Høringssvar fra Larvik og Lardal kommune vedrørende forlsag til endringer i barnevernloven, kvalitets og strukturreform

Transkript

1 Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Øystein Pedersen Telefon: 16/44689 FA - F47, TI - & Høringssvar fra Larvik og Lardal kommune vedrørende forlsag til endringer i barnevernloven, kvalitets og strukturreform Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Høringsfrist er satt til 10. juni Utgangspunktet for Larvik og Lardal kommunens høringssvar bygger på et prinsipielt standpunkt om at ansvar for drift og styring av tiltak etter barnevernloven bør ligge på samme forvaltningsnivå som etter loven er gitt ansvar for utredning og vedtakskompetanse, herunder ansvar som saksforberedende organ til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Larvik og Lardal kommune er positive til forslag som innebærer overføringer av ansvar og oppgaver fra stat til kommune på barnevernområdet. Larvik og Lardal kommune er enig i departementets overordnet mål, og støtter forslagene som vil bidra til økt satsing på forebygging og tidlig innstas i kommunene, helhetlig og tilpasset hjelp til barn og familier og en effektiv oppgaveløsning på kommunalt og statlig nivå. Larvik og Lardal kommunen sine hovedinnsigelser til forslagene i høringsnotatet er knyttet til fosterhjemstilbudet, akuttilbudet og utredning av sped- og småbarn. Departementet foreslår å overføre ansvaret for rekruttering og generell opplæring av fosterhjem samt finansiering av fosterhjemtjenestene til kommunene, herunder avvikling av statlig refusjonsordning for forsterkning av kommunale fosterhjem. Departementet legger samtidig til grunn at det fortsatt vil være behov for et spesialistnivå på fosterhjemsområdet for å ivareta tilbudet til barn med særskilte behov, herunder statlig familiehjem og beredskapshjem. Larvik og Lardal er enig i departementets vurderinger og forslag om overføring av økt faglig og økonomisk ansvar for fosterhjem fra stat til kommune. Larvik og Lardal kommune mener imidlertid at overføringen av ansvar må omfatte alle familiebaserte tiltak som faller innunder lovens definisjon av fosterhjem. Departementet foreslår at akuttilbudet fortsatt skal være et statlig ansvar og at bistandsplikten overfor kommunene skal gjelde uavhengig av om barnet akuttplassers i institusjon eller fosterhjem. Larvik og Lardal kommune er uenig i departementets forslag på dette området. En av de største fordelene og gevinstene både faglig og kostnadsmessig med å overta statlige oppgaver er slik Larvik og Lardal kommune ser det, er muligheten til å bygge opp lokale og tverrfaglig tiltakskjeder for barn og unge som befinner seg i akutte Barnevern Besøksadresse: Feyersgate 7, Larvik Telefon: Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik postmottak@larvik.kommune.no Telefaks: Fakturaadresse: Postboks 2014, 3255 Larvik fakturamottak@larvik.kommune.no Org.nr.:

2 situasjoner. Hvis departementets forslag blir fulgt kan kommunen få redusert et viktig insitament til å drive lokalt utviklingsarbeid i samarbeid med sentrale aktører. Departementet foreslår en endring i barnevernloven som gir Bufetat en betinget utredningsplikt for utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år, avgrenset til saker der det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Det følger av forslaget at det er Bufetat som avgjør om vilkårene for statlig utredning er oppfylt. Larvik og Lardal kommune er delt i sitt syn på denne saken. Ansvar for utredninger i barnevernssaker er et klart kommunalt ansvar det er viktig at kommunene har nok kompetanse på dette området. Vi ser allikevel at det vil være krevende å mange kommuner å drive senter for foreldre og barn som skal utrede i sped og småbarnsalderen. Store kommuner vil nok kunne klare dette selv, samtidig som at små kommuner vil kunne samarbeide interkommunalt på dette området. En fare ved dette er at kvaliteten på dette tilbudet vil variere. Ved at dette er en statlig oppgave vil man kunne sikre større likhet i tilbudet på landsbasis. Larvik og Lardal kommune forventer at oppgaveoverføringer fra stat til kommune følges opp med statlig full finansiering, herunder også økt bemanning økt behov for opplæring samt økte kostnader til administrasjon. Saksutredning: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. I departements høringsbrev heter det blant annet at: Det overordnete målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarligfordeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Videre heter det at; hovedretningen for strukturendringer i barnevernet er økt kommunalt ansvar. I høringsnotatets kapittel 2 gis en kort oversikt over fakta om barnevern. Kapittel 3 omtaler blant annet dagens regler for ansvarsfordelingen og finansieringsordningen mellom stat og kommune. I kapittel 4 gis en generell omtale av høringsforslagene. I tillegg gjennomgås viktige utfordringer i barnevernet med vekt på Vista Analyses rapport nr. 5015/51: Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Kapittel 5 beskriver hovedlinjene i en ny ansvarsmodell for barnevernet. Kapitlene 6, 7, 8, 9 og 10 gjelder forslag til endringer på henholdsvis fosterhjemsområdet, institusjonstilbudet, akuttilbudet, hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. I kapittel 11 fremgår det at departementet vil utrede mulige endringer i organisering av de statlige barneverninstitusjonene. Kapittel 12 omhandler behov for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnevernet. I kapitlene 13 og 15 behandles spørsmål om ikrafttredelse av endringer samt en overordnet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Kapitlene 15 og 16 gir en sammenfattet gjennomgang av forslagene til lovendringer, med kommentarer til endringsforslagene. Departementet viser for øvrig til at gjennomføring av forslagene må ses i sammenheng med planlagte tidsløp for kommunereformen. Departementet tar derfor utgangspunkt i at ikrafttredelse av eventuelle endringer først vil skje i Utgangspunktet for Larvik og Lardal kommunens høringssvar bygger på et prinsipielt standpunkt om at ansvar for drift og styring av tiltak etter barnevernloven bør ligge på samme

3 forvaltningsnivå som etter loven er gitt ansvar for utredning og vedtakskompetanse, herunder ansvar som saksforberedende organ til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Larvik og Lardal kommune vil derfor i utgangspunktet se positivt på forslag som innebærer overføringer av ansvar og oppgaver fra stat til kommune på barnevernområdet. Larvik og Lardal kommune kjenner seg igjen i de analysene av barnevernet som beskrives i høringsnotatets kapittel 4. Larvik og Lardal ser klart at det bør være en grundig gjennomgang av hvilke oppgaver det er forventet at barneverntjenesten skal jobbe med. Mange oppgaver bør løses på et tidligere nivå slik at barneverntjenesten får frigjort tid og midler til å arbeide med de mest alvorlige sakene og følge opp disse på en tilstrekkelig grundig måte. I det følgende redegjøres det fortløpende for departementets forslag knyttet til høringsnotatets kapittel 6, 7, 8, 9, 10, 12 og 14 med påfølgende kommentarer fra Larvik og Lardal kommune. Kapittel 6 Fosterhjemsområdet Departementets forslag: Forslagene innebærer økt faglig og økonomisk ansvar for kommunene på fosterhjemsområdet ved at ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem foreslås overført fra stat til kommune. Barne-, ungdoms- og familieetaten (heretter: Bufetat) vil etter dette ikke ha plikt til å bistå kommuner med å finne fosterhjem. Departementet foreslår imidlertid at Bufetat bør ha ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem til barn med særskilte behov. Alternativet for disse barna vil ifølge departementet ikke være vanlige fosterhjem, men institusjon. Departementet viser til at det er utfordrende å beskrive en helt klar målgruppe for spesialiserte fosterhjem, men at slike fosterhjem bør omfatte plasseringsalternativ ved vedtak om særlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Departementet foreslår ikke å innføre en statlig bistandsplikt i den forstand at kommunen kan kreve plassering i et spesialisert fosterhjem. Men kommunen kan anmode Bufetat om et slikt hjem og avgjøre om de ønsker å ta imot hjemmet eller ikke. Dersom kommunen ønsker en institusjonsplass, har Bufetat imidlertid plikt til å finne dette. Det foreslås også at rekruttering, opplæring og oppfølging av beredskapshjem skal være et statlig ansvar. Dette vil bli omtalte nærme under gjennomgang av forslagene knyttet til akuttilbudet. Departementet foreslår å innføre en plikt i barnevernloven som innebærer at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem. Departementet foreslår at staten fortsatt kan utføre enkelte oppgaver på fosterhjemsområdet, herunder ansvar for større rekrutteringskampanjer. Departementet viser til at det i dag er en utfordring at fosterhjem står ledig slik at den samlede tilgangen på fosterhjem nasjonal ikke blir utnyttet. Departementet foreslår at staten kan imøtekomme dette ved å gis ansvar for å opprette en nasjonal portal med oversikt over rekrutterte fosterhjem (fosterhjemsbank). Det foreslås å endre dagens ansvarsfordeling slik at omsorgskommunen får ansvar for både valg og godkjenning av fosterhjem. Forslaget innebærer ingen endringer i ansvar for å føre tilsyn i fosterhjem. Dette ansvaret skal fortsatt ligge hos fosterhjemskommunen. I tillegg foreslås en avvikling av dagens ordning med refusjon av kommunenes forsterkningskostnader til fosterhjem. Larvik og Lardal kommune er enig i departementets vurderinger og forslåtte endringer når det gjelder overføring av det helhetlige ansvaret for fosterhjemsområdet fra stat til kommune,

4 herunder også det økonomiske ansvaret ved at refusjonsordningen for kommunale forsterkningskostnader avvikles. Larvik og Lardal kommune er også enig i forslaget til endring i barnevernloven som gir omsorgskommunen et helhetlig ansvar for godkjenning av fosterhjem for det enkelte barn. Forslaget vurderes som en positiv forenkling av arbeidet med godkjenning og kvalitetssikring ved at det helhetlige ansvaret legges til en part. Larvik og Lardal kommune er prinsipielt uenig i departementets vurderinger knyttet til et fortsatt behov for en statlig andrelinjetjeneste på fosterhjemsområdet, herunder spesialistfosterhjem. Departementet viser selv til at det er utfordrende å beskrive en helt klar målgruppe for spesialistfosterhjemmene. Fosterbarns behov fluktuerer over tid og Larvik og Lardal kommune vil hevde at behovene hos barn i kommunale fosterhjem kan være, eller utvikle seg til å bli like omfattende, som hos barn i eventuelle spesialistfosterhjem. Larvik og Lardal kommune mener forslaget vil medføre uklarheter vedrørende det kommunale ansvaret for å bygge en robust fosterhjemtjeneste som er faglig kompetent til å møte og ivareta det enkeltes fosterhjemsbarns behov. Larvik og Lardal kommune mener en slik todelt løsning som departementet foreslår vil medføre økt byråkrati, uklare ansvarsforhold og «kasteballsproblematikk». Larvik og Lardal kommune kan ikke se at dagenes praksis med statlige familiehjem i større grad klarer å hjelpe fosterbarn som har et større behov for opplæring. Departementet viser selv i høringsnotatet om krevende samhandlingsproblemer med dagens organisering. Ansvaret for fosterhjemsarbeidet bør derfor i sin helhet ligge på kommunalt nivå. Skal Bufetat likevel i fortsettelsen ha ansvar for spesialistfosterhjem og beredskapshjem bør dette gis en annen samlebetegnelse enn fosterhjem i barnevernloven. Larvik og Lardal kommune ber derfor departementet om å vurdere å innføre en egen hjemmel for familiebaserte tiltak i statlig regi. En ber også departementet samtidig om å vurdere overføring av tilsynsoppgavene fra kommune til statlig tilsynsmyndighet tilsvarende for barn i institusjon. Larvik og Lardal kommune ser dette som en logisk følge av departementets egen beskrivelse av denne type hjem som et alternativ til institusjon. Larvik og Lardal kommune mener det er svært uheldig at det i dag er ulike betingelser for fosterhjem med kommunal eller statlig avtale. Kommune og stat rekrutterer fosterhjem fra samme «marked». Forskjellene i vilkår som stat og kommune i dag kan tilby kan påvirke kommunens rekrutteringsmuligheter negativt. Larvik og Lardal kommune har merket seg at Vista Analyse forutsetter at det samtidig med avviklingen av refusjonsordningen for forsterkningstiltak i fosterhjem gjøres noe med systemet for fosterhjemmenes rammevilkår. Larvik og Lardal kommune vil her understreke betydningen av et tydeligere nasjonalt rammeverk og faglige retningslinjer på dette området. Larvik og Lardal kommune er enig i forslaget om å innføre en plikt i barnevernloven for å sikre at barnevernet alltid vurdere om noen i barnets familie eller nettverk kan velges som fosterhjem. Larvik og Lardal kommune støtter departementets forslag om at staten fortsatt kan ha et ansvar knyttet til større rekrutteringskampanjer. Larvik og Lardal kommune ser positivt på et kommunalt og statlig samarbeid rundt slike kampanjer. Når det gjelder forslaget om en statlig fosterhjemsbank mener Larvik og Lardal kommune det vil være mer hensiktsmessig bruk av ressurser å inngå et samarbeid med geografisk nærliggende kommuner. Det vises i den forbindelse til Vista Analyse som mener at et utstrakt kommunesamarbeid er en forutsetning for at kommunene skal kunne overta rekrutteringsansvaret. Larvik og Lardal kommune vil stille seg positivt til å delta i et slikt kommunesamarbeid. Larvik og Lardal kommune mener at man må søke å finne ordninger som bygger om under at vi i størst mulig utstrekning rekrutter fosterhjem lokalt i egen kommune. Det er uheldig slik det er i dag at andre kommuner i stor grad rekrutterer fosterhjem i andre kommuner enn i egen.

5 Larvik og Lardal kommune ønsker å stå fritt til å organisere sin kommende fosterhjemstjeneste mest mulig hensiktsmessig ut i fra lokale mål og forutsetninger. Larvik og Lardal kommune vil forslå at det utarbeides nasjonale retningslinjer for hvordan kommunale fosterhjem skal avlønnes og hvordan forsterkningstiltak skal beregnes. Dette bør gjelde både for kommunale og private fosterhjem. En slik løsning vil bidra til at det ikke blir konkurranse mellom kommuner i forhold til rekruttering, noe som igjen bidrar til en kostnadsdrivende prosess rundt rekrutteringsarbeidet. Oppsummert støtter Larvik og Lardal kommune i sin helhet foreslåtte endringer i barnevernloven 4-22 tredje, fjerde og sjette ledd. Larvik og Lardal kommune støtter imidlertid ikke forslaget til endring i 4-22 femte ledd andre punktum Barne-, ungdoms- og familieetaten har dette ansvaret for fosterhjem som etaten tilbyr jf. 2-3 annet ledd bokstav b og c. Kapittel 7 Institusjonstilbudet Departementets forslag: Departementet forslag under dette kapitlet bygger på at staten fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for institusjonstilbudet. Det foreslås at kommunene gis adgang til å velge mellom tilgjengelige, faglige forsvarlige statlige og private institusjonsplasser. Det foreslås at prinsippet om at statens betalingsansvar bare gjelder for institusjonstilbudet som tilbys av Bufetat blir presisert i loven. Dette innebærer at kommunen må betale full pris dersom den, som alternativ til tiltak formidlet via Bufetat, kjøper plasser fra en privat leverandør. Departementet ber særlig om kommunenes syn på de to alternative forslagene til differensiering av kommunenes egenandeler. Full prisdifferensiering, kommunene dekker en viss andel av Bufetats faktiske kostnader knyttet til den enkelte plassering og delvis prisdifferensiering, egenandelen differensieres etter plasseringstype (omsorgs- atferds- og akuttinstitusjoner). Larvik og Lardal kommune opprettholder sitt standpunkt til at driftsansvar for for eksempel omsorgs- og akuttinstitusjoner må forankres i et helhetlig tiltaksapparat på kommunalt nivå. Dette vil blant annet samle beslutninger og kontroll med enkeltsaker på en myndighet (kommunen) istedenfor som i dag delt opp mellom statlig og kommunal barnevernmyndighet. Det bør utredes mer rundt kommunenes mulighet til å drifte egne institusjoner lokalt. Larvik kommune driver i dag en omsorgsinstitusjon med plass til 6 ungdommer på langtids samt fire plasser til hasteplasseringer. Larvik drifter dette tilbudet for ca kr pr mnd. noe som er lavere enn det kommunen betaler i egenandel for et Bufetat tiltak. Larvik og Lardal kommune støtter at staten også i fortsettelsen skal tilby kommunene høyt spesialiserte institusjoner for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Dette begrunnes ut i fra lav frekvens i antall saker og graden av spesialisert kompetanse som må være tilstede for å ivareta behovene til denne målgruppen. Larvik og Lardal kommunen ser fordeler og ulemper ved begge de alternative forslagene til differensiering av kommunale egenandeler. Larvik og Lardal kommune mener likevel at full prisdifferensiering er det alternativet som vil gi kommunen best påvirkningsmulighet i forhold til innhold og kostnadsnivå på det fremtidige institusjonstilbudet til barn og unge. Kommunenes egenandel til for eksempel 40% til 50% under forutsetning at kommunene får fult ut dekt dette i økte overføringer til kommunene. Dette vil kunne øke kommunenes mulighet til å bygge opp egne kommunale tiltak samt øke satsningen på forebyggende tidlig innsats for å forhindre behovet for bruk av institusjonsplasser. Larvik og Lardal støtter departementets vurdering om å øke

6 Kapittel 8 Akuttilbudet Departementets forslag: Forslaget innebærer at Bufetat fortsatt skal være ansvarlig for å bistå kommunene i akuttsaker. Den statlige bistandsplikten skal gjelde uavhengig av om barnet akuttplasseres i institusjon eller fosterhjem. Etter departementets vurdering er et nasjonalt ansvar for akuttilbudet en forutsetning for at det til enhver tid skal finnes tilgjengelige tiltak av høy kvalitet (forsvarlig tilbud) og at akuttilbudet er en oppgave som krever nasjonale helhetsgrep for god oppgaveløsning. Larvik og Lardal kommune er uenig i departementets forslag på dette området. En av de største fordelene og gevinstene både faglig og kostnadsmessig med å overta statlige oppgaver er slik Larvik og Lardal kommune ser det, muligheten til å bygge opp lokale og tverrfaglig tilbud for barn og unge som befinner seg i akutte situasjoner. Målet til kommunen er å unngå akutte plasseringer der det er mulig, og/eller bidra til at opphold i akutt tilbudet blir kortest mulig for barnet. Barn og unge som befinner seg i akutte situasjoner er en særlig sårbar gruppe. I en akuttsituasjon vil det være best for de fleste barn å bli ivaretatt av kjente og trygge voksne i egen slekt eller nettverk samt få mulighet til å opprettholde flest mulig av sine normalaktiviteter og pågående hjelpetilbud. Så lenge omsorgssituasjonen er uavklart må barnevernet være tett på for å følge opp den midlertidige plasseringen. Den geografiske avstanden mellom akuttilbudet og det ansvarlige kommunale barnevernet må derfor være kortest mulig. I dag er det ofte slik at kommunene blir tilbudt akuttplasser geografisk langt vekk fra kommunen. Dette er uheldig for barnet og for kommunenes ressursbruk men tanke på oppfølging av barnet i akutt-tilbudet. Larvik og Lardal er kritiske til at det forslås at staten baren skal dekke for eksempel 3 mnd. ut i akuttpalassering eller en viss tid etter behandlingen i Fylkesnemnda. Mangel på fosterhjem fører ofte til at oppholdet i et akuttilbud blir lenger enn forventet. Dette kan da medføre større økonomiske utfordringer for kommunen. Kapittel 9 Hjelpetiltak i hjemmet Departementets forslag: Forslaget innebærer et fullt kommunalt ansvar for alle typer hjelpetiltak som settes inn i barnets hjem. Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på hvorvidt spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak fortsatt bør tilbys av statlig barnevern, eller om det bør satses på kompetanseutvikling og overføring av det av disse tiltakene til kommunenes tiltaksapparat. Larvik og Lardal kommune støtter departementets forslag om fullt kommunalt ansvar hjelpetiltak. På samme måte som for fosterhjemsområdet mener Larvik og Lardal kommune det er et viktig prinsipp at kommunene gis et helhetlig ansvar som inkluderer de spesialiserte kunnskapsbaserte hjelpetiltakene som i dag tilbys av Bufetat. Larvik og Lardal kommune ser at de spesialiserte tiltakene som kommunene får tilbud om i stor grad er atferdreduserende tiltak. Larvik og Lardal kommune mener at problematikken i de familiene vi tilbyr hjelp til er mer komplekse og utfordrende enn det tilbudet fra Bufetat klarer å favne. Larvik og Lardal kommune mener at det er viktig at utvikling, opplæring og lisensiering av tiltak legges til Bufdir (barne- ungdoms og familiedirektoratet). Kommunene har i dag for få ressurser til å utforske og holde seg oppdatert på all forskningsmessig utvikling som finner sted på dette feltet.

7 Det oppgis at 150 millioner kr blir brukt på hjelpetiltak i året, at dette tilføres kommunene. Dette utgjør svært lite av det kommunene i dag bruker på hjelpetiltak. Larvik og Lardal kommune vil påpeke viktigheten av at lønnsmidlene som i dag brukes til å administrere og gjennomføre tiltakene overføres til kommunene i sin helhet. Kompetansen som i dag befinner seg hos Bufetat må gjøres tilgjengelig for kommunene. Det bør ikke opprettes nye rådgiverstillinger statlig som vil binde opp den kompetansen som trengs i det kommunale tiltaksapparatet. Kapittel 10 Utredning av sped- og småbarn Departementets forslag: Departementet foreslår her en endring i barnevernloven som gir Bufetat en betinget utredningsplikt for utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år, avgrenset til saker der det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Det følger av forslaget at det er Bufetat som avgjør om vilkårene for statlig utredning er oppfylt. Bufetats vurdering av om vilkårene er oppfylt regnes ikke som et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. Ansvaret kan omfatte døgnbaserte utredninger i sentre for foreldre og barn, men bør ifølge departementet også omfatte polikliniske utredninger og andre faglige tilnærminger til sped- og småbarnsutredninger. Forslaget om statlig ansvar omfatter ikke plasseringer i sentre for foreldre og barn som primært er begrunnet som foreldrestøttende hjelpetiltak. Departementet viser til at det i dag er mangel på fagspesialister på utredning av sped- og småbarn, og at mange kommuner etterspør bistand til utredning av denne gruppen barn. Formålet med forslaget er å støtte kommunens oppgaveutførelse gjennom et statlig tilbud om utredningsbistand i enkeltsaker. Det slås samtidig fast at det kommunale barnevernet har ansvar for å gjennomføre undersøkelser og for å avdekke om barn og familier kan ha behov for hjelp og tiltak etter barnevernloven. Larvik og Lardal kommune er i enig i departementets vurderinger på dette området. Slik som departementet selv viser til er ansvaret for utredninger i barnevernssaker et klart kommunalt ansvar- og myndighetsområde. Larvik og Lardal kommune mener kommunene må styrkes på dette området. Det bør bygges opp kompetanse og ressurser på kommunalt nivå slik at man kan utrede i sped og småbarnsalder. Dette vil bidra til gode tilbud i tidlig fase noe som igjen vil kunne redusere omfanget av mer alvorlige og ressurskrevende saker. Departementet foreslår at dersom et senter for foreldre barn benyttes som hjelpetiltak så skal dette ikke kompenseres for. Dette er et dyrt tiltak som det da må sikres at kommunene enten kan bygge opp et slikt tiltak selv eller at kommunene får nok økonomiske overføringer til å benytte seg av et slikt tiltak som hjelpetiltak. Larvik og Lardal kommune ser at det vil være krevende for mange kommuner å bygge opp utredningskompetanse på dette området. Det fremstår som fornuftig at Bufetat kan tilby spesialisert tilbud knyttet til utredningssenter for foreldre og barn med hovedvekt på spe og småbarn. Kapittel 12 Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet Departementets forslag: Departementet vil skissere en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet, med konkrete forslag til tiltak i lovproposisjonen som legges fram våren Det vises til at Bufdir i 2016 har fått i oppgave å utrede og kartlegge kompetansebehovet i det kommunale barnevernet. Økt kommunalt oppgaveansvar skal understøttes av kompetansetiltak. Sammenlignet med andre sektorer, vises det til at IKT løsningene på barnevernområdet lite utviklet og at dagens fagsystem ikke

8 gir tilstrekkelig tilgang på faglige verktøy og veiledning om beste praksis. Kommende kvalitets- og kompetanseplanen bør omtale hvilke forventninger som bør stilles til digitale løsninger og mulige kvalitetssystemer. Larvik og Lardal kommune stiller seg positivt til at kommunenes kompetansebehov kartlegges og at det lages en nasjonal helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Larvik og Lardal kommune ønsker et tett samarbeid med nasjonale myndigheter om nye og forbedrete IKT-løsninger, og undervisnings- og forskningsmiljøer om fremtidig kvalitets- og kompetanseutvikling av kommunens barnevern. Kapittel 14 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag: Kommunene skal kompenseres over kommunerammen for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver på barnevernsområdet. Det legges til grunn at kommunenes kompensasjon fordeles ved hjelp av kostnadsnøkkelen. Dette vil innebære at den enkelte kommune ikke blir kompensert for deres reelle bruk av barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Det vil også bli tatt høyde for at kommunene allerede er finansiert for å betale egenandeler til staten for ulike barneverntiltak. Departementet vil ha dialog med kommunesektoren om en hensiktsmessig overføring av oppgaver, og endelig forslag til kompensasjon vil vurderes nærmere og fremmes i den ordinære budsjettprosessen. Larvik og Lardal kommune stiller spørsmål om dagens kostnadsnøkkel for barnevern fanger godt nok opp kommunenes utgiftsbehov på barnevernområdet. Larvik og Lardal kommune har høyere utgifter til barnevern enn hva sammenlignbare kommuner har. Disse utgiftene er for en stor del knyttet til plasseringsvedtak som i mange saker medfører langvarige kostnadsforpliktelser. Departementet viser til at kommunene gjennom gode tilbud og hjelpetiltak til utsatte barn og familier kan forebygge fremtidige behov for kostbare tiltak utenfor hjemmet. Larvik og Lardal kommune tror også at det vil være mulige gevinster her, men en ikke kan forvente at disse vil gi effekt innen foreslåtte lovendringer trer i kraft. Larvik og Lardal kommune mener derfor at departementet må legge til rette for overgangsordninger som gjør det mulig for kommunene å finansiere sine langsiktige forpliktelser for barn under omsorg. I tillegg må kommunene få de økonomiske rammene som er nødvendig for å bygge opp kompetanse og støttesystemer knyttet til kvalitets- og utviklingsarbeid tilsvarende den som Bufetat her i dag på de områdene som skal overføres til kommunene ifølge forslaget. Larvik og Lardal kommune forventer at oppgaveoverføringer fra stat til kommune følges opp med statlig finansiering og tilstrekkelige økonomiske overgangsordninger. Med hilsen Øystein Pedersen Barnevernleder