Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF

Transkript

1 Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF

2 1 Innhold 1 Innhold 2 1. INNLEDNING Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i RAPPORTERING PÅ KRAV I STYRINGSDOKUMENT Satsingsområder Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitetsforbedring Pasientsikkerhet System for innføring av nye metoder og ny teknologi Samhandlingsreformen Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Fødselsomsorg Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Livsstilsrelaterte tilstander Helseberedskap Utdanning av helsepersonell Forskning og innovasjon Forskning Innovasjon RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLL Økonomiske krav og rammebetingelser for Resultatkrav for Styring og oppfølging Organisatoriske krav og rammebetingelser for Endringer i lov om helseforetak mv Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Tiltak på personalområdet Kartlegging av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten 27 2

3 3.2.6 Vurdering av utvidet åpningstid for planlagt virksomhet Internkontroll, risikostyring og krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet Regjeringens eierskapspolitikk Forenklet oppgjørsordning for pasientreiser Utvikling av nødmeldetjenesten Barn som tolk Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse Øvrige styringskrav for Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Øvrige aktuelle saker i Helseberedskap Oppfølging av Meld. St 10 ( ) styrenes og ledelsens ansvar for gjennomgang av virksomheten Tiltak for å utvide sykehusets åpningstid for planlagt virksomhet Eiendom STYRETS PLANDOKUMENT Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor opptaksområdet Økonomiske rammeforutsetninger Personell og kompetanse Bygningskapital status og utfordringer Helseforetakets strategier og planer 39 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Helse Nord-Trøndelag HF er et helseforetak (HF) i Helse Midt-Norge RHF, og følger de overordna planer, strategier og vedtak som konsernet bestemmer. Visjon Helse Midt-Norge RHF har utarbeidet følgende visjon (ledestjerne) for foretaksgruppen: PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE I Nord-Trøndelag bor det vel mennesker. Alle er vi potensielle pasienter og brukere av spesialisthelsetjenester, og hver enkelt skal vite at han blir sett og tatt vare på når behovet melder seg. Visjonen gir også tydelig signal om at den enkelte har et selvstendig ansvar for å ivareta egen helse. Våre pasienter skal møtes med likeverdige, forutsigbare og trygge helsetjenester, uansett pasient- eller sykdomsgrupper. Dette viser vi gjennom vår visjon: - På lag med deg for din helse. Hovedoppgaver De fire første oppgavene er de lovpålagte oppgavene sykehusene har: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende I tillegg har foretaket følgende hovedoppgaver: Helsefremmende og forebyggende virksomhet Ambulansetjenester og pasienttransport Regionale funksjoner Helse Nord-Trøndelag har regionale oppgaver i Midt-Norge på Spiseforstyrrelser for barn- og unge. Lokalsykehus for Nord-Trøndelag samt Roan og Osen kommuner i Sør-Trøndelag og Bindal i Nordland Helse Nord-Trøndelag skal ivareta lokalsykehusfunksjonen for innbyggerne og har som mål å ha et likeverdig tilbud til befolkningen. Verdigrunnlag - Respekt Kvalitet Trygghet Gjennom respekt for den enkelte pasient og høye krav til kvalitet på tjenestene, bidrar vi til trygghet for liv og helse for befolkningen. 4

5 Verdigrunnlaget utdyper visjonen og er vesentlig for bygging og vedlikehold av foretakets omdømme. Verdiene skal tydeliggjøre og kjennetegne virksomheten og være grunnleggende verktøy for prioriteringer og valg i foretaket. 1. Respekt Respekt for at pasienten/brukeren kjenner seg selv og sitt liv best, skal være grunnleggende for alle helsearbeidere og betyr at vi gjennom god kommunikasjon bidrar til at pasientene opplever å bli reelle medaktører i egen behandling. Respekt i ulike relasjoner: Respekt i møtet med pasient og pårørende Respekt for medarbeidere Respekt for samarbeidspartnere Respekt for beslutninger Respekt for samfunnets prioriteringer og tildelte rammer 2. Trygghet Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen har tilgang til likeverdige og trygge helsetjenester. Våre pasienter skal være trygge på at avgjørelsene som blir tatt er riktige, uansett ytre rammer. Pasientene skal være trygge på behandleren, behandlingen og behandlingsstedet. Vissheten om at jeg får den hjelp jeg trenger - når jeg trenger den. 3. Kvalitet Fremtidig utvikling og omstilling handler først og fremst om å styrke tjenestenes kvalitet og sikre riktig prioritering. Kvalitet skal være et overbyggende prinsipp for hele strategiutviklingen i Helse Nord-Trøndelag HF. Tjenester av god kvalitet: Er trygge, forutsigbare og sikre Oppleves som trygge, forutsigbare og sikre Er virkningsfulle Involverer brukere og åpner for medvirkning Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er fremtidsrettet Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Er i tråd med samfunnets prioriteringer og tildelte rammer 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2013 Helse Nord-Trøndelag har som ambisjon å være et foretak det blir referert til når det gjelder å oppnå gode resultater. Dette lykkes vi med langt på veg. Årsaken er at helseforetaket oppnår gode resultater på nær sagt alle indikatorer for drift og kvalitet som overordnet myndighet har framholdt, samtidig som vi er særlig framtredende på enkelte områder. 5

6 Vi kan blant annet vise til at - Helse Nord-Trøndelags pasienter gir blant de beste tilbakemeldingene i landet når pasienttilfredshet måles - trønderne er tryggest i landet nå det spørres om god behandling i sykehus når du trenger det (gjentatte Sentio-målinger) - forskningsaktiviteten er betydelig økt over år. Helse Nord-Trøndelag er fylkets største forskningsleverandør og oppnår publisering i anerkjente internasjonale tidsskrift - Helse Nord-Trøndelag er i en egen divisjon når det gjelder liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, takket være et godt og institusjonalisert forhold til samarbeidende kommunehelsetjeneste - foretaket har regionens beste resultater på en rekke andre indikatorer som epikriser, fristbrudd mv - medarbeiderne i Helse Nord-Trøndelag opplever høy motivasjon i godt arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøundersøkelsen i Helse Midt-Norge) Helse Nord-Trøndelag har bidratt betydelig til konsernets resultater over flere år. Som varslet både til eget styre og til eier, Helse Midt-Norge, ville 2013 bli et særdeles krevende år når det gjelder økonomisk balanse. Foretaket har drevet meget sterk effektivisering over år, og ligger betydelig under landsgjennomsnittet og har lavest kostnadsfaktor i regionen (SAMDATA). Psykiatrien i Helse Nord-Trøndelag skiller seg spesielt ut som en av landets mest effektive. Rammene for driftsåret 2013 krevde ytterligere og betydelig effektivisering. Til tross for vesentlige omstillingstiltak i budsjett og gjennom driftsåret vil Helse Nord-Trøndelag ikke nå økonomisk balanse i 2013 (endelig årsoppgjør ikke avsluttet pt). Helse Nord-Trøndelag har fokus på en rekke utfordringer. - Det er blant annet driftsmessig krevende med enheter som har en regional rolle, slik som Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, med kostnadskrevende drift og hovedsakelig lokal finansiering. Vi har for øvrig et pågående prosjekt sammen med kommunene for bedre utnyttelse av DPS Kolvereid. - Over tid har Helse Nord-Trøndelag realisert utbygginger og ombygginger for å modernisere pasientbehandlingslokalene. Det gjelder blant annet psykiatribygg i Namsos, en midlertidig ruspost og intensivenheten i Levanger. I 2013 er det arbeidet med en utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag basert på analyser av behov og driftsmessige forhold fram mot Denne vil inngå i grunnlaget for regionale og nasjonale utviklingsplaner/helseplaner. Samtidig peker den på en utviklingsretning for helseforetaket sammen med kommunene, og nødvendige investeringer i tilknytning til dette både i Levanger og Namsos. Når det gjelder Levanger vil dette ivaretas av vertskommunen, mens Helse Nord-Trøndelag blant annet vil leie taket for å etablere nødvendig og hensiktsmessig helikopterlandingsplass ved Sykehuset Levanger. For øvrig analyseres behov innen psykiatri for å håndtere situasjonen knyttet til Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, samt utvikling av rustilbud i lokalsykehus også i Nord-Trøndelag. - Over tid har St. Olavs Hospital behandlet en økende andel av nordtrøndere. Helse Nord- Trøndelag har arbeidet med å begrense utviklingen, da den verken er hensiktsmessig for 6

7 Helse Nord-Trøndelag eller for St. Olavs Hospital. Det arbeides med en revitalisering av prosjektet «Trøndelagsfunksjoner» for å avlaste universitetssykehuset, samtidig som lokalsykehusene i Nord-Trøndelag styrkes. For 2013 er «lekkasjen» til St. Olavs Hospital redusert i forhold til Hvorvidt dette er tilfeldige variasjoner eller starten på en ny trend er for tidlig å si. Helse Nord-Trøndelag legger imidlertid til grunn at det er nødvendig med lokale og regionale tiltak for å vri pasientbehandling over til Nord-Trøndelag - Store deler av Helse Nord-Trøndelag er nå ISO-sertifisert. Steget over til et ISOsertifisert helseforetak tas gradvis og baseres i høy grad på motivasjon for sertifisering i den enkelte enhet. Jo flere enheter som er sertifisert, jo sterkere synes motivasjonen i organisasjonen å bli. Samtidig øker dokumentasjon og analyser av resultater i de kliniske enhetene, både som grunnlag for vurdering av kvalitet og for å få kunnskap om konkrete forbedringstiltak i den kliniske behandlingen. Det er en sterk motivasjon for faglig høy kvalitet i de kliniske miljøene, og dokumentasjonen gir kjærkomne verktøy til forbedring. Samtidig har Helse Nord-Trøndelag begrensede ressurser til å gjennomføre kartlegginger og analyser av den kliniske hverdagen. 2. RAPPORTERING PÅ KRAV I STYRINGSDOKUMENT 2013 Styringsdokumentet for 2013 består av 97 mål, oppgaver eller styringsparametere. Videre rapporteres på mål og oppgaver etter mal for Årlig Melding gitt av Helse Midt-Norge RHF. 2. Satsingsområder Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter er ved utgangen av desember 2013 på 68 dager. Akkumulerte gjennomsitt for hele året har vært 72 dager. I 2013 har utviklingen i ventetid svinget fra 60 dager i juli til 81 i september, og det er naturlige svingninger gjennom året på grunn av lavere kapasitet i ferier. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å holde oversikt over de pasientene der ventetid er særlig kritisk og sikre disse helsehjelp til rett tid og samtidig unngå at de som kan vente, ikke venter unødvendig lenge. Fortsatt fokus på dette er nødvendig for å nå målet. Resultater fra pasienterfaringsundersøkelser er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp. Det er aktiv bruk av brukerundersøkelser i noen klinikker. Metode for og bruk av slike undersøkelser blir fortløpende vurdert i alle klinikker. PASOPP- undersøkelsen årlig gir mye informasjon og blir aktivt brukt til forbedringsarbeid. En egen gruppe følger systematisk opp funnene. PASOPP blir også brukt som et av flere grunnlagsdokument for kontinuerlig forbedringsarbeid i HNT. Kravet er oppfylt. 7

8 Pasienter som skal gjennom omfattende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten har fått utarbeidet en behandlingsplan som dokumenteres i journal. Planen skal beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkter for de ulike delene av forløpet. Planen skal være et arbeidsdokument for pasient og behandler som revideres ved behov. Dette arbeidet er en selvfølgelig del av pasient/ behandler- relasjonen og skal dokumenteres. For pasienten er det en viktig del av retten til medvirkning, til å få informasjon og kunne bidra i og følge med i sin egen utredning og behandling. Det er nødvendig å informere om pasientrettigheter og styrke koordinatorfunksjonen i alle avdelinger og sikre at Individuell Plan blir utnyttet og brukt riktig og med "lav terskel". Dette er et tidkrevende, men viktig område å sikre gode rutiner og praksis på, slik at vi bidrar til trygghet for pasienten og forsvarlig oppfølging hos våre samarbeidsparter. Tiltak i Regional handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende følges opp. Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge implementeres og gjøres tilgjengelig for helsepersonell HNT, kommuner og brukerorganisasjoner. Kravet er oppfylt. 2.2 Kvalitetsforbedring Helseforetakene har utarbeidet planer for implementering av sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Implementering av ny kunnskap og nye metoder, er krevende i praksis. God dialog og tett oppfølging av klinikker, god infrastruktur på formidling av informasjon og lett tilgang på litteratur og oppdatert forskning er basisforutsetningene. Gjennom Innblikk (HNT intranett- sider), gjennom den daglige veiledningen og internopplæringen i hver avdeling og klinikk, gjennom kursing av nytilsatte og kursing regelmessig av våre ansatte, sikres denne implementeringen. Bedre kvalitet i rapporteringen fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. MyWayToPas 1 skal implementeres. Myway2PAS ble innført i Psykistrisk klinikk juni 2013 som planlagt, og uttrekk av data til NPR gjøres nå fra Myway2PAS. Datakvaliteten har blitt klart forbedret,. Det er fortsatt noen utfordringer knyttet til registrering av tvangsbehandling, men disse har ikke noe å gjøre med den tekniske kvaliteten. Kravet er oppfylt. 100 % av epikriser er sendt ut innen sju dager. Rundt 90 % av epikrisene blir sendt ut innen 7 dager. Epikrisetiden er redusert og stadig flere pasienter får sin epikrise med seg eller sendt til sin henvisende lege/ fastlege innen målet på 7 dager. Alle klinikkene har hatt stort fokus på å både redusere tid til utsending 1 MyWayToPas: IT-løsning for å kunne registrere psykiatridata som skal rapporteres til NPR 8

9 og å holde fast ved godt faglig innhold i epikrisene. Videre tiltak vil være å sikre god flyt i logistikken, sikre godt innhold, sikre riktig legemiddelliste, gi pasienten informasjon og eventuelt koordinator og dokumentere plan for videre oppfølging. Ny rutine for samarbeid omkring epikriser og polikliniske notat er utarbeidet og opplæring gitt høst Implementering av lik prosedyre for alle klinikker gir riktigere tall og bedre sammenligningsgrunnlag, og sikre best mulig utnyttelse av våre systemer. Ingen korridorpasienter. Flere kommuner og legevaktregioner er nå oppe med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det viser seg å redusere innleggelsene på medisinske avdelinger litt, og kanskje nok til at vi vil kunne oppleve å unngå korridorpasienter i stadig større grad fremover. Dette sammen med årvåkenhet omkring "faresignaler" og fleksibilitet avdelinger i mellom vil kunne avhjelpe litt og bufre opp noe bruk av korridorsenger. I tillegg er aktiv bruk av våre to DMS med på å hindre mange korridorpasienter. På tross av dette opplever pasienter dessverre en sjelden gang at de må plasseres i korridor for kortere periode. Akkumulert andel korridorpasienter har i 2013 vært ca. 2%. 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt. Tall fra NPR for 2012 viser tall for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt. Nasjonalt nivå er 87,6%. Tall for Sykehuset Levanger er 88,7%, mens tall for Sykehuset Namsos er 86,2%. Samlet sett er vi på nasjonalt nivå. Kravet er oppfylt. 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Tall fra NPR for 2012 viser 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Nasjonalt nivå er 86,6%. Tall for Sykehuset Levanger er 88,4%, mens Sykehuset Namsos har 86,5%. Foretaket ligger derfor samlet sett noe over det nasjonale nivå på 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Kravet er oppfylt. 2.3 Pasientsikkerhet Alle sykehus og helseforetak implementerer aktuelle tiltakspakker i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og rapporterer egne resultater. Alle tiltakspakker er gjennomgått og implementert i aktuelle avdelinger. Ikke alle rapporterer i Extranett, noe som heller ikke har ligget som en oppgave fra kampanjens side. Ledelsen i helseforetaket iverksetter tiltak for å følge opp egne resultater i kampanjen, kartleggingen av pasientsikkerhetskultur, meldinger til Kunnskapssenteret og tilsynsrapporter. Helse Nord-Trøndelag HF har fulgt opp egne resultater i kampanjen og gjennomgått resultatene fra Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen. Tilsynsrapporter er gjennomgått i 9

10 foretaksledelsen og meldinger til Kunnskapssenteret kategorisert og gjennomgått i foretaksledelse samt Pasient- og kvalitetssikkerhetsutvalget. Kravet er oppfylt. Helseforetaket har utarbeidet planer for løpende opplæring i bruk av pasientadministrative systemer. Helse Nord-Trøndelag har etablert system og rutiner for opplæring av nytilsatte i bruk av EPJ, men har i 2013 hatt større fokus på opplæring og kvaliteten på den opplæring som gies. HMN gjennomførte i en internrevisjon av dette området i alle HF i regionen. Denne rapporten ble høsten 2013 behandlet av styret i HNT og føringer herfra er lagt til grunn for det arbeidet som nå pågår for å få på plass et bedre opplegg for en helhetlig opplæring innenfor EPJ. Kravet er oppfylt. Helseforetaket legger på egnet måte ut informasjon om meldte 3-3 hendelser, samt egne resultater fra journalundersøkelsen. Helseforetaket publiserer meldte 3-3 meldinger til kunnskapssenteret og egne tall basert på journalgranskning etter GTT-metoden på egen hjemmeside, Kravet er oppfylt. Helse Nord-Trøndelag HF skal utføre samstemming av legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Klinisk farmasøyt-stillingene som HNT HF kjøper hos Sykehusapoteket er økt for Samstemming av legemiddellistene gjøres nå regelmessig på flere avdelinger. Kapasiteten er fortsatt ikke slik at dette er mulig å få til på alle avdelinger, men metoden blir mer og mer kjent og mer og mer del av den daglige kvalitetskontrollen på flere avdelinger. Undersøkelser gjort av sykehusapotekenes farmasøyter viser at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial. Arbeidet med styrking av kvalitetsarbeidet omkring legemiddelhåndteringen, må holde frem. 2.4 System for innføring av nye metoder og ny teknologi Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av minimetodevurderinger i samarbeid med HMN og øvrige helseforetak. Medarbeidere fra HNT har vært på kurs/møter for å lære om mini-hta som metode for vurdering av innføring av nye behandlingsmetoder og/eller ny teknologi. Det er nødvendig at medarbeidere både fra fagavdelingen og fra økonomiavdelingen innehar kompetanse på dette området. Det arbeides videre med tiltak på dette området. 2.5 Samhandlingsreformen Det er utarbeidet planer for desentralisering av spesialisthelsetjenester i dialog med kommunene. Det legges fram en sak i administrativt samarbeidsutvalg med dette som tema. Dette er også et tema i dialogmøtene med kommuneregionene. 10

11 Helseforetaket samarbeider med kommunene om etableringen av øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene som et alternativ til sykehusinnleggelse. De regionale helseforetakene har bidratt til at nye øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene har en kvalitet som reelt sett avlaster sykehus. Det vises til Helsedirektoratets veileder om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det pågår et kontinuerlig arbeid rundt dette, og det startes forhandlinger/utredninger om etablering av nye tilbud i Namdalsregionen, samt Innheredkommunene i Tilbudet er etablert i DMS Inn-Trøndelag, samt DMS Værnesregionen og i Overhalla. På oppdrag av ASU, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå innhold og struktur rundt tilbudene innenfor 5 regioner i Nord-Trøndelag. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetjenester bør samlokaliseres med det kommunale tilbudet. Det er betydelig desentral aktivitet ved våre 2 distriktsmedisinske senter (DMS), i tillegg er det etablert desentrale tilbud om dialyse i flere kommuner. Desentrale tilbud i samarbeid med kommunene vurderes kontinuerlig, men HNT har, i tillegg til dialyse-tilbudet valgt å konsentrere den desentrale virksomheten i DMSene. Utover dette pågår det nå et prosjekt rundt DPS Kolvereid hvor dette vurderes. Prosjektet avsluttes i Det er sikret at ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter ikke har endret vurderingen av når en pasient er utskrivningsklar. Dette er et tema som diskuteres fortløpende. Det er pr. dags dato ingen indikasjoner som tyder på at praksis er endret. Det er imidlertid viktig å ha jevnlig fokus på dette også framover. Dette er også tema i alle dialogmøtene mellom HNT og kommuneregionene som avholdes 1-2 g. pr. år. 2.6 Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utredning og redusere flaskehalser i forløpene for kreftpasienter. Kontinuerlig forbedringsarbeid og nitid oppfølging av ventelister, gode rutiner omkring mottak og oppfølging av henvisningene, godt samarbeid mellom de ulike involverte avdelingene og forbedringsarbeid PAS- det gir resultater. Det er god oppfølging av regionale PAS- rutiner og bevisstgjøring på den enkeltes rolle for å sikre god oppfølging av forløp som krever ekstra innsats fra ulike avdelinger og klinikker. Kapasiteten på ulike poliklinikker og kapasitet på billeddiagnostikk, er de viktigste flaskehalsene. Tiltak for ytterligere forbedring kan være arbeid for å bedre kvalitet på henvisningene, tverrfaglig samarbeid om utredning, generelt lave ventetider og stor fleksibilitet når mistanke om alvorlig sykdom oppstår. 11

12 80 % av kreftpasienter har forløp innenfor anbefalte forløpstider: o 5 virkedager fra mottatt henvisning til henvisningen er vurdert. o 10 virkedager fra mottatt henvisning til utredning er påbegynt. o 20 virkedager fra mottatt henvisning til start av behandling. Per 2.tertial 2013 var resultatene når det gjelder tid fra henvisning til første behandling: - Tykktarmskreft: 56,3% av pasientene ble behandlet innen 20 virkedager. - Brystkreft: 91,3% av pasientene ble behandlet innen 20 virkedager. - Lungekreft: 50% av pasientene ble behandlet innen 20 virkedager. Kravene har nå vært aktuelle i vel 1 1/2 år. Det arbeides systematisk med å sikre at de pasientene som ikke skal vente, slipper å vente unødig. Holdningsarbeid og felles innsats fra alle involverte både for utredning/ behandling og for logistikk/administrasjon, bidrar til at vi gjør det vi kan for å nå kravene. Tilsynene så langt har vist at vi var nære ved å nå målene i 2012, og bevisstheten og gjennomgangen av våre rutiner gjør at vi er nærmere å nå målene i 2013 (selv om det er små tall og en del variasjon i de tertialvise tallene). Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjon til kreftpasienter og koordinere pasientforløpene, for eksempel ved bruk av kreftkoordinatorer. Ingen kan vel si at en blir god nok til informasjon og koordinering, men HNT har etablert koordinerende enhet på HF- nivå, vi har rutiner for tildeling av koordinator til alle kreftpasienter og vi etablerer rutiner for alle avdelinger vedr bruk av koordinator og individuell plan. Vi mener vi har lagt en god struktur for og er på plass i fht dette målet. Bevissthet på bruken av disse hjelpemidlene/ rettighetene til pasienten må styrkes, og her er det et vedvarende holdningsarbeid og opplæring som må til. Det er bygget opp robuste fagmiljøer med økt kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. I samarbeid med St Olav, er det etablert tilbud ved HNT HF. Kravet er oppfylt. Det er etablert flere tilbud for pasientopplæring, likemannsarbeid og mestring, herunder pusterom og vardesentre. Det er opprettet arbeidsgruppe ved begge sykehus for planlegging av opplæring av pasienter og pårørende og likemannsarbeid med kreft poliklinikk, medisinsk/kirurgisk klinikk og kreftforeningen. I løpet av 2012 er det i alle HF-ene i regionen arbeidet for å etablere gode rutiner som skal sikre at HMN oppfyller nye krav til forløpstider for kreftpasienter. Det forutsettes at dette arbeidet videreføres i 2013 og at det er etablert dokumenterte rutiner i alle enheter som sikrer korrekt måling av forløpstid i den aktuelle enheten og for pasientens totale forløpstid. Det skal legges særskilt vekt på at dokumenterte rutiner følges ved overføring av pasienter innad i sykehusene, mellom sykehusene og mellom HF-ene i regionen. Dette ansvaret tilligger både avgivende og mottakende enhet. 12

13 HNT HF og de andre HF i Helse Midt- Norge har i felleskap arbeidet for bedring i rutiner i bruk av PAS og nødvendige "workarounds" for å sikre riktige registreringer, oversikt og oppfølging av forløpene. Dette gjelder kreftpasienter, men det sikrer også gode rutiner i alle pasientforløp. Det er laget en plan for gjennomføring av nødvendig opplæring, reopplæring, kontroll og revisjon av implementering. Regionalt samarbeid sikrer at mottakende og avgivende avdelinger og sykehus nå skal ha samme rutiner for dette. 2.7 Behandling av hjerneslag 20 % av pasienter med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Det er i gang et større arbeid lokalt og nasjonalt for å sikre at pasientene med hjerneslag får riktig og rask helsehjelp i tråd med gjeldende god praksis. HNT er med i dette arbeidet gjennom Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk for hjerneslag. Våre tall kan bli bedre, og det er utarbeidet pasientforløp for pasientene i Nord- Trøndelag som blir implementert i disse dager. Vi er langt fra kravet på 20 % av alle under 80 år med hjerneslag for HNT i 2013 (pr. 2.tertial ,6 %). En gjennomgang av alle detaljer i forløpene vil bli gjennomført for å avklare nødvendige tiltak. 2.8 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Det er behov for en gjennomgang av den samlede kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og det bør vurderes om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle organisasjoner. HNT har gjennomført et arbeid fram mot hvor det er svart ut et mandat i forhold til videreutvikling av lokalsykehusfunksjoner innen rus- og avhengighetsproblematikk. Arbeidet har vært bredt representert fra somatikk, VOP og BUP, og her anbefales økt kapasitet på avrusning, rusakutt og 10 flere senger til døgnbehandling. Dette krever nybygg. Fra utvides antall avrusningsplasser fra 1 til 3-4 i Psykiatrisk klinikk. Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette gjennomføres ikke innenfor nåværende tilbud i utredningsenheten på 6 senger. Tilbudet om avrusning og rusakutt utvides fra og her vil våre prinsipper om tilgjengelighet for henvisere og brukere også gjelde. 13

14 Det er etablert systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og eventuelt viderehenvise disse til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Mandatet er svart ut og det er laget pasientforløp som innbefatter både mottakelse, somatiske avdelinger og VOP og BUP. Her inngår bl. a. flere vurderingspunkt av TSB. Det er gjennomført brukerundersøkelser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. Det er gjennomført brukerundersøkelse innen TSB. Gjennomgående gode tilbakemeldinger, dette følges opp. Kravet er oppfylt. 2.9 Psykisk helsevern Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Akuttberedskap ved DPS er dekket av; 1. God tilgjengelighet ved DPS på dagtid med mulighet for rask respons. 2. Øvrig akuttberedskap dekkes av klinikkens to vaktlegeenheter, ref. Nord- Trøndelagsmodellen. Alle DPS har etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Alle klinikkens DPS har ambulant virksomhet også ved leger og psykologer. Andel tvangsinnleggelser er redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Bruken av tvang i HNT er lav i forhold til resten av landet. Tallene for tvangsinnleggelser er så små at små endringer vil føre til forholdsmessige store utslag. I løpet av 2013 har det vært en liten reduksjon (3 stk) i antall innleggelser under 3-2 (tvunget undersøkelse/observasjon) i forhold til 2012 og en økning i antall innleggelser under 3-3 (9 stk) fra 2013 til Disse innleggelsen utgjorde bare 1,9% av innleggelsen i klinikken. Andel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering)er redusert med 5 %. Små tall gjør det vanskelig/umulig å måle godt nok. Små endringer i 2013 i forhold til Det er registrert 39 tilfeller av tvangsmedisinering i løpet av 2013 i HNT. 14

15 2.10 Habilitering og rehabilitering Det er under etablering et regionalt prosjekt som har til hensikt å avklare helseforetak og kommuners behov for rehabilitering og samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og HF/kommuner om pasientforløp. HFene skal bidra til at anbefalinger og vedtak som fattes som følge av dette prosjektet realiseres. HNT er representert i styrings-, prosjekt- og arbeidsgruppe. Det er gjennomført 4 rehabiliteringskonferanser i regionen som benyttes som en del av grunnlaget for anbefalingene i prosjektet. Fremdriftsplan for prosjektet følges, og rapport skal være klar for levering til oppdragsgiver innen slutten av februar Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Det er iverksatt tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Arbeidet med CFS/ ME blir i HNT gjennomført ved et tett samarbeid barneavdeling/ BUP og leger med spesiell kompetanse og erfaring med pasientgruppen i medisinsk avdeling på begge sykehus. Det blir drevet systematisk registrering og oppfølging av pasientene og rapport fra oppfølgingen ved BUP er under skriving. Regionalt og tidvis nasjonalt samarbeid om pasientene, vil kunne være viktig for noen enkeltpasienter. Det er ikke etablert faste ambulerende team, da det er individuell oppfølging og vurdering som avgjør om enkeltpasienter eventuelt kan ha behov for et slikt tilbud Fødselsomsorg Redusert andel fødselsrifter. Foretaket ligger i 2012 veldig nært opp til det nasjonale nivået når det gjelder andel fødselsrifter (både for fødsler med og uten instrumenter). Det har vært en liten økning fra 2011 til 2012 for alle indikatorene for vårt foretak, men HNT har fortsatt det laveste nivået i vår region. Det foreligger ikke oppdaterte kvalitetssikrede tall for 2013, det vil bli rapportert senere i Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling Det er tilstrekkelig kompetanse i helseforetaket og gode rutiner for å ivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling. 15

16 St Olav har spesialkompetanse på dette i Helse Midt-Norge. Barneavdelingen og BUP har rutiner for å avdekke og håndtere slike problemstillinger Kjeveleddsdysfunksjon Det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon som er vurdert og utredet ved det tverrfaglige tilbudet etablert i Helse Bergen HF. Det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret er kjent. Pasienter med slike problemstillinger forutsettes henvist dit for nødvendig utredning og oppfølging Livsstilsrelaterte tilstander Helseforetaket rapporterer data om skader og ulykker til NPR. Foretaket etterlyser fortsatt nærmere tilbakemelding fra Hemit når det gjelder datakvalitet på det som er rapportert. Tilbakemeldingen som er mottatt er kun på HNT-nivå og ikke på sykehusnivå. Vi trenger jevnlig tilbakemelding på riktig nivå for å kunne bedre datakvalitet, og dette vil kreve større innsats fra Hemit som er den parten som tar de nødvendige datauttrekk. Helseforetaket har etablert en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger i faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Tett samarbeid mellom kjøkken og kliniske ernæringsfysiologer, samt stor interesse og deltagelse fra noen av de kliniske avdelingene, har gitt HNT mulighet til å utvikle ernæring som pleieindikator. Dette er en viktig del av HNT sin ernæringsstrategi for å skape bevissthet omkring ernæring i daglig behandling og omsorg for pasientene. Et ernæringsutvalg er etablert og ernæringsstrategi er utarbeidet. Ernæring blir et fokusområde for HNT fremover. Kravet er oppfylt. Økt effektivitet i kirurgi mot sykelig overvekt for å gi høyere kapasitet. Kirurgisk klinikk Namsos har i 2013 operert 101 pasienter for sykelig overvekt. Det er nedgang på 40 pasienter fra Årsaken til reduksjonen, er knyttet til en kapasitetsbegrensning på preoperative gastroenterologiske undersøkelser høsten Klinikken har gjennomført egne prosjekter for arbeidsflyt på operasjonsavdelingen og det er etablert standardisert pasientforløp for hele pasientforløpet. Det gjennomføres en kvalitetsstudie hvor alle pasienter som er operert fra 2004 fram til idag inngår. Resultatene så langt er gode. Ventelister håndteres innenfor forsvarlige ventetider og det er ikke fristbrudd. 16

17 2.16 Helseberedskap Med utgangspunkt i evalueringsrapportene etter terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringer fra øvelser og hendelser, har helseforetaket oppdatert og foretatt nødvendige tilpasninger i sine beredskapsplaner. Helseforetaket har gjennomgått sitt planverk på bakgrunn av rapporten etter 22.juli 2011 og foretatt de nødvendige tilpasninger. Kravet er oppfylt. Det er tatt initiativ til felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. Det er gjennomført øvelser i regi av LRS-øvingsforum. Dette samarbeidet inkluderer både Fylkesmannen, kommuner, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Kravet er oppfylt Utdanning av helsepersonell Foretaksgruppen skal lage en Strategisk handlingsplan for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og primærhelsetjenesten. Planen skal beskrive mål, organisering, ansvar og tiltak. Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i utviklingen av handlingsplanen og implementere besluttede tiltak. Arbeidet er igangsatt regionalt, vi vil der delta i videre arbeid og implementering i Nord- Trøndelag. HNT vil vi ikke oppnå målet i Rask og effektiv tilsettingsprosess for turnusleger i samarbeid med aktuelle kommuner. Vi har hatt lokal tilsetting av turnusleger i 3 runder, og våre interne prosesser fungerer godt. HNT har nådd målet i Antall turnusplasser for fysioterapeuter er økt, jf. kap. 732, post 70 Særskilte tilskudd (Turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter). Helse Nord-Trøndelag HF øker for turnusåret august 2014 til august 2015 antall turnusplasser fra 5 til 7 plasser, dvs en økning på 2 plasser. Kravet er oppfylt. Helseforetaket har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse- og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Dette som en oppfølging av lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. 17

18 Det er igangsatt et arbeid med å etablere en struktur for hospiteringsordninger. Det er også flere prosjekter og utvikling av felles pasientforløp sammen med kommunene, bla. prosjektet fastlegen som samhandlingsjoker, og ambulant slagbehandling. Videre har fagnettverkene fått en forankring i samarbeidsorganet (ASU). Dette er et pågående arbeid hvor det er viktig å etablere en overordnet struktur for kompetanseutveksling slik at tilbudene etableres ut fra behov innmeldt fra kommuner og HF i fellesskap, og hvor utdanningsinstitusjonene også er med. Det etableres nå et samarbeidsorgan med høyskolene hvor både kommuner og HF er representert Forskning og innovasjon Forskning Det er iverksatt tiltak for å øke forskning på pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet er indirekte et forhold som all forskning som skjer i spesialisthelsetjenesten har som fokus i siste instans. Minst 40 prosent av publikasjonene fra 2013 i Helse Nord-Trøndelag HF har internasjonalt samarbeid (en eller flere utenlandske medforfattere). Oversikt vil først være klar i løpet av 1. tertial Det blir ved tildeling av forskningsmidler og i veiledning til aktuelle forskere, understreket mulighet for internasjonalt samarbeid og satsing på publikasjon internasjonalt. Resultater fra tidligere år viser at ca. 40% av artiklene har internasjonale medforfattere. Sannsynligheten for at målet på 40% oppnås i 2013 anses derfor stor. Minst 20 prosent av artiklene fra 2013 i Helse Nord-Trøndelag HF var på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrifter vurdert å ha høy kvalitet og relevans). Oversikt vil være klar i løpet av 1. tertial Resultater fra 2012 viser at ca 25% av artiklene var på nivå 2. Sannsynligheten for at det målet også skal oppnås i 2013 anses derfor stor Innovasjon Helseforetakene skal legge til rette for innovasjon. HNT har samarbeid med TTO/ NTNU for innovasjon. Viser til informasjon på TTO sine hjemmesider. 18

19 3. RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLL Foretaksprotokollen av består av 48 mål, oppgaver eller styringsparametere. I tillegg ble det i foretaksprotokollen av tatt inn 5 oppgaver i tillegg. Videre rapporteres på mål og oppgaver etter mal for Årlig Melding gitt av Helse Midt-Norge RHF. 3.1 Økonomiske krav og rammebetingelser for Resultatkrav for 2013 Helse Nord-Trøndelag HF skal gå med overskudd i 2013 og sikre at den samlede ressursbruken til drift og investeringer og bruk av driftskreditter holdes innenfor vedtatt rammer og resultatkrav. (Krav jfr. styringsdokument 46 mill kr) Regnskapsresultatet for 2013 vil ikke være klart før medio februar Oversikt over status ved årsskiftet indikerer at driftsresultatet for 2013 vil kunne bli litt lavere enn fastsatt resultatmål på 46 mill kroner. Delmålene knyttet til investeringer og bruk av driftskreditt nås. Lovverket for rettighetspasienter skal overholdes. HNT HF har i dag få fristbrudd, og krav til gjennomsnittlige ventetider og krav til kreftforløp er det stor bevissthet og fokus på. Det er etablert system for å fange opp pasienter som skal ha tilbud om behandling/ utredning gjennom HELFO med egne kontaktpersoner. Innføring av Meldingsløftet har strukturert mottak og vurdering av henvisninger. PAS- rutiner og oppfølging av ventelister er revidert. Informasjonssikkerhet og personvern har høgt fokus Styring og oppfølging Foretaksmøtet ba om at det ved planlegging og gjennomføring av større endringsprosesser, legges til grunn relevante erfaringer fra tidligere omstillinger både i egen og andre regioner. På dette området gjøres det løpende vurderinger knyttet til behovet for bruk av erfaringsgrunnlag knyttet til planlegging og gjennomføring av større endringsprosesser. Foretaksmøte forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF viderefører forbedringsarbeidet som sikrer at foretaket oppnår varige kostnadsreduksjoner på løpende drift. 19

20 HNT arbeider stadig med kostnadsreduserende tiltak for å oppnå varige kostnadsreduksjoner. Dette arbeidet er særlig knyttet til arbeidet med årsbudsjetter, men det søkes også å implementere arbeidet som kontinuerlige forbedringsprosesser. I budsjettet for 2013 er det utarbeidet tiltak for vel 52 mill kroner, mens budsjettet for 2014 har effektivitseringstiltak for om lag 58 mill kroner. Resultatene viser at det er en måloppnåelse på disse tiltakene på mellom 70 og 75 %. Foretaksmøtet ba helseforetaket sikre at den medisinsk kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering. I løpet av 2013 er det gjort flere tiltak for å bedre kvalitet på medisinsk koding i foretaket. Organisering av kodesekretærer i klinikkene, nye rutiner knyttet til arbeidsmetodikk og arbeidsfordeling mellom klinikk og stab og i tillegg er vi i gang med en ROS analyse av selve prosessen med å sikre god medisinsk koding. Foretaksmøtet ba helseforetaket sette i verk organisatoriske og/eller økonomiske tiltak for å sikre at målsettingen om at det ikke skal være korridorpasienter fylles. Foretaksmøtet ba helseforetaket rapportere særskilt på dette innen 15.mai Foretaket rapporterte særskilt på korridorpasienter direkte gjennom pkt i styringsmatrisen for 1.tertial Viser videre til punkt 2.2 Kvalitetsforbedring. 3.2 Organisatoriske krav og rammebetingelser for Endringer i lov om helseforetak mv. Foretaksmøtet ba helseforetaket foreta nødvendige tilpasninger for å følge opp endringene i lov om helseforetak, jf. Prop. L 120 ( ) og Innst. 62 L ( ). Styreinstruks var styresak i mai 2013 og styrevedtektene er gjennomgått Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) o IKT-strategi i Helse Midt-Norge Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF om å bidra videre i arbeidet med ferdigstilling av IKT-strategi Del II Handlingsplan. Foretakets medarbeidere har deltatt både i det regionale IKT-strategiprosjektet, og i forskjellige arbeidsgrupper tilknyttet prosjektet og vi har et bestemt inntrykk av at våre ansatte har bidratt aktivt i det arbeidet er gjort og som har ledet frem til at HMN i 2013 fikk 20

21 på plass en regional IKT-strategi og som blir førende for det videre arbeidet med å få på plass nye og mer tidsriktige IKT-løsninger i regionen. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF i sitt arbeid med organisering av IKT-kjeden legger til rette for gode interne prioriteringsprosesser med nødvendig forankring i egen organisasjon slik at foretaket gir tydelige og begrunnede innspill til den regionale prioriteringsgruppen for IKT-systemutviklingsprosjekter. I budsjettet for 2013 ble det avsatt midler til en ny stilling som EPJ-rådgiver og som ble tilsatt så fort sluttrapporten forelå fra det regionale IKT-strategiprosjektet. Denne stillingen kom på plass mot slutten av året og blir tett knyttet opp til arbeidet med å styrke bruken av IKT innfor den kliniske virksomheten i HNT. I tillegg vil den nye EPJ-ressursen bli sentral i det videre arbeidet med å revitalisere foretakets Superbruker organisering. Foretaksmøtet forutsatte videre at Helse Nord-Trøndelag HF legger til rette for en samlet prioritering av såkalt "småskrittsutvikling" og mindre IKT-oppgaver som bestilles via "oppdragsprosessen" til HEMIT, slik at også denne utviklingen holdes innenfor vedtatte rammer (økonomi og utviklingsressurser), og at prioriteringen av disse ses i sammenheng med de regionale IKT-systemutviklingsprosjekter, samt understøtter de langsiktige, strategiske hovedmålsettingene. Helse Nord-Trøndelag har en etablert ordning for en samlet prioritering innenfor for disse områdene. Samarbeider forøvrig tett med de andre HF'ene rundt prioritering innenfor de store IT-systemene som Doculive, PAS, NSKL, PACS-RIS m.fl., der foretakene sine systemeiere og representanter i de regionale brukerfora er tett involvert. Oversikt over bestillinger fra HNT inn til oppdragsprosessen i Hemit, blir fulgt opp i de månedlige kundemøtene. Oppdragene kontrolleres slik at de er i overensstemmelse med de langsiktige og strategiske hovedmålsetningene som er etablert i Helse Midt-Norge. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF videreutvikler egen kompetanse og kapasitet mht å delta i spesifisering og testing av ulike systemutviklingsprosjekter, samt i innføringsfasen. Foretaket jobber med å styrke ressursene og kompetansen i forholdet til å delta i fremtidige regionale testløp, samt å delta i interne innføringsløp rundt regionale prosjekter. For 2013 er det brukt betydelige ressurser for å gjennomføre testing av nye versjoner samt planlagte piloter og innføringsløp på regionale prosjekter. Videre har vi bidratt aktivt til innføringen av Puls, der HNT var det første sykehusforetak som fikk innført denne løsningen i HMN. Innføringen av Puls gikk ikke som planlagt, ved at flere ting ikke var testet tilstrekkelig i forkant. Hemit har derfor mye å lære av det som ble avdekket gjennom innføringen av Puls i HNT og som ikke har gått som forventet. Ikke minst gjelder dette å risikovurdere ting i forkant og at en stopper innføringen tidligere når ting ikke fungerer som planlagt. 21

22 Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF legger til grunn felles prioriteringer i IKT innføringsplaner. Ved større prosjekter involveres foretaksledelsen i prosessen i forkant av innføringen, i tillegg til at den lokale styringsgruppen for innføring av IKT i HNT er tett på i innføringen. Foretaksmøtet forutsatte at driftsstyre for Hemit er etablert fra 1. mai 2013 og at nødvendige organisatoriske tilpasninger av IKT-funksjonen i Helse Nord-Trøndelag HF da er gjennomført. Det bes om særskilt rapportering på de endringer som er gjort, herunder en beskrivelse av funksjoner med tilhørende ansvar innen samme dato. HNT har meldt tilbake til HMN om at IT-sjef representerer foretaket i dette styret. ITsjef har et delegert ansvaret i forholdet til representasjon i Hemit driftsstyre og rapporterer direkte til administerende direktør i foretaket i forholdet til de beslutninger som fattes i Hemit driftsstyre. o Oppfølging av stortingsmeldingen om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF bidrar inn i arbeidet med èn journal. Det vil bli igangsatt etter ferdigstilt utredning, tidligst i august HNT stiller med de ressursene som kreves for å videreføre arbeidet med en journal, noe vi anser som svært viktig for å komme over i en situasjon der mange av dagens IKT-løsninger blir skiftet ut til fordel for mer moderne og fremtidsrettede systemer. "En borger en journal" er noe HNT støtter fult og helt opp om og som vi ser vil være viktig for å få effektivisert og styrke samhadlingen i rundt pasientbehandlingen både internt og ekstert. Informasjon og forankring av arbeidet med den fremtidige pasientjournalen er godt forankret i ledelsen i HNT. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF bidrar i pågående utviklingsog innføringsløp, herunder ekurve (inkl e-resept), elektronisk meldingsutveksling og innføring av PULS (2014). Pilot på e-kurven ble startet opp den 10. februar i fjor ved en kirurgisk sengepost og i mottakelsen ved Sykehuset Levanger. Piloten pågikk i de foreskrevne tre månedene og ble etter planen avsluttet i slutten av mai. Helse Nord-Trøndelag har i overensstemmelse med kirurgisk klinikk besluttet å ikke videreføre bruken av e-kurven, ut fra både tekniske og økonomiske forhold, samt at innføring av e-kurven vil kunne forsinke anskaffelsen av en ny og fremtidsrettet journal med 2 år. Det lokale prosjektet for innføring av "Meldingsløftet" har hatt den progresjon som er forventet. Manglende fremdrift det siste halve året skyldes derimot forsinkelser i leveranser fra det regionale prosjektet. 22

23 Innføringen av Puls i HNT ble avsluttet i mai, men feil og mangler som ble avdekket under innføringen var ennå ikke på plass ved utgangen av året. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF vil bidra til og gjennomføre eventuelle nødvendige systeutviklings- og opplæringstiltak innen IKT som følge av fusjonen med Rusbehandling Midt-Norge HF. Helse Nord-Trøndelag har oppfylt kravet til nødvendig systemtilpasninger og opplæring i IKT som følge av fusjonen av Rusbehandling Midt-Norge den 1. januar o Innføringen av ny registreringsløsning for psykiatri for rapportering til NPR Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF om å ferdigstille innføringen av registreringsløsning for psykiatrien og dermed sikre at vår region fra kan begynne å rapportere komplette data innen psykisk helsevern. Innføring av registreringsløsning for psykiatrien er gjennomført fra 01. september 2013, jfr. punkt 2.2. o Metodikk og IKT verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF allokerer egne nødvendige ressurser til arbeidet med utvikling av metodikk og IKT-verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring i foretaksgruppen. Helse Nord-Trøndelag HF har i 2013 i stor grad bidratt med egne nødvendige ressurser i arbeidet med utvikling av forslag til prosjektplan for helhetlige virksomhetsstyring i foretaksgruppen. Foretaksmøtet forutsatte at ledelsen i helseforetaket aktivt bidrar i arbeidet med utvikling av metodikk og IKT-verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring i foretaksgruppen. Ledelsen i Helse Nord-Trøndelag HF har bidratt i arbeidet med utviklingen av metodikk og IKT-verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring i foretaksgruppen. Forslag til prosjektplan leveres RHF i løpet av januar Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF utarbeider forslag til prosjektplan som innbefatter mål, virkemidler og prosess for gjennomføring, og som legges fram for Helse Midt-Norge RHF innen Arbeidet skal skje i nær tilknytning til Helse Midt-Norge RHF, Hemit og ledelsen i alle helseforetak i regionen. 23

24 Helse Nord-Trøndelag HF leverer prosjektplan i løpet av januar 2014, og forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med Hemit, RHF og andre HF Tiltak på personalområdet o Ledelse Foretaksmøtet ba helseforetaket å legge til rette for at ledere i førstelinjen har nødvendig kompetanse og støtte for å ivareta sitt ansvar som leder. LUP ny modul er et utviklingsprogram for alle ledere i HFet. Programmet er kjøpt konsulentbistand fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Programmet er en satsing på oppfølging av ledere individuelt og som del av ledergruppe med mål om å utvikle ferdighet i kommunikasjon som gir resultater, og bygger på Nasjonal lederplattform. Programmet gjennomføres klinikkvis over to år i perioden Fem klinikker er kommet i gang i Evaluering og tilbakemeldinger så langt er at deltakerne opplever programmet som nyttig og at det gir effekt både mot den enkelte leders arbeid og hvordan ledergruppene virker. o Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging Foretaksmøtet ba helseforetaket om å fullføre og videreutvikle prosessene med årsplanlegging/kalenderplanlegging av aktiviteter og bemanning/ arbeidsplaner. Helse Nord-Trøndelag har innført kalenderplaner for alle yrkesgrupper. Etter 10 år med årsplaner iverksetter nå Helse Nord-Trøndelag et partsammensatt arbeid for å revidere og videreutvikle ordningen med årsturnus. I dette arbeidet inngår bl.a.: avstemme ressursbruken i forhold til planlagt/forventet aktivitet møte fremtidige krav til pasientbehandlingen på kompetanse og kapasitet møte utfordringer knyttet til Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Dette arbeidet skal være ferdigstilt medio august o Krav til tilsettingsforhold Foretaksmøtet ba helseforetaket videreføre arbeidet med å øke andelen faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget på området. Det ble i oktober 2012 vedtatt nye retningslinjer for arbeidet med deltid i HNT. Det er gjort en avtale med foretakstillitsvalgte om unntak i fra tilsettingsprosedyren for tilsettinger klinikkleder kan gjøre av fast ansatte i deltidsstilling som kan tilbys hel stilling. 24