrumentalundervisninga legges i grunnskolen, må undervisningsrommene være innredet med tanke på dette. Musikkopplæringa bør synes via informasjonsskjermer, oppslagstavler for konserter, læreroversikter og, ikke minst, tilgang til amfier, scener og ulike framføringsarenaer som bidrar til et levende læringsmiljø. Konsertarenaer Konsertdeltakelse er en viktig del av elevenes læring og kunstneriske utvikling. Alle, uansett alder, nivå og fase, bør flere ganger i året framføre musikk for et publikum. Arenaene kan være kulturskolens undervisningsrom, egne konsertsaler med scene/amfi, eksterne offentlige rom, kulturhus/samfunnshus eller egnede utescener. Hensynet til god akustikk og elevens hørsel er viktig. Større konsertproduksjoner og framføringer krever personalressurser til akkompagnatør, rigging, timeplanlegging, lyd/lys, instrumentflytting, lydprøver, opptak og informasjonsarbeid. 62

112 Rom og utstyrsrammer Følgende rom- og utstyrsrammer anbefales for å oppfylle læringsmålene i de tre opplæringsprogrammene: Tilgang til øvingsrom for elevene, samt små, mellomstore og store undervisnings-/ensemblerom med ventilasjon og god takhøyde. Nødvendig akustisk tilrettelegging tilpasset ulike instrumentale behov. Undervisningsrom for band og lydsterk musikk må ha tilstrekkelig lyddemping, undervisningsrom for lydsvak musikk må ha tilstrekkelig klang og volum.* Samspillsrom bør inneholde hensiktsmessig utstyr for ulike musikksjangrer. Alle undervisningsrom bør ha et piano til akkompagnement og stoler tilpasset elever med ulik høyde. Musikkavspillingsutstyr med god lydkvalitet må være lett tilgjengelig. Tilgang til datautstyr og programvare, trådløst nett og skriver ved behov. Egnet lager/rom for oppbevaring av instrumenter og annet utstyr. Skolen må gi lærerne tilgang til aktuelt notemateriell. Det er naturlig å vurdere muligheten for sambruk av samspillsrom for korps, orkestre og andre ensembler som har behov for noe større scene og lagerplass. Kommunenes kulturhus vil også være en naturlig ramme for sambruk, framføring og kvalitetsheving. Alle lærere bør ha egen kontor-/arbeidsplass i kulturskolen, også til egen øving. Det bør være en felles pauseplass for lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø. *) Nyttige nettsted når det gjelder standarder for musikklokaler: standard.no og musikklokaler.no. Gode søkeord på disse sidene - og på nettet for øvrig: akustiske kriterier, NS8178 og faktaark musikkrom. 63

113 64

114 3.4. Fagplan skapende skriving Skapende skriving i kulturskolen Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen sørge for at elevene i skapende skriving får erfaring med et bredt fag som vil avspeile skrift både som kunstnerisk uttrykksform, kommunikasjon, selvuttrykk og ferdighet. Skapende skriving er et tilbud til de som ønsker å utforske et personlig uttrykk hvor ord/tekst er det bærende i uttrykket. Elevene skal utvikle glede ved god form, fortelling og formidling, ved å bruke begreper og tekster i ulike sammenhenger og på ulike plattformer, analogt og digitalt. Gjennom skapende skriving skal eleven lese for å skrive bedre, skrive for å lese bedre. Et rikt ordforråd og sans for mangfoldet i språket er viktig for å kunne uttrykke seg. Av og til klart og presist, andre ganger underfundig og tvetydig, eller humoristisk. Elevens fantasi og undring må stimuleres. Barn og unge lever tett på samtidskulturen, og de kommer til å leve i et samfunn som blir mer og mer globalisert. Kulturskolens skriveopplæring må bidra til å utvikle kompetanse som gjør det mulig for dem å møte utfordringene som ligger i dette: bli verdibevisste, kunne ta stilling og være konstruktive. Gjennom skapende skriving vil de kunne lære å møte oppmerksomhet omkring egen person, forventningspress, forbilder og kravet om «iscenesetting» av seg selv. Skapende skriving og læring Ungdom har stort uttrykksbehov, og de er ofte opptatt av eksistensielle spørsmål som tilhørighet, ensomhet, venner, trygghet, tillit, rettferdighet, livsvalg, drømmer og jordas framtid. Skriving kan være veien inn til dette. Arbeidet i faget må knyttes til tema de unge er opptatt av, da gir skapende skriving et innhold for elevene. Gjennom å knytte sammen skriving, lesing og egne erfaringer kan en styrke både læringsprosesser og tilknytning til omverdenen, medmennesker og natur. Skriveprosesser kan bygge bruer mellom egen kultur og andres kultur. Elevene må få erfaring med et rikt skriftlig og muntlig repertoar av små og store fortellinger. Unge mennesker har sitt særegne språk, samtidig snakker og skriver de ulikt i ulike faser. Å formidle et innhold gjennom skriving handler også om å konstruere seg som subjekt, utvikle personlig uttrykk og identitet. Det har til alle tider vært nær sammenheng mellom ord/tekst og andre skapende uttrykk som teater, drama, musikk og bilde, noe som gjør at ordene bærer lenger enn når de står alene. Opplæringa i skapende skriving må naturlig knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Skapende skriving utvikles best i skriftlig og muntlig samhandling og gjennom deltaking i ulike situasjoner der elevene samtaler, drøfter, lytter, gir tilbakemelding og utforsker oppgaver sammen. Målet må være å stimulere elevenes skriveglede og leselyst. 65

115 Overordna mål Gjennom arbeidet med skapende skriving skal elevene utvikle skriveglede og leselyst gjennom lek og metodisk undervisning utvikle selvstendig uttrykksevne og formsans i arbeidet utvikle skrivekompetanse få trening i å uttrykke egne følelser, meninger og erfaringer utvikle evne til samhandling få tiltro til egne evner få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv 66

116 67

117 Faghjul Situasjons- og kulturkontekster Reflektere Selvreflektere Respondere Spekulere Vurdere Analysere Tolke Tillit Identitetsdanning Trygghet Utforske Underholde Fortelle Utøve Beskrive Påvirke Forestille seg Skrive Lese Teoretisere Lek Sosialisering Oppleve Sanse Lese Tolke Bli berørt Beskrive Mot Skriveglede Skapende Uttrykke skriving Kommunisere Skrivelyst Mestring Samhandle Skrivekunst Disiplin Berøre Lese Et rikt språk Samhandling Publisere Ha tilstedeværelse Formidle Personlig uttrykk Gjenskape Komponere Utforske Skrive Redigere Improvisere Fantasere Forme Skape Situasjons- og kulturkontekster Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet 68

118 Faghjul skapende skriving som uttrykksmiddel Faghjulet viser skapende skriving som uttrykksmiddel. Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger som har til intensjon å gjøre faget tilgjengelig for elevene: utøve, formidle, skape, oppleve, reflektere. Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» med aktiviteter en anvender for å gjøre skapende skriving tilgjengelig for elevene. Den nest innerste sirkelen viser virkningen en kan oppnå gjennom skriveopplæring. Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet. Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn. Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa og formidlingsarena. Dette får betydning for innhold og aktiviteter. I ulike situasjonskontekster vil det for eksempel utvikles ulike formidlingsformer, eller elevenes teksttolkning vil romme ulike svar ut fra hvilken kultur elevene bærer med seg. Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter. Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved skriveopplæringa. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisninga. 69

119 Læringsmål og utviklingsfaser Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål og forventninger til læreren. Læringsmålene er generelle på tvers av de spesifikke skrivesjangrene. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i faglig progresjon relatert til alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering. Breddeprogrammet Kulturskole og grunnskole har et stort samarbeidspotensial rundt faget skapende skriving. Det kan for eksempel være et fagtilbud for elever som har en særskilt interesse for å uttrykke seg gjennom kreativ skriving/forfatterskap, eller for barn som trenger et styrket kunstfagtilbud som del av språkopplæringa i grunnskolen. Det kan også være et kursbasert tilbud innenfor en bestemt sjanger, eller skriveprosjekter i samarbeid med miljøer for psykisk helse, flyktningmottak, biblioteker, kulturell skolesekk, SFO, barnehage og personer som ikke har norsk som morsmål. Forventninger til læreren skaper et læringsmiljø preget av samhandling, opplevelse, kreativitet og aktivisering vektlegger prosess og mestring trener oppmerksomhet, iakttakelse og tilstedeværelse stimulerer til leselyst og skrivelyst gir rom for elevenes refleksjon omkring sine arbeider leder elevene fram mot visninger og presentasjoner er åpen for brede nettverksamarbeid Læringsmål Eleven mestrer grunnleggende ferdigheter i tekstskaping har tilegnet seg kunnskaper om grunnleggende skriveformer har kjennskap til ulike plattformer for skriving og lesing har trening i å formidle egne tekster for et mindre publikum Fra Skrivesenteret. Et barns første møte med skriving tekstproduksjon som en naturlig del av hverdagen. 70

120 Kjerneprogrammet Kjerneprogrammet er for elever som ønsker å arbeide med skapende skriving over tid og som er motivert for større undervisningsmengde og egeninnsats. Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, refleksjon, håndverksmessig kompetanse, selvstendighet og samarbeidsevne. Kjerneprogrammet legger vekt på langsiktig utvikling av skriveferdigheter, form og ulike bruksområder for tekstlige uttrykk. Det blir lagt vekt på at elevene skal utvikle motivasjon til å uttrykke seg skriftlig. Det forutsettes at den enkelte kulturskole utarbeider en lokal fagplan med grunnlag i læringsmålene. Kjerneprogrammet er inndelt i tre faser med læringsmål som utgangspunkt for elevens læring. Elever som har hatt undervisning like lenge, kan befinne seg på ulike modningsnivåer når det gjelder uttrykks- og leseevne. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene. Fase 1 Forventninger til læreren legger til rette for godt arbeidsfellesskap og skaper et godt sosialt miljø tilrettelegger for skrivelek og kreative igangsettere styrker elevens oppmerksomhet og iakttakelsesevne gjennom lesing/lytting stimulerer fantasi og undring tilrettelegger for publisering og presentasjoner av elevtekster på ulike arenaer initierer flerfaglige/tverrfaglige samarbeid Læringsmål Eleven har utviklet grunnleggende skriveferdigheter har arbeidet med ulike element i tekst har styrket fantasi og undring har erfaring med friskriving har erfaring med etterlikning som metode kan dele erfaringer og samtale om sine tekster har framført egne tekster innenfor trygge rammer har arbeidet med form og utvikling av en tekst har trening i å oppfatte budskap og virkemidler i ulike tekster kan leke med begreper av ulik art kjenner ulike bruksområder for tekstlige uttrykk har utviklet gode arbeidsmåter 71

121 Fase 2 Forventninger til læreren stimulerer elevens personlige uttrykk og formidling vektlegger opplevelse og skaperglede stimulerer elevens oppmerksomhets- og iakttakelsesevne gjennom lesing/lytting tilrettelegger for publisering av elevtekster, lesestuer og presentasjoner gjør elevene kjent med digitale plattformer samarbeider med andre kunst- og kulturlærere i kulturskolen Læringsmål Eleven har styrket sine skriveferdigheter har kunnskaper om virkemidler og prosesser i skriving reflekterer gjennom egen skriving kan eksperimentere med språklige virkemidler, klang og rytme har trening i bruk av ulike litterære uttrykk og sjangrer, også i lengre tekster kan skrive for ulike bruksområder har lest egne tekster for andre kommunikativ trening kan samtale om egne og medelevers tekster har god trening i å oppfatte budskap og virkemidler i ulike tekster kan bruke digitale plattformer Fase 3 Forventninger til læreren gjør eleven kjent med et bredt spekter av bruksområder for tekstlige uttrykk legger vekt på at elevene framfører egne tekster på ulike arenaer legger til rette for reflekterte samtaler og utvikling av elevenes selvinnsikt vurderer både prosess og produkt sammen med elevene er faglig rollemodell, kulturformidler og inspirator Læringsmål Eleven har utviklet skriveferdigheter på viderekomment nivå har styrket fantasi og nysgjerrighet har prøvd skriving i lengre tekster og selvvalgte sjangrer har arbeidet med oppbygging, begynnelse, utvikling og slutt har utviklet bevissthet om ordvalg, nyanser og variasjon i tekst er kjent med et bredt spekter av bruksområder for tekstlige uttrykk kan drøfte tekster og formspråk kan samtale med medelever om hverandres tekster, gi positiv og grunngitt tilbakemelding har arbeidet med tolkning av tekster og formspråk har utforsket ulike former for tekstutforming, tradisjonelle og digitale har økt bevissthet om egne skrive- og arbeidsprosesser har erfaring med arbeid fra idé til publisert tekst har medvirket i framføring av egne tekster sammen med andre elever, i og utenfor kulturskolen 72

122 Fordypningsprogrammet Undervisningstilbudet bygger på fasene i Kjerneprogrammet, men skal være vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang. Fordypningsprogrammet strekker seg mot skrivekunst. Læreren veileder eleven til selvstendige valg rundt sjanger, form og uttrykksmåte. Elevene bør i høy grad arbeide individuelt. Samtidig er det viktig for læringsmiljøet at elevene deler erfaringer, drøfter, gir hverandre tilbakemelding på tekster og samarbeider om formidlingsprosjekter. Elevene blir utfordret til å arbeide fram omfattende tekster som ferdigstilles og formidles. Hovedinnholdet er fordypning innenfor selvvalgte uttrykk. Å utvikle bevissthet om form og innhold og å finne fram til et personlig uttrykk, er viktige mål for fordypningsprogrammet. Forventninger til læreren tilrettelegger for utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur ser potensial, inspirerer og gir impulser stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet har målsetting om å bidra til å utvikle hele mennesker fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner veileder både individuelt og i gruppe vurderer både prosess og produkt sammen med eleven vektlegger et godt samarbeid mellom hjem kulturskole lærer elev Læringsmål Eleven har videreutviklet skriveferdigheter på høyt nivå utarbeider større tekster i selvvalgt sjanger eller form har tilegnet seg sjangerbevissthet og kunnskaper om virkemidler og former innenfor ulike sjangrer i skriving og lesing har gjennomført et fordypningsprosjekt med høy grad av elevmedvirkning i alle faser har innsikt i samtidslitteratur som er relevant for eget fordypningsprosjekt kan orientere seg i faglitteratur om skriving og lesing har styrket sin teori- og begrepsforståelse har bred erfaring med framføring og formidling av egne tekster har trening i refleksjon rundt egen og andres skriving kan drøfte vurderingskriterier for en god tekst tar vare på egne tekster for å dokumentere egen utvikling, og bruker logg til refleksjon og kommunikasjon behersker utvidet bruk av verktøy for tekstutforming, redigering og multimodalitet har publisert egen tekst i ulike medier/kanaler har deltatt aktivt i framføring av egne tekster sammen med andre i og utenfor kulturskolen 73

123 Innhold Innholdet handler om undervisningas hva, om lærestoff, lesestoff, emneområder og sjangrer. Elevens erfaringsbakgrunn er et viktig utgangspunkt for skrivingen. Grunnleggende skriveferdigheter oppøves best i lekbetonte oppgaver. Narrative tekster må få en sentral plass i faget, tekster fra andre land, natur- og menneskeskildringer, myter og sagn, dikt, lyrikk, noveller, sangtekster, tekster fra dagligliv, hjem og nyhetsbilde alt som kan fange elevens interesse og gi impulser til fordypning. Drøfting og samtale blir viktig, slik bindes elevens tekster sammen med andres tekster. Mye av skriveopplæringa kan foregå i skriveverksteder. Skriveverkstedet kan ha følgende innholdskomponenter: Poesi Poetiske tekster som Dikt Haiku Regler Rabledikt Gåtedikt Prosadikt Sangtekster Elevene får kjennskap til litterære virkemidler som besjeling, bokstavrim, kontraster, gjentakelser, linjeskift, rytme og enkel verselære. Prosa Grunnleggende dramaturgi Prosatekster som: Fortelling Eventyr Kortprosa Roman* Tankereferat Scene i fortelling Dialog *) skrive tekster som kan inngå i et romanforløp, lære ulike former for planlegging 74

124 Dramatiske tekster Scenetekst Filmmanus Hørespill Argumenterende tekster Innlegg avis/blogg Bokanmeldelse Artikkel Tweet Tale Kåseri/foredrag Tekst, musikk og bilder Tegneserietekst Bildetekst Tekst til musikk Digitale tekster Tekstbehandling Blogg Vlogg Podcast Sosiale medier 75

125 Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, om metoder og læringsaktiviteter. Valg av arbeidsformer og undervisningsmetoder må være tilpasset læringsmål og elevens utviklingsfase. I en tidlig fase må læreren stimulere til språklig aktivitet gjennom lek og humor. Kreative og lekne igangsettere og skriving av korte tekster vil være gunstig. Gjennom å friskrive eller tenkeskrive blir eleven trygg på seg selv som skriver og i grupper med medelever. Senere har elevene bedre utviklet konsentrasjonsevne og er mer kunnskapsorienterte. De vil trenge nye utfordringer, for eksempel eksperimentere med sjangrer, prøve ut medier, velge skrivegruppe, lage produksjoner og vurdere hverandres arbeid. Høy grad av elevmedvirkning bør vektlegges. Lesing er en sentral arbeidsmåte i faget. Elevene leser ulike tekster og tekster for ulike formål. De bør ha tilgang til et utvalg barne- eller ungdomslitteratur de kan identifisere seg med, dikt, eventyr, skjønnlitteratur eller sakprosa, alt som kan stimulere leseglede og spenningstrang og som kan gi ideer til egen skriving. Gjennom alle programmer og faser bør elevene delta i meningssøkende og utprøvende samtaler og gi tilbakemeldinger på hverandres tekster, også underveis i skriveprosessene. Grunnleggende arbeidsformer er: Lese og skrive individuelt og sammen med andre i skrivegruppa Lese og lytte Skrive til musikk, bilder Dele tekster Skrive logg Gi tilbakemelding Framføring/formidling av egne tekster Prosjektarbeid Opptak av egne framføringer Tverrfaglig arbeid i og utenfor kulturskolen Besøk på bibliotek og andre relevante kulturarenaer Arbeidsmåtene må stimulere skrive- og uttrykksglede, og de må tilpasses de ulike programmene. De må omfatte både utvikling av sammenhengende håndskrift og skriving på tastatur. Det bør legges vekt på virkemidler i tekster som for eksempel dramaturgi. Presentasjon og framføring av egne tekster kan gjerne knyttes til dramaaktiviteter og bevissthet rundt kroppsspråk og tale. Ny teknologi har skapt nye former for kommunikasjon. Multimodalitet, der skrift, tale, bilde, video og musikk integreres, åpner for nye kommunikasjonsformer og en framtidsrettet tilrettelegging av opplæringa. Visningsformer kan være opplesinger, antologier, publisering i lokalaviser og utstillinger av tekst i lokalsamfunnet. Kurs og verksteder kan arrangeres lokalt og regionalt og være tverrfaglige, samlingsbaserte og tidsavgrensede. 76

126 Organisering Størrelse på gruppa kan variere noe etter hvilken fase elevene befinner seg i. En skrivegruppe i kulturskolen bør likevel ha fra fem til tolv elever som norm. En undervisningsøkt bør vare minimum 90 minutter. Skriving er en langsom aktivitet, og elevene må få tid til å arbeide i lengre økter når behovet melder seg. Først og fremst bør skapende skriving knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil stimulere elevenes tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder. Det anbefales et tett samarbeid med folkebibliotek, Den kulturelle skolesekken og skoleverket, samt andre litterære aktører som forfattersentrum, litterære sentre og litteraturhus. Kulturskolen er en naturlig aktør i lokale litteraturmønstringer og skrivekonkurranser for barn og unge. 77

127 Vurdering for læring Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter framgang og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og faglige utvikling. Mye av vurderingsarbeidet foregår uformelt i den ukentlige undervisninga, i dialog mellom lærer og elev. I skapende skriving forgår vurdering for læring først og fremst individuelt, men den kan også foregå i gruppe. Det er viktig å utvikle gode vurderingsrutiner og gi informasjon om gruppas og elevens prosess, læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (udir.no, 2014) Følgende vurderingsformer bør vektlegges: Fasene og læringsmålene er naturlige utgangspunkt for vurdering av prosesser og produkter i skapende skriving. Tilbakemeldinger som oppmuntrer elevens personlige uttrykk, eksperimenterende og utforskende innstilling til tekstarbeidet. Formativ vurdering med presise og konstruktive tilbake- og framovermeldinger til elevene. Summativ vurdering med tilbakemeldinger på publiserte elevtekster, opplesing og prosjekter der eleven har stort ansvar. Responsgrupper. Elevene gir hverandre tilbakemeldinger på skrivearbeider. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for slike tilbakemeldinger. Løpende dialog med elevene om hva som er kvalitet i tekstarbeidet og en kontinuerlig bevisstgjøring rundt vurderingskriterier. Gruppevurdering. Læreren tilrettelegger for gruppevurdering som stimulerer til et godt og inkluderende læringsmiljø. Loggføring. Loggføring kan være et godt verktøy for å øke elevenes bevissthet rundt egen læring og utvikling. Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og eventuelt foreldre/foresatte, har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Tema som kan være aktuelle å ta opp, er utvikling, faglige utfordringer, arbeidsinnsats, resultater, trivsel og ambisjoner. 78

128 Lokaler og utstyr Skriverommet bør kunne samle hele gruppa og ligge slik til at elevene får arbeidsro og ikke blir forstyrret av lyder utenfra. Dette er ekstra viktig siden skriving krever konsentrasjon og oppmerksomhet i lengre økter. Det er viktig at elevene har en god framføringsarena på kulturskolen ut over selve skrivestua/ skriveverkstedet. Det mest naturlige er fellesscene/-amfi med de andre kunstfagene. Det må vurderes lokalt hvilke andre arenaer i nærmiljøet som kan egne seg for framføring/opplesing. Alle elever bør ha en arbeidsbok til utvikling av håndskrevne tekster i tillegg til pc-tilgang. Elevene må ha tilgang til teknologi som gjør det lett å finne og anvende tekster, nettsider, blogger, bilder og videoer fra internett. Ulike skriveprogrammer må være tilgjengelig. I tillegg må det være minst én skriver lett tilgjengelig. Avspillingsutstyr for musikk bør være tilgjengelig ved behov. Det anbefales at det finnes nettbrett til hver elev i gruppa. Læreren bør ha mulighet til å koble datamaskin/nettbrett til en prosjektør. Det gjør arbeidet lettere når læreren skal presentere tekster eller oppgaver for elevene. Læreren bør ha en arbeids-/kontorplass der det er mulig å treffe lærere fra andre kunstfag og være en del av et dynamisk arbeidsmiljø. 79

129 80

130 3.5. Fagplan teater Teater i kulturskolen Teater i kulturskolen omfatter dramapedagogiske prosesser, arbeid med roller, situasjoner og teaterproduksjon. Gjennom teaterfaglige arbeids- og uttrykksformer skal elevene utvikle kompetanse i å utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere. Barn og unge lever tett på samtidskulturen og i et samfunn som stadig blir mer globalisert. De skal være teaterets skapere, utøvere og publikummere i framtida. Kulturskolens teateropplæring må bidra til å utvikle ferdigheter som gjør det mulig for elevene å møte utfordringer som ligger i dette: bli verdibevisste, ansvarsbevisste, kunne ta selvstendige valg, være konstruktive og kreative. Teaterscenen skaper gode betingelser for at ungdommene kan utfolde seg. Gjennom teater som kollektiv kunstart lærer elevene å reflektere over oppmerksomhet rettet mot individet, forventningspress og forbilder. Samhandling er grunnleggende i alle deler av teaterprosessene. Å spille teater handler også om å konstruere seg som individ og utvikle personlig uttrykk som aktør gjennom å formidle en rolle, en situasjon, en fortelling. Elevene får ta stilling til etiske spørsmål og utvikler kritisk refleksjon. Både inntrykk, uttrykk og forståelse vil utvikles og berikes i teaterfellesskapet. For den enkelte elev kan teater være et ledd i en verdifull dannelsesprosess. En intensjon med faget er å gjøre elevene til aktive og medvirkende deltakere i undervisninga og i produksjonsarbeidet. Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen sørge for at elevene får erfaring med stadig nye aspekter ved teaterfaget. Det gjelder dramapedagogiske metoder, sjangerkunnskap, regi, tekstanalyse, scenografiske og tekniske virkemidler. 81

131 Teater og læring Lek er en viktig læringsform i teater. Både skuespilleren og barnet leker med tid, rom, roller og objekter. Lek er å samhandle og forstå gjennom utfoldelse av kroppen, stemmen, sansene, følelsene og fantasien. Lek er «å late som om» en er en annen, på et annet sted, i en annen tid, i en annen sammenheng. Skuespillerkunst bygger med andre ord på samme sansebaserte utforskning og utfoldelse som barn kjenner gjennom leken. Teater som scenekunst Teater i kulturskolen har sin forankring i teater som scenekunst. Kunstarten har en rik historie som speil, kommentator og kritiker av makt, levekår, styresett, natur, religion og kultur gjennom ulike tidsepoker. Gjennom utallige kombinasjoner av kropp, stemme, bevegelse, rom og tekst har mennesker omskapt dette til symbolske, performative uttrykk. Scenen kan være i kulturskolen, grunnskolen, barnehagen, teateret, kulturhuset, museet, eller på eldresenteret. Men den kan også være i et lokalhistorisk friluftsteater, på ei strand eller i et kjøpesenter. I teaterets form skaper mennesker underholdning, folkeopplysning og samfunnskritikk. I dag er forståelsen av kultur og samfunn påvirket av inntrykk fra hele verden. Uttrykk og formidlingsformer er preget av stort mangfold. Dette åpner for en ny forståelse av hva teateret kan være som kulturell møteplass og som kunstnerisk uttrykk. Kulturskolen trenger teaterpedagoger som samarbeider om å videreutvikle teater med barn og unge inn i framtida. 82

132 Overordna mål Gjennom arbeidet med teater skal elevene utvikle uttrykksevne, formsans og ferdigheter i å agere kunne anvende teater som kommunikasjonsmiddel oppleve mestringsglede og positiv egenutvikling utvikle evne til kritisk tenkning, empati og lagspill utvikle evne til å utforske fortid, nåtid og framtid få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for høyere utdanning i teater bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv 83

133 Faghjul Situasjons- og kulturkontekster Reflektere Respondere Vurdere Diskutere Analysere Beskrive Observere Utvikle samarbeidsevne Utvikle konsentrasjonsevne Utøve Samhandling Utvikle stil- og sjangerforståelse Oppleve Reagere Leve seg inn i Fantasere Mot Mestring Utvikle skuespillerteknikker Sanse Føle Absorbere Tillit Teater Spilleglede Agere, improvisere, spille, leke, mime, danse Utforme Fabulere Improvisere Dramatisere Skape rolle, situasjon Skape og handlingsforløp Utforske Skape tekst Disiplin Presentere Berøre Aktivere Begeistre Kommunisere Utfordre Uttrykke Formidle Situasjons- og kulturkontekster Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet 84

134 Faghjul teater som uttrykksmiddel Faghjulet viser teater som uttrykksmiddel. Vekten ligger på spilleerfaring og skuespillerkompetanse. Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger: utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere. Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» med aktiviteter en kan anvende for å gjøre teater tilgjengelig for elevene. Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter. Den nest innerste sirkelen viser premisser for og effekter av teateropplæring. Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet. Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn. Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, publikummet. Ulike situasjonskontekster vil anspore til ulike sceniske uttrykk og aktiviteter. Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter. For eksempel vil et konkret innstuderingsarbeid naturlig ses i sammenheng med den historiske konteksten teaterstykket har oppstått i. Når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også de kulturelle aspektene de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten. Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved opplæringa i teater som uttrykksmiddel. Det kan også brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisning. 85

135 Læringsmål og utviklingsfaser Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål, utviklingsfaser og forventninger til læreren. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i ulike sceniske sjangrer og tydeliggjør egenart, delmål og faglig progresjon relatert til alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering. Breddeprogrammet Forventninger til læreren skaper et læringsmiljø preget av trivsel, trygghet og samhandling vektlegger basisferdigheter vektlegger prosess og mestring stimulerer elevenes konsentrasjon, sanser og fantasi skaper gode formidlingsopplevelser er åpen for brede nettverksamarbeid Læringsmål Eleven kan utøve dramalek og improvisasjon i samspill med andre samarbeider og deltar aktivt i et sosialt fellesskap kan presentere enkle roller og sceniske situasjoner i små spill har deltatt i enkle visninger på en relevant arena er del av et levende lokalmiljø og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede Kjerneprogrammet Kjerneprogrammet er hovedinnretningen i teatertilbudet. Elevene kommer dypt ned i de teaterfaglige handlingene utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere. Håndverk, kunstnerisk utvikling og samarbeidsevne står sentralt. Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet kan inkludere spesialiseringskurs som revy, kostyme- eller maskekurs, kurs i scenografi eller lys/lyd m.m. Opplæringa er inndelt i tre faser. Fase 1 Forventninger til læreren vektlegger samspillet mellom å øve, skape, formidle og reflektere skaper et læringsmiljø preget av trivsel, trygghet, samarbeid og samhandling vektlegger prosess og mestring skaper gode formidlingsopplevelser vektlegger ensembleutvikling og ensemblefølelse tilrettelegger for teaterframføringer på ulike arenaer 86

136 Læringsmål Eleven mestrer basisferdigheter i spill, med kropp og stemme kan bruke kropp og stemme som verktøy for å uttrykke et spekter av fenomener kan skape spill gjennom arbeid med enkle, improviserte forløp kan skape spill gjennom arbeid med enkle tekster kjenner noen samlende oppvarmingsøvelser og leker har trent oppmerksomhet og iakttakelsesevne, fantasi og forestillingsevne har bevissthet om bevegelseskvalitet (rask/langsom, stor/liten, tett/ spredt, stor/liten muskelmotstand) kjenner grunnleggende prinsipper for samspill (akseptere og lytte) har gjennom dramalek erfart gruppa som et skapende ensemble har vist enkle dramauttrykk på en relevant visningsarena kan gi og motta tilbakemelding i praktisk arbeid kjenner sentrale dramafaglige begreper Fase 2 Forventninger til læreren vektlegger skuespillerteknikker og improvisasjonsmetoder etablerer et læringsmiljø preget av elevens mestringsopplevelse og positive egenutvikling styrker relasjoner og ensembleidentitet Læringsmål Eleven har videreutviklet sine ferdigheter i spill med kropp og stemme kan improvisere fram roller, situasjoner, handlingsforløp og stemninger med utgangspunkt i tekst/ fortelling, gjenstand, bilde, tema, musikk/lyd, sted, egen opplevelse mestrer de ulike fasene av teaterarbeidet: oppvarming, konsentrasjon, teknikk, avrunding med presentasjon og vurdering har videreutviklet evnen til oppmerksomhet og iakttakelse i samspill praktiserer grunnleggende prinsipper for samspill og samhandling i teaterarbeid har trening i å dele erfaringer med medelever, gi og ta mot konstruktiv tilbakemelding har utviklet disiplin og god øvingskultur kan formidle roller og sceniske situasjoner i små og store produksjoner har deltatt i helhetlige produksjoner fra idé/konseptualisering til ferdigstilling og vurdering har sett teaterforestillinger sammen andre elever og kan samtale om disse forstår grunnleggende begreper i praktisk teaterarbeid og produksjon Fase 3 Forventninger til læreren lar elevene møte et bredt og allsidig repertoar av sjangrer, former og spillestiler tilrettelegger for elevmedvirkning i produksjonsarbeidet vektlegger samhandling og fellesskap vektlegger elevenes egenvurdering og refleksjon, bruker formativ vurdering aktivt 87

137 Læringsmål Eleven har teaterspesifikke ferdigheter og forståelse på viderekomment nivå har erfaring med ulike sjangrer, formuttrykk og spillestiler har sett teaterforestillinger sammen med elever har et godt begrepsapparat for å analyse, tolke og samtale om innholdet i teater har relevante teoretiske kunnskaper har kjennskap til teaterets rolle i samfunnet har samarbeidet om et helhetlig produksjonsapparat der kostyme, maske, scenografi, musikk, lyd og lys inngår kan gi og motta konstruktiv og grunngitt kritikk har utviklet gode strategier i selvledelse og forberedende arbeid har deltatt på arenaer for kunstnerisk samarbeid der flere av kulturskolens kunstuttrykk er integrert Fordypningsprogrammet Undervisningstilbudet bygger på fasene i Kjerneprogrammet, men er vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang. Undervisninga legger vekt på fordypning i skuespillerteknikker. En større teaterproduksjon står sentralt, der samarbeid i ensemblet blir viet spesiell oppmerksomhet. Forventninger til læreren tilrettelegger og veileder læring og utvikling på høyt kunstnerisk nivå både individuelt og i ensemblet fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner vektlegger samspill mellom eleven, gruppa, materialet og lærer/regissør stimulerer til selvstendighet og disiplin tar i bruk ulike vurderingsformer i opplæringa Læringsmål Eleven har utviklet ferdigheter på høyt kunstnerisk nivå og med personlig uttrykk kan skape roller, situasjoner og stemninger gjennom arbeid med tekstbaserte og fysiske skuespillerteknikker utøver kropps- og stemmeuttrykk med innlevelse og integritet har erfaring med karakterarbeid/karakterutvikling har arbeidet med fordypning innenfor en sjanger/spillestil/arbeidsform har bevissthet om bruk av rom, tekst og musikk/lyd i utvikling av sceniske uttrykk anvender et relevant teaterfaglig språk har kunnskap om teater som et kunstnerisk, sosialt, historisk og kulturelt uttrykk viser selvstendighet og innsikt i egen kunstneriske utvikling har vært medskapende i en helhetlig produksjon der mange elementer inngår tar aktivt del i dialoger, tilbakemelding til og vurdering av prosesser og produkter har formidlet scenekunst i ulike formater og på ulike scener er et godt forbilde for medelever er forberedt til opptaksprøver og videre teaterstudier 88

138 Innhold Innholdet handler om undervisningas hva, om teaterets ulike tradisjoner, sceniske sjangrer og uttrykk som performance, improvisasjon, teatersport, fortelling, klassiske skuespill, mime, revy, musikal, kabaret. Innholdet kan også være ulike innholdskomponenter som kostyme, sminke, rekvisitt, maske, scenografi og lys/musikk. Innholdet i faget bør knyttes til tematikk som de unge er opptatt av. Elevene kan utforske egne erfaringer og dermed bringe inn ny kunnskap og styrke sin tilknytning til omverdenen. Innholdet kan også hentes fra aktuelt nyhetsstoff, fra teaterets klassikere, eller fra ulike tekster. Elevene bør arbeide med et bredt utvalg av sjangrer, former og skapende teaterarbeid. Å formidle teater er både et mål og et innhold i alle program. Det omfatter erfaring med prøveprosessens faser og framdrift, mot i scenisk kommunikasjon, spilleglede og evne til å berøre. Det omfatter også å tilpasse innhold, form og format til publikumsgruppe og visningsarena. Improvisasjon er både et innhold og en grunnleggende arbeidsform i teaterfaget. De ulike anvendelsene av improvisasjon kan være hovedemne i en kort periode eller en sentral arbeidsform i teaterproduksjon. Elevene skaper teater gjennom improvisasjon med utgangspunkt i tekst/tekstbaserte metoder. Volum, språk og tematikk tilrettelegges for ulike aldrer kropp/fysiske metoder. Tilpasset opplæring, individuelt og i fellesskap tema/dokument/materiale. Gruppeprosesser og prosjektbasert teater Dramaøvelser og leker. En viktig del av innholdet i teateropplæringa er dramaøvelser og leker som trener elevenes konsentrasjon, fantasi og oppmerksomhet mot sansene, kroppen, rommet og gruppa. Grunnlaget for dramaleken er enten roller/situasjoner eller ulike typer impulsmateriale som objekter, kostymer, musikk og bilder. Elevene improviserer med kropp og stemme i en lekende form. Skuespillerteknikker er et sentralt innhold i utøvelsen av faget. Elevene bør trenes i et bredt utvalg av roller, situasjoner og forløp. Stemmens uttrykk, bruk av stemme, stemmeoppvarming og artikulasjon er andre sentrale emner. Stil og sjangerforståelse er vesentlige momenter for utøvelsen av ulike typer teater og tradisjoner. Mime som uttrykksform demonstrerer kroppsspråkets betydning i all kommunikasjon. Improvisasjon og analyse av tekster styrker utøvelsen av rolle, situasjon og forløp. Rommets betydning gjennom bevegelse og bruk av sceneelementer er også en vesentlig side ved innholdet i faget og må knyttes til utøvelsen. Teaterproduksjon. Fagområdene kostyme, maske, rekvisitt og sminke har en sentral plass i teaterproduksjon. På Kjerneprogram og Fordypningsprogram kan det gis supplerende kurs i dette. Elever på viderekommet nivå bør få betydelig ansvar for disse fagområdene. Innholdselementer. Musikk, sang og dans er vesentlige innholdselementer i revy, kabaret og musikal. Scenetekniske disipliner som lys-, lyd- og sceneteknikk rammer inn rollene og handlingene og skaper atmosfære i spillet. 89

139 Historie og kulturarv i lokalmiljøet bør brukes som kilde til prosjekter og multimodale produksjoner/tidsreiser der elever fra teater, musikk, skapende skriving, dans og visuell kunst skaper og framfører i fellesskap. En del av danningsinnholdet i faget er å kunne se teater som scenekunst i historisk, kulturelt, sosialt og politisk perspektiv. Elevene må stimuleres til refleksjon og kritisk tenkning, til å stille spørsmål og verbalisere og til å se betydningen teateret har for mennesket. 90

140 Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, om metoder og læringsaktiviteter. For å realisere teaterfaget vil faghjulets læringshandlinger utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere stå sentralt på tvers av programmer og elevenes utviklingsfaser og gi føringer og ideer til teateropplæringa. Undervisninga i teaterfag foregår gjerne i to hovedformer: 1) Ukentlig undervisning der hovedvekten ligger på praktisk arbeid og trening i teaterfagets arbeids- og uttrykksformer. Etablering av god gruppedynamikk hvor både den enkelte og gruppa bidrar til konstruktiv læring, er sentralt. 2) Teaterproduksjon, hvor eleven får erfaring med å være del av et skapende, produserende og formidlende fellesskap. Læreren fungerer gjennomgående som veileder og pedagog i opplæringa. I en produksjon fungerer læreren også som regissør. Elevmedvirkning bør være et siktemål, der elevene skaper innholdet ut fra visse rammer. Performance-sjangeren er særskilt egnet til dette. Viderekomne elever bør få faglig medansvar og ansvar for praktiske oppgaver. Arbeidsformen vil henge sammen med sjanger, form og fortellermodell. En ukentlig undervisningsøkt bør ha en gjenkjennelig struktur, for eksempel oppvarming konsentrasjon teknikk presentasjon avrunding vurdering. Teaterproduksjon En teaterproduksjon kan organiseres i faser, som denne modellen viser: Idé og konseptualisering Utforskning, utprøving, utvikling Gi helhetlig form, øving Ferdigstillelse, visning/forestilling Oppsummering og vurdering Teaterproduksjonens faser. 91

141 Både tradisjonelt tekst- og registyrt teater kan anvende en slik fasemodell. Teaterproduksjon i kulturskolen kan ha mange ulike formater. Varighet, antall aktører, kunstneriske og tekniske funksjoner tilpasses elevgruppas alder, utviklingstrinn, lokaliteter og lærerkompetanse. Samarbeid internt og eksternt Teater må knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen, for eksempel skapende skriving, nysirkus, dans, visuell kunst eller musikk. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder. Det anbefales også et samarbeid med Den kulturelle skolesekken og grunnopplæringa, for eksempel medielinjer, frisør, form og farge ved videregående skoler, lokale teaterlag og miljøer for fysisk og psykisk helse. Teaterfaget i kulturskolen er en naturlig aktør i lokale kulturmønstringer. Organisering Undervisninga organiseres i grupper av varierende størrelse. Antall elever i gruppa kan variere med innholdet i undervisninga og med elevenes alder og modningsnivå, erfaringer og sosiale relasjoner. Å følge fasene i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet kan være et naturlig organiserende prinsipp. Aldersinndelte grupper kan fungere godt: 6-7 år, 8-9 år, år, år og/eller videregående skoleelever. Inndeling etter fagområder kan vurderes i kommuner der det er stort elevgrunnlag (dramalek, teater, musikal, revy, teatersport osv.). Undervisningsmengde. Opplæringa bør foregå ukentlig, med aldersinndelt og/eller nivådelt undervisning i grupper. Hvor lang hver undervisningsøkt bør være avhenger av elevenes alder, antall elever i gruppa og ferdighetsnivået til elevene. Tolærersystem anbefales, og kunstneriske og pedagogiske hensyn legges til grunn for arbeidet i gruppa. Når det gjelder Fordypningsprogrammet, vil det være behov for smågrupper med vekt på individuell opplæring og vurdering. Teaterfaget trenger fleksibilitet i timeplanen mellom ukentlig undervisningstid og produksjonsfaser. Arbeidet intensiveres gjerne i slutten av en produksjonsperiode. Tidlig nok informasjon om dette til foreldre/foresatte er viktig. Det må beregnes ressurser og tid til forberedelser, lydprøve, generalprøver og informasjonsarbeid. Teaterlæreren trenger tid nok til de oppgavene som faget og arbeidet med kvalitet krever. Dette gjelder særskilt i perioder med produksjon. Her trengs ressurser til administrasjon og ledelse. 92

142 Vurdering for læring Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter progresjon og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og faglige utvikling. Mye av vurderingsarbeidet foregår uformelt i den daglige klassesituasjonen i dialog mellom lærer og elev. I teater kan vurdering for læring foregå i gruppe eller individuelt. Vurdering for læring er viktig, men samtidig ressurskrevende, noe det bør bli tatt hensyn til når midler skal fordeles. Det er også viktig å utvikle gode formelle vurderingsrutiner og informere både elever og foreldre/foresatte om gruppeprosesser og den individuelle elevens prosesser, læring og utvikling. Mål og kriterier må gjøres synlige. Dette kan gjerne gjøres i samarbeid med elevene. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (udir.no, 2014) Formativ vurdering, med presise tilbakemeldinger i arbeidsprosessene, er viktig for god læring. Den viktigste vurderingsmetoden er derfor samtalen rundt elevens arbeid i selve undervisningsøkta. Elevene bør hele tiden være aktive i vurderingsarbeidet. Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i opplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang: Læringsmålene i de ulike fasene fungerer som vurderingskriterier og blir naturlige utgangspunkt for vurdering av prosesser og produkter i faget. Elevene får presise og konstruktive tilbakemeldinger og råd. Responsgrupper. Elevene observerer og gir hverandre tilbakemeldinger. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for dette. Vurderingen må stimulere til et godt og inkluderende læringsmiljø. Dialog om faglig kvalitet. Dialog med elevene om hva som er faglig kvalitet i teaterarbeidet og en kontinuerlig bevisstgjøring rundt hvordan dette kan oppnås. Eleven vurderer seg selv. Egenvurdering bør praktiseres fra første stund. Læreren setter elevene i stand til å vurdere kvaliteten på eget arbeid og å ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer både å vite hva man kan og være bevisst på hva man strever med. Loggbok. Loggføring kan øke elevens bevissthet rundt egen læring og utvikling. Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og foreldre/ foresatte har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Her utveksles informasjon og man tar opp tema som utvikling, faglige utfordringer, innsats, resultater, trivsel og ambisjoner. 93

143 Lokaler og utstyr Lokaler Undervisningsrommet bør være romslig og fleksibelt, en størrelse på kvadratmeter gir produksjonsmuligheter. Rommet bør være godt lydisolert. Vinduer bør kunne blendes. Golvet bør ha en overflate som er egnet til fysisk arbeid, for eksempel dansematte eller egnet tregolv. Golv og tak bør være matt og svart (blackbox), eventuelt hvitt (whitebox). Tilgang til stoler og bord er en fordel. Det er behov for lagerplass til kostymer, sceneelementer, lysutstyr og rekvisitter, med lett tilgang fra undervisningslokalene. Det er også behov for sminke-, garderobe- og pauseplass for skuespillerelevene. Framføringsarenaer Teaterforestillinger er en vesentlig del av elevenes læring og kunstneriske utvikling og er viktig for motivasjon. Alle, uansett program, alder og nivå, bør flere ganger i året få spille teater for et publikum. Arenaene kan være kulturskolens undervisningsrom, egne saler med scene/amfi, eksterne offentlige rom, kulturhus/samfunnshus eller egnede utescener. Større produksjoner krever personalressurser til rigging, timeplanlegging, lyd/lys, kulisser, lydprøver, opptak og informasjonsarbeid. Utstyr Virkemidler som lysdesign, lydeffekter/musikk, scenografi, kostymer, rekvisitter, sminke og animasjoner er sentrale elementer i teaterproduksjon og vil styrke faglig kvalitet. I sambrukslokaler bør dette utstyret øremerkes for teateravdelingen. Når det gjelder kostymer og sceneelementer, kan det legges til rette for lån eller sambruk med andre kulturskoler, institusjoner, foreninger o.l. I den daglige undervisninga er det behov for en kostymekiste, rekvisitter og enkle scenografielementer som kasser, skillevegger m.m. Om det ikke fins lysanlegg i undervisningsrommet, kan enkle lyskastere på stativ være til god hjelp. Kamera og prosjektør er gode hjelpemidler både i undervisningstimene og under forestillinger. Musikkanlegg bør være tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Det samme gjelder datautstyr med høvelig programvare og tilgang til litteratur. Alle lærere bør ha egen kontor-/arbeidsplass i kulturskolen. Det må være en felles pauseplass for lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø. 94

144 95

145 96

146 3.6. Fagplan visuell kunst Visuell kunst i kulturskolen Det visuelle kunstfeltet i kulturskolen er vidt og dekker mange ulike uttrykksmåter og spesialiserte fagfelt. Møte med kunstneriske virkemidler som materialer, redskaper, teknikker og en inspirerende undervisning vil gi elevene muligheter til å utvikle sine evner. Elevenes fantasi og kreative flyt blir stimulert. Sammen med skjerpet blikk og utprøvende hånd bidrar dette til å forme den enkeltes identitet. Barn og unge må bli utfordret både emosjonelt og analytisk gjennom undervisning i og opplevelser med visuell kunst. Da vil opplæring i teknikker og materialbruk gi mening og bidra til at elevene får verktøy til å skape og gi innhold til det de arbeider med. Deres personlige formspråk vil avspeile nyanser, holdninger og motforestillinger. I det visuelle uttrykket kan de tenke noe som var utenkt, se noe som var usett og si noe som var usagt. Slik kan læreren styrke både læringsprosesser og tilknytning til omgivelser, medmennesker og natur. Gjennom individuelle og kollektive prosesser skal elevene også tilegne seg estetiske erfaringer i møte med samtidskunst og kunst fra tidligere tider. Å oppleve og undre seg i reflekterende samtaler vil utvide perspektivet og kulturforståelsen. Det visuelle mennesket Alle mennesker er født med en grunnleggende evne og vilje til å uttrykke seg visuelt. Virkeligheten setter få grenser for barns fantasi og forestillingsevne. Det er et viktig mål å holde ved like og utvikle denne iboende skapergleden. Visuell kunst tilhører det store kulturfellesskapet samtidig som det representerer et individuelt og personlig uttrykk for det å være menneske i en gitt tid. I gjenstander, mønstre og materialbruk kan vi lese hvordan kulturer har utviklet seg. Verdensarven og kulturarven viser dette, de er globale bærere av dynamikken mellom skaping og gjenskaping. Gjennom å dele og samarbeide vil barn og unge få tilgang til det viktige dannelsesprosjektet som opplæring i visuell kunst kan være. Med mål om å skape, favne og inkludere vil dette også åpne rommet for ytringsfrihet. Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen sørge for at elevene får erfaringer med et bredt og fordypende fag som avspeiler visuell kunst som kunstnerisk uttrykksform, kommunikasjon, kulturarv, selvuttrykk og håndverk/ferdighet. 97

147 Overordna mål Gjennom arbeidet med visuell kunst skal elevene: utvikle sin uttrykksevne, formsans og sine kunstfaglige ferdigheter utvikle sin iboende skaperglede og oppleve mestring utvide sitt perspektiv og sin kulturforståelse gjennom utforskning av fortid, nåtid og framtid utvikle evne til kommunikasjon, analyse og refleksjon i et lærings- og arbeidsfellesskap få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for høyere utdanning i visuell kunst bli ressurspersoner som bidrar til et levende lokalmiljø 98

148 99

149 Faghjul Situasjons- og kulturkontekster Sanse Oppleve Skape Erkjenne Appropriere Berøre Føle Utforske Erfare Se Lytte Fantasere Uttrykke Betrakte Utvikle Improvisere Persipere Selvtillit Lete Kjenne Utføre Øve Glede Empati Finne Kreativitet Feile Mestring Mot Visuell kunst Lek Selvuttrykk Vurdere Diskutere Observere Samhandling Tolke Reagere Analysere Finne hensikt Respondere Assosiere Reflektere Se sammenheng Innsikt Kommunisere Trygghet Beskrive Dele Vise Stille ut Fortelle Presentere Rapportere Formidle Situasjons- og kulturkontekster Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet 100

150 Faghjul visuell kunst som uttrykksmiddel Faghjulet viser visuell kunst som uttrykksform. Den ytterste sirkelen viser fire overordna handlinger i faget: skape, formidle, reflektere og sanse. Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» som rommer aktiviteter læreren anvender for å gjøre visuell kunst tilgjengelig for elevene. De er i praksis innvevd i hverandre. Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter. Den nest innerste sirkelen viser verdier og allmenndannende egenskaper en kan utvikle gjennom opplæring i visuelle kunstfag. Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskonteksten er derfor plassert utenfor selve hjulet. Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn. Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, visningsarenaen. Dette får betydning for innhold og aktiviteter. Ulike situasjonskontekster vil anspore til ulike formidlingsformer og ulike innholdsvalg. Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter. For eksempel vil et bestemt visuelt formspråk naturlig ses i sammenheng med relevante historiske og samfunnsmessige faktorer. Når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også den kulturen de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten. Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved opplæringa i visuell kunst. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisning. 101

151 Læringsmål Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål og forventninger til læreren. Læringsmålene er generelle på tvers av de spesifikke fagområdene/teknikkene innenfor det visuelle kunstområdet. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i hvert enkelt visuelle fag og tydeliggjør egenart, delmål og faglig progresjon relatert til alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering. Breddeprogrammet Forventninger til læreren skaper et læringsmiljø preget av samhandling, opplevelse og kreativitet vektlegger prosess og mestring gir rom for elevenes refleksjoner omkring sine arbeider tilrettelegger kunstfaglig aktivitet, er kulturformidler og inspirator leder elevene fram mot opplesing og presentasjon trener oppmerksomhet, iakttakelse og tilstedeværelse er åpen for brede nettverksamarbeid Læringsmål Eleven har grunnleggende materialkunnskap og mestrer utvalgte teknikker opplever skaperglede og faglig utvikling lærer gjennom lek, utforskning, eksperimentering og refleksjon har utviklet nysgjerrighet og et oppmerksomt blikk har kjennskap til kunst og kunsthåndverk, inkludert arbeider med lokalt tilsnitt har deltatt i kreative prosesser sammen med andre elever har deltatt med sine arbeider på en relevant visningsarena er del av et levende lokalmiljø og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede 102

152 Kjerneprogrammet Det er i dette programmet hovedvirksomheten i visuell kunst bør ligge. Elevene vil komme dypt ned i handlingsområdene skape, formidle, reflektere og sanse. Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, kreativitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Instruksjon og veiledning foregår i grupper og individuelt. Avhengig av skolens størrelse og antall elever på visuell kunst kan det utvikles ulike mål, timeplaner og gruppesammensetninger som imøtekommer elevenes behov for bredde eller fordypning. Forventninger til læreren tilrettelegger for god faglig progresjon og kontinuitet stimulerer elevenes personlige uttrykk og formidling lærer elevene å iaktta og bearbeide sanseinntrykk stimulerer opplevelse og skaperglede tilrettelegger for reflekterte samtaler og utvikling av selvinnsikt vurderer både prosess og produkt sammen med elevene tilrettelegger for erfaring med visninger og presentasjoner på ulike arenaer er faglig rollemodell, arbeidsleder, kulturformidler og inspirator legger til rette for godt arbeidsfellesskap og skaper et godt sosialt miljø Læringsmål Eleven mestrer fagspesifikke basisferdigheter i ulike teknikker, former, materialer og uttrykk har tilegnet seg et bredt spekter av materialkunnskap har deltatt i skapende prosesser fra idé til produkt har utviklet kritisk sans, grundighet og tålmodighet har tilegnet seg et nødvendig begreps- og analyseredskap for å analyse, tolke og samtale om visuelle uttrykk reflekterer over egen læring, intensjon og utvikling deler erfaringer med medelever gjør avtalte forberedelser til undervisningsøkter har sett kunstutstillinger og kan samtale om disse har arbeidet med kunsthistorie, lokalhistorie og/eller tatt lokalt utgangspunkt i praktisk arbeid har deltatt på arenaer for kunstnerisk samarbeid på tvers av fag der flere av kulturskolens kunstuttrykk er integrert 103

153 Fordypningsprogrammet Hovedinnholdet er fordypning innenfor selvvalgte uttrykk. Å oppnå en bevisst holdning til form og innhold/form og funksjon og å finne fram til et personlig uttrykk, er viktige mål for fordypningsprogrammet. Rammer. Fordypningsprogrammet i visuell kunst kan organiseres for enkeltelever eller som et gruppetilbud. Omfanget vurderes på grunnlag av deltakernes behov for instruksjon og veiledning og hvilket mål den enkelte har for å delta. Er målet å søke opptak til høyere kunstutdanning, må kulturskolen tilpasse tilbudet etter kravene til studentopptak. Er målet individuell kunstnerisk videreutvikling, kan deltakerne først samles til felles introduksjon og gjennomgang og deretter arbeide på egen hånd med individuelle arbeider. Mentorprogram og entreprenørskap kan være en del av programmet. Det bør legges opp til presentasjon/visning/utstilling i samarbeid med lokale aktører, eksempelvis i forbindelse med lokale kulturdager. Forventninger til læreren tilrettelegger og veileder læring og utvikling på høyt kunstnerisk/pedagogisk nivå tilpasser undervisninga til den enkelte elevs forutsetninger tilrettelegger for fagspesifikk fordypning ser potensial, inspirerer og gir impulser stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner vurderer både prosess og produkt sammen med eleven vektlegger et godt samarbeid mellom hjem kulturskole lærer elev tilrettelegger for utstrakt erfaring med visninger/utstillinger er faglig veileder, samtalepartner, mentor og rollemodell Læringsmål Eleven skaper og utfører på høyt nivå lærer gjennom lek, utforskning, eksperimentering og refleksjon er på veg mot et personlig uttrykk og arbeider selvstendig har videreutviklet praktiske og teoretiske ferdigheter som kan kvalifisere til høyere utdanning har utviklet et godt fagspråk tar aktivt del i refleksjon rundt prosesser og produkter tar i bruk modeller, kunstverk og kunstnerskap for faglig inspirasjon har kunnskap om visuell kunst som et historisk og kulturelt uttrykk 104

154 Innhold Innholdet i visuell kunst handler om undervisningas hva, knyttet opp mot de ulike fagområdene/ teknikkene. Visuell kunst spenner over en rekke ulike tema, arbeidsområder, fagfelt og fag som dels står fram som egne enheter, dels glir over i hverandre og dels er felles, overgripende tema. Innholdet i undervisninga kan hentes fra hele dette brede feltet og organiseres på mange forskjellige måter. Eksempler på grupper av innholdskomponenter med forslag til praktisk anvendelse: Strek og flate: tegning, radering, broderi Farge og tekstur: maling, foto, video, glasurer, lys Komposisjon, struktur og taktilitet: collage, linosnitt, vev, tekstil, toving Tid og rom: performance, stedsspesifikk kunst, lydkunst Se/persepsjon: kroki, perspektiv, billedrom, stilleben Tredimensjonal form: modellere, støpe, bygge Form og funksjon: design/redesign, lage bruksgjenstander, utsmykking, scenografi, arkitektur, digital kunst Form og innhold: konseptkunst, tegning, maling, skulptur, performance Abstraksjon og forenkling: skulptur, animasjon, tegneserie Finne hensikt og se sammenhenger: observere, analysere, assosiere Teknikk-/verktøy-/materialbruk: utvikle og øve håndlag, blande farge, redigere video, papirarbeid, mosaikk, tre, glass, metall Andre emner i visuell kunst som er sentrale for den skapende/utøvende aktiviteten: Teori om form og farge Komposisjonslære Materialkunnskap Kunnskap om verktøy Kunsthistoriske emner Økologi og bærekraft i materialer Kunst i det offentlige rom Bruk og integrering av teknologi I lokalsamfunn med realkompetanse innen kunst og kunsthåndverk, eller med relevante museer, husflidslag, kunstnere og kunsthåndverkere, vil det være naturlig at eleven lærer gamle håndverkstradisjoner, herunder også duodji. Kulturskolen kan eventuelt lage tverrfaglige prosjekter der slike tradisjoner blir ivaretatt og videreutviklet. Det er identitetsskapende og ofte motiverende for elevene å arbeide i en lokal tradisjon. 105

155 Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, hvilke læringsaktiviteter som blir tatt i bruk. Generelt bør arbeidsformene i visuell kunst være like allsidige og lekende som faget selv er men også disiplinerte og målrettet. I det utforskende og skapende arbeidet benyttes både lærerstyrt undervisning, veiledning, selvstendig arbeid, elevsamarbeid og prosjektarbeid. Egenarbeid utenom undervisningstimen forventes både i Kjerneprogram og Fordypningsprogram. Prosjektperioder, workshops, helgekurs og sommerkurs kan være supplerende tilbud. Det forventes at læreren har et bredt spekter av metoder og arbeidsformer for å legge til rette for læring for ulike elever og elevgrupper. Variasjon er en nøkkel til læring. I kommuner med bare én lærer i visuell kunst kan det være fordelaktig om ledelsen i kulturskolen legger til rette for jevnlig kontakt med lærere i visuell kunst i nabokommuner. Dette vil kunne styrke lærerens undervisning og motivasjon. For å realisere visuell kunst vil faghjulets læringshandlinger skape, formidle, reflektere og sanse stå sentralt på tvers av emnene og gi ideer og føringer for tilrettelegging av opplæringa. Skape Det skapende menneske står i sentrum. Å skape er den mest grunnleggende kompetansen eleven skal tilegne seg, og mye tid må vies dette. Skapende prosesser kan starte med inntrykk, tanker og ideer, fortsette med konkrete forslag og skissearbeid, videre med eksperimentering og utprøving mot et individuelt eller et felles uttrykk. Gjennom prosessene vil elevene gjøre erfaringer med mange uttrykksmidler og teknikker og lære å bruke redskaper, verktøy og utstyr hensiktsmessig. Å sette sine egne mål for arbeidet er betydningsfullt og vil øke elevenes motivasjon. Modellæring er et egnet virkemiddel som forutsetter tett veiledning. Imitasjon av kunstverk er en anerkjent teknikk for å øve praktiske ferdigheter og evnen til å iaktta. Å tolke, eller appropriere, andres kunstverk, som gis ny form og/eller nytt innhold, innebærer både gjenskaping og nyskaping. Redesign er å gi ny mening, for eksempel til «verdiløse» materialer som plastemballasje og rak, avlagte klær, loppefunn og instrumenter. Elevene finner nye estetiske uttrykk eller en ny funksjon. Formidle Å produsere utstillinger/visninger er både et mål og en arbeidsform i faget. Gjennom små og større utstillinger kan læreren legge til rette for varierte elevarbeider som viser mangfoldet i faget. Ved å gi elevene ansvar for rigging, annonsering, invitasjoner, salg og markedsføring vil de få innsikt i en helhetlig prosess. 106

156 Elevenes arbeider bør knyttes sammen med presentasjoner der de forteller om egne og gruppas arbeider. Formidling er også å dele kunnskap gjennom rapportering eller beskrivelser. Elevene får kjennskap til teknikker for visuelle/auditive presentasjoner og digitale verktøy. Reflektere Læringssituasjonen innbyr til en prosess der elevens individuelle tolkninger, undring, assosiasjoner, intensjoner og fabulering rundt egne og medelevers uttrykk spiller en vesentlig rolle. Gjennom slike samtaler lærer elevene å verbalisere. Dette må kombineres med analyse og tolkning av profesjonelle kunstuttrykk for å forstå budskap, meningsinnhold, perspektiver og symbolikk. Å kunne vurdere kvalitet er viktig for elevens faglige utvikling. Prosessvurdering, produktvurdering og tilbakemelding fra medelever bør foregå kontinuerlig. Det er også et mål at elevene får innsikt i den betydningen det visuelle kunstfaget har for menneske og samfunn. Sanse Taktile erfaringer. Å relatere syn til hånd, å kunne berøre og kjenne overflater, temperatur, størrelse og stofflighet, er eksempler på taktile erfaringer. Kroppslige erfaringer og persepsjon. Tilstedeværelse i et rom gir erfaringer med avstand, størrelsesforhold, nærhet og materialitet. Å bruke musikk i det visuelle arbeidet kan være relevant. Å finne fram til et personlig uttrykk. Oppmerksomhet om hva eleven vil uttrykke og i hvilken form, vil kunne føre til mestring og flyt. Selvinnsikt. Eleven skal bli kjent med egne følelser/reaksjoner, gi og ta mot konstruktiv kritikk. Dette innebærer blant annet å lære, å yte motstand og å takle motgang i materiale, teknikk, idéutforming og gjennomføring. Eksempler på aktuelle arbeidsmåter: Teknikkarbeid/verksted Identifisere og dele teknikker Animasjon, video Grafikk Tegning, maling Foto, video, digitale medier Keramikk Stedsspesifikk kunst Tradisjonelt og lokalt kunsthåndverk Utstillingsarbeid, montering Møte den visuelle verden Lage alternative reklame/reklame-video, arbeide med symbolbruk og tegn, bildeanalyse 107

157 Møte den virtuelle verden ny teknologi Bruk av ny teknologi, bevissthet om og kreativ bruk av visuell kommunikasjon i virtuell virkelighet Prosjektarbeid Tverrfaglig/flerfaglig Kunst i naturen Animasjonsfilm Gatekunst Produksjon Utstilling Tverrfaglig produksjon Performance happening Scenografi, lys-/lyddesign Møte med profesjonell kunst Bevisstgjøring om kunst, tolke, utvikle begrepsapparat og fagspråk Besøke utstillinger/visninger Atelierbesøk Vurdere egne prosesser Bruk av loggskrivingsverktøy og analyse Analyse Bildeanalyse Kunsthistorie Gjenstander (funksjon form) Stedet (landskapet, plassen, naturen, omgivelsene) Organisering Gruppestørrelse og lærertetthet vil avhenge av elevenes alder og utviklingsnivå, type aktivitet og utfordringer knyttet til utstyr/materialer. Veiledende normer kan være: Kjerneprogrammet: Grupper opp til sju åtte elever, der elevene har permanente arbeidsplasser. Breddeprogrammet: Grupper opp til tolv elever. Et godt alternativ i Breddeprogrammet og Kjerneprogrammet kan være tolærersystem. Fordypningsprogrammet: Det kan være formålstjenlig å variere mellom individuell veiledning og mesterklasse. Mesterklasse kan eventuelt organiseres som et samarbeid mellom kommuner. 108

158 Tid Det anbefales ukentlig undervisning av hensyn til kontinuitet. En undervisningsøkt bør være minimum 1 ½ - 2 timer. I tidkrevende teknikker vil det være hensiktsmessig å ha lengre økter. Emnets egenart må avgjøre dette. I visse tilfeller kan intensive helgekurs være den best egnede formen, mens det andre ganger kan være avsluttende kurs av flere ukers varighet. Dette må vurderes ved den enkelte kulturskole. Gruppering/nivå Helårselever med permanente arbeidsplasser kan inndeles i aldershomogene grupper. 5 6-åringer har andre behov enn 9 10-åringer. Aldersinndeling gjør det lettere for læreren å tilpasse opplæringa, dessuten å planlegge et undervisningsforløp over flere år. I visse tilfeller kan det være aktuelt å dele inn elevene etter kunnskapsnivå eller emne. For eksempel vil et introduksjonskurs i animasjon for nybegynnere i alle aldrer kunne føre til en aldersblandet animasjonsklasse i Kjerneprogrammet. I mindre kulturskoler vil større aldersblanding være det normale, og fordelene med dette bør utnyttes. De yngste blir inspirert av de eldre, de eldre har faglig utbytte av å instruere de yngre. Noen tilbud, for eksempel en kroki-klasse, kan tilpasses flere aldrer, også voksne. Samarbeid med andre fag/aktører Opplæringa i visuell kunst bør knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder. Et samarbeid med for eksempel skapende skriving rundt temaet graffiti, med teater om scenografi, eller med musikk om animasjonsprosjekter, vil være god tverrfaglighet. Visuelle kunstfag synliggjøres godt gjennom utstillinger i det offentlige rom: i rådhus, i helsehus, på konferanser, i biblioteker, i kirker, på festivaler og på utdanningsinstitusjoner. Dette løfter faget inn på samfunnsarenaen, gir elevene anerkjennelse og stimulerer til videre innsats og vekst. Elever i kulturskolens visuelle kunstfag er naturlige aktører på lokale kulturmønstringer. Å studere ulike sider ved opplæring i visuell kunst i samarbeid med forskningsmiljøer vil være nytenkende og viktig. 109

159 Vurdering for læring Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Hensikten med vurdering er elevens personlige og kunstneriske vekst. Eleven skal vurderes på bakgrunn av egen modenhet i faget. I visuell kunst er prosessen vel så viktig som resultatet. Vilje og evne til utprøving, til å gå i dybden og være åpen for ny kunnskap, er viktig. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (udir.no, 2014) Elevene i visuell kunst vurderes på grunnlag av egne uttrykk og evne til å formidle sine ideer basert på lærte teknikker. Elevene skal kunne reflektere over egne valg, navigere mellom ulike valg og forstå hvilke resultater valgene gir. Personlige valg og standpunkt må vises i kunstuttrykket. Egenart og det genuine er kvalitetskriterier. Sentralt i vurdering står samtalen rundt elevens arbeid underveis i prosessene. Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i opplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang. Læringsmålene fungerer som vurderingskriterier og er naturlige utgangspunkt for vurdering i faget. Læringsstøttende tilbakemeldinger med presise og konstruktive tilbakemeldinger og råd til elevene underveis i prosessene. Dette er formativ vurdering og kjernen i lærerens veiledning. Dialog med elevene om hva som er kunstnerisk kvalitet og en kontinuerlig bevisstgjøring rundt vurderingskriterier. Elevrespons, der elevene gir hverandre tilbakemeldinger. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for denne arbeidsformen. Prosessvurdering og produktvurdering, individuelt eller i gruppe. Utviklingssamtaler mellom elev, lærer og eventuelt foreldre/foresatte har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Tema som kan tas opp, er utvikling, faglige utfordringer, arbeidsinnsats, resultater, trivsel og ambisjoner. Eleven vurderer seg selv. Dette bør praktiseres fra første stund. Eleven settes i stand til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer både å vite hva man kan og bevissthet om det som gjenstår. Loggbok kan være et verktøy for å øke elevens bevissthet rundt eget uttrykk/arbeid og egen utvikling. 110

160 Lokaler og utstyr Undervisnings- og arbeidsrom Visuell kunst bør ha lokaliteter som er reservert for faget slik at det er lett å ta opp igjen arbeider som fortsetter over tid. Opplæringa skal synes, ha informasjonsskjermer og visningsrom og slik bidra til et åpent og stimulerende arbeidsmiljø preget av estetikken i visuell kunst. Også i de tilfellene der undervisninga av ulike hensyn legges i grunnskolen, må undervisningsrommene være innredet med tanke på opplæringas egenart og utstyrsbehov. Det stilles samme krav til egnede lokaler, utstyr og materialer for alle programmene. Egnede lokaler kan være kulturskolens faste undervisningsrom eller grunnskolens kunst- og håndverksrom. Visningsarenaer Visningsarenaer for visuell kunst er svært viktig og alle elever, uansett nivå eller alder, bør hvert skoleår få stille ut eller presentere noen av sine arbeider for et publikum. Det må legges vekt på å finne gode utstillingsarenaer både på skolen, i ulike offentlige rom, på biblioteker, konferanser, i næringsbygg, helsehus, eller av og til i et bestemt utelandskap. Samlokalisering med andre kunstfag gjør det naturlig å samarbeide om dette. Kontor/bibliotek Alle lærere bør ha egen kontor-/arbeidsplass. Tilgang til bibliotek er viktig, dessuten en felles pauseplass for lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø. Utstyr og materiell De kunstneriske resultatene vil være avhengige av materiell, redskaper og utstyr av god kvalitet. Dette gjelder alle opplæringsprogrammer. Innkjøp av utstyr og materiell er en faglig oppgave og en sentral del av undervisningsplanlegginga. Lærerens kompetanse er avgjørende når det gjelder å velge ut og kjøpe inn utstyr og materiell, og dette bør planlegges på lang sikt. 111

161 For å oppfylle læringsmålene er følgende rom- og utstyrsrammer en veiledende mal for undervisning i de tre opplæringsprogrammene: Lokale med god takhøyde, god ventilasjon, godt lys og vask. I tilfeller av sambruk med grunnskole er det kunst- og håndverksrommet som bør benyttes. Der vil kulturskolens lærere og elever ha behov for egen lagringsplass til materialer og oppbevaring av arbeider. Gode tørke- og lagringsmuligheter for elevarbeider. Egnet lagerrom for materialer i tilknytning til undervisningsrommet. Et grunnleggende utstyrssortiment: keramikkovn, trykkpresse, høvelbenk osv. skal være tilgjengelig dersom aktiviteten er avhengig av det. Lett tilgang til nettbrett, datamaskiner og programvare, trådløst nett og skriver. Store arbeidsbord og stoler som kan tilpasses elever med ulik høyde. Låsbare skap. Utstyrssortimentet tilpasses for den lokale kulturskolens fagtilbud. 112

162 Referanseliste Bergem, T. (1996) Yrkesetikk i lærerutdanningen. Hvorfor hva og hvordan? I P. Arneberg og R. Midtbø (red.): Mellom makt og avmakt. Etikk for pedagoger. Oslo: Bedre Skole/Norsk Lærerlag. Hanken, I.M. (2004) Musikkundervisningens etikk. I G. Johansen, S. Kalsnes og Ø. Varkøy (red.): Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Hattie, J. (2013) Synlig læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Utdanningsdirektoratet (2014) Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring

163 114

164 Kapittel 4 - Mal for kvalitetssikringssystem Arbeid med kvalitetsutvikling i kulturskolen har som mål å videreutvikle skoleslaget på alle målområdene i rammeplanen. Kontinuerlig og planmessig egenvurdering og refleksjon over egen praksis er forutsetninger i dette arbeidet. Egnete redskap for å arbeide med kvalitet gjør det lettere å arbeide systematisk med kvalitetsutvikling. Det fins ulike analyse- og prosessverktøy for slikt arbeid, som kan bidra til å videreutvikle virksomhetens kapasitet ved å bruke vurderingsinformasjon på måter som skaper kollektiv innsikt og felles engasjement. «PULS» er et forsknings- og evidensbasert verktøy som tidligere er utviklet for grunnskole og barnehage. Norsk kulturskoleråd har sammen med Conexus utviklet «PULS for kulturskole». Rapportene i dette verktøyet vil kunne være grunnlag for kvalitets- eller tilstandsrapportering til kulturskoleeieren. KS har utviklet kvalitetsverktøy som kommunen kan bruke, enten som en del av informasjonsgrunnlaget til «PULS» eller som grunnlag for et egenutviklet kvalitetssystem. Utdanningsdirektoratet har gode og informative nettsider som også kulturskoleeiere og ledere kan bruke som kunnskapsgrunnlag. Norsk kulturskoleråd har utviklet veiledningsmateriell knyttet til arbeidet med kvalitet og kvalitetsutvikling. Dette fins på kulturskolerådets nettsted. Det at kulturskolene er et lovfestet skoletilbud gjør det naturlig at kommunene - som kulturskoleeiere - har et system for kvalitetsvurdering også for kulturskolen, og innlemmer kulturskolen i den årlige rapporten om tilstanden, slik den er formulert i opplæringslova

165 Etterord Norsk kulturskoleråd har på oppdrag fra sine medlemmer, de norske kommunene, utarbeidet en ny rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning». Gjennom dette dokumentet vil kulturskolene i landet få et innovativt og kvalitativt løft. Norsk kulturskoleråd som utviklings- og interesseorganisasjon for kulturskolen vil bistå både kulturskoleeiere og kulturskoler i rammeplanarbeidet gjennom et omfattende veiledningsarbeid. Gjennom rammeplanen er det tatt vare på den særegne kulturskolen i Norge, samtidig som planen skal etablere en nasjonal fellestenkning som vil bidra til et ytterligere kvalitetsløft for kulturskolen. Denne rammeplanen er kulturskolens kunnskapsløft! 116

166 Utgiver Norsk kulturskoleråd, 2016 Rammeplanutvalget - kapittel 1 og 2 Eirik Birkeland, leder Morten Christiansen Kristin Geiring Eivind Nåvik Inger-Anne Westby Wenche Waagen Robert Øfsti Knut Øverland, sekretær Forfatter av innledningen til kapittel 3 og hovedansvarlig for struktur, harmonisering og språklig utforming av fagplanene Wenche Waagen, førstelektor ved Institutt for musikk, NTNU Leder for arbeidet med kapittel 3 Åste Selnæs Domaas Fagplangruppene - kapittel 3 Dans Ina Dahl, fag- og teamansvarlig og danselærer, Namsos kulturskole Heidi Haraldsen, høgskolelektor og prosjektleder, Balletthøgskolen - Kunsthøgskolen i Oslo Sigurd Johan Heide, danser / dansepedagog / koreograf Sally Parkinson, fagsjef for dans, Tromsø kulturskole Irmelin Robertsen, fagleder for dans, Kulturskolen i Fredrikstad Musikk Reidun Gran, musikkpedagog, Trondheim kommunale kulturskole / praksiskoordinator og metodikklærer, NTNU / fagbokforfatter Jo Asgeir Lie, rektor, Ole Bull Akademiet Hilde Norbakken, universitetslektor, Universitetet i Agder / musiker Grete Helle Rasmussen, førsteamanuensis og seksjonsleder for instrumentalpedagogstudiet, Barratt Due musikkinstitutt / musiker Tor Yttredal, professor og faglig leder for faggruppen for jazz og improvisasjonsmusikk ved Universitetet i Stavanger / musiker Skapende skriving Widar Aspeli, forfatter / kursholder Siw Cathrine Christiansen, forfatter / kursholder / pedagog, Oppegård kulturskole Solveig Hirsch, formidlingsleder, Hamsunsenteret Dag Larsen, utdanningsleder, Norsk barnebokinstitutt Siri Thue, forfatter Teater Vigdis Aune, førsteamanuensis i drama og teater, Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU Kjersti Haugen, regissør, Trøndelag Teater Kristin Nordstrøm, teaterpedagog, Trondheim kommunale kulturskole Kirsten Jæger Steffensen, fungerende rektor, Karmøy kulturskole Sissel Ruste, teaterlærer, Bergen kulturskole Visuell kunst Aase Hilde Brekke, fotograf / filmskaper / performanceartist / kursholder / pedagog Stine Wexelsen Goksøyr, pedagog i visuelle kunstfag, Nittedal kulturskole / bildekunstner Margrete Gunnes, kunstpedagog, Kulturskolen i Brønnøy Ragnhild Slettner, fagkonsulent, leder og pedagog innen visuelle kunstfag, Oslo musikk- og kulturskole Robert Øfsti, kommunearkivar, Steinkjer kommune / bildekunstner Fagplangruppenes koordinatorer Siri Singsaas, dans Ingrid Almås, musikk Elin Kvernmoen, skapende skriving Hilde Roald Bern, teater Fabiola Charry, visuell kunst Forfatter av kapittel 4 Morten Christiansen Redigerere Åste Selnæs Domaas Egil Hofsli Korrekturleser Torlaug Løkensgard Hoel Fotograf Egil Hofsli Thor Nielsen Paolo Cipriani Design Guri Jermstad Fabiola Charry (omslaget) Trykk Grøset Takk til rektor, lærere og elever ved Malvik kommunale kulturskole for stor velvillighet i forbindelse med fotografering der. 117

167 kulturskoleradet.no

168 Aktuelle saker fra utvalgene Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /17 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/73-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar aktuelle saker fra utvalgene til orientering. Saksutredning Kontrollutvalget vedtok i sak 6/16 i møte den at hvert medlem i kontrollutvalgets får ansvar for å følge et politisk organ for å kunne orientere de øvrige medlemmer i utvalget om aktuelle saker fra sitt politiske organ. Nytt medlem tar over Arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalget for Bente M. Lauten. Følgende er ansvarlige: Roy Michelsen, kommunestyret. Georg Heggelund, Plan- og miljøutvalget Oddrun Husby, Helse, kultur og oppvekstutvalget Ann-Sølvi V. Myhr, Arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget. Arne M.L. Johnsen, formannskapet

169 Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /17 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/73-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Transparency-Antikorrupsjon dilemmasamling Alvorlig å røpe varsler Uformell kanal trolig på kant med loven Rådmann kan nekte å svare revisor i møte ROS analyse Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Antikorrupsjon dilemmasamling 2. Alvorlig å røpe varsler 3. Uformell kanal trolig på kant med loven 4. Rådmann kan nekte å svare revisor i møte 5. ROS analyse

170 ANTIKORRUPSJON DILEMMASAMLING Et læremiddel for bedrifter, andre virksomheter, universiteter og høyskoler For kursdeltagere

171 Transparency International (TI) er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for arbeidet mot korrupsjon. Gjennom rundt 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin sprer TI kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Transparency Internationals norske avdeling (TI Norge) ble grunnlagt i 1999 og holder til i Oslo. Transparency International Norge Kontoradresse: Tollbugata 32, Oslo Postadresse: Postboks 582 Sentrum, 0106 Oslo Opphavsrett: Transparency International Norge ISBN: Grafisk design: Nano Design Illustrasjoner: Cathrine Finnema Trykk: PJ Trykk Utgitt 31. mars 2017 Redaktører: Arvid Halvorsen og Sverre Bjerkomp Oversikt over hvem som har bidratt til innholdet vises bakerst i dilemmasamlingen. Utarbeidelsen av dilemmasamlingen er støttet økonomisk av Finansmarkedsfondet og NHO. Dilemmasamlingen finnes i følgende versjoner: For kursdeltagere Trykket utgave og elektronisk utgave ( For kursledere Kun trykket utgave Ansvarsbegrensning: Informasjon og råd i denne dilemmasamlingen gis med forbehold om eventuelle feil og mangler. Verken TI Norge eller de som har bidratt med innhold er ansvarlige for eventuelle tap eller skader som hevdes å være resultat av informasjon som finnes eller mangler i dilemmasamlingen. 2

172 Innhold Forord 4 Veiledning 5 Dilemmaer 1 Invitasjon til besvær 6 2 Oppkjøp med agentavtale 7 3 Julebord med lotteri 8 4 Ny underleverandør 9 5 Gaver i trangt farvann 10 6 Agent i forretningsutvikling 11 7 Problematisk leverandør 12 8 Å kjøpe eller ikke kjøpe 13 9 En liten forglemmelse Et givende seminar Fotball i lokalsamfunnet Viktig leveranse Velsmakende gave Dyktig leverandør Et farlig varsel Støtte til miljøkonferanse Vinn-vinn situasjon Asiatisk agent Trøblete julegaver Rett til behandling? To sykkelentusiaster Et ideelt fond? Et veivalg Betaling til myndighetspersoner Helse i hver krone Varer i arrest Den ukjente eier Faglig agenda Vive la revolution! Vindmøller i Afrika Inn i ny bransje Olje for utdanning En super konsert Fisk på land Ugler i mosen Samfunnets støtte Partner med forbindelser To hatter Fem kjappe Forretningsmulighet med risiko 45 Takk til 47 TI Norge Dilemmasamling 3

173 Forord Dilemmatrening er noe av det viktigste virksomheter kan gjøre for å stå rustet til å avverge, avdekke og håndtere korrupsjonsutfordringer. Transparency International Norge (TI Norge) har i lengre tid ønsket å utgi en samling dilemmaer for å bistå norske bedrifter, universiteter og høyskoler og andre virksomheter i antikorrupsjonsarbeidet. Med økonomisk støtte fra Finansmarkedsfondet og NHO har dette blitt mulig. Sammen med NHO og Innovasjon Norge arrangerte TI Norge en workshop i september 2016 med det formål å utvikle en slik dilemmasamling. Representanter for mange ulike virksomheter og bransjer deltok, og dilemmaer som berørte en rekke korrupsjonsutfordringer ble presentert og diskutert. Disse dilemmaene, samt andre som TI Norge har mottatt og noen som TI Norge har utviklet selv, utgjør grunnlaget for samlingen som nå foreligger. Den er resultatet av en omfattende prosess med bl.a. videreutvikling, anonymisering, kommentarutveksling og kvalitetssikring. TI Norges dilemmasamling er nært knyttet til TI Norges håndbok i antikorrupsjon for norsk næringsliv, Beskytt din virksomhet!, som først ble utgitt i Da det stadig skjer en utvikling på antikorrupsjonsområdet ikke minst ny lovgivning og rettspraksis ble håndboken oppdatert i En ny oppdatering vil foreligge i Formålet med håndboken er å gi norske virksomheter råd om hvordan de kan etablere, iverksette, drifte, vedlikeholde og videreutvikle effektive regler, prosedyrer og andre tiltak som reduserer risikoen for å bli innblandet i korrupsjon hjemme og i utlandet. Alt dette utgjør virksomhetens antikorrupsjonsprogram. Opplæring av ansatte er en sentral del av antikorrupsjonsprogrammet og er helt avgjørende for at programmet skal bli vellykket. I senere tid har det blitt vanlig å inkludere korrupsjonsutsatte forretnings forbindelser som leverandører, agenter og konsulenter i opplæringen. Det er dessuten påkrevet at studenter som skal møte fremtidens utfordringer får tilsvarende opplæring. Universiteter og høyskoler er derfor også viktige målgrupper for TI Norges dilemmasamling. Samlingen inneholder reelle og erfaringsbaserte dilemmaer. De beskriver situasjoner som virksomheter og ansatte kan bli stilt overfor. De omhandler både sannsynlige ulovligheter og etisk tvilsomme forhold. Vurderingene som er gjort har ikke til hensikt å konkludere entydig om noe er straffbart; det er det bare domstoler som kan avgjøre. Åpenhet er viktig for å avverge og avdekke ulovligheter og uetiske handlinger, og et viktig spørsmål å stille seg for dilemmaene som beskrives i samlingen, er: Vil dette kunne tåle offentlighetens lys?. Vi håper norsk næringsliv, universiteter og høyskoler samt andre virksomheter vil ta dilemmasamlingen i bruk i sine opplæringsprogrammer, som et supplement til egne dilemmaer, og at dette bidrar til at bevisstheten rundt korrupsjonsutfordringer og kompetansen for god håndtering av disse stadig øker. Vi oppfordrer brukerne av dilemmasamlingen til å gi oss tilbakemelding på innhold og nytteverdi, samt gi oss nye dilemmaer, for eventuell utvidelse av samlingen. Oslo, mars 2017 Guro Slettemark generalsekretær Transparency International Norge Hans Petter Graver styreleder Transparency International Norge 4

174 Veiledning Dilemmasamlingen inneholder 40 dilemmaer alle med lik struktur og utforming. Hvert dilemma består av to deler: Del 1 for kursdeltagere Inneholder Beskrivelse og Oppgaver. Del 2 forbeholdt kursledere Inneholder Vurderinger (drøftelse av oppgavene og anbefalte løsninger). Dilemmasamlingen foreligger i to versjoner en for kursdeltagere og en for kursledere. Versjonen for kursdeltagere er fritt tilgjengelig. Den inneholder ikke den påfølgende veiledningen for kursledere og ikke vurderinger med drøftelser av oppgavene og anbefalte løsninger for dilemmaene (Del 2). Versjonen for kursledere er den komplette versjonen, og denne har naturlig nok en begrenset og kontrollert distribusjon skal dilemmatreningen bli effektiv kan ikke kursdeltagerne ha tilgang til fasiten. Kursledere må kontakte Transparency International Norge for å få tilgang til versjonen for kursledere. TI Norge Dilemmasamling 5

175 Dilemmaer 1 Invitasjon til besvær BESKRIVELSE Ole Carlsen er leder av det nyopprettede kontoret til PharmaNorway ASA i Utopia. En dag mottar han en invitasjon fra den stedlige næringslivsforeningen til et større arrangement som vil avsluttes med et cocktailselskap og en middag. Presidenten av Utopia er næringslivsforeningens høye beskytter og skal være tilstede sammen med flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn. Mange ledere av utenlandske selskaper i Utopia er invitert. For Ole Carlsen, som er nykommer i Utopia, fremstår dette som en svært interessant anledning til å utvikle et nettverk som PharmaNorway kan få glede av fremover. Men Utopia er et land som scorer dårlig på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, og han føler seg usikker på hvordan han skal forholde seg til invitasjonen. Ole Carlsen er på det rene med at myndighetene sterkt ønsker at PharmaNorway skal øke sin virksomhet i Utopia, og er bekymret for å bli utsatt for press eller at det forårsaker forventninger hvis han deltar. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør Ole Carlsen uten videre akseptere denne invitasjonen? Hvilke forhold bør Ole Carlsen vurdere før han aksepterer eller ikke? 6

176 2 Oppkjøp med agentavtale BESKRIVELSE Gruveselskapet DeepMining ASA har i mange år drevet prospektering etter og utvinning av gull i Langtvekkistan. Landet styres av en eneveldig president og har store korrupsjonsutfordringer. DeepMining har unngått å bli involvert i korrupsjon, noe som har krevd mye oppmerksomhet fra ledelsen og stor innsats av organisasjonen. DeepMining har kjøpt opp et mindre selskap. Porteføljen inneholdt en ferdig forhandlet prospekteringskontrakt i Langtvekkistan. Da oppkjøpet var gjennomført, men før prospekteringskontrakten skulle signeres, ble DeepMinings landsjef Dagfinn Framsletten gjort oppmerksom på en avtale mellom det oppkjøpte selskapet og en agent som hadde bistått i forhandlinger med myndighetene. I avtalen lå et suksesshonorar på 5 mill. USD. Dagfinn Framsletten så på dette som et korrupt arrangement der en del av betalingen sannsynligvis ville gå til myndighetspersoner som kontrakten var forhandlet med, og muligens til andre personer høyere opp i makteliten. Det ble forsøkt avklart hva de 5 mill. USD skulle være betaling for og hvem pengene ville gå til, uten at dette medførte noen videre innsikt. Dagfinn Framsletten anbefalte ledelsen i DeepMining ikke å inngå prospekteringskontrakten. Imidlertid ville dette medføre flere problemer. Agenten har en juridisk bindende avtale, har fullført sine forpliktelser, vil forlange å få utbetalt suksesshonoraret, og vil sannsynligvis gå til rettssak hvis honoraret ikke blir utbetalt. Sentrale myndighetspersoner vil mislike beslutningen, da de vil miste sin del av betalingen. Dette vil skape problemer for DeepMinings videre forretningsdrift i landet. DeepMining besluttet ikke å inngå prospekteringskontrakten og ikke betale suksesshonoraret. Etter at agenten og myndighetene ble kjent med dette, ble DeepMinings utenlandske ansatte i Langtvekkistan utsatt for trusler. DeepMining besluttet da å selge sine eier interesser i landet. Salget ville kreve myndighetsgodkjenning. Dagfinn Framsletten tok initiativ til reforhandling av avtalen med agenten. I følge den nye avtalen skulle agenten bistå selskapet med å oppnå godkjenning for salget og i stedet motta de 5 mill. USD i suksesshonorar for dette nye oppdraget. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hva burde DeepMining ha gjort før oppkjøpet var gjennomført, og hva kunne det ha ført til? Hva mer kunne Dagfinn Framsletten og DeepMining ha gjort etter at avtalen med agenten ble kjent, og med hvilke konsekvenser? Ville det løse problemet at Dagfinn Framsletten reforhandlet avtalen med agenten og DeepMining besluttet å trekke seg ut av landet, eller satt de fortsatt igjen med risiko? Hvordan kunne sikkerhetsrisikoen vært håndtert? TI Norge Dilemmasamling 7

177 3 Julebord med lotteri BESKRIVELSE MegaConsult ASA har en omfattende reisevirksomhet og har kontrakt med reisebyrået BestTravel for håndtering av bestillinger og billetter. MegaConsult er BestTravels viktigste bedriftskunde. Jan Johansen er MegaConsults administrasjonssjef og er ansvarlig for kontrakten med BestTravel. Hvert annet år inngås ny kontrakt med et reisebyrå etter en anbudskonkurranse. Jan Johansen mottar innbydelse til julebord fra BestTravel. En representant fra hver av BestTravels bedriftskunder med ektefeller/partnere er invitert. Jahn Johansen takker ja til innbydelsen. Under julebordet opplyser sjefen i BestTravel at det vil bli avholdt et gratis lotteri blant deltagerne. Jan Johansen vinner førstepremien som er en ukes sydenferie for to personer, med alle kostnader dekket. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør Jan Johansen takke ja til invitasjonen? Hvilke momenter veier for og imot? Bør Jan Johansen ta imot lotterigevinsten? Hvilke momenter veier for og imot? Vil det påvirke avgjørelsene i pkt. 2 og 3 ovenfor om det er en pågående eller nært forestående anbudsrunde? 8

178 4 Ny underleverandør BESKRIVELSE Inger Olesen i Metallgrossisten AS er prosjektleder for etablering av et nytt kontorbygg. Etter en grundig anbudsprosess er entreprenørselskapet Byggnytt valgt som hovedentreprenør. Byggnytt har innhentet anbud fra underleverandører, de nødvendige kontrakter er inngått, og byggearbeidene er godt i gang. Imidlertid viser det seg at bakgrunnsundersøkelsen (due diligence) av en av underleverandørene ikke har vært god nok, da det valgte elektrikerfirmaet har økonomiske problemer og må trekke seg fra oppdraget. Inger Olesen blir temmelig fortvilet, fordi en ny anbudskonkurranse vil føre til betydelig kostnadsøkning og forsinkelse. vurdert. Etter hennes oppfatning er dette en beslutning hun som prosjektleder kan ta uten nærmere konsultasjoner. Det viser seg at prosjektet utvikler seg positivt, også elektriker arbeidene, men ved en tilfeldighet får Inger Olesen vite at elektrikerfirmaet eies av broren til Byggnytts sjef. Sjefen for Byggnytt anbefaler å skifte til et lokalt elektrikerfirma som han har god erfaring med og som har bekreftet at det har ledig kapasitet til å påta seg oppdraget umiddelbart. Det aksepterer å utføre jobben på samme betingelser som det opprinnelige elektrikerfirmaet. Inger Olesen er under tidspress og beslutter å benytte denne underleverandøren til tross for at det ikke har blitt gjort nærmere undersøkelser eller at alternative underleverandører er OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Er du enig i Inger Olesens håndtering av denne situasjonen? Hvordan bør hun reagere på informasjon hun får om elektrikerfirmaets eier? TI Norge Dilemmasamling 9

179 5 Gaver i trangt farvann BESKRIVELSE Havgrim Sjøen er kaptein på containerskipet MV Good Fortune som eies og driftes av det norske rederiet Mayday ASA. Rederiet har kontorer og representasjon i mange land. Havgrim har sin første periode ombord som kaptein når skipet skal passere gjennom Marlborokanalen. Her er det pålagt å benytte los. Losene er offentlig ansatte, og rederiet betaler landets sentrale myndigheter for lostjenesten. Det har vært kutyme at losen mottar gaver, typisk i form av et stort antall kartonger med sigaretter, fra skipets kaptein ved transitt gjennom Marlborokanalen. Når losen kommer ombord på MV Good Fortune spør han Havgrim umiddelbart om gaven hans er gjort klar. Dette er ikke Havgrim forberedt på, og han nøler med å svare. Da losen merker det, påpeker han at han uten denne tradisjonelle påskjønnelsen vil samarbeidet dem i mellom bli vanskeligere og han vil være mindre opptatt av å gjøre en god jobb for kapteinen. Dette gjør Havgrim bekymret. Kapteinens oppgave er å ivareta skipets, mannskapets og lastens sikkerhet, og han er avhengig av et godt samarbeid med losen. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør kaptein Havgrim Sjøen gi gave til losen? Hvilke forhold bør han vurdere før han gir gave eller ikke? Hva burde han ha gjort før han skulle gjennom kanalen? Hva kunne rederiet Mayday ASA ha gjort for å forebygge og håndtere slike hendelser? 10

180 6 Agent i forretningsutvikling BESKRIVELSE Eva Hansen leder arbeidet med å etablere virksomhet for selskapet Opportunity ASA i Euforia. Euforia er et land med lovende forretningsmuligheter. Landet er imidlertid preget av mye byråkrati, herunder uoversiktlig regelverk og lite transparente beslutningsprosesser hos myndighetene. Det er derfor krevende å få oversikt over hva som trengs av søknader/tillatelser og andre formelle krav for at Opportunity skal kunne etablere seg i Euforia. En ansatt i Euforias næringsdepartement anbefaler Eva å engasjere Mr. Jones en agent med omfattende erfaring innenfor Opportunitys bransje. Han skal ha bistått andre utenlandske selskaper med nyetablering i Euforia. I henhold til kontrakten som foreslås av Mr. Jones skal han utføre rådgivning og oppfølging knyttet til etablering av ny virksomhet i Euforia. Honoraret er høyt sammenlignet med andre agenter, men Mr. Jones skal være veldig kunnskapsrik og ha et stort nettverk (blant annet fra sin fortid som statssekretær). Agentens selskap er hjemmehørende i Luxemburg. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Er det noen risikomomenter (røde flagg) som Eva Hansen bør være observant på? Hvordan kan Eva Hansen og Opportunity håndtere risikoene? TI Norge Dilemmasamling 11

181 7 Problematisk leverandør BESKRIVELSE Fabrikk1 er et datterselskap av et norsk selskap og produserer palmeolje i Palmeland. Bjørn Bamserud er compliance officer i Nutria ASA, morselskapet til Fabrikk1. Han har blitt kjent med et problem ved Fabrikk1 og engasjerer seg umiddelbart. Fabrikk1 sliter med en av sine leverandører, Sveis1, som ikke leverer sveisetjenester i henhold til kontrakten. Arbeidet er forsinket og kvaliteten er dårlig. Sveis1 fortsetter å fakturere Fabrikk1 som om de leverer i henhold til avtale og spesifikasjon, og sender til og med tilleggsregninger for ekstra arbeider. Av en eller annen grunn eksisterer det også en oppgjørsavtale mellom Fabrikk1 og Sveis1 som gir rett til kompensasjon for diverse tidligere, uspesifiserte tjenester. Det synes som om denne kontrakten, så vel som de andre kontraktene med Sveis1, er forhandlet og inngått av samme innkjøper hos Fabrikk1. Bjørn Bamserud vil at ledelsen ved Fabrikk1 skal bytte leverandør, men de nøler. De antar at den reelle eieren av Sveis1 er en høytstående myndighetsperson i delstaten. Denne er dessuten gift med avdelingslederen i den lokale miljømyndigheten som er ansvarlig for å utstede tillatelse for neste byggetrinn på fabrikken. Ledelsen ved Fabrikk1 ønsker ikke å sette denne prosessen på spill. For kort tid siden tok guvernøren i delstaten kontakt med adm. direktør ved Fabrikk1 og oppfordret til å løse utfordringene og fortsatt benytte Sveis1 for å sikre lokale arbeidsplasser. Guvernøren ønsket å bli holdt oppdatert på utviklingen. Han er en person som adm. direktør ved Fabrikk1 anser som svært viktig å ha en god relasjon til. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør morselskapet Nutria ASA engasjere seg i denne saken? Er det greit at Fabrikk1 fortsetter med Sveis1 som leverandør uten å foreta seg noe? Hvordan kan Bjørn Bamserud og ledelsen ved Fabrikk1 angripe denne situasjonen? Hvor langt kan man gå i å pleie gode kontakter til lokale politikere? 12

182 8 Å kjøpe eller ikke kjøpe BESKRIVELSE Kari Larsen leder enheten i Predator ASA som vurderer oppkjøp av andre selskaper. Hun er for tiden i forhandlinger om kjøp av selskapet Novomosti, som er hjemmehørende i et østeuropeisk land. Gjennom due diligence er det avdekket at Novomosti har et svakt internkontrollsystem. Novomosti har en antikorrupsjonspolicy, men har ikke etablert et compliancesystem for oppfølging av denne. I møte med Novomostis ledelse ber Kari om å få beskrevet bruken av agenter og distributører, hvilken kontakt de har med offentlige myndigheter, og Novomostis strategi for antikorrupsjon. Ledelsen gir svært generelle og vage svar, som ikke gjør Kari særlig klokere. På oppfølgingsspørsmål om Novomosti opplever noen konkrete korrupsjonsutfordringer, blir daglig leder irritert og tydelig fornærmet. Han svarer at tykke seddelbunker under bordet ikke er noe de driver med. Det har også vist seg vanskelig å kartlegge eierstrukturen i Novomosti. Selskapet er eid av ulike truster, men det har ikke lyktes å avdekke det reelle eierskapet. Kari innser at det kanskje er umulig å komme til bunns i dette. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hva bør Kari Hansens anbefaling til Predators toppledelse og styre være? Bør Predator gå videre med oppkjøpsprosessen? Hvordan kan Predator håndtere korrupsjonsrisiko i forbindelse med oppkjøpet? a. Hva bør det fokuseres på før investeringsbeslutning tas? b. Hvordan kan risiko reguleres i kjøpsavtalen? c. Hvordan kan man håndtere og redusere risikoen etter oppkjøp? TI Norge Dilemmasamling 13

183 9 En liten forglemmelse BESKRIVELSE Reiulf Frisk er ansatt i selskapet Eksportrør AS, som har bygget opp et godt marked for sine produkter i Ukulu, hvor de har et salgskontor. En større kontrakt er under oppseiling, og Reiulf skal i et viktig møte med den nye kunden på det lokale kontoret. Han ankommer flyplassen i Ukulu om kvelden etter en lang flytur og ser frem til raskt å komme seg til hotellet for å være uthvilt til møtet tidlig neste morgen. Etter passkontrollen er det sjekk av vaksinasjonsdokumenter. Mens Reiulf står i kø, oppdager han til sin forskrekkelse at han ikke kan finne vaksinasjonsattesten for gulfeber og innser at han i farten har glemt den hjemme. Da det er hans tur, sier han til helseoffiseren at han har gyldig vaksinasjon, men at han dessverre har glemt å ta med attesten. Offiseren svarer at hans instruks er klar, ingen slipper inn i landet ut å kunne dokumentere at de er vaksinerte mot gulfeber. Enten må han forlate landet, eller så må han ta en vaksine på stedet. Reiulf blir med en sykepleier til en sykestue, men blir svært engstelig da han kommer inn i lokalet. Det er skittent og virker lite hygienisk. Sykepleieren merker seg hans reaksjon og sier at helsevesenet i Ukulu får lite penger, slik at ikke bare er hans lønn svært lav, men det bevilges ikke midler til nytt utstyr. Derfor får Reiulf et tilbud om å slippe å ta sprøyten, men da må han gi et bidrag på USD 100, som vil bli brukt til å kjøpe nytt utstyr og medisiner en vinn-vinn situasjon synes sykepleieren. Reiulf ber om å få ta noen telefonsamtaler før han bestemmer seg. Først sjekker han om det er flyavganger ut av Ukulu samme kveld, og finner ut at det er flere muligheter. Så ringer han til en norsk ansatt ved det lokale kontoret, og forklarer situasjonen. Denne sier at han ikke må finne på å ta vaksine der, det er helsefarlig. Betal de 100 dollarene, sier han, det er en god investering for å slippe de problemer du vil få hvis sjefen oppdager at du ikke stiller på møtet i morgen. Reiulf er i sterk tvil. Eksportrør har strenge etiske retningslinjer, men Reiulf mener at helserisikoen ved å la seg vaksinere må ha betydning. Møtet neste dag er dessuten svært viktig, og hans uteblivelse kan sette den nye kontrakten i fare. Eksportrør har forøvrig et pågående program for kostnadsreduksjoner, og en kostbar reise til ingen nytte vil ikke bli sett på med blide øyne av Reiulfs overordnede. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinje, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør Reiulf ta vaksinen, eller kan det rettferdiggjøres å betale p.g.a. helserisikoen? Hjelper det at beløpet skal gå til et godt formål? Bør Reiulf reise hjem? 14

184 10 Et givende seminar BESKRIVELSE Entreprenørselskapet Byggspesialisten AS, med hovedkontor i Oslo, har i de siste årene vunnet flere anbud for prosjektering og bygging av store kontorbygg over hele landet. For å oppnå en slik posisjon i et konkurranseutsatt marked, har selskapet satset hardt på å tiltrekke seg godt kvalifiserte medarbeidere, særlig sivilingeniører med høy kompetanse innen viktige tekniske fagområder. Derfor var selskapets ledelse svært fornøyd da de klarte å rekruttere Arvid Hellerud, som ble uteksaminert med usedvanlig gode karakterer og som etterpå tok en doktorgrad basert på sin avhandling om nye metoder for fundamentering av store bygg. Slike metoder har blitt stadig mer benyttet i utlandet, men hittil i liten grad i Norge. Arvid får en god start på karrieren hos Byggspesialisten; allerede etter kort tid får han store oppgaver og mye ansvar. En dag mottar Arvid en invitasjon fra Fundamentspesialisten AS til et seminar i Bergen. Fundamentspesialisten er en underleverandør som ofte brukes av Byggspesialisten. Arvid reagerer positivt på invitasjonen fordi seminaret omfatter svært interessante og relevante temaer. Dessuten er flere av foredragsholderne internasjonale kapasiteter som han svært gjerne ikke bare ønsker å høre på, men også snakke med under lunsjen og i pauser. Seminaret, med lunsj, er gratis for alle deltagere, mens deltagernes arbeidsgivere må dekke kostnader for reise og opphold. Arvid foreslår entusiastisk for sin nærmeste sjef at han vil melde seg på seminaret og fremholder at dette faglige påfyllet vil være til stor nytte for hans egen utvikling og derved også for Byggspesialistens konkurransekraft. Arvids sjef er i tvil. Seminaret virker faglig solid, men Fundamentspesialistenen er kjent som en aggressiv markedsfører, og han er redd Arvid med så lite erfaring lett kan la seg påvirke til å favorisere Fundamentspesialisten. Kanskje Fundamentspesialisten også vil forsøke å rekruttere Arvid. På den annen side frykter han at Arvid, som den ambisiøse og etterspurte person han er, vil vurdere å bytte arbeidsgiver dersom han nektes deltakelse. Han er en ressurs Byggspesialisten trenger, og det er liten tvil om at dette seminaret vil gi ham nyttig faglig påfyll og inspirasjon. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller i andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke forhold bør Arvids sjef vurdere før en beslutning tas? Bør Arvid få anledning til å delta på seminaret? Hvis ikke, hvordan kan hans sjef motvirke negative konsekvenser? TI Norge Dilemmasamling 15

185 11 Fotball i lokalsamfunnet BESKRIVELSE Per Lien er ansatt i BA Bygg og leder arbeidet med et tilbud om bygging av en ny skole i Fjellfager kommune. Tildelingskriteriene er angitt å være pris, kompetanse og gjennomføringsevne. Etter et forhandlingsmøte får Per en telefon fra kommunens prosjektleder, som ønsker å avklare enkelte forhold i tilbudet. I tillegg påpeker han at tilbyderne forventes å bidra positivt til lokalsamfunnet. Han har merket seg at BA Bygg er den eneste tilbyderen som ikke sponser juniorlaget til den lokale fotballklubben, hvor for øvrig prosjektlederens sønn er kaptein. Han oppfordrer BA Bygg til å ta samfunnsansvar og bli med på dette spleise laget for å utvikle bygdas lovende fotballag. Per synes det er ubehagelig å bli satt under et slikt press og er veldig usikker på hvordan han skal takle det. BA Bygg er svært opptatt av å utøve samfunnsansvar i lokalsamfunnene hvor de har virksomhet. Likevel føler Per at det ikke er riktig å sponse fotballaget i denne situasjonen, selv om det dreier seg om et beskjedent beløp. Samtidig vil han ikke at BA Bygg skal diskvalifiseres fra å konkurrere om oppdraget. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av din virksomhets antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør Per medvirke til at BA Bygg sponser fotballaget? Hva bør Per foreta seg i den situasjonen han har kommet opp i? 16

186 12 Viktig leveranse BESKRIVELSE Industribedriften Metalleksperten AS har nylig kjøpt opp et produksjonsanlegg i Magani, som er et land med voksende økonomi, men som har en fattig befolkning og lave lønninger i offentlig sektor. Arne Antonsen blir utnevnt til vedlikeholdssjef for anlegget og flytter til landet med sin familie. Han måtte reise på kort varsel og fikk i liten grad forberedt seg på denne utstasjoneringen. I hans kontrakt er det lagt inn noen prestasjonskriterier (Key Performance Indicators) som grunnlag for bonusutbetalinger, med stabil drift av anlegget som den viktigste. Den tidligere eieren av anlegget har slurvet med vedlikeholdet, og det er derfor nødvendig med flere reparasjoner. Det blir konstatert at lageret av reservedeler er utilstrekkelig, og at en rekke viktige deler må importeres og installeres så snart som mulig. Arne bestiller disse delene umiddelbart med håp om å kunne sikre kontinuerlig drift. Leverandøren av delene gir Arne beskjed om at de vil ankomme nærmeste havn på en spesifisert dag, og Arne møter opp i god tid på tollkontoret den dagen for å ordne med formalitetene slik at delene raskt kan transporteres til anlegget. Da Arne leverer de nødvendige skjemaer til tollfunksjonæren, påpeker denne at det mangler viktig informasjon. Arne blir overrasket og påpeker at skjemaene er korrekt fylt ut og at det haster med å få delene levert. Tollfunksjonæren blir litt opphisset og sier at han kan sin jobb og at det vil ta flere dager å få frigitt leveransen hvis den manglende informasjon ikke blir gitt. Etter en diskusjon om hva denne informasjonen egentlig er, og uten at Arne forstår noe mer av det, roer tollfunksjonæren seg ned. Han sier at det kan gjøres unntak hvis det virkelig haster, men at dette vil innebære en ekstra avgift (expediting fee) på USD Arne antar at denne ekstra avgiften vil ende opp i funksjonærens egen lomme, noe som vil være i strid med bedriftens etiske retningslinjer. Men hvis han får en kvittering, kan det muligens være en reell offentlig avgift. Konsekvensen av ikke å få delene i tide vil være stor. Produksjonsstans som følge av at kritiske reservedeler ikke er tilgjengelige vil føre til et daglig produksjonstap tilsvarende USD , og en vesentlig reduksjon av Arnes prestasjonsbonus. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Var Arne godt nok forberedt til å møte en slik situasjon? Hvilke forhold bør Arne vurdere før han tar en beslutning om å betale expediting fee eller ikke? Kan det være gode grunner for å betale? TI Norge Dilemmasamling 17

187 13 Velsmakende gave BESKRIVELSE Petter Aas er pensjonert fra bedriften Kinaeksport AS, men har fortsatt god kontakt med selskapets ledelse og påtar seg enkelte oppdrag for bedriften gjennom sitt enkeltpersonforetak. Petter har hatt flere opphold i Kina og er svært fasinert av kinesisk kultur og forretningstradisjoner. Siden Kina er bedriftens største marked, har Petter vært sterkt engasjert i opplæring av ansatte som skal drive virksomhet der, og han har også vært etterspurt som foredragsholder i eksterne fora. Som pensjonist har han stor glede av å holde foredrag i forskjellige foreninger om Kina og sine erfaringer derfra. Han ser på dette som en hobby og verdsetter de gaver han får som takk, som regel blomster, et par flasker vin, eller et beskjedent honorar. En kveld holder han foredrag for foreningen Seniortreff, som består av erfarne næringslivsledere fra mange bransjer. Da foredraget og diskusjonen er avsluttet, synes Petter det har vært en svært vellykket opptreden med et sjeldent aktivt publikum. Foreningens formann takker ham hjertelig for foredraget og overrekker en kasse med 12 flasker vin. Petter blir temmelig overrasket, for dette er en vesentlig større påskjønnelse enn det han vanligvis får. Han kikker på en av flaskene og ser at det dreier seg om Bordeaux-vin av god kvalitet. Petter takker så mye for den sjenerøse gaven, men er litt utilpass. Mens medlemmene trekker ut av salen, kommer formannen bort til Petter og spør om han kan be om en liten tjeneste. Formannen driver en mindre bedrift og har en forretningsidé som han tror Kinaeksport kan være interessert i. Han vil derfor gjerne at Petter spør en i Kinaeksports ledelse om et møte slik at han kan presentere denne forretningsidéen. Petter skjønner da at den rause takken kanskje ikke er helt tilfeldig, men muligens er et forsøk på å oppnå en tjeneste. Han er i tvil om hvordan han skal takle situasjonen. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør Petter ta imot gaven? Bør Petter kontakte en i Kinaeksports ledelse med henblikk på det ønskede møte? 18

188 14 Dyktig leverandør BESKRIVELSE Bedriften Star-Tech har i tre år benyttet leverandøren IT Proffen til drift av sitt IT-system, og det har aldri vært noe å si på måten oppdraget har vært utført på. IT Proffen har også vært gode til å utvikle nye løsninger, de har gitt mye valuta for pengene, og har lagt stor vekt på sikkerhet. IT Proffen inviterer av og til kundene sine til halvdagsseminarer, med noe forpleining, for å orientere om utvikling og nye muligheter. IT-sjefen i Star-Tech, Nina Nano, har vært fast deltager på disse seminarene og har etter hvert fått et stort nettverk hos leverandøren. Hun er venn med mange fra IT Proffen på Facebook og har også kontakt med flere gjennom andre sosiale medier. Slik kan hun alltid holde seg oppdatert på hva som skjer og følge med på relevante arrangementer. Nina har også privat omgang med enkelte fra IT Proffen, og disse har blitt hennes nære venner. Da det nærmer seg utløp på kontrakten med IT Proffen, anbefaler Nina at kontrakten forlenges med tre nye år. Ninas sjef spør om ikke også andre leverandører bør forespørres. Nina blir overrasket fordi hun synes samarbeidet med IT Proffen fungerer utmerket og synes et skifte av leverandør vil være kompliserende og antagelig fordyrende. Riktignok har Star-Tech utviklet seg mye siden kontrakten med IT Proffen ble inngått, men hun ser likevel ingen grunn til å skifte leverandør. Hun mener å kjenne IT-markedet godt og tviler på om andre tilbydere kan komme opp med konkurransedyktige tilbud. Nina anbefaler derfor sin sjef at Star-Tech fornyer kontrakten med IT Proffen. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av din virksomhets antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke vurderinger bør Nina Nano foreta når hun mottar invitasjoner fra IT Proffen til slike halvdagsseminarer, eller invitasjoner til andre leverandørarrangementer? Er det greit uten videre å forlenge kontrakten med IT Proffen eller bør Nina vurdere andre alternativer? TI Norge Dilemmasamling 19

189 15 Et farlig varsel BESKRIVELSE Det norske selskapet ABC Eksport ASA har datterselskaper i flere land, og internrevisjonen besøker disse jevnlig for å forsikre seg om forsvarlig og korrekt drift. Ved ett tilfelle besøkte internrevisor Anne Fjeldberg datterselskapet Boliwi Ltd. i et land med en annen kultur og andre rammevilkår for næringslivet enn i Norge. I et møte med den lokale ledelsen fikk Anne vite at innkjøpssjefen hos en av Boliwis potensielle kunder hadde krevet personlige fordeler for å inngå en avtale med dem. Denne potensielle kunden er datterselskap av en større internasjonal aktør i bransjen, så ledelsen i Boliwi var overrasket over et slikt krav. Selv om dette ble påpekt overfor innkjøpssjefen, fastholdt han sitt krav som han mente var en vanlig praksis for bonuser i den lokale forretningskulturen. ABC Eksport som har strenge etiske retningslinjer fant det uakseptabelt å yte slike personlig fordeler og trakk seg fra videre samarbeid med denne kunden. Anne mente at ledelsen hos kunden, muligens også det internasjonale morselskapet, burde varsles om at innkjøpssjefen på denne uetiske måten forsøkte å skaffe seg personlige fordeler. Dette er ulovlig etter landets korrupsjonslovgivning, men håndhevelse av lovene er svært mangelfull, og slike korrupte handlinger er ikke uvanlig praksis i dette landet. Boliwis daglige leder ba Anne innstendig om ikke å foreta seg noe. Han var helt enig i at hendelsen burde påtales, men fryktet for sin egen og andre ansattes sikkerhet dersom varslingen om forholdet skulle bli kjent. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av din virksomhets antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Her dreier det seg om korrupsjon utenfor egen organisasjon. Har man plikt til å varsle i en slik situasjon? Hvordan kan sikkerhetsrisikoen håndteres? 20

190 16 Støtte til miljøkonferanse BESKRIVELSE Lars Eriksrud er kommunikasjonsansvarlig i bedriften Buenos Productos, med sponsing som en av sine oppgaver. Bedriften, et datterselskap av et større norsk selskap, har et produksjonsanlegg i kommunen Caramba, i et land i Latin Amerika. For Lars har det vært svært viktig å utvikle gode relasjoner til de lokale myndighetene, ikke minst fordi Buenos Productos ønsker å utvide anlegget med en ny produksjonslinje. De fleste tillatelser som kreves for å starte denne utbyggingen er gitt, men man venter på tillatelse fra miljømyndigheten i kommunen. Borgermesteren i Caramba henvender seg til Lars og anmoder om at Buenos Productos blir hovedsponsor for en årlig miljøkonferanse som snart skal holdes. Borgermesteren påpeker at han er helt avhengig av støtte for at dette skal bli et vellykket arrangement, fordi kommunen selv ikke har økonomi til å finansiere det. Hittil har det alltid vært lokale bedrifter som har stilt opp, og han synes dette vil være en utmerket anledning for Buenos Productos til å profilere seg i lokalsamfunnet. Som hovedsponsor vil Buenos Productos få sin logo synliggjort på flere måter, bl.a. på forsiden av programmet og med reklameplakater i foredragssalen. Til slutt påpeker borgermesteren at det også for ham personlig er viktig at denne konferansen blir en suksess siden det snart er kommunevalg. Hans mulighet til å bli gjenvalgt vil styrkes gjennom dette arrangementet. Han antyder også at hans gjenvalg vil være en fordel for Buenos Productos, siden hans sterkeste konkurrent til borgermestervervet ikke er positiv til de utenlandske investeringene i kommunen. Lars synes dette høres veldig interessant ut, og det er rom for en slik sponsing i budsjettet. Hans umiddelbare reaksjon er å foreslå for bedriftens ledelse at man benytter seg av denne anledning til å profilere seg som en miljøbevisst bedrift. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller i andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke forhold bør Lars vurdere før han går inn for en slik sponsing? Hva bør han anbefale til ledelsen i Buenos Productos? TI Norge Dilemmasamling 21

191 17 Vinn-vinn situasjon BESKRIVELSE Apexinor Industries ASA er i utbyggingsfasen av et stort prosjekt i et land i Sør-Amerika. Landet har et voksende marked, men en underutviklet økonomi, og har dårlig score på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Ustabil elektrisitetsforsyning fra det lokale offentlig eide kraftselskapet er ett av problemene som prosjektet har slitt med. Prosjektet er allerede kraftig forsinket, men nærmer seg oppstart, når el-forsyningen svikter igjen. Alt arbeid på anlegget opphører og arbeidstokken på 700 mann får ikke utført sine arbeidsoppgaver. Denne gangen er det ingen tegn til at kraftselskapet klarer å rette på situasjonen. Prosjektleder Runolv Knugen blir oppgitt og kontakter både lokale myndigheter og det lokale kraftselskapet for å finne ut hva som har skjedd, og ber om å få tilbake el-forsyningen snarest. Sjefen for kraftselskapet forteller Runolv at strømavbruddet er forårsaket av at de har for liten og for gammel datamaskin kapasitet. Selskapet har dårlige økonomi fordi myndighetene tar ut alt overskuddet og bevilger ikke penger til nytt utstyr. Hvis de hadde ca. 10 moderne PC er vil problemet bli løst og el-forsyningen vil gjenopprettes innen kort tid. Kraftselskapsjefen spør Runolv om Apexinor har mulighet for å hjelpe til med å løse dette problemet. Runolv tenker at hvis han frigjør 10 PC er fra den lokale prosjektorganisasjonen vil likevel det meste av det tidskritiske prosjektarbeidet kunne fortsette en stund, og han kan få erstattet PC ene fra hovedkontoret innen to uker. Han vurderer det også slik at å bidra med PC er til det lokale offentlig eide kraftselskapet, er et samfunnsbidrag som stemmer godt med Apexinors policy for samfunnsansvar. På den annen side frykter Runolv at et det kan skape presedens og at det kan komme ytterligere forespørsler. Han husker også at det ble snakket om risiko ved frivillige samfunnsbidrag til lokale myndigheter under et antikorrupsjonskurs han deltok på før han ble utestasjonert i dette prosjektet. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Bør Runolv gi bort PC ene, for å få prosjektet i gang igjen med et minimum av tapt tid? Hvilken risiko er knyttet til denne type samfunnsbidrag? Hvilke undersøkelser og risikodempende tiltak bør Runolv iverksette? 22

192 18 Asiatisk agent BESKRIVELSE Økonomidirektør Gunnulf Green i selskapet Noproblem Shipping Co. undersøker en del uvanlige forhold knyttet til betalinger til en agent i Asia og kommer over følgende e-post fra agenten til Noproblem Shippings salgsdirektør: Gunnulf er usikker på hvordan saken skal håndteres overfor salgsdirektøren og ledelsen. We will not appear as any part in the business because we have no reason to have any income or expenses. That is the reason why the payment cannot be transferred to our bank account. The other reason is that it is not all our money a big part of it belongs to our customer who is a private person holding a high position in the Government. Without this person, we could not get through to put you in the business. I believe you understand the Asian type of working. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke røde flagg finner du her i forhold til bruk av agenten og indikasjoner på korrupsjon? Hvilke råd vil du gi Gunnulf og Noproblem Shipping Co.? TI Norge Dilemmasamling 23

193 19 Trøblete julegaver BESKRIVELSE Julen nærmer seg og salgssjef Bjarne Brusk i Kontorfix AS har begynt å tenke på julegaver til firmaets kunder. Kontorfix er leverandør av kontorutstyr og rekvisita til bedrifter og andre typer virksomheter. Bjarne har tidligere år brukt flotte kalendere med Kontorfix logo som julegave, som har blitt sendt til et stort antall personer hos firmakundene. Bjarne mistenker at hans konkurrenter er mer rause med julegaver, og i år har han bestemt seg for å gjøre det litt annerledes. Han vil kun gi gaver til noen få utvalgte hos kundene, dvs. bare de som er direkte involvert i innkjøp. Han vil også øke verdien på gavene for å skape mer kundelojalitet til Kontorfix. Bjarne er klar over at han manøvrerer i vanskelig farvann; han vet at mange virksomheter har interne retningslinjer for gaver. Han har sett noen av disse på internett, men han synes ikke disse gir klart svar på hvilken verdigrense som bør gjelde. Han la også merke til at enkelte virksomheter er svært restriktive når det gjelder personlige gaver. Andre opererer med gaveregister for å skape åpenhet, og noen krever innlevering av mottatte gaver med gratis utlodning av disse blant sine ansatte. Bjarne har også søkt i andre kilder på internett og funnet ut at det er opp til hver enkelt virksomhet å fastsette sin egen policy for gaver, med eventuelle verdigrenser og andre restriksjoner, så lenge gaven ligger innenfor lovens grenser og rettspraksis og ikke er en utilbørlig fordel. Dette synes Bjarne er vanskelig å konkretisere. Bjarne synes ikke informasjonen han fant på internett ga særlig mye veiledning, så han bestemmer seg for å gjøre dette på sin egen måte, og har satt opp en foreløpig liste over gaver som han mener kan være aktuelle å gi til utvalgte personer hos firmakundene til Kontorfix: a) Ipad b) Sportsjakke c) Halv røykelaks d) Kasse med julemat, verdi ca. 700 kr. e) Gavekort på 500 kr. f) Blomster/julegruppe g) Telefonlader h) En flaske vin, to flasker, evt. en kasse i) 30 % rabatt på privat handel hos Kontorfix Kontorfix logoen vil bli påført noen av disse gavene, der hvor det er praktisk mulig. Bjarne synes det er vanskelig å bestemme seg og trenger hjelp til å velge hvilken julegave han skal gi. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke andre forhold enn verdi bør Bjarne ta i betraktning for å vurdere om en gave er akseptabel eller ikke? Hvilke gavealternativer synes du at Bjarne kan velge, og ikke bør velge, og hvorfor? 24

194 20 Rett til behandling? BESKRIVELSE Rune og Knut er venner fra tiden på ungdomsskolen. Rune er snekker og Knut er lege ved Roligheten Sykehus. Rune har nylig hjulpet Knut med å sette opp et anneks og utføre annet omfattende arbeid på hytta hans. Han sa det var en vennetjeneste og ville ikke ta betalt. Knut ville betale, men Rune insisterte, og Knut ga seg til slutt. En helg får Rune magesmerter og bestemmer seg for å reise til Roligheten Sykehus i stedet for til legevakten. Rune vet at Knut har vakt på akuttmottaket den dagen. Knut mener at Runes tilstand ikke er akutt, men han synes det er vanskelig å avvise sin venn. Knut ringer til Arne som er vakthavende lege ved medisinsk avdeling. Han forklarer at dette ikke er et akutt tilfelle, men Rune er en god venn så han ønsker likevel å sende ham videre til Arne på medisinsk avdeling. Knut unnlater å fortelle Arne at han skylder Rune en vennetjeneste. Arne aksepterer nølende å ta i mot Rune for diagnose og eventuell behandling. Han synes det er vanskelig å avslå henvendelsen, fordi Knut er en god kollega som han setter stor pris på. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvordan burde Knut ha reagert på Runes uttalelse om vennetjeneste? Hvilke interessekonflikter foreligger? Hvilke forhold bør Knut vurdere før han kontakter Arne som er vakthavende lege ved medisinsk avdeling? Hvilke forhold bør Arne vurdere før han aksepterer å ta i mot Rune? Bør Knut sende Rune videre til medisinsk avdeling? Bør Arne akseptere å diagnostisere og eventuelt behandle Rune? TI Norge Dilemmasamling 25

195 21 To sykkelentusiaster BESKRIVELSE Tore Carlsen er daglig leder i bedriften Innovasjon AS, som er en god kunde av forsikringsselskapet Aktiv Forsikring (AF). Tore har et veldig godt forhold til forsikringsselskapet sitt og har hyppig kontakt med sin kundeansvarlige, Anton Friskus, som han er på fornavn med. De har sykling som felles lidenskap og ender alltid sine samtaler med en sykkelprat. Tore har forøvrig nettopp kjøpt seg ny sykkel og gleder seg til å bruke den til mer trening. Derfor er han meget fornøyd når han mottar en spennende invitasjon fra AF, som nettopp dreier seg om sykkel. Det gjelder et treningsprogram bestående av: Trening for 10 AF ansatte og 25 representanter for bedriftskunder, med kick-off i mars. Veiledning av en profesjonell trener en gang i uka. En langtur i juni. Et avsluttende ritt i august, med middag og overnatting. En vesentlig del av kostnadene dekkes av AF, mens deltagerne selv må betale noe. Tore er ikke i tvil om at han skal bli med på dette og gleder seg veldig. Det er Anton som har klekket ut dette opplegget. Han er klar over at det vil koste ham mye; en del svette og ikke minst tid. Han og kollegene regner med å bruke mange timer av arbeidstiden på dette. I tillegg kommer kostnader til trener, reiser m.v. Men siden AF er et relasjonsorientert forsikringsselskap, mener han det er verdt det. Da Anton la frem opplegget for AFs toppledelse, ble de svært begeistret fordi dette er noe som vil bygge sterk lojalitet til selskapet hos de kunderepresentantene som deltar. De godtok derfor at invitasjoner ble sendt til de utvalgte kundene, som anses som svært viktige. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller i andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke spørsmål burde Anton stilt seg før han anbefalte AFs ledelse å sende ut invitasjonene? Er du enig i ledelsens godkjenning? Er det greit at Tore sier ja til invitasjonen? 26

196 22 Et ideelt fond? BESKRIVELSE Else Roslett er ansvarlig for samfunnsansvar i bedriften Råvareimport ASA, som importerer viktige råstoffer fra forskjellige land basert på lokal gruvedrift. Bedriften er etablert i et afrikansk land med mange utfordringer, ikke minst knyttet til etiske problemstillinger. Dette gjør at ledelsen i Råvareimport er engstelig for at de utestasjonerte i landet og lokalt ansatte kan få problemer med å leve opp til Råvareimports etiske retningslinjer. De ber derfor Else besøke datterselskapet Norwegian Mining, og foreta en grundig gjennomgang av hvordan etiske utfordringer blir håndtert. Else kommer frem til Norwegian Minings kontor i landets hovedstad, og underveis blir hun overrasket over den tydelige fattigdommen i et land som har betydelige inntekter fra mineralutvinning. Hun blir tatt vel imot på kontoret og blir forsikret om at hun vil bli orientert om alle aktuelle etiske problemstillinger. I møtet med ledelsen i Norwegian Mining får Else inntrykk av at man har god kontroll på utfordringene, og at det legges vekt på etikkopplæring av lokalt ansatte. Imidlertid uttrykker finanssjefen at han er skeptisk til at de må bidra til et veldedighetsfond som landets president har opprettet. De betaler skatter og avgifter og bidrar derved til landets økonomi, så finanssjefen synes det da er urimelig at de må betale betydelige beløp til et slikt fond, spesielt når det er uklart hva fondet egentlig benyttes til. Sjefen for Norwegian Mining sier da at slike bidrag forventes av alle utenlandske selskaper, og at han frykter at de ved ikke å betale kan få vanskeligheter med nødvendige tillatelser fra myndighetene. De har et løpende behov for å fornye forskjellige tillatelser, så dette kan skape problemer for driften og økonomien. Else liker dette opplegget dårlig og insisterer på at det må innhentes mer informasjon om fondet. Finanssjefen tar da en telefon til fondets leder, og det blir avtalt et møte neste dag. Under dette møtet hevdes det at det er full åpenhet om fondets drift, og Else blir tatt med på en tur i byen og distriktene omkring for å besøke skoler og sykehus finansiert av fondet. Men hennes anmodning om innsyn i fondets regnskaper blir avvist under henvisning til konfidensialitet. Samme kveld spiser Else middag sammen med de lokalt ansatte. En av disse nevner at fondet på folkemunne kalles presidentfruens handlefond. Flere av de andre som sitter i nærheten nikker megetsigende. Else reagerer med forskrekkelse og lurer på hva hun nå skal gjøre. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller i andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenheng? Hva bør Else gjøre i denne situasjonen? Kan det være akseptabelt å bidra til et slikt fond? TI Norge Dilemmasamling 27

197 23 Et veivalg BESKRIVELSE Advokat Anton Nilsen er ekspert på ekspropriasjonssaker og blir engasjert av en ny klient, Lars Hansen, som eier store landbruksarealer i Vestfold. Samferdselsdepartementet arbeider med planer om å bygge en ny europavei gjennom fylket, og Hansen er bekymret for at deler av hans eiendom kan bli ekspropriert til dette formål. Han ber advokat Nilsen om råd og bistand for å prøve å unngå at veitraséen blir lagt over hans eiendom. Lokale medier har i lengre tid fulgt denne saken, og det er tre aktuelle trasévalg som har vært gjenstand for mye omtale. Det er ulike grunner for å velge de forskjellige alternativer, og det er mange meninger om hvilket som er det beste. En trasé over Hansens eiendom vil ikke være den korteste, men beregninger viser at kostnadene ved veibyggingen antagelig blir lavest med dette alternativet. Imidlertid har man i området rundt denne traséen funnet en del kulturminner fra vikingtiden som kan bli berørt og i så fall kan komplisere prosjektet. Nilsen er som privatperson styremedlem i Vestfold Kulturminneforening og har god kontakt med bevaringsmyndighetene på fylkes- og riksplan. Advokat Nilsen setter opp en liste med argumenter for og imot trasévalget over Hansens eiendom og undersøker på hvilket stadium og nivå i Samferdselsdepartementet saken befinner seg. Han oppdager da at hans gode venn fra studietiden ved Juridisk Fakultet, Arnstein Olsen, er en sentral saksbehandler for denne saken. Hans tilrettelegging og forslag vil være svært viktig for det endelige valg av trasé. Advokat Nilsen underretter Hansen om dette heldige sammentreffet og sier at han har en mulighet for å påvirke utfallet av saken ved å snakke med sin gamle studiekompis. Han ringer Olsen og ber om et møte, som begrunnes med engasjementet knyttet til kulturminner og rollen som styremedlem i Vestfold Kulturminneforening. De blir enige om å møtes. Møtet mellom Nilsen og Olsen blir svært hjertelig, og etter en mimrestund om de glade studiedager snakker Nilsen varmt i favør av de to alternativene som ikke vil berøre unike kulturminner. Han påpeker også risikoen knyttet til det tredje alternativet, ved at bevaringsmyndighetene kan gripe inn for å verne disse minnene og derved forsinke prosjektet og øke kostnadene. Nilsen sier intet om at han representerer en klient som har en betydelig økonomisk interesse av sakens utfall. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinje, eller i andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenheng? Er det greit at advokat Anton Nilsen på denne måten forsøker å påvirke sakens utfall? Er det noe Arnstein Olsen burde ha gjort annerledes? 28

198 24 Betaling til myndighetspersoner BESKRIVELSE Det norske oljeselskapet Jurassic Oil ASA satser internasjonalt. Et av satsingsområdene er Magrebia, hvor selskapet vant anbudskonkurransen om en utforskningslisens i samarbeid med to andre oljeselskaper. Partnerskapet er et fellesforetak, eller joint venture (JV), som er en vanlig forretningsmodell i petroleumsbransjen. Jurassic Oil har en minoritetsandel og har verken positiv eller negativ kontroll over fellesforetaket. Bjørgulv Øverdal er Jurassic Oils representant i JV ets styringskomité. Forholdet til myndighetene reguleres av en konsesjonsavtale og forholdet mellom partnerne reguleres av en joint operating agreement (JOA). Et av selskapene er operatør på vegne av fellesforetaket. JOA en omhandler bl.a. operatørens plikter og rettigheter samt stemmeregler. Samarbeidet mellom selskapene organiseres gjennom komitéer: Styringskomité, finanskomité, utforskningskomité, og evt. flere etter behov. Operatørselskapet har formannskapet i komitéene. Myndighetsrepresentanter deltar i komitémøter som observatører. Dette bidrar til at myndighetene vil være godt forberedt til å ta de beslutningene som er deres ansvar. Mange komitémøter blir arrangert utenfor Magrebia, noe som medfører en del reisevirksomhet, også for de magrebiske myndighetsrepresentantene (to medlemmer i hver komité). I etterkant av et styringkomitémøte spør Bjørgulv formannen om hvem som betaler utgifter til reise og opphold for myndighetsrepresentantene. Han får til svar at operatøren betaler på vegne av JV et. Han forteller videre at JV et også betaler lønn til myndighetsrepresentantene for den tiden de bruker i møter. Bjørgulv blir overrasket. Tilbake på hovedkontoret til Jurassic Oil får han hjelp av juridisk avdeling og regnskapsavdelingen til å sjekke, men de finner ingenting i konsesjonsavtalen, JOA en eller operatørens regnskap om dette. Bjørgulv tar kontakt med formannen igjen, som forklarer at betalingene er basert på muntlig avtale med en viseminister, som dessuten hadde insistert på at utbetalingene skulle være i kontanter direkte til myndighetenes komitémedlemmer. Formannen beroliger Bjørgulv med at dette er vanlig praksis i Magrebia. Med hensyn til regnskapet, forteller formannen at utbetalingene ligger i posten diverse kostnader. Bjørgulv føler seg ukomfortabel med dette. Han tar kontakt med generalsekretæren i foreningen for utenlandske oljeselskaper i Magrebia for å høre om dette er vanlig praksis og om det har vært diskutert i foreningen. Generalsekretæren bekrefter at alle utenlandske JV er i Magrebia må følge denne ordningen. Han forteller også at saken har vært oppe flere ganger i foreningens møter uten at det har ført til noen beslutning om felles standpunkt eller tiltak. Noen selskaper er bekymret over ordningen og andre ikke. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Har Bjørgulv grunn til å være bekymret over ordningen med betaling til myndighetsrepresentanter? Bør Bjørgulv gjøre noe med dette, og hva kan han gjøre? TI Norge Dilemmasamling 29

199 25 Helse i hver krone BESKRIVELSE Helsedata ASA har digitale helsetjenester som sitt produktsegment, og satser internasjonalt ved å opprette datterselskaper i flere land med voksende økonomi og økende etterspørsel på området. Helsedata ønsker å bidra positivt i lokalsamfunnene hvor det har virksomhet gjennom sponsing, frivillige samfunnsbidrag og veldedige gaver. Selskapet har egne budsjetter og klare retningslinjer for veldedige gaver til ideelle organisasjoner. Av disse fremgår det at veldedige gaver kun skal gis innenfor helsesektoren, at gavene skal bidra til å styrke Helsedatas merkevare og omdømme, samt å bygge stolthet og lojalitet blant Helsedatas ansatte. Else Hansen er kommunikasjonsansvarlig i det nyetablerte datterselskapet Helsedata Ukumbu Inc. Else har et møte med en offentlig tjenestemann i Ukumbus helsedepartement som skal behandle søknaden om tekniske installasjoner nødvendig for Helsedatas virksomhet. Mot slutten av møtet spør Else om anbefaling av en veldedig organisasjon innen helsesektoren i Ukumbu som Helsedata kan samarbeide med. Tjenestemannen spør hvor stor donasjon Helsedata planlegger. I et øyeblikks ubetenksomhet forteller Else hvor stort budsjett Helsedata har for veldedige gaver i Ukumbu. Tjenestemannen foreslår at 50 % av Helsedata Ukumbus budsjett for veldedige gaver gis til en stiftelse som støtter fattige barn med behov for helsetjenester. Han forteller at stiftelsen er godt drevet og at han selv er generalsekretær. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilken risiko er knyttet til å gi en veldedig gave til denne stiftelsen? Hvilke tiltak, undersøkelser og vurderinger bør Else og Helsedata gjøre? Bør Helsedata Ukumbu gi en veldedig gave til denne stiftelsen, og eventuelt under hvilke forutsetninger? 30

200 26 Varer i arrest BESKRIVELSE Ole Carlsen leder det lokale kontoret til Østeksport AS i Uralia. Østeksport har kun fire ansatte til stede i Uralia og benytter en lokal distributør til import, distribusjon og salg av sine produkter. Grunnen er at myndighetene i Uralia ikke tillater utenlandske selskaper å distribuere og selge sine produkter direkte. En dag blir en lastebil med Østeksports varer beslaglagt av politiet etter å ha passert grensen til Uralia. Begrunnelsen er at produktene påstås ikke å tilfredsstille nasjonale krav til kvalitet. Ole Carlsen vet at produktene ble testet med utmerkede resultater da de forlot Østeksports lager i Norge. Etter omfattende diskusjoner sørger politiet for at det utføres analyser ved et offentlig laboratorium i Uralia. Resultatet er negativt for Østeksport. Distributøren håndterer all kontakt med politiet på grunn av språkbarrieren. Situasjonen virker fastlåst helt til politiet uoffisielt antyder til distributøren at de vil frafalle alle anklager dersom det betales en avgift på USD Distributøren tilbyr seg å håndtere dette for Østeksport slik vanlig kutyme er i Uralia, og slik de har håndtert lignende tilfeller tidligere for andre klienter. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke forhold bør Ole Carlsen vurdere før det besluttes å betale eller ikke? Bør Østeksport betale politiet selv, la distributøren betale, eller ikke betale i det hele tatt? Bør Østeksport fortsette samarbeidet med denne distributøren? TI Norge Dilemmasamling 31

201 27 Den ukjente eier BESKRIVELSE Kredittforsikringsselskapet Passiv Forsikring mottar en kredittforsikringssøknad fra sin norske kunde Maskineksport AS. Søknaden gjelder selskapet Goldfinger fra det sentralasiatiske landet Knaristan. I firmaattesten fremgår det ikke hvem som eier Goldfinger. Selskapets administrerende direktør hadde for fem år siden en høy stilling i Knaristans departement for landbruk og matvarer. Goldfinger har vokst kraftig de siste årene, i motsetning til andre aktører i det knaristanske markedet. Goldfinger gikk inn i den vedvarende høyvekstfasen kort tid etter at den nye direktøren tiltrådte. Passiv Forsikring reiser til hovedstaden Kitch for å innhente nærmere informasjon om Goldfinger. På flyplassen blir Passiv Forsikrings to medarbeidere Ole og Henning møtt av direktøren og tatt med på en tur gjennom byens sentrum og på en privat omvisning i det flotte presidentpalasset. Deretter går ferden til Goldfingers fabrikkanlegg med omvisning og påfølgende møte. I møtet får Ole og Henning en presentasjon av Goldfinger og får mye av informasjonen de er ute etter, men får ikke svar på spørsmålet om hvem som eier selskapet. Direktøren forklarer at eieren vil være anonym fordi han ikke ønsker oppmerksomhet fra kriminelle, og han sier at det ikke er krav til åpenhet om eierskap i Knaristans lover. Etter møtet innkvarteres Ole og Henning i gjestehuset inne på presidentpalassområdet. Dagen avsluttes med middag i en bra restaurant. Under middagen forteller direktøren om viktige milepæler i Goldfingers utvikling, bl.a. hvor avgjørende det har vært å ha gode relasjoner til viktige personer, og forteller lattermildt om flere episoder hvor regjeringsrepresentanter har krevd litt pampering. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke røde flagg finnes i denne saken? Hva burde Maskineksport og Passiv Forsikring ha gjort på forhånd? Bør det gjøres undersøkelser i etterkant av besøket i Knaristan? Kan Passiv Forsikring forsikre kredittsalg til Goldfinger med den informasjonen som foreligger? 32

202 28 Faglig agenda BESKRIVELSE Eric Ericsson er salgsleder i Ekspertservice AS. Det er august 2014, og han mottar en invitasjon fra en større kunde til et arrangement under VM på ski i Falun Alle de store norske bransjeaktørene er invitert, i tillegg til kundens øvrige samarbeidspartnere. Arrangementet markedsføres som en mulighet for nettverksbygging, men inneholder også en faglig del med paneldiskusjoner og workshops der fremtiden til bransjen skal diskuteres. Kunden dekker reise, hotell, måltider og billetter til VM-øvelser. Invitasjonen omfatter også følge, men disse må selv dekke egne kostnader. Den faglige delen av programmet er særdeles relevant for Eric, men han er allikevel usikker på om dette er noe han bør delta på, og i så fall med eller uten følge. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke vurderinger og avklaringer er nødvendige før Eric aksepterer eller avslår invitasjonen? Bør Eric akseptere invitasjonen? TI Norge Dilemmasamling 33

203 29 Vive la revolution! BESKRIVELSE Det norske prospekterings- og utvinningsselskapet Gruvedrift ASA har vært etablert i det afrikanske landet Cote d Ametyste i et halvt år. Cote d Ametyste er et diktatur styrt av en president som kom til makten gjennom et militærkupp for 10 år siden. Presidenten selv betegner kuppet som en revolusjon. I et møte med en høytstående embedsmann i regjeringsapparatet får Gruvedrifts stedlige leder Agnar Sletten en overraskende forespørsel. Embedsmannen forteller at det er to måneder til revolusjonsdagen skal feires, som er et storslått årlig arrangement. Det forventes at alle utenlandske selskaper i Cote d Ametyste bidrar med 5000 USD hver til finansiering av feiringen. Han ber om at Gruvedrift blir med på dette spleiselaget, slik andre utenlandske selskaper har gjort tidligere år. Agnar blir litt satt ut, men svarer at han vil komme tilbake til denne saken. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilken risiko knytter det seg til en slik betaling? Hvilke tiltak bør Agnar og Gruvedrift sette i gang etter å ha fått denne forespørselen? Hvordan bør Agnar svare på forespørselen? 34

204 30 Vindmøller i Afrika BESKRIVELSE Petter Olsen jobber med et utvalg faste kunder i eksportfinansieringsselskapet Finans og Kreditt AS. En dag får han en finansieringssøknad fra selskapet Hardt Stål AS, som er leverandør til skipsindustrien og som har blitt finansiert av Finans og Kreditt AS flere ganger tidligere. Grunnet dårlig marked innen skipsbygging har det vært stille fra selskapet en stund. Nå søker de om finansiering av en helt annen type leveranse: Konstruksjoner til et vindmølleprosjekt i det sentralafrikanske landet Saharia. Petter hørte om dette prosjektet for noen uker siden da han deltok på en jubileumsmiddag for Hardt Stål AS. Grunnet de vanskelige tidene hadde ikke ledelsen i Hardt Stål lagt opp til noe stort arrangement; det ble en fem retters middag på en bra restaurant for et utvalg av selskapets samarbeidspartnere. Under middagen overhørte Petter at Hardt Ståls daglige leder fortalte noen at det hadde vært tøft å komme seg inn på vindmøllemarkedet, at det ikke hadde vært lett å følge spillereglene i et land som Saharia, og at det hadde vært nødvendig å kutte noen hjørner og ta noen snarveier i godkjennelsesprosessen med myndighetene. Petter skjønte at de har greid å få på plass en kontrakt. Under forberedelsene til ledelsesmøtet i Finans og Kreditt der Hardt Ståls søknad skal behandles, søker Petter på det Sahariske låntakerselskapet i databasen som Finans og Kreditt har tilgang til, uten å finne noe som helst. Han puster lettet ut. Han søker på Hardt Stål også, selv om han føler at han kjenner selskapet veldig godt. Petter tenker på hva han overhørte under middagen med Hardt Stål. Dette var ikke ment for hans ører og han vil ikke fremstå som en tyvlytter, så han avstår fra å foreta seg noe ut fra dette. I ledelsesmøtet blir det stilt et spørsmål om ikke denne saken er en risikosak som krever ekstra forsiktighet etter Finans og Kreditts rutiner da man har med et land som Saharia å gjøre. Selskapets rutiner krever nemlig at det gjøres ekstra undersøkelser og tiltak hvis låntaker eller prosjektet er lokalisert i et land med dårligere score enn 40 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (Corruptions Perceptions Index, CPI). Petter kommer på at det har han helt glemt å sjekke, men skyter fra hoften og sier at Saharia ikke er så ille som man skulle tro. Møtet ender opp med at ledelsen godkjenner Petters anbefaling om å innvilge søknaden. For sikkerhets skyld sjekker Petter opp Saharias plassering på korrupsjonsindeksen i etterkant og ser at det har CPI score på 39, altså bare ett poeng under kravet på 40. Petter er lettet; ett poeng kan ikke gjøre særlig forskjell. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Kan middagen Petter var på hatt noen innvirkning på hans håndtering av lånesøknaden? Hvilke prinsipper opptrådte Petter i strid med før beslutning ble fattet i ledelsesmøtet? Hva ville beslutningen i ledelsesmøtet blitt hvis Petter hadde gitt fullstendige og riktige opplysninger? Hva ville konsekvensene vært for Petter hvis noen i ledelsen var klar over disse tingene? TI Norge Dilemmasamling 35

205 31 Inn i ny bransje BESKRIVELSE Byggevarekjeden Supertrelast AS har tatt steget inn i bygge- og anleggsbransjen gjennom kjøp av 20 % eierandel i entreprenørselskapet Flottbygg AS. Denne eierposisjonen gir Supertrelast verken positiv eller negativ kontroll over Flottbygg. Sverre Halvorsen er styremedlem i Flottbygg på vegne av Supertrelast. Supertrelast er i sluttfasen av å innføre et antikorrupsjonsprogram, og Sverre synes det vil være en god ide at Flottbygg gjør noe tilsvarende. Han foreslår det i et styremøte, og tilbyr rådgivning fra Supertrelast. Forslaget faller på stengrunn. Styrelederen viser til Flottbyggs etiske retningslinjer som han mener er tilstrekkelige og hvor det står at det forventes av Flottbyggs ansatte at de følger gjeldende lover. Sverre synes ikke dette holder, men har ingen virkemidler for å gjøre noe med det. Sverre setter seg etter hvert bedre inn i Flottbyggs virksomhet. Han legger merke til at en stor del av Flottbyggs virksomhet foregår i en stor by og at firmaets største kunde er byens kommunale eiendomsselskap. Sverre spør i et styremøte hvordan det har seg at Flottbygg vinner nesten alle anbudskonkurranser for dette eiendomsselskapet. Styrelederens mener at det beror på Flottbyggs høye kompetanse, gjennomføringsevne og gode referanser. Det hjelper også, sier han, at Flottbyggs avdelingssjef i byen har vært kompis med direktøren i det kommunale eiendomsselskapet siden studiedagene. Styrelederen forklarer videre at avdelingssjefen er særdeles dyktig og ofte blir rådspurt av eiendomsselskapsdirektøren om hvordan anbudsspesifikasjoner bør utformes. Sverre blir veldig bekymret over det han hører, og foreslår i et styremøte at Flottbygg gjennomfører en intern gransking av firmaets forretninger med det kommunale eiendomsselskapet. Styreformannen sier han misliker sterkt slike antydninger om at Flottbygg bedriver kriminell virksomhet. Sverre ber om at det stemmes over hans forslag. Forslaget blir nedstemt. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hva burde Supertrelast ha gjort i forkant av oppkjøpet av 20 % andelen i Flottbygg? Kan Supertrelast akseptere at Flottbygg ikke har et antikorrupsjonsprogram? Hvilke problemer ser Sverre for seg i forretningsforholdet til det kommunale eiendomsselskapet? Hva bør Sverre og Supertrelast gjøre når Sverre ikke får gjennomslag for forslagene om antikorrupsjonsprogram og intern gransking? 36

206 32 Olje for utdanning BESKRIVELSE Oljeselskapene Gear Oil ASA og Brake Oil S.A. har et felleforetak, eller joint venture (JV), for produksjon av olje i et område som er preget av fattigdom og dårlig sosial infrastruktur. Rettighetene til oljefeltet er regulert av en produksjonsdelingsavtale, eller production sharing agreement (PSA), som inneholder bestemmelse om at produksjonsinntektene i første rekke skal dekke investeringer og driftskostnader og at resterende inntekter deretter fordeles mellom selskapene, sentrale myndigheter og lokale myndigheter etter en bestemt nøkkel. Guvernøren i regionen har mye makt. JV et er avhengig av mange godkjenninger og tillatelser fra ham og det regionale myndighetsapparatet både i utbyggingsfasen og i produksjonsfasen. Guvernøren er en kontroversiell person som er veldig populær lokalt, men har vært i klammeri med sentrale myndigheter, og har vært etterforsket for korrupsjon et par ganger. Oljefeltet har en liten testproduksjon gående, mens utbyggingen for full kapasitet er i gang. Gear Oils prosjektansvarlige Ole Nilsen er bekymret for fremdriften. Utbyggingen krever mange tillatelser fra regionale myndigheter og guvernøren har i det siste trenert flere av disse. Dette skjer samtidig med at han klager over at PSA en er for god for oljeselskapene og for dårlig for hans region, og argumenterer for reforhandling av avtalen. For Gear Oil og Brake Oil er det uaktuelt å åpne PSA en for nye forhandlinger. De frykter at forutsetningene for et lønnsomt prosjekt kan bli ødelagt og at investeringene går tapt. Samtidig er det forståelse for at regionen bør ha noe økonomisk fordel av prosjektet før investeringene er dekket, ca. 10 år fram i tid. Ole får en god ide som han tror kan blidgjøre guvernøren og få ham til å spille mer på lag. Det handler om å finansiere byggingen av skoler i regionhovedstaden, som han anslår vi koste 5 mill. USD. Han videreutvikler ideen og utarbeider et forslag for styringskomiteen i JV et. Mens han jobber med forslaget kommer han på en dilemmatrening i antikorrupsjon som han deltok i for en stund siden. Et av dilemmaene der handlet om korrupsjonsrisikoen knyttet til frivillige samfunnsbidrag. Det gjør Ole litt betenkt, og han innser at han i forslaget må legge mer vekt på hvordan JV-partnerne kan sikre seg mot korrupsjon. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilken korrupsjonsrisiko er knyttet til dette frivillige samfunnsbidraget? Hvilke forutsetninger og tiltak bør Ole legge inn i forslaget for å begrense korrupsjonsrisikoen? TI Norge Dilemmasamling 37

207 33 En super konsert BESKRIVELSE Flyselskapet Flying High har vokst raskt i et konkurranseutsatt marked og har god erfaring med å profilere virksomheten gjennom å sponse populære arrangementer. Oslo Klassiske Symfoni- og Blåseorkester er relativt nystartet, men sikter høyt og har allerede oppnådd en viss anerkjennelse. De har klart å få til en avtale med den verdensberømte tenoren Marcello Navasotti om en konsert i Oslo Konserthus. Navasottis krav om honorar er betydelig og billettinntektene vil ikke være tilstrekkelige til å dekke kostnadene for konserten. Konsertens arrangør henvender seg derfor til næringslivet med spørsmål om sponsing. Mange virksomheter ønsket å være sponsorer for konserten, fordi denne solisten særlig appellerer til den mer modne delen av befolkningen. Det befinner seg mange reiselystne mennesker og mange som reiser i jobbsammenheng i denne kategorien, og Flying High var derfor meget fornøyd med å sikre seg rollen som hovedsponsor. Reidar Frisk er nyansatt i salgsavdelingen. Han blir litt overrasket da selskapets markedsdirektør innkaller ham til et møte hvor han forteller at arrangøren har gitt Flying High 50 billetter til konserten, og sier: Billettene får vi som hovedsponsor og er en del av sponsorpakken, så disse må vi bruke godt. Din oppgave er å velge ut personer blant viktige firmakunder og samarbeidspartnere som vi kan knytte nærmere til oss ved å gi dem disse billettene. Sett i gang! Reidar Frisk ble ved sin ansettelse orientert om flyselskapets etiske retningslinjer og at verdifulle gaver er et rødt flagg ; han mente å huske at han hadde lest noe om minimal verdi. Markedsdirektøren har tydeligvis ingen betenkeligheter, men Reidar føler seg usikker på hvordan han skal håndtere denne saken. Denne usikkerheten blir ikke mindre når han sjekker hvilken pris tilsvarende billetter selges for kr 1.500! Reidar føler seg satt i en skikkelig klemme. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Er det i orden å gi disse billettene videre til personer blant firmakunder og samarbeidspartnere? Vil det stille seg annerledes om billettenes verdi var kr 500? 38

208 34 Fisk på land BESKRIVELSE Carl Jensen har nylig akseptert stillingen som leder for samfunnsansvar i Fiskmed AS, et selskap som leverer medisiner til lakseoppdrettsnæringen. Det er ennå ikke kunngjort at han har fått denne stillingen fordi han fremdeles er i karantene etter sin forrige jobb. Carl har tidligere vært en aktiv politiker i partiet Grønt Skifte, hvor han har vært sentralstyremedlem og har hatt flere andre toppverv. I denne tiden var han kjent som en ihuga og frittalende miljøverner. Etter at Carl trakk seg ut av politikken, har Grønt Skifte gått inn i en koalisjonsregjering med en tydelig miljøprofil og har foreslått at all lakseoppdrett i fremtiden skal foregå i lukkede tanker på land. Dette har vakt bestyrtelse i oppdrettsnæringen, som har investert milliardbeløp i anlegg for oppdrett til havs. I tillegg har partiet foreslått å innføre store avgifter på medisiner som benyttes ved oppdrett til havs, spesielt medisiner mot lakselus. Hensikten er dels å begrense bruken av forurensende medikamenter, dels å motivere til oppretting av landanlegg. Carl har holdt kontakt med en gammel partikollega, som nå er miljøvernminister, og inviterer ham til en uformell lunsj for å snakke om miljøsaker. Til tross for en travel agenda takker miljøministeren ja til denne lunsjen fordi han har satt pris på Carls sterke miljøengasjement og gjerne vil lytte til hans synspunkter. Det er ikke til å unngå at samtalen kommer inn på lakseoppdrett, og Carl kaster seg inn i en heftig argumentasjon for fortsatt tradisjonelt oppdrett til havs og mot økte avgifter på medisiner mot lakselus. Han sier intet om sin nye stilling, men gir inntrykk av at han fortsatt har sin gamle jobb, som ikke er knyttet til fiskeoppdrett. Miljøvernministeren blir svært overrasket over Carls holdning. Ut fra Carls tidligere ståsted som miljøverner, hadde han forventet å møte en sterk tilhenger av Grønt Skiftes forslag om oppdrett på land og begrenset medisinering. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Er det noe galt i at Carl argumenterer som han gjør? Hva burde Carl ha gjort annerledes? TI Norge Dilemmasamling 39

209 35 Ugler i mosen BESKRIVELSE Prilexus-konsernets utekontor i Novarnia har akkurat fått i havn en lukrativ avtale med landets myndigheter. Lederen ved kontoret, Finn Flatbakken, er svært fornøyd og mener at avtalen også gir gode utsikter til å oppnå lignende avtaler i andre land i regionen. Virksomheten i Novarnia og i regionen for øvrig vil være viktig for Prilexus-konsernets mål om internasjonal vekst. Kort tid etter at avtalen er offentliggjort mottar Morten Motbakken, som er compliance officer ved Prilexus hovedkontor i Norge, et varsel om at avtalen har kommet i stand ved at Prilexus leder i Novarnia har bestukket myndighetspersoner. Varsleren er Marianne Medbakken, en konsulent som ble leid inn for en stund siden og som tidligere har arbeidet for et konkurrerende selskap. Varsleren truer med å gå til media dersom Prilexus ikke rydder opp. Varsleren ber om at hennes identitet behandles fortrolig. Prilexus-konsernet har ingen varslingsrutine. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvordan bør varselet håndteres? Hvilket rettsvern har Marianne Medbakken? Hvordan bør ønsket om fortrolighet håndteres? Hvilket rettsvern har Finn Flatbakken? Bør varselet få betydning for konsernets videre planer i regionen? Hva er konsekvensene av at Prilexus ikke har en varslingsrutine? 40

210 36 Samfunnets støtte BESKRIVELSE Fryd Industri AS, hvor direktør Fredrik Fryd eier aksjemajoriteten, er Bygdeby kommunes mest vellykkede næringsvirksomhet. Direktør Fryd er 75 år og har i lengre tid deltatt i den offentlige debatten om hvordan kommunen behandler sine eldre innbyggere. Han er spesielt kritisk til syke hjemmets bygningsmessige forfatning og at alle beboerne bor på dobbelt rom. Fryd har sagt at med kommunens dårlige standard for eldreomsorg, vil han flytte til en annen kommune i god tid før han blir pleietrengende. Kommunestyret i Bygdeby kommune vil bygge et nytt eldresenter og sykehjem. Ambisjonene er store, men det er også de økonomiske utfordringene. Ordføreren forteller på forsiden av lokalavisen at han planlegger å bygge landets mest moderne sykehjem når kommuneøkonomien tillater det. Investeringen vil være på 400 millioner kroner. Kommunen er på ROBEKlisten og kan ikke ta opp nye lån uten statlig godkjenning. Fryd Industri tilbyr kommunen å bidra til det nye eldresenteret og sykehjemmet med et tilskudd på 40 millioner kroner. Direktør Fryd sier at bedriften gjerne vil yte noe tilbake til lokalsamfunnet. Supplert med gunstige statstilskudd fører bidraget til at kommunens andel holdes innenfor akseptable kommunaløkonomiske rammer, og finansieringsplanen godkjennes av fylkesmannen. Når kommunen konkretiserer planene for eldresenteret og sykehjemmet, engasjerer direktør Fryd seg i tekniske og prinsipielle spørsmål om utforming og driftsopplegg. Han har klare oppfatninger av hva som bør kjennetegne et godt tilbud for pleietrengende og stiller seg kritisk til kommunens planer. Blant annet ønsker han at det skal planlegges for større rom, noe som vil medføre færre boenheter. Han ønsker ikke å bidra til det han oppfatter som ufornuftige løsninger og varsler at han kan komme til å trekke tilbake finansieringsbidraget. Ordføreren og rådmannen går i forhandlinger med direktør Fryd. De frykter at finansieringspakken skal rakne og vil finne fram til løsninger som direktør Fryd kan være med på. Formannskapet og kommunestyret blir forelagt forhandlingsresultatet, som skaper lokalpolitisk strid. Noen av de folkevalgte mener kommunen bør være imøtekommende overfor synspunktene fra direktør Fryd. Andre tar avstand fra det de oppfatter som utilbørlig innblanding i kommunens planer og prioriteringer. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hva er problemene med direktør Fryds framgangsmåte? Hvilke betenkeligheter bør kommunen ha med å ta i mot bidraget? Hva burde direktør Fryd ha gjort da han tilbød bidraget til kommunen? Hva burde kommunen ha gjort før den aksepterte bidraget? Hvordan bør ordføreren og rådmannen håndtere situasjonen når direktør Fryd varsler at han vil trekke tilbake bidraget? TI Norge Dilemmasamling 41

211 37 Partner med forbindelser BESKRIVELSE Oljeselskapet Lube Oil ASA ønsker å vokse ved å ekspandere internasjonalt. Ove Oppsletten leder avdelingen som har til oppgave å finne nye prosjekter i Afrika. Ove og hans medarbeidere bruker mye tid på å reise rundt og ha møter med myndigheter og oljeselskaper for å finne forretningsmuligheter. I et møte med oljeministeren i Bogolia sier Ove at Lube Oil er svært interessert i forretningsmuligheter i landet. Olje ministeren kan fortelle at han kjenner til et lokalt oljeselskap som har rettighetene til et lisensområde med et oljefunn og som ser etter en partner med finansiell styrke og dypvannskompetanse, som Lube Oil har. Et utenlandsk oljeselskap hadde tidligere rettighetene til lisensområdet og gjorde funnet, men misligholdt lisensbetingelsene og mistet lisensen. Myndighetene solgte deretter lisensen til det bogolianske selskapet Home Oil, som et ledd i regjeringens policy for å utvikle en nasjonal oljeindustri. Oljeministeren ordner et møte med Home Oil LLC, som viser seg å være et selskap registrert i Cayman Islands. Etter Oves presentasjon av Lube Oil blir direktøren veldig interessert i å få Lube Oil med som partner og operatør for et fellesforetak (joint venture) for lisensområdet. Han forteller at prosjektet er svært lønnsomt, mye på grunn av en avtale som han har framforhandlet med oljeministeren. Oljen fra feltet skal eksporteres og selges av Home Oil LLC på vegne av partnerskapet. Realisert salgspris for oljen skal legges til grunn for beregning av partnernes beskatning i Bogolia. Direktørens plan er at oljen selges under markedspris til partnernes egne datterselskaper i skatteparadiser. Ove og hans medarbeidere får med seg mye informasjon om Home Oil, lisensområdet og oljefunnet, men får ikke svar på spørsmålet om hvem som eier Home Oil. Ove synes likevel denne forretningsmuligheten er meget interessant og passer godt med Lube Oils strategi på flere punkter, spesielt med tanke på å få innpass i oljeprosjekter uten å måtte delta i anbudskonkurranser, og å samarbeide med lokale selskaper som har gode myndighetsrelasjoner. Ove reiser hjem full av entusiasme for å sette i gang evaluering av denne muligheten, samt å lage en anbefaling til ledelsen i Lube Oil og et tilbud til Home Oil. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilke røde flagg finnes i denne saken? Bør Ove bruke ressurser på å vurdere denne forretningsmuligheten? Hvilke korrupsjonsrelaterte risikomomenter bør Ove prioritere å få avklart før han eventuelt anbefaler til ledelsen å gi Home Oil et tilbud for en andel i oljelisensen? 42

212 38 To hatter BESKRIVELSE Som tidligere bygningsingeniør i et stort konsulentfirma i Oslo har Harald Johansen lang erfaring med store og kompliserte byggeprosjekter. For fem år siden valgte han å flytte tilbake til hjemkommunen Lillevik og etablerte et enkeltpersonforetak. Han tar blant annet oppdrag for byggherrer i kommunen, noe som også omfatter byggesøknader og reguleringssaker overfor Lillevik kommune. Etter hvert fikk Harald flere oppdrag enn han kunne håndtere alene, så han har opprettet et aksjeselskap og utvidet virksomheten med å ansette en arkitekt og en ingeniør. Aksjene i firmaet eies av Harald og hans nære familie. Hans ektefelle er styreleder og han er selv daglig leder. Kommunen gir Harald tilbud om deltidsansettelse for hovedsakelig å arbeide med behandling av byggesøknader. Harald synes dette er interessant. Han har nå god kapasitet i firmaet sitt, men ønsker også å fortsette å jobbe der ved siden av deltidsstillingen i kommunen. Avdeling for plan og bygg i Lillevik kommune har lenge hatt utilstrekkelig saksbehandlerkapasitet og har slitt med å rekruttere byggfaglig saksbehandlerkompetanse. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Kan og bør Lillevik kommune deltidsansette Harald som byggesaksbehandler? Hvilke vurderinger bør Harald gjøre og hvilke forholdsregler bør han ta før han aksepterer tilbudet? Hvilke vurderinger må kommunen gjøre og hvilke forholdsregler må den ta før Harald ansettes? Hva bør Harald gjøre når han i jobben som kommunal saksbehandler får en sak som han eller andre i firmaet hans har vært rådgiver for? TI Norge Dilemmasamling 43

213 39 Fem kjappe BESKRIVELSE Gunnar Graverud er prosjektleder i bygge- og anleggsbransjen. Han har nettopp vært på et antikorrupsjonskurs ved hovedkontoret til arbeidsgiveren Ultrabygg AS, hvor han deltok i en workshop med dilemmatrening. Gunnar var en av gruppelederne under dilemmatreningen. Gruppene diskuterte hva man bør gjøre i disse situasjonene: a) Når du etterlyser fakturaen fra en underleverandør, sier denne at du ikke trenger å bekymre deg fordi han har fakturert Ultrabyggs kunde direkte og kunden har betalt. b) Du blir spurt av lederen i tennisklubben din om firmaet ditt kan sponse en turnering. Som takk for hjelpen vil du og familien din slippe å betale deltakeravgift for turneringen. c) Du skal rekruttere studenter til sommerferiejobber. Når du går gjennom søknadene ser du at din nevø er en av søkerne og utpeker seg som en av de beste kandidatene. d) En kunde har valgt en spesialist til oppgaven å vurdere kvaliteten av arbeidet som firmaet ditt gjør. Kunden ønsker at ditt firma skal leie inn spesialisten og fakturere ham for spesialistens arbeid. e) Under utarbeidelse av et tilbud kommer det frem at en nøkkelmedarbeider i prosjektet har en aksjepost i et av underleverandørfirmaene som planlegges brukt i oppdraget. Gunnar er svært fornøyd med at gruppen hans kom opp med alle de riktige vurderingene og svarene. OPPGAVER 1 2 Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i disse tilfellene? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i disse sammenhengene? Hva tror du er de viktigste vurderingene og konklusjonene i besvarelsene til Gunnars gruppe? 44

214 40 Forretningsmulighet med risiko BESKRIVELSE Frode Larsen er utforskningssjef i oljeselskapet Grease Oil ASA. Selskapet har behov for å skaffe seg mer utforskningsareal og vurderer muligheter i Petrolia, et land som antas å ha store uoppdagete oljeressurser. Landet produserer for tiden lite olje og har ingen utforskningsaktivitet, grunnet en borgerkrig som har pågått i flere år. Nå er det fremforhandlet en fredsavtale, og Norge har bidratt sterkt i meglingen. Økt økonomisk aktivitet må til for å understøtte fredsprosessen, og norske myndigheter oppmuntrer norske selskaper til å starte virksomhet i Petrolia. Frode har vært i Petrolia og hatt møte i oljeministeriet. Ministeriet er interessert i at Grease Oil engasjerer seg i landet og har foreslått to leteområder som Grease Oil har evaluert. Frode kjenner til at andre utenlandske oljeselskaper evaluerer leteområder i ulike deler av Petrolia, men han vet ikke om det er flere selskaper som evaluerer de samme områdene som Grease Oil. For å komme videre i arbeidet som har som mål å kunne gi ministeriet et tilbud for disse områdene, må Grease Oils ulike fagavdelinger ha flere møter med tilsvarende fagfolk i ministeriet. På tross av fredsavtalen er sikkerhetssituasjonen i Petrolia fremdeles utilfredsstillende. Frode er tydelig på at antall besøk til Petrolia og antall norske ansatte som reiser dit må sterkt begrenses. I stedet for å planlegge reiser til Petrolia, inviterer Frode oljeministeriet til møter i Norge. Dette er i orden for oljeministeriet, men de svarer at de ikke har budsjett for reise og opphold og ber om at Grease Oil dekker disse utgiftene. Frode er usikker på om han bør gå med på det, men innser at hvis han ikke gjør det vil Grease Oils forretningsutvikling i Petrolia stoppe opp. OPPGAVER Hvilke bestemmelser i din virksomhets etiske retningslinjer, eller andre deler av virksomhetens antikorrupsjonsprogram, skal tillegges vekt i et slikt tilfelle? Hvilke kapitler i TI Norges Beskytt din virksomhet! er relevante i denne sammenhengen? Hvilken risiko innebærer dette arrangementet? Bør Frode akseptere denne løsningen? Hvis han gjør det, hvilke forholdsregler bør han iverksette for å redusere risiko? TI Norge Dilemmasamling 45

215 46

216 Takk til TI Norge vil spesielt takke Finansmarkedsfondet og NHO for deres økonomiske støtte som har gjort det mulig å utgi denne dilemmasamlingen. Utvikling av dilemmasamlingen startet i juni 2016, og skjøt fart med gjennomføringen av en workshop 16. september 2016, arrangert i samarbeid mellom TI Norge, NHO og Innovasjon Norge. Flere av dilemmaene som workshop- deltagerne bidro med ble diskutert. Deltagelsen var: Sverre Bjerkomp Erica Blakstad Edle Blomquist Esther Borgen Tor Øyvind Brækken Tor Dølvik Olaf Abel Engh Nina Farrahi Sunniva Fjelde Gunnar Garred Arvid Halvorsen Ingebjørg Harto Cecilie Hersleth Gemetchu Hika Cira Holm Helene Holtet Christina Jakobsen TI Norge GIEK Kredittforsikring DNB Multiconsult GIEK Kredittforsikring TI Norge Multiconsult Orkla Innovasjon Norge Skanska TI Norge NHO Telenor Statoil Yara NHO Kommunalbanken Cathrine Jansen Lars Kolbjørnsen Magnus Kristoffersen Helge Kvamme Bjørn Egil Male Kjetil Meling Helene Ramnes Anne Kristin Reinsve Camilla Robstad Dorothee Sauer Guro Slettemark Grete Solli Helene Thorstad Morten Torkildsen Vigdis Renate Velgaard Mari Vonen Virke Norsk Hydro Orkla Selmer Asplan Viak Solvang UiO (student) Vestre Viken HF Orkla PGS TI Norge Helse Sør-Øst Eksportkreditt Wilhelmsen Sykehuset Østfold HF Schibsted Mange av virksomhetene og organisasjonene nevnt nedenfor har bidratt med utkast til dilemmaer som er benyttet, mange har deltatt i kommentarrunder, og flere har bidratt på begge måter: A. Halvorsen Consulting DNB Eksportkreditt GIEK Kredittforsikring Innovasjon Norge Kommunalbanken Kongsberg Gruppen Multiconsult NHO Norsk Hydro Orkla PGS Schibsted Selmer Skanska Statoil Sverre Bjerkomp Consulting Sykehuset Østfold HF Telenor TI Norge Vestre Viken HF Wilhelmsen Yara Juridisk kvalitetssikring av dilemmaene er utført av: Advokat Anders Venemyr Advokat Christian Hambro Advokatfirma Compliancepartner AS Gram, Hambro & Garman Advokatfirma TI Norge har bearbeidet, videreutviklet, justert, anonymisert og innpasset de mottatte dilemmabidragene i dilemmasamlingen. Samlingen er i sin helhet en TI Norge publikasjon. Spesifikke deler av innholdet kan ikke knyttes til personer, selskaper eller organisasjoner som har bidratt. TI Norge takker de nevnte personer og deres arbeidsgivere for bidragene, som har vært avgjørende for å kunne utarbeide dilemmasamlingen. TI Norge Dilemmasamling 47

217 Transparency International den globale koalisjonen mot korrupsjon Bli medlem TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE Kontoradresse: Tollbugata 32, Oslo Postadresse: Postboks 582 Sentrum, 0106 Oslo

218 Alvorlig å røpe varsler Kommunal Rapport Det er alvorlig å røpe identiteten til en varsler, sier advokat Birthe Eriksen, som har varsling som spesialområde. - Det gjelder strenge personvernkrav i varslingssaker, sier advokat Birthe Eriksen. Hun mener det er særlig alvorlig når det er øverste, ansvarlige arbeidsgivere som røper en varslers identitet. I går ble det kjent at rådmann Gudrun Grindaker i Sandefjord hadde informert sin ledergruppe om hvem som står bak varslingen mot henne, noe som vekker kraftige reaksjoner. Det gjelder strenge personvernkrav i varslingssaker. For varsleren er vern om hans identitet av stor betydning, fordi det ligger beskyttelse i det; beskyttelse mot gjengjeldelse, sier Eriksen. Hun mener det er særlig alvorlig når det er den øverste, ansvarlige arbeidsgiveren som røper en varslers identitet. Det er strenge forventninger til en slik person om etterlevelse av dette regelverket. Kan være gjengjeldelse Arve Due Lund, varslerens advokat, ser svært alvorlig på saken. Lund opplyser at han fått bekreftet av rådmannens advokat, Einar Engh, at informasjonen ble gitt. Engh avviste i går å kommentere dette overfor Kommunal Rapport. Lund sier han har sendt et langt brev om saken til kommunen hvor det går fram hvor alvorlig han ser på dette. Å avsløre identiteten til en varsler bryter med en hel rekke lover og regler. I dette tilfellet er det brudd på flere bestemmelser i personopplysningsloven, vedtak i formannskapet, interne regler i kommunen og rettsreglene for vern av varslere, sier Lund til Kommunal Rapport. Det kan også være i strid med arbeidsmiljøloven, idet det gir en ekstra belastning for arbeidstakeren og dermed kan betraktes som gjengjeldelse. Varsleren ønsket å kunne gå på jobb som vanlig, men det kan nå bli vanskelig. Kan det finnes gode grunner til å informere om identitet i en slik sak? Jeg ser ingen plausible grunner, sier Lund. Berømmer ordføreren I Sandefjord ble varselet levert ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) direkte av varslerens advokat. Ordføreren anså tidlig hele administrasjonen som inhabil i oppfølgingen, ettersom det var rådmannen selv varselet gjaldt. En egen, politisk gruppe lønnsog forhandlingsutvalget ble delegert oppfølgingsansvaret.

219 Birthe Eriksen berømmer ordføreren for å ha håndtert habilitetssituasjonen og løftet saken vekk fra rådmannen for å sikre en prosess som tar hensyn til risikoen for interessekonflikt. Det fortjener ros. Vi har hatt altfor mange saker i offentlig sektor de siste årene hvor det har utviklet seg alvorlige konflikter og arbeidsmiljøproblemer, nettopp som følge av manglende fokus på å sikre habile og objektive saksbehandlingsprosesser, sier hun. Eriksen hadde varsling som tema for sin doktorgrad og er nå medlem av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som gjennomgår varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ønsker ikke debatt i mediene Kommunal Rapport har spurt Gudrun Grindaker om å kommentere og eventuelt begrunne sin beslutning om å informere ledergruppen om varslerens identitet. Vi har fått dette svaret på e-post fra hennes advokat, Einar Engh: «Vi ønsker ikke å føre en juridisk debatt med advokat Due Lund i media, men nøyer oss med å gi uttrykk for at vi er rettslig uenige. Vi kan vanskelig se at Due Lunds utspill i media har anen effekt enn å øke belastningen på rådmannen. Spesielt løsningsorientert er utspillene i alle fall ikke. De faktaopplysninger og juridiske synspunkter Grindaker har i saken videreformidles til advokatfirmaet kommunen har engasjert for å undersøke og vurdere varslingssaken.»

220 Uformell kanal trolig på kant med loven Kommunal Rapport Ad hoc-utvalg der administrasjon og politikere har samtaler, er lovlige bare hvis de er oppnevnt etter kommunelovens regler om komiteer og følger reglene for folkevalgte organer. Skriv ut Spørsmål I vår kommune er det en rekke såkalte «ad hoc-utvalg», der administrasjonen har samtaler med sentrale politikere på ulike saksområder. Jeg har bedt om innsyn i saklister, saksdokumenter og møtebok fra disse, men får da beskjed om at dette er rene arbeidsmøter og ikke møter i folkevalgt organ etter kommuneloven. Er dette lovlig? Bernt svarer Så vidt jeg kan se, er det her tale om et forsøk på å etablere en uformell kanal mellom folkevalgte og administrasjon for å legge forholdene til rette for en mer fleksibel og treffsikker saksbehandling fra administrasjonens side. Dette er helt sikkert gjort i beste hensikt, men slik jeg ser det, er det både ulovlig og svært uheldig å operere med en slik hjemmesnekret alternativ modell for saksbehandlingen utenpå, på tvers av, og i praksis langt på vei i stedet for den formelle struktur som er fastsatt i kommuneloven for forholdet mellom folkevalgte og administrasjon. Kommuneloven bygger på et system med et skarpt formelt skille mellom administrativ saksbehandling og politiske beslutningsprosesser. Grunntanken er at i bunnen for kommunale vedtak skal det ligge en uavhengig faglig utredning som de folkevalgte så kan ta utgangspunkt i ved sine politiske vurderinger og vedtak. Skillet mellom faglighet og politikk har tradisjonelt vært ansett som grunnleggende viktig for kommunaldemokratiet. Først når velgerne er kjent med faktum og faglige vurderinger, kan de ta stilling til og eventuelt kritisere eller reagere på de valg som tas av de folkevalgte. Dette er da bakgrunnen for bestemmelsen i offentlighetsloven om at innkalling og saksdokumenter til møter i folkevalgte organer som alminnelig regel er offentlige, og bestemmelsene i kommuneloven om åpne møter i folkevalgte organer, og om plikt til å føre møtebok, som så blir et offentlig dokument. I kommuner med parlamentarisk styringsform har man et ganske problematisk unntak fra dette, ved at det holdes «forberedende byråd», som i praksis er unntatt fra alt uønsket innsyn, og der man kan «sortere trafikken» ved å bestemme hva slags dokumenter som det skal være innsyn i når det man strør sand på det man har blitt enige om, i et formelt byrådsmøte. Dette fikk man ganske nylig Stortinget til å vedtak en særlig unntaksregel om i offentlighetsloven, som en hastesak uten noen form for forutgående utredning eller høring. Det var knapt nok ett av Stortingets fineste øyeblikk. Noen tilsvarende adgang til å lage «parallellstrukturer» utenfor kommunelovens system er det imidlertid ikke for andre kommuner. Her er da systemet at administrasjonen skal gjennomføre en «sluttført saksbehandling» før en sak oversendes folkevalgte organer til behandling. Den øverste ansvarlige for denne er rådmannen, se kommuneloven 23, nr. 2, som gir rådmannen det øverste ansvar for å «påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet».

221 Verken rådmannen eller noen andre kan instrueres i sitt arbeid med saksforberedelsen. Administrasjonen kan instrueres om hvilke saker som ønskes utredet, og bør selvsagt være lydhøre for de signaler som gis av det ansvarlige folkevalgte organ om hvilke alternativer man særlig ønsker man skal se på. Men administrasjonen kan ikke instrueres verken når det gjelder de fakta og faglige vurderinger som i siste instans legges fram, eller de anbefalinger man ut fra dette gir i sin innstilling. Det er bare kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kan gi instruks til administrasjonen, ingen folkevalgte som enkeltpersoner. Et slikt folkevalgt organ kan også være en komité, oppnevnt i medhold av kommuneloven 10 nr. 5 «til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv». En slik komité kan bestille utredninger og saksforelegg fra administrasjonen, men da må den være formelt oppnevnt av kommunestyret eller annet folkevalgt organ med fullmakt til å gjøre dette, slik at det er klart at den opptrer på kommunestyrets vegne. Møter mellom administrasjonen og medlemmene av slike komiteer må skje i formelle møter. Møtene skal i utgangspunktet være åpne, men her kan kommunestyre eller annet organ som har fått fullmakt til det, bestemme at de skal være lukket. Møter må imidlertid i alle fall innkalles til i overensstemmelse med reglene i kommunelovens 32, det skal føres møtebok, slik det er fastsatt i 30 nr. 4, og alle saksdokumentene til komiteen er som alminnelig regel offentlige etter offentlighetsloven 16. Komitémedlemmene, herunder lederen, har ingen selvstendig kompetanse til å opptre på komiteens vegne, og skal ikke involvere seg i administrasjonens saksbehandling. Summen av dette er at den type ad hoc-utvalg som er omtalt her, bare vil være lovlige hvis de er oppnevnt etter kommunelovens regler om komiteer, og følger reglene i kommuneloven og offentlighetsloven om folkevalgte organer i kommuner, både når det gjelder møtene og når det gjelder dokumentoffentlighet.

222 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte Kommunal Rapport Revisor kan stille spørsmål til rådmannen i kontrollutvalgets møter. Men rådmannen kan nekte å svare, hvis hun mener spørsmålene ligger utenfor det hun ble innkalt for å besvare, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. ut SPØRSMÅL: I en kommune ba rådmannen om at kontrollutvalget vurderte kommunerevisors rolle i kontrollutvalgsmøtene. Han syntes det var krevende at revisor stiller oppfølgingsspørsmål til rådmann direkte i møtene. Han stilte spørsmål ved om revisjonssjefen kunne stille spørsmål på vegne av kontrollutvalget, og om revisor i det hele tatt skal ha noen slik rolle i kontrollutvalgets saksbehandling. Hvilke regler gjelder for dette? SVAR: Kontrollutvalg og revisor er to atskilte deler av kommunens interne tilsyn. Det kan være nyttig først å se på de generelle reglene om disse to organenes organisering og oppgaver: Revisor har ansvaret for kontroll med kommunens økonomiforvaltning og virksomhet ellers «regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon» (kommunelovens 70 nr. 2). Regnskapsrevisjonen er i første rekke kontroll med årsregnskapet fra rådmannen og kommunale foretak. Den omfatter også kontroll med at økonomiforvaltningen er organisert på en betryggende måte. Saksgangen er formalisert i linjen revisor, kontrollutvalg, formannskap og kommunestyre og er basert på klare skiller mellom de ulike trinn i prosessen. Kontrollutvalget trer først i funksjon når det foreligger en årsberetning fra revisor om årsregnskapet som er lagt fram av rådmannen. Rollefordelingen mellom de ulike instansene vil normalt ikke være noe problem. For forvaltningsrevisjonen er bildet mer komplisert: Forvaltningsrevisjonen er en bredere anlagt kontroll med lovlighet, måloppnåelse, effektivitet og forsvarlighet av forvaltningens virksomhet. I kommunelovens 77 nr. 4 fastslås det at kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med den økonomiske forvaltningen og at det blir gjennomført «systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger» (forvaltningsrevisjon). Dette er en svært viktig presisering av kontrollutvalgets ansvar og arbeidsmåte. Skal påse at I kommunelovens 77 står det at kontrollutvalget velges for å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning. I dette ligger det ikke at kontrollutvalget er tildelt en selvstendig løpende kontroll- og tilsynsfunksjon med saksbehandling og avgjørelser i enkeltsaker. Utvalget skal påse at det føres kontroll også på andre områder enn regnskapene. Utvalget har ingen selvstendig vedtaksmyndighet, men skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret. Som grunnlag for sine rapporter kan utvalget foreta de undersøkelser som det mener er nødvendig for å vurdere om administrasjonen påser at kravene til

223 økonomiforvaltning blir oppfylt, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Det er altså ikke kontrollutvalget selv som skal forestå disse undersøkelsene. Det skal bare påse at det blir gjort, og om nødvendig rapportere til kommunestyret. Det er kommunestyret som så skal vurdere hva som bør gjøres for å rette opp feil og mangler. Men for å vurdere om systemet fungerer, kan det være nødvendig å gå inn i enkeltsaker. En helt generalisert og abstrakt systemkontroll vil sjelden tilføre noe særlig. Treet må kjennes på sine frukter. Dette er bakgrunnen for bestemmelsen i kommunelovens 77 nr. 7. Den gir kontrollutvalget en prinsipielt ubegrenset rett til å «kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene». Det gjelder uavhengig av om det er tale om rent interne forhold i forvaltningen eller opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det betyr at utvalget både kan kreve skriftlige redegjørelser og innkalle tilsatte i administrasjonen, herunder rådmannen, til å forklare seg for utvalget. Og utvalget avgjør selv hva «det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene». Revisors rolle Hvor kommer så revisor inn i bildet ved slik forvaltningsrevisjon? Også forvaltningsrevisjon er en del av revisors ansvar. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i revisjonsforskriftens 7. Dette er en løpende kontroll «systematiske vurderinger» som revisor setter i gang etter et fastsatt program eller av eget tiltak i situasjoner der det kommer opp opplysninger som tilsier at slike undersøkelser bør foretas. Også revisor kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve alle de opplysninger/redegjørelser/dokumenter fra kommunen, og foreta de undersøkelser han/hun finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Revisor skal fortløpende rapportere til kontrollutvalget om resultatene av forvaltningsrevisjoner. Kontrollutvalg og revisor er altså to ulike instanser som begge har ansvar for forvaltningsrevisjon. Men mens revisor selv har ansvaret for å foreta også slik revisjon av kommunens virksomhet, er kontrollutvalgets oppgave i siste instans å påse at slik revisjon foretas i tilstrekkelig grad og omfang. Her er ikke rolleforståelsen alltid like klar i utvalgene eller hos allmennheten. Mange oppfatter kontrollutvalget som en slags kommunal domstol, som skal ta stilling til konkrete påstander om feil i kommunal saksbehandling og avgjørelser, for eksmpel om noen er inhabil eller om saken er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget har imidlertid ingen slik myndighet, og har normalt heller ikke spesiell kompetanse til å ta stilling til juridiske, forvaltningsmessige eller politiske tvilsspørsmål. Når utvalget går inn i en enkelt sak eller et bestemt saksområde, vil det primært være med sikte på å få en best mulig avklaring av de faktiske forhold, herunder om man har foretatt den nødvendige kvalitetssikring av de juridiske eller andre faglige vurderingene som de avgjørelsene som er truffet, bygger på.

224 Revisors rolle i kontrollutvalget Saker for kontrollutvalget kan enten ha utgangspunkt i en rapport om en undersøkelse fra revisor om foretatt forvaltningsrevisjon, eller kan være satt på dagsordenen av kontrollutvalget selv, enten av lederen eller ved vedtak i utvalget. At revisor skal rapportere til kontrollutvalget om resultatene av utførte forvaltningsrevisjoner, innebærer at slike rapporter må legges fram for utvalget. Hva kontrollutvalget så velger å gjøre med en slik rapport, er det i utgangspunktet opp til utvalget selv å avgjøre. Men utvalget skal, etter kontrollutvalgsforskriften 11, avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse. Revisor kan i sin rapport til kontrollutvalget komme med anbefalinger om hvordan saksforholdet bør følges opp. Men dette er ikke den formelle innstilling til utvalget. Den er det utvalgets sekretariat som skal utarbeide. I kontrollutvalgsforskriften 20 er det bestemmelser om utvalgets sekretariat: Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens administrasjon og av den eller de som utfører revisjon for kommunen. Sekretariatets oppgave er å «påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt». I praksis vil revisors rapport normalt være det klart viktigste dokument i saken. Men sekretariatet skal foreta en selvstendig vurdering av saksforholdet på grunnlag av rapporten, uavhengig av og uten ytterligere medvirkning av revisor. Møte- og talerett Spørsmålet blir så hvilken rolle revisor har når en sak kommer til behandling i kontrollutvalget. Kan han eller hun delta aktivt i møtet, og også stille spørsmål til og kreve svar fra rådmann eller andre tilsatte som er innkalt av utvalget? Svaret på første del av dette spørsmålet finner vi i kontrollutvalgsforskriften 19: «Oppdragsansvarlig revisor ( ) har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter og kan forlange sine uttalelser på møtet protokollert». Revisor har altså rett til å ytre seg og delta debatten, men har ingen formell forslagsrett med rett til å få sine forslag satt under votering, og ingen stemmerett. Revisor vil også ha rett til å delta i møte der rådmann eller andre tilsatte er innkalt, og må da også kunne kommentere det som framkommer i møtet, også i redegjørelser fra rådmannen eller andre tilsatte som møter der. Revisor må da, på linje med kontrollutvalgets medlemmer, kunne stille spørsmål i tilknytning til den sak som er under behandling. Rådmannen, eller andre som møter fra administrasjonen, kan imidlertid nekte å svare på spørsmål, hvis de mener dette går ut over rammen for det man er innkalt for å svare på. Men spørsmål som angår det tema den som møter er bedt om å forklare seg om, må besvares, herunder også oppfølgingsspørsmål om samme sak. Om saken settes på spissen, er det bare kontrollutvalget, ikke enkeltmedlemmer, som kan kreve opplysninger fra administrasjonen. Dette gjelder også revisor når han

225 eller hun møter i utvalget. Revisors egen rett til å kreve opplysninger etc. må utøves av revisjonen som sådan ved formell forespørsel, ikke av revisor som deltaker i et kontrollutvalgsmøte. Jeg vil anta at terskelen for å nekte å svare på slike spørsmål vil og bør være høy. Men det må i alle fall være helt legitimt at rådmann eller andre som møter, svarer at dette spørsmålet kan jeg ikke svare på her og nå, men jeg skal undersøke det og komme tilbake.

226 Skaun brann- og redningsvesen Hovedrapport

227 Risikokart Skaun kommune Skaun brann- og redningsvesen Tegnforklaring Særskilte brannobjekter Målestokk: 1: Børsa,

228 Tegnforklaring Risikokart Skaun kommune Skaun brann- og redningsvesen Særskilte brannobjekter Målestokk: 1: Børsa,

229 Risikokart Skaun kommune Skaun brann- og redningsvesen Tegnforklaring Særskilte brannobjekter Målestokk: 1: Børsa,

230 Tegnforklaring Risikokart Skaun kommune Skaun brann- og redningsvesen Særskilte brannobjekter Målestokk: 1: Børsa,

231 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 1: Brann og uhellsstatistikk Skaun brann- og redningsvesen 1

232 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 1: Brann- og uhellsstatistikk Hendelse Snitt Bygningsbrann ,6 Pipebrann ,3 Skogbrann Brann i grass/kratt Brann i fritidsbåt 1 0,16 Brann i campingvogn/telt Togbrann Brann i buss Brann i lastebil Brann i personbil ,8 Brann i annet 1 0,16 motorisert kjøretøy Brann i container Tunellbrann Annen brann ,3 Uhell med transport av farlig gods Falskalarm 3 2 0,8 Unødig alarm/ ,6 automatisk brannmelding Brannhindrende ,6 tiltak Medisinsk bistand ,5 Trafikkulykke ,8 Hurtigfrigjøring Frigjøring Restverdiredning Redningsoppdrag Vannskade / 4 0,6 oversvømmelse Klimaskapt 1 0,16 hendelse Akutt forurensing Annen assistanse Heisalarm Nøkkelboksalarm Total ,8 De siste 6 årene fra har det i gjennomsnitt vært til sammen 63 utrykninger i Skaun per år. 1

233 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 2: Særskilte brannobjekter med kjøretider 1

234 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 2: Tilsynsobjekt med kjøretider OBJEKT Ansvar Siste tilsyn Tilsyn 2017 Kjøretid Rossvollheimen Jomar 2 Min Vennatunet Jomar 15 Meieribakken Jomar 2 Gullhaugtun Jomar 3 Viggja skole Jomar 12 Børsa skole Jomar 3 Skaun u-skole Jomar 3 Venn o.s b.h Jomar 15 J/R Skole m/b.h Jomar 20 Buvik skole Jomar 10 Fredly f.h Jomar 5 Børsa b.h Jomar 3 Fredly b.h Jomar 5 Viggja b.h Jomar 12 Ilhaugen b.h Jomar 15 Oterhaugen b.h Jomar 12 Hammerdalen b.h Ronny 10 Brekktunnelen Ronny 10 Mannsfjelltunnelen Ronny 5 Svalnestunnelen Ronny 5 Viggjatunnelen Ronny 2 Storsandtunnelen Ronny 6 Skaun kirke Jomar 15 Buvik kirke Jomar 12 Børsa kirke Jomar 3 Tangen b.l Jomar 11 Skaunhallen Jomar 11 Skaun s.h Jomar 15 Ramsjøbu Jomar 20 Sætran f.g Jomar 25 Lisbetsæter g.h Jomar 30 Fossvang Jomar 15 Viggjarheim Jomar 13 Snefugl gård Ronny 15 Norgesmøllene Jomar 12 Skaun rådhus Jomar 0 Skaun bygda - m Jomar 17 KIWI-bygget Ronny 11 Prix-bygget Buvik Jomar 11 Rådhusplassen Ronny 0 Konstadtunet Jomar 25 1

235 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 1

236 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer K = Konsekvenskode S = Sannsynlighetskode Hendelse Konsekvens K S Kommentarer Tiltak 1. Drukningsulykke ferskvann/sjø 2. Drukningsulykke i elv/bekk med stor vannføring eller annen sterk strøm 3. Kjøretøy i sjø, vassdrag eller islagtvann 4. Tankbilulykke med farlig gods langs vei og i tilknytning til bebyggelse Fare for tap av liv og helse Fare for tap av liv og helse Fare for liv, helse og miljø Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader 3 3 Ved sjørelatert innsats vil vanligvis 5-6 mannskaper være i aksjon. SBRV vil da ikke kunne mønstre et operativt vaktlag ved samtidige hendelser. Overflateredning etableres i løpet av Innsats som anses som farlig og ressurskrevende, spesielt nattestid. 4 2 Innsats som anses som farlig og ressurskrevende, spesielt nattestid. Tar tid før båt og mannskap er på plass. Denne type ulykke er av sammenfallende art: bilulykke i kombinasjon med drukningsfare. Vinteraktivitet som is-fisking og snøscooter kjøring på islagtvann kan være et scenario. (Malmsjøen) Drikkevann 3 3 Ulykke i forbindelse med gass er det mest sannsynlige. SBRV vil prioritere livredning og evakuering. Stenge, tette, samle lekkasje ved små eller store uhell. Vanskelig å lage reelle øvelser for dyktiggjøring. Det vil være behov for ytterligere beredskapsressurser ved en slik type hendelse. Være forberedt mannskaps- og utstyrsmessig for overflateredning frem til redningsdykkere ankommer fra Trondheim. Behov for utstyrskomplettering. Være forberedt mannskaps- og utstyrsmessig for overflateredning frem til redningsdykkere ankommer fra Trondheim. Må vurdere dagens kompetanse og HMS rutiner under slike oppdrag. Behov for utstyrskomplettering. Være forberedt mannskaps- og utstyrsmessig for overflateredning frem til redningsdykkere ankommer fra Trondheim. Må vurdere dagens kompetanse og HMS rutiner under slike oppdrag. Opplæring og utstyr kompletteres for elveredning. SBRV vil tilegne seg god kunnskap rundt tankvogner med FG. Implementere FG- perm elektronisk (850 stoffer), samt opplæring i bruken av denne. Økt øvelsesfrekvens for tryggere og raskere innsats. 1

237 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 5. Tankbilulykke med brannfarlig vare langs vei og i tilknytting til bebyggelse Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader 6. Stykkgods Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader 7. Tungbilulykke med fastklemte sjåfører Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader 8. Bussulykke Fare for tap av liv og helse 9. Trafikkulykke med fastklemte personer Fare for tap av liv og helse 3 3 Ulykke i forbindelse med bensin, diesel eller fyringsolje er det mest sannsynlige. SBRV vil prioritere livredning, evakuering, stenging og slokking ved en slik hendelse. Oppsamlingsmuligheter er små ved større uhell. Mangler reelle øvelser. 3 3 Samlasting og blanding av forskjellige stoffer, væsker og gasser som harmonerer med hverandre kan skape farlige situasjoner. Eksplosjonsartet etc.? Oppsamlingsmuligheter er små ved større uhell. Mangler reelle øvelser. 3 3 SBRV har begrenset med utstyr når det gjelder heving og stabilisering av store kjøretøyer. Vi er avhengige av samarbeid med tungbilselskaper. Begrenset med kunnskap og opplæring i håndtering av denne type ulykker. 4 3 SBRV har begrenset med utstyr når det gjelder heving og stabilisering av store kjøretøyer. Vi er avhengige av samarbeid med tungbilselskaper. Begrenset med kunnskap og opplæring i håndtering av denne type ulykker. 4 4 Sannsynligheten for ulykker av denne typen er så stor, at beredskap er påkrevd i hele regionen. SBRV har frigjøringsverktøy. SBRV vil tilegne seg god kunnskap rundt tankvogner med FG. Implementere FG- perm elektronisk (850 stoffer), samt opplæring i bruken av denne. Økt øvelsesfrekvens for tryggere og raskere innsats. SBRV vil tilegne seg god kunnskap rundt kjøretøyer med stykkgods skilt. Innhenting av last/gods papirer fra sjåfør. Økt øvelsesfrekvens for tryggere og raskere innsats. SBRV vil kartlegge kompetansebehovet, med påfølgende opplæringsbehov. Vurdere HMS rutiner knyttet til denne type ulykker. Anskaffe nødvendig utstyr (kile-puter, støttesylindere og evt. arbeids-plattform) SBRV vil kartlegge kompetansebehovet, med påfølgende opplæringsbehov. Vurdere HMS rutiner knyttet til denne type ulykker. Anskaffe nødvendig utstyr (kile-puter, støttesylindere og evt. arbeids-plattform). Det vil være behov for samhandling med andre nødetater som ambulansetjenesten og politi. Vurdere om utstyr og kompetanse er tilstrekkelig. Dialog og samøving med ambulansetjenesten. 2

238 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 10. Ulykke ved småbåthavn (Børsa) 11. Uønsket hendelse lasteskip/fraktebåt 12. Brann i lasteskip/fraktebåt ved kai Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader 13. Brann i fritidsbåt Fare for tap av liv, helse og miljø 14. Brann i omsorgsboliger uten tilstrekkelig brannsikring. Brakkerigger og omsorgsboliger i kjede tilknyttet eldre, rus og psykiatri Fare for tap av liv og helse 3 3 Ulykke kan få stor konsekvens i forbindelse med båt-utsett og opptak. Lagret tett (spredningsfare til nærliggende båter) Scenariet er ikke dimensjonerende for SBRV, men for IUA og kystverket. 4 1 Kjentmann om bord vil være til stor hjelp for å lokalisere brann/ulykke. Assistanse fra brannbåt og slepebåt til sjøs vil ta tid. Fare for spredning /varmestråling fra fartøy til omkringliggende containere, lagerhaller etc. Ressurskrevende arbeid, både materiell- og personellmessig. 4 2 Båteierne er selv ansvarlige for brannsikkerheten i båtene. 4 3 Utfordrende rednings- og slokkearbeid. Kan være vanskelig innsats, mange med behov for assistert rømning, flere etasjer mv. (Vennatunet, Trygdeboliger) SBRV vil gjennom objektsyn, utarbeide en felles innsatsplan knyttet til ulike scenarioer, samt utstyrssamarbeid opp i mot hva som anses som hensiktsmessig. (Vurderes som 13 objekt) Våken nattevakt hele året. Skaun har ikke utstyr og kompetanse for å yte innsats i slike tilfeller. Innsats kan gjøres fra brann båt. RITS gruppe bør tilkalles. SBRV bør tilegne seg skipskunnskap og vurdere HMS rutiner i tilknytning til denne type ulykke. Kartlegge kapasitet/kjøretider for brannbåt og slepebåt fra Trondheim. Utstyrskomplettering: Skjærslukker vil være et velegnet redskap for utvendig innsats. Det vil kunne heve sikkerheten hos mannskaper. SBRV ønsker å bidra mer når det kommer til informasjon og kampanjer ut til båteierne. Byggeforståelse hos eier og helsemyndighetene for etablering av tilstrekkelig brannsikkerhet knyttet til denne type institusjonslignende bygningskompleks. Videreføre tilbudet om brannvernopplæring av ansatte tilknyttet helsetjenesten. (Brannløftet) 3

239 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 15. Gasslekkasje Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 3 1 Vindretningen kan begrense adkomst mulighetene for innsatsmannskaper. Evakuering av mange mennesker kan bli problematisk. Begrenset vannforsyning over tid ved antennelse av propan eller bleve. Sikkerhet for innsatspersonell. (eneboliger/driftsbygninger i landbruk/mølla) SBRV gjennomfører kontroller og påser at virksomheten foretar nødvendig vedlikehold av gassanlegget etter forskriftene. SBRV kan videre heve kompetansen og kunnskapen omkring ulike scenarioer ved gasslekkasjer, slik at en blir bedre rustet til å gjøre en innsats dersom uhellet skjer. Kartlegge og utarbeide innsatsplan for de aktuelle objektene. HMS rutiner for innsatspersonellet kartlegges. 16. Ammoniakklekkasje (sporadisk) 17. Brannpåkjent gassflaske i tilknytning til tettbebygd strøk Fare for tap av liv, helse og utslipp som kan forårsake miljøskader Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 4 1 Det vil være behov for kjemikalievern utstyr for å begrense skadene. Brannvesenet vil foreta evakuering og oppfordre folk til å holde seg inne med lukkede vinduer og dører. Ammoniakktanker har sikkerhetsventil, mens ammoniakkflasker har ingen sikkerhetsventil, og må ikke varmes opp til mere enn +40 grader. Ammoniakkflasker er gul-brun, og gul på toppen. 4 3 Akutt behov for evakuering av mennesker som oppholder seg innenfor sikkerhetssonen for aktuell gass. SBRV vil avsperre/evakuere store områder, min meter i radius. Behov for utstyrskomplettering å kartlegge kompetanse opp i mot denne type ulykke. Ta i bruk Hazmat 3 som verktøy til beregning av faresoner, utslipp og evakuering. Kjennskap til ulike gasser og merking av gassflasker. Man bør også se nærmere på HMS rutiner. Kjemikalieøvelser må gjennomføres. Forebyggende tilsyn i tilknytning til lagringstillatelser med fokus på sikker oppbevaring-/behandling. Kjennskap til ulike gasser og merking av gassflasker. HMS rutiner opp i mot aktuell ulykke kartlegges. 4

240 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 18. Redning av forulykkede mennesker og dyr på utilgjengelig sted/miljø 19. Fastklemt person (ikke trafikk) 20. Større ulykke/brann ved industribedrift Fare for tap av liv og helse Fare for tap av liv og helse Fare for tap av liv, helse, materielle og økonomiske verdier 21. Støveksplosjon Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 22. Store stein, jord og leirras innenfor regionen, med fare for at mennesker er involvert Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 2 3 Brannvesenet kan redusere konsekvensene ved hjelp av frigjøringsutstyr vi disponerer. SBRV har ikke utstyr for heising (blokk) av forulykket. Ved oppretting av en slik tjeneste er det formålstjenlig med en begrensing i antall utøvere. 3 3 SBRV vil bidra i redningsarbeidet. De aller fleste arbeidsdødsfall følges også opp av Arbeidstilsynet med tilsyn og kartlegging av årsaksforhold. Slik innsikt gjør det mulig å styrke og målrette det forebyggende arbeidet. 4 2 Dette er et område SBRV ønsker å kartlegge nærmere, for å kunne jobbe forebyggende på en effektiv måte. Beredskapsmessig er det viktig med kartlegging av aktuelle industriområder (kjentmannsrunder/objekt-syn), og at beredskapsplanene er klare før noe skjer. Evakuering av nærområde kan være påkrevd. Det vil ta tid før stor slagkraft er etablert. Det vil være behov for assistanse fra nabokommune og evt. lift fra Trondheim. 3 1 Virksomheten er selv ansvarlig for å forebygge støveksplosjon. Aller viktigst er renhold og vedlikehold. 5 2 SBRV er avhengig av ekspertise (geolog) og graveutstyr. Arbeid mot å berge liv og helse må prioriteres sammen med andre nødetater-/beredskapsenheter, annet arbeid må avvente ekspertvurderinger for ivaretakelse av mannskapers sikkerhet. Viktig å innhente informasjon om hva vi kan og ikke kan gjøre. Kompetansebehov i tilknytting til urban tauredning må vurderes. HMS rutiner og tiltak må kartlegges. Utstyrsbehov for håndtering av denne type hendelser anskaffes. Øving med ambulanse. Påvirke eier gjennom tilsyn til å ha stort fokus på egen risiko og HMS arbeid. SBRV vil følge opp eventuelle avvik og mangler i bedriften. Det er behov for samøvelser mellom bedrift og innsatspersonell. Innsatspersonell må ha gode kjennskaper til objektene. Avhengig av gode innsatsplaner. SBRV vil påse gjennom tilsyn at de aktuelle virksomheter utfører grundig forebyggende arbeid. Mannskapenes kompetanse og HMS rutiner må kartlegges. Vanskelig med reelle øvelser. Samarbeid og organisering sammen med flere nødetater og organisasjoner på skadested kan bli en utfordring. 5

241 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 23. Skog, lyng og gressbrann 24. Viljestyrt hendelse, påtent brann 25. Omsorgs- og pleietrengende, samt eldre i egen bolig 26. Brann i kommunal bolig Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 3 2 I Skaun blir vanligvis ikke skogbranner så store. Dette kan skyldes kombinasjonen av topografi og vegetasjon. Brann på ugunstig tidspunkt og under ugunstige værforhold, antas å kunne true bebyggelse. I utsatte områder med stor ferdsel kan informasjon henges opp tilgjengelig for besøkende. 4 3 Når det gjelder påsatte branner kan SBRV til en viss grad påvirke gjennom informasjon. Risikoen er vanskelig for SBRV å påvirke beredskapsmessig, og kan heller ikke bli dimensjonerende for vår beredskap. Potensiell hendelse kan være i tilknytning til psykiatri, pyromani og hevn (dårlig dag: tenne på skole, kirke, butikksentre etc.) 3 4 Personer i egen bolig med nedsatt allmenntilstand, eller mobilitet. For personer over 70 år er det fire ganger så stor sannsynlighet for å omkomme i brann som det er for resten av befolkningen. Statistikk viser at feil på elektrisk anlegg/feil bruk av elektrisk utstyr har skylden for de fleste branner. Prioritere tilsyn i kommunale boliger, hjemmeboende, pleie og omsorgstrengende, hybelhus og fremmedarbeidere i større grad. 3 4 SBRV jobber for å forebygge brann i disse boligene, spesielt rettet mot risikogrupper. Prioritere tilsyn i kommunale boliger, hjemmeboende, pleie og omsorgstrengende, hybelhus og fremmedarbeidere i større grad. Overganger fra tankvogner- /gjødselsvogner til brannvesenets slanger bør anskaffes. SBRV vil skape tettere dialog med bønder. Samøvelser med bønder, evt. skogbrannstøttestyrker og sivilforsvar er et viktig tiltak. SBRV vil gjennom informasjon, søppeldunkkontroll begrense mulighetene for påtenning, sikre boliger i tilknytning til rus og psykiatri med slokkeanlegg. Øving av mulige scenarioer sammen med andre etater, øve på å improvisere hvis det skjer hendelser vi ikke har vært direkte forberedt på. Vanntåkeanlegg, komfyrvakt for pleie og omsorgstrengende er med på å begrense slike hendelser. Feierne og omsorgsarbeidernes rolle knyttet til forebyggende informasjonsarbeid må vektlegges. SBRV vil skape bedre dialog, sørge for god brannsikring og forståelse for brann rettet mot risikogrupper og beboere. 6

242 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 27. Brann i bolig med påfølgende tap av menneskeliv 28. Brann med fare for tap av verdifulle trehusmiljø 29. Brann i tett trehusbebyggelse Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Fare for tap av lokale kulturhistoriske verdier Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 30. Boligbrann Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 4 3 SBRV kan gjennom forebyggende informasjonsarbeid informere og motivere innbyggere til brannsikringstiltak. 4 1 Det vil være begrenset med vann ute ved noen av objektene, slik at assistanse fra nabobrannvesen med ekstra vannforsyning vil bli rekvirert ved bekreftet brann. Ved større brann kan også lift bli etterspurt fra Trondheim. 4 2 Dette er hendelser som i utgangspunktet er små, men som kan eskalere til større branner, og påfølgende tap av store verdier. Beredskapsmessig har SBRV kort utrykningstid til de stedene hvor det er fare for brann i tett trehusbebyggelse. Dette gjør at en kan starte slokkearbeidet og evakuering tidlig i brannforløpet. Det er kommunalt vannledningsnett i det aktuelle området. 3 4 SBRV har noen boligbranner i område sitt hvert år. Heldigvis fører de færreste til personskader eller omkomne. Men det kan bli store materielle skader av boligbranner. Innsatstiden kan variere alt ettersom hvor i kommunen det brenner. Feiernes rolle knyttet til forebyggende informasjonsarbeid må vektlegges slik at sikkerheten i eget hjem heves. Brannforebyggende tiltak i form av brannvernopplæring for beboere/ ansatte. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer som forutsatt (brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, vanntåkeanlegg, ledelys o.l.). Utstyrskomplettering som skjærslukker, fasadesprinkling, brannvegger og cafs/one7 kan være noen tiltak. Brann- og feiertjenesten jobber på mange måter når det gjelder forebygging, både med informasjon, tilsyn og andre motivasjonstiltak. Beredskapsmessig er det viktig med tidlig varsling. 7

243 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 31. Rekkehusbrann Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 32. Brann i fritidsbolig Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 33. Landbruksbrann Fare for tap av liv, helse, materielle og økonomiske verdier 4 2 Dette er hendelser som er små, men som kan eskalere til større branner. SBRV vil anta at det er flere rekkehus med svakheter i brannskillet mot nabo. Ved tilfeller hvor brannen eskalerer seg, vil nabobrannvesen bli rekvirert. Dimensjonere førsteinnsatsen riktig samt vår evne til å mønstre minimum mannskaper på minutter etter at førsteinnsatsen er igangsatt. 3 3 Det er registrert ca. 650 fritidsbygninger i Skaun kommune. Økt aktivitet i perioder. Lang innsatstid. Brannvesenets muligheter for å yte livreddende bistand og skadebegrensning er liten. Vannforsynings-problematikk, og adkomst med brannvesenets utstyr på vinterhalvåret. 4 3 Vanskeligheter med evakuering av dyr. Dårlig dekning av vanntilførsel ute i distriktet. Avstandene er store og brannene eksplosive i sin utvikling. Brannvesenet vil legge opp innsats etter å hindre brannen i å spre seg til andre nærliggende bygninger for på den måten begrense skadene. Branner med et tydelig og sterkt behov for en fristilt innsatsleder, som kan ivareta plan for opptrapping av beredskap: 4 personers lagoppsett. SBRV vil kartlegge hvilke rekkehus dette gjelder. Spesielt gjelder dette: - Sandstuveien - Eggkleiva - Espåshaugen SBRV kan gjennom informasjon og motivasjonsarbeid nå ut til hytte og fritidsboligeiere. Anskaffelse av snøskuter med slede/atv for frakt av utstyr og personell. Bør vi ha dette? For lang utrykningstid for røde kors og andre aktører da disse ikke har noen bestemt innsatstid. Lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg av Feiertjenesten fra SBRV kan gjennom informasjon- og motivasjonstiltak skape bedre forståelse for brannsikkerhet i landbruket. Jobbe for bedre dekning av vanntilførsel ute i distriktet og muligheter for å ta med vann til brannstedet. Etablere muligheter for vannuttak. SBRV vil tilegne seg bredere kunnskap om landbruksbranner, særlig branner som involverer dyr. Øvelse og kompetanse på dette område er viktig. 8

244 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 34. Brann i overnattingsted- /campingplasser 35. Brann i kjøpesenter 36. Uønsket hendelse ved store arrangementer 37. Brann i helseinstitusjon Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Fare for tap av liv, helse, materielle og økonomiske verdier Fare for tap av liv og helse Fare for tap av liv, helse og store materielle verdier 3 2 Her er det viktig å ha ekstra fokus på de objektene der risikoen for brann anses høyest. Dette vil bli en individuell vurdering fra objekt til objekt. Ved oppstått brann kan SBRV også komme til å spille en viktig konsekvensreduserende rolle, såfremt objektet er innen rimelig avstand. 4 2 Det som kan gjøre at et mindre branntilløp blir en større hendelse på et kjøpesenter kan være svikt i tekniske eller organisatoriske rutiner. Å opprettholde fokuset på brannsikkerheten er viktig. 4 2 Beredskapsmessig kan det være aktuelt med mannskaper til stede, mens ved andre arrangementer blir beredskap gjennomgått på forhånd. 5 3 Helseinstitusjon skal, som hovedregel, ikke ha lenger utrykningstid enn 10 minutter, slik at brannvesenet vil være tidlig fremme for å starte evakuering og slokking. Rossvollheimen og Vennatunet har brannalarmanlegg direkte tilknyttet nød alarmsentralen 110. Vennatunet er en trebygning består av 3 etasjer (sprinklet). Ved større brann kan det være aktuelt med assistanse fra nabobrannvesen. SBRV har mulighet til å påvirke risikoen gjennom tilsyn og informasjon. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp og fungerer som forutsatt. SBRV kan påvirke brannsikkerheten på kjøpesenter gjennom tilsyn og informasjon. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp og fungerer som forutsatt. Det er avgjørende at brannmannskaper har god kjennskap til sentrene, at det lages beredskapsplaner og at det avholdes øvelser. SBRV har mulighet til å påvirke risiko ved store arrangementer gjennom risikoanalyser i samarbeid med kommunen. SBRV kan påvirke risiko for en alvorlig brann på et sykehus gjennom tilsyn og informasjon. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp og fungerer som forutsatt. Med tanke på at det er ``omsorgsbolig`` med lang utrykningstid og ikke etablert nattevakt, ser brannvesenet dette som et objekt med høy risiko. 9

245 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 38. Brann i tunneler Fare for tap av liv og helse 39. Brann i garasjeanlegg 40. Ulykke med fly/ helikopter m.v. Fare for tap av liv, helse og store materielle verdier Fare for liv, helse og materielle verdier 5 3 Skaun og Orkdal bistår hverandre med vannforsyning inn i tunnelene. Fare for å bli hindret pga. trafikkopphoping, kan bli lang innsatsvei for røykdykkerne. NB! støttestyrke for tankbil? 4 3 Beredskapsmessig vil de største farene være røykspredning i trapperom og ventilasjonsproblematikk, samt utfordringer når det kommer til innsatsmuligheter og adkomstmulighetene er avstengt. SBRV vil finne ut løsninger for adkomstrutiner ved brann i garasjeanlegg. 5 1 Andre akutte hasteoppdrag i distriktet med helikopter. Innflyging til Værnes og Ørlandet. SBRV bidrar til tunnelsikkerhet sammen ved Statens Vegvesen gjennom tilsyn og oppfølging. Samøvelser med Orkdal og Brann 2.0 (110). Ha god kjennskap til objektet gjennom kjentmannsrunder, øvelser og prosedyrer- /innsatsplaner. Jobbe for bedre dekning i tunnelene. Den viktigste forebyggende faktor vil være informasjonstiltak. SBRV vil skape dialog med objekt eiere, og komme tidlig inn i prosjekteringsfasen. Kjentmannsrunder for mannskapene og kartlegging av objekter med garasjeanlegg er avgjørende for en god og effektiv innsats. Utarbeide innsatsplaner for de aktuelle objekt. 41. Utrykning til nabokommune Svekkelse av beredskap i Skaun 2 4 Vanskelig med røykdykkerinnsats i Skaun kommune, hvis O.2.9, O.2.1 og O.2.4 foretar utrykning til nabokommune. 5 mann blir igjen for å opprettholde beredskapen i Skaun? Prosedyre for utrykning til nabokommune mangler. Utarbeide nye prosedyrer for utrykninger/bistand til nabokommunene for å opprettholde beredskapen i egen kommune. Prosedyre skal inneholde hvilke biler og antall mannskaper som rykker ut ved ulike scenarioer (trafikkulykke, boligbrann, annen assistanse). Samsnakk med nabokommunene. 10

246 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 3: Grovanalyse av scenarioer 42. Hjertestans Fare for tap av liv og helse 3 4 Beredskapsmessig har O.2.9 og O.2.1 hjertestarter. Sannsynligheten for utrykning til hjertestans har øket de siste årene, grunnet redusert kapasitet hos ambulansetjenesten. Det viktigste forebyggende arbeid vi kan gjøre er diverse informasjonsaktiviteter rettet mot publikum for å øke den generelle kompetansen innen førstehjelp, og da særlig HLR. Det er viktig å opprettholde denne tjenesten, og at mannskapene får opplæring som er nødvendig. Samlet risikodiagram - utvalgte objekter/scenarioer Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig 41 25,26,30,42 9 Sannsynlig 18 1,4,5,6,7,10,19,32 8,14,17,24,27, 37,38 33,39 Mindre sannsynlig 23,34 2,3,13,20,29,31, 22 35, 36 Lite sannsynlig 15,21 12,16,28 40 Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 11) Ikke dimensjonerende for Skaun. RITS- gruppe tilkalles. 11

247 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer K = Konsekvenskode S = Sannsynlighetskode Objekt/ scenario Konsekvens K S Kommentarer Tiltak 1. Rossvollheimen Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 3 Helse- og omsorgssenteret ble bygget i 1965/1981/1996 og rehabilitert i Bruttoareal på 5040 m 2 og har 4 etasjer inkl. sokkel. Ved Rossvollheimen helse- og omsorgssenter gis det tilbud om følgende tjenester: - Korttidsopphold i form av etterbehandling etter sykehusopphold, rehabilitering og opptrening - Korttidsopphold i form av utredning og observasjon, blant annet for vurdering av videre tjenestebehov - Korttidsopphold i form av lindrende pleie og omsorg ved livets slutt - Avlastningsopphold for hjemmeboende som har pårørende med stor omsorgsbyrde. - Langtids botilbud for personer med demens - Langtids botilbud for andre Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er svært viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. Ved større brann vil det være behov for ekstra mannskap og utstyr, fra nabobrannvesen. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp ved helse- og omsorgssenteret: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Branndører - Besiktigelser på branndører, nødlys, rømningsveier - Seksjonert i flere deler - Delvis sprinklet - Tester av brannvarslingsanlegg/ brannsentral - Opplæring og øvelse av alle ansatte er et viktig forebyggende tiltak. - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg - Røyking kan forekomme både inne og ute. 1

248 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer med varige og omfattende behov for medisinsk tilsyn, sykepleie og omsorg Ved brann vil pasienter bli evakuert fra en brannseksjon til en annen. Utrykningstid, under 10 minutter. Brannstasjonen ligger ca. 100 meter fra helse- og omsorgssenteret. Antall beboere/sengeplasser: 45 heldøgns institusjonsplasser i tillegg til 10 hybler/omsorgsboliger. Alle beboere er plassert i 1. og 2. etasje. Noen få pasienter på hyblene, korttid og brukere av dagtilbudene er i stand til å komme seg ut selv. Omtrent alle beboere i 2. etasje trenger hjelp. Mange vil også motsette seg hjelp. Rossvollheimens ansatte tar hovedansvaret for hyblene ved brann. Hjemmesykepleien blir kontaktet enten direkte nede i sokkelen eller via deres vakttelefon. Det er instrukser på dette. Ved behov for flere sengeplasser ved for eksempel kriser i kommunen, har Rossvollheimen dette i sin helseberedskapsplan (plan for 2

249 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer helsemessig og sosialberedskap ). Rossvollheimen er om nødvendig et mottak og klargjør plasser og personale avhengig av kapasitet og behov. Ansatte: - Dagtid: 33 ansatte, 14 helg - Kveld: 11 ansatte - Natt: 3 ansatte 2. Vennatunet Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 5 3 Vennatunet ble bygget i 1930, 1964, Ca. 720 m 2 per etasje, med inntil 4 etasjer inkl. kjeller og loft. Bygningen består av 21 boenheter, hvor omsorgstrengende kan trenge assistert rømning. Det må diskuteres om kompenserende tiltak skal iverksettes pga. lang utrykningstid til objektet. Brannvesenet rekker ikke tidskravet på 10 minutter, reell innsatstid 15 min. Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er svært viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer og at virksomheten arbeider aktivt med HMS. Ved større brann vil det være behov for ekstra mannskap og utstyr, ifra nabobrannvesen. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp ved helsetunet: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Sprinklet i gammel og ny del, med unntak av loft og deler av kjeller i 1930 og 1964 del. 3

250 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer Brannstasjonen ligger 9,2 km fra Vennatunet. Dette punktet vil bli beskrevet nøye i enkeltanalysen om objektet i hovedrapport. Krav om nattevakt, ikke fulgt opp! - Branndører - Besiktigelser på branndører, nødlys, rømningsveier - Seksjonert, men ikke tilfredsstillende over tak. - Tester av brannvarslingsanlegg/ brannsentral - Opplæring og øvelse av alle ansatte er et viktig forebyggende tiltak. - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg - All røyking skal forgå utvendig 3. Solbakken Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 2 Solbakken er under bygging i Totalt areal på m2 fordelt på 3 etasjer. I tillegg kommer kaldloft. Bygningen inneholder 10 omsorgsboliger, hvorav 2 Bygningsmessige mangler i forhold til dagens krav: - Ikke tilfredsstillende branncelleinndeling i henhold til utarbeidet tilstandsanalyse og branntegninger (branncellebegrensende dører etc). - Røykventilasjon i trapperom mangler - Tilstrekkelig slokkevannsforsyning - Mangler komfyrvakter/timere Sannsynligheten for brann er relativt stor i institusjoner av denne typen. Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er svært viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer som forutsatt og at bedriften arbeider aktivt med HMS. 4

251 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 4. Gullhaugtun Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. avlastningsboliger. I tillegg kommer fellesarealer. Parkering i kjeller med 5 parkeringsplasser. Ansatte (ikke endelig fastsatt per dato, men ca. tall vil være): - Dagtid: 5 ansatte - Kveld: 6 ansatte - Natt: 1 ansatte 2 2 Gullhaugtun ble bygget i 1991 og har et bruttoareal på 300 m2. Bygget har 1 etasje. Ansatte: - Dagtid: 1-2 ansatte - Kveld: 2 ansatte - Natt: 1 person Det kan være behov for assistert rømning ved brann, da beboerne kan bli redde av brannalarmen og brannfolk/-biler og forsøke å gjemme Brannbelastning betraktes som ``normal``. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp ved Solbakken: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Branndører - Sprinkleranlegg (helsprinklet) - Besiktigelser på branndører, nødlys, rømningsveier - Tester av brannvarslingsanlegg/ brannsentral - Opplæring og øvelse av alle ansatte er et viktig forebyggende tiltak. - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg - All røyking skal forgå utvendig Utrykningstid til objektet under 10 minutter. Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er svært viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp ved Meieribakken: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Branndører - Besiktigelser på branndører, nødlys, rømningsveier - Tester av brannvarslingsanlegg/ brannsentral 5

252 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer seg unna på rommene sine. Bygningen inneholder 4 leiligheter. - Opplæring og øvelse av alle ansatte er et viktig forebyggende tiltak. - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg - All røyking skal forgå utvendig 5. Meieribakken Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 3 Meieribakken ble bygget i 1991 og har et bruttoareal på 350 m 2. Bygget har 1 etasje. Bygningen inneholder 5 leiligheter. Det vil være behov for assistert rømning ved brann. Antall beboere: - 5 beboere Ansatte: - Dagtid: 3-4 ansatte - Kveld: 3-4 ansatte - Natt: 1 person Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Komfyrvakter monteres i alle leiligheter/komfyrer. - Alle omsorgsboliger bør fullsprinkles etter dagens krav. Man kan regne med en utrykningstid på under 10 minutter. Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er svært viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer som forutsatt. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp ved Meieribakken: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Branndører - Besiktigelser på branndører, nødlys, rømningsveier - Tester av brannvarslingsanlegg/ brannsentral - Opplæring og øvelse av alle ansatte er et viktig forebyggende tiltak. 6

253 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg - All røyking skal forgå utvendig Konsekvensreduserende tiltak som OBRV mener bør utføres: - Komfyrvakter monteres i alle leiligheter/komfyrer. - Alle omsorgsboliger bør fullsprinkles etter dagens krav. 6. Tangentunet Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 2 Byggeår 2002 og 2005 Totalt areal på m 2. Antall etasjer: beboere. Helsprinklet bygg. Antall borettslag leiligheter: 21 boenheter Det vil være behov for assistert rømning for enkelte beboere ved brann. Man kan regne med en utrykningstid på under 10 minutter. Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er svært viktig at de konsekvensreduserende tiltakene fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. Komfyrvakter er montert i samtlige boenheter. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp ved Tangentunet: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Helsprinklet - Branndører - Besiktigelser på branndører, nødlys, rømningsveier, - Komfyrvakt - Tester av brannvarslingsanlegg/ 7

254 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer brannsentral/sprinkleranlegg - Brann-kurs for alle ansatte - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg - All røyking skal forgå utvendig Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Vaktordning - Døgnbemanning bør vurderes, da det er flere som ikke klarer å rømme ved egen hjelp. 7. Fredly Folkehøgskole Fare for tap av liv og helse. 4 2 Fredly ble bygget 1967/2006 med gulvflate 7510 m 2 og inntil 4 etasjer inkl. kjeller /loft. Bygget i betong og tre. Antall elever kan variere, men anslagsvis 146 stk. fordelt på 3 internat volt under trapp hovedinngang skolebygg/hovedbygg. Brannfarlig vare: - Acetylen (Verksted) Underetasje hovedbygg. Inngang fra sokkel. Man kan regne med en utrykningstid på minutter. Risikoen er på grensen og må følges opp. Faren for tap av liv og helse er til stede. En brann i bygningen vil kunne føre til totalskade. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Opplæring og øvelse for de ansatte ved Fredly er et viktig forebyggende tiltak. Tekniske tiltak som begrenser faren for branntilløp: - Automatisk brannvarslingsanlegg (110) - Branndører - Besiktigelser på branndører, nødlys, 8

255 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer - Propan er lagret i garasje på Nord-side. rømningsveier - Tester av brannvarslingsanlegg/ brannsentral - Brannvernmappe og rømningsplaner/tegninger - Internkontroll elektriske anlegg 8. Skaun rådhus Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 4 2 Bygget i Samlet gulvareal på 6000 m 2 med inntil 4 etasjer inkl. kjeller. Bygningen består av kontorer og møterom, kantine, apotek, verksted med div. gasser, bibliotek, helsestasjon, samt brannstasjon. Ca. 100 ansatte. Bygget leies ut utover ordinær arbeidstid. Brannstasjonen ligger i sokkeletasjen. På skolen er det ikke oppdelt i seksjoner på loft. Utrykningstid på ca minutter. Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Opplæring og øvelse for de ansatte, samt leietakere er et viktig forebyggende tiltak. Det er montert brannalarmanlegg med direkte overføring til 110 sentralen og røykventilasjon. Inergen anlegg på datarom 2. etasje. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Instruks for leietaker/bruker i forhold til rømning og brannsikkerhet tydeliggjøres. - Oppgradering av bygget i henhold til gjennomført brannteknisk 9

256 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 9. Rådhusplassen Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 2 Byggeår Samlet gulvareal på 3100m2 fordelt på 5 etasjer inkl. kjeller/loft. Inneholder i grove trekk 16 leiligheter og 5 næringer, samt parkeringskjeller med 10 plasser. Totalt antall ansatte: 20 stk. Nedgravd oljetank. tilstandsanalyse den Utrykningstid på under 10 minutter. Bygget er delvis sprinklet og delvis dekt av brannalarmanlegget. Bygget er seksjonert fra sokkel til 1. etasje med motstandsevne A Rossvollhallen tilknyttet Børsa barneskole Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 2 Bygget i Skole og hall har et samlet areal på m 2 i 1. etasje og m 2 i 2. etasje. Bygget har også en kjeller som ikke er i bruk. Plass til 1000 besøkende. Ansatte: 30 stk. Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Opplæring og øvelse for de ansatte/leietakere er et viktig forebyggende tiltak. Montert automatisk brannalarmanlegg med direkte overføring til 110 sentralen. Helsprinklet bygg. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Instruks for leietaker/bruker i forhold 10

257 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 11. Småbåthavn Børsa Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 12. Skaun hallen Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 4 3 Plasthall brukes til vinterlagring av båter. I tillegg lagres båter på land. Spesielle farer er: 30 m 3 diesel 6 m 3 bensin Miljøbu inntil 1000 liter spillolje og batteri. Ca. 300 båtplasser. Med tanke på utbygging i henhold til reguleringsplan på nabotomt vil spredningsfaren ved en evt. brann kunne bli stor fra båtopplag på land. Dårlig med slokkevann. 4 2 Bygget i Består av 2 etasjer. Bygget i tre/betong. Selve hallen har et totalt gulvareal på 960 m 2, i tillegg til en tribune på 150 m 2. til rømning og brannsikkerhet tydeliggjøres. Utrykningstid på under 10 minutter. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. Instruks for leietakere er utarbeidet. Leietakere skal gjøre seg kjent med instruksen. Ingen brannalarmanlegg. Brannvesenet bør ha tilgang til nok slokkevann, pumpeutstyr og vannvegger med tanke på spredningsfaren i og ved båtopplaget. Det er etablert fast nattevakt hele året. Utrykningstid på under 10 minutter Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Opplæring og øvelse for de ansatte/leietakere er et viktig forebyggende tiltak. 11

258 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 13. Buvika brygge Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 14. Børsa parkeringshus Fare for tap av materielle verdier 15. Skaun samfunnshus Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Beregnet personantall: 1180 personer. Ansatte: 2 stk. Periodevis stor pågang av diverse messer og utstillinger. 3 3 Bygget i Samlet gulvareal på 3440m2 fordelt på 6 etasjer inkl. kjeller/loft. Bygget inneholder i grove trekk 31 leiligheter og parkering. 2 3 Bygget i Samlet gulvareal på ca m2 fordelt på 2 etasjer. Det forekommer vinterlagring av båter, campingbiler/vogner etc. Ca. 200 parkeringsplasser. 3 3 Byggeår foreløpig ukjent. Samlet gulvareal på 402 m2 for delt på 2 etasjer. Montert automatisk brannalarmanlegg med direkte overføring til 110 sentralen. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Instruks for leietaker/bruker i forhold til rømning og brannsikkerhet tydeliggjøres. Bygget er tilknyttet brannalarmanlegg med direkte overføring til 110-sentralen. Bygget er helsprinklet. Røykluker i trapperom. Høyde på 6 etasjer utfordrer brannvesenets rekkevidde i høyden. Brannalarmanlegg er montert og er tilknyttet 110-sentralen. Brannalarmanlegg tilknyttet 110-sentral. 12

259 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer Personantall inntil 626 personer, fordelt på maks 468 i 2. etasje og maks 158 i 1. etasje. 16. Konstadtunet Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 17. Beitløkka Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 18. Eliløkken Sjøside Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Utendørsscene. 3 2 Byggeår 1886, Rehabilitert i Samlet gulvareal på 315m2 fordelt på 3 etasjer inkl. kjeller/loft. Inneholder i grove trekk trønderlån/mastu og stabbur. Overnattingsplasser i flere bygg med totalt 12 sengeplasser. Trapper ned aktiviteten og tenker å avvikle mot Eier tar kontakt med brannvesenet dersom aktiviteten trappes opp igjen. 3 3 Byggeår Samlet gulvareal på 2770 m2 fordelt på 4 etasjer inkl. kjeller/loft. Bygget inneholder i grove trekk 17 leiligheter og parkeringskjeller med 27 plasser. 3 3 Byggeår Samlet gulvareal på 2940 m2 fordelt på 6 etasjer inkl. kjeller/loft. Brannalarmanlegg er montert med direkte overføring til 110-sentralen. Det er hverken sprinklet eller montert brannalarmanlegg. Brannalarmanlegg er montert med direkte overføring til 110-sentralen. Deler av bygget er sprinklet. Dette gjelder for leiligheter /fellesareal ikke 13

260 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 19. Maihaugen Brekka Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 20. Kiwi bygget Fare for tap av liv, helse, samt stor økonomisk konsekvens ved en evt. brann 21. COOP Ekstra Buvik Fare for tap av liv, helse og materielle verdier Inneholder i grove trekk 34 leiligheter og parkeringskjeller med 18 plasser. 3 2 Byggeår Samlet gulvareal på 1500m2 fordelt på 4 etasjer inkl. kjeller/loft. Inneholder i grove trekk 9 leiligheter og parkeringskjeller med 15 plasser. 4 3 Bygget i Totalt er bygget på ca m2. Bygget består av 18 leiligheter i 2. og 3. etasje, og med næring i sokkel og 1. etasje. Næringsdel består av butikk, gatekjøkken, dekorbutikk, frisør, solarium og treningssenter. Parkeringskjeller med 19 plasser i sokkel. 3 2 Ble bygget Samlet gulvareal på totalt m2. Kun en etasje. Bygningen inneholder butikk og kafe`. parkeringskjeller med boder. Høyde på 6 etasjer utfordrer brannvesenets rekkevidde i høyden. Ikke brannalarmanlegg. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. Opplæring og øvelse for de ansatte er et viktig forebyggende tiltak. Brannalarmanlegg tilknyttet 110-sentral. Kan bli behov for assistert rømning i forbindelse med brann, da det er mange eldre beboere. Utrykningstid på ca. 15 minutter. Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. 14

261 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 22. Norgesmøllene Fare for tap av liv, helse og store materielle verdier. Brannfarlig vare befinner seg i tilknytning til kafe`, Propan. Ansatte: - 15 ansatte 3 3 Mølna ble bygget i Totalt ansatte: 25 stk. Objektet har et totalt areal på ca 9000 m2 og inntil 10 etasjer inkl. kjeller. Bygningen inneholder utstyr for behandling/rensing av korn, Lagring av korn og melprodukter. Produksjonslokaler, mølle, pakkeri er delvis sprinklet. Det befinner seg gass i bygget (verksted). Opplæring og øvelse for de ansatte er et viktig forebyggende tiltak. Etablerte konsekvensreduserende tiltak: - Brannalarmanlegg tilknyttet 110- sentral. - Brannventilasjon - Nøkkelboks Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Utrykningstid på ca. 15 minutter. Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. Opplæring og øvelse for de ansatte er et viktig forebyggende tiltak. Produksjonslokaler, mølle, pakkeri er delvis sprinklet. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Kjentmannsrunder for mannskaper. 23. Tunneler E39 Fare for tap av liv og helse. 5 3 Alle tunnelene ligger i Skaun kommune. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. 15

262 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 7 tunneler: - Storsandtunnelen (3.653 m) - Viggjatunnelen (2.711 m) - Nausttunnelen (300 m) - Svalnestunnelen (722 m) - Mannsfjelltunnelen (1.726 m) - Buviktunnelen (150 m) - Brekktunnelen (1.201 m) Har trekkretningen mot Orkdal. Skaun har derfor førsteinnsats og angrepsvei for disse tunnelene. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Det vil være behov for ytterligere vannforsyning ved brann i tunnelene. Det er foreslått fra vegvesenet å snu trekkretningen på viftene i Brekktunnelen. SBRV avventer forslag av gjennomføringen. 24. Brann/ulykke i bygninger med parkeringskjeller Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 4 3 Antall: 8-9 parkeringskjellere Utfordringene for brannmannskapene er knyttet til stor røykproduksjon, svært lite muligheter for å ventilere brannrøyk ut av anlegget, store romvolumer og stedvis store avstander med hensyn til røykdykkerinnsats. Adkomstmuligheter for innsatspersonell er svært begrenset. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Skaffe oversikt og dialog med styreledere. Arbeidsbeskrivelse. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Adkomst muligheter - Røykventilasjon - Brannalarmanlegg Beitlykkja: Manglende brannalarmanlegg. Brannkonseptet sier noe annet. Bør følges opp. 25. Driftsbygninger i landbruk: Storfefjøs, kylling fjøs (gass) Fare for tap av liv og helse, samt materielle verdier. 4 3 I Skaun er det registrert 33 driftsbygninger med storfe, fjørfe og hester m.m. av disse har 2 søkt om gass, ifølge DSB`s register. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at 16

263 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 26. Farlig gods/akutt forurensing (veg, sjø og industri) 27. Sprengstoff lager (Koren) Fare for tap av liv, helse og miljø. Ulykke kan medføre tap av liv, helse, miljø, samt materielle verdier. Erlend Wenn: 6 m 3 gass (propan) Ola Venn: 6 m 3 gass (propan) Ved større landbruksbranner i nabokommuner, vil SBRV også til tider bli rekvirert for assistanse. Oppvarming av driftsbygninger i form av gass. 3 3 Kartlegging av drikkevann/ vannkilder/grunnvann er viktig for å sikre vegstrekninger i tilknytning til disse. Industrien må også vektlegges i forbindelse med utslipp til sjø/vann. ROS-analyse ang. drikkevannsforsyning under utredning kg sprengstoff stk. fenghetter de fungerer og at bønder arbeider aktivt med HMS. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Redning/håndtering av dyr. Tas med i øvelsesplan. - Brannalarmanlegg Risikoen er på grensen og må følges opp. Forberedt med utstyr, øvelse av mannskap og kunnskap om de aktuelle stoffene. (kjennskap til ADR- perm og bruken av denne, bruk av Brann 2.0 ved hendelser hvor farlig gods er innblandet, IUA ved akutt forurensing land/sjø/industri) Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller. - Overvåket og inngjerdet område. - Eksplosivene er oppbevart i låste containere. 28. Bensinstasjoner betjente/ubetjente Fare for tap av liv, helse og miljø. 3 2 Antall betjente: 3 Farer: Lekkasje SBRV kan påvirke dette gjennom tilsyn. Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Serviceintervaller følges opp av kvalifisert 17

264 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer kontrollør. 29. Tett trehusbebyggelse Børsøra Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 4 2 Område består av tett trehusbebyggelse med fare for rask og omfattende brannspredning. Brannvesenet er avhengig av tidlig varsel og rask utrykningstid. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Sannsynlighetsreduserende tiltak er gjennom forebyggende tilsyn hvor man informerer og motiverer huseiere til brannsikring i trehusbebyggelsen Børsøra. (Aksjon boligbrann, feieren) Konsekvensreduserendetiltak vil være anskaffelse av utstyr som vannposter, skjærslukker, one7, tørrsprinkling på fasade m.m Skipsbrann Fare for tap av liv, helse, miljø og materielle verdier. 4 1 SBRV kan bli bedt om å sette innsatsmannskaper om bord i brennende skip. RITS- gruppe vil bli tilkalt. SBRV har ikke godkjente redningsdykkere og vil derfor be om redningsdykkere fra TBRT om dette blir aktuelt. Innsatsen vil derfor fra SBRV være begrenset til overflatesøk og annen assistanse i overflaten. Brannstasjonen ligger ca. 3 km fra den tette trehusbebyggelsen. Man kan regne med en utrykningstid på under 10 minutter. Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer og at mannskaper arbeider aktivt med HMS. Skriftlig avtale mellom kaptein/megler og SBRV ved innsats. Forespørsel bør være dokumentert. Havneeier kan kreve skipet fjernet fra havn, vis de motsetter seg assistanse fra 18

265 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer brannvesen. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Dialog med Mølla - IUA 31. Kommunale boliger Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 32. Hjemmeboende/pleie og omsorgstrengende Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 3 4 Skaun kommune har 90 kommunale boenheter til utleie. For kommunen er brann i disse boligene en stor bekymring. I noen av disse boligene bor det mennesker med redusert boevne. Dette kan være personer med rusproblematikk, fysiske- og psykiske lidelser. Det kan også være personer fra andre kulturer med annen forståelse av brannsikkerhet. Prosjekt ang. risikoutsatte grupper er under arbeid (Brannløftet) 3 4 Pr er det oppunder 200 brukere som mottar denne tjenesten. Prosjekt ang. risikoutsatte grupper er under arbeid (Brannløftet) Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Forebyggende tiltak/tilsyn Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Dialog med hjemmetjenesten - Alarmanlegg tilknyttet trygghetsalarm (110) - Sprinkling - Slokkeutstyr - Komfyrvakt Risikoen er uakseptabel og må følges opp. Alarmanlegg/røykvarslere, sprinkling, slokkeutstyr, komfyrvakt. Forebyggende tiltak/tilsyn. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Dialog med hjemmetjenesten 19

266 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 33. Kirker Fare for tap av liv, helse og kulturverdier. 34. Rekkehus, kjedehus og andre små hus Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 35. Campingplasser Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 5 2 Skaun kommune har registrert 3 kirker, hvorav Skaun kirke er sprinklet. Børsa kirke: 1857 (450 sitteplasser) Skaun kirke: 1183 (250 sitteplasser) Buvik kirke: 1819 (250 sitteplasser) 4 2 Rekkehus, kjedehus og andre småhus: Det er registrert 2 campingplasser i kommunen. Tråsåvika og Hove. Tilstrekkelig avstand mellom campingenheter? - Alarmanlegg (røykvarslere) - Sprinkling/mobile slokkeanlegg - Slokkeutstyr - Komfyrvakt Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Samtlige kirker har brannalarmanlegg med direkte overføring til 110 sentralen. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Sprinkling bør vurderes - Bruk av galleri må risiko-vurderes Risikoen er på grensen og må følges opp. Brannspredning mellom boenheter, åpne loft. Fokus på loft/seksjonering. Risikoen er uakseptabel og må følges opp. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Aksjoner /tilsyn på campingplasser (Gassdetektorer, røykvarsler, slokkeutstyr, avstander mellom spikertelt/vogner) 20

267 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 36. Overnattingssteder Fare for tap av liv, helse og materielle verdier 37. Barnehager/skolebygg Fare for tap av liv, helse og materielle verdier. 4 2 Det er registrert 2 overnattingssteder i kommunen. - Kleivan vekst og utvikling, - Fredly sommerhotell. Risikoen er på grensen og må følges opp. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Mangelfullt lovverk i forbindelse med å gå tilsyn i denne type bygg. Se på mulighetene for å lage lokal forskrift skole-bygninger og 8 barnehager. Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. 38. Forsamlingslokaler Fare for tap av liv, helse og materielle verdier forsamlingslokaler/grendehus Mye brennbart treverk. 6 av 8 barnehager i kommunen har brannvarslingsanlegg med direkte overføring til 110 sentralen. Fredly barnehage og Ilhaugen barnehage har kun internt brannalarmanlegg. Børsa skole er sprinklet. Søppelhåndtering i god avstand fra nærliggende bygninger. Risikoen er på grensen og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Mangel på slokkevannforsyning, behov for ytterligere slokkevann fra nabobrannvesen. 21

268 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 39. Kulturminner Fare for tap av liv, helse og kulturverdier. 5 2 Automatiske fredede kulturminner: Kultur minneloven 4, De fleste automatiske fredede kulturminner i Orkdal er ikke registrert eller kartfestet. Fredede kulturminner ihht. Riksantikvarens registreringer: Kulturminnelovens Skaun kirke? Etter kommunenes reguleringsplan: Vernede områder: - Børsøra - Prestegård Eksempler på andre verdifulle områder, anlegg og bygninger: - Skaun bygdamuseum - Lisbetsæter m/ småhus - Viggjaøra (noen få småhus) - Buvik kirke - Børsa kirke Det vil komme en kulturminneplan. Opprettes en stilling i 2017 i forbindelse med denne planen. (samarbeid mellom Skaun Orkdal og Meldal). Ferdig Risikoen betraktes som uakseptabel og må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer. Konsekvensreduserende tiltak som SBRV mener bør utføres: - Oppfordre eiere til å installere alarmanlegg opp i mot 110 sentralen (brann 2.0) - Det må utarbeides ny risikoanalyse av fredede kulturminner i Skaun kommune. - Sprinkling/slokkeanlegg Per i dag er det begrenset med slokkevann og lang utrykningsvei for Skaun bygdemuseum og Lisbetsæter. Skaun kirke er sprinklet og har direkte overføring til 110- sentralen. 22

269 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 4: Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 40. Hamos Skaun Fare for helse og miljø 3 2 Avfallshåndtering (papp, papir, plast, trevarer, isopor, lysrør og armaturer, spesialavfall m.m) Risikoen er akseptabel, men må følges opp. Det er viktig at de konsekvensreduserende tiltakene følges opp med kontroller slik at de fungerer og at bedriften arbeider aktivt med HMS. Samlet risikodiagram utvalgte objekter/ scenarioer Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig 31,32 Sannsynlig 14 1,5,13,15,17,18,19,22, 2,11,20,24,25,37 23, 26,35 Mindre 4, 3,6,9,10,16,21,28,40 7,8,12,29,34,36,38 33,39 sannsynlig Lite sannsynlig 27,30 Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 23

270 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 5: Innsatspliktige oppgaver 1

271 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 5: Innsatspliktige oppgaver med tilleggsoppgaver Tabell 4 Dagens oppgaver for Orkdal brann- og redningsvesen Tabellen viser hvilke lovpålagte oppgaver brann- og redningsvesenet må utføre og utfører, hva som er tilleggstjenester for SBRV og hvilke innsatser som må gjøres, men som verken er bestemt i brann og eksplosjonsvernloven eller vedtatt politisk i kommunen. Hendelser Informasjons- og motivasjons plikt* Brann-/ ulykkes forebyggende oppgaver Innsatsplikt Brann i særskilte X X X brannobjekt Brann i andre X X X bygninger (annet enn særskilte brannobjekt) Brann i tunnel, på X X 2) X jernbane og i kraftverk Bilbrann X X Skogbrann X X X Gress-/kratt brann X X X Camp./teltbrann X X X Båtbrann X X X Pipebrann X X X Annen brann X X X Brann i skip X X 5) X Farlig stoff/gods X X X Akutt forurensing X X 3) Redning av dyr X Vannskade/ X oversvømmelse Jord, leire og X 7) X snøskred Restverdiredning X 7) RVR 6) Ulykker på vei X X 7) X Elveredning X X 7) X Dykkeroppdrag X X Redning til sjøs/i havneområder Ulykker i tunnel, på jernbane og i kraftverk X X X 7) X Tilleggstjenester Arbeidsulykker X X 7) X Flyulykker X X Sammenrasninger X X (bygninger, anlegg) Naturkatastrofer X 7) X Terror/skarpeoppdrag X Generelle X X samfunnsulykker Annen assistanse 4) X 7) X Ikke definert innsatsplikt pr. dags dato 1) Informasjons- og motivasjonsplikten omfatter fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. 2) Tunneler over 500 meter er særskilte brannobjekt. 3) I henhold til IUA- samarbeidet. 4) Løfte/bærehjelp for AMK/hjemmetjenesten, heisalarmer, utløst manualmelder etc. 5) Brann i skip: Skip som ligger til kai er definert som brannvesenets oppgave uavhengig av RITS- ordningen. 6) RVR: SBRV iverksetter enkeltoppgaver som røykventilering og vannsuging etc. i påvente av at RVRtjenesten ankommer fra Trondheim (TBRT). 7) Tilleggsoppgaver med grunnlag i Skaun brann- og redningsvesens risiko og sårbarhetsanalyse. X 7) X 1

272 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 5: Innsatspliktige oppgaver med tilleggsoppgaver 11 i brann- og eksplosjonsvernloven beskriver brannvesenets oppgaver: Brannvesenet skal: a) Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) Utføre nærmere bestemte forbyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) Være innsatsstyrke ved brann f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. 2

273 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 6: Anlegg for tilvirkning, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare 1

274 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 6 Anlegg for tilvirking, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare Oppbevaring, omtapping, bruk og transport av brannfarlige varer med tillatelse fra kommunen og med tillatelse fra DSB. Forskriften viser hvilke mengder A- B- og C- væsker, og brannfarlige gasser som man kan oppbevare og behandle uten særskilt tillatelse. Følgende lagringstillatelser av brannfarlig væske og gass med tillatelse fra DSB er gitt Orkdal kommune: Oppbevaringssted Brannfarlig væske Gass Kommentar Best Børsa Ikke meldt Ikke meldt Ikke meldt Statoil Automat 20 m 3 Bensin (UN 1203) Drivstoffanlegg for fylling av autogass YX Buvika 55 m 3 Bensin (UN 1203) Børsa Båtklubb 6 m 3 Bensin (UN 1203) Per Ivar Solstad 6,4 m 3 Propanol (UN 1274/1219) Ola Venn 6 m 3 LPG (UN 1965) Erlend Wenn 6,4 m 3 LPG (UN 1965) SBRV har ikke gitt lagringstillatelser til mindre mengder brannfarlig vare. 1 Drivstoffanlegg Frittliggende Autogass Nedgravd 1 Drivstoffanlegg Frittliggende 1 Drivstoffanlegg Marina 1 Forbruksanlegg Nedgravd 1 Forbruksanlegg Nedgravd 1 Forbruksanlegg Nedgravd 1

275 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 6 Anlegg for klor, ammoniakk eller svoveldioksid I Skaun kommune er det følgende opplag av de aktuelle stoffene som overstiger følgende grenser: liter klor liter ammoniakk liter svoveldioksid Dersom slike anlegg finnes i kommunen må mannskapene og befal være forberedt og øvet på korrekt innsats ved skadetilfeller som kan oppstå. Fare ved utslipp av klor, CI 2 : Klor er en giftig, korrosiv og etsende gass. Den kan re-kondenseres ved lekkasje i væskefasen. Fare for utslipp av svoveldioksid, SO 2 : Svoveldioksid er en giftig, korrosiv og etsende gass. Den kan re-kondenseres ved lekkasje i væskefasen. Fare for utslipp av ammoniakk, NH 3 : Ammoniakk er en giftig og etsende gass, og den er i tillegg også eksplosjonsfarlig i konsentrasjoner mellom 15 og 28 %. Ammoniakk kan re-kondenseres ved lekkasje i væskefasen. Disse tre gassene representerer en særlig fare for slokkemannskap/redningsmannskap og ved større utslipp for befolkningen hvis de kommer ut i atmosfæren. Det er spesielt viktig at forhåndsregler er tatt og at SBRV har utstyr og aksjonsrutiner, da utslipp fra disse anleggene kan true innsatsmannskaper, arbeidstakerne i bedriften, mennesker i boligområder og forsamlingslokaler, samferdsel, osv. Disse gassene oppbevares komprimert i trykkbeholdere eller kondensert ved nedkjøling i isolerte tanker. Gassverndrakter må benyttes, det anbefales i tillegg kuldebeskyttende overtrekks drakt. Kraftig nedkjøling fra lekkasjestedet kan føre til frostskader. Velger man å rekondensere kan en trakt trekkes rundt lekkasjestedet og væsken samles opp i et tildekket kar, beholder eller til nød en tildekket grop i bakken. Anlegg Type stoff Det er ifølge DSB verken registrert klor, ammoniakk eller svoveldioksid i kommunen. 2

276 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 6 Oppbevaring av eksplosiver Oppbevaring av eksplosive varer blir regulert gjennom brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Det blir krevd tillatelse for å oppbevare eksplosiv vare. For mengder inntil 250 kg blir tillatelsen gitt av kommunen, mens for mengder fra 250 kg og oppover blir tillatelsen gitt av DSB. Alle brannmannskaper må kjenne til hvor lagring av eksplosiv vare foregår, kjenne til faste transportruter for eksplosiver, samt ha kjennskap til farene ved slokking av eller i nærheten av opplag med slik vare. Militære lager/ ammunisjonsdepot gis det ikke opplysninger om i DSBs database. Her bør kommunen på forhånd søke samarbeid med objektenes eiere for å få forhåndsregler i tilfelle brann i eller nær lagrene, f.eks. ved skogbrann. Hvis det er usikkert hvilken avdeling lageret tilhører kan den aktuelle distriktskommando kontaktes. For SBRV er det viktig at man kjenner til farene, begrensningene og innsatsmulighetene ved de enkelte anlegg. Ved et branntilfelle vil det være naturlig at det stedlige brannvesen blir tilkalt, og brannvesenet må kjenne til faremomenter de blir utsatt for ved et branntilfelle under tilvirkning, oppbevaring, transport og bruk av eksplosiver. Forhåndsregler ved brann i alle typer eksplosivlagre må utarbeides. Det anbefales utarbeidelse av innsatsplan for hvert enkelt lager, som tar hensyn til lagrede mengder, type eksplosiver, sikkerhet til innsatspersonellet, avsperring ved grensene til sikringsfelt rundt objektet, osv. Generelt kan det sies at branner i eksplosiver og inne i eksplosivlager ikke skal slokkes. Området skal avsperres, og folk må holdes utenfor sikringssonen. Både militære og sivile eksplosiver blir ustabile når de utsettes for temperaturer over 200 o C (f.eks. ved en brann), sjokkvirkninger fra slokkevann, eller tilfeldige ras i fra bygningsdeler, reoler ol. som kan gi tilstrekkelig energimengde til å gi detonasjon av eksplosiver. Branner som kan true eksplosiver ved tilvirkning, oppbevaring, transport og bruk av eksplosiver må slokkes snarest mulig. Det er foreløpig registrert 1 lager med oppbevaring av eksplosiver i Skaun kommune. Firma / sted Type stoff Beskrivelse Koren () kg sprengstoff stk. fenghetter Området er inngjerdet, overvåket og eksplosivene er oppbevart i låste containere. Det er gitt tillatelser for oppbevaring av eksplosiver i kommunen fra DSB og Skaun kommune for en gitt tidsperiode. For oppbevaring av fyrverkeri/pyrotekniske varer, skal dette søkes kommunen. Salg av fyrverkeri skal kun foregå i tidsrommet

277 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 7: Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen 1

278 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 7: Andre bygg og anlegg av betydning Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen Dette er bygninger og områder, som vanligvis ikke er omtalt som 13- objekter, men som kan gi store forebyggende, rednings- og slokketekniske oppgaver for brannvesenet, på grunn av størrelse, sammensetning og plasseringen av bedriften. I kommunen er det noen mindre kontor og forretningsbygg som ikke anses å utgjøre noen særskilt risiko. Det er også en god del andre næringsbygninger som bl.a. fylleanlegg for gass og flere bensinstasjoner, både bemannede og ubemannede (Se vedlegg 6). Campingplasser: I Skaun er det 2 campingplasser: Navn Hytter Vognplasser Teltplasser Hove camping Det er ca. 16 stk. hytter/campingplassvogner ovenfor riksvei 708 og ca. 30 stk. nedenfor riksvei 708. Tråsåvika camping Her er det 13 hytter og rom og stor telt- og cravanplass. Overnatting: I tillegg til campingplasser er det 2 overnattingssteder i Skaun kommune: Navn Sengeplasser Rom Fredly sommerhotell (Børsa) Kun åpent i sommerferien. Kleivan vekst og utvikling (Buvika) 16 4 Barnehager: Skaun har 8 barnehager, hvorav 7 er kommunale og 1 er privat*. Navn Antall barn Antall ansatte Oterhaugen, Buvika Hammerdalen, Buvika Ilhaugen, Buvika Viggja 20 6 Børsa (børsa bhg./lyngstua) Jåren/Råbygda Venn TOTALT *I tillegg er det en privat, Fredly barnehage, med 37 barn og 12 ansatte. 1

279 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 7: Andre bygg og anlegg av betydning Skoler: Det er i Skaun kommune 5 barneskoler og 1 ungdomsskole. Navn Antall elever Antall ansatte Buvik skole Børsa skole Jåren-Råbygda oppvekstsenter 45 7 Venn oppvekstsenter Viggja oppvekstsenter Skaun ungdomsskole TOTALT Fredly folkehøgskole: Det er også 1 folkehøgskole i Skaun kommune. Navn Antall elever Antall ansatte Fredly folkehøgskole 146* * Antall elever kan variere, men anslagsvis 146 stk., fordelt på 3 internat. 2

280 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 8: Politiregistrerte trafikkulykker i perioden

281 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanse og personalressurser 1

282 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser Navn Nett- /brevkurs i brannvern Grunnkurs NBSK Røykdykkerkurs Beredskapsutdanning Trinn 1 NBSK Beredskapsutdanning Trinn 2 NBSK Beredskapsutdanning Trinn 3 NBSK Forebyggendeutdanning NBSK (Kode 160) Svennebrev i Feierfaget Førerkort klasse Kompetansebevis for utrykning Rolf Jomar Nilsen X X X X X B 160 C Frode Jensen X X X C 160 Steinar Svorkland X X X B 160 Åge Øyen X X X C 160 Jan Erik Pedersen X X X C 160 Trond Sæther X X X C 160 Roar Esbensen X X X X C 160 Ronny Ramsøskar X X X X C 160 Øistein Killi X X X C 160 Jan Eskil Sundsøy X X X C 160 Ronny Kristiansen X X C 160 Asgeir Onsøien X X X C 160 Vegard Nessjø Bjerken B Jonny Fandin X X B Magnus Vestfjell Jakobsen B Håkon Kjøren C 160 Ivar Krangsås X X B Øystein Skogvang X X B Felter markert med X viser formell kompetanse, felter markert med gult viser manglende formell kompetanse, og felter markert med grønt viser ønsket men ikke pålagt kompetanse. 1

283 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser Sentrale krav: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, særlig kap. 7. Veiledning om røykdykking og kjemikaliedykking, Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere Forskrift om internkontroll Forskrift om fører av utrykningskjøretøy Prioritering: I prioritert rekkefølge vil følgende utdanning være påkrevd: 1. Nettbasert kurs NBSK: Vegard, Magnus og Håkon (alle ansatt i 2017) 2. Røykdykkerkurs: Vegard Magnus og Håkon 3. Utrykningskjørekurs 160: Håkon 4. Utrykningslederkurs: Steinar, Åge, Jan Erik, Trond (Rolf Jomar) 5. Grunnkurs deltid: Frode, Ronny K., Ivar, Øystein S. (Rolf Jomar) 2

284 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Kap 7. Opplæring og kompetanse 7-1 kommunens plikter Kommunen skal sørge for at alt personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor. 7-3 Brannkonstabel Brannkonstabel skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Yrkesutdanning for brannkonstabel: Yrkesutdanning for brannkonstabel innebærer to års systematisk internopplæring i brannvesenet og grunnkurs for brannkonstabel. Norges brannskole arrangerer grunnkurs for brannkonstabel. Inntakskravene finnes i skolens siste kursplan. 7-4 Feiersvenn Feiing og tilsyn med fyringsanlegg etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn skal utføres av personell som innehar svennebrev i feierfag eller tilsvarende kvalifikasjoner. Feierutdanning: Feierfaget bygger på grunnkurs i teknisk byggfag i videregående skole med tre års læretid i bedrift (særløp). I løpet av læretiden må man gjennomføre den allmennfaglige delen på videregående kurs 1 nivå. Den yrkesfaglige delen gjennomføres som egne kurs. Norges brannskole arrangerer kurs for lærlinger og praksiskandidater. Fylkeskommunene er ansvarlig for både den teoretiske og den praktiske delen av svenneprøven. 3

285 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser 7-6 Forebyggende personell Forebyggende personell skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og ha enten: - utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller - yrkesutdanning for brannkonstabel i heltidsbrannvesen samt beredskapsutdanning trinn 1, eller - fagutdanning som feiersvenn. Forebyggende brannvern: Kurset yrkesutdanning i forebyggende brannvern arrangeres av Norges brannskole. Inntakskravene finnes i skolens siste kursplan. Annen relevant høgskole utdanning: ``Annen relevant høgskoleutdanning`` kan f.eks. bety at man tilegner seg utdanning på høgskole tilsvarende minimum 60 vekttall innen fag som er relevante for funksjonen. Særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå: ``Særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå`` vil f.eks. være påbygningsstudiet innen sikkerhetsfag ved Høgskolen Stord/Haigesund. 7-7 Utrykningsleder Utrykningsleder skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel samt beredskapsutdanning trinn 1 og 2. For utrykningsleder i deltidsbrannvesen kreves ikke beredskapsutdanning trinn Leder for beredskapsavdelingen Leder for beredskapsavdeling, skal ha gjennomført beredskapsutdanning trinn 3 og ha enten: - utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller - kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf

286 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser 7-9 Leder for forebyggende avdeling Leder for forebyggende avdeling, skal ha gjennomført urkesutdanning i forebyggende brannvern og enten ha: - utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller - kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf. 7-7, eller - minst to års erfaring som forebyggende personell, jf Overordnet vakt Overordnet vakt skal ha gjennomført utdanning som leder av beredskapsavdelingen, jf. 7-8 eller leder av forebyggende avdeling, jf. 7-9 med tillegg av beredskapsutdanning trinn Brannsjef Brannsjef i kommune eller region med inntil innbyggere skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern, beredskapsutdanningen trinn 3 og enten ha: - utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole eller annen relevant høgskole, eller - kvalifikasjoner som leder for forebyggende avdeling og mist to års erfaring som leder jf. 7-9, eller - kvalifikasjoner som leder for beredskapsavdelingen og minst to års erfaring som leder, jf Brannsjef i kommune eller region mellom og innbyggere skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern, beredskapsutdanning trinn 3 og enten ha: - utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole eller annen relevant høgskole, eller - minst to års erfaring som brannsjef i kommune med inntil innbyggere. Brannsjef i kommune eller region med mer enn innbyggere skal ha gjennomført beredskapsutdanning trinn 3 og enten ha: - eksamen fra teknisk høgskole eller annen relevant universitets-/høgskoleeksamen, eller - kvalifikasjoner som brannsjef i kommune eller region med inntil innbyggere, og minst 5 års erfaring som brannsjef. Brannsjefens stedfortreder skal ha kvalifikasjoner enten som leder av forebyggende avdeling eller som leder av beredskapsavdeling. 5

287 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser Personalressurser: Personalbehovet for de største risikoobjektene er her forsøkt kartlagt. Følgende personalgrupper blir vurdert: - Brannkonstabler - Røykdykkere/røykdykkerledere - Utrykningsledere - Overordnet vakt For de utvalgte risikoobjektene blir det satt opp: - Den type mannskaper og ledere som en innsats vil kreve - Antallet mannskaper og ledere ut fra taktiske vurderinger - Krav til mannskapenes kompetanse Minimumskravet til beredskapen i OBRV skal i følge forskriften være: 16 mannskaper totalt, hvorav 4 utrykningsledere. Det vil bli krav om hjemmevaktordning for 4 mannskaper, hvorav 1 utrykningsleder, hele døgnet f.o.m p.g.a. tettstedstørrelse over 3000 i Buvika. Overordnet vakt kommer i tillegg i kommuner med tettsted over innbyggere (kan være felles for flere kommuner). Som det fremgår i denne risikokartleggingen, vil det være behov for større mannskapsstyrke i enkelte tilfeller enn det minimumskravet er. Selv i kommuner der man har mer mannskaper enn minimumskravet, vil det fra tid til annen være behov for å be om hjelp fra bl.a. nabobrannvesen etc. Type mannskaper og ledere en innsats vil kreve.: Ved brann i de største risikoobjektene vil det bli behov fr følgende typer mannskaper og ledere: - Brannkonstabler - Røykdykkere/røykdykkerledere - Utrykningsledere - Overordnet ledelse 6

288 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser Antallet mannskaper og ledere ut fra taktiske vurderinger: Det er ikke mulig å fastslå noe bestemt antall mannskaper og ledere en brann i de største risikoobjektene vil kreve. En utviklet brann i en større bygning, vil kunne kreve inntil mannskaper inkl. 4-6 ledere. Ved brann i større bygninger der det blir krevd røykdykkere til å redde/evakuere mennesker, blir behovet anslått til 5-6 røykdykkere inkl. røykdykkerleder. Det er dermed klart at det vil kunne kreves hjelp fra flere brannvesen i slike situasjoner. Krav til mannskapers kompetanse: Alle mannskaper skal ha gjennomført brannskolens brevkurs/nettbasert kurs i brannvern, to års systematisk internopplæring i eget brannvesen og grunnkurs deltid. I dag er det kun 9 av 18 deltidsmannskaper som har gjennomført grunnkurs deltid, og kun en har gjennomført utrykningslederkurs. Behovet vil da være 8 plasser på grunnkurs deltid og fire/fem plasser på utrykningslederkurs. 15 av 18 mannskaper har røykdykkeropplæring, de resterende tre er nyansatt og må gis røykdykkerkurs så snart som mulig. Røykdykkere må i tillegg til grunnopplæringen ha gjennomført de pålagte øvelsene hvert år for å holde kunnskapene ved like. Med de objektene det er aktuelt å røykdykke i, må mannskapene kunne gjennomføre innsatsnivå 2. Øremerket bevilgninger til utdanning hos deltids brannpersonell i kommuner. Det skal være bevilget kr årlig til Skaun kommune i statsbudsjettet som skal brukes til kompetanse på deltids brannpersonell, beløpet er øremerket og kommer som en del av rammeoverføringene. 7

289 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 9: Kompetanseplan og personalressurser Utsnitt fra statsbudsjettet: 2.8 Utdanning av deltidsbrannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslår regjeringen at 36 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommuner med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, fordeles midlene til vertskommunen. Regjeringen legger til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med overgangsordningen for forskriftskrav til deltidspersonell i brannvesenet og regjeringens videre behandling av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Se for øvrig omtale i Prop. 1 S ( ) Justis- og beredskapsdepartementet. 8

290 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 10: Øvelsesplan

291 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 10: Øvelsesplan Denne øvelsesplanen er laget med grunnlag i, Røyk- og kjemikalie forskriften og det generelle kompetansebehovet. Det vil i komme noen forandringer på øvelses plan i løpet av året. Vi får blant annet overflateberedskapsutstyr fra brannløftet med opplæringspakke som skal gjennomføres. Vi skal også prøve å få til en øvelse i tunellene i samband med ombyggingen. Det vil bli lagt vekt på rutiner for Ren og Skitten sone i løpet av året. Utrykningslederne vil ha ansvar for gjennomføring av øvelsene. Øvelsestanken til IUA blir stående på Orkanger i 2017 så den vil vi bruke. Fysisk test for røykdykkere vil bli gjennomført i april. Husk, Tren!! Utrykningsleder er ansvarlig for Evalueringsskjema. Første mandag i måneden, hvis ikke blir det gitt beskjed. Uke.nr Øvelse Emner Merknader J A N Tunell Vegvesen / VTS og Skanska Info fra Vegvesenet, VTS og skanska, om tunellene og fremtiden. Fysisk kjennskap til tunellen, spesielle farer, slokking, redning- evakuering, Evaluering. F E B M A R Elkem Thamshavn Kald røykdykking samband, ventilasjon, Kjennskap til, bygningsmassen, produksjonen, spesielle farer, elektrisitet, gass, steam, flytendemetal, kokslager. Oppmarsj, norm, utlegg Påkledning, oppgaver Røykd, 1-2, innsatsordre, slokke/søke- taktikk, teknikk, overtrykksventilering, bruk av vifte, branngassventilering Varmekamera, samband, sikkerhet. Evaluering. Samordnes med Elkem Evaluering. Prosedyre, Renhold, renskitten sone. 1

292 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 10: Øvelsesplan A P R M A I Farlig Gods Farlig godsøvelse. Evaluering. Kald røykdykking. Oppmarsj, norm, utlegg!! Påkledning, oppgaver Røykd, 1-2, innsatsordre, søketaktikk, teknikk, Varmekamera, samband, sikkerhet Evaluering. Prosedyre, Renhold, renskitten sone. J U N Trafikk ulykke Liten og Storbil. Deles i to grupper, Sam øvelse med lag fra Orkdal. Hurtigfrigjøring, klipping, sikring av skadested, oppmarsj, utfordringer med tung bil redning, pasientbehandling, trekkretning, sikkerhet, ambulanse samhandling. Evaluering, fellesøvelse med ambulanse (hvis mulig) Bilslipp! S E P Varm røykdykking Oppmarsj, norm, utlegg Påkledning, oppgaver Røykd, 1-2, innsatsordre, slokketaktikk, teknikk, varmetoleranse, Varmekamera, ventilering, samband, sikkerhet Evaluering. Prosedyre, Renhold, ren-skitten sone. O K T N O V Førstehjelp Kald røykdykking Førstehjelpskursambulansen Oppmarsj, norm, utlegg Påkledning, oppgaver Røykd, 1-2, innsatsordre, søketaktikk, teknikk, Varmekamera, overtrykksventilering, branngassventilering, samband, sikkerhet Førstehjelp Evaluering. Prosedyre, Renhold, renskitten sone. D E S Objekt syn? Kjennskap til bygningsmassen, produksjon, spesielle farer, Evaluering. 2

293 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 11: Alarmeringsplan 1

294 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 11: Alarmeringsplan Alarmeringsplan Skaun brannstasjon Hendelse Utrykning første enhet(er) Varsling Automatisk brannvarsling O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Bygningsbrann O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Trafikkulykke O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Bilbrann O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Sotbrann O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Skog-/ gress-/ lyngbrann O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 tilleggsutstyr (firehjuling, slangevogn etc.) Andre småbranner O.2.9 -O.2.1 O.0.1 (O.1.4 vurderes Full alarm O.2.1 etter behov.) Farlig gods/ kjemikalieulykke O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 tilleggsutstyr (IUA-henger, lenser, båt etc.) Akutt forurensing på land O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Akutt forurensing til sjøs O O O O.0.1 O.2.2 Full alarm O.2.1 Brann i tunnel O.1.1 O.1.4 O.1.7 O.1.5 og O.0.9 Full alarm O.2.1 Hjertestans O.2.9. Vakthavende UL rykker Full alarm O.2.1 direkte, øvrige lytter på sambandet for nærmere beskjed om de skal kjøre direkte eller innom brannstasjonen. NB! Viktig å lytte på sambandet, så åpne talegruppe 5 for å være sikker! Assistanse tankbil nabokommuner O O.2.4 O.0.1 Alarm O.2.4 Opplysningene er hentet ut fra prosedyrer laget for Skaun brann- og redningsvesen. 1

295 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 12: Kriterier for grovanalyser Konsekvensvurdering i forbindelse med utarbeiding av branndokumentasjonen har som formål å foreta en vurdering av mulig resultat av en uønsket hendelse. Risikobildet vurderes innenfor tre definerte konsekvensklasser: Liv/helse, miljø og økonomiske verdier. Risikobildet skal brukes for å få en hensiktsmessig brannstasjonsstruktur i forhold til risikoene i SBRV sitt ansvarsområde. Det vil bli utarbeidet analyser for enkelthendelser i kommunen samt temahendelser, dvs hendelser som ikke er like etter kommuneovergripende hendelser, eks. jernbaneulykker. For å få et bilde av risikoen i kommunen synliggjøres denne ved hjelp av i risikomatriser. Ved utarbeiding av matrisene er følgende kriterier lagt til grunn: Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en hendelse skal skje rangeres etter forventet frekvens. Følgende rangering er lagt til grunn ved gjennomgang av risikovurderingen. Begrep Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Frekvens (hendelsen forventes) - 1; mer enn en gang hvert år år; mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år år; mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år. 50 -; mindre enn en gang hvert 50. år. Risikomatrise liv/helse: Ved vurdering av konsekvensen for en hendelses påvirkning på mennesket med hensyn på liv og helse er følgende kriterier lagt til grunn: Begrep Katastrofal Kritisk Meget farlig Farlig Ufarlig Hendelsens påvirkning på/for mennesket > 4 menneskeliv. > 250 dyr. 2-4 menneskeliv. > 100 dyr. 1 menneskeliv. > 50 dyr. Personskade. Ingen eller ubetydelige personskader. Risikobilde for liv/helse: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Fargesjatteringene beskriver: Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 1

296 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 12: Kriterier for grovanalyser Ved ``setting`` av den uakseptable risiko og hvor i matrisen den skal plasseres, er følgende vurdering tatt med i beregningen: Når hendelsene koster samfunnet og/eller pårørende mye i form av tap av liv/helse og/eller økonomisk verdi kan de ikke aksepteres. Det må arbeides for å fjerne eller minske risikoen for at hendelser i området ``uakseptabel risiko`` ikke inntreffer. Det kan f.eks. gjøres gjennom ytterligere forebyggende og/eller sårbarhetsreduserende tiltak. Risikomatrise miljø: En brann, utslipp eller annen ulykkeshendelse vil lett påvirke det fysiske miljøet, dvs. naturen og omgivelsene. Dette være seg liv av ulike typer i naturen, eks. sjeldne planter, og levevilkår for dyr, fugler og omgivelsene. Vurderingen gjøres ut fra varighet av konsekvensene og om skadene er uopprettelige. Ved vurdering av de miljøkonsekvenser etter en hendelse er følgende kriterier lagt til grunn: Begrep Katastrofal Kritisk Meget farlig Farlig Ufarlig Miljøtap etter hendelsen Regionale konsekvenser. Store konsekvenser med behov for tiltak. Betydelige konsekvenser. Registrerbar skade. Ubetydelig skade på miljø. Risikobilde for miljøtap: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Fargesjatteringene beskriver: Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 2

297 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 12: Kriterier for grovanalyser Risikomatrise økonomisk tap: En brann eller annen ulykkeshendelse vil alltid føre til økonomiske tap. Dette være seg i tap av verdier, anskaffelse av inventar, maskiner, gjenreisning av bygninger, tapt arbeidsfortjeneste o.l. Vurderingen gjøres ut fra erfaringstall samt samtaler med eiere/brukere av det enkelte objektet. Ved vurdering av de økonomiske konsekvenser etter en hendelse er følgende kriterier lagt til grunn: Begrep Katastrofalt Kritisk Meget farlig Farlig Ufarlig Økonomisk tap etter hendelsen Store materielle ødeleggelser. > 100 mill. kr. Totalskade i fredet bygning. Alvorlige materielle skader. > 10 mill. kr. Skade i fredet bygning. Betydelig skade på materiell. >1. mill. kr. Branntilløp i fredet bygning. Mindre skader på materiell. Ubetydelige skader på materiell. Risikobildet for økonomisk tap: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Fargesjatteringene beskriver: Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 3

298 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 12: Kriterier for grovanalyser Konsekvensvurdering i forbindelse med utarbeiding av branndokumentasjonen har som formål å foreta en vurdering av mulig resultat av en uønsket hendelse. Risikobildet vurderes innenfor tre definerte konsekvensklasser: Liv/helse, miljø og økonomiske verdier. Risikobildet skal brukes for å få en hensiktsmessig brannstasjonsstruktur i forhold til risikoene i SBRV sitt ansvarsområde. Det vil bli utarbeidet analyser for enkelthendelser i kommunen samt temahendelser, dvs hendelser som ikke er like etter kommuneovergripende hendelser, eks. jernbaneulykker. For å få et bilde av risikoen i kommunen synliggjøres denne ved hjelp av i risikomatriser. Ved utarbeiding av matrisene er følgende kriterier lagt til grunn: Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en hendelse skal skje rangeres etter forventet frekvens. Følgende rangering er lagt til grunn ved gjennomgang av risikovurderingen. Begrep Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Frekvens (hendelsen forventes) - 1; mer enn en gang hvert år år; mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år år; mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år. 50 -; mindre enn en gang hvert 50. år. Risikomatrise liv/helse: Ved vurdering av konsekvensen for en hendelses påvirkning på mennesket med hensyn på liv og helse er følgende kriterier lagt til grunn: Begrep Katastrofal Kritisk Meget farlig Farlig Ufarlig Hendelsens påvirkning på/for mennesket > 4 menneskeliv. > 250 dyr. 2-4 menneskeliv. > 100 dyr. 1 menneskeliv. > 50 dyr. Personskade. Ingen eller ubetydelige personskader. Risikobilde for liv/helse: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Fargesjatteringene beskriver: Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 1

299 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 12: Kriterier for grovanalyser Ved ``setting`` av den uakseptable risiko og hvor i matrisen den skal plasseres, er følgende vurdering tatt med i beregningen: Når hendelsene koster samfunnet og/eller pårørende mye i form av tap av liv/helse og/eller økonomisk verdi kan de ikke aksepteres. Det må arbeides for å fjerne eller minske risikoen for at hendelser i området ``uakseptabel risiko`` ikke inntreffer. Det kan f.eks. gjøres gjennom ytterligere forebyggende og/eller sårbarhetsreduserende tiltak. Risikomatrise miljø: En brann, utslipp eller annen ulykkeshendelse vil lett påvirke det fysiske miljøet, dvs. naturen og omgivelsene. Dette være seg liv av ulike typer i naturen, eks. sjeldne planter, og levevilkår for dyr, fugler og omgivelsene. Vurderingen gjøres ut fra varighet av konsekvensene og om skadene er uopprettelige. Ved vurdering av de miljøkonsekvenser etter en hendelse er følgende kriterier lagt til grunn: Begrep Katastrofal Kritisk Meget farlig Farlig Ufarlig Miljøtap etter hendelsen Regionale konsekvenser. Store konsekvenser med behov for tiltak. Betydelige konsekvenser. Registrerbar skade. Ubetydelig skade på miljø. Risikobilde for miljøtap: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Fargesjatteringene beskriver: Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 2

300 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 12: Kriterier for grovanalyser Risikomatrise økonomisk tap: En brann eller annen ulykkeshendelse vil alltid føre til økonomiske tap. Dette være seg i tap av verdier, anskaffelse av inventar, maskiner, gjenreisning av bygninger, tapt arbeidsfortjeneste o.l. Vurderingen gjøres ut fra erfaringstall samt samtaler med eiere/brukere av det enkelte objektet. Ved vurdering av de økonomiske konsekvenser etter en hendelse er følgende kriterier lagt til grunn: Begrep Katastrofalt Kritisk Meget farlig Farlig Ufarlig Økonomisk tap etter hendelsen Store materielle ødeleggelser. > 100 mill. kr. Totalskade i fredet bygning. Alvorlige materielle skader. > 10 mill. kr. Skade i fredet bygning. Betydelig skade på materiell. >1. mill. kr. Branntilløp i fredet bygning. Mindre skader på materiell. Ubetydelige skader på materiell. Risikobildet for økonomisk tap: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Meget farlig Kritisk Katastrofalt Fargesjatteringene beskriver: Akseptabel risiko Risiko på grensen Uakseptabel risiko 3

301 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 13: Møteoversikt

302 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 13: Møteoversikt 2017 Oversikt over møter, grovanalyse og analyse for utvalgte objekter/scenarioer: 1) Oppstart av ROS Skaun mars 2017 Skaun brann- og redningsvesen (SBRV) Innkalt: Svein Erik Hovde Leif Harald Bremnes Ronny Ramsøskar Marius Wærdahl Frode Jensen Rolf Jomar Nilsen Ikke møtt: X X 2) ROS-analyse, fordeling av oppgaver 25. mars 2017 Innkalt: Ronny Ramsøskar Leif Harald Bremnes Marius Wærdahl Rolf Jomar Nilsen Frode Jensen Trond Sæther Roar Esbensen Sigve A. Laugsand Ikke møtt: 3) Sendt etterspørsel om opplysninger til: 27. mars.2017 Sigve A. Laugsand (Opplysninger om kommunen) Frøydis Aarnseth Aalbu (Nøkkeltall boliger/driftsbygninger) Trond Sæther (Vannforsyning) Marit Kviseth & Ole Einar Butli Hårstad (Risikokart) Jomar Nilsen (Særskilte brannobjekter) Frode Jensen (Statistikk utrykninger siste 6 år) Kristin Vågø (kommunale veger) Statens vegvesen (Årsdøgntrafikk/strekninger på RV, FV, E39, tuneller) Hege Røttereng (Skole, antall elever/lærere) Anne Karin Bergem (Barnehage, antall barn/bhg. Ansatte) Utrykningsledere: - Roar Esbensen (Befal/utrykningsleder) - Rolf Jomar Nilsen (Utrykningsleder/brannkonstabel) - Jan Erik Pedersen (Befal/utrykningsleder) - Steinar Svorkland (Befal/utrykningsleder) - Trond Sæther (Befal/utrykningsleder) - Åge Øyen (Befal/utrykningsleder) 1

303 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 13: Møteoversikt ) Grovanalyse 3. april 2017 Innkalt: Marius Wærdahl Leif Harald Bremnes Svein Erik Hovde Ronny Ramsøskar Rolf Jomar Nilsen Roar Esbensen Jan Erik Pedersen Steinar Svorkland Trond Sæther Åge Øyen Ikke møtt: X 5) Slokkevannskapasitet i Skaun 4. april 2017 Innkalt: Trond Sæther Marius Wærdahl Ikke møtt: 6) Analyse av utvalgte objekter og scenarioer 18. april 2017 Innkalt: Marius Wærdahl Leif Harald Bremnes Svein Erik Hovde Ronny Ramsøskar Rolf Jomar Nilsen Roar Esbensen Jan Erik Pedersen Steinar Svorkland Trond Sæther Åge Øyen Ikke møtt: X X X X 7) Gjennomgang av Risiko og Sårbarhetsanalyse 28. april 2017 Innkalt: Leif Harald Bremnes Ronny Ramsøskar Svein Erik Hovde Marius Wærdahl Ikke møtt: 2

304 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 14: Definisjoner Definisjoner: Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponert for innsats på kort varsel. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Måles ved å legge sammen forspenningstid, kjøretid og klargjøringstid på skadestedet. Redning: Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave å ha ansvar for og koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (sjø, land og flyredning). Risiko: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risikoanalyse: En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvensen av disse. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overskrider 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Særskilte brannobjekt: Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: A- objekt: bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. - Ved fullt utviklet brann krever slike objekter hurtig redningsinnsats med stor styrke. Alt etter objektets størrelse, plassering av rømningsveier og mulige angrepspunkter for brannslokking kan det kreves røykdykking i innsatsnivå 2 eller 3. Det er avgjørende at en redningsinnsats kan starte så tidlig som mulig. B- objekt: Bygninger, anlegg, opplag, tunneler o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. - Denne gruppen omfatter industrianlegg, lager m.m. som medfører stor brannfare eller store konsekvenser ved en brann. Objekt som kan gi akutt fare for forurensing i tilfelle brann, er med i denne gruppen. Også her er det viktig at innstasen kommer i gang så tidlig som mulig. Det vil ofte være behov for spesialutstyr, som kjemikalievernutrustning, under innsatser. 1

305 ROS 2017 Skaun brann- og redningsvesen Vedlegg 14: Definisjoner C- objekt: viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg - Slike objekter har ofte store brannbelastninger. Ofte vanskelig tilgjengelige, og med utilstrekkelig vannforsyning. Krever ofte hurtig varsling og rask innsats med mye mannskaper som har med seg mye slokkevann for å kunne redde objektet. Sårbarhet: Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Konflagrasjonsbrann: Meget stor brann som har en flammefront bestående av flere bygninger eller bredt skogsområde, og som beveger seg fort og går over naturlige eller skapte branngater som veier o.l. Branngate: En branngate er en «gate» som ryddes i skog eller andre steder for å stoppe en brann som nærmer seg, eller forebygge at en brann sprer seg eller iallfall sinke brannen. Forkortelser: OBRV: Orkdal brann- og redningsvesen SBRV: Skaun brann- og redningsvesen TBRT: Trøndelag brann- og redningstjeneste OBRE: Oslo brann- og redningsetat CAFS: Compressed air foam system (trykkluftskum) DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap IKS: Interkommunalt selskap IUA: Interkommunalt utvalg for akutt forurensing RITS: Redningsinnsats til sjøs RVR: Restverdiredning KSL: Kvalitetssikring i landbruket 2