Medlemstilvekst og verving Ved det konstituerende LM ble følgende medlemsoversikt lagt frem: MEDLEMSOVERSIKT VED KONSTITUERENDE LANDSMØTE 1998

Transkript

1 POLITISK REGNSKAP Den 27. november 1998 var vi samlet her til EL & IT Forbundets konstituerende landsmøte. Tele- og Dataforbundet og Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund hadde fram til da forberedt sammenslåingen under konseptet Det nye forbundet. Navndebatten stod tidlig på dagsorden og innstillingen fra felles landsstyremøte vedtok EL & IT Forbundet. Men ikke uten sverdslag. Før vedtaket mot 167 stemmer ble det gjennomført en lang debatt med 34 talere og ikke mindre enn ni alternative foreslåtte navn. Det lå både klokskap og store ambisjoner i navnevalget. Jeg konstaterer at vi valgte et godt navn som vi og omverdenen i ettertid har funnet oss vel til rette med. Det kan blant annet slås fast at EL & IT Forbundet har fått en plass i mediebildet som langt overgår hva som var tilfelle med TD og NEKF. Ikke dermed sagt at vi har innfridd alle kriteriene, men disse holder fremdeles som målsettinger. Når vi i våre vedtekter har bestemt at man på landsmøtets (LM) dagsorden skal ha et politisk regnskap, må dette knyttes opp mot de aktivitetene vi har hatt i landsmøteperioden. Vi må se punktet i forhold til vedtekter, handlingsplan og vedtak gjort av forbundets vedtaksføre fora i perioden. Den tradisjonelle behandlingsformen ville vært at landsmøtet godkjente årsmeldinger og regnskap for hvert av årene 1999, 2000 og Våre vedtekter har delegert dette til landsstyret. Mitt bidrag her blir derfor et resymé av de tre første årene og en gjennomgang av året 2002 frem til nå. Årsmeldingene er sendt landsmøtedelegatene som bakgrunnsstoff. Medlemstilvekst og verving Ved det konstituerende LM ble følgende medlemsoversikt lagt frem: MEDLEMSOVERSIKT VED KONSTITUERENDE LANDSMØTE 1998 Medlemmer NEKF-TD Distrikt TD IRI PD Totalt Oslo/Akershus Østfold Hedmark/Oppland Buskerud Vestfold/Telemark Aust-og Vest Agder Rogaland Hordal./Sogn og Fj Møre og Romsdal N. og S. Trøndelag Nordland Troms og Svalbard Finnmark SUM

2 I løpet av 1999 ble det nedsatt et verveutvalg som fikk oppdraget med å organisere verveaktivitetene i forbundet. Utvikling av brosjyremateriell til bruk i vervesammenheng ble igangsatt - brosjyrer av generell art og rettet mot forbundets ulike bransjer. En egen ungdomsbrosjyre ble også laget. Høsten 1999 gjennomførte vi en markedsanalyse i IT-bransjen inn mot de yrkesgrupper som er relevante for vårt forbund. Den omfattet hvilke holdninger den enkelte har i forhold til organisasjoner av vår karakter, politisk tilknytning, offentlig eller privat ansettelsesforholdet, samt bransjetilhørighet. Undersøkelsen tok også for seg hvilke holdninger yrkesgruppa har til verdier i samfunns- og arbeidsliv, som for eksempel om den enkelte i gruppa var individorientert eller fellesskapsorientert. Rapporten fra undersøkelsen ble overlevert forbundsstyret og den enkelte verveansvarlig. Ved utgangen av året 1999 hadde vi følgende antall betalende medlemmer: * IKT: * Installasjon: * Energi: * Sum Som det framkommer av disse tallene ser det ut som om vi har mistet nesten medlemmer. Dette er ikke riktig, men tallet er et resultat av den oppryddingen vi i ettertid av det ekstraordinære landsmøte har gjort i medlemsregisteret. Medlemsoversikten er tilbakeskrevet i forhold til dette. Vervesamlinger og kampanje I 2000 ble det gjennomført to samlinger for verveansvarlige. Formålet med samlingene var å legge til rette for verving som en del av det daglige organisasjonsarbeidet for alle tillitsvalgte i EL & IT Forbundet., lokalt og sentralt. Det ble satt i gang kampanjer med hovedmålsetting å gjøre verving til en del av det daglige organisasjonsarbeidet for alle i EL & IT Forbundet. Oppsummeringen av året 2000 viser likevel at vi ikke var gode nok i vår utadrettede verveaktivitet. Vi var flinke til å tilrettelegge samlinger, lage kampanjeopplegg og delta på messer, men for dårlige på aktiv verveoppfølging i ytre apparat. Aktivitetene fra år 2000 fortsatte gjennom Og i tråd med en enstemmig anbefaling fra verveutvalget vedtok forbundsstyret i mai 2001 at verving og profilering i IKT-bransjen skulle ha høy prioritet. Det ble også fattet vedtak om at Oslo/Akershus, Rogaland, Trøndelag, Vestfold/Telemark og fellesutvalget i Telenor skulle inviteres til å delta i planlegging og oppfølging av verving rettet mot IKT-bedrifter i de respektive distrikter. Etter planlegging og utvalg av IKT-selskaper ble kampanjen iverksatt i begynnelsen av oktober Omfattende oppsøkende og informerende virksomhet er gjennomført i de distrikter som er med i kampanjen, som varer fram til dette landsmøtet. Vervekurs Forbundet har i løpet av 2002 utviklet et tre-dagers kurs i verving. Kurset har etter søknad fra forbundet fått økonomisk støttet fra LO med et tilskudd på kroner. 2

3 Det er stilt store forventninger til kurset og flere andre LO-forbund har meldt sin interesse. Kurset vil inngå i AOFs kursportefølje. Spørreundersøkelse Denne høsten har vi gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge årsakene til at medlemmer melder seg ut av forbundet. Et utvalg av de aktivt utmeldte medlemmene i de siste 12 måneder (ca personer) har blitt kontaktet direkte på telefon og besvart en rekke spørsmål som har tilknytning til medlemskapet. Årsaken til utmeldingen, om de fortsatt er organisert og i tilfelle hvor, er noen av spørsmålene. Andre typer spørsmål er hvilke endringer som må til om medlemskap skal vurderes på nytt og om vi kan få lov til å ta kontakt igjen senere. Undersøkelsen har blant annet sammenheng med mulige tiltak forbundet kan, og må, iverksette for å stoppe medlemslekkasjen. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge innen årets utgang. Selv om vi har hatt mange utmeldelser er det gledelig å registrere at vi de siste to årene har hatt en positiv medlemsutvikling. I 2001 var det en nettovekst på 694 medlemmer. Ved utgangen av oktober 2002 er ca 700 registrert som aktivt vervet og hele 336 av har kommet til i løpet a de to siste månedene. Det kan være flere forhold som er årsaken til dette: Verveaktiviteten i det ytre apparat generelt har økt, det er innført nye vervepremier fra i sommer og det er turbulens i flere av våre bransjer med store omstillinger og oppsigelser. Det er varierende aktivitet og trykk i de forskjellige organisasjonsledd i forhold til verving, men det er viktig å understreke at det i mange distrikter, klubber og fagforeninger jobbes meget aktivt, noe som også har gitt synlige resultater. Det er positivt å kunne slå fast at når vi var kommet ned på grunnfjellet med faktisk yrkesaktive medlemmer som et korrekt utgangspunkt, så kan det registreres at vi har hatt en jevn netto tilvekst av medlemmer. Generelle betraktninger I de to første årene av landsmøteperioden gikk mye tid med til å sette forbundet på kartet, både i LO-systemet og i samfunnet forøvrig. Arbeidet med målsettingene lagt i landsmøte og i handlingsprogram for å synliggjøre vår policy stod høyt på dagsordenen. Vi kan konstatere at vi raskt oppnådde større innflytelse innad i LO enn hva som var tilfelle med de to tidligere forbundene. Både gjennom tariffoppgjøret 1999 og 2000 markerte vi oss ved en offensiv og kritisk holdning, spesielt i forbindelse med etter- og videreutdanning. Dette resulterte i at våre representanter i LOs representantskap stemte imot oppgjøret i 1999, først og fremst fordi EVU-spørsmålet kom dårlig ut. Det samme gjentok seg ved oppgjøret i Vi anbefalte våre medlemmer å stemme NEI til oppgjøret, begrunnet i at helheten på tilbudet var for dårlig og med en spesiell vektlegging på EVU. Etter streik og nytt forhandlingsresultat stemte medlemmene JA til oppgjøret. Vi sa oss godt fornøyd med det økonomiske resultatet og at den femte ferieuka var på plass. Vi kunne også leve med at det ble satt ned et partsammensatt utvalg med myndighetene (Johnsen-utvalget) som skulle finne en løsning for finansiering av livsopphold ved EVU. Johnsen-utvalget la fram sin innstilling våren Til vår store skuffelse klarte ikke Johnsen-utvalget å komme fram til et forslag som innfridde våre 3

4 forventninger. Dette resulterte igjen i at vi gjennom representantskapsmøtet i LO, i forkant av tariffoppgjøret 2002, sørget for at EVU fikk sentral plass i prioriteringene. Likevel må vi konstatere at de fleste forbundene i LO og LO sentralt glemte EVU ved årets oppgjør. Og skal vi være ærlige, så klarte heller ikke vi å motivere vår egen organisasjon til å stå alene på barrikadene. Derfor har EVU blitt den reformen som fagbevegelsen ikke har klart å sluttføre. Å få denne reformen i mål er viktigere for arbeidsfolk enn den femte ferieuka, og like viktig som AFP. EL & IT Forbundet skal derfor holde dette kravet varmt, også i framtida! I et politisk regnskap kommer jeg ikke utenom økonomi og ekstraordinært landsmøte. I årsmeldingen 1999 står følgende i kapittelet Forbundets økonomi sitat: Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger en vurdering om økt tilgang av medlemmer, samt økning i kontingentinntektene og et godt resultatregnskap. Forbundet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Det bekreftes at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Sitat slutt. Forutsetning om fortsatt drift var nok tilstede, men vurdering om at vi var i en sunn finansiell stilling, ja, det var, for å si det diplomatisk, en smule overdrevet. Utover året 2000 tegnet det seg et bilde av at vi var i store økonomiske vanskeligheter. Det ble konstatert et avvik i antall registrerte og reelle medlemmer som påførte oss et betydelig tap i forhold til mottatt og betalt forsikringspremie. Mangel på rutiner og datasystemer vi trengte i forbindelse med medlemsoversikt, innkreving av kontingent og forsikringspremie medførte ytterligere tap. Det hjalp ikke på situasjonen at landsstyret i november 1999 fattet vedtak om at korrekt trekk av forsikring skulle være på plass innen januar Klarte vi ikke det, skulle krav utover fem måneder avskrives som tap. Det konstituerende landsmøtet vedtok også at pensjonister og arbeidsledige skulle ha fri forsikring. I sum påførte dette oss store tap og vi hadde ikke tilfredstillende oversikt. Dette ledet til at det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte 31. januar og 1. februar Ekstraordinært landsmøte konkluderte med at leder, hovedkasserer og kontrollkomité hadde et overordnet ansvar. Konsekvensene ble valg av nye personer i disse rollene. Det ble også valgt ny leder av tariffavdelingen. Landsmøtet vedtok bl.a. følgende prioriterte oppgaver for den nye ledelsen: Frem til ordinært landsmøte skal arbeidet med rutiner i forhold til økonomi, regnskap, ajourhold av medlemskartotek, samt kvalitetsrutiner for disse arbeidsområdene gis overordnet prioritet. Forbundsstyret skal avlegge kvartalsvise rapporter om forbundets økonomiske situasjon til landsstyret. Rapportene skal inneholde en statusbeskrivelse over tiltak som er iverksatt og resultatene av disse, samt tiltak som er planlagt igangsatt. Rapportene skal underlegges kommentarer fra revisor, samt fra kontrollkomiteen. Forbundet ansetter umiddelbart en økonomi-/regnskapssjef med formell kompetanse innenfor økonomi/regnskap, samt administrativ kompetanse for å forestå den daglige ledelse knyttet til forbundets økonomiforvaltning og regnskap. 4

5 Fram til ordinært landsmøte skal forbundsstyret utarbeide forslag til klarere rutiner knyttet til innkreving av kontingent og forsikring. Det skal legges spesielt vekt på å redusere den sårbarhet som er ved dagens system, samt at kontroll og oppfølging av rutiner skal forenkles. I denne sammenheng skal distriktenes funksjon styrkes. Landsstyret avholder tre møter per år i den resterende del av den ordinære landsmøteperioden. Landsstyret kan til enhver tid iverksette tiltak for å bedre forvaltningen av forbundets midler. Landsstyret vedtok endringer på to av punktene i forbindelse med landsstyremøtet i juni. Landsstyret aksepterte at det ble gjennomført to i stedet for tre landsstyremøter i Møtet som skulle ha vært holdt i november ble slått sammen med januarmøtet i Innsparingen ble kroner. Videre fikk administrasjonen fullmakt til at kvartalsrapportene ikke måtte underlegges kommentarer fra revisor. Slik rapportering er både praktisk komplisert og forholdsvis kostbart å gjennomføre. Administrasjonen og forbundsstyret har forøvrig fulgt vedtakene fra ekstraordinært landsmøte og landsstyret. Dag Røsjø ble engasjert som økonomi- og regnskapssjef fra april måned 2001 og ut inneværende år. I tillegg til å være en ressurs innen regnskaps- og økonomiforvaltning, har han drevet opplæring av interne krefter som skal overta disse funksjonene. Av tiltak som er gjennomført i 2001 nevnes: Administrasjonen/forbundsstyret rapporterte kvartalsvis om forbundets økonomiske situasjon til landsstyret. Det ble innført ansettelsesstopp. Etter en alderspensjonering og tre permisjoner blant forbundssekretærene, har forbundskontoret fire færre forbundssekretærer. I tillegg bestemte landsstyret i juni at landsstyremøtet ikke skulle avholdes i november, og forbundsstyremøtene ble kortet ned fra to til én dag. Det ble innført meget streng budsjettdisiplin. Kartotek og medlemsservice ble styrket ressursmessig og ved utgangen av 2001 var rutiner og oppgaver nesten à jour. Som et ledd i oppryddingen har vi gått gjennom forbundets likviditet. Vi har spesielt sett på hva vi har av faktiske midler i kampfondet, fordi størrelsen på fondet har sammenheng med likviditeten. Til denne gjennomgangen engasjerte vi revisjonsfirmaet Steinar Gundersen AS. Firmaets rapport viste et gap på kroner mellom 2000-regnskapet, hvor kampfondets egenkapital er oppført med kroner, og hva EL & IT Forbundet faktisk hadde av bankmidler øremerket kampfondet, nemlig kroner. I tillegg til disse midlene har EL & IT Forbundet fem brukskontoer med en samlet saldo på kroner. Samlet utgjør dette forbundets arbeidskapital og arbeidskapitalen vises på eget likvidbudsjett for Det betyr at kroner av arbeidskapitalen egentlig tilhører kampfondet. Forbundsstyret vedtok at diskusjon og vedtak om nedbetalingsplan for gjelden til kampfondet skulle tas i forbindelse med budsjettbehandlingen for året

6 Arbeidskapitalen fram til 2001 inneholdt deler av tidligere Tele- og Dataforbundets gamle forsikringskasse. Saldo ifølge siste årsregnskap var kroner mot opprinnelig avsatt av TD; kroner. Formålet med forsikringskassen var å gi støtte til begravelseskostnader. Til opplysning ble det utbetalt mellom kroner i året på denne ordningen. Forbundsstyret vedtok at forsikringskassen på kroner skulle skrives ned til null i årsregnskapet for 2001 ved overføring til fri egenkapital. Teknisk gjøres dette ved at bindingen til forsikringer oppheves og at saldoen overføres til forbundets frie egenkapital. Forsikringskassens forpliktelser dekkes i dag gjennom forbundets drift. Med bakgrunn i dette fattet landsstyret følgende vedtak: Revisjonsfirmaet Steinar Gundersen AS har gjennomgått bruk av midler fra kampfondet i perioden Forbundsstyret/administrasjonen og kontrollkomiteen har i tillegg til dette gått igjennom balansen i beretning/regnskap og bevegelse i bank for årene 1999 og Ut i fra dette kan det dras følgende konklusjoner: Medlemsrutinene og økonomioppfølgingen i EL & IT Forbundets første to år, som førte til at det ble avholdt ekstraordinært landsmøte, må beskrives som å ha vært ute av kontroll. Den etterfølgende oppryddingen har avdekket ytterligere mangler i forbindelse med disse forholdene. Oppryddingen har vært høyst nødvendig for å begrense overforbruk/tap til et minimum i den resterende delen av landsmøteperioden. Noe av årsakene til overforbruk/tap ligger i forhold som er regulert gjennom vedtektene. De undersøkelsene som er gjennomgått har ikke avdekket at det er forekommet misligheter av strafferettslig art. Det kan slås fast at det er kritikkverdig at de to versjonene av balansen i regnskapet for 1999 og 2000 ikke er kommentert på noen måte. Det gjør det vanskelig å tolke den økonomiske utviklingen for disse årene. Det er forbausende at ikke revisor har ryddet opp i, eller kommentert dette. Den gjennomgangen som er foretatt viser at forbundet har et overforbruk/tap på kroner for året Tilsvarende har vi hatt et overforbruk/tap på kroner for året Sum tap totalt for begge årene er kroner. Midlene er hentet fra forbundets egenkapital og må anses som tapt. Regnskapet for kampfondet i år 2000 viser at fondets størrelse er på kroner. Med bakgrunn i bruk av egenkapitalen er det faktiske innestående beløp kroner, det vil si at forbundet har en gjeld på kroner til kampfondet. Forbundsstyret starter umiddelbart diskusjon og vedtak om nedbetalingsplan for gjelden til kampfondet. Budsjettbehandlingen 2003 skal videreføre de diskusjoner og nedbetalingsplaner som forbundsstyret kom fram til: Forsikringskassen på kroner skrives ned til null i årsregnskapet for 2001 ved overføring til fri egenkapital. De forpliktelser som forsikringskassen har dekkes heretter over forbundets drift. 6

7 Økonomiske tiltak i 2002 Tiltakene kan inndeles i tre grupper: Medlemsrettede Økonomiske Likvidrettede Medlemsrettede tiltak Tiltakene har vært rettet mot en bedre og mer à jouroversikt over medlemmene og deres kontingentforhold. Siden vi er avhengige av at alle ledd spiller sammen for å få til dette, har vi dels utarbeidet et ajourholdprogram i Excel for lokale ledd, dels laget en brukerhåndbok til forbundskontorets brukere av medlemssystemet FANE. Ajourholdsprogrammet er delt ut til 50 lokale ledd. Flere kurs har vært avholdt. Hensikten med programmet er å eliminere mye papirarbeid ved at informasjon registreres en gang og kan brukes flere ganger, både lokalt og sentralt. Ved landsmøtestart konstaterer vi at det gjenstår en del arbeid på det lokale plan før tilbakemeldingene til forbundskontoret flyter som forutsatt. Brukerhåndboken for FANE skal sikre at alle sentrale medarbeidere forstår de enkelte arbeidsoppgavene, og utfører dem på samme måte. Etter at oppryddingen i medlemsinformasjonen nå langt på vei er fullført, ble en halv midlertidig stilling nedlagt i sommer, mens den siste midlertidige stillingen i medlemsservice forsvinner ved juletider. Økonomiske tiltak Det er satt i verk en løpende kontroll av mottatte fakturaer for alle typer forsikringer. Dels som en følge av kontrollen, dels som en følge av bedre medlemsoversikt, mener vi at vi betaler hva vi skal til SpareBank 1, så langt råd er. Dette omfatter også en avtalt seks prosent rabatt i medlemsgrunnlaget for uføre- og ektefelleforsikringen. Som en følge av den bedrede arbeidssituasjonen i økonomiavdelingen, har overtidsbruken blitt vesentlig redusert. Det er iverksatt streng kostnadskontroll, som særlig omfatter ansettelsesstopp og iverksetting av bare helt nødvendige aktiviteter. Det er ryddet i eierskapet til enkelte kostnader og refusjoner, slik at det nå ligger der hvor de kan påvirkes. Vi har startet arbeidet med å dokumentere rutinene for regnskap og lønn, slik at minst to personer skal kunne samme jobb. Likvidrettede tiltak Både som en følge av bedre kostnadskontroll, og av at det ble inngått en gunstig avtale om innskuddsrenter med SpareBank 1, er renteavkastningen økt og likviditeten tilfredsstillende. Brutalisering av arbeidslivet Deregulering av arbeidslivet har økt gjennom landsmøteperioden og vi opplever et mer brutalt arbeidsliv. Med bakgrunn i Blaalid-utvalgets innstilling fremmet regjeringen et forslag for Stortinget høsten 1999 som åpnet for økt bruk av vikarer og 7

8 nærmest ukontrollert inn- og utleie av arbeidskraft. Lovendring har også åpnet for privat utleie av arbeidskraft. EL & IT Forbundet og Norsk Grafisk Forbund vedtok kamp mot disse forslagene og markerte dette med politisk demonstrasjonsstreik. Vi reagerte på at LO og Ap gikk med på et kompromiss med regjeringen som førte til at loven ble vedtatt med overveldende flertall. Vi konstaterer at bruk av vikarer og innleid arbeidskraft har økt. Dette medfører i mange tilfeller sosial dumping, som går utover lønns- og arbeidsvilkår, og utstøting fra arbeidslivet fordi bedrifter med tariffavtale blir utkonkurrert. Omstillinger i arbeidslivet er konstant, men i løpet av de siste to årene har denne økt dramatisk på en negativ måte. I romjula 2001 ble jeg ringt opp av media som ville ha bekreftet om det var riktig at man innen EDB-konsernet, som er majoritetseid av Telenor, ville gå til oppsigelse med øyeblikkelig virkning av mange ansatte på nyåret. Jeg sa som sant var at dette hadde jeg ikke hørt om og at dette måtte være plantet av en eller annen med dårlig sans for humor. Jeg underbygget dette med at vi i det demokratiske Norge har lover og tariffavtaler som regulerer hvorledes man kan avslutte et arbeidsforhold. Stor ble derfor min overraskelse da vi fra medlemmer i EDB Teamco AS og EDB Fellesdata AS fikk vite at de den 14. januar skulle mønstre på sin arbeidsplass klokken 10:00 om formiddagen og avvente nærmere beskjed. Vårt medlem Solveig Moen var, sammen 150 andre, en av dem som mottok telefonbeskjed om å stille på sin leders kontor. Her fikk hun oppsigelsen i hånden og ble deretter fulgt tilbake til sin arbeidsplass. Under overvåkning måtte hun slå av sin PC. Deretter ble hun fulgt ut på gata hvor hun måtte avlevere sitt nøkkelkort. Begrunnelsen for denne framgangsmåten var at bedriften så på de oppsagte som en sikkerhetsrisiko som potensielle datakriminelle. Solveig Moen fant seg ikke i denne behandlingen og med støtte fra EL & IT Forbundet gikk hun til sak mot EDB Teamco. Arbeidsgiverforeningen NAVO representerte bedriften og Oslo tingrett har slått fast at EDB Teamco gikk langt over streken ved å sette Arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til å stå i stilling ut oppsigelsestiden til side og eventuelt til oppsigelsens gyldighet er rettslig prøvet. Dette er nok et av de mest graverende eksempler, men mange av våre medlemmer har fått merke omstillinger på kroppen. Telenor-konsernet har utmerket seg på en negativ måte med masseoppsigelser, outsourcing av virksomhet og overføring av arbeidsoppgaver til datterbedrifter som ikke har tariffavtale etc. Landsstyret behandlet i januar i år situasjonen i Telenor Teleservice, som da var i ferd med å vedta nedlegging av sine avdelinger i Askim og Kongsberg. Samtidig skrev Teleservice kontrakt med NSB om å ta over deler av deres opplysningstjeneste. Denne kontrakten og andre oppgaver som kunne bidratt til å opprettholde for eksempel Askim, ble i stedet overført til det 100 prosent Telenoreide selskapet ScanCall. ScanCall har ikke tariffavtale, ei heller pensjonsordninger, som de øvrige aksjeselskapene i Telenor. Ansettelsesforholdet i ScanCall har vært tuftet på midlertidige ansatte og deltidsansatte. Landsstyret uttalte at man betraktet det som foregikk som tariffdumping. Det samme landsstyremøte vedtok demonstrasjoner mot Telenor. Dette var aksjoner som vi fikk tilslutning til fra LO representantskapsmøte. I februar i år vedtok styret i Telenor det såkalte Delta 4-prosjektet, som i korthet går ut på at det skal spares inn fire milliarder kroner. Det største virkemiddelet er å kutte stillinger. Hittil har flere enn ansatte fått beskjed om at de ikke er disponible i selskapets videre framtid. EL & IT Forbundet reagerer sterkt på den nye språkbruken som er tatt i bruk når ansatte mister jobbene sine. 8

9 Ansatte blir ikke lenger sagt opp. De blir erklært ikke-disponible! Fra forbundets ståsted er bruk av sluttpakker ikke noe annet enn en lenger lønnet oppsigelse enn etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi foretrekker å bruke de allmenne betegnelser på det som skjer. Nedbemanning er det samme som oppsigelser. For den enkelte ikke-disponible, som forbundet representerer i kraft av at de er våre medlemmer, må dette vurderes som å bli sparket ut fra sine arbeidsplasser. Ledelsen i Telenor-selskapene bruker sin styringsrett og overkjører tillitsvalgte. Våre tillitsvalgte har ikke samme oppfatning av virkeligheten som ledelsen når det gjelder oppgaveløsninger. Tillitsvalgte tviler på at flere oppgaver fordelt på færre ansatte betyr bedre service og tilbud overfor kundene. For Telenor-selskapene er det god økonomi å betale seg ut av prosessen med oppsigelser ved å bruke sluttpakker. Konsernet kjøper seg et fint image for å øke børsverdien og for å ha fine ord å bruke i årsmeldinger. Konsernet kan vise til at det har tilpasset arbeidsstyrken i forhold til Delta 4 og det kan være stolt av å ha unngått oppsigelser. Fra vårt ståsted kan det virke som om konsernet styrer Delta 4 med klare direktiver til de enkelte selskaper om hvilke mål som skal oppnås. Da blir det et skinndemokrati ved at måloppnåelse er viktigere enn faktiske behov. Regjeringen og arbeidslivslovutvalget Arbeidslivslovutvalget ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg høsten 2001, på oppfordring fra LO-kongressen samme år. Regjeringen Bondevik har fulgt dette opp. Derfor er det såkalte arbeidslivslovutvalget i arbeid for å legge fram forslag til ny lovgivning. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av neste år. Vi ønsker en lov som er tilpasset dagens arbeidsliv, som beskytter arbeidstakeren og hvor de tillitsvalgtes innflytelse ikke blir svekket. Vi reagerte derfor kraftig da regjeringen, samtidig med arbeidslivslovutvalgets arbeid, gjennom Odelstingsproposisjon nr. 101 fremmer lovendring i Arbeidsmiljølovens 50. Dette åpner for betydelig meruttak av overtid og svekking av tillitsvalgtes rettigheter. Om lovendringen vedtas betyr det i praksis at bedriftenes styringsrett vil råde I sum var det dette som fikk EL & IT Forbundet til å gå i spissen for en politisk demonstrasjonsstreik under konseptet Brutalisering av arbeidslivet. Etter et grundig forarbeid gikk vi offentlig ut ved et intervju i Dagens Næringsliv 28. september og varslet en to timers politisk streik tirsdag 5. november. Oppkjøringen til streiken falt sammen med regjeringens presentasjon av statsbudsjettet for Budsjettet bærer preg av en ytterligere brutalisering av arbeidslivet. Da statsbudsjettet ble diskutert i LO-sekretariatet sluttet hele sekretariatet seg til en politisk streik mot statsbudsjettet og mot et hardere og mer brutalt arbeidsliv. Streiken ble holdt 17. oktober, med 1 times varighet. Det ble en stor protest og en verdig markering mot statsbudsjettet, og mot et og hardere og mer brutalt arbeidsliv. Jeg slår fast at denne streiken ikke ville ha blitt gjennomført hvis det ikke hadde vært for det initiativ EL & IT Forbundet tok. LO-kongressen Under LO-kongressen 5. til 10. mai 2001 markerte våre representanter forbundet på 9

10 en aktiv og god måte. Blant annet sørget vi for at det i LOs handlingsprogram og veivalg ble tatt inn formulering om at: LO skal arbeide for at energiforsyningen skal være offentlig eid. LO skal arbeide for at anlegg og områdekonsesjonen opprettholdes slik at man må drive anleggene for å fordele elektrisk kraft. På samme tidspunkt som LO-kongressen ble gjennomført, hadde Stortinget til behandling Odelstingsproposisjon 56/01 - endring av energiloven. Under dekke av effektivisering, ville Stoltenberg-regjeringen deregulere drift og vedlikehold i kraftforsyningen. Forbundets analyse viste at konsekvensen av dette ville bli hyppigere og lengre strømavbrudd, sentralisering og nedbemanning. Vi krevde derfor at lovforslaget skulle trekkes tilbake. Energiloven kamp mot endringer I den anledning berammet forbundet en markering 11. mai, samme dag som saken ble behandlet i Stortinget. Fram mot dette tidspunktet ble det jobbet iherdig i alle organisasjonsledd i forbundet. Saken ble også tatt opp i LO-kongressen. Den 10. mai ble det klart at Arbeiderpartiets fraksjon i Energi- og miljøkomiteen hadde snudd. Dermed var partiene Ap, SV, KrF og Senterpartiet i flertall. Vi hadde dermed vunnet kampen, og den varslede politiske demonstrasjonsstreiken kunne avlyses. Energilovens 3-1 og 3-2 har i ettertid vært høyt prioritert på vår dagsorden. Vi mener at en del av energiverkene ikke etterlever loven og etablerer entreprenørselskaper i strid med denne. Forbundet har derfor bedt advokatfirmaet Hjort skrive en juridisk betenkning for hvorledes loven skal fortolkes. Denne betenkningen er nylig ferdig og i samsvar med våre oppfatninger. Vi har derfor etablert kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og lagt frem eksempler på hva vi betrakter som brudd på loven. Vi forventer at dette skaper reaksjoner. Norsk Heiskontroll En annen sak som var oppe våren 2001 var Kommunal- og regionaldepartementets forslag til endring av forskriftene for Norsk Heiskontroll. I praksis ville forslaget ha betydd en privatisering av heiskontrollen. Gjennom godt fagligpolitisk arbeid fra Heismontørenes Fagforening, i samarbeid med forbundet, ble dette forslaget stoppet. Tapte kampen om PE Derimot klarte vi ikke å snu myndighetenes vedtak om å slå sammen Produkt- og elektrisitetstilsynet (PE) med Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern (DBE). Dette er en sak vi jobbet iherdig med i lengre tid og hvor vi fikk hele elbransjen med på vår side. Til tross for dette er PE med hovedkontor i Oslo avviklet og slått sammen med DBE. Det nye direktoratet er etablert i Tønsberg, hvilket medførte, som vi forutså, at store deler av det faglige miljøet i tidligere PE sluttet. IKT Forbundet har vært aktivt med i forhold til IKT-politikk og myndighetenes forslag om endringer av lover og forskrifter. I forbindelse med dette nevnes: Reguleringsregime i forhold til EUs reguleringer 1999/

11 Situasjonen i mobilmarkedet. Frekvenstildeling. Tildeling av UMTS-konsesjon. Ny lov om elektronisk kommunikasjon. Framføringsveier for telenett. Offentlig eierskap Landsstyret har behandlet og vedtatt en uttalelse om eierskapsmeldinga. EL & IT Forbundet er fornøyd med at Stortingets flertall et stykke på vei har stanset planene om fortsatt privatisering og markedsliberalisering av offentlig eid virksomhet. Forbundet ser også positivt på at Stortinget ønsker å drøfte statlig eierskap i en bredere sammenheng enn det eierskapsmeldinga la opp til. EL & IT Forbundet frykter imidlertid for at Stortingets behandling er mer et hvileskjær enn uttrykk for politisk vilje til å benytte statens eierskap til utvikling av norske arbeidsplasser og politisk styring. Planene om å fusjonere Statkraft må snarest mulig skrinlegges. Privatiseringen av Telenor, Statoil og andre statsselskaper har ikke styrket hypotesen om at statseide selskaper oppnår positiv utvikling på børs. Fusjonering av Statkraft vil bety privatisering av selskapet og hindre regjeringa i å bruke Statkraft som redskap for utvikling av kraftforsyninga. Vi forventer at regjeringas melding om Statkraft ivaretar behovet for å sikre politisk kontroll med vannkraftressursene gjennom offentlig eierskap. Det må også legges til rette for at Statkraft kan utvikle seg til å bli et sterkt selskap basert på norsk vannkraftproduksjon. Ifølge opinionsundersøkelser er dette også i tråd med folkeflertallets ønsker. Flertallet i komiteen åpner også for nedsalg og fusjon av Telenor. Etter gjentatte mislykkede fusjonsforsøk burde dette vært et ikke-tema for Stortinget og regjeringa. I stedet burde staten som største eier, kreve at selskapet legger avgjørende vekt på å utvikle seg nasjonalt, til beste for så vel ansatte som brukere. EL & IT Forbundet krever derfor at staten ikke selger seg ned fra dagens nivå, men at det legges økt vekt på å investere i utvikling av nasjonal infrastruktur og tjenester. Det samme landsstyremøtet fattet også følgende uttalelse om hjemfallsretten: Norsk vannkraft har hatt, og har, stor betydning for nasjonal industriutvikling og velferd. Kraftforsyningen representerer kapitalverdier for hundrevis av milliarder og er basert på evigvarende ressurser. Bevaring og videreføring av offentlig kontroll og eierskap over vannkraftressursene har stor betydning, både for norsk distriktspolitikk, norske arbeidsplasser og en forsvarlig ressursforvaltning. ESA har konkludert med at dagens hjemsfallsbestemmelse er i strid med EØSavtalen. Som følge av dette har regjeringa nedsatt et utvalg med mandat om å vurdere konsekvensene av ESAs konklusjoner. Opprettholdelse av hjemfall til staten er et sentralt instrument for å sikre nasjonal kontroll og råderett over naturressursene, og de enorme offentlige investeringene som er gjort i norsk kraftforsyning. EL & IT Forbundets landsstyre krever derfor at regjeringa prøver ESAs beslutning for EU-domstolen, og at man finner fram til løsninger som sikrer staten fortsatt kontroll over vannkrafta. Sitat slutt. Forbundets administrasjon har lagt uttalelsene til grunn i vårt videre arbeid og vi er nå inne i en fase med politiske partier og regjeringen for å få frem vårt syn. Disse 11

12 uttalelsene vil også være bakgrunnstoff for våre prioriteringer i handlingsprogram og uttalelser i forbindelse med dette landsmøtet. TARIFF Forbundet har mer enn 40 tariffavtaler. En målsetting ved etableringen av forbundet var mest mulig harmonisering av avtalene. Vi nedsatte derfor et avtalestrukturutvalg under ledelse av Jan Olav Andersen. Utvalget presenterte sine anbefalinger i landstariffkonferansene (LTK) og landsstyret i januar Utvalgets anbefalinger har ligget til grunn ved tariffoppgjøret i 2000 og Mye er oppnådd. Ved årets oppgjør har vi gjennomført en betydelig harmonisering av avtalene innenfor Telenorkonsernet. Vi har, på tross av forhandlingsstrukturen i NAVO, klart å beholde en felles avtale og et felles forhandlingsnivå i Bravida-konsernet. Vi har også fått til en harmonisering mellom våre to avtaler i energibransjen. Men det er fremdeles en lang vei å gå før vi kan si oss fornøyde. LTK innen våre tre hovedområder er gjennomført i forkant av tariffoppgjørene. Tariffkravene har vært gjenstand for en bred og demokratisk gjennomgang. Prioriteringer fra LTK er videreført i forhandlingene og resultatene fra forhandlingene er i samsvar med kravene som er reist fra LTK. I løpet av perioden har vi fått en bransjeavtale med fulle rettigheter for energisektoren med KS Bedrift. Vi har fått gjennomslag for en vertikalisering av EBL-avtalen, og i årets oppgjør oppnådde vi også å sikre tjenestepensjon i denne avtalen. LO Stat har etter påtrykk fra oss delegert forvaltningen av våre NAVO-avtaler til oss. Etter først å ha stemt ned det første forhandlingsresultatet, kom vi i mål med ny avtale for heis etter en sju uker lang streik. Streikegrunnlaget var kravet om å få tariffert tjenestepensjon inn i avtalen. Dette oppnådde vi ikke, men resultatet av streiken ses likevel på som full seier. Arbeidsgiverne gikk med på å innbetale 6,26 prosent av lønnsmassen (12.55 kroner per arbeidet time per d.d.) til Heismontørenes Fagforening (HMF). Det betyr at HMF kan bruke disse midlene til pensjonsordninger for sine medlemmer. At fagforeningen får styringen over midlene kan sammenlignes med A-kasseordningene som svensk og dansk fagbevegelse har. Slike ordninger bidrar som et effektivt vervepotensial! Forsvar av kollektive tariffavtaler Før årets oppgjør retta NHO kraftige angrep på de kollektive avtalene og de sentrale forhandlingene. Parolen var; forhandlinger på den enkelte bedrift og aller helst med den enkelte arbeidstaker. Tariffoppgjøret ble et massivt nederlag for denne linja. En samla fagbevegelse har slått dette angrepet på det kollektive forhandlingssystemet tilbake og de sentrale forhandlingenes betydning ble styrket ved dette oppgjøret. Internasjonalt arbeid EL & IT Forbundet er medlem av en rekke internasjonaler. Det er først og fremst gjennom internasjonalene vi har muligheter for å delta i det fagligpolitiske solidaritetsarbeidet utenfor landets grenser. Vi prioriterer en slik deltakelse for at en samlet internasjonal fagbevegelse skal kunne påvirke globaliseringen i en positiv 12

13 retning for medlemmene. Vi har et spesielt engasjement mot våre russiske kollegaer i Russisk Elektrounion. Med unntak av russlandsprosjektet har vi dessverre ikke fått fulgt opp dette arbeidet som ønsket utover våre faste forpliktelser i de fora vi er representert. Det skyldes de vanskelighetene vi har hatt i våre fire første år. Vi har i tillegg til internasjonalt solidaritetsarbeid engasjert oss i forbindelse med krigsituasjonen på Balkan, Afghanistan og ikke minst i Midtøsten. Landsmøte jeg har gjort en gjennomgang av deler av forbundets aktiviteter i denne landsmøteperioden. Det lar seg selvfølgelig ikke gjøre å få med alt i en slik gjennomgang, men viser i den anledning til årsmeldingene. Takk for oppmerksomheten. 13