REFERAT. Det nasjonale fakultetsmøte for samfunnsvitenskapelige fag april 2013, UiA, Kristiansand

Transkript

1 DET NASJONALE FAKULTETSMØTET FOR SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG REFERAT Det nasjonale fakultetsmøte for samfunnsvitenskapelige fag april 2013, UiA, Kristiansand Deltakere: Medlemmer: Dekan Knut Helland, SV/UiB Fakultetsdirektør Lise Gundersen, SV/UiB Dekan Fanny Duckert, SV/UiO Fakultetsdirektør Gudleik Grimstad, SV/UiO Prodekan Eli Ottesen, UV/UiO (tirsdag) Fakultetsdirektør Bård Kjos, UV/UiO Dekan Jan Morten Dyrstad, SVT/NTNU Seksjonssjef Åse Berg, SVT/NTNU Dekan Petter Nafstad, SV/UiT (mandag) Fakultetsdirektør Jørgen Fossland, SV/UiT Dekan Einar Marnburg, SV/UiS (mandag) Fakultetsdirektør Lone Litlehamar, SV/UiS (mandag) Dekan Hanne Thommesen, SV/UiN Fakultetsdirektør Geir M. Tveide, SV/UiN (nytt medlem) Dekan Sigbjørn Sødal, SV/UiA Fakultetsdirektør Per Sigurd Sørensen, SV/UiA Student Eli Fyhn Ullern, NTNU Student Inger-Johanne Rydland, UiA Observatører: Underdirektør Guri Bakken, Universitets- og høgskolerådet (forfall) Seniorrådgiver Åsa Sandnes, Kunnskapsdepartementet Avdelingsdirektør Jon Holm, Norges Forskningsråd (mandag) Fagrådene: Bjørn- Erik Munkvold informasjonsvitenskap Olaf Smedal sosialantropologi / visedekan utdanning SV/UiB Hans-Tore Hansen sosiologi Dag Harald Claes statsvitenskap Ragnar Thygesen utdanningsvitenskap Kristi Anne Stølen utviklingsstudier Vertskap: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Universitetet i Agder Side 1 av 7

2 Sak 1. Forskingsmeldingen «Lange linjer kunnskap gir muligheter» Regjeringens langtidsplan for forskning Stortingsrepresentant og saksordfører for forskningsmeldingen, Tord Lien, var invitert til å holde innledning, men måtte melde forfall. I stedet innledet seniorrådgiver Åsa Sandnes fra Kunnskapsdepartementet om departementets arbeid med meldingen og hovedlinjer. I sin presentasjon la hun vekt på følgende: Meldingen er resultat av regjeringens ønske om en langtidsplan for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i satsing på forskning og høyere utdanning. Meldingen skal bidra til åpen debatt om nasjonale kunnskapsinvesteringer og legge forholdene til rette for å møte fremtidig kunnskapsbehov på en koordinert måte. Sammenhengen mellom politiske prioriteringer og virkemidler synliggjøres. Forskningsmeldingen vektlegger samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og samspillet mellom utdanning og forskning. Det skal stimuleres til utvikling av fremragende utdanningsmiljøer og kvalitetsutviklingsarbeidet skal i større grad være basert på internasjonal sammenligning og evaluering. Helhetlig gjennomgang av finansiering av høyere utdanning og forskning er et annet sentralt punkt i meldingen. Følgende tema ble kommentert i de påfølgende drøftingene: - betydningen av langsiktighet og forholdet mellom satsinger og grunnforskning - betydningen av helhetlig perspektiv på utdanning og forskning - internasjonalisering av forskning og utdanning - engasjement i forhold til EUs forskningssatsinger - innstegsstillinger og økt innsats mot midlertidige ansettelsesforhold - åpen tilgang til forskningsresultater - utredning av offentlig ph.d - gjeninnføring av gaveforsterkningsordning Fakultetsmøtet ga ordfører Knut Helland i oppdag å videreformidle fakultetsmøtets synspunkter på meldingen i oppfølgingssamtale med saksordfører Tord Lien. Sak 2. Karakterundersøkelsen i samfunnsvitenskapelige fag drøfting av foreløpige resultater Første utkast til rapport fra analysegruppen i UHR var sendt ut i forkant av møtet og dannet utgangspunkt for drøftingene. Side 2 av 7

3 Visedekan for utdanning ved SV-fakultetet UiB, Olaf Smedal, innledet om problemstillinger som bør følges opp av fagrådene og nasjonalt fakultetsmøte. Fagrådsleder Hans-Tore Hansen innledet om resultatene som fremkommer i rapporten fra karakterpanelet i sosiologi. Drøftingene konsentrerte seg om følgende problemstillinger i det videre oppfølgingsarbeidet: Dokumentasjon som legges ved til sensor Et viktig spørsmål som ble tatt opp er om fakultetene og de enkelte fagmiljøene har ens praksis mht. til hvilken dokumentasjon som legges ved i forbindelse med sensoroppdrag. Det kan være aktuelt å samordne praksis på dette feltet med hensyn til emnebeskrivelser og pensumlister. Når det gjelder sensorveiledninger, kan det være aktuelt å klargjøre elementer som bør inngå, særlig bruken av læringsutbyttebeskrivelser. Vektlegging av språklig fremstillingsevne bør avklares, det samme gjelder kravene til bestått. Når det gjelder karakterbeskrivelser, bør det drøftes om det kan være aktuelt å bruke fagspesifikke beskrivelser ikke bare på masterarbeid, men også på bachelorarbeid. Bacheloroppgaven Er det ønskelig med større grad av harmonisering av opplegget for bacheloroppgavene med tanke på omfang og kvalitet, eller bør dette fortsatt være basert på ulike faglige tradisjoner innenfor en felles ramme? Bør det anbefales at alle fagmiljø benytter ekstern sensor for denne typen selvstendig arbeid? Gis det gjennomgående for gode karakterer på bacheloroppgaven, jfr rapporten fra sosiologi? Programsensorordningen Noen fakultet har tatt i bruk ordning med programsensor og har gode erfaringer med denne ordningen. Spørsmålet er om fakultetsmøtet vil anbefale programsensorordning innført i alle fagmiljø. Programsensor kan også ha en funksjon i forhold til å vurdere hvordan sensurarbeidet blir håndtert. Systematiske analyser Forslag om at fagmiljøene foretar systematiske analyser av karakterfastsetting innen sine fagområder over lengre tid, er foreslått som oppfølgingstiltak. Tydelige forskjeller i bruk av karakterskalaen Det er her særlig økonomisk-administrative fag som skiller seg ut med gjennomgående bedre karakterer på bachelor- og masteroppgaver. Side 3 av 7

4 Anbefaling fra Det nasjonale fakultetsmøtet Fakultetsmøtet konkluderte med at karakterundersøkelsen så langt ikke har påvist urovekkende forskjeller i karaktersetting. Undersøkelsen har noe begrenset verdi når antallet oppgaver som er sammenliknet er så begrenset. Det er likevel behov for økt bevissthet om grunnlaget for karaktersetting, internt og mellom fagmiljøene. Er det ulike tradisjoner innen de respektive fag som spiller inn, eller om det er andre forhold som med betydning for karakterfastsettingen? Det kan være nyttig med videre undersøkelser også over lengre tid, men dette er til gjengjeld ressurskrevende prosesser. Fakultetsmøtet anbefaler derfor i første omgang at fagrådene følger opp disse temaene i sine drøftinger i tiden fremover. Sak 3. Orientering fra de nasjonale fagrådene om aktuelle saker Statsvitenskap: Publikasjoner og forholdet mellom nivå I og II. Professoropprykksordningen videreføring av nasjonale bedømmelsesordninger. Samarbeid med NTNU/PRIO om forskerskole i freds- og konfliktløsning. Sosialantropologi: Prosjekt for oppfølging av fagevaluering midler til å bygge opp teorifeltet. Nasjonal forskerutdanning. Sosiologi: Oppfølging av fagevalueringen. Publikasjoner og nivå. Rekruttering til faget. Skoleverkets betydning for fagets videre utvikling lærebøker i sosiologi og kompetanse blant lærerne. Prisøkning på bruk av registerdata. Informasjonsvitenskap: Organisering av faget ved ulike fakultet Diskusjon om navnet på disiplinen. Utviklingsstudier: Publikasjoner og nivå. System for utveksling av sensorer. Møtefrekvens og ledelse av fagrådet. Side 4 av 7

5 Oppsummering Det peker seg ut som en viktig felles oppgave for alle fagrådene å undersøke nærmere hvordan de respektive fagdisiplinene presenteres i skoleverket, hvilke lærebøker som benyttes og hvilken kompetanse lærerne har i de ulike fagene. Fagrådene oppfordres til å sende sine møtereferater til UHR slik at disse kan være tilgjengelige på UHRs hjemmeside. Sak 4 Nasjonal samordning av doktorgradskurs i samfunnsvitenskapelige fag Fakultetsdirektør Gudleik Grimstad, SV/UiO innledet om etablering av felles plattform/kursportal for samordning av doktorgradskurs i samfunnsvitenskapelige fag. Portalen ble etablert høsten 2010 som resultat av et samarbeidsprosjekt finansiert gjennom SAK-midler fra UHR/KD. Portalen administreres av SV/UiO og videreføringen finansieres av SV-fakultetene i fellesskap. Gudleik Grimstad demonstrerte portalen som for tiden består av 145 aktive kurs. Han stilte spørsmål ved om det burde søkes om SAK-midler for videreføring av arbeidet. Fagrådslederne ble invitert til å komme med synspunkter på eventuelt videre arbeid med ytterligere samordning i tråd med Birkeland-utvalgets anbefalinger. I de påfølgende drøftingene ble det stilt spørsmål om i hvilken grad det bør være likt omfang på kursene. Behovet for både fleksibilitet og forutsigbarhet ble fremholdt. Fagrådene ble oppfordret til å arrangere flere kurs og gjerne samarbeide om kurs, og til å drøfte behovene for mer samordning. Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag konkluderte med at kursportalen var et svært nyttig redskap for bedre samordning av doktorgradskurs og at dette er et godt grunnlag for det videre arbeidet med koordinering og samordning av ph.d.-utdanningen. Det ble ikke truffet vedtak om å fremme ny søknad om SAK-midler til dette arbeidet på det nåværende tidspunkt. Sak 5 Nasjonalt samarbeid om fagutvikling Avdelingsdirektør Jon Holm, NFR, orienterte om prosjektsamarbeid mellom NFR og UHR om hvordan de to institusjonene kan styrke samarbeidet om akademisk fagutvikling i Norge. Side 5 av 7

6 I sin orientering etterlyste han tydeligere profilering og prioriteringer ved UHR-institusjonene og håpet at prosjektet «Bedre fagstrategiske valg for norsk forskning» kunne bidra til dette. Han stilte spørsmål om fagrådenes rolle i dette arbeidet og om arbeidsdeling mellom fakultetsmøtet og fagrådene. På hvilket nivå skal de strategiske prioriteringene gjøres? I den påfølgende diskusjonen ble det fremholdt at det er fruktbart med drøftinger på nasjonalt nivå om slike spørsmål. Men det ble samtidig pekt på at det kan være problematisk om UHR og NFR skal gjøre strategiske valg på vegne av institusjonene i UHR-sektoren. Sak 6 Etablering av møteforum for visedekaner for utdanning ved samfunnsvitenskapelige fag Visedekan Olaf Smedal, SV-fakultetet, UiB, orienterte om initiativet som er tatt til mer nasjonal kontakt i saker som gjelder utdanningsfeltet. Sak 7 Opprykk til professor etter kompetanse. Justering av fakultetsmøtets veiledende retningslinjer fra 2007 Fakultetsmøtet drøftet utsendt utkast til veiledende retningslinjer for opprykk til professor etter kompetanse etter at den nasjonale opprykksordningen er avviklet. Mange institusjoner har nå også utarbeidet egne veiledende retningslinjer for arbeidet. Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag legger fortsatt stor vekt på at det stilles samme nasjonale kvalitetsstandard i forbindelse med søknader om professoropprykk. De samfunnsvitenskapelige fagmiljøene er ulike i størrelse, fagområder og fagtradisjoner. Dette må det tas hensyn til. Det vil likevel fortsatt ha stor verdi at de nasjonale standardkravene til kvalitet, bredde og dybde holdes i hevd. På denne måten kan vi unngå at det utvikler seg ulike kvalitetskrav til professorkompetanse på våre fagområder i Norge. I drøftingene ble det avklart hvilken felles forståelse fakultetene har av krav som må stilles til pedagogisk kompetanse. Det ble enighet om at følgende formulering om dette må inngå i veiledningen «For å være professorkompetent krevet forskriftens 1-2 nr 3 «Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». Det betyr at søkerne må dokumentere pedagogisk basiskompetanse. Det stilles ut over dette krav om erfaring fra undervisning og veiledning på alle nivå, normalt også på Side 6 av 7

7 ph.d-nivå.» Fakultetsstyret vedtok det vedlagte forslaget til retningslinjer. Veiledningen vil bli sendt til alle medlemsinstitusjonene og til UHR og vil også bli lagt ut på UHRs hjemmeside under Nasjonalt fakultetsmøte for samfunnsvitenskapelige fag. Orienteringer: Medlemmene og observatørene orienterte om aktuelle saker. Andre saker: Jan Morten Dyrstad tok om spørsmål om hvordan vi skal forholde oss i situasjoner der refuserte doktorgradsavhandlinger blir levert til bedømmelse ved annen institusjon. Ordfører Knut Helland vil ta spørsmålet opp med UHR og komme tilbake til saken. Møteplan for Neste møte, høsten 2013, vil være i Oslo med SV/UiO som vertskap. Forslag til dato er 11. og 12. november Vårmøte 2014 er planlagt i Roma i slutten av april. Markering Under middagen 22. april ble de avtroppende dekanene Jan Morten Dyrstad og Petter Nafstad takket for deres mangeårige bidrag og innsats i Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Lise Gundersen Side 7 av 7