Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 10/140 Økonomiplan Årsbudsjett 2011 PS 10/141 Bodø kulturhus KF. Budsjett 2011 PS 10/142 Team Bodø KF. Budsjett 2011 PS 10/143 Bodø havn KF. Budsjett 2011 PS 10/144 Bodø Spektrum KF. Budsjett 2011 PS 10/145 Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2011 PS 10/146 PS 10/147 PS 10/148 PS 10/149 PS 10/150 PS 10/151 PS 10/152 PS 10/153 PS 10/154 PS 10/155 Sammenslåing av Skjerstad Asvo AS og Bopro AS Kommunedelsutvalg i Bodø kommune - status og vurdering MTC Invest AS - søknad om næringstomt Burøya Sjøveienterminalen AS SUS - søknad om kjøp av næringstomt Tverlandet Hageland eiendom AS SUS - søknad om kjøp av næringstomt Rønvikleira Forlenging av avtale om legevaktsamarbeid mellom Beiarn kommune og Bodø kommune Klokkespill Bodø domkirke. Søknad om kommunal garanti for fullfinansiering Bodø håndballklubb - søknad om økonomisk støtte Skjenkebevilling i velværeavdelingen i Saltstraumen Hotell Referatsaker RS 10/21 Kommunalt tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn 2010 RS 10/22 PS 10/156 Tv-aksjonen økonomisk støtte Salgsbevilling i Eurospar Hunstad Bodø, 19. november 2010 Odd-Tore Fygle (AP) ordfører Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/140 Formannskapet Bystyret Økonomiplan Årsbudsjett 2011 Sammendrag Hovedmålsettingen for årets budsjettarbeid er at alle tiltak skal sikres fullfinansiering dersom de skal videreføres. Alternativt skal rådmannen foreslå kutt eller reduksjoner dersom så ikke er tilfelle. På denne måten sikres realisme og forutsigbarhet både for politikere, ledere, ansatte og brukere. Rådmannens forslag til økonomiplan omfatter betydelige prioriteringer og omprioriteringer av de økonomiske ressursene som stilles til disposisjon. Perspektivmeldingens føringer er i all hovedsak fulgt opp, og vi vil her kort oppsummere de viktigste punktene. De økonomiske utfordringene som ble analysert og vurdert i perspektivmeldingen, har gitt retningen for de prioriteringer som nå er konkretisert. Dette er helt i tråd med de meldinger formannskapet har fått i høstens møter presentert som rådmannens strategi for økonomiplanarbeidet. Trykt dokument, Rådmannens forslag til økonomiplan viser prioriteringene for de ulike driftsområdene og for investeringene. Det vises for øvrig til oppsummeringen i kapittel 1. Dokumentet er endret i form fra tidligere ved at det er gjennomgående presentert tabeller som viser endring i basis, tiltak i perioden og budsjettramme Første tabell viser tekniske justeringer i forhold til lønns- og prisendringer mv som ikke har realitetskonsekvenser. Tabell 2 viser noe detaljert de reelle endringene som er foretatt i forhold til rammeendringer fra perspektivmeldingen samt administrative justeringer. Hensikten er å vise tydeligere både effektiviseringer, kutt og nye tiltak. Investeringsplanen for er ambisiøs, og utover den planrammen som ble gitt i perspektivmeldingen. Den er likevel i hovedsak oppdateringer av tidligere vedtatte prosjekter som er foretatt med noen unntak som beskrevet i kapittel 6. I tillegg er ny informasjon og oppdaterte kostnadsrammer for kulturkvartalet lagt inn. Dette prosjektet blir en klar hovedprioritering i perioden. Konsekvenser i form av drift, både bygningsmessig og personellmessig, er ikke kjent og derfor ikke lagt inn. Det vil derfor være en utfordring å få kommende driftsrammer tilpasset i perioden etter denne økonomiplanen, dvs Rådmannens forslag til økonomiplan har realistiske utgifts og inntektsanslag. Det er ikke lagt opp til reserver eller avsetninger for å håndtere ekstraordinære forhold som kan oppstå i løpet av året. Målsettingen om positivt netto driftsresultat i prosent av samlede inntekter er ikke oppnådd fullt ut. Budsjettet oppfyller balansekravet i kommuneloven. Alle tall er basert på faktisk pris- og lønnsnivå pr samt innarbeidet med endringer som følger av statsbudsjettet. Side 3

4 Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til økonomiplan slik det framkommer av trykt dokument. Forslag til innstilling 1. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for vedtas slik det framgår av trykt dokument og med de korrigeringer som følger av vedlegg 3. Økonomiplanen danner rammer for kommunens økonomiske disponering i perioden. Dette medfører at nye prosjekter ikke kan igangsettes før konkret finansiering foreligger. Tiltak utover årsbudsjettet skal som hovedregel kun vedtas i forbindelse med rullering av økonomiplanen. 2. Det settes følgende driftsramme for budsjett i perioden: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 1 Sentraladministrasjonen Utgifter Inntekter Netto Oppvekst og kulturavdelingen Utgifter Inntekter Netto Helse- og sosialavdelingen Utgifter Inntekter Netto Eiendomskontoret Utgifter Inntekter Netto Teknisk avdeling Utgifter Inntekter Netto Interne bedrifter Utgifter Inntekter Netto Rammeområde 8 Utgifter Inntekter Netto Totalt Utgifter Inntekter Netto Rådmannen delegerer budsjettmyndighet ihht ovennevnte tabell. - Disponering av nye inntekter, eller reguleringer mellom ovennevnte områder skal fremlegges i tertialrapporter. - Rådmannen får myndighet til å fordele fellesmidler og avsetninger som inngår i rammeområde Investeringsplan vedtas slik det framgår av trykt vedlegg kapittel 6. Dette gir følgende låneopptak i perioden: Side 4

5 Sektor Vann/Avløp Startlån Øvrige prosjekt Kulturkvartalet Sum Nye investeringer og låneopptak skal kun skje i forbindelse med årlig rullering av økonomiplanen. - Ubrukte lånemidler for avsluttede prosjekter skal ved årets slutt inndras og benyttes til nedbetaling av gjeld. - Mindreforbruk på et prosjekt kan ikke overføres til et annet prosjekt uten at det foreligger bystyrets godkjenning. Det må i så fall sannsynliggjøres at mindreforbruket ikke skyldes forsinkelser. - Administrasjonen skal påse at det ikke benyttes lånemidler til prosjekter eller planlegging som etter forskriften skal defineres som drift. 4. Betalingssatser for kommunale tjenester endres slik det framgår av trykt dokument, vedlegg I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 utvides utskrivningsområdet for eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen fra Eiendomsskattesatsen er 3,9 promille. For boligdelen av eiendommer, herunder fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av taksverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 7 fritas eiendommer ihht vedlagte liste for eiendomsskatt. Eiendomsskatten forfaller til betaling i tre terminer. 6. Antall årsverk til administrasjon og fellestjeneste skal reduseres. Det innføres derfor stillingsstopp for alle administrative og sentralt organiserte stillinger i 2011 slik at erstatning kun kan skje ved intern omplassering. Konsekvenser av dette rapporteres i forbindelse med tertialrapportene. 7. Bodø kommune legger statens veiledende sosialhjelpssatser fortløpende til grunn ved utmåling av økonomisk stønad. Statens veiledende satser for barn 0-18 år innføres fra Motivasjonspenger og aktivitetspenger ved overgang fra sosialstønad til aktivitet utgår. Kvalifiseringsprogrammet erstatter tidligere ordninger. 8. Kantinedrift i HS-avdelingens institusjoner avvikles fra og med Avvikling av kantinedrift skal gi en innsparing i kjøkkendriften på to årsverk i Vollen sykehjem med 20 korttidsplasser avvikles som egen virksomhet fra og med Tilbudet opprettholdes ved at plassene fordeles på Korttidsavdelingen og Rehabiliteringsavdelingen gjennom bruk av dobbeltrom, eller ved at brukerne overføres til hjemmetjenesten. 10. Plan for stillingsreduksjoner innenfor pleie og omsorg skal være fordelt på de enkelte enheter innen Dette skal medføre redusert bemanningsnorm i institusjonene samt redusert indirekte tid innenfor hjemmetjenesten. 11. Det forutsettes at lærertetthet i skolen i Bodø gjennomsnittlig skal være 11,5 elever pr pedagogårsverk gjeldende fra nytt skoleår høsten Konsekvenser for den enkelte skole presenteres i egen sak om ressurssituasjonen i skolene våren Side 5

6 12. Det arbeides videre med skolestrukturelle løsninger knyttet til områdene Tverlandet/Løding, Hunstad/Mørkved/Støver. Planer for boligbygging og fødselstall i disse områdene legges til grunn for strukturene. 13. Full barnehagedekning i Bodø skal baseres på de statlige retningslinjer som tilsier at barn som har fylt ett år innen og som har søkt innen fristen for hovedopptaket, har rett til barnehageplass. Det utarbeides ressursfordelingsmodell for barnehagesektoren som omfatter en gjennomgang av bemanningsnorm. 14. Driftsforutsetninger, bemanningsbehov samt organisatoriske løsninger for Kulturkvartalet bearbeides videre og framlegges til politisk behandling i løpet av For barneverntjenesten prioriteres å imøtekomme krav fra tilsynsmyndighetene samt krav om økonomisk balanse. Det skal anvendes økt tverrfaglig samarbeid i løsning av oppgavene. Oppbygging av familiesentre skal føre til bedre forebyggende innsats ved mer samordning av tverrfaglige tiltak. Dette skal blant annet redusere antall alvorlige barnevernssaker. Svein Blix rådmann Saksbehandler: Karin Bjune Sveen og Jon Erik Anti m. fl Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan Fritaksliste for eiendomsskatt 3. Korrigering av hoveddokument 4. Betalingsregulativ IRIS 2011 Side 6

7 Liste over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt 2011 Alle eiendommer som kommer inn under Eiendomsskatteloven 5 bokstav A tom I, er fritatt for eiendomsskatt og listes ikke opp Følgende eiendommer er fritatt etter Eiendomsskattelovens 7, og skal vedtas av bystyret hvert enkelt år: Gate Husnr: gnr bnr fnr snr Eier Komentar 7 Delvis Kirke DRONNINGENS GATE 7 A Nlm Eiendom Bodø As Dronningens Gate 7A Dronningens Gate Frelsesarméen Eiendommer As Dronningens Gate 27 A Kudalsveien Studentsamskipnaden I Bodø Kudalsveien 4 Prinsens gate 113 B Prinsen 113 Brl REF: 363 Prinsens gate 113 B Professor Schyttes Gate 2 C Kirkens Bymisjon I Bodø St. Prof. Schyttes Gate 2 C Storgata Triangelheimen Storgata 45 Storgata Bodø Misjonsmenighet Storgata 70 7 Delvis landbruk/barnehage Vågøynes Forskningsstasjon Landbruks- Og Matdeparteme Vågøynes Forskningsstasjon 7 Delvis landbruk Fenes Berg Ulrik Andreas Fenes Fenes Åsbakk Otto Martin Fenes Fenes Og Neraaker Haukland Eli Maria Utne Fenes Og Neraaker Gammelveien Torbergsen Ole M Gammelveien 16 Hovden Støver Ketil Hovden Kirkemyren Johansen Solbjørg Ellen Kirkemyren Kirkemyren Østre Kirkemyr Gjertrud Kirkemyren Østre Kløveråsveien Nordlanssykehuset Rønvik Kløveråsveien 1 Kvalvåg Larsen Tore Kjell Kvalvåg 3 Mostad Berntsen Ole v/boet Mostad Solbakken Valle Johan Fredrik Solbakken SOLHAUGVEIEN Nilsen Svein Bogen Solhaugveien 10 Solheim Olsen Bjørn Rikard Solheim Åsen Brækkan Kjell Johnny Åsen 15 Åsen Nilsen Ellen Anita Åsen 15 Bertnes Bertnes Andreas Bertnes Grønnåsen Carlsen Tor Hermann Grønnåsen 13 SJØVEIEN Andreassen Gudmund Sjøveien 17 7 Delvis landbruk leier ut jord Bertnes Nystad Eli Bertnes BUVEIEN Mørkved Lise Janne Buveien 4 Fenes Støver Hanne Kathrine Fenes Fenesveien Berg Agnar Thoralf Fenesveien Fenesveien Støver Kjell Terje Fenesveien 34 Gammelveien Støver Ole Julius Gammelveien 47 Langjorden Rostad Magna Andrea Langjorden Libakken Hermansen Liv Libakken Mørkved Hunstad Wilhelm Gunvald Mørkved Nystad Nedre Nystad Julius Nystad Nedre Nystad Østre Mogstad Ragnar Nystad Østre Nystad Østre Nystad Solveig Marie Nystad Østre Skei Johansen Greta Skei STEINVOLLVEIEN Thomassen Grethe Mathilde Steinvollveien 25 STEINVOLLVEIEN Storsether Magne Albert Steinvollveien 29 Valle Nestor Turid Valle Valle Bertnes Grete Angell Valle Vallhaugveien Jakobsen Arne Vallhaugveien 2 SKARSVOLLVEIEN Didriksen Trond Skarsvollveien 14 7 Museum Mathilde-Stua Bodøsj Nordlandsmuseet Museumsfor Mathilde-Stua Bodøsj Prinsens Gate Nordland Fylkesmuseum Prinsens Gate Barnehage Vei Lille Frøbel As Vei Bjerkengveien Miljøbarnehagen As Bjerkengveien 9 Bjørndalslia Bodø Barnehageutbygging As Bjørndalslia 49 Bodinveien Saltvern Barnehage As Bodinveien 64 Edvardsons Vei Bodø Kommune Barnehagekontoret Edvardsons Vei 4 Fjellveien Knerten Barnehage As Fjellveien 56 Garnveien Nissebo Barnehage As Garnveien 028 Garnveien Stiftelsen Blomsterenga Garnveien 70 Barnehage Greisdalsveien Bodø Barnehageutbygging As Greisdalsveien 20 Grønnåsen Grønnåsen Barnehage As Grønnåsen 7 Kongleveien Kjellmyrlia Barnehage A/S Kongleveien 1 Krøkkebærveien Osphaugen Barnehage Krøkkebærveien 5 Lauvåsveien 26 B Alstadosen Barnehage Lauvåsveien 26 B Leif Aunes Vei Bodø Barnehageutbygging As Leif Aunes Vei 1 Lillevollen Stiftelsen Lillevolden Barnehage Lillevollen 2 Lillevollen Stiftelsen Lillevolden Barnehage Lillevollen 4 Mørkvedtråkket Bodø Kommune, Ok-avd Mørkvedtråkket 7 Paradisveien Bodø Barnehageutbygging As Paradisveien 15 Parkveien NKS Nordl.krets V/Hopstad Anne-l Parkveien 51 Per Helgesens Vei 82 A Skeidhaugen Barnehage As Per Helgesens Vei 82 A Side 7

8 Petter Engens Vei Jensvoll Barnehage As Petter Engens Vei 4 Sivert Nielsens Gate Nordlandssykehuset Hf Sivert Nielsens Gate 58 Slekkåsveien Studentsamskipnaden i Bodø Barnehagen Smålia Bodø Kommune Smålia 13 Sneveien Abrakadabra Barnehage As Sneveien 75 Soløyvannsveien Bodø Prosjektutvikling As Soløyvannveien 100 Tennisveien Bodø Barnehageutbygging As Tennisv. 8 Tolder Holmers Vei Bodø Barnehageutbygging As Tolder Holmers Vei 10 Tordenskjolds Gate Bodø Kommune Barnehagekontoret Tordenskjolds Gate 11 Tordenskjolds Gate Barnas Hus Tordenskjolds Gate 11 Trollbjørnveien Trollmyra Barnehage Trollbjørnveien 30 Vollveien Bodø Barnehageutbygging As Vollveien 24 Vågønes Vågønes Barnehage A/S Vågønes ÅRLOKKVEIEN Stordalen Privatbarnehage Årlokkveien 12 7 Skoletannlege Bankgata 24 B Bankgata Sentralklinikk Bankgata 24 B Reinslettveien Nordland Fylkeskommune Saltvern Tannklinikk 7 Skole Torvgata Asphaugen Vidregående Skole Torvgata 34 Amtmann Hegges Vei Bodø Videregående Skole Amtmann Hegges Vei 3, Bygg B Amtmann Hegges Vei Nordland Fylkeskommune Amtmann Hegges Vei 1 Bankgata Bodø Kommune, Ok-avd Bankgata Skole Bjørndalsveien Bodø Kommune, Ok-avd Mørkvedmarka Skole Bodøsjøveien Bodø Kommune, Ok-avd Bodøsjøen barneskole Burøyveien Nord Norsk Dekkimport A/S Burøyveien 10 Grensen Nordland Fylkeskommune Torvgata 25 Hammarskolten Bodø Vidreg. Skole Hammarskolten Bygg J. 8 Hernesveien 22 B Tromsø Stift Den Kat Kirk Hernesveien 22 B Kløftveien Bodø Kommune, Ok-avd Kløftveien 8, Støver Skole Løding Skole Bodø Kommune, Ok-avd Løding Skole Mæln (monteringshall) Nordland Fylkeskommune Mæln (monteringshall) Mørkvedtråkket Nordland Fylkeskommune Bodin V.G.Skole, Skolebygg Notveien Nordland Fylkeskommune Notveien 15 Torvgata 23 A Bodø Videregående Skole Torvgata 23 A Tverlandet Skole Bodø Kommune, Ok-avd Tverlandet Skole 7 Idrett Mørkved Mørkvedhallen Ba Mørkved Mørkvedlia Idrettspark Bodø Bydrift /Idrett Mørkvedlia Idrettspark 7 Ideel organisasjon Bjørnebærveien Studentsamskipnaden I Bodø Bjørnebærveien 17 Bjørnebærveien Studentsamskipnaden I Bodø Bjørnebærv Bjørnebærveien Studentsamskipnaden I Bodø Bjørnebærveien 22 Breiva Klekkeri Bodø Jeger- og Fiskerforening Breiva Klekkeri Flatvold 2 A Studentsamskipnaden I Bodø Flatvold 2 Gjerdesletta Bodø Kjøre- Og Rideklubb Gjerdesletta 8 Hokkåsveien Studentsamskipnaden I Bodø Hokkåsveien 31 Kløftveien Innstranden Sanitetsforrening Kløftveien 10/12 Nedre Hammarlia Studentsamskipnaden I Bodø Nedre Hammarlia 11 Parallellen Bodø Røde Kors Parallellen 14 Prinsens Gate Arb.Økonom.Fellesorg. Prinsens Gate 115 Rishaugveien Bodø Fallskjermklubb Rishaugveien 2 Sivert Nielsens Gate 37 A Bodø Sanitetsforening Sivert Nielsens Gate 37 A Sivert Nilsens Gate Stiftelsen Speideren Sivert Nilsens Gate 57 Tordenskjolds Gate Bodø Røde Kors Tordenskjolds Gate 11 Urtegårdsgata Nasjonalfor For Folkehels Urtegårdsgata 32 Vatnlia Leirskole Det Norske Misjonsselskap Vatnlia Leirskole Øvre Hammarlia Studentsamskipnaden I Bodø Øvre Hammarlia Kultur Aspåsen Kulturhus Be-Etaten, Adm-Bygg Aspåsen Kulturhus Grensen Kulturkontoret Gimle Fritidssenter Grindveien Samf Huset Tverlandet Al Grindveien 21 Samfunnshus Kløftveien Nordly Grendehus A/L Kløftveien 4/6 Nordly 7 Landbruk Gammelveien Støver Kjell Terje Gammelveien 44 Mølnhalsen Opdahl Arne Johan Mølnhalsen 7 Fengsel (kriminalomsorg Hålogalandsgata Statsbygg Hålogalandsgt.91,Bodø Fengsel Hålogalandsgata 108 A Kriminalomsorgen Region No Hålogalandsgata 108 A 7 Sykehjem Junkerveien N K S Nordl Krets Junkerveien 67 Mølnbakken Eiendomskontoret Tverlandet Bo- Og Servicesente Thalleveien 31 A Nordlandssykehuset Hf Thalleveien 31 A Fjellanlegg ved Kapel Vebjørn Tandbergs Vei Hs-avd. Rådhuset Hovdejordet Sykehjem 7 Idrett Bjørndalsveien Innstrandens Idrettslag Bjørndalsveien 30 Klubbhus Plassmyra Bodø Spektrum As Plassmyra Tennisveien B&oi - Klubbhus Tennisveien 4 Side 8

9 Tennisveien Bodø Tennisklubb Tennisveien 42 7 Delvis Museum Plassmyra Norsk Luftfartssenter Bodø As Plassmyra 7 Bodø kommunale boligstiftelse Asbjørn Dybwads Vei 4 B Eiendomsktr. - Boligseksjon Asbjørn Dybwads Vei 4 B Askeladden Eiendomskontoret Trollmyra 2-4 Askeladden 3 Bjørndalslia Eiendomskontoret Bjørndalslia Ungdomsboliger Djupmyra Eiendomskontoret Smålia 1-7/Djupmyra 8-14 Dronningens Gate Eiendomskontoret Dronningens Gate 65 Dronningens Gate 98 A Eiendomskontoret Dr.Gata 98 a-l og 100/Kongens Gata Garnveien Eiendomskontoret Garnveien a-b-12a-b Grindveien Eiendomskontoret Grindveien Høglia Eiendomskontoret Høglia 20 Høglia 80 A Eiendomskontoret Høglia a/b Knut Hamsuns Vei 20 C Eiendomsktr. - Boligseksjon Knut Hamsuns Vei 20 C Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien/Smørbukkveien Kongsdatterveien 13 A Eiendomskontoret Kongsdatterveien 13 A Kongsdatterveien 13 B Eiendomskontoret Kongsdatterveien 13 B Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 13 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien Eiendomskontoret Kongsdatterveien 15 Kongsdatterveien 17 A Eiendomskontoret Kongsdatterveien 17 A Kongsdatterveien 17 B Eiendomskontoret Kongsdatterveien 17 Lillevollen Eiendomskontoret Lillevollen Lurtindveien 6 A Eiendomskontoret Lurtindveien 6 a/b Løpsmarka 37 A Eiendomskontoret Løpsmarka Midtbanen Eiendomskontoret Midtbanen 35 Moltebærv./Opshaugveien Eiendomskontoret Moltebærv./Opshaugveien Mølnbakken Eiendomskontoret Mølnbakken 1/23 Måsheia 4 A Eiendomskontoret Måsheia 4 a - c Nonshaugen Eiendomskontoret Nonshaugen 38 Olav Trygvasons Gate Eiendomskontoret Olav Trygvasons Gate 3 Osphaugveien 18 B Bodø Kommunale Boligstifte Osphaugveien 18 B Osphaugveien 18 C Bodø Kommunale Boligstifte Osphaugveien 18 C Prinsens Gate Nordlandssykehuset Hf Prinsens Gate 172 Rønvikveien 11 A Eiendomskontoret Rønvikveien 11 A - I Smørbukkveien 3 A Eiendomskontoret Smørbukkveien 3 A Smørbukkveien 3 B Eiendomskontoret Smørbukkveien 28 Smørbukkveien 3 C Eiendomskontoret Smørbukkveien 3 Smørbukkveien 3 D Eiendomskontoret Smørbukkveien 3 Smørbukkveien 3 E Eiendomskontoret Smørbukkveien 3 E Trollmyra Eiendomskontoret Trollmyra 27 Vollsletta Eiendomskontoret Vollsletta 2-22 Vollveien 26 A Eiendomskontoret Vollveien 26 A - C 7 Delvis barnehage Mørkvedveien Mørkvedbadet Eiendom As Mørkved bad & treningsenter Ragnar Schjølbergs Vei Nordland Fylkeskommune R.Schølbergsvei 1 Sivert Nielsens Gate Nordlandssykehuset Hf Sivert Nielsens Gate 70 Skogsveien Hansen Wiggo Og Alstad Elisabeth M Skogsveien 43 Smålia Bodø Kommune Smålia 15 7 Bodø kommune barnehage Bjørndalsveien Bodø Kommune, Ok-avd Mørkvedmarka Barnehage Bodøsjøen Bodø Kommune, Ok-avd Bodøsjøen Einmoveien Rønvik Menighetsbarnehage Einmoveien 41 Galnåsmyra Bodø Kommune, Ok-avd Hunstad Øst Barnehage Junkerveien Maskinisten Friluftsbarneh Junkerveien 101 Kuopioveien Asplund Kirsti Pauline Kuopioveien 6 Leif Aunes Vei Bodø Kommune, Ok-avd Leif Aunes Vei Barnehage Maurtua Barnehage,Tverl Bodø Kommune, Ok-avd Maurtua Barnehage,Tverl. Notveien Lille Frøbel As Notveien 2 Skytjelvveien Bodø Kommune, Ok-avd Engmark 7 Delvis skole/undervisning Gamle Riksvei Nordland Fylkeskommune Valkyrien Plassmyrveien Bodø Spektrum As Plassmyrveien 1 Side 9

10 Vedlegg Økonomikonto Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Korrigering av hoveddokumentet Korrigeringer i Rådmannens forslag til økonomiplan Side 18, 4. avsnitt, rett skal være: Kommunens rammetilskudd anslås å bli 971,1 mill kr i 2011 i henhold til tabellen over. Usikkerheten er knyttet til faktisk inntektsutjevning som først blir kjent i februar Side 59, tabell, rett tabell: Tabell oppdatert pga endret periodisering Kulturkvartalet, dette påvirker ikke låneopptaket. Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lånog refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Side 60, rett overskrift skal være: 6.3 C: Nødvendig oppgradering av bygninger, veier m.m. Side 72, satt i manglende tabell: Side 10

11 Investeringsprosjekt Pri Fast plattform for TV kommentator i Bodøhallen Sviktbrett til 3-meteren Orgelplan, Saltstraumen kirke Rønvik kirke, ny adkomst til u. etg Bodø domkirke klokkespill Restaurering orgler i Skjerstad og Misvær Asfaltering adk.veg krematoriet og Saltstraumen kirke Side 80, prisliste parkering, rett skal være: Parkeringsavgift Parkeringsavgiften i grønn sone opprettholdes på 17 kr. Parkeringsavgiften i rød sone opprettholdes på 20 kr. Side 83, tabell, rett tabell: Tabell oppdatert pga endret periodisering Kulturkvartalet, dette påvirker ikke låneopptaket. Side 11

12 Økonomisk oversikt - investering Inntekter Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tid ligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udispone rt Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Alle korrigeringene er lagt inn i dokumentet, og oppdatert dokument er lagt ut på internett/intranett Side 12

13 Side 13

14 Kap 7 Gebyrer og priser Alle priser og gebyrer er i den videre fremstilling avrundet til nærmeste krone. De endelige priser skal ystem tilpasses for vår registrering og fakturering av kundene. I denne prosessen kan øresavrunding dringer gi i små de priser en og gebyrer som er presentert her. Alle priser og gebyrer er uten MVA. Husholdningsrenovasjon Renovasjonsgebyret i Salten er knyttet til størrelsen på restavfallsdunken til den enkelte boenhet. Grunngebyret, det d minste en hus holdning skal betale, settes til samme gebyr som 80 liters gebyret. Gebyrregulativ husholdninger: Grunngebyr Økes med kr 71 fra kr til kr liter Økes med kr 71 fra kr til kr liter Økes med kr 79 fra kr til kr liter Økes med kr 90 fra kr til kr liter Økes med kr 98 fra kr til kr liter Økes med kr 146 fra kr til kr liter Økes med kr 194 fra kr til kr liter Økes med kr 256 fra kr til kr liter Økes med kr 291 fra kr til kr Pr. m3 i container Økes med kr 388 fra kr til kr Andre tjenester: Levering av gul sekk, 100 Økes med kr.- til kr Henting av dunk inntil 10 meter fra v Økes med kr. 1- til kr Grovavfallsrute, avfall per Økes med kr. 115 til kr. 3-. Fradrag for hjemmekompos Kr Feriehentin Bytting av dun Kr Kr. 40- per hentin Prising underground: Gebyrregulativ: Antall Dagens gebyr Nytt gebyr Abonnenter pr abonnent pr abonnent kr kr kr kr kr kr kr kr IRIS SALTEN I Postboks B Tel. kundesenter iris@iris -salten.no Org. nr.: MVA Side 14

15 Etableringskostnad per container: Dagens gebyr ex mva Nytt gebyr ex mva Nye BRL og sameier kr kr Etablerte BRL og sameier kr kr Priser avfallsmottak Husholdninger Priser per kg anlegg med vekt: Minstepris Økes med kr 5 Fra kr 30 Til kr 35 Restavfall Økes med kr 116 Fra kr 1925 Til kr 2041 Eternittavfall Økes med kr 54 Fra kr 908 Til kr 962 Pris pr. m3 restavfall på gjenbruksstasjoner uten vekt: Minstepris Økes med kr 5 Fra kr 30 Til kr 35 Inntil 100 liter Økes med kr 3 Fra kr 49 Til kr 52 Fra 100 l til 250 l Økes med kr 6 Fra kr 97 Til kr 103 Fra 250 l til 500 l Økes med kr 9 Fra kr 148 Til kr 157 Restavfall pr. m3 Økes med kr 18 Fra kr 296 Til kr 314 Eternittavfall pr. m3 Økes med kr 61 Fra kr 1017 Til kr 1078 Bedrifter Anlegg med vekt, pris per tonn: Restavfall Økes med kr 122 Fra kr 2041 Til kr 2163 Risikoavfall Økes med kr 122 Fra kr 2041 Til kr 2163 Eternittavfall Økes med kr 58 Fra kr 964 Til kr 1022 Papp/papir Økes med kr 52 Fra kr 868 Til kr 920 Matavfall Økes med kr 65 Fra kr 1090 Til kr Sortert avfall Økes med kr 52 Fra kr 868 Til kr 920 Rent trevirke Økes med kr 31 Fra kr 519 Til kr 550 Hageavfall Økes med kr 19 Fra kr 323 Til kr 342 PCB holdige glassruter Økes med kr 100 Fra kr 1659 Til kr Impregnert trevirke Økes med kr 147 Fra kr 2450 Til kr Ekspedisjonsgebyr Økes med kr 2 Fra kr 30 Til kr 32 Spesialavfall fra bedrifter mottas etter gjeldende behandlingspriser med et tillegg på 10 % EE-avfall fra bedrifter mottas etter egne priser. RENAS avfall mottas anlegg. på alle Iris IRIS SALTEN I Postboks B Tel. kundesenter iris@iris -salten.no Org. nr.: MVA Side 15

16 Anlegg uten vekt, pris pr, m3: Restavfa Ukomprime Fra k 296 Til k 314 Komprime Fra k Til k 1079 Sortert avfa Ukomprime Fra k 165 Til k 175 Komprime Fra k 392 Til k 416 Impregnert Pr. m3 Fra k 296 Til k 314 PCB vindu Pr. stk Fra k 141 Til k 149 Eternitt avfa Pr. m3 Fra k 1017 Til k 1078 IRIS SALTEN I Postboks B Tel. kundesenter iris@iris -salten.no Org. nr.: MVA Side 16

17 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/141 Formannskapet Bystyret Bodø kulturhus KF. Budsjett 2011 Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2011 for Bodø kulturhus KF etter behandling i styremøte Foretakets budsjettforslag for 2011 forutsetter: 1. Bodø kulturhus KF drifter Bodø kulturhus drift, Sinus og Bodø Rhytm Group 2. Foretaket søker om økt tilskudd på kr 0,5 mill kr 3. Bodø kulturhus KF forventer at omsetningsøkningen i 2010 videreføres i Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Rådmannens forslag til driftstilskudd 2011 til Bodø kulturhus KF er kr Foretakets søknad om økt tilskudd til finansiering av ny stilling som tekniker/scenograf er ikke innvilget. Saksopplysninger I rådmannens budsjettforslag 2011 er tilskuddene til foretakene beregnet slik: Tilskudd 2010 er korrigert for endret pensjonspremie fra 13,94 % i 2010 til 12,72 % i Ved beregningen er forutsatt at forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Til slutt er det hele justert med deflator. Tidligere tilskudd Bodø Sinfonietta er videreført som overføring til Nord-norsk opera - og symfoniorkester (NOSO) med kr ved kulturkontoret. Vurderinger Økning av sceneteknisk personell ved ny tekniker/scenograf stilling avventer en helhetsvurdering når det gjelder riktig bemanning i det nye kulturhuset til åpningen i mai Ny stilling som scenograf er ikke innarbeidet i rådmannens forslag. Skal den innarbeides i budsjett 2011 må driftstilskuddet til foretaket øke med kr Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler formannskapet følgende Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre fastsetter kommunens tilskudd til kulturhusdrift, drift Bodø Rhytm Group og Sinus til kr Bodø bystyre avslår ny tekniker /scenograf stilling til oppbygging av kjernekompetanse til det nye kulturhuset i budsjett Bodø Kulturhus KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (pr og 31.8.) Side 17

18 Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: Budsjett 2011 Bodø kulturhus KF med styrets vedtak Utrykte vedlegg: Ingen Side 18

19 iioao k iiilturhus KF PROTOKOLL STYREMØTE / (-) (5-ci TID: Tirsdag STED: telefon/maihnote Tilstede: Fravær: Sekretær: Arild Nohr, Knut Hernes, Berit Skaug, Astrid Arnøy, Håvard Christensen. Bjørn Roald Olsen Frode Mikaelsen SAKER BEHANDLET: terial og budsjett 2011 Mikaelsen orienterterte om 2. tertial og budsjettnotat Begge notat utsendt pr mail. Vedtak: Styret godkjenner 2. tertial og budsjett 2011 Bodø Kulturhus KF 12.oktober 2011 Arild Nohr Bodo Kulturhus KF Halogalandsgt. 25, Postboks BODØ tlf fax billettbestilling e-post : bodo (ii;kulturhus. no 1 Side 19

20 BODØ KULTURHUS Bodø Kommune v Ordfører Deres ref: Vår ref. /10 / FM/ Bodø, den Vedlagt følger budsjettet for Bodø Kulturhus KF 2011 Forutsetninger i budsjettet: Bodø Kulturhus KF drifter avdelingene Bodø Kulturhus drift, Sinus og Bodø Rhythm Group Økning tilskudd til avdeling Kulturhus drift øker med kr ,- Avdeling Bodø Kulturhus drift har hatt en betydelig omsetningsøkning i 2010 grunnet større aktivitet og interesse. Denne forventes å videreføres i 2011 Behov som ønskes realisert: Bodø Kulturhus ber om at tilskudd kulturhus øker med kr til dekning av ny Teknikedscenograf stilling til avdeling Kulturhus drift. I planene til det nye kulturkvartalet legges det opp til en økning av sceneteknisk personell fra dagens nivå. I kulturkvartalet vil man ha store og lille sal, Rytmisk scene og bibliotekets blackbox i tillegg til en kammersal/øvesal. Dette vil bety at man må gå fra dagens enskiftsordning til en toskiftsordning lik den man finner tilsvarende kulturhus. Faggruppene lysmester, lydmester og scenemester utgjør den produksjonsmessige kjernekompetansen i et konserthus. Dette er spesialkompetanse hvor man må forvente å bruke tid og krefter på å finne de rette personene. I tillegg må kompetansen finnes lokalt i oppbyningsfasen av Kulturkvartalet. Fram til Kulturkvartalet åpner skal sceneteknisk personell ha hatt tid til å utvikle kompetansen lokalt og til og ha lært huset å kjenne. I dette ligger valg og utprøving av teknisk utstyr, samhandlingskompetanse, produksjonserfaring fra ulike typer produksjoner, utvikling av nettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt, utvikle kompetanse med å jobbe med andre profesjonelle aktører som teater, festivaler, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester osv. Dette gjør man gjennom egenproduksjon med høy kvalitet. Kulturhuset legger opp til å ansette personell innen sceneteknisk slik at huset er riktig bemannet innen Det betyr at man må begynne allerede nå å ansette denne kjernekompetansen.. Frode i aelsen Bodø Kulturhus KF Vedlegg: Budsjett 2011 og revidert budsjett 2010 Bodø Kulturhus KF Postboks 774, N-8001-Bodø Tel.: Fax.: I I Bank: e-post: bodo@kulturhus.no Org. nr.: NO Side 20

21 BODØ KULTURHUS Bodø Kulturhus KF Revidert Budsjett Budsjett Driftsinntekter: Inntekter Leieinntekter Aspåsen skole Tilskudd stat/fylke/kommune Avskrininger motkonto Kom ensasbn mva Sum dri tsinntekter Drifiskostnader: Kostnader egne arrangementer Lønn- og personalkostnader Strøm Renhold Vedlikehold/drift Kommunale avgifter, eiendomsavgift Avdrag Andre driftskostnader Avskrininger Kom ensas'on mva Sum drifiskostnader Driftsresultat Finansinntekter/-kostnader: Renteinntekter Andre finanskostnader Sum finansinntekter/-kostnader Resultat Side 21

22 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/142 Formannskapet Bystyret Team Bodø KF. Budsjett 2011 Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2011 for Team Bodø KF etter styrebehandling i sak 26/10. Styret i foretaket har forutsatt tilskudd fra Bodø kommune på 5,475 mill kr. Styrets budsjett 2011 innebærer et merforbruk på mindre enn 0,45 mill kr som styret foreslår å dekke ved å bruke overskudd fra tidligere år. Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. I rådmannens forslag til budsjett 2011 er driftstilskudd til Team Bodø KF foreslått til kr Saksopplysninger I rådmannens forslag er tilskuddene til alle foretakene beregnet slik: Tilskudd 2010 er korrigert for endret pensjonspremie i BKP fra 13,94 % i 2010 til 12,72 % i Det er forutsatt at fordelingen mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Til slutt er det hele justert med deflator 2,8 %. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler formannskapet følgende Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner at Team Bodø KF bruker tidligere overskudd til budsjettert merforbruk Bodø bystyre fastsetter tilskudd 2011 Team Bodø KF til kr Bodø bystyre ber foretaket tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen. 4. Team Bodø KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (pr og 31.8.) Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: Budsjettforslag 2011 fra Team Bodø KF m/ styrevedtak Side 22

23 Utrykte vedlegg: Ingen Side 23

24 Budsjett 2011 Budsjett Team Bodø 2011 Innledning Team Bodøs budsjett for 2011 omfatter både foretakets ordinære virksomhet og større prosjekter/satsinger som Bodø i Vinden og Strategisk Utviklingsprogram Luftfart. De sistnevnte er fellesprosjekter/-satsinger med et bredt eierskap i bodøsamfunnet, som har en egen økonomi, egen finansiering og egne styringsgrupper. Av praktiske årsaker benyttes Team Bodø som et redskap for gjennomføring, organisering og regnskap. For å holde fellesprosjektene/-satsingene atskilt fra den øvrige (ordinære) virksomheten, er disse skilt ut som egne avdelinger. Foretakets budsjett er derfor sammensatt av tre avdelinger: - Avd 10: Team Bodøs ordinære virksomhet - Avd 60: Bodø i Vinden - Avd 70: Luftfart i Bodø Både avd. 60 og 70 har egen ekstern finansiering og forutsettes derfor å ikke påvirke foretakets resultat. Det er fortsatt en usikkerhet knyttet til hvorvidt Melodi Grand Prix skal arrangeres i Bodø i I så tilfelle vil det bli gjenopprettet en avd. 50 til dette formål. Et Melodi Grand Prix vil likevel ikke ha innvirkning på finansieringsrammen eller resultatet til foretaket, men være et prosjekt med egne kostnader og finansiering. Budsjettmodell for avd. 10 Det har helt siden oppstart av foretaket vært benyttet en modell for både budsjett og regnskapsrapportering hvor kostnads- og inntektselementene er oppaggregert i grupper som følger: På inntektssiden skilles det mellom - Tilskudd Bodø kommune, - Eksterne prosjektinntekter og - Andre inntekter. På kostnadssiden skilles det mellom - Personalkostnader, - Andre driftskostnader og - Prosjektkostnader. Dette gjøres for lettere å få fram sammenhengen mellom prosjektkostnader og inntekter. Det kommunale tilskuddet går i all hovedsak til å dekke lønnskostnader for fast ansatte samt driftskostnader knyttet til kontorhold (husleie, strøm, telefon, inventar og andre direkte kostnader som ikke er knyttet til konkrete prosjekter). Prosjektkostnader og prosjektinntekter sees i sammenheng. Det aller meste av prosjekter som administreres av Team Bodø og som medfører direkte kostnader utover lønn, må i hovedsak ha en ekstern finansiering. MVA-kompensasjon tilfaller foretaket fordi denne på forhånd er beregnet og trukket fra det kommunale tilskuddet. Denne framkommer som en del av Andre inntekter i budsjettsammenheng. Side 24

25 Budsjett 2011 Budsjettforutsetninger for avd. 10: Forventet lønns- og prisstigning som legges inn i statsbudjsettet er ikke kjent på budsjetteringstidspunktet. Årets lønnsoppgjør i kommunen er heller ikke ferdig. Basert på tillegget for kap. 4 og kommunens tilbud, legges inn 3,5% lønnstillegg for 2010 og For øvrig benyttes samme deflator som ved beregningen av foretakets tilskudd i 2010; 3,1 %. (Dette er også i tråd med føringer for kommuneproposisjonen for 2011, av 11. mai 2010). Det kommunale tilskuddet forutsettes på nivå med dagens, korrigert for generell prisstigning. Dvs ,1% = ,475 mill kr. Eksterne prosjektinntekter anslås basert på erfaring fra årets drift, og budsjetteres derfor til 3 mill kr. Andre inntekter viser seg å være for høyt budsjettert i Denne budsjetteres derfor iht antatt resultat i år på 0,6 mill, og justeres opp med 3,1% til 0,619 mill kr. Av dette antas ca kr å være MVA-kompensasjon. Personalkostnader baseres på at foretaket ved starten av 2011 vil ha 8 ansatte, hvorav: - Én er i engasjementsstilling som lønnes gjennom SUL (avd. 70). Engasjementet går ut ultimo februar, og dette legges til grunn for budsjettet. Det arbeides imidlertid med en forlengelse av prosjektet og ansettelsen. - Én er i fast stilling som lønnes gjennom BIV (avd. 60) halve året, dvs. 50% fordeles på avd. 10 og 50% på avd. 60. Det legges til grunn en 3,5% lønnsøkning i løpet av 2010 for å beregne en startlønn for Videre er det budsjettert med en 3,5% lønnsøkning som gjøres gjeldende for halve Basert på disse forutsetningene, budsjetteres personalkostnader i avd. 10 til 4,013 mill kr Andre driftskostnader reduseres i forhold til 2010-budsjettet, basert på erfaringstall og justert for prisstigning, og settes til 1,830 mill kr Prosjektkostnader må sees i sammenheng med eksterne prosjektinntekter. Det aller meste av prosjektkostnadene må ha en tilsvarende prosjektinntekt, dvs. at det legges opp til en ekstern finansiering. Foretaket har per dato mindre bemanning enn i de foregående år innenfor den ordinære virksomheten (dvs. avd. 10). For 2011 legges det derfor i budsjettet inn en mulighet for i større grad å kjøpe eksterne tjenester. Alternativt kan det bli aktuelt å bruke noe av disse midlene på lønn til korttidsansettelser. Det vil være av stor betydning å få i gang viktige prosjekter i 2011 som kommer som resultat av arbeidet med Strategisk Næringsplan høsten Det settes derfor av en større ramme til prosjektkostnader enn foregående år. Denne posten budsjetteres lik regnskap for 2009, dvs. 3,7 mill kr, dvs. 0,7 mill kr over budsjetterte prosjektinntekter. Samlet sett gir dette 0,449 mill kr i netto negativt driftsresultat, som dekkes opp gjennom disposisjonsfond (mindreforbruk fra tidligere år). Side 25

26 Budsjett 2011 Budsjett for avd. 10 Team Bodøs ordinære drift: Basert på ovenstående forutsetninger, foreslås følgende budsjett for avd. 10 (Team Bodøs ordinære virksomhet): Alle tall i 1000 kr Regnskap 2009 Endelig budsjett 2010 Budsjett 2011 Tilskudd Bodø kommune Eksterne prosjektinntekter Andre inntekter Sum inntekter Personalkostnader Andre driftskostnader Prosjektkostnader Sum kostnader Netto driftsresultat Avsetning/finansiering Mindre (-) / merforbruk (+) De øvrige avdelingene: Inntekter i avd. 60 og 70 betraktes i sin helhet som prosjektinntekter, mens kostnader er delt mellom personalkostnader og andre kostnader. For avd. 60 Bodø i Vinden legges det til grunn gjennomføring av fase 2 fram til og med første halvår Den videre forankring av Bodø i Vinden etter fase 2 er ikke avklart. Det er lagt inn lønnskostnader tilsvarende et halvt årsverk. Team Bodøs tilskudd til fase 2 ( kr) fordeles med 50% i 2010 og 50% i For avd. 70 Strategisk Utviklingsprogram Luftfart legges det til grunn for budsjettet at programmet avsluttes ultimo februar Imidlertid arbeides det med en forlengelse av programmet. En eventuell videreføring vil bli tatt inn ifm. budsjettrevisjon. Team Bodø administrerer også Ruteutviklingsfond for Bodø (RUF Bodø), som har en ramme (over tre år) på 12 mill kr, hvorav en del kan gå til administrasjon. Administrasjonen av dette skjer gjennom Strategisk Utviklingsprogram Luftfart (SUL avd. 70). Her er det imidlertid kun lagt inn ressurser til administrasjon, mens selve fondet ikke er budsjettert inn. Dette fordi det antas at selve utbetalingen til eventuelle flyselskaper kan skje direkte fra DA Bodø. Side 26

27 Budsjett 2011 Budsjett for Team Bodø som helhet: Dette gir følgende budsjettoppstilling for Team Bodø som helhet: (Alle tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett 2011 fordelt på Avd.10 Avd 60 Avd. 70 TB BIV SUL Tilskudd Bodø kommune Eksterne prosjektinntekter Andre inntekter , Sum inntekter Personalkostnader Andre driftskostnader Prosjektkostnader Sum kostnader Netto driftsresultat Avsetninger/finansiering Mindre (-) /merforbruk (+) Bodø, Per-Gaute Pettersen Daglig leder Team Bodø KF Side 27

28 Melding om vedtak Team Bodø K Edel Stemland Postboks Bodø Dato Saksbehandler... Per-Gaute Pettersen Telefon direkte Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /4485 Arkivkode: Særutskrift sak 24/10 Styret i Team Bodø KF fattet i møte 13. september 2010 følgende vedtak i sak 24/10 Tertialrapport 2. tertial: Styret godkjenner økonomirapport for 2. tertial 2010 for Team Bodø. Rapport følger vedlagt. Med hilsen Per-Gaute Pettersen Daglig leder Kopi til: Karin Bjune Sveen Rådhuset, Postboks Bodø Team Bodø KF Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: postmottak@teambodo.no Besøksadresse: Ekspedisjon: per-g.pettersen@bodo.kommune.no Bankkonto: Side 28 Prinsensgt. 113a, 8006 Bodø Telefax:

29 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/143 Formannskapet Bystyret Bodø havn KF. Budsjett 2011 Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2011 for Bodø havn KF etter styrebehandling, sak 38/2010. Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Foretaket har forutsatt tilskudd fra Bodø kommune i tråd med rådmannens forslag. I budsjettforslag 2011 bruker foretaket ca 1,041 mill kr av disposisjonsfond og planlegger å overføre 0,7 mill kr av dette til investeringsregnskapet. Saksopplysninger I rådmannens forslag er tilskuddet for 2011 til Bodø havn KF beregnet med utgangspunkt i tilskudd 2010, justert med deflator 2,8 % uten å ta hensyn til endret pensjonssats. Dette er forskjellig fra de øvrige foretakene. Begrunnelsen er at tilskuddet gjelder kun vedlikehold av distriktshavnene i Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling På denne bakgrunn anbefaler rådmannen følgende Forslag til innstilling 1. Bystyret godkjenner foretakets bruk av disposisjonsfond med kr med overføring av 0,7 mill kr til investeringsregnskapet 2. Kommunens tilskudd 2011 til Bodø havn KF fastsettes til kr Bodø havn KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (pr og 31.8.) Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: Bodø Havn KF.Budsjett 2011 m/ vedtak Side 29

30 Utrykte vedlegg: Ingen Side 30

31 BODØ HAVN KF PORT OF BODØ Lj c'fi a (5-c--t vedite SÆRUTSKRIFT VEDTAKSPROTOKOLL AV Sak nr 38/2010 Budsjett 2011 Budsjett 2011 må baseres på ny Havne- og farvannslov, nye forskrifter etc. Utfordringen er at sentrale forskrifter ikke er ferdigstilt av Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Derfor legger Bodø havn seg opp mot de forskrifter man må regne med kommer, samt etablerer forretningsvilkår for den kommersielle havnedrift. Primærinntekter I havneregulativet for 2011 foreslås det ikke endringer på anløpsavgift, kaivederlag og varevederlag. Allikevel budsjetteres det med en økning på kr som forventes på grunn av økte inntekter på kai- og varevederlag som følge av Bodø havn KFs overtakelse av kai på Valen. Andre salgs og leieinntekter Andre Salgs og leieinntekter budsjetteres med en økning på kr Økningen skyldes i leieinntekter på arealer, økning i vogntogvederlag på grunn av investering i portal for video overvåking av inn- og utgående kjøretøyer, samt økning i lønnsrefusjoner på brøyting, tankbåt og frysebåtanløp. Lønn- og sosiale utgifter Lønn- og sosiale utgiftene budsjetteres med en økning på kr Den foreslåtte økningen er basert på følgende: Etablerin av en n stillin. Foretaket har en mengde prosjekter, oppgaver etc. av både intern og ekstern karakter som vi med dagens personellressurser ikke kan ivareta på en formålstjenlig måte. For å illustrere dette opplyses at mens Tromsø Havn KF har 25 årsverk ansatt, så har Bodø havn KF kun 13. Stillingen vil benyttes til særlig å avlaste ledergruppen slik at denne kan fokusere ytterligere på egne kjerneoppgaver, samt med kommunikasjonsarbeid og diverse prosjektarbeid. Etablerin av teneste for snø ddin o fortø nin av k'øleski med e et ersonell Budsjettet for 2010, som forslaget til Budsjett for 2011 sammenlignes med, hensyntok ikke økte lønnsutgifter ved bruk av eget personell på grunn av overtaking av fortøyningshjelp for frysebåtanløp, samt snørydding. Her blir Bodø havns personell benyttet og utlønnet over havnas lønnsbudsjett, men dette er utgifter som Bodø havn KF i sin helhet får refundert. For 2010 anslås dette til å beløpe seg til ca. kr ,- Øknin i trafikken av tank- o k'øleski. Vi estimerer en økning i antall tank- og fryseskip til å være ca. 10%, noe som vil belaste lønnsbudsjettet tilsvarende. Dette vil igjen bli refundert gjennom fakturering av de aktuelle kundene. For 2011 budsjetteres dette til kr ,-. Generell lønnsøknin Det foreslås en lønnsøkning på 5% i forbindelse med lønnsoppgjøret i Side 31

32 BODØ HAVN KF PORT OF BODØ SÆRUTSKRIFT VEDTAKSPROTOKOLL AV Investeringsutgifter Forslag til Driftsbudsjett 2011 Re nskap 2009 Buds'ett 2010 Buds'ett 2011 Primærinntekter Andre Sal s o leieinntekter Overførin er Sum Driftsinntekter Lønnsut ifter Sosiale ut ifter Andre driftsut ifter Avskrivnin er Sum driftskostnader Brutto driftsresultat Mot ost avskrivnin er Finansinntekter Finansut ifter Finanskostnader ) ( ( ) Netto Driftsresultat ( ) Side 32

33 BODØ HAVN KF PORT OF BODØ SÆRUTSKRIFT VEDTAKSPROTOKOLL AV Forsla til Investerin sbuds-ett 2011 Vedtak : "Bodø havnestyre vedtar fremlagte forslag til budsjett Forslaget oversendes Bodø Bystyre for endelig godkjenning" ngvar M. M Havnedirektør is_, Solveig Martinussen Økonomisjef Side 33

34 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/144 Formannskapet Bystyret Bodø Spektrum KF. Budsjett 2011 Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2011 for Bodø Spektrum KF vedtatt i styremøte 5. oktober Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Denne saken gjelder kun det ordinære driftstilskuddet og kommunens krav om husleiebetaling. Det bemerkes likevel kommunens tilskudd til skolesvømming er slik foretaket forutsetter, mens kulturbudsjettets subsidier til treningsformål for barn og unge utgjør ca halvparten av foretakets. Styret i foretaket forutsetter i sitt driftsbudsjett 1) husleie til Bodø kommune for leie av bygningene Nordlandsbadet og Bodøhallen faller bort 2) ordinært driftstilskudd fra Bodø kommune på kr (2010-nivå) pluss deflator 3) tilskudd fra OK-avdelingen til skolesvømming kr (2010-nivå)pluss deflator 4) subsidier for treningsformål barn og unge er budsjettert med kr ) eventuelt overskudd avsettes til vedlikehold og videre utvikling av anlegget Styret søker om investeringsmidler til 1) Fast plattform for TV-kommentator i Bodøhallen - kr ) Klatrevegg og sviktbrett i Nordlandsbadet - kr ( ) 3) Utvendig maling/beis på Bodøhallen og Nordlandsbadet - kr Rådmannen foreslår et driftstilskudd på kr og frafaller kravet om husleie på 2,4 mill kr. Av foretakets investeringsforslag er kun investeringsmidler til sviktbrett til 3-meteren i Nordlandsbadet vurdert som aktuelt investeringsprosjekt. Prosjektet er tatt inn på rådmannens uprioriterte investeringsliste. Saksopplysninger Styret redegjorde for foretakets fremtidige driftsgrunnlag i formannskapssak 10/115. Foretaket hadde merforbruk i 2008 på ca Dette ble dekket av kommunens disposisjonsfond ved regnskapsavslutningen 2009( PS 10/17). Merforbruk i 2009 var på kr Foretaket har hittil ikke foreslått hvordan dette skal dekkes. Det vises også til tertialrapport 2/2010 hvor det fremgår at selskapet går mot merforbruk i I rådmannens forslag er tilskuddene til foretakene beregnet slik: Tilskudd 2010 er korrigert for endret pensjonspremie BKP fra 13,94 % i 2010 til 12,72 % i Ved beregningen er det forutsatt at forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Til slutt er det hele justert med deflator 2,8 % og det ordinære driftstilskudd blir dermed kr Side 34

35 Vurderinger Driften i foretaket genererer ikke tilstrekkelig overskudd til å betale husleie til kommunen. Styrets søknad om at eventuelt overskudd skal gå til løpende vedlikeholdsoppgaver kan imøtekommes så lenge foretaket har mindreforbruk/overskudd og når eventuelt merforbruk fra tidligere år er dekket inn. Den hittil uavklarte situasjonen angående subsidier for treningsformål barn og unge kan tyde på at utsiktene til overskudd/ mindreforbruk er usikker. Et kommunalt foretak er etter loven juridisk en del av Bodø kommune. Kommunen vil derfor hefte for forpliktelser og også driftsunderskudd dersom ikke selskapets økonomi kan forvalte dette på en forsvarlig måte. Årsoppgjør og bruk av overskudd eller inndekning av underskudd er derfor også et anliggende for bystyret. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler formannskapet følgende Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar ordinært driftstilskudd 2011 til Bodø Spektrum KF kr Bodø bystyre godkjenner at Bodø Spektrum KF avsetter eventuelt mindreforbruk/overskudd til vedlikeholdsfond etter at tidligere års merforbruk er dekket. 3. Bodø kommune frafaller kravet om husleie på 2,4 mill kr årlig fra foretaket 4. Bodø bystyre avslår investeringsmidler til sviktbrett 3-meteren i Nordlandsbadet 5. Bodø Spektrum KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (pr og 31.8.) Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: Bodø Spektrum KF budsjett 2011 med styrets vedtak Utrykte vedlegg: Ingen Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 Budsjett 2011 Bodø Spektrum KF Forslag til budsjett 2011 for Bodø Spektrum KF er satt opp uten husleie til Bodø kommune for leie av Nordlandsbadet og Bodøhallen. Det foreligger ingen husleiekontrakt. Totale driftsinntekter for Bodø Spektrum KF er budsjettert med 26,9 mill.kr. og totale driftsutgifter er 25,9 mill. kr. Driftsresultatet blir et overskudd på 1,0 mill. kr. som foreslås avsatt til vedlikeholdsfond. Årsresultatet er da balanse mellom utgifter og inntekter. Det vises ellers til formannskapssak PS10/115, som omhandler framtidig driftsgrunnlag for KF'et. Budsjett 2011 Bodø Spektrum KF (tall i 1000 kr.) Dersom foretaket skal betale husleie til kommunen med 2,4 mill. kr. i 2011, vil driftsresultatet bli et underskudd på 1,4 mill.kr., og det blir ingen avsetning til vedlikeholdsfond. Økte vedlikeholdskostnader på utstyr og bygninger som kan forventes i årene framover, må i så fall i sin helhet dekkes av Bodø kommune. Som det framgår av tabellen ovenfor, ble det budsjettert med underskudd på nesten 0,8 mill. kr. for 2010 etter at husleie til kommunen var tatt med. I bystyrevedtaket for årsbudsjett 2010 ble styret bedt om å dekke inn underskuddet. Det var ingen utgiftsposter som kunne reduseres, og underskuddet ble lagt som et inntektskrav for å få budsjettet til å gå i hop. Den store økningen i utgifter til elektrisk kraft og fjernvarme medfører et underskudd på 1,4 mill. kr. i budsjettet for 2011, dersom husleie på 2,4 mill, kr. skal betales til kommunen. Inntekter Billettinntektene i Nordlandsbadet er økt med 5% i 2011 i forhold til budsjett Dette er en aktivitetsøkning i tråd med foretakets strategiplan. Det budsjetteres også med flere svømmekurs enn i 2010, med vel 30 % økning i kursinntekter (inkl, i øvrige salgsinntekter). Det planlegges også å starte med stupekurs, forutsatt at det innvilges investeringsmidler. Det planlegges ingen ordinær prisøkning på badebilletter. I skrivende stund er det fortsatt ikke avklart om det blir 8 % merverdiavgift på billettene. Styret har vedtatt at dersom billettinntektene blir mva. pliktige, skal prisene straks økes med 8 %. KF'et er med i den offentlige merverdiavgiftsordningen og får allerede 25 % mva refusjon på alle utgiftene. Mva. på badebilletter blir derfor en utgift på vel 0,6 mill, kr. som må dekkes inn gjennom prisøkning. Leieinntektene for utleie til trening og idrettsarrangement for 2011 er økt med 0,5 mill. kr. Inntektene for utleie til nærings- og kulturformål er redusert med 0,3 mill. kr. Prisnivået i idrettshallene er relativt høyt, og derfor Side 38

39 planlegges ingen økning i utleieprisene fra 1. januar. Subsidiene fra kommunen for treningsutleie til barn og unge er budsjettert med vel 2,0 mill. kr., som i Her ligger muligheter for en inntektssvikt på inntil 40 %. Driftstilskuddet fra kommunen er budsjettert på samme nivå som i 2010, pluss deflator. Det samme gjelder tilskuddet fra OK-avdelingen til skolesvømming. I skrivende stund er størrelsen på deflator ukjent. Utgifter Lønnskostnadene for 2011 er økt i tråd med økningen som følger av det sentrale lønnsoppgjøret. Årsvirkningen i 2011 av lønnsoppgjøret i 2010 er nærmere 0,4 mill.kr. Den relativt store økningen i budsjetterte driftskostnader for 2011 skyldes først og fremst at utgiftene til strøm og fjernvarme er økt med nesten 1 mill. kr. (33 %) i forhold til budsjett Dette er ut fra en foreløpig prognose for regnskap Utsiktene for strømprisene videre framover er at de kan bli enda høyere vinteren 2011 enn de var vinteren 2010, grunnet lite vann i magasinene og stans i svenske kjernekraftverk. I så fall er det fortsatt budsjettert med for lite til strøm og fjernvarme. Det arbeides aktivt med ENØK-tiltak i foretaket. Det pågår et prosjekt med støtte fra ENOVA med sluttdato ved utgangen av Prisene på strøm og fjernvarme er imidlertid bestemt utenfra. Ellers er vedlikeholdskostnadene økt noe, fortrinnsvis i Bodøhallen, der gulvet må lakkeres sommeren Vedlikeholdskostnadene er vanskelige å forutsi. En del vedlikehold må gjøres straks, spesielt på utstyr som havarerer. En kan regne med at vedlikeholdsutgiftene vil øke i anlegget i årene framover, både på utstyr og bygninger. Forholdet til Bod S ektrum AS Driften av Bodø Spektrum ble delt i to selskaper fra og med 2004, Bodø Spektrum KF og Bodø Spektrum AS. Bodø kommune eier 100 % i begge selskapene. Det kommunale foretaket har ansvaret for driften av Nordlandsbadet, Bodøhallen og Nordlandshallen. Bygningene Nordlandsbadet og Bodøhallen eies av Bodø kommune. Nordlandshallen eies av Bodø Spektrum AS. Det deles ikke ut utbytte fra Bodø Spektrum AS. Selskapet er skattepliktig. Eventuelle overskudd blir i selskapet, og benyttes til større planlagt vedlikehold av bygning og utstyr i Nordlandshallen. Nordlandshallen sto ferdig i 1991 og har stort behov for periodisk vedlikehold. At Nordlandshallen er i god stand, kommer Bodø Spektrum KF til gode. Alle leieinntekter som genereres ved utleie av Nordlandshallen, blir inntektsført i Bodø Spektrum KF, som drifter hallen. Større utstyr fra Nordlandshallen benyttes også i driften av Bodøhallen. Investeringer Det søkes om investeringsmidler til sviktstupebrett til 3-meteren ( kr) og til klatrevegg i Nordlandsbadet ( kr). For Bodøhallen søkes det om fast plattform for TV-overføringer ( kr). Dersom kommunen ikke krever husleie for leie av Nordlandsbadet og Bodøhallen, øker sjansene for at små investeringer som disse i framtida kan finansieres innenfor foretakets eget driftsbudsjett. Styret anser det ikke som rimelig at foretaket skal måtte gå til bystyret å søke om midler til investeringer i denne størrelsesorden. Vedlikeholdsmidler - utvendi vedlikehold Det søkes også om midler til utvendig beis og maling av Bodø Spektrum ( kr). Dette er vedlikehold, men kan ikke finansieres innenfor KF'ets driftsramme. Arbeidet bør utføres i I og med at det fortsatt ikke foreligger avtale mellom foretaket som bruker/leietaker og kommunen som eier av de to byggene Nordlandsbadet og Bodøhallen, er det uavklart hvem som i framtiden skal ha ansvar for utvendig vedlikehold av byggene. Det naturlige er at utvendig periodisk vedlikehold er eiers ansvar. Side 39

40 Styrets vedtak: Styret fremlegger forslag til budsjett for 2011 med følgende forutsetninger: - Husleie til Bodø kommune for leie av bygningene Nordlandsbadet og Bodøhallen bortfaller - Kommunalt driftstilskudd er budsjettert med kr ,- (2010-nivå) pluss deflator - Tilskudd fra OK-avdelingen til skolesvømming er budsjettert med kr ,- (2010-nivå) pluss deflator - Subsidier treningsformål for barn og unge er budsjettert med kr ,- - Eventuelt overskudd avsettes til vedlikehold og videre utvikling av anlegget Det søkes om investeringsmidler i 2011 til følgende prosjekter: - Fast plattform for TV-kommentator i Bodøhallen, kr , -Klatrevegg og sviktbrett i Nordlandsbadet, kr ,- - Utvendig maling/beis på Bodøhallen og Nordlandsbadet, kr ,- Side 40

41 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/145 Formannskapet Bystyret Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2011 Sammendrag Vedlagt følger forslag til driftsbudsjett 2011 og investeringsplan fra Bodø kirkelige fellesråd. Fellesrådet søker om kommunalt tilskudd på kr Forslaget fra rådmannen kr Dette beløpet innbefatter tilskudd for lønns/regnskapstjenester kr og drift/forvaltning presteboliger kr Årlig investering på 2 mill kr er videreført i planperioden. I 2011 er investeringsmidlene fordelt etter oppgave gitt av fellesrådet. Fellesrådets søknad om økt tilskudd til følgende virksomhet er ikke innarbeidet: 1. Kr knyttet til befolkningsvekst, utvidet drift av nyanlegg Bodin kirkegård og opphør av kommunal tjenesteyting Skjerstad/Misvær 2. Økt tilskudd for å kunne iverksette/utvide tiltak vedrørende sykehjemsprest, nye tiltak barn/unge og tiltak for flyktninger. Kirkevergen understreker spesielt driftsutvidelsen på nyanlegg Bodin kirkegård som grunnlag for økt tilskudd, beregnet til kr Dette er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Saksopplysninger Rådmannens forslag innebærer samme beregningsmåte som for kommunale foretak. Tilskuddet er økt tilsvarende revidert avtale lønns/regnskapstjenester og drift/forvaltning presteboliger. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler formannskapet følgende Forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar driftstilskudd til Bodø kirkelige fellesråd til kr Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Side 41

42 Trykte vedlegg: Forslag til budsjett 2011 og investeringsplan fra Bodø kirkelige fellesråd Utrykte vedlegg: Ingen Side 42

43 1 0 / 1 ) - c) DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd Bodø kommune Rådmannen Postboks BODØ Dato: Saksbehandler: Jan Stavrtnn Deres ref. Karin B. Sveen Jounalnr Saksnr.N.år ref 10/170 Arkivkode Bodø kirkelige fellesråd - Forslag til budsjett 2011 og investeringsplan Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 27.oktober d.då. BKF sak 50/2010 Forslag til budsjett 2011 og investeringsplan og fattet slikt enstemmig vedtak: 1. Med grunnlag i kirkeloven 15 fremmer Bodø kirkelige fellesråd forslag til driftsbudsjett for 2011 og investeringsplan for sin virksomhet i samsvar med det som går fram av vedlagte budsjettdokument. 2. Fellesrådet søker om kommunalt driftstilskudd for 2011 på kr som er basert på en videreføring av tilskudd 2010 med følgende endringer: Justerin er i hht vedtak i styrket drift presteboliger (vedtatt i 2010) kr avtale om lønns- og regnskapstjenester fra kommunen kr Pris-/lønnskom ensas'on - pluss 2,80% kr Endringer drift - erstatning for bortfall av tjenesteyting kontordrift Skjerstad/Misvær kr styrking av kirkelig virksomhet/drift som følge av befolkningsvekst kr styrking av kirkegårdsdrift som følge av økt tjenesteomgfang/areal kr Med grunnlag i trosopplæringsreformen ønsker fellesrådet et samarbeid med kommunen for å etablere prosjektbaserte tiltak for barn/unge på Tverlandet og Hunstad/Mørkved. Med grunnlag i de erfaringene som så langt er gjort i prosjektet "åndelig omsorg for demente" ønsker feltesrådet å utvide prosjektet og søker om kommunal medvirksning til dette. 4. Når det gjelder forslaget til investeringsplan for perioden viser fellesrådet til vedtak BKF sak 42/2010. Budsjettdokumentet følger vedlagt. Fellesrådet vil understreke behovet for økte driftsmidler til kirkegårdsdriften og viser i den sammenhengen til at nyanlegget på Bodin kirkegård er ferdig opparbeidet og klar til bruk. Arealet for kistegravlegging i nye graver på Bodin kirkegård vil være belagt i løpet av kort tid som betyr at ny-delen må tas i bruk i løpet av november. Fellesrådet finner imidlertid ikke å kunne ta det nye området i bruk før det foreligger klare forvisninger om at driftsmidler blir gitt. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bankkonto: Storgata 29 Postboks Organisasjonsnr.: Bodø 8001 Bodø Telefaks: Internett: E-post: kirkevergenkirken.bodo.no Side 43

44 Dette innebærer at begravelser som skulle vært foretatt på Bodin kirkegård vil måtte bli henvist til Bodø kirkegård eller en annen kirkegård om behovet oppstår. Når det gjelder bevilgningen på kr 2,0 millioner til nødvendig vedlikehold og oppgradering av kirker vil midlene i 2011 bli brukt til følgende tiltak: Fellesrådet vil presisere viktigheten av å fastholde formålet med bevilgningen. Omdisponering av midlene til andre tiltak vil få uheldige konsekvenser for den planen fellesrådet arbeider etter.,41 Stavrum irkeverge Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bankkonto: Storgata 29 <ADM_ADRESSE> <ADM TLF> Organisasjonsnr.: <ADM ORGNR> 8006 Bodø <ADM_POSTSTED> Telefak s: <ADM_FAX-> Internett: en.bodo.no E-post: <ADM_EPOST> Side 44

45 BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD FORSLAG TIL BUDSJETT 2011 OG INVESTERINGSPLAN BKF sak 50/2010 Side 45

46 STATUS VIRKSOMHET Administrasjon Etter omlegging i 2006 og 2009 er all administrasjon i all hovedsak samlet på Kirkekontoret I perioden er antallet administrative stillinger redusert med 2,1 årsverk fra 14,2 til 12,1 årsverk. Dette er mer enn effektiviseringskravet fra 2005 la opp til. Økt kutt knyttes til effektivisering og strammere økonomi. Kirker Virksomheten omfatter 7 sokn med 10 kirker og en interimskirke (Bertnes bedehus). Bemanningen utgjør 13,5 årsverk fordelt på 25 ansatte. Faste stillinger er redusert med 0,7 årsverk siden I samme perioden viser statistikken økning for kirkelige handlinger. For konfirmasjon ligger Bodø på topp i landet, med over 80% av årskullet i 2009/2010. Økt tjenesteomfang og økende etterspørsel etter kirkene til konserter/kulturarrangementer medfører at kapasiteten i deler av året er sprengt. Særlig gjelder dette i Bodin. Kirkegårder/krematorium Fellesrådet forvalter 11 kirkegårder. Bortsett fra Rønvik, som har felles kirkegård med Bodin, har hvert sokn sin egen kirkegård. Tre av soknene har mer enn en kirkegård. Hoveddelen av virksomheten er knyttet til Bodø og Bodin kirkegårder. Antallet begravelser har vært jevnt økende i siste 5-års periode. I 2005 var det 272 begravelser. For inneværende år ligger det an til å bli ca 310. Bruken av kremasjon har i samme periode ligget noenlunde stabil på 11 12%. Pr september i år var bruken steget til ca 20%. Driftspersonalet består av 9 personer med til sammen 6,7 årsverk. Dette er en reduksjon på 0,8 årsverk i forhold til 2008/09. Annen kirkelig virksomhet Formålet omfatter diakoni, undervisning/trosopplæring og kirkemusikk/kor/kultur. Foruten kommunalt tilskudd er virksomheten finansiert av midler menighetene skaffer selv og av tilskudd fra stat og fylkeskommune. Virksomheten utgjør 15,9 årsverk fordelt på 27 personer. I tillegg er et stort antall frivillige medarbeidere knyttet til virksomheten. Ansatte/stillinger Utvikling stillinger/ ersonell B B B P Formål stillinger årsverk stillinger årsverk stillinger årsverk stillinger årsverk 41 ADMINISTRASJON 19 14, , , KIRKER 24 14, , , KIRKEG./KREMATORIUM 9 7,0 8 6,5 9 6, AN NEN KRK. VIRKSOMHET 20 12, , , ,3 Sum 72 48, , , ,4 Økningen i antall årsverk fra 2010 til 2011 knytter seg til innføringen av trosopplæringsreformen i hele fellesrådsornrådet. Nøkkeltall kirkeli virksomhet Statistikken viser økning i antall kirkelige handlinger med unntak for vigsel som er noenlunde konstant. Endringen i antall gudstjenester fra 2006 til 2007 har sammenheng med endring i reglene for føring av statistikken. Økningen i antall gudstjenester i perioden etter 2007 knytter seg til behovet for egne dåpsgudstjenester og flere konfirmasjonsgudstjenester. Gudstjenestedeltakelsen er stabil høy med over 100/gudstjeneste og med en jevn årlig økning siden Side 46

47 FORHOLD MED BETYDNING FOR BUDSJETT 2011 Forslag til statsbudsjett for 2011 Forslaget til statsbudsjettet legger opp til videre styrking av trosopplæringsreformen, som forventes å bety at tilskuddet til Bodø opprettholdes på nivå Videre foreslås det at ordningen med rentekompensasjon for kirkebygg styrkes med 200 mill kroner, og at det stilles 72 mill kr til rådighet for kirkevalgene. Regjeringen legger videre opp til en realvekst i overføringene til kommunesektoren. Deflatoren utgjør 2,80% (som er et gjennomsnitt av 3,25% kompensasjon for lønn og 1,80% for andre utgifter). Befolkningsutviklingen i Bodø kommune Bodø har hatt en relativ stor årlig vekst over mange år, og prognosene viser at denne veksten vil fortsette i årene framover. Veksten vil hovedsakelig komme i Bodin sokn. Andelen eldre vil øke betydelig i årene framover, mens andelen barn/unge vil være noenlunde stabil på dagens nivå. Med grunnlag i dette må det forventes uendret eller økt etterspørsel etter kirkelige handlinger, og en betydelig økning for gravferdssektoren. Driftsendringer Følgende forhold har betydning for fellesrådets drift og dermed for det kommunale driftstilskuddet for 2011: - Etterslep konsekvenser av økt tjenesteomfang som følge av befolkningsvekst - Økt drift kirkegårder knyttet til oppstart drift nyanlegg Bodin kirkegård (17 daa) - Bortfall av kommunal tjenesteyting Skjerstad/Misvær. Budsjett 2010 Det kommunale tilskuddet ble kuttet tilsvarende forventet reduksjon i pensjonsforpliktelsene fra 2009 til Lønnsveksten ble høyere enn det som lå til grunn i kompensasjonen, 3,73% mot 3,1%, som er beregnet til kr Bystyrets vedtak om betydelig økning av gravfesteavgiften ser ut til å gi ønsket effekt på kr til kompensasjon for bortfall statstilskudd. FORSLAG TIL BUDSJETT FOR 2011 Fellesrådet har en ubalanse i driften som er bygget opp over år og som i hovedsak knytter seg til følgende forhold: a) økt tjenesteomfang som følge av betydelig befolkningsvekst b) bortfall av kommunens bidrag til dekning av økte lønnskostnader ut over generell lønnsvekst. c) reduksjon/bortfall av statlige tilskudd En del av dette er dekket opp i form av omorganiseringer og effektivisering, og på dette området er det ikke særlig mer å hente inn. Ytterligere reduksjon vil måtte medføre nedlegging av aktivitet. Premiefond og andre avsetninger har vært brukt for å holde aktiviteten oppe, men disse reservene er nå redusert til et nivå som gjør at det ikke er forsvarlig med ytterligere trekk. Trosopplæringsreformen har gitt et positivt bidrag til finansiering av stillinger. Fellesrådet ønsker å benytte reformen til iverksetting av nye tiltak finansiert i en spleis med kommunen. På Bodin kirkegård står den nye utvidelsen klar til bruk, i alt 17 daa. Administrasjon Drift Virksomheten videreføres på samme nivå som i Omlegging til fullelektronisk arkiv og styrket IT-opplæring i hele virksomheten er et prioritert mål. Kommunal t'eneste tin Sk'erstad/Misvcer sokn oreslås om Sort til bevil nin med runnla i at en od del av renestene er alt bort kr Side 47

48 Kirker Drift Økt tjenesteomfang medfører behov for økte driftsressurser (kirketjener og drift lokaler). Behov kr Vedlikehold kirker forutsettes videreført med kr. 2,0 mill i henhold til investeringsplan Statusrapport for Bodø domkirke ferdigstilles og fremmes til politisk behandling.. Investeringer Hunstad kirke og nytt orgel til domkirken videreføres i hht gjeldende vedtak. Finansiering av klokkespill Bodø domkirke avklares. Ombygging Rønvik kirke (heis og og adkomst kjeller) fullføres. Planlegging av tilbygg Tverlandet kirke videreføres (barnehage og kontor). Orgelplanen revideres ved at orglene i Skjerstad og Misvær innarbeides i planen. Kirke årder/krematorium Drift Tjenesteomfanget har økt betydelig de siste årene, fra 274 begravelser i 2006 til vel 300 begravelser i Høsten 2010 står den nye delen på Bodin klar til. Dri tskonsekvens kr Bruken ev kremasjon øker, men økningen er mye mindre enn de første årene etter at krematoriet stod ferdig. Det betyr at kistegravlegging, som er langt mer arbeidskrevende enn urnebegravelse, også er økende. Investeringer Anskaffelse av ny traktor til Bodø kirkegård. Oppstart planlegging av omregulering og utvidelse på Bodø kirkegård. Andre kirkeli e formål Diakoni Videreføre og styrke samarbeidet med kommunen og diakonale virksomheter i byen i tråd med målsettingen i diakoniplan "Diakoni i Bodø". Prosjektet "Åndelig omsorg for demente" knyttet til Vollen sykehjem videreføres med prosjektmedarbeider i 20% stilling med målsetting om utvidelse til 50% stilling i løpet av Behov kr Trosopplæring/barne- og ungdomsarbeid Bodø domprosti ble innlemmet i trosopplæringsreformen fra og med For Bodø innebærer dette mulighet til økt satsing for aldersgruppen 0 18 år. Fellesrådet ønsker å styrke samarbeid med kommunen i form av konkrete tiltak og bedre koordinering av den kirkelige og kommunale virksomheten. Menighetene driver ungdomsklubb på Kløkstad, Rønvik og på Tverlandet, som er av stor betydning for aldersgruppen/lokalmiljøet. På Tverlandet samles mellom 50 og 80 ungdommer ukentlig i kirka. Tilbudet er i all hovedsak basert på frivillige medarbeidere. Videreføring av tiltaket vil avhenge av at det kommer på plass en fast klubbarbeider. Det søkes om kommunalt tilskudd til 3- åri ros'ekt med kr årli. Kirkemusikk/-kultur Aktiviteten i MRIFR regi videreføres på nivå Virksomheten i Kirkemusikksenter i Nord, KiN, (tidl Regionalt senter for kirkemusikk, RSKB) og Bodø internasjonale orgelfestival, BIOF følges opp i henhold til prosjektstyrenes intensjon. Stillinger hos RSKN og BIOF, til sammen 1,7 årsverk er basert på tjenestekjøp fra fellesrådet. Flyktninger/"Nye landsmenn" Flere av menighetene opplever at flyktninger/asylsøkere søker om å fåbruke kirke til egne gudstjenester/arrangement eller for et sted å være. Kirken ønsker å legge til rette for dette og således bidra til god integrering. Behov kr Kommunalt tilskudd 2011 Med grunnlag i forannevnte fremmer fellesrådet forslag til budsjett for 2011 basert på kommunalt tilskudd på i alt kr som framkommer slik: Side 48

49 NB! I post 19. kommunalt driftstilskudd er tilskuddet til Domkirkens musikkråd medregnet. Dette inngår ikke i det driftstilskuddet som bystyret fastsetter, men forvaltes av OK-avdelingen. For 2011 budsjetteres med kr som er pluss 2,80% i forhold til Nye tiltak Med grunnlag i de mulighetene som trosopplæringsreformen gir for økt innsats i forhold til barn/ungdom, de erfaringene som er høstet så langt i pågående prosjekt "Åndelig omsorg for demente", og menighetenes ønske og mulighet til aktivt å bidra til bedre tilrettelegging for flyktninger, ønsker fellesrådet i løpet av 2011 å iverksette/utvide eksisterende tiltak i samarbeid med kommunen basert på slik kommunal medvirkning: - Sykehjemsprest, 3-årig prosjekt kr /år - Nye tiltak barn-/unge, 3-årig prosjekt kr /år - Tiltak flyktninger kr Sum kr Side 49

50 Investeringsplan Nr TILTAK Kostnad Tidl. Bev Kommentarer A Fullføre igangsatte prosjekter 1 Hunstad kirke Pros'ektansvaret ivaretas av kommunen 2 Bodø domkirke, nytt orgel Kommunalt tilskudd fullfinansiert 2010 Sum A B Lov åla te o aver, åle mv 1 Maskinanskaffelse Bodø kirk ård Brannsikrin kirker Salten krematorium, automatisering forbr Sum B C Nødvendi rehabiliterin av b o veier 1 Nødvendi o raderin, kirker Alle kirker utenom domkirken 2 Nødvendi oppgradering Bodø domkirke Utrednin pågår. Vestfasaden må utb.i 2011 Sum C D Politiske vedtakivedtatte laner 1 Tverlandet kirke, utb in barneh o ad Planmidler 2 Saltstraumen kirke, nytt orgel Sum D E Behovsliste Bodø kirke ård lanmidler Omr ulerin o utvidelse Bodø kirke ård Rønvik kirke, heis o omb in adk u.et Kr i form av e enka ital Bodø domkirke klokkes iii Restaurerin or ler, Sk'erstad o Misvær Saltstraumen, Sk.erstad o Misvær kirker Asfaltering adk.veg krematoriet og Salststr krk Saltstraumen kirke 2011 og Stormyrveien 2012 Sum E Side 50

51 FORSLAG TIL INVESTERINGSPLAN Hunstad kirke kr Detaljprosjekteringen antyder en kostnad på ca 68,0 mill, som ligger kr 10,0 mill høyere enn det som hittil er bevilget. Prosjektet sendes ut på anbud i løpet av kort tid. Egen sak vil bli fremmet for bystyret når resultatet av anbudsrunden foreligger. Justert framdriftplan bygger på at byggearbeidene skal starte i februar 2011 og at kirka skal stå ferdig ett år senere. Det er gitt tilsagn fra Husbanken om rentekompensasjon for inntil kr. 65,0 mill. Tilsagnet forutsetter ferdigstilling innen mai Bodø domkirke, nytt orgel kr Kommunens andel til finansieringen er fullført i Det er tegnet kontrakt med Eule Orgelbau, Bautzen, Tyskland om levering av nytt orgel. Orgelet skal stå ferdig 14.oktober Riving av det gamle orgelet og montering av det nye starter ved årsskillet 2011/2012. Maskinanskaffelse Bodø kirkegård kr Gjelder anskaffelse av ny traktorgraver til Bodø kirkegård basert på pålegg Arbeidstilsynet har gitt om at eksisterende traktor ikke tilfredsstiller HMS kravene. Fristen for utskifting er oversittet. Salten krematorium, automatisering kr Gjelder installasjon av dataanlegg for overvåking av anlegget, som er påkrevd for å kunne dokumentere utslippene fra krernatoriet i henhold til gjeldende forskrifter. Nødvendig oppgradering, kirker Gjelder oppfølging av investeringsplan Bevilgningen i 2011 planlegges benyttet til: kr Nødvendig oppgradering Bodø domkirke kr Det er satt i gang arbeid for å klarlegge vedlikeholdsbehovet i Bodø domkirke. Alt tyder på at tiltakene blir omfattende. Det er nødvendig å sikre at vestveggen inkludert rosevinduet kan utbedres i 2011 innen arbeidet med montering av nytt orgel tar til i Oppførte prosjektkostnad er et løst anslag. Endelig kostnad blir klar når utredningen blir ferdig, trolig rundt årsskiftet. Tverlandet kirke, tilbygg barnehage og adm.lokaler kr Bystyret besluttet i vår at Tverlandet kirkes barnehage skal være en del av planen for full barnehagedekning på Tverlandet. I første omgang er det snakk om en ny avdeling. Dette betyr at det må bygges barnehage som rommer to avdelinger. Inntil nye lokaler står klar skal driften foregå i lokalene i kirken. Det søkes om kr til planmidler/prosjektering Saltstraumen kirke, nytt orgel kr Bystyrets vedtak om fomying av orgelparken i Bodø omfatter også Saltstraumen kirke. Prosjektet er ferdig planlagt og det foreligger tilbud fra orgelbygger. (Kostnad kr. 4,8 mill prisnivå 2008). Det forutsettes at prosjektet kommer inn når domkirkeorgelet er fullført. Side 51

52 Bodø kirkegård, omregulering og utvidelse kr Det meste av gravene på den eldste delen er tilbakeført kirkegården. Før arealet kan tas i bruk til ny gravlegging må det omreguleres. Samtidig er det ønskelig å få utarbeidet plan for planlagt utvidelse mot Olav V's gt. Rønvik kirke, heis og ombygging utvendig adkomst underetasje kr Omfatter bygging av trappefri adkomst til underetasjen på nordsiden av kirken samt bygging av bod/lager over eksisterende trapp basert på plan utarbeidet av Arkitektstudio AS. Kostnadsberegnet til 3,0 mill. Tiltaket har stor betydning for bruken av lokalene i underetasjen (blant annet til barnehage 4 dager/uke), og for bruken av kirken generelt sett, (unngå konflikt begavelser og barnehageaktivitet/annen aktivitet). Tiltaket søkes realisert ved tilskudd på kr 2,0 mill fra kommunen og kr 0,5 mill i egenkapital Bodø domkirke, klokkespill kr Gjelder bygging av klokkespill i tårnet basert på gave på kr. 1,0 mill som ble gitt for vel 10 år siden. Foreløpige planer tilsier at anlegget vil koste ca kr 5,8 mill. Det forutsettes at anlegget skal finansieres ved gaver/innsamlede midler. Gjetmomføring er avhengig av at riksantikvaren gir godkjenning. Saken er reist, men uten at det foreligger svar. Restaurering orglene i Skjerstad og Misvær kr Rapporter etter vedlikeholdsrunden i år viser store mangler. I Skjerstad må spillepulten bygges om. Begge orglene trenger full overhaling som innbefatter reparasjon av vesentlige deler av instrumentene. AsfaItering adkomstveg Salten krematorium og Saltstraumen kirke kr Grusveger som til tider er i dårlig forfatning. Av hensyn til virksomheten og driften av anleggene generelt ønskes vegene asfaltert. Side 52

53 Rådmanne Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/146 Formannskapet Sammenslåing av arbeidsmarkedsbedriftene Skjerstad ASVO AS og Bopro AS Sammendrag Siden august har det vært arbeidet med å utrede og legge grunnlaget for å slå sammen de to arbeidsmarkedsbedriftene til ett selskap med bakgrunn i vedtak som bystyret tidligere har fattet. Begge bedriftene har som formål gjennom produksjon, tjenesteyting og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Selskapene er tjenesteleverandør til NAV og forvalter arbeidsmarkedstiltakene VTA varig tilrettelagte arbeid og BA arbeid med bistand. Bopro har også et nært samarbeid med kommunen om tilbud til personer med relativt stort bistandsbehov. Målet har vært å gjennomføre utredningen i høst, og få forslaget om sammenslutning styrebehandlet og vedtatt i generalforsamlingene slik at fusjonen kunne tre i kraft fra årsskiftet. Saksopplysninger Utredningsarbeidet ble avsluttet 8. oktober og styrebehandlet i Bopro 12. oktober og i Skjerstad ASVO den 21. oktober. Begge styrene har fattet positive vedtak. Det er dessuten utarbeidet en fusjonsplan for sammenslutningsprosessen. Målet har vært å legge planen fram for generalforsamlingene i løpet av november. Konklusjon og anbefaling Endelige vedtak i november vil imidlertid i henhold til aksjeloven kreve at det foretas regnskapsavslutning pr 30. september fordi åpningsbalansen ikke kan være mer enn 8 uker gammel før generalforsamlingenes behandling og beslutning. Knappe tidsfrister og ekstra utgifter til regnskapsfører og revisor forsvarer neppe en slik rask sluttbehandling. Derfor foreslås det at behandlingen i generalforsamlingene gjennomføres etter at årsregnskapene for 2010 er avsluttet men med virkningstidspunkt fra I denne omgang legges utredningen og fusjonsplanen fram for formannskapet til orientering. I henhold til den foreslåtte tidsplanen vil saken komme tilbake til formannskapet som generalforsamling den 23. februar 2011 etter at den på ny har vært forelagt styrene i selskapene15 februar. Side 53

54 Forslag til vedtak Det foreslås at formannskapet fatter følgende vedtak: Formannskapet tar i denne omgang utredninga om sammenslåing av Skjerstad ASVO og Bopro, samt forslag til fusjonsplan til orientering. Svein Blix rådmann Saksbehandler: Svein Blix Trykte vedlegg: BoproAS og Skjerstad ASVO AS. Samarbeid sammenslåing. Fusjonsplan. Budsjettskisse Side 54

55 Forslag til: Fusjonsplan for sammenslåing/fusjon mellom Bodø Produksjon AS - Bopro AS Organisasjonsnummer som overtakende selskap og Skjerstad ASVO AS Organisasjonsnummer Inngått mellom styrene i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS I møter henholdvis 12. oktober og 21. oktober 2010 med etterfølgende godkjenning av generalforsamlingene i de to selskapene 23. februar Bopro AS Skjerstad ASVO AS 1 Side 55

56 Innhold 0 FUSJONSPLAN AV 15. FEBRUAR VEDLEGG: 1 VEDTEKTER FOR BODØ PRODUKSJONSSENTER AS 9 2 VEDTEKTER FOR SKJERSTAD ASVO AS UTKAST TIL VEDTEKTER FOR DET FUSJONERTE SELSKAPET UTKAST TIL ÅPNINGSBALANSE FOR DET FUSJONERTE SELSKAP ORGANISASJONSPLAN FOR DET FUSJONERTE SELSKAP Side 56

57 Fusjonsavtale 1: Formalia Denne fusjonsplan er inngått mellom styrene i nedenstående selskaper i møter hhv. 12. og 21. oktober 2010 samt i møter 15. februar Bodø Produksjon AS Klinkerveien 1 Skjerstad ASVO AS VekstHuset 8006 BODØ 8100 BODØ Organisasjonsnummer: Organsisajosnnummer: med de vilkår som følger nedenfor. Fusjonen reguleres av lov av 13. juni 1997 nr 14 om aksjeselskaper (med senere endringer). 2: Begrunnelse for fusjonen og anbefaling om godkjenning Bodø bystyre fattet 18. juni i 2009 et vedtak som anbefalte at det søkes sammenslåing av Bopro AS og Skjerstad ASVO AS. Styrene i de to selskapene satte deretter i gang en prosess der det ble nedsatt en arbeidsgruppe for utredning av saken. Deltakere i arbeidsgruppen var styrelederne og de daglige ledere i de to selskapene samt rådmannen i Bodø kommune som representant for majoritetseieren. I tillegg ble de tillitsvalgte fra begge bedriftene invitert til å delta i arbeidsgruppens møter. Bopros AS formål er gjennom produksjon, tjenesteyting og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting og kvalifisering av yrkeshemmede i henhold til de retningslinjer og krav som stilles til selskapet som tiltaksarrangør. Bopro er tjenesteleverandør til NAV og forvalter i dag arbeidsmarkedstiltakene VTA - varig tilrettelagt arbeid og AB - arbeid med bistand. Bopro er godkjent for 50 VTA plasser. Bopro har også et nært samarbeid med Bodø kommune om tilbud til personer med relativt stort bistandsbehov. Bopro har produksjon og utprøvingsarenaer innenfor vedproduksjon, trebearbeiding, grunning av trevirke, silke-/tektstiltrykk, gravering av premier og skilt samt ulike monterings- og serviceoppdrag. Bopro driver sin virksomhet i Klinkerveien på Rønvikleira og i Notveien på Alstad. Per arbeidet det 83 personer ved Bopro hvorav 21 i ulike lederroller. I tillegg kommer 8 personer registrert som tiltaksdeltakere innenfor arbeid med bistand. Skjerstad ASVO AS er som Bopro en bedrift som har som hovedformål å skape arbeidsplasser for yrkeshemmede, og er godkjent for 13 VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid). VTA tiltaket er arbeidsplasser som tilbys personer som er innvilget varig uførepensjon, og som har behov for en arbeidsplass der oppgavene er individuelt tilpasset. Arbeidet skal bidra til til uvikling og vedlikehold 3 Side 57

58 av den enkeltes kompetanse og arbeidstakeren skal produsere varer og tjenester. Arbeidstakeren er ansatt i bedriften. Skjerstad ASVO har behov for tiltaksplasser for personer som trenger arbeidstrening og oppfølgning for å komme tilbake i ordinært arbeid. Skjerstad ASVO er en liten bedrift og har ikke mulighet til å ha eget personale som har kompetanse og bare arbeider med attføring. Å ha en slik kompetanse er en stor fordel for å utvikle andre typer tiltaksplasser. Bedriften har over tid bygget opp arbeidslederne med kurs som gir kompetanse innenfor attføringsområdet. Skjerstad ASVO driver sin virksomhet i egne lokaler i Husflidsverkstedet på Sandkollen og i VekstHuset på Skjerstad. Samlet har Skjerstad ASVO AS ca 20 ansatte. Begrunnelse for fusjonen Ved å slå sammen Bopro AS og Skjerstad ASVO AS til ett selskap har arbeidsgruppen pekt på flere mulige felles fordeler (stordriftsfordeler). Behovet for attføring vil kunne imøtekommes på bredere basis med økt felles spesialkompetanse, i et bredere faglig og kollegialt miljø. Det antas at det vil være lettere å få økt antall godkjente VTA-plasser i et felles selskap. Selv om begge bedriftene har vist positiv utvikling fram til i dag, er det arbeidsgruppens oppfatning at de framtidige krav til drift av attførings- og arbeidsmarkedsbedrifter vil gjøre det nødvendig med samling i større og sterkere bedriftsenheter. Arbeidsgruppen har dessuten pekt på at styret i Det Nye Selskap bør utvides med en representant fra Skjerstad og/eller en tillitsvalgt herfra. I sin rapport til styrene i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS av 8. oktober 2010 anbefaler arbeidsgruppen at selskapene vil ha fordeler av å slutte seg sammen til en ny felles bedrift - Det Nye Selskap. Sammenslutningen anbefales gjennomført med virkning fra 1. januar Minoritetsaksjonærene i Skjerstad ASVO AS, Misvær og omegn husflidslag samt 5 personlige aksjonærer, hadde på forhånd fra Bodø kommune fått tilbud om utløsning og et vederlag tilsvarende de bokførte verdier i Skjerstad ASVO AS per 31. desember Samtlige aksepterte tilbudet. I styremøte i Bopro AS 12. oktober 2010 ble fattet følgende vedtak: Styret slutter seg til arbeidsgruppens sluttrapport om sammenslåing av Bopro AS og Skjerstad ASVO AS. Styret forutsetter at det gis tilstrekkelig økonomiske rammebetingelser, herunder omstillingsmidler, til drift og videreutvikling av selskapet. I styremøte i Skjerstad ASVO AS 21. oktober 2010 ble fattet følgende enstemmige vedtak: Styret i Skjerstad ASVO AS er glad for den prosessen som er gjennomført. Den har gjort oss mer trygge på følgene av å slå sammen bedriftene. Vi føler oss presset til å bidra til å slå sammen bedriftene selv om begrunnelsen for dette ikke er helt klar og følgene ikke entydig positive. Styret i Skjerstad ASVO AS er derfor opptatte av at de vilkårene rapporten bygger sine konklusjoner på kommer med i bystyrets vedtak. Styret i Skjerstad ASVO AS slutter seg til rapporten og er positivt innstilt til å slå seg sammen med Bopro AS dersom: 4 Side 58

59 Alle private aksjonærer kjøpes ut på samme vilkår som det Misvær og omegn Husflidslag er tilbudt Bodø kommune tar ansvar for en rask prosjektering og bygging av nybygg i Misvær sentrum Eksisterende bygg skal avhendes av det nye selskapet. Dersom det nye selskapet ikke selger disse raskt skal de overlates vederlagsfritt til Bodø kommune Det nye selskapet skal ha en lokal leder i Misvær i 100% stilling Det nye selskapet skal sikres styrerepresentasjon fra bydelen Skjerstad. Dette tas inn i vedtektene. Valget gjøres av lokalutvalget i Skjerstad. Vedtektene skal være utformet slik at også ansatterepresentasjon i styret sikres. De kommmunaløkonomiske rammebetingelsene til hele det nye selskapet skal være slik de i dag er for Bopro. Det avsettes omstillings- og utviklingsmidler til å gjennomføre en organisasjonsutviklingsprosess for det nye selskapet. Skjerstad ASVO AS håper på et vedtak i tråd med dette og ser frem til å fortsette den positive prosessen vi opplever å være godt i gang med. De ansattes uttalelse vedlegges. 2. Fusjonen, navn og forretningskontor Fusjonen er en sammenslåing mellom to forretningsmessig likeverdige selskaper. Styrene har avtalt at Bodø Produksjon AS (Bopro AS) ved fusjonen skal være det overtakende selskap og Skjerstad ASVO AS det overdragende selskap (i henhold tilaksjelovens kapittel 13). Det innebærer at Skjerstad ASVO AS overdrar samtlige av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til Bopro AS mot at aksjonæren i Skjerstad ASVO AS på ikrafttredelsestidspunktet (som definert i pkt 7) mottar fusjonsvedrlaget som beskrevet i pkt 5 samtidig som Skjerstad ASVO AS oppløses. Det fusjonerte selskap skal ha forretningskontor i Bodø kommune. Skattemessig forutsettes fusjonen å oppfylle vilkårene for skattemessig kontinuitet, og skattemessig virkningstidspunkt for fusjonen skal være 1. januar Fusjonen gjennomføres regnskapsmessig som en transaksjon til bokførte verdier med Bopro AS som regnskapsmessig overtakende selskap. Regnskapsmessig virkningstidspunkt vil være det tidspunkt da alle vilkår i pkt 3 er oppfylt- 3. Forutsetninger for gjennomføring av fusjonen Fusjonsplanens gjennomføring er betinget av at: (i) (ii) Generalforsamlingen i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS velger styre og valgkomitè i henhold til pkt 9 nedenfor samme dag som fusjonsplanen godkjennes i generalforsamling 23. februar 2011 Generalforsamlingen i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS samme dag som fusjonsplanen godkjennes vedtar det fusjonerte selskapets navn 5 Side 59

60 (iii) Det er gjennomført nyvalg av styre og ansatterepresentanter som sikrer ansatte i begge selskapene lik representasjon. Fusjonen er regulert av aksjelovens kapittel 13 ( 13 1/24). Fusjonen gjennomføres ved at Det Nye Selskap AS etter utløp av formelle varslingsfrister ovenfor kreditorene, overtar eiendeler, rettigheter og forpliktelser til Skjerstad ASVO AS i sin helhet slik dette fremgår av balansen for selskapene per 31, desember Fusjonen gjennomføres uten skattemessig virkning med kontinuitet basert på bokførte verdier. Fusjonen får regnskapsmessig virkning fra 1. januar Organsiering av det fusjonerte selskap Det Nye Selskapet skal ha sitt hovedkontor med daglig leder i Bodø. Avdelingen i Skjerstad/Misvær skal ha en lokal leder i full stilling. Bodø kommune skal ta ansvar for en rask prosjektering og bygging av nybygg i Misvær sentrum som følge av at de eksisterende bygg til Skjerstad ASVO AS i Skjerstad og på Sandkollen har vesentlige bygnignsmessige mangler. Eksisterende bygg i Skjerstad og på Sandkollen skal avhendes av det nye selskapet. Dersom Det Nye Selskapet ikke selger disse raskt skal de overlates vederlagsfritt til Bodø kommune. De kommunaløkonomiske rammevilkårene for hele det nye selskapet skal være slik de er i dag for Bopro AS. Det skal avsettes omstillings- og utviklingsmidler til å gjennomføre en organisasjonsutvikling og videreutviking i det nye selskapet. Det skal arbeides for at både Bodø og Skjerstad Misvær oppnår godkjenning av flere VTA - plasser og at det arbeides for å utvide det samlede produkt og tjenesteilbud. 5. Fusjonsvederlag I og med at fusjonen gjennomføres mellom søsterselskaper der begge eies 100 % av Bodø kommune, vil det ikke være behov for å vurdere fusjonsvederlag i form av flere aksjer i det overtakende selskapet. Regnskapsbalansen i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS slås sammen til en samlet balanse for Det Nye Selskap AS per 31. desember Beslutning om vedtekstendringer i generalforsamlingen Fusjonsplanen vil bli fremlagt for godkjenning på ekstraordinære generalforamlinger i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS som avholdes 23. februar Vedtektene for Det Nye Selskapet gis følgende innhold: 6 Side 60

61 V E D T E K T E R Vedtatt av generalforsamlingen den 23. februar Selskapets navn er Det Nye Selskap AS 2. Selskapets formål er gjennom produksjon, tjenesteyting og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting og kvalifisering av yrkeshemmede i henhold til Arbeidsdirektoratets retningslinjer og krav til selskapet som tiltaksarrangør. Selskapets overskudd skal forbli i bedriften og disponeres til formål som styrker den framtidige virksomhet. 3. Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bodø. 4. Aksjekapitalen skal være kr ,- fordelt på 38 - trettiåtte - aksjer á kr ,- fullt innbetalt og lydende på navn. 5. Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet. Generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen 30. juni. Generalforsamlingen skal behandle følgende saker: - styrets årsberetning - regnskap for siste kalenderår - revisors beretning - budsjett for neste år - anvendelse av overskudd evt. dekning av underskudd - valg av 3 styremedlemmer og 3 varamedlemmer - valg av styreleder og nestleder - andre saker som i henhold til lov hører inn under generalforsamlingen Ordføreren er valgkomité i forbindelse med valg. 6. Selskapet ledes av et styre på 7 medlemmer med 7 varamedlemmer (numerisk). Herav skal ett medlem oppnevnes av NFU (varamedlem fra Mental Helse). I tillegg skal bydelen Skjerstad gjennom lokalutvalget oppnevne ett medlem til styret. De ansattes organisasjoner skal oppnevne to medlemmer til styret valgt av og blant de ansatte. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 av medlemmene er til stede. 7 Side 61

62 7. Styret foretar ansettelser, fastsetter lønns- og arbeidsvilkår samt utarbeider instruks for stillingene. Styret kan meddele prokura. 8. Forøvrig vises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. 7. Gjennomføring av fusjonen Det avholdes generalforsamlinger i begge selskapene 23. februar 2011 for behandling av fusjonsplanen. Beslutnigner om fusjon skal umiddelbart meldes til Foretaksregisteret. Når fristen i henhold til aksjeloven 13 15, 1. ledd, er utløpt, forholdet til eventuelle kreditorer er innfrid eller avklart og vilkårene for gjennomføring av fusjonen er oppfylt, skal Bopro AS gi melding til til Foretaksregisteret om at fujosnen skal tre i kraft i henhold til aksjeloven 13 17, 1. ledd. Når meldingen er registrert i Foretaksregisteret, skal Skjerstad ASVO AS`s eiendeler, rettigheter og forpliktelser anses endelig overdratt til Bopro AS. 8. Særlige rettigheter og vilkår Det gjelder ingen særlige vilkår for utøvelse av aksjonærrettigheter mv. i Bopro AS. Ingen styremedlemmer eller daglig leder vil oppnå noen særlige rettigheter som følge av fusjonen. Ingen av partene kan under fusjonsprosessen inngå i vesentlige forretningsmessige avtaler uten at den andre part vet om og har godkjent dette. Samtlige kostander knyttet til gjennomføring av fusjonen dekkes av det overtakende selskap Det Nye Selskap AS. 9. Tillitsvalgte, ledelse og ansatte Det Nye Selskapet skal sikres styrerepresentasjon fra bydelen Skjerstad. Dette tas inn i vedtektene. Valget gjøres av lokalutvalget i Skjerstad. Vedtektene skal være utformet slik at også ansattes representasjon sikres. Det nye selskapet skal ha en lokal leder i Misvær i 100 % stilling. Det forutsettes at de ansatte i Skjerstad ASVO AS og Bopro AS snarest mulig og innen fusjonens godkjenning og gjennomføring foretar felles valg av ansatterepresentanter til det fusjonerte selskapets generalforsamling. Når slikt valg er gjennomført velges ansatterepresentantene til styret av generalforsamlingen i det fusjonerte selskap. De ansattes rettigheter vil bli videreført etter fusjonens gjennomføring i henhold til inngåtte avtaler, arbeidsmiljøloven og annen relevant lovgivning. De ansattes rettigheter vil både individuelt og kollektivt bli videreført inntil det eventuelt inngås nye avtaler om annet. De ansatte er informert om fusjonsplanen i henhold til arbidsmiljølovens bestemmelser, annen relevant lovgivning og inngåtte avtaler. De ansatte skal gjøres kjent med fusjonsplanen umiddelbart etter at den er godkjent av styrene. Generalforsamlingen i Det Nye Selskap AS skal 23. februar 2011 samme dag som fusjonsplanen endelig vedtas velge følgende styremedlemmer med varamedlemmer, styreleder og nestleder: 8 Side 62

63 Arne Lyngmo, styreleder Tom Cato Karlsen, nestleder Lillian Fritzon, styremedlem Medlem fra bydelen Skjerstad, styremedlem (oppnevnes av lokalutvalget i Skjerstad) Medlem fra Mental Helse, styremedlem (oppnevnes av NFU) Varamedlemmer: 1: Morten H. Olsen 2: Eva Leivseth 3: Ingrid Lien I tillegg skal velges to representanter fra ansatte, valgt av og blant ansatte i Det Nye Selskap AS. I henhold til vedtektene i Bopro AS er ordføreren valgkomitè i forbindelse med valg. 10. Utkast til åpningsbalanse Utkast til åpningsbalanse per 1. januar 2010 for det fusjonerte selskap er vedlagt fusjonsplanen med revisors redegjørelse og godkjenning, jfr aksjelovens Fullmakt til å gjøre endringer Styrene i Skjerstad ASVO AS og Bopro AS kan etter at fusjonsplanen er godkjent av de respektive generalforsamlinger og frem til tidspunkt for innsendelse av melding til Foretaksregisteret om godkjenning av fusjonen, gjennomføre mindre endringer og eventuelle tilpasninger i fusjonsplanen som finnes nødvendig for gjennomføring av fusjonen. Denne fusjonsplanen er utskrevet i 2 to likelydende eksemplarer hvorav Skjerstad ASVO AS og Bopro AS beholder hvert sitt eksemplar. Bodø/Skjerstad, 15. februar 2010 Styret i Bopro AS Styret i Skjerstad ASVO AS 9 Side 63

64 (Fusjonsplanen underskrives av samtlige styremedlemmer). Vedlegg: Åpningsbalanse for Det Nye Selskap AS per 1. januar 2011 (limes inn her når den er klar senest innen styremøtene 15. februar 2011). 10 Side 64

65 Bopro AS og Skjerstad ASVO AS Samarbeid-sammenslåing Arbeidsgruppens sluttrapport Bodø/Skjerstad, 8. oktober Side 65

66 Innhold 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG FORMÅL BYSTYRETS VEDTAK ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING, MANDAT OG MØTER..6 2 VIRKSOMHETEN I BOPRO OG SKJERSTAD ASVO BOPRO AS SKJERSTAD ASVO AS REGNSKAPSMESSIG STATUS STATUS OG BEHOV FOR NYTT BYGG I MISVÆR OG I KLINKERVEIEN FINANSIELLE RAMMEVILKÅR TILSKUDDSNIVÅET FRA NAV OG BODØ KOMMUNE TILSKUDDSNIVÅET VED SAMMENSLÅING MULIGE UTVIKLINGSRETNINGER FOR NAV FORDELER VED SAMMENSLÅING FORDELER VED SAMMENSLÅING VIRKSOMHETEN I Skjerstad ASVO RESULTATBUDSJETTER FOR 2011 VED SAMMENSLÅING VS. DRIVE SOM HITTIL BEHOVET FOR OMSTILLINGSMIDLER LØSNINGER FOR DE LOKALE AKSJONÆRENE LØSNINGER FOR SAMMENSLÅING VURDERING AV FUSJONSLØSNING GJENNOMFØRING AV FUSJON GJENNOMFØRING AV FUSJON OPPSUMMERING OG ANBEFALING.24 8 VEDLEGG: BUDSJETTALL - BUDSJETTSKISSER FOR BOPRO AS, SKJERSTAD ASVO AS OG DET DET NYE SELSKAP "ET NORMALÅR" 2 Side 66

67 0 SAMMENDRAG Arbeidsgruppen har fått i oppdrag av Bodø bystyre og styrene i de to selskapene å utrede grunnlaget for gjennomføring av en sammenslåing av arbeidsmarkedsbedriftene Skjerstad ASVO AS og Bopro AS. I sin vurdering av mandatet har arbeidsgruppen lagt vekt på å få belyst de planer og mål som foreligger i Skjerstad ASVO og Bopro. Slik er møter lagt til bedriftene for befaring og faktainnsamling. Spørsmålet om nybygg i Misvær har stått sentralt i arbeidsgruppens vurderinger. BoPro har også planer om bygningsmessige utvidelser, men disse søkes løst innenfor Bopro`s ordinær drift og har ikke vært gjenstand for vurdering av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har fra styret i Skjerstad ASVO AS blitt bedt om også å vurdere mulighetene for at begge selskapene består som selvstendige bedrifter. Arbeidsgruppen har imøtekommet dette og har vurdert en slik løsning som et selvstendig alternativ til sammenligning med drift i ett sammensluttet/fusjonert selskap. Møtene i Skjerstad har også drøftet mulige løsninger for de lokale aksjonærene i Skjerstad ASVO AS. Bopros AS formål er gjennom produksjon, tjenesteyting og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting og kvalifisering av yrkeshemmede i henhold til de retningslinjer og krav som stilles til selskapet som tiltaksarrangør. Bopro er tjenesteleverandør til NAV og forvalter i dag arbeidsmarkedstiltakene VTA - varig tilrettelagt arbeid og AB - arbeid med bistand. Bopro har også et nært samarbeid med Bodø kommune om tilbud til personer med relativt stort bistandsbehov. Bopro har produksjon og utprøvingsarenaer innenfor vedproduksjon, trebearbeiding, grunning av trevirke, silke-/tektstiltrykk, gravering av premier og skilt samt ulike monterings- og serviceoppdrag. Per arbeidet det 83 personer ved Bopro hvorav 21 i ulike lederroller. I tillegg kommer 8 personer registrert som tiltaksdeltakere, innenfor Arbeid med Bistand. Skjerstad ASVO AS er som Bopro en bedrift som har som hovedformål å skape arbeidsplasser for yrkeshemmede, og er godkjent for 13 VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid). VTA tiltaket er arbeidsplasser som tilbys personer som er innvilget varig uførepensjon, og som har behov for en arbeidsplass der oppgavene er individuelt tilpasset. Arbeidet skal bidra til til uvikling og vedlikehold av den enkeltes kompetanse og arbeidstakeren skal produsere varer og tjenester. Arbeidstakeren er ansatt i bedriften. Skjerstad ASVO har behov for tiltaksplasser for personer som trenger arbeidstrening og oppfølgning for å komme tilbake i ordinært arbeid. Skjerstad ASVO er en liten bedrift og har ikke mulighet til å ha eget personale som har kompetanse og bare arbeider med attføring. Å ha en slik kompetanse er en stor fordel for å utvikle andre typer tiltaksplasser. Bedriften har over tid bygget opp arbeidslederne med kurs som gir kompetanse innenfor attføringsområdet. Skjerstad ASVO driver sin virksomhet i egne lokaler i Husflidsverkstedet på Sandkollen og i VekstHuset på Skjerstad. Samlet har Skjerstad ASVO AS ca 20 ansatte. Ved å slå sammen Bopro AS og Skjerstad ASVO AS til ett selskap har arbeidsgruppen pekt på flere mulige felles fordeler (stordriftsfordeler). Behovet for attføring vil kunne imøtekommes på bredere basis med økt felles spesialkompetanse, i et bredere faglig og kollegialt miljø. Det antas at det vil være lettere å få økt antall VTA-plasser i et felles selskap. 3 Side 67

68 Det arbeides med utvikling av nye produkter og tjenester med økte krav til salg innenfor ulike produktområder, aktiviteter som krever mye kapasitet. Både Bopro og Skjerstad ASVO arbeider aktivt for dette. Kravene til EQUASS godkjenning der NAV vil kreve gjennomgang hvert tredje år vil kreve omfattende oppfølgning fra bedriftens ledelse. EQUASS er en følge av skjerpede krav til kvalitetssikring. Flere attføringsbedrifter og vekstbedrifter arbeider med å innføre EQUASS som er et europeisk kvalitetssikringssystem. Et større felles selskap med flere ressurser vil også bedre koordineringen av IKT tjenester og støtte til dette. Det vil også skape økte muligheter for bedre koordinering av transport/logistikktjenester. Felles eierskap i ett selskap vil redusere behovet og honorarene for styremøter, revisjon og formelle samarbeidsmøter med ansatte. Arbeidsgruupen vil understreke at mulighetene for å oppnå stordriftsfordeler i Det Nye Selskap ikke må oppfattes som en nedvurdering av det tilbudet som er skapt innenfor Skjerstad ASVO AS. Denne virksomheten har lange tradisjoner helt tilbake til 1980 tallet og har blant annet skapt husflidproukter som er solgt over hele Norge. Under til dels vanskelige bygningsmessige forhold har inntil 20 arbeidstakere og faglige ledere hatt sin virksomhet i tilknytning til VTA, et arbeidstilbud for alle som har søkt eller er innvilget uførestønad. Arbeidsgruppen har vurdert om en sammenslåing av bedriftene kan tenkes å utløse økte tilskudd fra NAV og Bodø kommune utover hva en ren driftseffektivisering kan medføre. En sammenslåing vil isolert sett ikke øke tilkuddsnivået fra NAV da dette er et fast tilskudd per tiltaksplass. For Skjerstad ASVO betyr dette at det er kun en økning av det kommunale tilskudd fra 50 % til 80 % per plass, dvs på linje med hva BoPro AS oppnår, som kan øke tilskuddene til tiltaksplassene i Skjerstad. Det er arbeidsgruppens oppfatning at dette lettere kan oppnås innenfor en ny og felles struktur i et utvidet selskap med felles struktur. I et større selskap vil det dessuten være mulig å utvikle nye tilbud med større bredde med flere tiltaksplasser, samt også attføring som kan oppnå godkjenning av NAV. Bopro AS har for tiden søknad inne om utvidelse av tilbudet med 10 tiltaksplasser. Slike utvidelser vil skape en bredere plattform for den samlede virksomhet i Det Nye Selskap. Etter møtene med de lokale aksjonærene i Skjerstad ASVO utformet Bodø kommune et tilbud om utløsning av Misvær og Omegn Husflidslag og fem personlige aksjonærer. Bakgrunnen for dette var at deres eierandel på samlet 30,6 % i Skjerstad ASVO AS i Det Nye Selskap vil bli redusert til ca 3 %. Slik vil eierandelen ikke gi noen innflytelse av betydning, og vil heller ikke gi rett til utbytte siden Skjerstad ASVO er en attføringsbedrift. I styremøte 4. oktober behandlet styret i Misvær og Omegn Husflidslag tilbudet fra Bodø kommune og besluttet å akseptere tilbudet om utløsning fra Skjerstad ASVO AS tilsvarende bokførte verdier per Senere fikk de fem personlige aksjonærene et tilsvarende tilbud med samme innhold som også antas blir akseptert. Deretter eier Bodø kommune samtlige aksjer i Skjerstad ASVO AS som formelt sett vil gi virkning fra Arbeidsgruppen innser at en sammenslutning av Skjerstad ASVO AS og Bopro AS til Det Nye Selskap ikke vil innebære store kostnadsmessige besparelser. Dette har sammenheng med at de gevinster som oppnås ved sammenslåing knyttes til de muligheter og nye mål som ønskes satt i forhold til nytt bygg i Misvær og mer moderne utstyr. Tidligere daglig leder i Skjerstad ASVO AS ønskes erstattet av en avdelingsleder (plassjef) i Det Nye Selskap. Videre kan utvikling av nye tjenester og aktiviteter på flere områder skape behov for nye og økte ressurser. Selv om begge bedriftene har vist positiv utvikling fram til i dag, er det arbeidsgruppens oppfatning at de framtidige krav til drift av attførings- og arbeidsmarkedsbedrifter vil gjøre det nødvendig med samling i større og sterkere bedriftsenheter. Arbeidsgruppen har dessuten pekt på at styret i Det Nye Selskap bør utvides med en representant fra Skjerstad og/eller en tillitsvalgt herfra. 4 Side 68

69 Arbeidsgruppen har etter innledende møter i 1. halvår hatt 3 møter i 2. halvår i Av disse er to av møtene lagt til de respektive bedriftene. Det har dessuten vært flere arbeidsmøter mellom de daglige ledere og rådgiver. Etter at de lokale aksjonærene har valgt utløsning og vederlag for dette, vil styret i Bopro AS behandle spørsmålet om sammenslåing i styremøte 12. oktober Skjerstad ASVO AS hadde en foreløpig gjennomgang av saken i møte 4. oktober og vil ha en ny behandling i styremøte 21. oktober då. Samlet har spørsmålet om sammenslåing vært gjenstand for grundig behandling så vel i arbeidsgruppen som i de respektive styrene der også tillitsvalgte har vært involvert i arbeidsgruppens møter. Etter disse møter og vurderinger er det arbeidsgruppens samlede oppfatning at Skjerstad ASVO AS og Bopro AS vil ha fordeler av å slutte seg sammen i en ny felles bedrift i Det Nye Selskap AS. Sammenslutningen bør gjøres med virkning fra 1. januar Dersom styrene i begge selskapene slutter seg til arbeidsgruppens anbefaling om sammenslåing og formannskapet i Bodø (som generalforsamling for begge selskapene) i møte i november slutter seg til dette, må det vedtas en fusjonsavtale for formell gjennomføring av fusjonen med virkning fra Bodø/Skjerstad, 8. oktober 2010 Arbeidsgruppen 5 Side 69

70 1 BAKGRUNN OG F0RMÅL 1.1 Bystyrets vedtak Bodø bystyre fattet 18.juni i 2009 et vedtak som anbefalte at det søkes sammenslåing av Bopro og Skjerstad ASVO. Styrene i de to virksomheter møttes til et fellesmøte 28. januar Her var det enighet om å ta initiativ overfor Bodø kommune for å få fortgang i prosessen, samtidig som bedriftene ble involvert. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av styrelederne og daglig leder/direktør i bedriftene. Senere hadde arbeidsgruppen et par møter med Bodø kommune der det ble drøftet noen problemstillinger knyttet til en mulig sammenslåing, herunder behovet for nye lokaler i Skjerstad. Deretter var arbeidsgruppen enig om å fremme saken om sammenslåing overfor sine styrer. Styrene la vekt på at en sammenslåing skulle gi bedriftene gode utviklingsmuligheter, samt de ansatte en trygg og god arbeidsplass. Deretter fremmet styrene prinsippvedtak om sammenslåing overfor de respektive generalforsamlinger som i møte 23. juni 2010 fattet følgende vedtak: Generalforsamlingen ber bedriftene arbeide videre med spørsmålet om sammenslåing (jfr bystyrets vedtak av ). Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av styrelederne og daglig leder/direktør i bedriftene som skal forestå utredningsarbeidet. Bodø kommune bistår arbeidsgruppen med juridisk og organisatorisk /økonomisk ekspertise. Styrene og de ansatte holdes løpende orientert og gis muligheter til å komme med innspill. Det ferdige utredningsarbeidet legges fram for styrene og oversendes kommunen for videre behandling. 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og møter Etter at arbeidsgruppen hadde møttes til et par innledende møter i 1. halvår 2010, ble arbeidsgruppen formelt konstituert i møte 17. august 2010 på Saltstraumen Hotell. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Arne Lyngmo, styreleder for BoPro AS og nestleder i styret for Skjerstad ASVO AS Ole Petter Nybakk, styreleder for Skjerstad ASVO AS Bent Johnsen, direktør for BoPro AS Hanna Støvset Tidslevold, daglig leder for Skjerstad ASVO AS Svein Blix, rådmann i Bodø kommune som 100 % eier i BoPro AS og majoritetseier i Skjerstad ASVO AS (arbeidsgruppens leder). I tillegg ble de tillitsvalgte, Randi Kaspersen fra Skjerstad ASVO og Viggo Arnesen fra Bopro AS, invitert til å delta i arbeidsgruppens møter. Bedriftskompetanse AS ved seniorrådgiver Jon Øverås ble engasjert som arbeidsgruppens rådgiver knyttet til bedriftsutvikling, organisering og økonomi. Jon Øverås har også vært arbeidsgruppens 6 Side 70

71 sekretær. Rådgiver har ikke utført selvstendig arbeid i den enkelte bedrift, men har utført sitt arbeid mot arbeidsgruppen og de daglige ledere i bedriftene. Arbeidsgruppen har hentet sitt mandat i grunnlaget for bystyrets vedtak av 18. juni 2009 som var formulert slik: Det lages ny sak der en søker sammenslåing av Bopro og Skjerstad ASVO. Saken skal avklare økonomiske forhold, lokalisering av tilbud og total kapasitet. Evt. realisering av nybygg og forhold til øvrige eiere. Ansatte og styrer skal involveres. I sin vurdering av mandatet har arbeidsgruppen lagt vekt på å få belyst de planer og mål som foreligger i Skjerstad ASVO og Bopro. Slik er møter lagt til bedrifene for befaring og faktainnsamling. Spørsmålet om nybygg i Misvær har stått sentralt i arbeidsgruppens vurderinger. Det har også Bopros planer for bygnignsmessige utvidelser. Arbeidsgruppen har fra Skjerstad ASVO blitt bedt om også å vurdere mulighetene for at begge selskapene består som selvstendige bedrifter. Arbeidsgruppen har funnet det riktig å imøtekomme dette og har vurdert en slik løsning som et selvstendig alternativ til sammenligning med drift i ett sammensluttet/fusjonert selskap. Arbeidsgruppen har etter innledende møter i 1. halvår hatt 4 møter i 2. halvår i Av disse er to av møtene lagt til de respektive bedriftene. Møtene i Skjerstad har også drøftet mulige løsninger for de lokale aksjonærene i Skjerstad ASVO AS i tilknytning til en sammenslåing. 2 VIRKSOMHETEN I BOPRO OG SKJERSTAD ASVO 2.1 Bopro AS Bopros formål er gjennom produksjon, tjenesteyting og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting og kvalifisering av yrkeshemmede i henhold til de retningslinjer og krav som stilles til selskapet som tiltaksarrangør. Bopro er tjenesteleverandør til NAV og forvalter i dag arbeidsmarkedstiltakene VTA - varig tilrettelagt arbeid og AB - arbeid med bistand. Bopro har også et nært samarbeid med Bodø kommune om tilbud til personer med relativt stort bistandsbehov. Dette omfatter for tiden 13 personer. Bopro har produksjon og utprøvingsarenaer innenfor vedproduksjon, trebearbeiding, grunning av trevirke, silke-/tektstiltrykk, gravering av premier og skilt samt ulike monterings- og serviceoppdrag. Ved årets utløp arbeidet det 83 personer ved Bopro hvorav 21 i ulike lederroller. I tillegg kommer 8 personer registrert som tiltaksdeltakere. Bopro har sin produksjon fordelt på 2 ulike adresser i Bodø: Klinkerveien 1 på Rønvikleira og Notveien 7-9 på Alstad. 7 Side 71

72 I Klinkerveien ligger hovedkontoret med administrasjon, jobb-/skolefrukt, Mathilde (husflid), snekkerverksted og beis, silketrykkeriet og gravering av premier samt kantinedrift. I Klinkervien er 32 personer sysselsatt innenfor varig tilrettelagt arbeid. 4 personer mottar kommunalplass, mens 15 personer er ansatt i Bopro i ulike lederroller. I tillegg kommer kommunalt ledsagerpersonell. Produksjonen er organisert med 2 team der det arbeider 18 personer i vta- plasser og 9 personer i kommunalplasser. I tillegg arbeider 4 ledere her. Bygget i Klinkerveien ble tatt i bruk i Det arbeides med planer for utvidelser i nybygg. I Notveien 7 og 9 foregår produksjonen av ved samt kull og koks. Vedproduksjonen skjer i småsekker på 60 liter. Produksjonen i storsekker skjer i samarbeid med Bodø Industri. Et av de nye produktområdene som har vist en særdeles positiv utvikling er jobbfrukt og skolefrukt. Spesielt har jobbfrukt hatt stor vekst der det nå omsettes for over kr 2 mill årlig. Virksomheten i snekkerverkstedet viser også positiv utvikling. I tillegg er overtatt ny virksomhet ved kjøp av Stubbys med gravering av premier m.m. Bildet viser virksomheten i snekkerverkstedet. 2.2 Skjerstad ASVO AS Skjerstad ASVO er en bedrift som har som hovedformål å skape arbeidsplasser for yrkeshemmede, og er godkjent for 13 VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid). VTA tiltaket er ar beidsplasser som tilbys personer som er innvilget varig uførepensjon, og som har behov for en arbeidsplass der oppgavene er individuelt tilpasset. Arbeidet skal bidra til til uvikling og vedlikehold av den enkeltes kompetanse og arbeidstakeren skal produsere varer og tjenester. Arbeidstakeren er ansatt i bedriften. Skjerstad ASVO har behov for tiltaksplasser for personer som trenger arbeidstrening og oppfølgning for å komme tilbake i ordinært arbeid. Dette vil være arbeidstilbud med avgrenset varighet. Skjerstad ASVO er en liten bedrift og har ikke mulighet til å ha eget personal som har kompetanse og bare arbeider med attføring. Å ha en slik kompetanse er en stor fordel for å utvikle andre typer tiltaksplasser. Bedriften har over tid bygget opp arbeidslederne med kurs som gir kompetanse innenfor attføringsområdet. 8 Side 72

73 Skjerstad ASVO driver sin virksomhet i egne lokaler i Husflidsverkstedet på Sandkollen og i VekstHuset på Skjerstad. Skjerstad ASVO drev i 2009 følgende virksomheter i Bodø kommune: Husflidverkstedet: Skinnfeller med trykk, strikking og veving, også med eget design, med hele landet som marked Serviceavdelingen: Vaktmestertjeneste for kommunen og private Skjerstad Vaskeri: Vasker i hovedsak for kommunens sykehjem, men tar også vask for bedrifter og privatpersoner Voksenopplæring: Etter avtale med Bodø Voksenopplæring har Skjerstad ASVO hatt et tilbud en dag per uke med med vedlikeholdstrening for 2 brukere. Skjerstad ASVO er særlig kjent for sine flotte produkter innenfor husflid. Av nyere tjenester og oppfølgning søkes samarbeid med veientreprenører som Veidekke, Mesta med flere om arbeidsoppdrag i forbindelse med vedlikehold, service og opprydding langs de lokale veiene. Behov for nytt bygg for Skjerstad ASVO har vært drøftet i flere fora og møter, også med Helse og sosialetaten i Bodø kommune. Skjerstad ASVO legger vekt på overfor nye tiltaksdeltakere å fremstå som en moderne og attraktiv bedrift. En del av dette er å realisere nytt bygg for samling av de ulike aktivitetene, fortrinnsvis lokalisert til Misvær. Det hefter flere mangler ved dagens bygg. Blant annet vil utskifting av ulovlige armaturer alene koste ca kr Den virksomhet som drives i Veksthuset i Skjerstad skjer over tre etasjer og det er vanskelig å starte opp ny produksjon. Kostnadene til oppvarming vinterstid er høye. Vaskeriet ligger i kjelleren på VekstHuset. Det er strenge krav til hygiene ved vask av tøy til helseinstitusjoner. Dagens vaskeri tilfredsstiller ikke kravene til et moderne vaskeri med mulighet for å skille strengt mellom skittent og rent tøy. Det er lavt under taket og vanskelig å få god ventilasjon. Maskinene i vaskeriet er gamle og vil måtte skiftes ut etter hvert. Et nytt bygg i Misvær vil bedre mulighetene for samlokalisering og gjøre bedriften mer synlig. Beliggenheten blir god vis a vis COOP. Arealbehovet omfatter husflid med kvm, butikk med 60 kvm, serviceavdeling med lager, garasje og verksted kvm, vaskeri med 150 kvm og fellesrom med spiserom, garderober, toaletter og kontor ca 50 kvm, til sammen blir dette ca 500 kvm. Det har også vært uformelle samtaler om mulig samlokalisering med ysteri. 9 Side 73

74 2.3 Regnskapsmessig status Per viste årsregnskapet for Bopro AS og Skjerstad ASVO AS følgende regnskapsmessige nøkkeltall tall i parantes viser andel av hhv. sum driftsinntekter og sum eiendeler og gjeld: Resultatregnskapet for 2009 Bopro AS Skjerstad ASVO AS Salgsinntekter: kr ( 42) kr ( 33) Tilskudd og annet: kr ( 58) kr ( 67) Sum driftsinntekter: kr (100) kr (100) Varekostnader: kr ( 26) kr 324 ( 9) Lønn, pensjon, sosiale mv: kr ( 50) kr ( 65) Avskrivninger: kr 884 kr 53 Andre driftskostnader: kr ( 16) kr 802 ( 21) Sum driftskostnader: kr (96) kr ( 95) Driftsresultat: kr 844 ( 3) kr 193 ( 5) Finansinntekter: kr 77 kr 7 Finanskostnader: kr 103 kr 28 Årsresultat: kr 256 ( 1) kr 172 ( 5) Balanseregnskapet for 2009 Bopro AS Skjerstad ASVO AS Immaterielle, goodwill: kr 115 kr 0 Tomter,bygninger: kr kr 222 Driftsløsøre, inventar mv. kr kr 62 Sum anleggsmidler: kr ( 79) kr 352 ( 28) Varer og annen beholdning: kr kr 300 Kundefordringer: kr 761 kr 151 Andre fordringer: kr 115 kr 32 Bankinnskudd, kontanter mv kr kr 436 Sum omløpsmidler: kr ( 21) kr 919 ( 72) Sum eiendeler: kr (100) kr (100) Balanseregnskapet for 2009 Bopro AS Skjerstad ASVO AS Aksjekapital: kr kr 481 Opptjent egenkapital: kr kr 71 Sum egenkapital: kr ( 20) kr 552 ( 43) Pensjonsforpliktelser: kr 286 kr 0 Langsiktig gjeld: kr ( 58) kr 334 ( 27) Leverandørgjeld: kr 518 kr 33 Offentlig gjeld: kr 581 kr 117 Annen kortsiktig gjeld: kr kr 234 Sum kortsiktig gjeld: kr ( 21) kr 384 ( 30) Sum gjeld: kr ( 79) kr 718 ( 57) Sum egenkapital og gjeld: kr (100) kr (100) 10 Side 74

75 Regnskapene for 2009 viser lave overskudd med en resultatgrad på 1 % hos Bopro AS og 5 % hos Skjerstad ASVO AS. Disse ressultatene må sees i lys av de mål det arbeides mot innenfor attføringsvirksomhet som er orientert mot å skape flest mulige tiltaksplasser og aktiviter knyttet til dette, og ikke størst mulige overskudd. Det skal ikke utdeles utbyttte fra vekst- og attføingsbedrifter. Det er heller ikke gjort fra Bopro AS og Skjerstad ASVO AS. Sammenstilling av regnskapene for Bopro AS og Skjerstad ASVO AS viser to bedrifter av svært ulik størrelse, både med hensyn til volum driftsinntekter og kapitalisering. 2.4 Status og behov for nytt bygg i Misvær og i Klinkerveien Nytt bygg i Misvær Arbeidsgruppen har brukt tid på å vurdere behovet for nytt bygg i Misvær. Det var også tema da arbeidsgruppen møtte de lokale aksjonærene i møte i Skjerstad 15. september då. Behovet for Nytt bygg i Misvær baserer seg på en analyse, referert fra notat av 10. mars i 2009 fra Skjerstad ASVO AS ved styreleder Ole-Petter Nybakk og daglig leder Hanna Støvset Tidslevold: Skjerstad ASVO eier to bygg: VekstHuset i Skjerstad og Husflidverkstedet på Sandkollen VekstHuset har mye areal, men det er fordelt over 3 etasjer pluss loft og mange små rom. Det gir begrensninger i forhold til oppstart av nye produksjoner. Det er i dag dårlig utnyttelse av arealene og det er høye kostnader til oppvarming om vinteren da de fleste rom er tilknyttet vann og avløp Rapport fra Fauske Lysverk viser at utskifting av ulovlige lysarmaturer vil gi en kostnad på kr Det er strenge krav til hygiene ved vask av tøy til helseinstitusjoner og nye vaskerier er etablert som såkalte barrierevaskerier. Det betyr et strengt skille mellom skitten og ren sone. Vaskeriet i Skjerstad har ikke et slikt skille. Dette er ikke tilfredsstillende, men er vanskelig å løse innenfor dagens lokaler. Det er blant annet for lavt under taket og det er vanskelig å få god nok ventilasjon Vaskeriet har gamle maskiner. Det er et tidsspørsmål når disse må skiftes ut Seviceavdelingen har mye av sitt virke utendørs, men trenger også plass innendørs, spesielt om vinteren. Her drives blant annet vedproduksjon som er en type arbeid som kan pågå året rundt og som mange liker. Det ble i arbeidsgruppen drøftet om vedproduksjonen skal legges opptil et nytt bygg i Misvær eller om dette skal legges utenfor sentrum siden denne har et betydelig omfang Her trenges garasje for bil, utstyr til skogrydding, snørydding, gressklipping samt verksted for ulike reparasjoner Husflidverkstedet har flere strikkemaskiner i gang samtidig. Dette skaper behov for støydemping. Lokalene har dårlig ventilasjon og det er behov for peronalgarderobe. Her må også ulovlige lysarmaturer til en kostnad av ca kr skiftes ut. For 11 Side 75

76 Husflidverkstedet antas at en flytting til nytt bygg i sentrum i Misvær vil øke besøket og salget da tomten ligger vi a vis COOP. Huksflidverkstedet vil da bli mer synlig Ellers antas at samlokalisering av de ulike avdelingene vil gi en bedre utnyttelse av personalressursene vd at man enklere kan hjelpe hverandre ved behov. Dette skaper et bedre arbeidsmiljø og vil ha lettere for å tiltrekke seg nye tiltaksdeltakere. Skjerstad ASVO blir mer attraktiv som arbeidsmarkedsbedrift Fra en god beliggenhet i Misvær kan det satses på nye og mer spesialiserte produkter, som hytteprodukter eller lokale matprodukter. Skjerstad ASVO er godkjent for 13 plasser i tiltaket varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). De senere årene har det vært noe problem med å fylle opp plassene. Per dato er 12 plasser fylt opp og det er muligheter for å utvikle 1 2 nye plasser. Aktuelle VTA-brukere i Skjerstad vil være de som mottar uførestønad av ulike årsaker. Det er også aktuelt å tilby plasser til ungdom for utprøving av arbeidsevne eller trening i å være i arbeid. Skjerstad ASVO har som mål fortsatt å kunne tilby minimum 13 tiltaksplasser. Et mulig arealbehov for et nytt bygg må vurderes ut fra dagens drift. Dette summerer seg opp til: - Produksjonslokale og lager for Husflid: kvm - Husflidsbutikk: 60 kvm - Serviceavdeling: kvm - Vaskeri med barrierevaskeri: 150 kvm - Garderober og toaletter, fellesrom: 50 kvm Sum: kvm For et bygg som dettte antydes en byggepris på ca kr per kvm avhengig av fordelingen mellom arealer til kontorer, lager, industri og verksted, samt byggets utforming, takhøyder mv. Med et arealbehov på kvm vil samlet byggepris ligge i området kr 6-11 mill. Investeringer i nytt produksjonsutstyr vil komme i tillegg til disse tall. Et nytt bygg for vekst- og attføringsvirksomheten i Misvær må vurderes eiet av Skjerstad ASVO AS, Det Nye Selskapet eller av Bodø kommune og/eller eventuelle medinvestorer for utleie, avhengig av om det blir sammenslåing av aksjeselskapene eller ikke. Det synes ikke blant ansatte i Skjerstad å være uenighet om at virksomheten bør samles i Misvær i tilknytning til at det skjer i nytt bygg. I tillegg til oppføring av nytt bygg i Misvær vil det være behov for å anskaffe nytt utstyr til vaskeriet, innrede 2-3 kontorer med PC`er og nødvendig utstyr (kostnad anslått til kr per kontor), innrede møterom og kantine mv. Alle kostnader til planlegging/prosjektering av nytt bygg fra i er forutsatt tatt inn i et separat prosjektregnskap/byggeregnskap. Det er arbeidsgruppens oppfatning at samling av aktivitetene i 12 Side 76

77 Skjerstad ASVO i nytt bygg i Misvær nært opptil annen forretningsvirksomhet (COOP mv.), vil øke mulighetene for økt salg av husflid og hyllevarer. Mulighetene for å samordne planene om et nytt bygg med planene om et ysteri i Misvær, vil gi nye perspektiver for utvikling av aktiviter innenfor Skjerstad ASVO, eventuelt i Det Nye Selskap. Husflidprodukter fra Skjerstad ASVO Nytt bygg og investeringer i Klinkerveien på Rønvikleira I strategi- og utviklingsplanen for Bopro AS er det for perioden listet følgende investeringsbehov: I Notveien 9 er oppført ny plasthall med behov for asfaltering og duk, kostnadsberegnet til kr I 2011 skal det i Notveien 9 renoveres innvendig og legges ny kledning utvendig. Dette er foreløpig ikke kostnadsberegnet I Klinkerveien skal inngangen til Jobbfrukt utbedres, det skal anskaffes ny fres til snekkeravdelingen og ny beismaskin. Dette utstyret er leiet I Klinkerveien skal også vurderes behovet for flere kontorplasser, foreløpig ikke kostnadsberegnet I tilknytning til tomten i Klinkerveien arbeides med planer om en utvidelse av bygget - investeringsrammen er foreløpig anslått til ca kr 5 mill. De utvidelser og investeringer som er planlagt i Bopro AS vil finansieres og gjennomføres som del av den ordinære drift. Disse investeringer vil ikke være gjenstand for nærmere utredning og vurdering fra arbeidsgruppens side og vil ikke ha behov for separat ny finansiering. Finansiering av nytt bygg i Misvær Fra Bodø kommune antydes at en eventuell sammenslåing til ett selskap kan gjøre det lettere å fremskaffe finansieirng til nytt bygg i Misvær. Muligens vil den mest aktuelle modellen være at Bodø kommune eier bygget sammen med en investorgruppe for utleie til Skjerstad ASVO AS eller Det Nye Selskap: 13 Side 77

78 Tomten der nytt bygg i Misvær skal føres opp er dels i kommunalt eie og dels i privat eie. Det vil være behov for å starte prosessen med å avklare behovet for størrelse på tomten, eierforholdene og mulighetene for kjøp av tilleggsarealer fra de private eierne Uavhengig av om et nytt bygg skal eies av et aksjeselskap eller av Bodø kommune og /eller investorgruppe for utleie, vil det være behov for å arbeide for en best mulig finansiering. Egenkapitalbehovet må dekkes opp av et tilskudd fra Bodø kommune. Det bør avklares om DA-finansiering, eventuelt Innovasjon Norge, kan benyttes til et prosjekt som dette. Bopro AS har sin eiendomsfinansiering fra Kommunekreditt og Nordlandsbanken. Arbeidsgruppen vil legge vekt på at ved forespørsel om finansiering til et nytt bygg i Misvær må konkurrerende tilbud fra flere aktører innhentes Arbeidsgruppen har drøftet om de eldre byggene i Skjerstad fortsatt skal eies av Skjerstad ASVO AS eller Det Nye Selskap, eventuelt overdras til Bodø kommune for videre forvaltning. En mulighet er å sette bort et oppdrag for salg til en megler som sørger for å få solgt eiendommene til en best mulig pris. 3 FINANSIELLE RAMMEVILKÅR 3.1 Tilskuddsnivået fra NAV og Bodø kommune Det finansielle tilskuddsnivået for Bopro AS og Skjerstad ASVO AS for perioden fremgår av følgende (i kroner): Fra NAV Fra Bodø kommune 2009: Bopro AS tilskudd VTA til 51 plasser: Ekstrabevilgning: Kommunale plasser for 13 personer: Arbeid med bistand: : Bopro AS tilskudd VTA til 51 plasser: Ekstrabevilgning: Kommnale plasser for 13 personer: Arbeid med bistand: : Bopro AS tilskudd til 51 plasser: Ekstrabevilgning: Kommunale plasser for 13 personer: Arbeid med bistand: : Skjerstad ASVO AS tilskudd til 13 plasser: : Skjerstad ASVO AS tilskudd til 13 plasser: : Skjerstad ASVO AS tilskudd til 13 plasser: Side 78

79 Voksenopplæring: For 2011 vises til nærmere spesifikasjon av beløpene i vedlegget til rapporten. Oppstillingen er basert på at det i 2011 gis et tilskudd til den enkelte tiltaksplass på kr fra NAV. Av dette får Bopro AS et beløp tilsvarende 80 % fra Bodø kommune som kommunalt tilskudd. Skjerstad ASVO AS får til sammenligning 50 % av tilskuddet fra NAV fra Bodø kommune. Forskjellen har sin bakgrunn i at Skjerstad ASVO har lavere drifts- og rentekostnader siden de holder til i eldre bygg og har mindre lån. 3.2 Tilskuddsnivået ved sammenslåing Spørsmålet blir om en sammenslåing av bedriftene kan tenkes å utløse økte tilskudd fra NAV og Bodø kommune utover hva en ren driftseffektivisering kan medføre. Det er arbeidsgruppens oppfatning at en sammenslåing isolert sett ikke vil kunne øke tilkuddsnivået fra NAV. Dissse tilskudd er fast per tiltaksplass. For Skjerstad ASVO vil det i et sammenslått og større selskap være mulig å arbeide for en økning av det kommunale tilskudd fra 50 % til 80 % per tiltaksplass, dvs på linje med hva Bopro AS oppnår. Dette som følge av det økte kostnadsnivå som blir en følge av nytt bygg, økning av kompetansen i dybde og bredde, innføring av EQUASS kvalitetssikring med mer. For å realisere planene om nytt bygg i Misvær, er det arbeidsgruppens vurdering at tilskuddet fra Bodø kommune til virksomheten i Skjerstad ASVO må økes til samme nivå som for Bopro, dvs til 80 % av tilskuddet fra NAV. Arbeidsgruppen har også vurdert behovet for tilskudd til omstillingskostnader knyttet til oppføring av nytt bygg i Misvær og de utviklingstiltak som må settes i verk dersom det blir sammenslåing til Det Nye Selskap. 3.3 Mulige utviklingsretninger innenfor NAV I et nytt og utvidet selskap vil det åpnes muligheter for å utvikle nye aktiviteter og produkter som kan få NAV`s godkjenning. NAV gjennomfører løpende evalueringer av sin virksomhet. Målet for NAVreformen var flere i arbeid, færre på stønad, enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsordning. Organiseringen av den statlige delen av NAV i tjenesteområdene vil være i tråd med tenkningen i både det regionale og interkommunale samarbeidet. NAV signaliserer at det ønsker å involvere kommunene for å utvikle tjenesteområdene. Slik vil arbeidsgruppen oppfatte arbeidet med å utvikle sterkere arbeidsmarkeds- og attføringsbedrifter i kommunene å være i tråd med dette. En sammenslåing av Skjerstad ASVO AS og Bopro AS skal ha som siktemål å utvikle nye tjenester og produkter som skal gi rom for godkjenning av flere VTA plasser både i Skjerstad og det øvrige Bodø. 4 FORDELER VED SAMMENSLÅING 4.1 Fordeler ved sammenslåing Ved å slå sammen BoPro AS og Skjerstad ASVO AS til ett selskap kan det vises til mulige felles fordeler (stordriftsfordeler) som kan oppsummeres til: 15 Side 79

80 Behovet for attføring vil kunne imøtekommes på bredere basis med økt felles spesialkompetanse, i et bredere faglig og kollegialt miljø. Det antas at det vil være lettere å få økt antall VTA-plasser i et felles selskap. Skjerstad ASVO kan til tider ha problemer med å skaffe den kompetansen som skal gi grunnlag for flere tiltaksplasser Utvikling av nye produkter og tjenester med økte krav til markedsføring og salg innenfor ulike produktområder, aktiviteter som krever mye kapasitet. Både Bopro og Skjerstad ASVO arbeider aktivt for dette Kravene til EQUASS godkjenning der NAV vil kreve gjennomgang hvert 3. år. EQUASS er en følge av skjerpede krav til kvalitetssikring. Flere attføringsbedrifter og vekstbedrifter arbeider med å innføre EQUASS som er et europeisk kvalitetssikringssystem. Systemet er spesielt tilpasset velferdstjenester. Det må søkes sertifiseringsgodkjenning. Kravene til denne godkjenning og sertifisering er en gjennomgang og besvarelse av 100 spørsmål som alle må besvares med JA Bedre koordinering av IKT tjenester og støtte, felles server, felles arbeid med hjemmesider, felles sentralbord med mer Mulighetene for bedre koordinering av transporter/logistikktjenester. Dette kan som eksempel knyttes til utvidet virksomhet innenfor vaskeriet, skaffe flere storkunder i Bodø-området som kan få utført deler av sin vask i Skjerstad, en større kapasitet å trekke på Økt samordning av arbeidsoppdrag mellom Bodø og Skjerstad kan eksemplifiseres ved at det anskaffes en presse for silketrykk (kostnad ca kr ) som plasseres i Skjerstad for utførelse av slike oppdrag Felles eierskap i ett selskap vil gi muligheter for å effektivisere og redusere behovet for administrative oppgaver, regnskap, styremøter, revisjon og formelle samarbeidsmøter med ansatte. I et nytt felles selskap vil det dessuten skapes økt kompetanse og rom for å gjennomføre både faglige, sosiale og kulturelle utviklingsprosjekter for derigjennom å etablere en sterkere vi følelese. 4.2 Virksomheten i Skjerstad ASVO Arbeidsgruppen vil understreke at den virksomheten som drives i Skjerstad ASVO AS har lange tradisjoner, helt tilbake til 1980 tallet. Spesielt har Skjerstad ASVO utviklet flotte husflidprodukter som har vært solgt over hele landet. Skjerstad ASVO har samlet med tiltaksplasser og faglige ledere ca 20 ansatte. Dette er en betydelig bedrift i lokalsamfunnet der det er skapt gode fagmiljøer og gode kollegiale forhold i forhold til å utvikle nye tilbud og aktivivteter. De vurderinger som må gjøres for å sikre og legge til rette for videre drift må ta utgangspunkt i dette. Samtidig er det en del av arbeidsgruppens mandat å vurdere de framtidige krav og utviklingsmuligheter for virksomheten i Skjerstad ASVO. Daglig leder i Skjerstad ASVO AS har sagt opp sin stilling og vil ikke være aktuell kandidat for å lede denne virksomheten videre. Det er i 16 Side 80

81 Skjerstad påvist krav til bygningsmessige utbedringstiltak som vil kreve større investeringer. Dette omfatter også krav knyttet til arbeidsmiljøet, HMS krav, som styret og ledelsen må ordne opp i. Det er arbeidsgruppens oppfatning at løsningene på disse problemer ligger i å videreutvikle virksomheten i Skjerstad ASVO innenfor et nytt felles selskap og i et nytt felles bygg for alle de lokale aktivitetene. 4.3 Resultatbudsjetter for 2011 ved sammenslåing vs. drive som hittil Oppstillingen i dette kapitlet viser budsjettskisser for året 2011, et antatt framtidig normalår basert på de daglige lederes og arbeidsgruppens vurdering. Dette representerer ikke vedtatte budsjettall, men vurderinger og skisser styrene kan benytte som bakgrunn når budsjettene for 2011 skal styrebehandles. Nedenstående tall er et sammendrag av de spesifiserte skissebudsjettene i vedlegget til rapporten (i kroner): Skjerstad ASVO AS BoPro AS Det Nye Selskap Husflid og innkjøpte varer: Silketrykk: Gravering, premier: Vaskeri: Ved og service: Snekker`n og beis: Skolefrukt og jobbfrukt: Sum salgsinntekter: Kommunalt tilskudd: Overføringer fra NAV VTA: Overføringer fra NAV AM: Andre inntekter, omstillingstilskudd: Sum tilskuddd: Sum driftsinntekter: Sum driftskostnader: Driftsresultat: Netto rente-/finans: Årsresultat: Side 81

82 Kommentarer til skissebudsjett: Det er i samarbeid med de daglige ledere vurdert om salgsbudsjettene i et felles selskap kan økes som følge av felles drift i et større selskap. Det første året i 2011 er det ikke vurdert realistisk å forutsette dette. Det vil ta noe tid å utvikle økte aktiviteter og tjenestetilbud i et felles selskap. For 2011 vil de budsjettmessige økninger særlig være del av virksomheten i Bopro AS Det er lagt til grunn at de kommunale tilskuddene må utgjøre 80 % av tilskudden fra NAV både for virksomheten i Bopro AS og i Skjerstad ASVO AS. Slik har det vært i Bopro AS, mens den kommunale tilskuddsandelen for Skjerstad ASVO har vært på 50 %. Fra i 2011 er det forutsatt at den samlede virksomhet i Det Nye Selskap skal oppnå samme kommunale tilskuddsnivå på 80 % På sikt vil det være målet for Det Nye Selskap å utvikle flere enn 13 (Skjerstad) og 51 (Bopro) tiltaksplasser. Bopro AS har nylig sendt søknad om etablering av ytterligere 10 tiltaksplasser. Dersom disse innvilges, vil dette også forbedre økonomien for et nytt felles selskap Nytt bygg i Misvær er forutsatt leiet fra Bodø kommune og/eller en investorgruppe til i gjennomsnitt kr per kvm. Det gir en samlet kostnad på årsbasis på kr med et leieareal anslått til 500 kvm. Dette vil i Det Nye Selskap være en ny og økt kostnad som må tjenes inn ved økte tilbud og aktiviteter For ytterligere detaljer vises til budsjettskisse for 2011 i vedlegg. Samlet viser budsjettanalysen at det kan være vanskelig å oppnå god lønnsomhet i Det Nye Selskap fra første normale året. Dette har sammenheng med de høye ambisjoner som legges til grunn for driften og utviklingen i Det nye Selskap. Blant annet er det tatt høyde for husleienivået for nytt bygg i Misvær på ca kr per år. 4.4 Behovet for omstillingsmidler Sammenslåing/fusjon til ett selskap Det Nye Selskap vil kreve en omstilling fra to til ett selskap, realisering av nytt bygg i Misvær og utvikling av felles rutiner, kultur m.m. Dette vil påføre noen ekstra kostnader som anslagsvis kan summeres opp til: Leie av nytt bygg i Misvær, ca 500 kvm à kr 1 000: = kr per år Anskaffelse av nytt produksjonsutstyr, inventar mv: = kr i omstillingsåret Koordinering av adm rutiner, IT støtte og leder og kulturutvikling utviklingsprposjekter: = kr i omstillingsåret. Tallene må oppfattes som skisser til behov, ikke nøyaktig kalkulert. Finansiering av denne type kostnader må skje ved nærmere avklaring med NAV, Bodø kommune, mulighetene for bruk av DA-midler/tilskudd fra Innovasjon Norge samt noe egenkapital. I forhold til Bodø kommune vil det i Det Nye Selskap dreie seg om å øke det kommunale tilskuddet tilsvarende 18 Side 82

83 80 % av NAV `s VTA tilskudd, tilsvarende nivået i Bopro AS. Økningen fra 50 til 80 % for Skjerstad delen vil utgjøre ca kr i ekstra tilskudd/inntekt for Det Nye Selskap. 5 LØSNINGER FOR DE LOKALE AKSJONÆRENE Skjerstad ASVO AS ble stiftet i 1996 med en aksjekapital på kr med Skjerstad kommmune som største eier. Eierfordelingen var slik: Skjerstad kommune: 333 aksjer a kr = kr ( 69,2 %) Misvær og Omegn Husflidslag: 128 aksjer a kr = kr (26,6 %) Eva M. Karlsen: 4 aksjer a kr = kr (0,8 %) Laila Jensen: 4 aksjer a kr = kr (0,8 %) Birgit Isaksen: 4 aksjer a kr = kr (0,8 %) Sølvi Hole Estensen: 4 aksjer a kr = kr (0,8 %) Andre Støvserth: 4 aksjer a kr = kr (0,8 %) Sum 481 aksjer a kr = kr (100 %). Misvær og Omegn Husflidslag ble ved etableringen av Skjerstad ASVO AS tilgodesett med aksjer for kr Aksjekapitalinnskuddet ble gjort som tinginnskudd (produksjonsutstyr i husflidslaget) tilsvarende pållydende verdier (kostpris). Aksjeinnskuddene fra Skjerstad kommune og de personlige eierne skjedde ved tildeling av aksjer ut fra den innsats som var lagt ned fra den enekelte. Fra det tidspunkt Skjerstad kommune ble slått sammen med Bodø kommune ble Bodø kommune eier av disse aksjene. Sammenstilling av regnskapene for Bopro AS og Skjerstad ASVO AS viser to bedrifter av svært ulik størrelse, både med hensyn til volum driftsinntekter og kapitalisering (tall for 2009 i kr 1 000): Skjerstad Skjerstad ASVO Bopro AS ASVO AS Andel i % Sum driftsinntekter: ,8 % Driftsresultat: ,9 % Årsresultat (skattefritt): ,2 % Sum anleggsmidler (bygninger, inventar mv): ,8 % Sum omløpsmidler (varer, fordringer, bank): ,9 % Sum egenkapital: ,9 % 19 Side 83

84 Langsiktig gjeld: ,6 % Kortsiktig gjeld: ,6 % Sum egenkapital og gjeld: ,1% Oppstillingen viser blant annet at den høye kapitaliseringen i Bopro AS skyldes at tomter og nytt bygg på Rønvikleira i eget eie har høye verdier i regnskapsbalansen. Bygningene som eies av Skjerstad ASVO AS er eldre og kraftig nedskrevet i balansen. Oppstillingen viser også at egenkapitalen i Skjerstad ASVO AS utgjør ca 10 % av den bokførte egenkapitalen i Bopro AS. En sammenslåing av bedriftene basert på bokførte verdier ville gi dagens eiere i Skjerstad ASVO AS en eierandel på ca 10 % i det nye selskapet. Herav eier Bodø kommune 69,2 %. Eierandelen for de lokale aksjonærene i det nye selskapet ville slik bli ca 3 %. Selv om markedsverdier eller substansverdier legges til grunn, indikerer dette at eierandelen for de lokale eierne vil bli så liten i et sammenslått og nytt selskap at den ikke vil ha noen praktisk betydning i forhold til styring og kontroll av virksomheten i selskapet. I attføringsbedrifter som BoPro og Skjerstad ASVO vil det heller ikke være aktuelt å utdele utbytte til eierne. All opptjent kapital skal tilføres attføringsvirksomheten. Eventuelle rettigheter knyttet til disse aksjepostene måtte i så fall knyttes til en aksjonæravtale mellom disse eierne og Bodø kommune, for regulering av forhold som ikke lar seg avtale på annen måte. Dersom minoritetsaksjonærene (de lokale aksjonærene) skulle ønske å tre ut fra sitt eierskap i Skjerstad ASVO AS, kan tenkes følgende alternative verdier lagt til grunn for vurdering av et vederlag for uttreden: Alt. 1: Alt 2: Alt 3: Aksjonærene får tilbake de verdiene tilsvarende pålydende verdier de har skutt inn (ved tinginnskudd og innbetalinger) i Skjerstad ASVO AS ved stiftelse av aksjeselskapet i Dette ville gi kr til Husflidslaget og kr til hver av de private aksjonærene, samlet verdi lagt til grunn 481 aksjer à kr 1 000: kr Aksjonærene får utdelt verdier tilsvarende de bokførte verdiene som fremgår av Årsregnskapet for Skjerstad ASVO AS per Det ville gitt kr til Husflidslaget og kr til hver av de private aksjonærene, samlet verdi lagt til grunn: kr En mulig markedsbasert verdi (virkelig verdi) iht. til den normale inntjening selskapet har hatt. Denne må vurderes nærmere og kan bli lavere eller høyere enn den bokførte verdien på kr per Dette har bakgrunn i at virksomheten i Skjerstad ASVO AS over de senere årene har vist varierende resultater. Det er arbeidsgruppens oppfatning at de bokførte verdier tilsvarende alt. 2 gir det mest riktige uttrykk for de verdier de lokale aksjonærene vil ha rett til ved en uttreden. Ved å legge årsregnskapet per til grunn kan disse vurderingene baseres på verdier attestert av selskapets valgte og eksterne revisor. 20 Side 84

85 Misvær og Omegn Husflidslag og de personlige aksjonærene har fra Bodø kommune fått tilbud på utløsning der disse verdiene legges til grunn. Disse tilbud ble senere akseptert av de lokale aksjonærene som får en samlet utbetaling på hhv. kr og kr , kr på hver. 6 LØSNINGER FOR SAMMENSLÅING 6.1 Vurdering av fusjonsløsning Med sammenslåing/fusjon som målsetting for et koordinert og felles eierskap i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS kan ulike fremgangsmåter tenkes. Etter at det er inngått avtale med de lokale aksjonærene om at de ønsker utløsning med virkning fra , er Bodø kommune 100 % eier av begge selskapene. En sammenslåing/fusjon til Det Nye Selskap kan da formelt gjennomføres basert på de bokførte verdiene der styrene og generalforsamlingene i begge selskapene gir sin tilslutning til dette. Etter aksjeloven vil den enkleste gjennomføringen i dette tilfellet være en såkalt opptaksfusjon. I opptaksfusjon er det overtakende selskap en eksisterende virksomhet. Vederlagsaksjer i dette selskapet skal ytes som vederlag, vanligvis ved kapitalforhøyelse, ved at det overdragende selskap overfører alle sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til til det overtakende selskapet. I og med at fusjonen gjennomføres mellom søsterselskaper der begge eies 100 % av Bodø kommune, vil det ikke være behov for å vurdere fusjonsvederlag i form av flere aksjer i det overtakende selskap. Regnskapsbalansen i Bopro AS og Skjerstad ASVO AS slås sammen til en samlet balanse for Det Nye Selskap AS. Det overtakende selskap vil fortsette å benytte sitt eksisterende organisasjonsnummer, mens det overdragende selskapet opphører å eksistere. Dette kan fremstilles som i figuren ovenfor: Heretter kan fusjonen gjennomføres i henhold til reglene i aksjelovens kap 13, herunder: 21 Side 85

86 Styrene i de to selskapene som skal fusjoneres skal utarbeide en felles fusjonsplan I det enkelte selskap treffes beslutningen om fusjon ved at generalforsamlingen godkjenner fusjonsplanen med flertall som for vedtektsendring. I det overdragende selskap har godkjenningen også virkning som tegning av de aksjene som skal mottas som vederlag fra det overtakende selskap (tinginnskudd) De aksjene som det overtakende selskap skal utstede som vederlag til aksjeeierne i det overdragende selskap utstedes etter reglene for kapitalforhøyelse (asl kap 10) Fusjonsplanen skal innholde (asl 13 6): - Selskapenes navn, forretningskommune, adresser og organisasjonsnummer - Fra hvilket tidspunkt transaksjoner i det overdragende selskap regnskapsmessig skal ansees foretatt for det overtakende selskapets regning - De vederlag som skal ytes til aksjeeierne i det overdragende selskap - Vilkår for utøvelse av rettigheter som aksjeeier i det overtakende selskap - Enhver særlig rett eller fordel som skal tilfalle medlemmer av styret eller daglig leder ved fusjonen - Utkast til åpningsbalanse for det overtakende selskap. Registrert revisor eller statsautorisert revisor skal avgi en erklæring om at balansen er gjort opp i samsvar med gjeldende regnskapsregler - I fusjonsplanen kan det fastsettes at det overtakende selskapet skal overta forvaltningen av det overdragende selskapet så snart planen er godkejnt av begge selskapene - Fusjonsplanen skal også inneholde forslag til beslutning om kapitalforhøyelse og vedtektsendringer i det overtakende selskape i henhold til reglene i asl Vedlegg til fusjonsplanen skal omfatte det overtakende selskapets vedtekter, siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de selskapene som deltar i fusjonen - Styret i hvert selskap skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for fusjonsplanen som skal angi hvilken fremgangsmåte som er brukt ved 22 Side 86

87 fastsettelsen av vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskap, særlige vanskeligheter ved fastsetttelsen av vederlaget mv. - Tillitsvalgte i de selskapene som skal fusjoneres skal ha informasjon og har rett til drøfting i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven Fusjonsplanen og øvrige saksdokumenter skal sendes hver aksjeeier senest to uker før generalforsamlingen skal behandle planen. Det meste av dette blir rene formaliteter i og med at Bodø kommune er 100 % eier i begge aksjeselskapene. 6.2 Gjennomføring av fusjon Gjenommføring av fusjonen vil omfatte: Melding av fusjonsbeslutningene til Foretaksregisteret Kreditorvarsel Innsigelse fra kreditorer Ikrafttredelse av fusjonen Forvaltningen av overdragende selskap Særlige rettigheter i et overdragende selskap. 6.3 Prosessen for vurdering av sammenslåing Etter innledende møter i 1. halvår 2010 møttes arbeidsgruppen til oppstartingsmøte 17. august i 2010 på Saltstraumen Hotel. Her deltok styrelederne i Skjerstad ASVO AS og Bopro AS, de daglige ledere for begge bedriftene samt rådmann Svein Blix som representant for Bodø kommune som 100 % eier i Bopro AS og majoritetseier i Skjerstad ASVO AS med 69,2 % av aksjene. I tillegg var Bedriftskompetanse AS ved seniorrådgiver Jon Øverås engasjert som arbeidsgruppens prosjektsekretær og utreder. I samme møte var det enighet om å involvere de tillitsvalgte i styrene i det videre arbeid, Randi Kaspersen fra Skjerstad ASVO AS og Viggo Arnesen fra BoPro AS, i tråd med mandatet for arbeidet. Neste møte ble avholdt i Skjerstad 15. september da det samtidig ble gjennomført møte med de lokale aksjonærene. Et hovedformål med dette møtet var for øvrig å få mest mulig informasjon om driften og situasjonen i Skjerstad ASVO AS. Mye av tiden ble viet til mangler ved bygningsmassen og behovet for nytt bygg lokalisert til Misvær. Det var en felles oppfatning at enkelte mangler måtte utbedres for å oppfylle HMS-krav knyttet til installasjon med mer. Spesielt var dette påtrengende for arbeidsforholdene i vaskeriet som fordeler seg på 2 3 etasjer. 23 Side 87

88 Det tredje møtet ble avviklet hos Bopro AS 30. september som omfattet gjennomgang av et foreløpig utkast til rapport fra arbeidsgruppen samt en presentasjon av Bopro`s virksomhet ved omvisning. Det var deretter enighet om at rapproten fra arbeidsgruppen skulle foreligge i forkant av planlagte styremøter i begge selskapene 12. oktober då. For Skjerstad ASVO ble dette styremøtet senere flyttet til 21. oktober. 7 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Ved å slå sammen BoPro AS og Skjerstad ASVO AS til ett selskap har arbeidsgruppen pekt på flere mulige felles fordeler. Behovet for attføring vil kunne imøtekommes på bredere basis med økt felles spesialkompetanse, i et bredere faglig og kollegialt miljø. Det antas at det vil være lettere å få økt antall VTA-plasser i et felles selskap. Utvikling av av nye produkter og tjenester med økte krav til salg innenfor ulike produktområder, aktiviteter som krever mye kapasitet. Både BoPro og Skjerstad ASVO arbeider aktivt for dette. Kravene til EQUASS godkjenning der NAV vil kreve gjennomgang hvert tredje år vil kreve omfattende oppfølgning fra bedriftens ledelse. EQUASS er en følge av skjerpede krav til kvalitetssikring. Flere attføringsbedrifter og vekstbedrifter arbeider med å innføre EQUASS som er et europeisk kvalitetssikringssystem. Et større felles selskap med flere ressurser vil også bedre koordineringen av IKT tjenester og støtte til dette. Det vil skape økte muligheter for bedre koordinering av transport/logistikktjenester. Felles eierskap i ett selskap vil redusere behovet og honorarene for styremøter, revisjon og formelle samarbeidsmøter med ansatte. Arbeidsgruppen understreker at mulighetene for å oppnå stordriftsfordeler i Det Nye Selskap ikke må oppfattes som en nedvurdering av det tilbudet som er skapt innenfor Skjerstad ASVO AS. Denne virksomheten har lange tradisjoner helt tilbake til 1980 tallet og har blant annet skapt husflidproukter som er solgt over hele Norge. Under til dels vanskelige bygningsmessige forhold har inntil 20 arbeidstakere og faglige ledere hatt sin virksomhet i tilknytning til VTA, et arbeidstibud for alle som har søkt eller er innvilget uførestønad. Arbeidsgruppen har vurdert om en sammenslåing av bedriftene kan tenkes å utløse økte tilskudd fra NAV og Bodø kommune utover hva en ren driftseffektivisering kan medføre. En sammenslåing vil isolert sett ikke øke tilkuddsnivået fra NAV da dette er et fast tilskudd per tiltaksplass. For Skjerstad ASVO betyr dette at det er kun en økning av det kommunale tilskudd fra 50 % til 80 % per plass, dvs på linje med hva BoPro AS oppnår, som kan øke tilskuddene til tiltaksplassene i Skjerstad. Det er arbeidsgruppens oppfatning at dette lettere kan oppnås innenfor en ny og felles struktur i et utvidet selskap med felles struktur. I et større selskap vil det dessuten være mulig å utvikle nye tilbud med større bredde med flere tiltaksplasser samt også attføring som kan oppnå godkjenning av NAV. Bopro AS har for tiden søknad inne om utvidelse av tilbudet med 8 tiltaksplasser. Slike utvidelser vil skape en bredere plattform for den samlede virksomhet i Det Nye Selskap. Etter møtene med de lokale aksjonærene i Skjerstad ASVO utformet Bodø kommune et tilbud om utløsning av Misvær og Omegn Husflidslag og fem personlige aksjonærer. Bakgrunnen for dette var at deres eierandel på samlet 30,6 % i Skjerstad ASVO AS i Det Nye Selskap ville bli redusert til ca 3 %. Slik ville eierandelen ikke gi noen innflytelse av betydning, og ville heller ikke gi rett til utbytte siden Skjerstad ASVO er en attføringsbedrift. I styremøte 4. oktober behandlet styret i Misvær og Omegn Husflidslag tilbudet fra Bodø kommune og besluttet å akseptere tilbudet om 24 Side 88

89 utløsning fra Skjerstad ASVO AS tilsvarende bokførte verdier per Senere fikk de fem personlige aksjonærene et tilsvarende tilbud med samme innhold som også antas blir akseptert. Deretter eier Bodø kommune samtlige aksjer i Skjerstad ASVO AS som formelt sett vil gi virkning fra Sammenslutningen av Skjerstad ASVO AS og Bopro AS til Det Nye Selskap vil ikke innebære store kostnadsmessige besparelser. Dette har sammenheng med at de gevinster om oppnås ved sammenslåing, i første rekke er knyttet til de muligheter og nye mål som ønskes satt i forhold til nytt bygg i Misvær, tidligere daglig leder i Skjerstad ASVO AS ønskes erstattet av en avdelingsleder (plassjef) i Det Nye Selskap, utvikling av nye tjenester og aktiviteter på flere områder som kan kreve nye og økte ressurser. Selv om begge bedriftene har vist positiv utvikling fram til i dag, er det arbeidsgruppens oppfatning at de framtidige krav til drift av attførings- og arbeidsmarkedsbedrifter vil gjøre det nødvendig med samling i større og sterkere bedriftsenheter. Arbeidsgruppen har dessuten pekt på at styret i Det Nye Selskap bør utvides med en representant fra Skjerstad og/eller en tillitsvalgt herfra. Arbeidsgruppen har etter innledende møter i 1. halvår hatt 3 møter i 2. halvår i Av disse er to av møtene lagt til de respektive bedriftene. Det har dessuten vært flere arbeidsmøter mellom de daglige ledere og rådgiver. Etter at de lokale aksjonærene har valgt utløsning og vederlag for dette, vil styret i Bopro AS behandle spørsmålet om sammenslåing i styremøte 12. oktober Skjerstad ASVO AS hadde en foreløpig gjennomgang av saken i møte 4. oktober og vil ha en ny behandling i styremøte 21. oktober då. Samlet har spørsmålet om sammenslåing vært gjenstand for grundig behandling så vel i arbeidsgruppen som i de repektive styrene der også tillitsvalgte har vært involvert i arbeidsgruppens møter. Etter disse vurderinger er det arbeidsgruppens samlede oppfatning at Skjerstad ASVO AS og Bopro AS vil ha fordeler av å slutte seg sammen i en ny felles bedrift i Det Nye Selskap AS. Sammenslutningen bør gjøres med virkning fra 1. januar Dersom styrene i begge selskapene slutter seg til arbeidsgruppens anbefaling om sammenslåing og Bodø bystyre (som generalforsamling for begge selskapene) i møte i desember slutter seg til dette, må det som del av dette vedtas en fusjonsplan for formell gjennomføring av fusjonen med virkning fra Bodø/Skjerstad, 8. oktober 2010 Arbeidsgruppen 25 Side 89

90 Vedlegg: Budsjettall Budsjettskisser for Skjerstad ASVO AS, BoPro AS og Det Nye Selskap AS - for Side 90

91 Budsjettskisse 2011 Budsjettskisse 2011 Budsjettskisse 2011 Budsjettskisse 2011 Skjerstad ASVO AS BoPro AS Det Nye Selskapet Kommentarer: Salgs - og driftsinntekter: - Husflid, keramikk og hyllevarer Det budsjetteres etter - Silketrykk skjønn i Det Nye Selskapet - Ved og service, Notveien 7 mv med mer ressurser, - Vaskeri mer ved og vask med større - Snekkern og beis felles omland m.m. - Skolefrukt og jobbfrukt Mål-/budsjettallene er - Premier, gravering avrundet og viser en antatt utvikling. Salgsinntekter: Overføringer fra Bodø kommune: - VTA-plasser Legger til grunn 2,8 % økning - Kommunalplasser for alle tilskuddskategorier. - Ekstrabevilgning Dersom Nytt Selskap og nytt - Voksenopplæring bygg i Misvær, forutsettes at Overføringer fra NAV: - Skjerstad kommer opp på - VTA - plasser samme kommunale tilskudd - Tilskudd Arbeid med bistand som BoPro, dvs 80 % av VTA - tilskudd. Varesalg kantiner Felles kantinesalg Andre inntekter, fast eiendom Kan falle bort ved nybygg. Andre inntekter, Nordlandsmuseeet Arbeidstaker utplassert Omstillingsmidler, utviklingsprosjekt Søknad DA, Innovasjon Norge, Bodø kommune driftsstøtte Andre driftsinntekter, tilskudd Sum salgs- og driftsinntekter Varekostnader: Varekostnader Sum varekjøp, jfr spesifikasjoner Hhv.21 % og 57 % % av salg Side 1 Side 91

92 Budsjettskisse 2011 Sum varekjøp kantiner Felles i nytt selskap Sum varekostnader Driftskostnader: Lønnskostnader: Lønn til daglig leder Kun behov for èn daglig leder Lønn til driftsleder Driftsleder Lønn til avd leder i Skjerstad En stedlig allround leder Lønn til andre ledere og adm Team ledere, arb ledere mv Lønn til produksjonsarbeidere Lønn til andre ansatte/prod arbeidere Bonus til ansatte/arb takere En lønn for å være til stede Ref sykepenger og tilskudd fra NAV Påløpne feriepenger Styregodtgjørelse Styret må utvides i nytt selskap Sum lønn Sosiale kostnader, arb giveravgift, pensjonskostnader, forsikringer med mer jfr spesifikasjon Hhv 21 % og 27 % eks ferie- Trukket pensjonspremie penger Sum sosiale Sum lønn og sosiale Avskrivninger Det er ikke tatt høyde for Leasing biler ytterligere investeringer. Leasing truck, prod utstyr mv Sum avskrivninger, leasing Driftskostnader: Frakter, komm. avgifter, renovasjon Side 2 Side 92

93 Budsjettskisse 2011 Strøm Høy strømkostnad i Skjerstad Vedlikehold inventar, lokaler, renhold Honorar revisjon For kun ett selskap Honorar regnskapsbyrå For kun ett selskap Andre honorarer Prosjektering Nybygg Forsikringer bygg, biler Markedsføring og salg Datakostnader, kontoradm, rekvisita Interne reiser, drift transport mv Omstillings-/fusjonskostnader Jfr. ekstraordinære kostnader til investeringer, omstilling og utvikling Sum driftskostnader Sum avskrivninger og andre driftsk Sum lønn og driftskostnader Driftsresultat: Renteinntekter I Nytt Selskap: Finanskostnader/husleie Renter eksterne lån Andre finanskostnader Husleie i nytt bygg i Misvær Leie av 500 kvm à kr Netto finans/husleie Årsresultat Kommentarer: Budsjettallene er skissetall for et "normalår" - fra de daglige ledere og arbeidsgruppen, ikke vedtatte budsjetter. JØ/ Side 3 Side 93

94 Sentralarkiv Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/147 Formannskapet Bystyret Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune status og vurdering. Sammendrag I PS 08/170 økonomiplan ble følgende vedtatt: Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. I det følgende så brukes betegnelsen kommunedelsutvalg som er enslydende med Kommunelovens betegnelse på disse utvalgene. I denne saken beskrives kommunedelsutvalg-modellen i forhold til politisk og administrativ organisering, funksjon og rolle i det demokratiske system, valg og valgordning samt ressursbruk. Det beskrives to ulike modeller, og konkluderes med at kommunedelsutvalgene i periferien opprettholdes, dvs. Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. Innstranda bydelsutvalg foreslås avviklet fra neste valgperiode og Tverlandet innlemmes i Saltstraumen lokalutvalg. Dagens vedtekter samt valgordning er også gjennomgått og foreslås noe endret. Denne saken omhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke nærmiljøkontorene og deres organisering. Saksopplysninger Det har av ressursmessige årsaker ikke vært foretatt en evaluering av lokalutvalgsmodellen i Bodø kommune. Blant annet så fremkommer det ikke i saken noen detaljert oversikt over de ulike lokalutvalgenes aktivitetsnivå. I denne sammenheng så vises det til årsmeldingene som ble lagt frem for bystyret Vedlagte notat Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune status og vurdering ble sendt ut til samtlige kommunedelsutvalg med høringsfrist 1. oktober. I notat ble det i korte trekk beskrevet hvordan organiseringen er pr i dag, valg og valgordning og en ressursbruk som viser at kr 2,4 mill og 3 årsverk brukes til de 5 kommunedelsutvalgene. Det ble skissert som mulig løsning en periferimodell hvor kommunedelsutvalg som ikke er sentrumsnær opprettholdes alternativt at hele kommunen inndeles i kommunedelsutvalg. Når det gjelder valgordningen så er det i notatet antydet at man vurderer å endre valgordning til indirekte valg. Tilbakemeldingene som er mottatt følger saken som trykte vedlegg. Det fremkommer her en kritikk for at det ikke har vært gjennomført en evaluering av modellen som kunne vise de ulike saksområdene og høye aktivitetsnivå. Videre poengteres lokalutvalgene som et viktig bindeledd mellom offentlige instanser og mellom befolkningen og beslutningsmottakerne. Tverlandet lokalutvalg og Innstranda bydelsutvalg ønsker ingen reduksjon i antall kommunedelsutvalg og generelt er det tilfredshet med dagens inndeling. Skjerstad lokalutvalg, Saltstraumen lokalutvalg og Innstranda bydelsutvalg mener at valgordningen bør være slik den er i dag, mens Kjerringøy lokalutvalg mener at valgordningen må drøftes. Kommunedelsutvalgene som en del av lokaldemokratiet vårt er vanskelig å måle opp mot bruk av økonomiske og personellmessige ressurser. Side 94

95 Vurderinger Omfang og funksjon Hensiktsmessighet i forhold til antall kommunedelsutvalg må vurderes ut fra geografiske forhold, folketall og ressursbruk. Kommunedelsutvalg kan være et viktig lokalpolitisk tiltak som gir muligheter for lokal påvirkning og nærhet mellom de som styrer og brukerne av de kommunale tjenestene, spesielt i områder som ligger lengre unna sentrum. Kommunedelsutvalgene vil også kunne medføre at flere og kanskje andre enn de tradisjonelle gruppene av politikere lettere vil kunne engasjere seg. En bydelsmodell hvor hele kommunen inndeles ansees ikke som hensiktsmessig ut fra forventet ressursbruk ved valg av en slik løsning. Rådmannen vil foreslå at Bodø kommunes innfører periferimodell med kommunedelsutvalg for utvalgte deler av kommunen i områder med betydelig avstand til bykjernen. Dette vil være tilfelle for Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy. Tverlandet lokalutvalg ble opprettet etter et lokalt ønske og det geografiske området foreslås sammenslått med Saltstraumen lokalutvalg. Disse to kretsene har samarbeid også innenfor andre områder. Ved valg av periferimodellen så foreslås Innstranda bydelsutvalg nedlagt fra valgperiodens utløp i Periferimodellen vil også medføre at det ikke senere vil bli opprettet nye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder. Mottatt søknad fra Løp/Festvåg vil bli avslått. Kommuneloven gir adgang til å overføre myndighet til kommunedelsnivå. Kommunelovsutvalget fremhevet i NOU 1990:13 at en klar forutsetning for at kommunedelsutvalgene skal fungere etter sin hensikt er at de gis avgjørelsesmyndighet i rimelig omfang og at det samtidig skjer en desentralisering av administrasjonen. Slik overføring av myndighet oppfattes ikke som aktuelt ved valg av periferimodell hvor bare deler av kommunen har kommunedelsutvalg og det er begrenset med administrative ressurser tilgjengelig i kommunedelen. Som politisk valgte representanter i kommunedelsutvalgene kan enkeltmedlemmer velges av bystyret til beboerråd og andre driftsstyrer på lik linje med øvrige politikere. For øvrig er rolle og funksjon beskrevet i vedlagte forslag til reviderte vedtekter. Valg og valgordning Valgene til kommunedelsutvalgene har vært gjennomført ut fra 4 i vedtektene for lokalutvalg i Bodø kommune. Det ble antydet i notatet som ble sendt ut på høring til kommunedelsutvalgene at man ville vurdere indirekte valg. Spørsmålet om direkte valg til kommunedelsutvalg har vært drøftet ved flere anledninger gjennom ulike proposisjoner og NOU er og det er fremmet ulike synspunkter bl.a.: Direkte valg: Kan være med å vitalisere og utvikle lokaldemokratiet. Politiske preferanser gjenspeiles på en bedre måte enn ved indirekte valg. Øke folks kunnskapsnivå med hensyn til hvem medlemmene av kommunedelsutvalgene er og hvordan de oppnevnes. Hvilke tjenester som forvaltes av kommunedelsutvalgene og dermed av kommunen sentralt. Side 95

96 Mot direkte valg: Ordningen åpner for at man kan få en annen partisammensetning og andre flertallskonstellasjoner enn hva som er tilfelle for i kommunestyret. Kan skape uklarhet for innbyggerne om hvor ansvaret i kommunen ligger. Mulighetene for oppblomstring av lokale lister etablert av aksjonsgrupper kan utgjøre en fare for de etablerte partier. Noen av argumentene ovenfor vil ikke være aktuelle da Bodø kommune har en praksis (ikke vedtektsfestet) for i hovedsak å ha partipolitisk nøytrale kommunedelsutvalg. Avgjørelsesmyndighet er også begrenset til Skjerstad som blant annet behandler saker om motorferdsel i utmark. I tilbakemeldingene fra kommunedelsutvalgene så fremkommer det at dagens valgordning ønskes opprettholdt og rådmannen innstiller derfor på at direkte valg gjennomføres inntil videre. Ressursbruk og aktivitet Dersom modell a) periferimodell velges, vil det bety en endring i det samlede ressursbehovet. Kommunedelsutvalgene i Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen opprettholdes, mens kommunedelsutvalgene Innstranda og Tverlandet avvikles fra neste valgperiode. Oppretting av nye kommunedelsutvalg skal ikke gjøres. Endringen vil gi en økonomisk besparelse ca kr (budsjett 2010) tilsvarende budsjett for Innstranda og Tverlandet kommunedelsutvalg. Konklusjon og anbefaling For å få til en ønsket struktur på kommunedelsutvalgenes virkeområde, bør geografi veie tungt. Oppgaver som synes naturlig å tillegge kommunedelsutvalg omfatter i første rekke å være høringsinstans for fysiske planer så som reguleringsplaner, utbyggingsplaner, arealplaner og mer omfattende utviklingsplaner. Rådmannen vurderer derfor modell a) periferimodell som mest hensiktsmessig og foreslår derfor Innstranda bydelsutvalg nedlagt og Tverlandet lokalutvalg innlemmes i Saltstraumen kommunedelsutvalg fra ny valgperiode i Dette vil ikke bli opprettet nye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder. Økonomisk vil dette gi en besparelse på ca kr ,-i forhold til budsjett 2010 og dagens antall kommunedelsutvalg. Valgordningen til kommunedelsutvalg med direkte valg foreslås opprettholdt inntil videre. For øvrig kan bystyret tillegge kommunedelsutvalgene oppgaver eller myndighet etter nærmere vurdering. Endringene foreslås innført fra neste valgperiode dvs. fra høsten Forslag til innstilling Bodø kommune opprettholder kommunedelsutvalg i Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy mens Innstranda bydelsutvalg avvikles fra Tverlandet lokalutvalg sitt geografiske område innlemmes i Saltstraumen lokalutvalg. Det opprettes ikke nye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder utover dette. Forslag til reviderte vedtekter for kommunedelsutvalgene vedtas. Svein Blix Rådmann Karin Bjune Sveen Økonomisjef Saksbehandler: Linda Karin Storjord/Karin Bjune Sveen Side 96

97 Trykte vedlegg: Notat Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune status og vurdering Høringsuttalelser fra lokalutvalgene Gjeldende rammevedtekter og forslag til nye. Side 97

98 Forslag til nye RAMMEVEDTEKTER FOR KOMMUNEDELSUTVALG I BODØ KOMMUNE Disse vedtektene er vedtatt i bystyret den: 1 Forankring Kommunedelsutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens Myndighet og rolle Kommunedelsutvalget er et initierende og rådgivende organ for administrasjon og øvrige politiske organer i Bodø kommune, slik at endelige beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag. Kommunedelsutvalget er ikke eget forvaltningsorgan og kan derfor ikke delegeres beslutningsmyndighet ut over det som Skjerstad kommunedelsutvalg fikk i forbindelse med kommunesammenslåingen. For øvrig kan bystyret tillegge kommunedelsutvalgene oppgaver eller myndighet etter nærmere vurdering. 3 Arbeidsområder Lokalutvalgets viktigste arbeidsområder er: Plansaker og andre saker som spesielt berører kommunedelsutvalgets område skal sendes til kommunedelsutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings- /arbeidsprosess. Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer. Nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunens økonomiplaner og godkjennes av bystyret. Være kontaktledd mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. 4 Sammensetning, valg og valgordning Kommunedelsutvalget er politisk valgte representanter valgt av bystyret og består av 7 medlemmer med like mange varamedlemmer i rekkefølge. Disse velges blant lokalområdets beboere. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende kommunedel og som har bekreftet at de stiller til valg. Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner kan inngi forslag. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Nærmiljøleder sekretariat og foretar det praktiske i forbindelse med listeforslag, varsling av kandidater og gjennomføring av valget generelt. Forhåndsstemmegivning foregår i de kretser hvor det skal velges kommuendelsutvalg. Kommunedelsutvalget forestår valgoppgjør og kandidatkåring. Funksjonstid følger kommunevalgperioden. 5 Konstituering representasjon Kommunedelsutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett. Kommunedelsutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det. Utvalget er beslutningsdyktig når minimum 4 av utvalgets medlemmer er til stede. Kommunedelsutvalget kan foreslå inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer som igjen velges av bystyret. Side 98

99 6 Administrasjon Nærmiljøleder brukes som sekretærressurs for å ivareta øvrige administrative oppgaver tilknyttet kommunedelsutvalget. Rådmannen ivaretar arbeidsgiveransvaret og er koordinerende ledd for kommunedelsutvalgene. Det skal årlig avholdes kontaktmøter med ordfører, rådmann og kommunaldirektører. 7 Godtgjørelse Valgte medlemmer av kommunedelsutvalgene ytes møtegodtgjørelse i h.h.t. godtgjøringsreglementer og får dekket sine utgifter etter kommunalt regulativ. 8 Rapportering, taletid Kommunedelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som legges fram for bystyret til orientering. Kommunedelsutvalgene har inntil 10 minutter taletid hver i komiteene ved oppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer til saker som skal opp til behandling i møtet. Ønsker meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær. De er også anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte. Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær. I tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon av sitt arbeid i bystyret. 9 Endring av vedtekter Disse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret i eget vedtak. Gjeldende RAMMEVEDTEKTER FOR LOKALUTVALG I BODØ KOMMUNE Vedtatt Forankring Lokalutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens paragraf Myndighet og rolle Lokalutvalget er et initierende og rådgivende organ. Lokalutvalget kan likevel gjennom særskilt vedtak også delegeres beslutningsmyndighet. 3 Arbeidsområder Lokalutvalgets viktigste arbeidsområder er: Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. Side 99

100 4 Sammensetning, valg og valgordning Lokalutvalget består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde. Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning i tilknytning til kommunevalget. Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner kan inngi forslag. Personer som blir satt opp på valgliste må ha bekreftet sin vilje til å delta som valgbar. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Lokalutvalget/nærmiljøkontoret er sekretariat og setter opp valgliste i alfabetisk orden. Valgstyret fastsetter nærmere regler for valget. 5 Konstituering representasjon Lokalutvalget konstituerer seg sjøl og velger leder og nestleder, samt øvrige tillitspersoner etter behov. Lokalutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett. Lokalutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det. Utvalget er beslutningsdyktig når minimum ½ -parten av utvalgets faste medlemmer er tilstede. Kommunedelsutvalget har rett til å oppnevne inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer. 6 Organisering Lokalutvalget er frittstående i forhold til kommunens organisasjon og disponerer/prioriterer de avsatte økonomiske og personalmessige resurser årsbudsjettet angir. 7 Administrasjon Lokalutvalget disponerer av kommunen en sekretærressurs for ivaretakelse av administrative oppgaver knyttet til kontorhold, saksbehandling, informasjon, service m.m. Der dette er naturlig skal denne ressurs knyttes til allerede etablert utadrettet kommunal virksomhet i lokalmiljøet. Sentraladministrasjonen ivaretar arbeidsgiveransvaret og er koordinerende ledd for lokalutvalgene. Det skal årlig avholdes kontaktmøter mellom medlemmene i lokalutvalgene og ordfører, rådmann og kommunaldirektører. 8 Godtgjørelse Valgte medlemmer av Lokalutvalget ytes møtegodtgjørelse etter kommunalt regulativ. 9 Rapportering Lokalutvalget utarbeider årsplaner og årsmeldinger som legges fram for formannskapet til orientering. Rapporteringen inngår også i kommunens årsrapport. Det avgis også halvårlig rapport vedr. planer og aktivitet til samme instans og lokalbefolkningen. 10 Endring av vedtekter Disse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret i eget vedtak Side 100

101 Vedlegg Politisk sekreta Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune - status og vurdering Sammendrag I PS 08/170 økonomiplan ble følgende vedtatt: Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. I det følgende så brukes betegnelsen kommunedelsutvalg som er enslydende med Kommunelovens betegnelse på disse utvalgene. I denne saken beskrives kommunedelsutvalg-modellen i forhold til politisk og administrativ organisering, funksjon og rolle i det demokratiske system, valg og valgordning samt ressursbruk. Det beskrives to ulike modeller med at kommunedelsutvalgene i periferien opprettholdes, dvs. Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad eventuelt at hele kommunen deles inn i kommunedelsutvalg. Vedtekter må i den politiske saken som fremmes etter dette revideres. Denne saken omhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke nærmiljøkontorene og deres organisering. Saksopplysninger Omfang og funksjon Pr i dag er det 5 lokalutvalg i Bodø kommune: Kjerringøy lokalutvalg (Tiltaksrådet opprettet i 1979) Saltstraumen lokalutvalg (Tiltaksrådet opprettet i 1980/81) Skjerstad lokalutvalg (etter kommunesammenslåing med Bodø i 2005) Tverlandet lokalutvalg (2007/08) (Tverlandet Grendeutvalg1984 til 1988) Innstranda bydelsutvalg(1994) (Innstranda nærmiljøprosjekt 1993) Lokalutvalgene/bydelsutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 12 hvor benevnelsen er kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalg er ikke en egen kommunedelsadministrasjon, men er et fast utvalg som skal ivareta det avgrensende geografiske område. Kommunedelsutvalgene er en del av den kommunale forvaltningen, slik at nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunens økonomiplaner og godkjennes av bystyret. Alle økonomiske transaksjoner skal følge de samme retningslinjer som for øvrige kommunale organ eller enheter. Nærmiljølederne/sekretærene er kommunalt ansatte innenfor enheten Politisk sekretariat. Saksbehandlingen i kommunedelsutvalgene skal foregå ut fra Kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer som omhandler blant annet regler om åpne eller lukkede møter, sakslister, innkallinger og avstemminger. Kommunedelsutvalgene er ikke eget forvaltningsnivå. Fagkontorene saksbehandler innenfor sine saksfelt og sender så videre til det aktuelle kommunedelsutvalg. Av dette følger at kommunedelsutvalgene ikke kan behandle saker med realitetsavgjørelse uten saksutredning fra rådmannen i forkant. Driftsmessige forhold som knytter seg til innhold og organisering av kommunens tjenesteyting er ikke naturlig å tillegge kommunedelsutvalgene. Kommunedelsutvalgene kan gjerne være opptatt av brukermedvirkning på generelt grunnlag og kan ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring av kommunens tjenester i kommunedelen både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Side 101

102 Kommunedelsutvalgene er ikke brukerorgan og skal ikke engasjere seg i saker som kan påklages med hjemmel i lov. Formelle organ som skal ivareta dette er for eksempel beboerråd, samarbeidsutvalg, rådet for funksjonshemmede osv. Enkelte kommunedelsutvalg er representert i driftsstyrer. I 2010 er kommunedelsutvalget i Saltstraumen representert i driftstyret ved Saltstraumen skole og Stiftelsen Saltstraumen museum, mens kommunedelsutvalget i Kjerringøy er representert i driftsstyret ved Kjerringøy skole/barnehage og SFO. Deltakelse i driftstyrene oppnevnes av det enkelte kommunedelsutvalg. I de områdene det ikke er driftsutvalg oppnevner bystyret samarbeidsutvalg ved skolene. Når det gjelder Skjerstad så skal medlemmer til beboerråd for sykehjemmet i Misvær og til samarbeidsutvalget for skolene i Misvær/Skjerstad, velges blant medlemmene i kommunedelsutvalget. Funksjonen som rådgivende organ stiller krav til kommunens administrative ledelse og saksbehandlere ved å sørge for at det legges til rette for reelle høringsmuligheter. Kommunedelsutvalgene skal være høringsinstans i forhold til saker som omhandler fysisk struktur og planer innenfor dere geografiske områder. Kommunedelsutvalget må selv sørge for å holde seg oppdaterte på øvrig saksbehandling for eksempel ved å gå gjennom sakskart til politiske komiteer, formannskap og bystyre. En viktig funksjon for lokalutvalgene er å være talerør mellom lokalmiljøet og de øvrige politiske organer. Informasjonsflyten er viktig for å kunne ivareta denne funksjonen. Arbeidsområdene for kommunedelsutvalgene er formulert slik i vedtektene: 3 Arbeidsområder Lokalutvalgets viktigste arbeidsområder er: Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. Kommunelovens 12.3 sier at det er anledning for kommunestyret å tildele oppgaver og avgjørelsesmyndighet til kommunedelsutvalg som ikke ved lov er tillagt andre. Kommunedelsutvalgene i Bodø har generelt ikke beslutningsmyndighet, med unntak av Skjerstad lokalutvalg som har en særordning hvor behandling av søknader om motorferdsel i utmark. Kommunedelsutvalget her har også fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor prosjektet Kulturarv i Skjerstad innenfor de økonomiske rammer som bystyret setter. I tillegg så skal kommunedelsutvalget foreta valg til en del nemnder og råd i sitt geografiske område. Kommunedelsutvalgenes betydning i lokaldemokratisk sammenheng kan være vanskelig å måle. Lokaldemokrati er et begrep som favner mye. Muligheten for beboere i et geografisk område til å påvirke samfunnsutviklingen der de bor er viktig. I følge vedtektene skal kommunedelsutvalgene ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Dette kan for eksempel skje gjennom at et kommunedelsutvalg blir hørt tidlig i en saksbehandling som angår det geografiske området eller at de tar opp saker på eget initiativ. Kommunedelsutvalgene er faste utvalg hvor medlemmene har offentlige verv på vegne av Bodø kommune. De har altså ulike roller enn eksempelvis medlemmer av lag og foreninger. Det Side 102

103 arrangeres innimellom folkemøter og informasjonsmøter på ulike tema, og holder på den måten kontakt med lag og foreninger, andre offentlige instanser i lokalmiljøet. På hjemmesiden til Bodø kommune har kommunedelsutvalgene et eget menypunkt på forsiden. På disse sidene finner man kontaktinformasjon til de enkelte lokalutvalg samt møteinnkallinger og protokoller. Nyheter som kommunedelsutvalgene måtte ha, publiseres på hovedsiden til Bodø kommune. I tillegg har enkelte kommunedelsutvalg laget informasjonsbrosjyrer som formidles til innbyggerne. Kommunedelsutvalgene ble i 2007 innvilget inntil 10 minutter taletid hver i komiteene ved oppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer til saker som skal opp til behandling i møtet. Ønsker meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær. De er også gitt anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte. Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær. I tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon av sitt arbeid i bystyret. Hvert kommunedelsutvalg produserer årsmelding som fra i år skal legges frem for bystyret som referatsak. Kontaktmøter mellom samtlige kommunedelsutvalg, administrativ og politisk ledelse i kommunen avholdes en gang pr år. Her inviteres kommunedelsutvalgene til å fremme tema eller saker de er opptatt av. Valg og valgordning I Bodø har alle kommunedelsutvalgene 7 medlemmer. Funksjonstiden følger kommunevalgperioden og valget skjer som direkte valg samtidig med kommunevalget hvert fjerde år. Det nevnes at Tverlandet lokalutvalg ble opprettet med virkning fra ved indirekte valg foretatt av bystyret. I vedtektene står følgende om sammensetning og valg: 4 Sammensetning, valg og valgordning Lokalutvalget består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde. Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning i tilknytning til kommunevalget. Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner kan inngi forslag. Personer som blir satt opp på valgliste må ha bekreftet sin vilje til å delta som valgbar. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Lokalutvalget/nærmiljøkontoret er sekretariat og setter opp valgliste i alfabetisk orden. Valgstyret fastsetter nærmere regler for valget. Valget gjennomføres ved at kommunedelsutvalgene oppnevner en valgkomite i løpet av februar måned i valgåret. Valgkomiteen har ansvaret for praktisk gjennomføring av valg til kommunedelsutvalg samtidig som kommunestyrevalget. Organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner inviteres til å komme med forslag på kandidater gjennom brev og annonsering. Forhåndsstemmemottak skal foregå i de kretsene valget gjelder. Dette medførte at Innstranda bydelsutvalg og Tverlandet lokalutvalg ikke kunne gjennomføre forhåndsstemmemottak fordi de ikke har nærmiljøkontor. Gjennomføring av valg til kommunedelsutvalg er hjemlet i egen forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg. Ressursbruk og aktivitet De økonomiske ressurser i de 5 kommunedelsutvalgene er ganske ulike av flere årsaker. Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad har i tillegg til kommunedelsutvalgene også drift av nærmiljøkontor. Nærmiljøkontorenes innhold og drift er også forskjellige. Kjerringøy nærmiljøkontor er i tilknytning til biblioteket og husleie og renhold for begge dekkes av kommunedelsutvalgets budsjett. På Saltstraumen nærmiljøkontor dekkes strøm og noen andre driftsutgifter til gamle skolebyggene på Hellevik og Knaplund skole. Tverlandet lokalutvalg og Side 103

104 Innstranda bydelsutvalg har hatt sekretærfunksjon på ca 50 % til sammen som er blitt dekket av politisk sekretariat på ansvarsnummer De utgiftene kommer således ikke frem i regnskapstallene for kommunedelsutvalgene. Fra 1. januar 2010 ble det gjennomført at de tre nærmiljølederne ivaretar sekretærfunksjonen for alle 5 kommunedelsutvalgene. Endringen gjennomføres ved at nærmiljøleder i Saltstraumen også ivaretar Tverlandet lokalutvalg og nærmiljøleder ved Kjerringøy også ivaretar Innstranda lokalutvalg. I tabellen nedenfor framgår budsjettramme for 2010 og regnskap for 2009: Utvalgets navn Budsjett 2010(kr) Regnskap 2009 Innstranda Tverlandet Kjerringøy Saltstraumen Skjerstad Sum Stillinger 3 årsverk 3,5 årsverk Tabellen viser at Bodø kommune nå bruker ca 2,4 millioner og 3 årsverk til drift av 3 nærmiljøkontor og 5 kommunedelsutvalg. Tidligere hadde enkelte kommunedelsutvalg midler til fordeling blant lag, foreninger og næringsdrivende. I bystyrets sak PS 09/112 ble det vedtatt en samordnet tildeling av tilskudd til lag og foreninger slik at denne ordningen opphørte. Vurderinger Omfang og funksjon Hensiktsmessighet i forhold til antall kommunedelsutvalg må vurderes ut fra geografiske forhold, folketall, ressursbruk og ordningen som et lokalpolitisk tiltak som gir virkninger. For vår kommune vil det være to alternative tilnærminger (modeller); a. Periferimodell: kommunedelsutvalg for utvalgte deler av kommunen som er mer perifer b. Bydelsmodell: kommunedelsutvalg for alle deler av kommunen. Modell a) vil bety at kun områder med betydelig avstand til bykjernen tillegges kommunedelsutvalg. Dette vil være tilfelle for Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy. Modell b) medfører at hele kommunen deles opp i bydeler, slik at det kan etableres kommunedelsutvalg i alle bydeler. Hvor mange og hvilke geografiske områder som da skal defineres, vil være et politisk valg. Rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å foreta en slik oppdeling av hele kommunen ut fra størrelsen på kommunen og forventet ressursbruk. For å få til en ønsket struktur på kommunedelsutvalgenes virkeområde, bør geografi veie tungt. Oppgaver som synes naturlig å tillegge kommunedelsutvalg omfatter i første rekke å være høringsinstans for fysiske planer så som reguleringsplaner, utbyggingsplaner, arealplaner og mer omfattende utviklingsplaner. Som politisk valgte representanter i kommunedelsutvalgene kan enkeltmedlemmer velges til beboerråd og andre driftsstyrer på lik linje med øvrige politikere. Dette vedtas av bystyret. For øvrig er rolle og funksjon beskrevet i vedlagte forslag til reviderte vedtekter. Valg og valgordning Valg til kommunedelsutvalg må foregå slik at det ikke kan forveksles med det ordinære valget. Lokaliseringsmessig er dette en utfordring når man skal gjennomføre, kommunestyrevalg, fylkestingsvalg, lokalvalg og kirkevalg samtidig. Bodø kommune har ikke noen bestemmelser for om det skal være partipolitikere som velges eller ikke. Enkelte kommunedelsutvalg har ytret at de Side 104

105 ikke ønsker partipolitikere i disse vervene. Skjerstad lokalutvalg har inneværende valgperiode 2 bystyrerepresentanter som medlemmer. Rådmannen vurderer å endre slik at valgordningen gjøres om til indirekte valg og at vedtektene endres på dette punktet. Prosessen rundt nominasjon og forslag til kandidater kan gjennomføres på samme måte som i dag med at kommunedelsutvalgene ber om forslag på kandidater fra enkeltpersoner, lag og foreninger. Forskjellen vil være at det er bystyret som foretar valg av medlemmer, leder og nestleder etter at kommunedelsutvalget har utarbeidet liste med prioriterte forslag på medlemmer og varamedlemmer. Endringen kan innføres fra neste valgperiode. Ressursbruk og aktivitet Dersom modell a) periferimodell velges, vil det bety en endring i det samlede ressursbehovet. Kommunedelsutvalgene i Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen opprettholdes, mens kommunedelsutvalgene Innstranda og Tverlandet kan avvikles fra neste valgperiode. Oppretting av nye kommunedelsutvalg vil da ikke gjennomføres. Endringen vil gi en økonomisk besparelse på ca kr tilsvarende budsjett for Innstranda og Tverlandet kommunedelsutvalg. Dersom det ikke gjøres endringer i budsjettet for Saltstraumen og Kjerringøy, har disse i realiteten fått en styrkning på 20 % ved at oppgaver utgår. Besparelsen kan reguleres til styrkning av kommunale tilskudd til for lag/foreninger og sosiale formål. Dersom modell b) skal velges må det gjennomføres en total gjennomgang av hvordan kommunen skal inndeles og ekstraressurser må bevilges. Side 105

106 Gjeldende RAMMEVEDTEKTER FOR LOKALUTVALG I BODØ KOMMUNE Vedtatt Forankring Lokalutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens paragraf Myndighet og rolle Lokalutvalget er et initierende og rådgivende organ. Lokalutvalget kan likevel gjennom særskilt vedtak også delegeres beslutningsmyndighet. 3 Arbeidsområder Lokalutvalgets viktigste arbeidsområder er: Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. 4 Sammensetning, valg og valgordning Lokalutvalget består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde. Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning i tilknytning til kommunevalget. Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner kan inngi forslag. Personer som blir satt opp på valgliste må ha bekreftet sin vilje til å delta som valgbar. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Lokalutvalget/nærmiljøkontoret er sekretariat og setter opp valgliste i alfabetisk orden. Valgstyret fastsetter nærmere regler for valget. 5 Konstituering representasjon Lokalutvalget konstituerer seg sjøl og velger leder og nestleder, samt øvrige tillitspersoner etter behov. Lokalutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett. Lokalutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det. Utvalget er beslutningsdyktig når minimum ½ -parten av utvalgets faste medlemmer er tilstede. Kommunedelsutvalget har rett til å oppnevne inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer. 6 Organisering Lokalutvalget er frittstående i forhold til kommunens organisasjon og disponerer/prioriterer de avsatte økonomiske og personalmessige resurser årsbudsjettet angir. 7 Administrasjon Side 106

107 Lokalutvalget disponerer av kommunen en sekretærressurs for ivaretakelse av administrative oppgaver knyttet til kontorhold, saksbehandling, informasjon, service m.m. Der dette er naturlig skal denne ressurs knyttes til allerede etablert utadrettet kommunal virksomhet i lokalmiljøet. Sentraladministrasjonen ivaretar arbeidsgiveransvaret og er koordinerende ledd for lokalutvalgene. Det skal årlig avholdes kontaktmøter mellom medlemmene i lokalutvalgene og ordfører, rådmann og kommunaldirektører. 8 Godtgjørelse Valgte medlemmer av Lokalutvalget ytes møtegodtgjørelse etter kommunalt regulativ. 9 Rapportering Lokalutvalget utarbeider årsplaner og årsmeldinger som legges fram for formannskapet til orientering. Rapporteringen inngår også i kommunens årsrapport. Det avgis også halvårlig rapport vedr. planer og aktivitet til samme instans og lokalbefolkningen. 10 Endring av vedtekter Disse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret i eget vedtak. Side 107

108 Notat til orientering Politisk sekreta Linda Karin Storjord Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:...Rita Hustad Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /3886 Arkivkode: Innspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. Kjerringøy lokalutvalg behandlet saken på Lu møte den Det er bedt om tilbakemeldinger fra lokalutvalgene innen Innspill fra Åse Wickstrøm ble enstemmig vedtatt i møtet. Vedtak: I PS 08/170 økonomiplan ble følgende vedtatt: Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. Punkt 5 i økonomiplan omhandler Administrasjon og fellestjenester: 5 Administrasjon og fellestjenester 5.1 Mål og utfordringer i perioden Administrasjon og fellestjenester vil i perioden ha følgende hovedfokus: - Sammen med ledere sørge for tilstrekkelig arbeidskraft til fremtidens tjenesteyting - Fortsette utviklingen med en helsefremmende og lærende organisasjon - Sikre et effektivt administrativt støtteapparat som 1. gir optimal støtte og veiledning til den tjenesteytende delen av organisasjonen slik at tilbudet til brukerne og publikum blir best mulig 2. videreføre et godt samarbeid med politiske organer gjennom saksbehandling som sikrer et objektivt og profesjonelt grunnlag til politiske beslutninger 3. effektuerer politiske beslutninger og bestillinger Tilstrekkelig arbeidskraft til fremtidens tjenesteyting Den største utfordringen kommunen står overfor er knapphet på arbeidskraft. Dette gjelder for alle sektorene i kommunen og er spesielt utfordrende når det gjelder framtidens eldreomsorg. Dette medfører økt fokus på rekruttering, på kompetansebygging og på å beholde personell i arbeid. Dette skal skje gjennom: - rekrutteringsplan - lærlinger - kompetanseplan - helhetlig jobbing med sykefraværsproblematikk og å forhindre uførhet - helsefremmende Bodø kommune - plan - seniorpolitikk/livsfasepolitikk. - identitetsutvikling, etikk og omdømmebygging Side 108

109 Bodø kommune må være attraktiv for å kunne hevde seg i kampen om kompetent arbeidskraft. Det skal fokuseres på tilflytting og unge voksnes preferanser, spesielt unge kvinner. Bodø kommune må også ha akseptable lønnsforhold sammenlignet med andre aktører vi konkurrerer med på arbeidsmarkedet. Det er også viktig at vi ser på bruk av den arbeidskraft vi har til rådighet. Dette innbefatter riktig bruk av kompetanse, arbeidskraftreserve i form av heltids-/deltidsproblematikk og integrering av minoriteter. Mangfold, likestilling og integrering skal kjennetegne kommunen. Fortsette utviklingen av en helsefremmende og lærende organisasjon Bodø kommune skal fokusere på: - Kvalitetskommuneprogrammet og kvalitet - friskfaktorene i organisasjonen og forsterke disse - økt intern mobilitet - det helsefremmende og forebyggende - fremmende ledelse og ledernettverk - utvikling av gode faglige og psykososiale arbeidsmiljø - forebygge og håndtere konflikter Det er en målsetting at medarbeiderne skal være stolt over å jobbe i Bodø kommune. Arbeidsglede, anerkjennelse og positiv kulturutvikling skal vektlegges. Kvalitet, omsorg og respekt skal kjennetegne vår kontakt med brukere, samarbeidspartnere og det interne liv i Bodø kommune. Sikre et effektivt administrativt støtteapparat For å sikre at publikum og den tjenesteytende virksomheten i Bodø kommune får nødvendig støtte fra et effektivt administrativt støtteapparat vil følgende tiltak forseres: - det skal etableres systemer som gir total og helhetlig oversikt over bemanningssituasjonen på kommunenivå og derigjennom oppnå tilstrekkelig styring slik at ledelsen mer effektivt kan foreta omprioriteringer av ressursbruken på tvers i kommunen - det skal opprettes et team på personal som har organisasjonsjobbing som hovedfokus - det administrative støtteapparatet skal ses under ett slik at det kan innføres organisasjonsutviklingstiltak, kombinert med mer effektiv bruk av dagens IKT løsninger slik at det er praktisk mulig å yte de samme tjenestene med like god kvalitet, men med et redusert ressursbehov i forhold til dagens - det skal tilbys kvalitetsmessig bedre og mer effektive tjenester ut mot publikum og næringsliv ved å ta i bruk gode elektroniske 24/7 løsninger på kommunens portal ( Parallelt skal kommunen internt justerer sine arbeidsprosesser i fagmiljøene slik at kommunen internt kan hente ut både økonomiske og kvalitative gevinster 5.2 Budsjettramme 2009 Driftskostnadene til sentraladministrasjonen øker med reelt 8 mill kr i 2009 mens driftsinntekter reduseres med 0,4 mill kr. Endringene skyldes i hovedsak interne omorganiseringer. 2 mill kr skyldes flytting av områdene miljøvern, folkehelsekoordinator og prosjektleder for kulturkvartalet. Lønn- og regnskap har fått flyttet 2 medarbeidere fra andre avdelingene, i tillegg er en halv stilling utvidet til 100 %. Resten av endringen skyldes lønnskompensasjon. I hht økonomiplan er det lagt inn 1 mill kr til valg. Informasjonsenhet er etablert i løpet av 2008 og finansiert ved at informasjonsmidler fra servicekontoret og politikk er samlet. Landbruk er flyttet til teknisk avdeling. I løpet av 2008 er det flyttet til sammen 6,2 årsverk fra andre avdelinger til personalkontoret. I tillegg er det lagt inn 1 mill kr til omplasseringstiltak for medarbeidere som av forskjellige årsaker må flyttes fra sine opprinnelige arbeidsplasser. IKT/arkiv har overtatt 2 medarbeidere fra servicekontoret, i tillegg er en medarbeider kommet tilbake fra permisjon (jfr 1 tertialrapport 08). Driftsavtale med Ephorte er budsjettert opp med 0,5 mill kr da tidligere budsjett ikke var korrekt. Turistinformasjonen er lagt inn Innspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. 2 av 4 Side 109

110 under servicekontoret, og budsjettet er flyttet med 1 mill kr. I tillegg er budsjettene til alle nærmiljøkontorer og eldreråd redusert med 5 % ihht øvrige salderingsbehov i kommunen. Lokalutvalgene har en netto budsjettramme i 2009 på til sammen 2,4 mill kr. Rådmannen foreslår at lokalutvalgsmodellen evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. 5.3 Tiltak og prioriteringer i 2009 Sentraladministrasjonens innsparingskrav ble satt til 1,9 mill kr. Dette er dekket inn på følgende måte: Kemner kr Økt salg av tjeneste Personalkontoret kr Inndratt en stilling (vakanse) Tillitsvalgte kr Budsjettfeil rettet opp Tverlandet lokalutvalg kr Ikke behov for ny sekretærstilling IKT kr Ledige lønnsmidler pga permisjon Beredskap kr Redusert kjøp av konsulenttjeneste Lønn og regnskap kr Redusert husleie pga ny avtale Økonomikontoret kr Tidligere prosjekt Buddha utgår I 2009 vil det fortsatt være fokus på sykefraværsarbeidet, lederprogrammet, rekruttering og kompetanseplan og kvalitetskommuneprogrammet. I tillegg satser kommunen sterkere på attføringsarbeid/omstilling for blant annet å unngå økt uførhet. Det er lagt inn 1 mill kr i økte midler til dette formålet i Lederprogrammet videreføres på samme nivå som i Kompetanseplan videreføres i 2009, men opplæringsmidler fra tidligere år på 0,9 mill kr foreslås omdisponert til blant annet rekrutteringstiltak og friskverntiltak. Det er etablert et team for håndtering av sykepengerefusjon og en tidligere 50 % stilling er økt til 100 %. I bedriftshelsetjenesten er det lagt inn midler til en 20 % jordmorstilling for halvt år. For å sikre helårsdrift av turistinformasjonen er området økt med en 50 % stilling. Nytt godtgjøringsreglement medfører økt kostnad på kr. Dette er finansiert ved at antall dager til bystyremøter er redusert med 5 dager. Det er finansiert en halv stilling ved innkjøpskontoret pga omplassering. Driftsavtale med kommunens leverandør av saksbehandlings- og arkivsystem er budsjettert opp til riktig nivå. Kommunen har i de senere år satset sterkt på investeringer i IKT. Det antas at effektiviseringsgevinstene av denne satsing i 2009 vil være på 0,7 mill kr. Sitat slutt. Dette er altså de mål, utfordringer, budsjettrammer 2009, tiltak og prioriteringer som gjelder for kommunedelsutvalgene når det ble fattet vedtak om evaluering av lokalutvalgsmodellen med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. Videre framdrift i saken: Nærmiljølederne/sekretær ble så bedt om å sende inn oversikt over de saker som lokalutvalgene hadde arbeidet med. I tiknytning til dette etterlyste Kjerringøy lokalutvalg hvilke kriterier som skulle legges til grunn for en evaluering, svar har vi ikke mottatt. Videre mottar kommunedelsutvalgene i Bodø kommune et dokument fra politisk sekretariat datert Her gjøres det opp status og foretas vurderinger som kommunedelsutvalgene blir bedt om å gi tilbakemelding på, frist er nå satt til 1. oktober Innspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. 3 av 4 Side 110

111 Det vil deretter bli utarbeidet politisk saksframlegg med innstilling til bystyret. Kjerringøy lokalutvalgs behandling: Kjerringøy lokalutvalg er av den oppfatning at det ikke er foretatt noen evaluering av kommunedelsutvalgene i Bodø. Dette må gjøres før en kan gjøre opp status og foreta vurdering av framtidig drift og organisering! En evaluering må foretas i forhold til blant annet: - Rammevedtekter for lokalutvalgene, spesielt 3 Arbeidsområder og 7 Administrasjon - Måloppnåelse i forhold til lokale arbeidsplaner - Måloppnåelse i forhold til overordnede mål i økonomiplan - Uttalelse fra kommunens fagetater vedrørende deres bruk og nytte av lokalutvalg og nærmiljøkontor. - Uttalelser fra lokalmiljøene vedrørende bruk og nytte - Tilgjengelige sekretærressurs og deres vurdering av egen arbeidssituasjon. - Lokalutvalgenes betydelige frivillige innsats. - Verdien av nærmiljøpolitikk og lokaldemokrati. - Synliggjøring av lokale utfordringer/problemstillinger. - Verdien av kontaktleddet mellom kommune og lokalsamfunn gir økt kvalitet på administrative og politiske avgjørelser gjennom god kommunikasjon. - Verdien av lokale utvalg som ikke er valgt på grunn av eventuell politisk tilhørighet, men på grunn av tillit i lokalmiljøet. Henvendelsen datert fra Politisk sekretariat oppfatter vi ikke som noen evaluering. Det er en vurdering foretatt av Politisk sekretariat med det formål å redusere omfanget av lokalutvalgene og driftskostnad tilknyttet disse. Kjerringøy lokalutvalg har tidligere påpekt at det ikke er samsvar mellom lokalutvalgenes rammevedtekter og politisk sekretariats administrering av sekretærressursen og sekretærens arbeidsoppgaver. Forslag til nye lokalutvalgsmodeller må utarbeides i fellesskap med nærmiljøene, det er grasrota de i hovedsak skal jobbe for. Lokalutvalgsarbeidet startet for 30 år siden i nærmiljøene og det er fortsatt nærmiljøet som må legge hovedpremissene for hva lokalutvalgene skal jobbe med. Parallelt må det utarbeides nye rammevedtekter som er i tråd med kommuneloven. Valgordning må også drøftes. Det planlegges et felles møte for lokalutvalgene der en vil drøfte kommunens nærmiljøarbeid. Det må foretas en grundig evaluering av lokalutvalgenes betydning både for lokalmiljøene og kommunens administrative og politiske ledelse før det lages et politisk saksfremlegg med innstilling til bystyret. Med hilsen Rita Hustad saksbehandler Innspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. 4 av 4 Side 111

112 Notat til orientering Politisk sekreta Linda Karin Storjord Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:...Synnøve Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /3886 Arkivkode: Høringsuttalelse fra Tverlandet lokalutvalg Enstemmig høringsuttalelse Vedr. Kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering Tverlandet Lokalutvalg har hatt saken opp til drøfting i møte den , og i møtet den 28. september, og har følgende kommentarer: Det er beklagelig at saksutredningen ikke nevner med ett ord hva de enkelte lokalutvalgene har gjort i perioden, og hva de har hatt å bety, både for effektiviseringen av kommunale saker og for utvikling av det enkelte lokalsamfunn som sådan. Det kan dermed virke som man bare er opptatt av kostnadsfaktoren (å spare på de synlige utgifter) uten å tenke by- og bygdeutvikling. Dette blir et alt for enkelt regnestykke. Fra Tverlandet Lokalutvalg er vi ganske forundret over at man ikke har festet seg ved alt det positive som har skjedd i kjølvannet av lokalutvalget. Siden utvalget omsider ble gjenopprettet av Bodø Bystyre med virkning fra , har det utløst en svært omfattende og positiv aktivitet, både innad i lokalsamfunnet og mellom lokalsamfunn- og kommunenivået. Vi har hatt en rekke utfordrende saker som vi har engasjert oss i, både gjennom folkemøter, høringsuttalelser og nye arbeids- samarbeidsgrupper (jfr. årsmelding 2009). I tillegg har Avisa Nordland en rekke ganger beskrevet de gode eksempler i lokalmiljøet, hvor Tverlandet Lokalutvalg har vært en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Som eksempler kan nevnes: Asylmottaket på Tverlandet Åpning av Ny Riksvei 17 Tverlandet familiesenter Skolestrukturen på Tverlandet Pukkverket på Tverlandet Apotek på Tverlandet Trafikksikkerhet og trygg skoleveg Ungdomsarbeidet på Tverlandet Hopen aktivitetspark Informasjonsmøter sammen med Statens vegvesen Deltakelse ved høstmessa Tverlandet idrettslag Juletrefest i samarbeid med Tverlandet skolekorps Nyttårsfeiring med fakkeltog i samarbeid med Tverlandet kirke og Tverlandet mottak I tillegg har vi vært høringsinstans på en rekke planer, eks: Reguleringsplan Rv 80 Løding Vikan, inkl. Tverlandsbrua Side 112

113 Trafikksikkerhet i Bodø kommune, lokal handlingsplan Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Kollektivplan Bodø/ inkl. togstopp på Løding Skjerstadfjorden Strandsonekartlegging For tiden foregår et omfattende arbeid med utvikling av STI-nettet i Tverlandsmarka. Statens Vegvesen etablerte et bruspenn over nye RV 17 som erstatning for de turstier som ble avskåret av veien. Lokalutvalget videreførte våren 2010 det arbeidet som Vegvesenet startet og bidro med organiseringen av dugnadsarbeidet ut fra økonomiske bidrag fra Vegvesenet og Nordland Fylkeskulturavdeling. Lokalutvalget har nu fått tildelt midler fra STIMULI-prosjektet til ytterligere å forbedre og utvikle stinettet i Tverlandsmarka, noe de har påtatt seg gjennomføringsansvar for. Oppgraderingen av stinettet har resultert at bruken av marka har økt i vesentlig grad. Stinettet kan benyttes av alle, både ung og gammel, både til fots og med rullestol eller barnevogn - og er svært populært. Nordland Fylkeskommune har fattet stor interesse for det arbeidet som er gjort og måten dette er utført på og har nylig honorert med et bidrag på kr til videreutvikling av stinettet, som pr. i dag strekker seg 5-6 km inn i Tverlandsmarka. Vi er også i ferd med å arrangere kafé dialoger med tanke på hvordan Tverlandet kan være et livskraftig og bærekraftig samfunn i framtida. I den anledning settes det ned arbeidsgrupper som koordineres og følges opp gjennom lokalutvalget. Den første kafédialogen gjennomføres 3 november. Herfra planlegges oppfølgingsmøter og arbeidsgrupper som kan være aktivisert når arbeidet med den nye kommunedelplanen for Tverlandet starter i Dersom Tverlandet Lokalutvalg foreslås lagt ned, vil denne prosessen være nokså bortkastet. Vi ser ingen grunn til å prøve oss på mellomløsninger eller dårligere løsninger enn den vi har hatt i dag. Vi har siden etableringen av Tverlandet lokalutvalg hatt et godt samarbeid med Bodø kommune. Sekretærressursen er svært viktig i så måte. Det siste året har vi lånt sekretær fra Saltstraumen lokalutvalg, tilsvarende 20 % stilling. Dette har fungert veldig bra. Tverlandet lokalutvalg ivaretar de arbeidsområdene som er formulert i vedtektene, på alle punkter. Vi mener vi er en viktig del av lokalsamfunnet og bidrar til et godt fungerende lokaldemokrati. Mesteparten av det arbeidet vi gjør er dugnadsarbeid. I tillegg til de ordinære møtene har vi ukentlige samarbeidsmøter rundt ulike tiltak. Vi har også åpent kontor hver onsdag, slik at lokalbefolkningen kan møte oss. Bodø bystyre skal nå evaluere lokalutvalgsmodellen med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. Vi oppfordrer bystyremedlemmene til å sette seg inn i saken, utover det saksutredninga klarer å formidle. Alle lokalutvalgene i Bodø kommune er svært velfungerende og viktige for bydelene og kommunen som helhet. Det vil være et stort tap, dersom noen bli nedlagt. Med hilsen Synnøve Blix sekretær, Tverlandet lokalutvalg Høringsuttalelse fra Tverlandet lokalutvalg 2 av 2 Side 113

114 Notat til orientering Politisk sekreta Linda Karin Storjord Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:...Rita Hustad Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /3886 Arkivkode: Uttalelser fra Innstranda bydelsutvalg, staus og vurdering av bydelsutvalgene. Innstranda bydelsutvalg behandlet saken på møtet den 27. september Uttalelse fra bydelsutvalget ble enstemmig vedtatt. Kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering Viser til arkivsaksnr. 2010/3886 med frist for tilbakemelding Den 14. juni hadde Innstranda bydelsutvalg (IBU)møte hvor blant annet denne saken ble gjennomgått. Saken har vakt stor undring hos alle medlemmene i IBU, og vi er enstemmige i at utvalget bør bestå. Utvalget har stilt seg selv spørsmålet om det i det hele tatt er noe gevinst å opprettholde utvalget ut fra dagens ordning. Etter å ha drøftet dette er vi enige i at det er behov for IBU. Det vil være et tap for bydelen og kommunen hvis det besluttes at IBU, eller at noen av de andre utvalgene, skal avvikles. Valgordningen bør være slik den er i dag, ved at innbyggerne i det aktuelle området får velge mellom aktuelle kandidater som er på valg. Hvordan dette skal gjøres i praksis kommer an på hvordan valgordningen blir i tiden fremover. Selve valgordningen og hvordan den kan gjennomføres er ikke drøftet i IBU, da vi antar at det vil komme sentrale føringer for dette. Alle medlemmene i IBU er sikre på at vi er nyttige for området. Vi er et talerør for lokalbefolkingen hvor alle medlemmene ofte blir kontaktet i forbindelse med forskjellige problemstillinger fra lokalsamfunnet. IBU er et rådgivende organ for kommune og vi er veldig beviste vår roller. Vårt arbeid er ikke på bekostning av andre. Den reelle utgiften til kommunen er etter vår oppfatning ikke høy sammenliknet med de timeverk som bydelsutvalget bruker på nærmiljøet. Vi mener også at vi er et rimelig alternativ for kommunen i forbindelse med blant annet utredninger eller for eksempel til direkte kontakt med lokalbefolkningen. I saksfremlegget savner IBU en vurdering av de bidrag vi har kommet med i perioden. Det virker som utøvelsen av vårt arbeid bevisst holdes tilbake for å bagatellisere vår innsats. Nedenfor nevner vi noen av de momenter vi har sett på i inneværende periode sett ut fra måloppnåelse, ressursbruk og aktiviteter. Side 114

115 IBU har aktivt profilert sine medlemmer igjennom deltakelse på forskjellige arena som for eksempel Bertnesdagene. I en flott informasjonsbrosjyre presenteres alle medlemmene og hva vi jobber med. Vi har klart å skape et sosialt miljø ved å arrangere en veldig populær juletrefest og fakkeltog hvor alle velforeningene i området ruter sine tog ned til Mørkvedmarka. I forbindelse med trafikksikkerhet har vi utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan som viser de mest utsatte stedene, ut fra tilbakemeldinger vi har fått fra de som bor i området. I forbindelse med ny reguleringsplan for området arrangerte vi et folkemøte hvor det var veldig godt oppmøte. Rundt Mørkvedhallen har vi brukt mye tid og krefter på å gjenopprette en tursti i området. Vi har vært pådrivere for å få opp nytt gjerde ved jernbanelinja både på Bertnes og på Hunstadmoen, som nå er gjennomført. Også i forbindelse med nye perrong på Mørkved har vi vært aktive pådrivere, slik at vi fortsatt har togstopp i vårt distrikt. (selv om perrongen ble litt lengre enn vi hadde forutsett). Vi har kommet med våre synspunkter ifm Urdstabben, innslaget til vannreservoaret på Hunstad og kirkegård på Fenes slik at de opprinnelige planene/forslagene ble endret. Videre har IBU vært aktive i nærmiljøet for å bidra til en forskjønning av fellesområdene og andre aktuelle områder. For å komme frem til mulige løsninger som kan gjennomføres, har jobbet med å få samlet felles eiere til de utfordringer vi har. I forbindelse med utredningen av strandlinja fikk IBU veldig god tilbakemelding for et grundig og godt gjennomført arbeid. I tillegg til dette har vi vært til stede på en rekke møter som møter i samarbeidsutvalg til skolene og møte med forskjellige foreldrenes arbeidsutvalg. Fra ungdomsskolen, videregående skole og høgskolen har vi invitert tillitsvalgte til å komme på våre møter og gi innspill på hva de opplever som utfordringer innenfor sine områder. Vi har også vært aktive for å bidra til en løsning med nytt kirkebygg innenfor utvalgets område. Enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner har vært innom på møtene våre og har gitt oss kunnskap om hva som rører seg på flest mulige nivåer i vårt nærområde. Vi har videre kommet med høringsuttalelser og kommet med råd i en rekke enkeltsaker. Ved en nedleggelse av IBU mener vi at vårt arbeid blir kraftig undervurdert. Vi er en viktig del av lokalsamfunnet og nærdemokratiet. Hvis vi ser på jobben som vi utfører med det innhold og kvalitet skjønner vi ikke at det kan være en reell kostnadsbesparelse ved å legge oss ned. Bydelsutvalget er en åpen arena for lokaldemokratiet og for det samfunnsengasjement lokalbefolkningen har. Vi er det naturlige bindeleddet mellom befolkningen og de som fatter beslutninger på vegne av dem. IBU jobber aktivt for å være det bindeleddet som kommunen aldri vil lykkes med å være. Hvis kommunen leter etter det som er ineffektivt og lite rasjonelt, må de nok se andre steder enn hos bydelsutvalgene. Hvordan bydelsutvalgene bør administreres totalt sett har ikke vi drøftet inngående. Vi mener imidlertid at det bør være en enhetlig drift av alle bydelsutvalg og lokalutvalg. Slik ordningen fungerer i dag er det vår absolutte standpunkt at det er bedre å utvide ordningen enn å legge ned utvalg. IBU er bredt sammensatt av medlemmer som bor på forskjellige geografiske steder i bydelen, det er også en fin vekting i alder og kjønnssammensetning og vi har et felles mål. Bydelen vår skal være et trygt og godt sted å bo. Med hilsen Uttalelser fra Innstranda bydelsutvalg, staus og vurdering av bydelsutvalgene. 2 av 3 Side 115

116 Rita Hustad saksbehandler Uttalelser fra Innstranda bydelsutvalg, staus og vurdering av bydelsutvalgene. 3 av 3 Side 116

117 Notat til orientering Politisk sekreta Linda Karin Storjord Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:... Gotfred Jensen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /14111 Arkivkode:... Skjerstad lokalutvalgs behandling av høringsbrev ang. status og vurdering av kommunedelsutvalgene i Bodø. Skjerstad lokalutvalg fattet i møte følgende enstemmige vedtak i sak 10/35: Skjerstad lokalutvalg er fornøyd med dagens regler for organisering av lokalutvalgene i kommunen. Lokalutvalget ønsker å beholde gjeldende ordning for valg av lokalutvalg, dvs. at lokalutvalgene blir valgt lokalt ved et flertallsvalg på bakgrunn av en valgliste som er satt sammen av forslag fra innbyggerne i hver kommunedel. Med hilsen Gotfred Jensen Rådgiver Side 117

118 Notat til orientering Politisk sekreta Linda Karin Storjord Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:...Synnøve Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2010 Saksnr./vår ref.: /3886 Arkivkode: Uttalelse fra Saltstraumen Lokalutvalg Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune status og vurdering Saltstraumen Lokalutvalg vil gi følgende uttalelse: 1. Arbeidsoppgaver. Lokalutvalget har i dag et bredt spekter av saker til behandling, og Nærmiljøkontoret fungerer som et godt kontaktpunkt både i forhold til lokalbefolkninga og den øvrige kommunale forvaltninga. I tillegg til saksforberedelser til Lokalutvalget fungerer Nærmiljøkontoret i høy grad etter intensjonen som servicekontoret i bygda. For øvrig vises det her til de fyldige årsrapportene som er framlagt fra Saltstraumen Lokalutvalg. LU v/nærmiljøleder har i dag ansvar for drift og delvis vedlikehold av Saltstraumen Fritidssenter og Knaplund gml. skole hvor Saltstraumen Museum er leietaker. Dette ønskes overført til Eiendomskontoret. Bystyret bør i sammenheng med denne saken drøfte hvilke andre saksområder/arbeidsoppgaver som kan legges til Lokalutvalgene/Nærmiljølederne, jfr. Skjerstad Lokalutvalg som i dag har vedtaksrett i enkelte saker. 2. Valgordningen. Saltstraumen LU er sterkt uenig i forslaget om å innføre indirekte valg. Valgordningen som vi har i dag har fungert uten problemer, og alle valg har vært gjennomført korrekt. At folk kan velge sine representanter til Lokalutvalget direkte er en styrke for lokaldemokratiet. Et indirekte valg vil også være feil ressursbruk. 3. Saltstraumen Lokalutvalg mener at tilstedeværelsen av et Lokalutvalg og Nærmiljøleder er til stor hjelp og styrke for saksbehandlere i alle deler av kommunen. Dette har vi især bevist for eksempel i arbeidet med kommundelsplanen og stedsutviklingsprosjeketet som nå pågår. Lokalutvalget er også et nyttig instrument mellom andre offentlige instanser så som Vegvesen, Fylket, etc. og lokalbefolkningen. Saksframlegget belyser dette punktet svært dårlig, og det kunne ha vært på sin plass at de ulike avdelinger/kontorer innenfor kommunen kunne ha uttalt seg om hvilken nytteverdi lokalutvalgene har for deres arbeid. Med hilsen Synnøve Blix sekretær, Saltstraumen Lokalutvalg Side 118

119 Eiendomskonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/148 Formannskapet MTC Invest AS - søknad om næringstomt Burøya Sammendrag Ut fra nylig vedtatt plan kommunedelplan med overordnede føringer, kan rådmannen ikke anbefale at MTC Invest AS får kjøpe tomt som omsøkt. Virksomheten kan bruke området som før inntil det er klargjort mulige alternative tomter Saksopplysninger MTC Invest AS, et eiendomsselskap for maskinentreprenørfirma Pedersen & Hansen Bodø AS, søker om å få kjøpe ca 4 dekar på Valen. Omsøkt areal er vist i vedlegg 1. Saksframlegg PS 10/62, vedlegg 2, gir utfyllende opplysninger. Formannskapet behandlet tomtesøknad fra MTC Invest AS som sak PS 10/62 i møte 5.mai 2010 og fattet følgende vedtak: Saken utsettes med følgende tilleggskommentar: Dersom ikke kommunedelplanen Bodø ytre havn er til hinder for dette, får MTC kjøpe det omsøkte tilleggsarealet. Vurderinger Det er en utfordring at Bodø kommune har for lite næringstomter å tilby. Det er samtidig viktig for Bodø kommune å tilrettelegge for utvikling for private næringsaktører. Kommundelplanen for Ytre Havn ble vedtatt i Bystyret 16.september I planbeskrivelsen heter det at Valen, Burøya og Nyholmen videreutvikles for marine og maritime funksjoner. Ledige kommunale byggearealer på Valen, Burøya og Nyholmen forutsettes reservert for videreutvikling av den sjørettede næringsklyngen med tilhørende støttefunksjoner. Det er signalisert interesse fra nabobedriften Bodø Notbøteri eiendom AS om å ha en mulighet for utvidelse mot sør/vest på omsøkte tomt. Omsøkte virksomhet er ikke i samsvar med formål i vedtatt kommunedelplan eller holdepunkt for hvordan kommunen som grunneier ønsker å disponere ledige arealer. Side 119

120 Konklusjon Ut fra nylig vedtatt plan med overordnede føringer, kan rådmannen ikke anbefale at MTC Invest får kjøpt tomt som omsøkt. Virksomheten kan bruke området som før inntil det er klargjort mulige alternative tomter Forslag til vedtak I henhold til delegasjonsreglementet pkt tilrår jeg formannskapet å gjøre følgende vedtak: 1. Søknad om kjøp av tomt fra MTC Invest AS avslås. Saksbehandler: Helga Vik Svein Blix rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Kart 2 Saksfremlegg PS 10/88 Side 120

121

122

123

124

125 Eiendomskonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/149 Formannskapet Sjøveienterminalen AS SUS - søknad om kjøp av næringstomt Tverlandet Sammendrag Sjøveienterminalen AS SUS får kjøpe ca 1150 m² tomt på Tverlandet. Saksopplysninger Sjøveienterminalen AS er selskap under stiftelse som søkte om tomt på ca 1150 m², jfr vedlegg 1. Formål er å utvide etablert transportvirksomhet/lager som drives på tilstøtende areal ved å oppføre nytt bygg på ca 240 m² i tilknytning til eksisterende bygg. Planlagt bruk av omsøkt areal er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Vurderinger Veien inn i feltet ble opparbeidet men ikke ferdigstilt med asfalt da søker etablerte sin virksomhet i Ferdigstilling av veg med asfalt er medtatt i utkast til investeringsplan for teknisk avdeling i budsjettforslag Salg gjennomføres i henhold til salgsintruks. Forslag til vedtak I henhold til delegasjonsreglementet pkt tilrår jeg formannskapet å gjøre følgende vedtak: 1. (SUS) Sjøveienterminalen AS får kjøpe tomt ca 1150 m² av 70/300 Løding vestre. 2. Pris på tomta fastsettes ved takst. Oppmålingskostnader dekkes av kjøper. 3. For øvrig gjelder vanlige kommunale vilkår ved tomtesalg. Saksbehandler: Helga Vik Svein Blix rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: Søknad datert vedlagt kart datert Side 125

126 Side 126

127

128

129 Eiendomskonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/150 Formannskapet Hageland eiendom AS SUS - søknad om kjøp av næringstomt Rønvikleira Sammendrag Hageland eiendom AS SUS, selskap under stiftelse, søker om kjøp av 3,7 daa tomt på Rønvikleira. Omsøkt areal foreslås håndgitt i et år. Saksopplysninger Blomsterland AS har leid omsøkt tomt på ca 3,7 daa siden 2002, sist forlenget i 3 år til Det er oppført plasthall som midlertidig bygg på tomta. Søknaden, vedlegg 1, fremmes på vegne av Hageland eiendom AS SUS, som skal stå som kjøper. Formål er å bygge permanent hagesenter på tomta samt noe utleie til tillatt virksomhet i samsvar med kommunedelplan Bodø indre havn. Omsøkt areal ligger i felt 2 som i kommunedelplan Bodø indre havn avsatt til forretning 2, definert i bestemmelsene 5.4 som tung næringsvirksomhet som industri, lager og transportvirksomhet. Vurderinger På grunn av mye ledningsanlegg i grunnen ble tomta ansett som lite egnet for varig byggverk og av den grunn leid ut. Omsøkt virksomhet er i samsvar med forutsetningene i kommunedelplan Bodø indre havn. Søker avholdt avklaringsmøte med byplankontret i mars Kommunedelplan Bodø indre havn krever reguleringsplan for dette tiltaket. Kjøper er ansvarlig for å få utarbeidet samt bekoste reguleringsplan. Følgende må avklares i reguleringsprosessen: Avklare om tilstrekkelig areal avsatt til tomt til pumpestasjon Omlegging av ledningsanlegg som må dekkes av søker Planlagt rundkjøring Nordstrandveien kryss Jernbaneveien samt hensynta økt arealbehov i anleggsfase Arealbehov tilstøtende veier Mulig omlegging av avkjørsel Dreyfushammarn kryss Burøyveien Atkomst til tomta samt parkeringsløsning, krav om 70% parkering under bakken kan være problematisk pga uvanlig mye tilstøtende ledningsanlegg Planlagt framdriftsplan oppgitt i søknad har ikke tatt hensyn til opplyst krav om reguleringsplan og er ikke realistisk. Side 129

130 Det er uaktuelt å selge omsøkt areal før det er vedtatt reguleringsplan, samt gitt igangsettingstillatelse. Evt omlegging av ledningsanlegg i grunnen må være avtalt og forutsettes dekket av søker. Omsøkt areal foreslås håndgitt i et år fra vedtaksdato. Dersom oppstart av reguleringsplan ikke er annonsert innen et år, faller håndgivelsen bort. Det fastsettes ikke håndgivelsespenger da tomta er leid ut til samme formål og leietaker er involvert i selskap under stiftelse. Salg gjennomføres i henhold til salgsinstruks. Konklusjon og anbefaling Tomt ca 3,7 daa håndgis til Hageland eiendom AS SUS i ett år fra vedtaksdato. Forslag til vedtak I henhold til delegasjonsreglementet pkt tilrår jeg formannskapet å gjøre følgende vedtak: 1. Hageland eiendom AS SUS får håndgitt tomt ca 3,7 daa på Rønvikleira ved Dreyfushammarn kryss Burøyveien i ett år fra vedtaksdato. 2. Dersom det ikke er annonsert oppstart for reguleringsplan innen ett år fra vedtaksdato faller håndgivelse bort. Kjøper er ansvarlig for å få utarbeidet samt bekoste reguleringsplan. 3. Endelig arrondering av tomt avventes inntil reguleringsplan er vedtatt. 4. Pris på tomta fastsettes ved takst. Oppmålingskostnader dekkes av kjøper. 5. Kjøper må dekke evt omlegging av ledningsanlegg. 6. Det fastsettes ikke håndgivelsespenger. 7. For øvrig gjelder vanlige kommunale vilkår ved tomtesalg. Saksbehandler: Helga Vik Svein Blix rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: Søknad Hageland eiendom AS SUS datert uten vedlegg Kart datert Side 130

131

132

133

134 Helse- og sosialavdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/151 Formannskapet Forlenging av avtale om legevaktsamarbeid mellom Beiarn kommune og Bodø kommune Saksopplysninger Beiarn kommune v/driftsstyret og Bodø kommune v/formannskapet inngikk i 2009 en avtale om legevaktsamarbeid med varighet fra mars 2009 og fram til og med (Formannskapssak PS 09/38) Avtalens pkt 4 sier at avtalen kan forlenges to år av gangen. Avtalens pkt 5 sier at evaluering gjennomføres annet hvert år innen utgangen av november siste år avtalen gjelder. Avtalen er evaluert i møte 7. september Deltakere i evalueringsmøtet var Lege Hege K A Jørgensen (Beiarn), lege Trond Mikkelsen, Konstituert daglig leder Anne Mette Finsrud og Helseleder Stian Wik Rasmussen. Begge parter mener at samarbeidet fungerer bra. Helse og sosialsjef Elisabeth Laksosnes meldte forfall til overnevnte møte. Hun har i ettertid sluttet seg til alle punktene i referatet og mener at avtalen bør forlenges. Kostnadene knyttet til samarbeidet er innarbeidet i Bodø legevakts budsjett. Beiarn kommune betaler et årlig tilskudd pr innbygger til Bodø kommune. Tilskuddet følger AMKs sats og var i 2008 kr 43,92. Bodø legevakt opplever merarbeidet med henvendelser fra Beiarns innbyggere som håndterbart. Beiarn kommune melder i tillegg at ordningen har bidradd til å gi legene der en bedre arbeidssituasjon. Vurderinger, konklusjon og anbefaling Intensjonen med inngåelse av avtalen var å sikre et godt legetilbud til innbyggerne i Beiarn kommune og Skjerstad legevaktdistrikt. Stabil legedekning i Beiarn bidrar til et godt legevakttilbud til innbyggerne i Skjerstad. Dette oppleves som en vinn-vinn situasjon. Evalueringen viser at ordningen fungerer etter intensjonen og en videreføring av avtalen er ønskelig. Det anbefales at gjeldende avtale videreføres ut Saken foreslås fremmet for Bodø Formannskap og Beiarn Driftsstyre i uke 47. Side 134

135 Forslag til vedtak Avtale om legevaktsamarbeid mellom Beiarn kommune og Bodø kommune av 2009 videreføres fra og med Saksbehandler: Mona Karlsen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Avtale om legevaktsamarbeid mellom Beiarn kommune og Bodø kommune av 2009 Utrykte vedlegg: ingen Side 135

136 V Beiarn Deres dato : Deres ref.: Gradering: / 1 8 JUN LUU kommune Saksnr.: 08/48 Helse- og Sosialavdelingen L.nr.: 09/ MOLDJORD Vår dato: Objektkode: Emnekode: P G21 Bodø kommune Helseavdelingen tl^ oi (s5sa -1^ v/mona Karlsen Postboks BODØ ( x " ( JJ// -- W^//^Ø UNDERSKREVET AVTALE OM LEGE VAKTSAMARBEID Viser til brev av vedrørende vedtak i Beiarn driftsutvalg om fortsatt legevaktsamarbeid med Bodø kommune. Vedlagt følger den underskrevne avtalen som regulerer legevaktsamarbeidet. Ha en fin sommer. Med vennlig hilsen Beiarn kommune '`6e sa Laksosnes Helse- og sosialsjef Postadresse : Pb MOLDJORD Besøksadresse: Moldjord MOLDJORD Telefon: Telefaks: Side 136

137 Vedtatt i driftsstyret Beiarn kommune Vedtatt i formannskapet Bodø kommune AVTALE OM LEGEVAKTSAMARBEID MELLOM BEIARN KOMMUNE OG BODØ KOMMUNE 1. Avtalens intensjon: Denne avtalen skal bidra til å sikre et godt legevakttilbud til innbyggerne i Beiarn kommune og Skjerstad legevaktdistrikt i Bodø kommune. 2. Avtalens omfang: 2.1. Avtalen regulerer fordeling av legevakter mellom legene i Bodø kommune og Beiarn kommune i det geografiske området som utgjøres av Beiarn kommune og Skjerstad legevaktdistrikt (tidligere Skjerstad kommune). Vaktoppsettet skal i utgangspunktet være slik at vaktene fordeles 50:50 mellom Bodø kommune og Beiarn kommune. Annen vaktfordeling kan avtales mellom legen(e) i Skjerstad og legen(e) i Beiarn. Vaktplanen settes opp for minst 3 mnd av gangen av legen(e) i Skjerstad og kommunelege I i Beiarn. Oppdatert vaktplan skal til enhver tid forelegges daglig leder ved Bodø legevakt og kommunelege I i Beiarn. Vaktrytmen fordeles i utgangspunktet slik: Partallsuke: Beiarn: ma-on-helg, Bodø: ti -tors. Oddetallsuke: Beiarn: ma-on, Bodø: ti-tors-helg. Legene kan avtale annen vaktrytme samt tilrettelegge med hensyn til bevegelige helgedager. Vaktene løper fra arbeidsdagens slutt fram til kl hverdager og i helgene fra arbeidsdagens slutt fredag til mandag morgen kl Håndtering av sommer- /vintertid fremkommer i vaktplanen. Dersom vaktskiftet skjer på helg eller høytidsdager byttes det kl , med mindre annet er avtalt. Dagberedskap omfattes ikke av avtalen. Når lege i Beiarn har dagberedskap i Skjerstad legevaktsdistrikt, eller legen i Skjerstad har dagberedskap for Beiarn, avtales dette for hvert aktuelle tilfelle og avlønnes etter egen avtale. 2.2 Legevaktsentral. Alle telefoner fra publikum i Beiarn kommune og Skjerstad legevaktdistrikt i vaktperioden skal gå direkte til Bodø legevakt. Bodø legevakt formidler videre kontakt til vakthavende lege. Side 137

138 Vedtatt i driftsstyret Beiarn kommune Vedtatt i formannskapet Bodø kommune I perioden fra kl på hverdager og kl i helger og høytider, varsles legene i forhold til RØD respons. Rød respons er i denne sammenheng å forstå som "Rød respons i hht Norsk indeks for medisinsk nødhjelp". Ved henvendelser av annen art enn rød respons gis det tilbud ved Bodø legevaktsentral. 2.3 Ansvar for forbruksmateriell for legevaktslege. Det etableres et "legevaktskap" på hhv legekontoret i Beiarn og legekontoret i Misvær. I disse skapene er alt nødvendig utstyr tilgjengelig for vakthavende lege. Legene Trond Mikkelsen og Hege A. Jørgensen utarbeider liste over hva slags utstyr som skal være tilgjengelig i skapet. Liste over utstyr vedlegges avtalen. Ansvar for det enkelte skap og dets innhold er hhv legen(e) i Misvær og legen(e) i Beiarn. 2.4 Kommunikasjonsmessig forutsetning. Avtale med Statens veivesen om åpning av vinterstengt vei skal i utgangspunktet følges. Ved en eventuell stenging av Rv 813 Beiarfjellet som følge av uvær over tid, har legene rett til å oppretter vakt på hver side av fjellet. 3. Økonomi 3.1 Beiam kommune betaler et fast kronebeløp pr. år pr. innbygger til Bodø legevakt som kompensasjon for service fra Bodø legevakt i hht. pkt Beløpet justeres årlig og følger AMKs sats. 3.2 Bodø kommune betaler takst 15 til legene i Beiarn og legen i Misvær når de har vakt i Skjerstad legedistrikt. 3.3 Beredskapsgodtgjørelsen deles med halvparten på hver av kommunene, med unntak av utgifter i henhold til pkt Bodø kommune dekker utgiftene til etablering og vedlikehold av legevaktskapet i Misvær og Beiam kommune dekker utgiftene til etablering og vedlikehold av legevaktskapet i Beiam. 4. Avtalens varighet: Avtalen gjelder for to år fra mars 2009 til Avtalen kan forlenges to år av gangen. 5. Evaluering: Evaluering av avtalen gjennomføres annet hvert år og innen utgangen av november i siste år avtalen gjelder. Evalueringen ivaretas av Helse- og sosialsjef i Beiarn kommune og kommunaldirektør i Helse- og sosialavdelingen i Bodø kommune. Side 138

139 Vedtatt i driftsstyret Beiarn kommune Vedtatt i formannskapet Bodø kommune Håndtering av uenighet: Ved eventuell uenighet knyttet til samhandlingsområdene kommer Helse- og sosialsjef i Beiarn kommune og kommunaldirektør i Helse- og sosialavdelingen i Bodø kommune sammen og avklarer videre håndtering av problemene. 7. Oppsigelse: Avtalepartene kan hver for seg si opp avtalen. Oppsigelsestiden er 6. måneder dersom partene ikke avtaler noe annet. 8. Avtaleparter: Avtalen inngås mellom driftsutvalget i Beiarn kommune og Bodø Formannskap. Dato: Ordfører Bodø ko une Side 139

140 Økonomikonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/152 Formannskapet Bystyret Klokkespill Bodø domkirke. Søknad om kommunal garanti for fullfinansiering Sammendrag Bodø kirkelige fellesråd søker om kommunal garanti for inntil kr 4 mill kr til fullfinansiering av klokkespill i Bodø domkirke. Kirkevergens finansieringsplan viser andel fra kommunen på 1 mill kr. Rådmannen foreslår denne dekkes ved at kirkevergen finner plass innenfor det årlige investeringsbeløpet på 2 mill fra kommunen. Søknad om kommunal garanti avslås. Saksopplysninger I 1996 mottok domkirkens menighetsråd testamentarisk gave på kr 1 mill kr øremerket klokkespill i domkirken. Det viste seg at klokkespill ville beløpe seg til det dobbelte. Så kom fredningen av domkirken og riksantikvarens manglende godkjenning. Ny løsning og enighet med riksantikvaren forelå i Pristilbudet steg til 4,94 mill kr pr okt-09 for et konsertklokkespill med en oktav mer enn opprinnelig planlagt. Vurderinger Saken bør nå avklares. Rådmannen slutter seg til kirkevergens tilrådning, men foreslår at kirken omprioriterer innenfor sin årlige investeringsbevilgning på 2 mill kr. Kirkevergens plan til finansiering av klokkespillet viser DA-midler og sponsormidler/gaver. Derfor avslås kommunal garanti. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler formannskapet følgende Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre gir sin tilslutning til bygging av konsertklokkespill i Bodø domkirke. 2. Bodø bystyre forutsetter at driftskonsekvensene ved konsertklokkespill (krever manuell betjening) innpasses i den betjening som domkirken allerede har 3. Bodø bystyre ber kirkevergen finne plass til kommunens andel på 1 mill kr innenfor de årlige investeringsmidler på 2 mill kr som rådmannen har foreslått videreført i perioden. 4. Kommunal garanti avslås Side 140

141 Saksbehandler: Edel Stemland Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: Klokkespill, Bodø domkirke, kirkevergens saksfremlegg Utrykte vedlegg: Ingen<Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side 141

142 5c7 DEN NORSKE KIRKE BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD Saksframlegg Dato Journalnr Arkivsaknr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato BKF sak 43/2010 Bodø kirkelige fellesråd KLOKKESPILL, BODØ DOMKIRKE SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI FOR FULLFINANSIERING Bakgrunn Domkirken menighetsråd mottok en testamentarisk gave på kr 1,0 mill øremerket klokkepill i Bodø domkirke. Menighetsrådet opprettet en stiftelse som fikk ansvaret for planlegging og forvaltning av midlene. Planen som forelå i 1998/99 viste at et klokkespill ville komme på omtrent det dobbelte av gaven. Stiftelsen gjorde mange forsøk på å skaffe midler, men uten å lykkes. Saken ble av den grunn stilt i bero. I 2007 kom den opp på nytt som følge av at slektninger til giveren etterlyste hva som ble gjort. Fellesrådet ble da enig med stiftelsen om å gjøre et nytt forsøk på å få saken realisert, og at dette burde sees sammen med planleggingen av det nye orgelet til Domkirken. Fredningen av Bodø domkirke innebar at den opprinnelige planen for klokkespillet ikke kunne godkjennes av riksantikvaren. I 2009 ble det oppnådd engihet med riksantikvaren om ny løsning, som innebærer at klokkespillet plasseres i samme etasje i tårnet som kirkeklokkene er plassert. Det ble tatt kontakt med klokkestøperiet for oppdatert pristilbud, som viser at prisen nå er steget til kr 4,94 mill (prisnivå okt. 2009) for et konsertklokkespill med en oktav mer enn opprinnelig planlagt (38 klokker mot tidligere 32). Justeringen av planen er gjort med grunnlag i musikkfaglige anbefalinger. Kostnader til elektriske og bygningsmessige arbeider og prosjektering kommer i tillegg, som gir en samlet prosjektkostnad på kr 5,8 mill, inkl mva. Vurdering Saken har dratt ut i tid og det er viktig ikke minst av hensynet til slektningene av han som gav midler i sin tid, at den får en endelig avklaring. Det foreligger etter kirkevergens vurdering to muligheter; enten at gaven returneres eller at klokkespillet blir bygget. Kirkevergen vil tilrå at klokkepillet bygges og at prosjektet samkjøres med prosessen med bygging av nytt orgel til Bodø domkirke. Klokkespillet vil uten tvil være et viktig bidrag i arbeidet med å styrke og videreutvikle Bodø domkirkes kirkemusikalske funksjon lokalt, regionalt og nasjonalt. Videre vurderes det som et positivt element for byen. Det finnes ikke klokkespill nord for Trondheim, og et klokkespill i Bodø vil bli ikke bare det nordligste i landet, men også verdens nordligste. Det foreligger to hovedløsninger; a) konsertklokkespill eller b) helautomatisk klokkespill. Prisforskjellen mellom dem er på kr med alternativ a) som det dyreste. Plankomiteen tilrår at det tas utgangspunkt i et konsertklokkespill basert på hensynet til Side 142

143 det musikkfaglige og fleksibilitet. Konsertklokkespill kan betjenes manuelt i tillegg til å fungere automatisk. Det vil i løpet av prosessen være mulig å gå fra alternativ a) til alternativ b), men ikke omvendt. Driftskonsekvensene for et konsertklokkespill er større enn for et automatisk fordi det krever manuell betjening. Det legges til grunn at dette skal innpasses i betjeningen domkirken har. Plankomiteen tenker at en del av finansieringen skal ordnes i form av gaver/sponsormidler og offentlige tilskudd. Dette er en prosess som vil ta tid. For å kunne samkjøre klokkespillet med orgelprosjektet kreves det en snarlig avklaring i forhold til iverksetting. Plankomiteen ser for seg en løsning med kommunal garanti for kostnadene ut over egenkapitalen, det vil si i størrelsesorden inntil kr 4,0 mill. En slik løsning vil være gunstig i forhold til å skaffe eksterne midler fordi en da vet at prosjektet blir realisert. Finansiering Et konsertklokkespill som planlagt er beregnet å koste i alt framkommer slik: Levering og montering i hht til pristilbud okt 2009 Bygningsarbeid og elektriske installasjoner Prosjektering/planlegging Sum prosjektkostnad kr 5,8 millioner som Stiftelsen kapital utgjør om lag kr 1,8 millioner. Det legges til grunn at resterende del av finansieringen skal skje i form av gaver/sponsormidler og offentlige tilskudd slik: RS RS kr kr kr kr Egenkapital Klokkespillstiftelsen Tilskudd fra DA-midler Sponsormidler/gaver Kommunalt tilskudd Sum finansiering kr kr kr kr kr Innstilling Med henvisning til foranstående rår jeg Bodø kirkelige fellesråd til å fatte slikt vedtak: 1. Bodø kirkelige fellesråd slutter seg til plankomiteens tilrådning om løsning for klokkespill i Bodø domkirke innenfor en kostnadsramme på kr 5,8 mill inkl mva. 2. Det søkes om kommunal garanti på inntil kr. 4,0 mill til prosjektet. Jan Stavrum kirkeverge Side 143