Saksframlegg. Høring - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven

Transkript

1 Saksframlegg Høring - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven Arkivsak.: 16/12958 Vedtak 1. Trondheim kommune gir sin tilslutning til at det helhetlige ansvaret for fosterhjem overføres fra staten til kommunene. En slik overføring vil gi større mulighet for å finne lokale fosterhjem som vil være til det beste for barnet for å kunne opprettholde tilknytning til nærmiljø. Det vil samtidig medføre innsparing på ressurser som reisetid og omkostninger for barn og foreldre ved samvær etc. Det vurderes at et kommunalt ansvar vil kunne gi mer likhet i betingelser og avtaler mellom fosterhjemmene. Kommunen er positiv til en virksomhetsoverdragelse fra Bufetat som ledd i overføringen av dette ansvaret. 2. Trondheim kommune støtter forslaget om at staten skal ha ansvar for institusjonstilbudet i barnevernet, og at dette tilbudet utvikles som en spesialisert andrelinjetjeneste. Trondheim kommune mener også at alternativet med delvis prisdifferensiering er den mest forutsigbare modellen for kommunenes medfinansiering av institusjonene. 3. Trondheim kommune støtter ikke departementets forslag om statlig ansvar for akuttilbudet i barnevernet. I en akuttsituasjon vil det være best for barn å bli ivaretatt i kjente og trygge voksne i egen familie eller nettverk, og i geografisk nærhet til hjemkommunen. 4. Trondheim kommune støtter forslaget om fullt kommunalt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet, og dette bør også omfatte de såkalt spesialiserte kunnskapsbaserte hjelpetiltakene som i dag tilbys av Bufetat. 5. Trondheim kommune støtter ikke departementets forslag om statlig ansvar for utredning på sped- og småbarnsfeltet i barnevernet. Forslaget gir uklare signaler både om kommunens myndighet og faglige kompetanse, og kan bidra til å svekke det kommunale barnevernets faglige legitimitet. Kommunen mener at det vil være behov for statlige plasser i sentre for foreldre og barn i den nye ansvarsstrukturen, men da primært som et foreldrestøttende tiltak. 6. Trondheim kommune stiller seg positiv til forslaget om at det lages en nasjonal kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet, men at gjennomføring og finansiering av denne planen må tilpasses lokale og regionale forhold og behov. 7. Trondheim kommune forutsetter full kompensasjon for økte utgifter som følge av eventuelle oppgaveendringer, og at staten vurderer om det er nødvendig å justere kostnadsnøkkelen for barnevern som følge av oppgaveendringene. Kommunen må også gis nødvendige midler til å bygge opp kompetanse og systemer for kvalitets- og utviklingsarbeid til de oppgavene som overføres. Saksfremlegg - arkivsak 16/

2 Bakgrunn Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsfordelingen i barnevernet mellom stat og kommune. Formålet med ny ansvarsfordeling er et barnevern der flere barn får riktig hjelp til riktig tid og å skape bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal bygge på nærhet og kunnskap til barnets og familiens situasjon. Hovedretningen for endringene er et økt kommunalt ansvar for barnevernet, og et mer spesialisert statlig barnevern. Til høringen er det utarbeidet et omfattende notat som omfatter fakta om barnevernet, dagens regler for ansvar og finansiering, de viktigste utfordringene barnevernet står ovenfor, hovedlinjene i en ny ansvarsmodell, forslag til endringer for områdene fosterhjem, institusjoner, akuttilbudet, hjelpetiltak i hjemmet og utredninger av sped- og småbarn. Notatet beskriver også behovet for kvalitets- og kompetanseutvikling, spørsmål om ikrafttredelse og en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Denne kvalitets- og strukturreformen ses i sammenheng med fosterhjemsmeldingen som ble lagt frem i 4. mars 2016 (fosterhjem til barns beste), og med kommunereformen (nye oppgaver til større kommuner). I arbeidet med saken har rådmannen valgt å avgrense høringssvaret til det som berører barnevernets oppgaver, og de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte strukturendringene. En har ikke kommentert Bufdir s nye oppgaver overfor kommunene fordi disse langt på vei vil bli som i andre direktorater. Når det gjelder kommunereformen har rådmannen anbefalt at det regionale nivået må utnyttes for å løse de nye oppgavene som foreslås lagt til kommunene. I hovedtrekk er høringssvaret koordinert med andre store kommuner gjennom ASSS-samarbeidet. Om fosterhjem Departementet foreslår å øke det faglige og økonomiske ansvar for kommunene gjennom overføring av ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Bufetat vil etter dette ikke lenger ha plikt til å bistå kommunene med å finne ordnære fosterhjem, men beholde dagens ansvar for fosterhjem til barn med spesielle behov (såkalt spesialiserte fosterhjem) og for beredskapshjem. Det foreslås å innføre en plikt for barnevernet til alltid å vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem, opprettelse av en nasjonal portal med oversikt over rekrutterte fosterhjem og at omsorgskommunen får ansvar både for valg og godkjenning av fosterhjem. Ansvaret for å føre tilsyn skal fortsatt ligge hos fosterhjemskommunen. Til slutt foreslås en avvikling av dagens ordning med refusjon for kommunens utgifter til forsterkningstiltak i fosterhjem. Trondheim kommune gir sin tilslutning til at det helhetlige ansvaret for fosterhjem overføres fra stat til kommune, og at refusjonsordningen for utgifter til forsterkningstiltak avvikles. En slik overføring vil mest sannsynlig vil gi større mulighet for å finne lokale fosterhjem som vil være til det beste for barnet for å kunne opprettholde tilknytning til nærmiljø. Det vil samtidig medføre innsparing på ressurser som reisetid og omkostninger for barn og foreldre ved samvær etc. Det vurderes at et kommunalt ansvar vil kunne gi mer likhet i betingelser og avtaler mellom fosterhjemmene. Kommunen støtter også forslaget om å gi omsorgskommunen helhetlig ansvar for valg og godkjenning av fosterhjem. Disse forslagene vil gi en positiv forenkling av dagens ordninger, og føre til en helt nødvendig avbyråkratisering av kjerneoppgavene på dette området i barnevernet. Saksfremlegg - arkivsak 16/

3 Kommunen er uenig i departementets vurdering av at det fortsatt vil være behov for andrelinjetjeneste på fosterhjemsområdet med såkalte statlige spesialistfosterhjem. Forslaget vil føre til uklarheter rundt det kommunale ansvaret for å bygge en robust og faglig kompetent fosterhjemstjeneste. Med forslaget vil det også opprettholdes et uhensiktsmessig byråkrati mellom stat og kommune, der barn risikerer å bli kasteballer mellom nivåene. Dersom Bufetat fortsatt skal ha ansvar en type spesialistfosterhjem og beredskapshjem, bør disse gis en egen betegnelse/lovhjemmel og knyttes opp til institusjoner som har kompetanse på aktuelle barn, målgruppe og problematikk. Disse hjemmene kan også knyttes opp mot spesialinstitusjoner som drives etter lov om barnevern og/eller etter lov om psykisk helsevern. Med en slik løsning ville det vært mulig å gi et begrenset antall utsatte barn og unge god omsorg og en helhetlig behandling fra andrelinjetjenesten. Trondheim kommune vil peke på at det i dag er svært ulike betingelser for fosterhjem med kommunal eller statlig oppdragsavtale. Kommune og stat rekrutterer fra samme marked, og fortsatt ulike betingelser vil påvirke kommunenes rekrutteringsmuligheter negativt, og dermed undergrave det helhetlige kommunale ansvaret som ligger i forslaget. Det er ellers stort behov for et tydelig nasjonalt rammeverk og faglige retningslinjer som støtter opp under det kommunale ansvaret for dette området. Kommunen støtter forslaget om innføring av en plikt til å vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem. Dette forslaget er også i tråd med den utviklingen en har sett innenfor fosterhjemsfeltet de siste årene, og med dagens fosterhjemsforskrift. Kommunen støtter også forslaget om statlig ansvar for større rekrutteringskampanjer for fosterhjem. Erfaringen fra barnevernforsøket i Trondheim ( ), viste at et samarbeid mellom stat og kommune gir positive effekter i dette rekrutteringsarbeidet. Det vil likevel være uhensiktsmessig å opprette en nasjonal portal eller fosterhjemsbank. Her bør en i stedet satse ressursene på et utstrakt kommunesamarbeid og om mulig en regional portalløsning. Dette vil støtte opp om målet om å plassere barn i fosterhjem så nært hjemstedet som mulig på en bedre måte enn ved en nasjonal portalløsning. Når det gjelder arbeidsrettslige konsekvenser ved overføring av ansvar for fosterhjemsområdet mener Trondheim kommune at dette kan løses ved virksomhetsoverdragelse. En overføring av ansatte og kompetanse fra fosterhjemstjenesten i Bufetat, vil være positivt for denne delen av ansvarsreformen. Oppgavene overfor fosterhjem i stat og kommune er i dag i stor grad overlappende, og en overføring av ansatte fra stat til kommune vil understøtte gjennomføringen av reformen og medføre en klar effektivisering av fosterhjemsarbeidet. Om institusjonene Departementet foreslår at staten fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for institusjonstilbudet, og at kommunene gis adgang til å velge mellom tilgjengelige og faglig forsvarlige statlige og private institusjonsplasser. Det statlige betalingsansvaret skal kun gjelde institusjonsplassene som tilbys av Bufetat. Dette betyr at kommunen må betale full pris dersom den i stedet velger å kjøpe tilbud fra en privat leverandør. Det foreslås to alternativer for prisdifferensiering. Disse er a) full prisdifferensiering der kommunen dekker en viss andel av Bufetats faktiske kostnader for den enkelte plassering, og b) delvis prisdifferensiering der kommunens egenandel knyttes til type institusjonsplass. Det siste alternativet innebærer ulike egenandeler for en plass i en omsorgsatferds- eller akuttinstitusjon. Saksfremlegg - arkivsak 16/

4 Trondheim kommune støtter forslaget om at staten skal ha ansvar for institusjonstilbudet i barnevernet, og at dette tilbudet utvikles som en spesialisert andrelinjetjeneste. Det er godt dokumentert at barn og unge i barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien har mye sammenfallende problematikk, og ansvars- og kvalitetsreformen i barnevernet bør utnyttes for å iverksette en tilnærming mellom disse to statlige og spesialiserte tjenestene for barn og unge. Trondheim kommune vurderer at dette potensialet ikke utnyttes godt nok i dag. Med hensyn til nivået på kommunale egenandeler for institusjonsplasser mener Trondheim kommune at alternativet med delvis prisdifferensiering er den mest forutsigbare modellen for kommunenes medfinansiering. Denne modellen vil også best kunne sikre stabilitet og faglig innhold i tilbudet over tid. Full differensiering vil gi en konkurranse mellom ulike leverandører som kan gi ulike priser i forskjellige deler av landet, og gå på bekostning av det faglige nivået i tilbudet. Om akuttilbudet Departementet foreslår at Bufetat fortsatt skal bistå kommunene i akuttsaker, uavhengig av om barnet akuttplasseres i institusjon eller fosterhjem. Departementet begrunner dette med at et nasjonalt ansvar for dette er nødvendig for å sikre kvaliteten på og tilgjengeligheten til slike tilbud. Trondheim kommune er uenig i departementets forslag på dette området. Barn og unge i akutte situasjoner er en svært sårbar gruppe. I en akuttsituasjon vil det være best for de fleste barn å bli ivaretatt i kjente og trygge voksne i egen familie eller nettverk. I slike situasjoner er det også spesielt viktig at barnet får mulighet til å opprettholde sine normale aktiviteter og eventuelle hjelpetilbud/tiltak. Så lenge omsorgssituasjonen er uavklart bør kommunen være tett på for å følge opp den midlertidige plasseringen, og avstanden til akuttilbudet må derfor være kortest mulig. Med departementets forslag mister kommunene både insitamentet til å utvikle eget akuttarbeid og styringen over hvor barnet blir plassert. Trondheim kommune vil også peke på at beredskapshjem og fosterhjem i dag henger sammen i det kommunale barnevernets arbeid, og bør selvfølgelig gjøre det ved et helhetlig ansvar for fosterhjem. Om hjelpetiltak i hjemmet Departementet foreslår fullt kommunalt ansvar for alle hjelpetiltak som settes inn i barnets hjem. Departementet ber likevel om høringsinstansenes syn på hvorvidt spesialiserte kunnskapsbaserte hjelpetiltak fortsatt bør tilbys av det statlige barnevernet, eller om det bør satses på kompetanseutvikling og overføring av slike tiltak til kommunene. Trondheim kommune støtter forslaget om fullt kommunalt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet, og dette bør også omfatte de såkalt spesialiserte kunnskapsbaserte hjelpetiltakene som i dag tilbys av Bufetat. Trondheim har under og etter barnevernforsøket vist at spesialiserte tiltak kan etableres og drives stabilt av barne- og familietjenestene i en kommune. Departementet bør derfor satse på kompetanseutvikling og overføring av de statlige hjelpetiltakene til kommunene. Trondheim tilbyr allerede i dag slike hjelpetiltak til omliggende kommuner, og stiller seg positiv til interkommunalt samarbeid om videreutvikling av slike tiltak. Saksfremlegg - arkivsak 16/

5 Om utredning av sped- og småbarn Departementet foreslår en endring av barnevernloven som gir Bufetat en betinget utredningsplikt for sped og små barn der det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Det ligger forslaget at Bufetat skal kunne avgjøre om vilkårene for en statlig utredning er oppfylt. Ansvaret kan omfatte døgnbaserte utredninger i sentre for foreldre og barn, polikliniske utredninger og andre faglige tilnærminger til sped og småbarnsutredninger. Det statlige utredningsansvaret omfatter ikke plasseringer i sentre for foreldre og barn som er begrunnet som foreldrestøttende tiltak. Formålet med forslaget er å støtte kommunenes oppgaveløsning gjennom et statlig tilbud om utredningsbistand i enkeltsaker. Trondheim kommune er uenig i departementets forslag på dette området. Utredning av barnevernssaker er i dag et klart kommunalt ansvar og myndighetsområde, og forslaget gir uklare signaler både om kommunens myndighet og faglige kompetanse på sped og småbarnsfeltet. En statlig utredningsplikt i slike saker kan også bidra til å svekke det kommunale barnevernets faglige legitimitet. Kommunen har kompetent personell som i en helhetlig tjenestestruktur bør benyttes i enda større grad i arbeidet med utredning. Det er også ønskelig at andre kommunale tjenester trekkes inn i dette arbeidet, som helsestasjon, skolehelsetjeneste og PPT. Svært mange kommuner har også tilsatt psykologer i sine helse- og omsorgstjenester. Trondheim kommune mener likevel at det vil være behov statlige plasser i sentre for foreldre og barn som foreldrestøttende tiltak i den nye ansvarsstrukturen, men at sentrene bør bistå med utredning etter bestilling fra det kommunale barnevernet. Om kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet Departementet vil utarbeide en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet, med forslag til tiltak i lovproposisjonen som legges frem våren Bufdir har fått i oppgave å kartlegge kommunenes kompetansebehov i løpet av Det legges opp til at økt oppgaveansvar skal støttes av kompetansetiltak. I høringsnotatet vises det til at dagens IKT løsninger i barnevernet er lite utviklet, og ikke gir tilstrekkelig tilgang på faglige verktøy og veiledning om beste praksis. Trondheim kommune stiller seg positiv til at det lages en nasjonal kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Kommunen har allerede tatt initiativ til et samarbeid innenfor KS om nye og bedre IKT-løsninger/fagsystem for dette fagområde spesielt, og investerer mye i nye digitale løsninger i de kommunale tjenestene. Dette arbeidet omfatter også digital portal for brukere av barnevernet. Gjennomføringen av den nasjonale kvalitets- og kompetanseplanen må tilpasses lokal forhold og behov. Trondheim vil være en samarbeidspartner for nasjonale myndigheter og i regionen i dette utviklingsarbeidet. Om økonomiske og administrative konsekvenser Departementet foreslår at kommunene kompenseres over kommunerammen for merutgifter som følge av nye oppgaver i barnevernet, og at kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen. Dette innbærer at det enkelte kommunes ikke får kompensert etter sin faktiske bruk av barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. I det økonomiske opplegget vil det bli tatt høyde for at kommunene allerede har fått økt rammetilskuddene på grunn av økningen i kommunale Saksfremlegg - arkivsak 16/

6 egenandeler for plassering i institusjon de siste to årene. Departementet vil ha en dialog med kommunene om overføringen av oppgaver, og endelig forslag til kompensasjon for nye oppaver skal vurderes nærmere. Trondheim kommune forutsetter full kompensasjon for økte utgifter som følge av eventuelle oppgaveendringer, og at staten vurderer om det er nødvendig å justere kostnadsnøkkelen for barnevern som følge av oppgaveendringene. Kommunen må også gis nødvendige midler til å bygge opp kompetanse og systemer for kvalitets- og utviklingsarbeid til de oppgavene som overføres. Konsekvenser for klima og det ytre miljø. Denne saken har ingen konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon Regjeringens forslag til kvalitets- og strukturreform i barnevernet bygger på den omfattende evalueringen av det statlige barnevernet i , den senere lovproposisjonen om endringer i barnevernloven fra 2012 og forsøksprosjektet med økt kommunalt ansvar for barnevernet i tre kommuner fra 2015/2016. I høringsnotatet trekkes også den nylig fremlagte fosterhjemsmeldingen og kommunereformen inn som viktige elementer. De fleste forslagene i denne høringen er derfor godt kjent for kommunen, og alle oppgavene som nå foreslås overført var også kommunens ansvar under barnevernforsøket fra Som det fremgår i saksfremlegget er rådmannen er i hovedsak positiv til de endringene i oppgavefordelingen mellom stat og kommune som foreslås i høringsnotatet, med unntak for oppgaver innenfor akuttilbudet og ansvaret for utredninger innenfor sped og småbarnsfeltet. Rådmannen forutsetter også at kommunen får full kompensasjon for økte utgifter som følge av eventuelle oppgaveendringer, og at staten vurderer om det er nødvendig å justere kostnadsnøkkelen for barnevern som følge av oppgaveendringene. Kommunen må også gis nødvendige midler til å bygge opp kompetanse og systemer for kvalitets- og utviklingsarbeid til de oppgavene som overføres. Rådmannen i Trondheim, Gunn Røstad Kommunaldirektør Lars Mostad seniorrådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 16/