OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: Eventuelt forfall meldes til tlf Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

2 Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 16/15 PS 16/16 Høringsuttalelse vedr. kvalitets- og strukturreform. Forslag til endringer i barnevernloven Handlingsplan for uttalelse fra driftsutvalget

3 RS 16/39 RS 16/40 RS 16/41 RS 16/42 RS 16/43 RS 16/44 RS 16/45 REFERATSAKER Lukket U.off i hht Prosjekt asfaltering Valg av tilbydere Vedtak om tilskudd til private barnehager for mai - august 2016 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2016 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2016 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2016 Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2016 Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2016 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13

4 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Ivar Bøe Referanse IVBØ/2016/49-36/F47 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 16/ Høringsuttalelse vedr. kvalitets- og strukturreform. Forslag til endringer i barnevernloven. Vedlegg 1 Høringsbrev fra BLD 2 Forslag til høringsuttalelse fra Oppdal kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsnotat fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Dette er å finne på Høringsnotat der også høringsbrevet og oversikt over høringsinstanser framgår. Saksopplysninger Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har i høringsbrev og høringsnotat av oversendt departementets forslag til en rekke høringsinstanser vedr. det som av departementet benevnes som «Kvalitets- og strukturreform» innen barneverntjenesten med tilhørende forslag til endringer i barnevernloven. Selve høringsnotatet omfatter 129 sider, og gjøres av praktiske grunner tilgjengelig for Driftsutvalget i form av en lenke til det elektroniske dokumentet. Reformen innebærer en betydelig endring av ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunal barneverntjeneste på vesentlige områder, og som er foreslått skal gjelde fra Forslagene kan kort oppsummeres som følger: BLD sin intensjon er å styrke det forebyggende arbeidet slik at behovet for omsorgsovertakelse skal reduseres. Forslaget inneholder imidlertid ingen føringer for statlig styrking av det forebyggende arbeidet i den kommunale barneverntjenesten, mens synes å skal oppstå som følge av økt kommunalt ansvar på andre områder, ikke minst hva angår fosterhjemsarbeidet. Alt ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, med unntak av noen spesialiserte fosterhjem legges til kommunen. I dag er det det statlige barnevernet som fullt ut har ansvaret for rekruttering og opplæring, mens oppfølgingen av fosterhjemmet er kommunalt ansvar med unntak av at staten har et delansvar det første året. BLD synes ikke å ta hensyn til

5 2 ekstrautgiftene som kommunene her får ved frafall av stordriftsfordelene staten har hatt til å løse den samme oppgaven. Staten tar ikke grep for å hindre en proteksjonistisk holdning mellom kommunene hva angår rekruttering av fosterhjem, og tar heller ikke standpunkt til framtidig «eierforhold» til dagens statlige fosterhjem/fosterhjem som i dag er driftet av private aktører til en svært høy pris. Ansvaret for valg og godkjenning av fosterhjem legges til omsorgskommunen som er den kommunen som skal plassere et barn i fosterhjem. I dag er dette ansvaret til fosterhjemskommunen, den kommunen der fosterhjemmet ligger. BLD omtaler ikke noen statlig kompensasjon i form av stillinger eller økonomiske overføringer til kommunene for det merarbeidet dette vil være for omsorgskommunene som følge av en geografisk spredning av oppgavene ved at aktuelle fosterhjem befinner seg i en rekke ulike kommuner. BLD anser så langt at en endring av dette ansvaret ikke innebærer noen økte utgifter til kommunene, men kun er en omfordeling av utgiftene mellom kommunene. Omsorgskommunene skal få fullt finansieringsansvar for fosterhjem. Dette innebærer at dagens ordning med at staten etter søknad refunderer faktiske kostnader/forsterkningstiltak ut over en fastsatt kommunal egenandel, avvikles. Staten skal overføre midler til kommunene på dette området. Det framstår som uklart hvilket utgiftsår som skal legges til grunn for overføringene jf. reformen fra Det framstår også uklart hvordan statens reelle utgifter til de statlige fosterhjemmene og fosterhjemmene drevet av private aktører skal beregnes inn i rammene for statens overføring av midler. Det framgår ikke av høringsnotatet om statens bruk av personell til blant annet framforhandling av avtaler med statlige fosterhjem og fosterhjem drevet av private aktører inngår i grunnlaget for økte rammeoverføringer til kommunene. Ansvaret for hjelpetiltak overføres til kommunene, også når det gjelder spesialiserte hjelpetiltak, slik som ulike typer hjembaserte foreldreveiledningsprogram. Staten skal fortsatt ha ansvar for institusjonene, og kommunene skal få økt delaktighet i valget av institusjonsplass. Staten vurderer å innføre en differensiering av priser for kommunene hva angår egenandel for institusjonsplasser, avhengig av f.eks. type institusjon, i motsetning til i dag en fast kommunal egenandel pr. måned. Hvorvidt en innføring av differensiering av kommunal egenandel kompenseres fullt ut av staten ved økte rammeoverføringer til kommunene framstår som uklart. Statlig barnevern skal fortsatt ha ansvar og bistandsplikt for akuttilbudet etter alle akutthjemlene. Staten skal ha ansvar for etablering og drift av senter for foreldre og barn, men bare rene utredningsopphold for barn 0 6 år skal delfinansieres, mens opphold som hjelpetiltak fullt ut skal være et kommunalt økonomisk ansvar, uten kompensasjon fra staten. Departementet legger opp til en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Innholdet i denne inngår ikke i denne høringen, men bebudes å komme seinere. Vurdering Reformen er etter saksbehandlers vurdering den mest omfattende reformen som er foreslått hva angår kommunal barneverntjeneste siden ny lov om barneverntjenester ble vedtatt i Forslagene innebærer, dersom de blir vedtatt, omfattende nye oppgaver for kommunal barneverntjeneste i Norge. Forslagene synes nærmest å forutsette at kommunereformen fører til større kommuner som kan settes i stand til å utføre de nye oppgavene. Endringen i ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunal barneverntjeneste innebærer at den kommunale barneverntjenesten både må styrkes hva angår antall ansatte, hva angår kompetanse og ikke minst finansielt for å kunne drifte de nye oppgavene på en forsvarlig måte.

6 Endringen i ansvarsfordelingen innebærer også behov for etablering og drift av nye kontorlokaler for nytilsatte i barneverntjenesten. Økonomisk kompensasjon for slik etablering av drift av lokaler for å kunne utføre nye oppgaver i den kommunale barneverntjenesten er ikke omtalt i høringsnotatet. Forslaget til Oppdal kommunes høringsuttalelse omfatter alle vesentlige sider ved reformen. 3 Endringen i ansvarsfordelingen foreslås til en viss grad å kompenseres med overføring av midler fra statlig til kommunalt barnevern. En del av forslagene tar slik de nå foreligger ikke høyde for å kompensere for bortfallet av den stordriftsfordelen som det statlige barnevernet på regionalt nivå har hatt og i dag har, der en rekke større og mindre kommuner vil måtte utføre de samme tjenestene hver for seg. Til en viss grad legger BLD til grunn at kommunene skal/kan inngå interkommunale samarbeidsavtaler om løsning av enkelte oppgaver. Når det gjelder bruk av senter for foreldre og barn som hjelpetiltak foreslår BLD at dette hjelpetiltaket i sin helhet skal være kommunalt fullfinansiert uten økonomisk kompensasjon, mens senteret som sådan skal etableres/driftes av staten. Det framstår også som entydig at overføring av kompetanse ikke medfører overføring av de personene som i dag er kompetente på sentrale oppgaver som kommunene skal løse i framtiden slik forslaget foreligger. Dette gjelder blant annet arbeidet med rekruttering og opplæring av fosterhjem og drift av ulike foreldreveiledningsprogram som i dag driftes av det statlige barnevernet (Bufetat). Disse personene må en anta i stor grad i dag er etablert i geografisk nærhet til det regionaliserte statlige barnevernet, og primært vil søke seg til tilknyttede byer slik som f.eks. Trondheim. Små kommuner, slik som Oppdal må etter dette mest trolig begynne en oppbygging av personer som skaffer seg nødvendig kompetanse fra grunnen av. Saksbehandler er i det store og hele enig i prinsippet om en endring der ansvaret for vesentlige oppgaver overføres fra stat til kommune. Det er imidlertid verdt å merke seg at Bufetat «slankes» hva angår ikkelovpålagte oppgaver og dermed personell allerede, og vil være ytterligere «slanket» i så måte innen reformen er foreslått skal tre i kraft , sammenfallende med dato for gjennomføring av kommunereformen. Dermed blir det vesentlig at det fra kommunalpolitisk side arbeides intenst og målrettet inn mot BLD og ev. i samarbeid med KS med sikte på at alle nødvendige sider av reformen både blir belyst og økonomisk kompensert fra statens side. Det er etter saksbehandlers vurdering all grunn til å tro at en slik reform vil måtte koste vesentlig mer i årlig drift for kommune-norge enn dagens statlige ordning koster for staten. En manglende fullfinansiering fra statens side vil lette komme i fare for å presse enten kvaliteten på de kommunale barneverntjenestene for øvrig, eller presse andre viktige kommunale oppgaver. Ikke minst en nødvendig endring av rammevilkårene lønnsmessig, hva angår pensjonsordninger og arbeidsvilkårene for øvrig, herunder muligheter til avlastning osv. for fosterhjem vil måtte komme som følge av at staten har finansiert statlige fosterhjem og fosterhjem drevet av private aktører med driftsavtaler med staten, på en for fosterhjemmene langt mer gunstig måte enn ordinære kommunale fosterhjem. Det er ingen grunn til å anta at de fosterhjemmene som ikke er kommunale, vil akseptere langt dårligere rammevilkår fra Sammenholdt med at kommunene fra samme dato skal ha driftsansvaret for alle typer fosterhjem, sier det seg selv at reformen vil være prisdrivende. Endringene av fosterhjemmenes rammevilkår som nevnt, burde etter saksbehandlers vurdering etter dette vært gjennomført før , og de nye kostnadene dette medfører for kommunene burde legges til grunn ved statens kompensering av reformen fra I motsatt fall vil en vesentlig

7 kostnadsøkning som med stor sannsynlighet vil komme ganske raskt fra 2020 bli en kommunaløkonomisk belastning til tross for at det er statens fosterhjemspolitikk som har utløst behovet for endring av fosterhjemmenes rammevilkår. En kompetansemessig, personellmessig og ikke minst statlig reell fullfinansiering av reformen er avgjørende for om BLD sin reform vil kunne lykkes. Høringsnotatets forslag sikrer ikke en slik vellykket reform, særlig ikke for de små kommunene. 4 Rådmannens tilråding Driftsutvalget vedtar vedlagte forslag til Oppdal kommune sin høringsuttalelse vedr. BLD sin høring om kvalitets- og strukturreform med forslag til endringer i barnevernloven. Høringsuttalelsen oversendes BLD som Oppdal kommunes høringsuttalelse i saken.

8 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Det overordnede målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Det er også departementets mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid. Høringsnotatet må ses i sammenheng med Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Forslagene i høringsnotatet må videre ses i sammenheng med Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet som trer i kraft 1. april 2016 i tre kommuner (Alta og Røyken samt Nøtterøy i samarbeid med Tjøme). Formålet med forsøket er å innhente kunnskap om erfaringer med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnevernavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt Elisabeth Solberg NO-0030 Oslo Org no. Halvorsen postmottak@bld.dep.no

9 og kommune er for øvrig varslet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Nærmere om innholdet i forslagene Høringsnotatet omhandler ansvarsfordelingen på fosterhjemsområdet, for institusjonstilbudet, akuttilbudet, for hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. På fosterhjemsområdet foreslår departementet at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det foreslås å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene. Staten beholder et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn med særskilte behov der alternativ plassering ville vært institusjon, og vil opprettholde et spisskompetansemiljø på fosterhjem i Bufdir. Direktoratet vil tilby faglig støtte gjennom faglige anbefalinger og støttefunksjoner for kommunene, for eksempel nasjonale rekrutteringskampanjer. Departementet foreslår å gi kommunen økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser uavhengig av om plassen er statlig eller privat. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak i institusjon. Departementet foreslår å øke nivået på og differensiere den kommunale egenandelen. Departementet vil utrede alternative måter å organisere eierskapet for de statlige barneverninstitusjonene på, blant annet med sikte på å styrke Bufdirs uavhengige rolle som faglig premissleverandør for barnevernet. Når det gjelder akuttilbudet, foreslår departementet å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller fosterhjem. Dette innebærer at kommunene skal kunne henvende seg til Bufetat dersom kommunen selv ikke har et egnet tiltak for et barn som må plasseres akutt. Kommunen betaler egenandel ved bruk av akuttinstitusjon og beredskapshjem som Bufetat tilbyr. Departementet foreslår at kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvaret for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning. Departementet foreslår at staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt, og om utredning skal foretas i sentre for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler en fastsatt egenandel ved slik utredning. Kommunen har faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak. Side 2

10 Kommunene vil bli kompensert i rammen for økt oppgave- og finansieringsansvar. I tillegg er det avgjørende at kommunene gis tid til å forberede seg på økt ansvar. Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet, ikke minst for barn som bor i fosterhjem. Oslo kommunes oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet berøres ikke av høringsnotatets forslag til endringer i oppgave- og finansieringsansvaret. Vi viser til høringsnotatet for nærmere omtale av de enkelte forslagene. Høringsfrist mv. Høringsfristen er 10. juni Høringsnotatet er også å finne på departementets nettside. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets nettside på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger ned på siden. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Med hilsen Kjetil Moen (e.f.) ekspedisjonssjef Kai Finsnes avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 3

11 Oppdal, den HØRINGSUTTALELSE FRA OPPDAL KOMMUNE VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN - KVALITETS- OG STRUKTURREFORM Det vises til BLD sitt høringsnotat av , samt tilhørende brev av samme dato vedr. høringsnotatet der høringsfristen fra BLD er satt til Oppdal kommune avgir med dette høringsuttalelse vedr. ovenfor nevnte kvalitets- og strukturreform. Kommunens uttalelser til utvalgte punkter i høringsnotatet vil følge de punkter som notatet selv angir slik at BLD lett skal kunne samordne uttalelsene med høringsnotatet. I tillegg vil det kunne komme uttalelser av mer overordnet eller prinsipiell karakter som ikke direkte er knyttet til enkeltpunkter i høringsnotatet. Pkt Rekruttering og riktig bruk av fosterhjem Høringsnotatet angir at hovedutfordringen i dag er mangel på tilstrekkelig tilgang til fosterhjem. Oppdal kommune er enig i denne vurderingen. Oppdal kommune ser allerede i dag, før omleggingen, at statens bevisste endring av plasseringer av barn/ungdom i retning av fosterhjem i stedet for institusjon, fører til økte utfordringer for og slitasje på de som skal være fosterforeldre, fordi mer krevende ungdommer enn før plasseres i fosterhjem i stedet for i institusjon. Oppdal kommune er enig i at en ytterligere vridning i retning av fosterhjem i stedet for institusjon vil føre til utslitte fosterforeldre og flyttinger av fosterbarna. Pkt Mål og premisser for endringer i ansvarsfordelingen på fosterhjemsområdet. Det framstår som noe underlig at en ansvarsfordeling på fosterhjemsområdet i retning av at kommunene skal få totalansvar for det aller meste av arbeidet på fosterhjemsområdet inkl. rekruttering, skal føre til økt tilgang på riktige fosterhjem. Dette er en påstand som en vanskelig kan se dokumenteres. Det kan vel så sannsynlig være at kommunene for en stor del blir henvist til å måtte finne fosterhjem i egen kommune, noe som i mange tilfeller kan ha sine fordeler for barna, men som dramatisk reduserer muligheten til å finne tilstrekkelig antall og riktige fosterhjem, særlig i mindre kommuner. Pkt. 6.3 Departementets vurderinger og forslag. Dersom departementets intensjon er å styrke det forebyggende arbeidet slik at behovet for omsorgsovertakelse skal reduseres, så er Oppdal kommune enig i målsetningen.

12 2 At overføring av økonomisk og praktisk ansvar for fosterhjemsarbeidet, skal ha en slik effekt, framstår i beste fall som lite sannsynlig. Til å nå departementets mål kreves helt andre virkemidler innenfor arbeidet med forebygging. I verste fall vil en slik omlegging, uten en solid og tydelig statlig styrking av det forebyggende arbeidet i den kommunale barneverntjenesten, lett føre til at ventetiden for barn til å bli plassert øker, og at muligheten for å finne riktig fosterhjem til de barna som trenger fosterhjem, blir redusert på grunn av manglende tilgang til riktige fosterhjem i kommunen. Da må det forebyggende styrkingsarbeidet komme først både hva angår personell, kompetanse og finansiering. Kommunene har slik Oppdal kommune vurderer det, små muligheter til å styrke det forebyggende arbeidet i vesentlig grad personellmessig eller kompetansemessig, uten en flerårig statlig satsing på dette feltet, på samme måte som det har vært gjennomført statlig satsning på å styrke den ordinære saksbehandlingskapasiteten. Pkt Kommunal ansvar for rekruttering av fosterhjem Oppdal kommune er enig i at ansvaret for rekruttering av fosterhjem legges til kommunene. Overføring av dette ansvaret bør følges opp med overføring av så vel stillinger som økonomiske midler som i dag er tildelt Bufetat til samme formålet. Dette omfatter ikke bare nasjonale kampanjer, men også kompetanse og stillinger til å drive slikt rekrutteringsarbeid, inkl. gjennomføring av informasjonsmøter, lokale/regionale vervekampanjer, reisevirksomhet og materiell til formålet. Uten en slik overføring av kompetanse, midler og personell/stillingshjemler til å drive PRIDE-opplæring osv., vil ventetiden for å få plassert barn i fosterhjem øke. Departementet bør i den forbindelse også vurdere å endre barnevernlovens 4-13 i en overgangsperiode, da det naturlig nok vil hefte stor usikkerhet omkring hvor lett kommunal rekruttering av fosterhjem vil la seg gjennomføre. Mangel på fosterhjem vil jf kunne føre til at bruken av akuttplassering i forkant av en omsorgsovertakelse kan øke for å sikre at barnet er å anse som plassert innen fristen etter at omsorgsovertakelse er vedtatt. Departementet må ta standpunkt til «eierforholdet» til de fosterhjem som på tidspunktet for ikrafttredelse av ny ansvarsfordeling er rekruttert og anbefalt av Bufetat i den enkelte kommune. Likeså bør «gjenbruken» av fosterhjem også reguleres mht. «opsjonsavtale», da en ellers vil kunne oppleve av fosterhjem og kommuner som har plassert barn får et betydelig trykk om gjenbruk av fosterhjemmet i lang tid før det allerede plasserte barnet sin fosterhjemsplassering opphører, noe som være uheldig for alle parter, ikke minst fosterbarnet selv. Den kanskje største trusselen ut over en faktisk mangel på tilstrekkelig antall fosterhjem til ulike barns ulike behov, er at kommunene inntar en proteksjonistisk holdning når det gjelder å gi tilgang til fosterhjem på tvers av kommuner. I dag vil alle være tjent med å hjelpe hverandres kommuner med plassering av barn, fordi dette er et gjensidig behov der løsningen er regulert av Bufetat. Ved ny ansvarsfordeling vil en kunne se at kommunene holder på «egne» fosterhjem for selv å opparbeide seg en viss buffer/tilgang til fosterhjem mtp. framtidige behov. Fra forsøksperioden der Trondheim selv fikk ansvar for å rekruttere fosterhjem, så vi også

13 3 eksempler på at fosterhjem som Bufetat ikke hadde funnet å kunne anbefale, ble tatt i bruk av Trondheim kommune, samtidig som Bufetat vegret seg for å bruke fosterhjem som befant seg i Trondheim til barn som andre kommuner hadde behov for å få plassert i Trondheim. Faren er da at den reelle tilgangen på fosterhjem etter omleggingen blir svekket sammenlignet med i dag, noe som vil være det motsatte av intensjonen med omleggingen fra departementets side. Departementet må derfor se på om dette fosterhjemsmarkedet må reguleres uten at det utløser slik proteksjonisme. Departementet bør av samme grunn også lovfeste fosterforeldres rett til ansettelsesforhold begrenset til plasseringstiden, med en betydelig bedret lønn og pensjonsrettigheter i kommunen, og der staten kompenserer de økte lønnsutgiftene. Dette er eneste farbare veg for å sikre at den lønnsmessige ulikheten som i dag i betydelig grad finnes mellom «vanlige» kommunale fosterhjem, statlige fosterhjem og fosterhjem engasjert av private institusjoner m. v. ikke opprettholdes og forsterkes. Dette er en ulikhet staten selv i det alt vesentlige har bidratt til å skape, og derfor bør bidra til å fjerne og samtidig sikre at det å være fosterhjem lønns- og pensjonsmessig kan konkurrere med en ordinær stilling for øvrig. Først da kan det etter kommunens vurdering være grunn til å anta at tilgangen til riktige og tilstrekkelig antall fosterhjem etter en oppgaveomfordeling kan lykkes. Dette er i dag skjevheter i rammevilkårene som fosterforeldre i betydelig grad er opptatt av, blant annet via nødvendig og positivt arbeid i fosterhjemsforeninger osv., og der det for alle framstår klart at ulikhetene slett ikke alltid har sammenheng med det enkelte barns ulikheter i omsorgsbehov. Det har i dag blitt både «A, B og C-lag» av fosterhjem. Uten at denne betydelige forskjellbehandlingen rettes opp fra statens side, må en påregne at kommunene må akseptere en like betydelig og prisdrivende lønnskamp mellom kommunene i den hensikt å rekruttere tilstrekkelig antall riktige fosterhjem. En ser allerede i dag at fosterhjem som har fosterbarn fra ulike kommuner i hjemmet, opplever store forskjeller i lønnsbetingelser og ikke minst hva angår de ulike kommunens holdning til bruk av forsterkningstiltak, med det resultat at aktuelle fosterforeldre blir «ambassadører» for å anbefale potensielle fosterhjem å ta imot barn fra noen kommuner, og unngå plasseringer fra andre kommuner. Oppdal kommune kan ikke se at det å skulle inngå samarbeidsavtaler med ulike kommuner løser faren for proteksjonisme i rekrutteringsarbeidet. Det vil alltid være noen kommuner, det være seg de største eller de minste, som ikke ønsker å inngå en slik avtale. I lys av arbeidet med kommunereformen, må en ta innover seg at det kan gå mange år før de fleste kommuner har forpliktet seg i en eventuell samarbeidsavtale. Det er langt mer sannsynlig at de mest ressurssterke kommunene, personellmessig og økonomisk/faglig, vil være de som kan gjøre en best mulig innsats også med å rekruttere nye fosterhjem. Det kan synes som departementet er av den oppfatning at kommunenes holdning til bruk av nettverksplasseringer ikke er tilfredsstillende, og at kommunalt ansvar for rekruttering av fosterhjem skal virke som et initiativ til å øke andelen nettverksplasseringer. Oppdal kommune tar avstand fra en slik antydning. Realiteten er at nettverksplasseringer i noen saker er svært positivt, og i andre saker vil være svært negativt/ikke mulig av hensyn til barnet.

14 4 At arbeidet med å utrede nettverksplasseringer tas inn i barnevernloven, fører ikke til at nettverket blir mer egnet/vil være et realistisk alternativ i den enkelte sak av den grunn. En generell bedring av lønns- og pensjonsrettigheter vil også i denne sammenhengen ha en langt mer gunstig effekt på at nettverket kan vurdere det å være fosterhjem som et alternativ til heltids/deltidsjobb utenfor hjemmet. Det er etter Oppdal kommunes vurdering en viss fare for at påtrykk fra staten i retning av økt bruk av nettverksplasseringer fører til reduserte krav til fosterhjemmets egnethet, der det reelle problemet er mangel på tilstrekkelig egnede fosterhjem for øvrig. Vi kan da komme i samme situasjon som vi ser der trykket på å unngå institusjonsplasseringer ved heller å bruke fosterhjem har vært: En økt bruk av fosterhjem for barn som strengt tatt er for krevende for å plasseres i fosterhjem Kommunalt ansvar for godkjenning av fosterhjem Oppdal kommune støtter departementets forslag om å samle ansvaret for valg og godkjenning av fosterhjem til omsorgskommunen. Oppdal kommune er enig i departementets begrunnelse om at en slik omlegging vil føre til mer effektive og helhetlige prosesser, samtidig som en slik samling av ansvaret vil føre til mindre byråkrati mellom omsorgs- og fosterhjemskommunen. Oppdal kommune er uenig med departementet i den grad departementet mener dette også skal gjelde beredskapshjem. Det vises til Oppdal kommunes uttalelse pkt. 8 om dette forholdet. Departementet bør likevel komme med regler i lov eller forskrift som pålegger omsorgskommunen å innhente uttalelse fra fosterhjemskommunen for å avklare om det i barneverntjenesten i fosterhjemskommunen finnes opplysninger som tilsier at aktuelt fosterhjem ikke bør benyttes. Dette som en parallell til dagens ordning der Bufetat innhenter uttalelse fra fosterhjemskommunen før potensielle fosterforeldre utredes av Bufetat som ledd i Bufetats rekruttering av nye fosterhjem. Departementet bør vurdere om fosterhjemskommunen også skal ha det økonomiske ansvaret for utgiftene knyttet til utføring av tilsynet med fosterhjemmet, for å unngå byråkratiserende arbeid med å utføre refusjonskrav mellom de ulike kommuner. Vi ser i dag at den frie organiseringen av tilsynsarbeidet fører til store ulikheter i prisingen av tilsynsarbeidet, der noen kommuner krever flere tusen kroner pr. tilsyn for tilsynsarbeidet, mens andre opererer med timelønns-refusjon for det samme arbeidet. Strengt tatt burde departementet vurdere om ordningen med tilsyn i det hele tatt er hensiktsmessig, da dagens ordning ikke sikrer noen god relasjon mellom tilsynsperson og fosterbarn til det er frekvensen på besøkene for lav. Det burde vurderes om denne ordningen kan avløses med forsterket krav til antall oppfølgingsbesøk fra omsorgskommunen selv.

15 6.5.3 Kommunalt ansvar for opplæring og veiledning av fosterhjemmene. Oppdal kommune er enig i at ansvaret for opplæring og veiledning av fosterhjemmene blir et kommunalt ansvar. Hvor vellykket denne overføringen blir, avhenger i stor grad av om det blir gitt statlige midler til å sikre så vel kompetanse som personell. Manglende overføring av midler må nødvendigvis langt overstige det staten har brukt på samme oppgaven, da stordriftsfordelen forsvinner. Det kan ikke baseres på at enkeltkommuner inngår samarbeid om felles opplæring osv., da dette gir en lite forutsigbar suksess for overføringen av dette ansvaret. 5 Departementet bør ta innover seg at omsorgskommunens oppfølging av fosterhjem også innebærer at ansvaret for opplæring og veiledning vil innebære en geografisk spredd innsats, da fosterhjemmenes beliggenhet er spredd over mange kommuner over et stort område, noe som ytterligere svekker stordriftsfordelen sammenholdt med at staten driver en opplæring av fosterhjem i aktuell region uansett omsorgskommune. En overføring av ansvaret til kommunene, vil derfor ytterligere innebære en til dels svært geografisk spredd opplæring som vil kunne medføre et ansvar for opplæring av enkeltfosterhjem. Dette forholdet vil ytterligere kunne medføre en svært ulik faktisk opplæring av fosterhjemmene, på samme måte som vi i dag opplever at den enkelte barneverntjeneste sine oppfølgingsbesøk av egne fosterhjem varierer. De fagansatte i Bufetat som i dag sitter med betydelig kompetanse på dette området, vil trolig primært bli «adoptert» av større kommuner, fordi Bufetat har vært regionalisert til større kommuner. Dette medfører et ekstra behov i mange små kommuner for tilførsel av kompetanse eller personell som må tilegne seg ny kompetanse som ledd i oppgaveomfordelingen. Oppdal kommune har liten tro på at en grunnopplæring av fosterhjem i særlig stor grad lar seg gjennomføre før et fosterbarn flytter inn i fosterhjemmet. Dette på grunn av at særlig små kommuner har få plasseringer pr. år, og at en vanskelig da kan se for seg at små kommuner sitter med en variert og omfattende «bank» av ulike fosterhjem i lang tid/flere år før plassering av barn i fosterhjem er aktuelt. Det er mer sannsynlig at fosterhjem for det enkelte barn i det store og hele må finnes og skreddersys parallelt med at behovet for fosterhjem oppstår. Dette gjør kravet om grunnopplæring før plassering som lite realistisk. Oppdal kommune er tross dette som sagt enig i at ansvaret skal flyttes over til kommunene, men at departementet må ta innover seg at det er overhengende fare for at opplæringen vil bli svekket med en slik overføring av oppgavene, med mindre staten bruker betydelig mer midler enn i dag, overført til kommunene, når denne oppgaven overføres Statlig ansvar for spesialiserte fosterhjem. Oppdal kommune er enig i departementet sine vurderinger av at ansvaret for spesialiserte fosterhjem skal være et statlig ansvar.

16 6 Det er betenkelig at staten i dette tilfellet ikke skal ha en bistandsplikt på samme måte som ved institusjonsplass. Særlige er dette betenkelig i en tid der ønsket om å gjøre barneverntjenesteloven om til en rettighetslov er i fokus. Manglende bistandsplikt kan lett føre til at kommunene enten plasserer barn som skulle vært i spesialiserte fosterhjem, i ordinære/forsterkede fosterhjem eller i institusjon i stedet. Oppdal kommune mener derfor at det bør foreligge en statlig bistandsplikt hva angår spesialiserte fosterhjem på linje med at kommuner i realiteten vil måtte ha en plikt til å skaffe nødvendig og tilpassede fosterhjem, og staten hva angår institusjonsplasser. Etter Oppdal kommunes mening vil det være bedre at departementet tar utfordringen med å beskrive inkluderings- og ekskluderingskriterier for bruk av spesialiserte fosterhjem på samme måte som det i dag finnes for spesielle typer korttidsinstitusjoner Kommunalt finansieringsansvar for fosterhjem. Oppdal kommune er enig i at omsorgskommunene skal få fullt finansieringsansvar for fosterhjem. Dette vil føre til mindre byråkratisering og konflikter mellom stat og kommune mht. søknad om refusjon, tilsagn og refusjonsoppgjør. Oppdal kommune tar imidlertid avstand fra departementet sin påstand om at det i dag er fravær av kostnads- og nyttevurdering i kommunene. Oppdal kommune stiller også tvilende til at det i dag er for høy etterspørsel etter omfattende tiltak og forsterkninger, og at dette skal være et tegn på fraværet av kostnads- og nyttevurderingene i kommunene. Departementet sin påstand faller noe på steingrunn i lys av at det er staten selv som hittil har hatt ansvaret for å avgjøre søknader om slik forsterkningstiltak. Det framstår som langt mer sannsynlig at utviklingen har sammenheng med minst 4 andre faktorer: Den generelle avlønningen av og rammevilkårene for øvrig for ordinære fosterhjem er alt for lav til å tiltrekke seg tilstrekkelig med kompetente fosterforeldre. De fleste fosterhjem består av 2 foreldre der begge er i lønnet arbeid, og der minst 1 i en periode med plassering må få kompensasjon for manglende arbeidsinntekt for å kunne påta seg arbeidet med å være fosterhjem. De barna som plasseres er bedre utredet enn tidligere, og framstår da både for kommunen og Bufetat som mer komplekse i sine omsorgsbehov. Staten har bevisst styrt en nedgang i bruk av institusjonsplass til barn under omsorg, og behovet for forsterkede fosterhjem for sterkt hjelpetrengende barn med komplekse behov må da ventelig øke. Det er vesentlig at Vista Analyse sin forutsetning for å avvikle refusjonsordningen blir tatt på alvor. Dette innebærer som nevnt en endring/bedring av fosterhjemmenes rammevilkår, godtgjørelser, og veiledende satser for forsterkningstiltak i form av lønn. Uten at denne forutsetningen blir innfridd av departementet i samarbeid med kommunene/ks, vil det oppstå en betydelig prisdrivende konkurranse mellom kommunene om «korrekte» forsterkningstiltak enten dette gjelder lønn eller arbeidsvilkår inkl. fast avlastningsordninger osv. for å kunne tiltrekke seg tilstrekkelig egnede fosterhjem.

17 Disse rammevilkårene må i det store og hele nærme seg et ordinært ansettelsesforhold hva angår både lønn og pensjonsordning for fosterforeldre. 7 Departementet bør også avklare hvorvidt det skal gjøres forskjell på rammevilkårene for nettverks- /familieplasseringer og andre fosterhjem. Oppdal kommune er av den oppfatning at en slik forskjellsbehandling ikke bør tillates ved at «eksterne» fosterhjem forfordeles, da det vil gjøre det vanskeligere å rekruttere egnede fosterhjem i familie/nettverk. En manglende strukturering av fosterhjemmenes lønns- og arbeidsvilkår inkl. forsterkningstiltak med prisdrivende konsekvens kan i verste fall også føre til at kommunene av finansielle grunner i mindre grad inngår avtaler med andre kommune om å fremme saker for fylkesnemnda for barn der familien er i ferd med eller nettopp har flyttet til ny kommune jfr. lovens 8-4. Det framstår uklart hvordan statens reelle utgifter til de statlige fosterhjemmene og fosterhjemmene drevet av private aktører skal beregnes inn i rammene for statens overføring av midler. Det framgår ikke av høringsnotatet om statens bruk av personell til blant annet framforhandling av avtaler med statlige fosterhjem og fosterhjem drevet av private aktører inngår i grunnlaget for økte rammeoverføringer til kommunene Bruk av private aktører på fosterhjemsområdet. Oppdal kommune merker seg at døgnprisene er høyere for fosterhjem tilknyttet private aktører sammenlignet med statlige fosterhjem og forsterkede fosterhjem, og at dette slik departementet vurderer det kan ha ført til økt bruk av forsterkede dyre fosterhjem levert av private aktører, fordi staten dekker kostnadene utover p. t. kr ,- pr. mnd. Det er interessant i lys av at staten slik departementet selv beskriver det hittil har vært enekjøper av nettopp fosterhjem fra private aktører. At departementet da samtidig antar at kommunene får sterkere insentiver til å velge kostnadseffektive tiltak når den enkelte kommune selv har fullt finansieringsansvar framstår i beste fall som naivt. Det framstår som langt mer sannsynlig at kommunene blir satt opp mot hverandre i konkurranse om å få nok tilgang til fosterhjem, samtidig som fosterhjemmene selv naturlig nok vil velge å knytte seg til nettopp private aktører, som i neste omgang fører til for lav tilgang for kommunene til ordinære kommunale fosterhjem. Uten en statlig regulering av rammevilkårene for fosterhjemmene generelt og forsterkede fosterhjem spesielt, vil en slik overføring av det totale finansieringsansvaret med stor sannsynlighet framstå som sterkt prisdrivende. Oppdal kommune mener derfor det er avgjørende for å lykkes med reformen på dette området, at staten endrer rammevilkårene for alle fosterhjem som nevnt, og at staten fullfinansierer denne endringen av rammevilkårene fra dag 1. I motsatt fall vil ikke bare departementet sin bekymring for at Bufetats selvskapte utfordringer på fosterhjemsområdet blir overført til kommunene, men bekymringene vil øke dramatisk. Det vil være en oppskrift på at reformen mislykkes ved at mange kommuner ikke makter å følge konkurransen, og tilbyr barn uegnede/ikke-tilstrekkelige egnede, men billigere fosterhjem.

18 Når det gjelder departementets fokus på kompetanse i denne sammenhengen, angis det at fagdirektoratet må styrkes. Departementet bør på samme måte ta inn over seg at kommunens kompetanse, personell og ressursbruk forøvrig hva angår rekruttering og oppfølging av fosterhjem bør styrkes vesentlig mer, da all stordriftsfordel med denne reformen bortfaller, og reformen blir den enkelte kommune sitt ansvar Økonomiske og administrative konsekvenser Oppdal kommune er til tross for betenkelighetene som nevnt positiv til reformen, men at utfordringene kompetansemessig, finansielt og personellmessig av departementet må tas med langt større alvor enn det som framkommer i høringen. Reformen vil måtte koste langt mer enn dagens stordrift av de samme oppgavene dersom reformen skal kunne lykkes. Da er det langt fra tilstrekkelig å begrense forsøket med å lykkes til å konstatere at «Kommunen vil få overført midlene som ligger i dagens refusjonsordning, om lag 385 millioner». En slik begrensning levner ikke reformen en sjanse. Departementet legger videre til grunn at forslaget om å overføre ansvaret for godkjenning av fosterhjem til omsorgskommunen ikke vil medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser, men kun er en omfordeling av utgifter mellom kommunene. Oppdal kommune er sterkt uenig med departementet i en slik analyse. Departementet har ikke tatt innover seg at overføringen av ansvaret for godkjenning av fosterhjemmet til omsorgskommunen, også vil innebære at omsorgskommunens ansatte både får reiseutgifter og bruk av administrative dagsverk knyttet til godkjenning av fosterhjem som ligger i andre kommuner, og endog i helt andre landsdeler, f. eks. ved økt bruk av familie-/nettverksplasseringer. Dette innebærer ingen omfordeling av utgifter mellom kommunene, slik departementet hevder, dette innebærer ekstra utgifter for de fleste/alle kommuner. Endringene av fosterhjemmenes rammevilkår som nevnt, burde etter saksbehandlers vurdering etter dette vært gjennomført før , og de nye kostnadene dette medfører for kommunene burde legges til grunn ved statens kompensering av reformen fra I motsatt fall vil en vesentlig kostnadsøkning som med stor sannsynlighet vil komme ganske raskt fra 2020 bli en kommunal-økonomisk belastning til tross for at det er statens fosterhjemspolitikk som har utløst behovet for endring av fosterhjemmenes rammevilkår. Oppdal kommune er med forutsetning om statlig fullfinansiering jf. ovenfor nevnte økonomiske, kompetansemessige og personellmessige konsekvenser for kommunene positiv til forslaget. 7. Institusjoner Oppdal kommune støtter departementets vurderinger og forslag om at staten fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for institusjonstilbudet, og at behov for institusjonsplass skal meldes til Bufetat.

19 En ulik fordeling av ansvaret mellom store og mindre kommuner, framstår som uheldig for små kommuners totale tilgang til egnede institusjoner. Oppdal kommune er enig i at en stor grad av differensiering av institusjoner er fordelaktig for å sikre rett hjelp ut fra barnas behov. Ulempen i form av stor geografisk avstand til hjemkommunen må til en viss grad vektlegges, men kan ikke være avgjørende ved valg av institusjon. 9 Oppdal kommune er enig i at det er Bufetat som har best forutsetninger for å kjenne til de ulike institusjonenes særlige tilbud, mens det er kommunene som best kjenner til barnets behov. Samtidig er økt valgfrihet knyttet til valg av private/offentlige institusjoner ikke avgjørende for kommunene. Det kan imidlertid synes som behovet for mindre enheter av institusjoner er for dårlig utbygd hva angår statlige institusjoner. Dersom kommunens valgmuligheter til å beslutte hvilken av aktuelle institusjoner som kommunen vil benytte, skal være et reelt valg, forutsetter dette at det er tilstrekkelig antall ledige institusjonsplasser å velge mellom på et gitt tidspunkt. Oppdal kommune støtter forslaget om at det er kommunen selv som beslutter om det foreligger behov for institusjonsplass kontra fosterhjemsplass. En sterk statlig satsing på kommunal rekruttering av gode fosterhjem vil til en viss grad kunne opprettholde et relativt begrenset behov for institusjonsplasser. Oppdal kommune slutter seg til at det fortsatt skal være et delt betalingsansvar mellom stat og kommune for institusjonsplasser, og at dette gjelder plasser formidlet via Bufetat. Oppdal kommune er negativ til så vel full som delvis differensiering av kommunal egenandel for institusjonsplass. Hovedargumentet som må være avgjørende for valg av plass, er barnets behov. En differensiering av priser for kommunene fører til økt press til å skulle velge rimeligere institusjonsplasser innholdsmessig eller geografisk enn det som er til barnets beste, av økonomiske hensyn. En differensiering vil også lett medføre ulikt tilbud i forskjellige deler av landet ut fra konkurransesituasjonen i aktuell region. I tillegg vil en differensiering også i seg selv innebære en ytterligere manglende forutsigbarhet for kommunens økonomi, der det allerede i dag, med lik prising, skaper en finansieringsmessig utfordring på kort varsel å skulle bli ansvarlig for en institusjonsplass til kr pr. år for ett barn. Oppdal kommune forutsetter at en betydelig økning i kommunal egenandel, f.eks. fra kr til kr pr. måned vil måtte kompenseres fullt ut av staten ved økte rammeoverføringer til kommunene. Da er det bedre for barna at kommunens finansiering av institusjonsplasser er forutsigbar ved lik prising, og der kommunene skal legge avgjørende vekt på barnets behov ved valg av plass. En prisdifferensiering kan i verste fall føre til at Bufetats utfordringer med å ha skjøvet til dels sterkt omsorgstrengende barn ut av institusjoner og over til fosterhjem som ikke alltid makter oppgaven, overføres til kommunene, noe som heller ikke er til barnets beste. 8. Akuttilbudet Oppdal kommune er enig med departementet sitt forslag og begrunnelser for at Bufetat fortsatt skal ha ansvar og bistandsplikt for akuttilbudet etter alle akutthjemlene. Oppdal kommune er skeptisk til

20 10 å innføre tidsbegrensninger i statens finansieringsansvar for akuttplasseringer/plasseringer i beredskapshjem. En slik begrensning bør utsettes innført til en får god oversikt over om reformen med kommunalt ansvar for fosterhjemsrekruttering lar seg gjennomføre på en god måte. Her vil det kunne være store forskjeller mellom kommuner, og naturligvis også store forskjeller fra sak til sak, f.eks. der det er behov for plassering av søskenflokk der tilgangen til egnede fosterhjem normalt er svært lav. Igjen vil en nasjonal endring av fosterhjemmenes ramme- og arbeidsvilkår være et langt sterkere insentiv til å sikre tilstrekkelig tilgang til fosterhjem, enn at kommunene må betale beredskapshjem selv etter en viss tid. Kommunene er naturligvis uansett selv opptatt av raskest mulig å finne varige omsorgsløsninger, på samme måte som kommunene og Bufetat i dag allerede er, men der staten v/bufetat har utfordringer med å skaffe nok fosterhjem. En begrensing i tid av statens finansieringsansvar for beredskapshjem vil lett virke prisdrivende i seg selv, vet at kommunene kommer i en tvangssituasjon overfor potensielle fosterhjem. En nasjonal endring av rammevilkårene for fosterhjem/beredskapshjem bør derfor utredes og gjennomføres før reformen trer i kraft , slik at de nye utgiftene til fosterhjemsplasseringer og beredskapshjemsplasseringer legges til grunn for rammeoverføringene til kommunene fra Departementet bør komme med forslag som innebærer at det ikke skal kreves godkjenning av beredskapshjem for hvert enkelt barn. Her bør det legges opp til ordninger som innebærer at beredskapshjemmet skal godkjennes dersom det ikke har vært godkjent i løpet av de siste f. eks. 3 årene, eller aller helst at Bufetat selv forestår godkjenningen av beredskapshjem og fylkesmannen får tilsynsansvar for beredskapshjem på linje med godkjenning av og tilsyn med institusjoner. Dette begrunnes med at det for beredskapshjemmet så vel som omsorgskommunen framstår noe underlig at de må godkjennes flere ganger pr. år, fordi det kommer nye barn flere ganger pr. år, at godkjenningen som hovedregel må foretas etter at barnet er plassert, og at barnet kanskje er på «tur ut» før helseerklæringer, stadig nye politiattester og søknader om godkjenning, og til slutt godkjenning foreligger. Dette blir ikke bedre, sett fra beredskapshjemmets ståsted, ved at omsorgskommunen har godkjenningsansvaret, da dette innebærer at beredskapshjemmet må forholde seg til at stadig nye saksbehandlere fra ulike kommuner skal bli kjent med og vurdere det samme beredskapshjemmet i løpet av året. Dette framstår som en unødvendig byråkratisering av fosterhjemsarbeidet hva angår beredskapshjem. Departementet bør vurdere hvordan kommunene kan sikres tilgang til akuttplasser i de enkelte regioner. I dag er tilgangen til akuttplasser tidvis såpass vanskelig at barn må akuttplasseres i en helt annen landsdel enn det som er familiens hjemsted. 9. Hjelpetiltak i hjemmet. Oppdal kommune slutter seg til departementet sitt forslag om at ansvaret for hjelpetiltak overføres til kommunene, også når det gjelder spesialiserte hjelpetiltak. Det må settes inn ressurser til kommunene for å tilegne seg kompetanse som den enkelte kommune vurderer å ha bruk for når det gjelder spesialiserte hjelpetiltak. De fleste og mindre kommunene vil

21 11 neppe ha råd til og heller ikke finne det hensiktsmessig å ha øremerkede stillinger til en type spesialisert kunnskapsbaserte hjelpetiltak, men vil måtte kombinere slike delstillinger med saksbehandlerstillinger som kommunen kan nyttiggjøre seg i de perioder de spesialiserte hjelpetiltakene ikke etterspørres. Det er åpenbart en ulempe at kommunene blir sårbare knyttet til at nøkkelpersoner både tar tid å skolere, samt kan forsvinne over i andre stillinger. Her bør imidlertid kommunene samarbeide om relevante stillinger både mellom kommunene og mellom ulike tjenester i kommunen. Også i dag opplever små kommuner ulikhet i tilgangen ut fra geografisk avstand til Bufetats lokaliteter, noe som oppleves særdeles urettferdig av hensyn til brukerne. Kommunene bør heller stimuleres med statlige midler til etablering av relevant kompetanse eller interkommunalt samarbeid om slike stillinger. Det er vesentlig at departementet tar høyde for at kommunal kompetanse på dette området bygges opp før oppgavene fjernes fra Bufetat, for å unngå at kommunene opplever en periode med utilstrekkelig tiltakskjede før de kommunale spesialiserte og kunnskapsbaserte stillingene er på plass. Det framstår også som åpenbart at de fleste kommunene i en slik situasjon må velge seg ut ett eller noen få typer spesialiserte hjelpetiltak som skal etableres, mens dagens bredde i tilbudet vil forsvinne. For noen familier vil dette like åpenbart innebære et svekket tilbud. 10. Utredning av sped- og småbarn, herunder sentre for foreldre og barn. Oppdal kommune er enig med departementet i at senter for foreldre og barn skal være et statlig ansvar. De aller fleste kommuner har ingen mulighet til å etablere og drifte et senter for foreldre og barn til egen kommunes bruk. Departementet sitt forslag framstår ellers noe forvirrende. Dette har sammenheng med at opphold i senter for foreldre og barn i seg selv ofte også kan tenkes å være et tiltak, ikke bare en utredning som ledd i barneverntjenestens undersøkelse etter lovens 4-3. Oppdal kommune er uenig med departementet i deres påstand om at kommunene ikke skal fatte vedtak om hjelpetiltak der Bufetat tilbyr utredning ved opphold i senter for foreldre og barn. Oppdal kommune vil foreslå at et opphold eller annen utredning fra Bufetat skal anses som et tiltak i seg selv jf. 4-4, også i de tilfeller oppholdet har som mål å utrede familien/omsorgsevnen, da et utredningsopphold alltid vil måtte innebære også atferdsendrende og foreldrestøttende hjelp. Dette er noe av senter for foreldre og barn sitt store fortrinn i dag, for foreldrene og for barnet. Oppholdets varighet tilsier også at et slikt utredningsopphold ikke kan anses som en del av den kommunale barneverntjenestens undersøkelse, da det må påregnes at den kommunale barneverntjenesten allerede har brukt en betydelig del av undersøkelsestiden på 3 måneder på nettopp å avklare behovet for et slikt omfattende og inngripende utredningsopphold. Oppdal kommune er uenig i departementet sitt forslag om at det skal være opp til Bufetat å avgjøre det nærmere innholdet i utredningen ifm. et opphold i senter for foreldre og barn, og om det vil være tilstrekkelig med hjembasert utredning. Det er kommunene som har utredningsansvar i alle

22 12 barnevernsaker, og dette gjelder både før, under og etter et eventuelt opphold i senter for foreldre og barn. Da er det også naturlig at kommunen som «bestiller» oppholdet har styring på hva utredningsoppholdet skal ha fokus på eller hva som er målsetningen for utredningen. Dernest vil det selvsagt være senteret selv som har best forutsetninger for hvilket metodisk arbeid som da må gjøres for å få utredet familien iht. bestillingen fra kommunen. Kommunen må da også antas å ha best forutsetninger for å vurdere om hjembaserte utredninger anses tilstrekkelig. Til sammenligning er det i dag kommunene som vurderer om en vil søke om bistand til FFT eller senter for foreldre og barn, eller fosterhjem eller institusjonsplass. En utfordring når det gjelder senter for foreldre og barn er for lang ventetid fra kommune og Bufetat er enig om behovet, og til det foreligger en ledig plass. Departementet bør derfor vurdere å bygge ut kapasiteten når det gjelder senter for foreldre og barn, sentre som erfaringsvis gjør en strålende jobb. Departementet bør videre vurdere om polikliniske utredninger og hjembaserte utredninger fagmiljømessig skal knyttes direkte til sentre for foreldre og barn, da dette gir en mer sømløs tiltakskjede der en hjembasert/poliklinisk utredning avdekker behov for døgnbasert utredning. Innen dette området bør departementet vurdere å avklare hvordan barneverntjenesten juridisk skal forholde seg til situasjoner der gravide åpenbart kunne hatt nytte av en tilsvarende utredning, ev. døgnbasert utredning i forkant og etter fødsel. Dette da dagens lov ikke åpner for tiltak til foreldre uten barn, og alle fagsystemer bygger på at det er barnet som skal registreres det være seg melding, undersøkelser, vedtak og tiltak. Oppdal kommune er enig i at staten skal ha et delfinansieringsansvar for utredninger knyttet til hjembasert, polikliniske eller døgnbaserte utredninger for barn som nevnt i høringsnotatet. Oppdal kommune er uenig med departementet i at staten ikke lenger skal ha noe finansieringsansvar for kommunale hjelpetiltak om opphold i senter for foreldre og barn. Det vil slik departementet påpeker være sterkt beklagelig dersom det av økonomiske grunner skjer et underforbruk av statlig utredning av barn som det er stor tvil om omsorgssituasjonen for. Det vil være minst like beklagelig dersom et atferdsendrende opphold i senter for foreldre og barn som hjelpetiltak blir valgt bort av kommunen, fordi det koster kr pr. mnd. I tillegg vil også et utredningsopphold måtte innebære forsøk på eller krav om atferdsendring hos foreldrene, fordi foreldrenes evne til slik atferdsendring, såkalt endringspotensiale, i seg selv svært ofte er vesentlig å kartlegge som del av utredningen av foreldrene. At dette skal innebære 2 adskilte opphold framstår som lite hensiktsmessig både for barneverntjenesten og for foreldrene det gjelder. Bruk av senter for foreldre og barn som hjelpetiltak utenom utredningsopphold, og uten noen statlig finansiering eller kompensasjon til kommunene slik departementet legger opp til i høringsnotatet, vil etter Oppdal kommunes vurdering være tilnærmet ensbetydende med at senter for foreldre og barn utgår som reelt hjelpetiltak, og blir et rent utredningstiltak. Det finnes ingen hjelpetiltak i dag som tilnærmet vil koste det et slikt kommunal fullfinansiert opphold ved senter for foreldre og barn innebærer i det foreslåtte systemet. I lys av at det hittil har vært åpenbar og tilsiktet blanding av utredning og opphold for øvrig i senter for foreldre og barn, framstår det merkelig at departementet vil delfinansiere bare en del av et slikt saks- og

23 13 behandlingsforløp i et nytt betalingssystem. Her burde departementet sammenholde med f. eks. frivillig plassering med institusjonsopphold som hjelpetiltak der staten fortsatt skal delfinansiere oppholdet. Forslaget vil være en svært uheldig forskyvning av tiltak bort fra et av de kanskje mest virksomme tiltakene før omsorgsovertakelse eventuelt blir nødvendig. At departementet foreslår å innføre en statlig utredningsplikt, men ta bort et av de mest virksomme hjelpetiltakene som utredningene kanskje avdekker behov for, framstår som lite hensiktsmessig. Departementet burde heller se på muligheten for å utvikle sømløse overganger fra utredning til behandling, eller som i dag beholde at senter for foreldre og barn som fint håndterer begge deler samtidig. 11. Regulering av organiseringen av andrelinjetjenesten. Departementet angir at det er et mål å legge til rette for at statlige og private institusjoner kan ha mest mulig like konkurransevilkår. Departementet bør på tilsvarende måte også ha som mål at ungdommer på institusjon skal slippe å måtte flytte som følge av tidsavgrensede kontrakter med staten etter anbudsprinsipp. Driftsavtaler bør ha så langt tidsperspektiv at bare et fåtall ungdommer skal måtte oppleve å flytte fra institusjoner og viktige relasjoner tilknyttet institusjonen midt i et behandlingsforløp som følge av at nye institusjon har kommet best ut av en konkurranse etter anbudsprinsipper. Det er derfor viktig at staten beholder en overordnet langsiktig avtale med de ulike institusjonene. Oppdal kommune er ellers enig i departementet sine målsetninger om at Bufdir. sin uavhengige rolle som faglige premissleverandør for hele barnevernet inkl. Bufetat styrkes. Historikken hva angår forholdet mellom Bufetat og Bufdir på den ene siden og kommunal barneverntjeneste på den andre siden tilsier at disse rollene skilles på en tydelig måte. Det framstår som usikkert om det å skille institusjoner ut som egen foretak, vil være en brukbar løsning, da foretakene lett kan bli løsrevet fra en overordnet nasjonal styring av institusjonens målgruppe og dermed god tilgang til institusjoner i hele landet. 12. Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet. Oppdal kommune er enig i departementet sin bekymring at overføring av ansvar fra stat til kommune vil kunne forsterke kvalitetsutfordringene knyttet til store kvalitetsforskjeller mellom kommuner. Dette påpekes også av departementet selv jf. Rapporter fra Vista Analyse. Oppdal kommune er glad for at departementet legger opp til en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Departementet oppfordres sterkt til at en slik plan også må omfatte en helt nødvendig bemanningsplan som bidrar til personellmessig styrking av barneverntjenesten i betydelig grad. I motsatt fall vil kommunene enten ikke kunne avsette personell til å tilegne seg grunnleggende ny kompetanse og nye oppgaver, eller så vil den øvrige

24 14 barnevernsfaglige saksbehandlingen/forvaltningen bli betydelig og kritisk svekket. Dette siste vil i så fall bare føre til at utfordringene innenfor kommunal barneverntjeneste forskyves. En økonomisk støtteordning for å tilegne seg ny kompetanse er vel og bra, men helt utilstrekkelig dersom det ikke kombineres med en styrking av bemanningen som skal til for å utføre nye oppgaver med bruk av ny kompetanse. I denne forbindelse bør også departementet vurdere om en bemanningsnorm bør innføres i den kommunale barneverntjenesten, på samme måte som vi finner det innen barnehage og skole. Departementet angir i høringsnotatet en vurdering av at dagens IKT fagprogrammer er utilstrekkelige mht. tilgang til faglige verktøy og veiledning om beste praksis. Det er gledelig at Bufdir er gitt i oppdrag i inneværende år å øke samhandlingen mellom stat og kommune. Oppdal kommune håper at dette innebærer en nasjonal satsing med mål om at ett felles fagprogram med felles IT-plattform for så vel kommunal som statlig barneverntjeneste. Dagens praksis med ulike fagprogram, eller samme program som er isolert kommunevis, er en særdeles uhensiktsmessig måte å drive norsk barnevern på. Dagens ordning er svært effektivitetsbremsende i en tid der brukere av tjenesten beveger seg mellom kommune og mellom statlig og kommunal barneverntjeneste. I dagens system vil en flytting måtte innebære papirutskrifter av til dels hundrevis av sider fra det enkelte barns klientmappe, hvoretter barnet/barna må registreres helt på nytt i neste kommune, og tilhørende dokumenter må journalføres og arkiveres på nytt. Alt dette forsinker barnas muligheter til å få rett hjelp til rett tid i betydelig grad, i tillegg til at det legger beslag på betydelige personellressurser. Oppdal kommune ser derfor fram til at utviklingen av en felles IT-plattform som kommuniserer på tvers av kommunegrenser, og gjerne inkl. Bufetat som svært viktig for å styrke kvaliteten og effektiviteten av barnevernsarbeidet i Norge. Dette må etter Oppdal kommunens vurdering gå foran prinsippet om kommunalt selvstyre med administrative/politiske løsninger som hindrer utviklingen på området. Det er til sammenligning knapt noen som tør tenke på hvordan arbeidet i politiet skulle latt seg gjennomføre dersom hvert lensmannskontor hadde sitt eget IT-system helt frakoblet resten av politiet i Norge. Oppdal kommune er enig med departementet sin understreking av at kvalitets- og kompetansetiltak må iverksettes før endringer av ansvarsfordelingen mellom stat og kommune trer i kraft. Oppdal kommune vil understreke ytterligere betydningen av at vesentlige deler av disse tiltakene også må være fullført før den nye ansvarsfordelingen trer i kraft. Dette gjelder spesielt innen ansvaret for å rekruttere og veilede fosterhjem. Som nevnt tidligere så vil likevel den mest kritiske faktoren være at den kommunale barneverntjenesten tilføres tilstrekkelig økt bemanning og finansiering for at reformen skal ha noen mulighet til å lykkes uten at reformen bare fører til nye utfordringer på til dels nye områder som også vil være til skade for barn som trenger barneverntjenestens hjelp.

25 Ikrafttredelse og overgangsregler Oppdal kommune har forståelse for at kvalitets- og strukturreformen ses på i lys av tidsløpet for kommunereformen. Oppdal kommune vurderer mange kommuner vil måtte ha et stort fokus på mange områder av den kommunale virksomheten i lys av denne reformen. Oppdal kommune er noe i tvil om kommunereformen også vil ta for stort fokus i perioden før 2020, og at arbeidet innad og mellom kommuner om kvalitets- og strukturreformen i barneverntjenesten da i kommunene kan få noe lav prioritet fram til Oppdal kommune vil likevel støtte departementet forslag om at reformen kan tre i kraft i Rapporteringsmessig og budsjettmessig vil det være fordelaktig at reformen trer i kraft fra 1. januar i ikrafttredelsesåret. Oppdal kommune støtter departementet sin understreking av at barn må skjermes for uheldig konsekvenser av ikrafttredelsestidspunktet. I dette ligger et behov for å ha overgangsregler for disse barna. Det samme gjelder også ordninger/veiledende retningslinjer for forsterkningstiltak for barn som er plassert i fosterhjem, så en unngår at kontrakter med disse hjemmene opphører som følge av at enkelte kommuner ikke ønsker å opprettholde oppdragsavtalen med aktuelt fosterhjem. Dette kan særlig skje dersom statens kompensasjon for endringen i ny ansvarsfordeling av kommunen vurderes å være utilstrekkelig i lys av statlige fosterhjem og fosterhjem som i dag har oppdragsavtale med private aktører og tilhørende firepartsavtaler med kommune og Bufetat. 14. Økonomiske og administrative konsekvenser Oppdal kommune viser til det som allerede er nevnt under de ulike punktene hva angår økonomiske og administrative konsekvenser. Generelt må det understrekes at overføring av ressurser fra stat til kommune både må omfatte økonomiske ressurser og bemanningsmessige ressurser til de oppgavene staten overfører. Det må tas tilstrekkelig hensyn til at stordriftsfordelene staten har hatt for eksempel med ansvaret for rekruttering og veiledning av fosterhjem faller bort når kommunene overtar. Det må tas hensyn til at kommunen pådrar seg ekstra ressursbruk økonomisk og personellmessig når ansvaret for godkjenning av geografisk spredte fosterhjem legges til omsorgskommunen jfr. egne merknader om dette tidligere. Ingen kompensasjon for bruk av senter for foreldre og barn vil medføre at denne typen hjelpetiltak i det alt vesentlige utgår som reelle hjelpetiltak. Departementet må sikre en avklaring av eierforholdet til statlige fosterhjem/beredskapshjem som er eller ikke er i bruk for å unngå en prisdrivende konkurranse mellom kommunene. Departementet må lage veiledende retningslinjer for bruk av forsterkningstiltak for å unngå en tilsvarende prisdrivende konkurranse mellom kommunene, og mellom kommunene og private fosterhjemsaktører. En prisdrivende konkurranse som statens omlegging av ansvaret har utløst, men som staten med sikkerhet i neste omgang ikke vil kompensere. Det samme gjelder også det faktum at større kommuner vil kunne etablere lettere felles ordninger for veiledning, avlastning osv. for fosterhjem som ledd i sin oppfølging av

26 16 fosterhjem, samt hva angår ressurskrevende hjelpetiltak, der enkelte kommuner da også kan komme i en kjøp-/salgsposisjon av fosterhjem på samme måte som private aktører, og med små kommuner som tapere på dette markedet. Departementet må vurdere hvordan små kommuner skal kunne kompenseres for denne effekten av at det er de store kommunene som får en vesentlig del av stordriftsfordelen som staten hittil har hatt. Dette kan innebære en differensiering av kompensasjonen ut over det kostnadsnøkkelen i dag tar høyde for. Kompetansevekst krever med enn tilskudd til å tilegne seg kompetansen. Den krever også nødvendig personell som kan tilegne seg og bruke den aktuelle kompetansen samtidig som barneverntjenesten for øvrig skal opprettholde full forvaltningsmessig drift. 15 og 16. Merknader til lovforslagene. Forslag til endringer i barnevernloven Det vises til kommunens merknader til de enkelte temaene i høringsuttalelsen for øvrig. Oppdal kommune oppfordrer departementet til å vurdere å avslutte ordningen med tilsynsperson i fosterhjem, og heller erstatte denne med utvidet oppfølgingsplikt for omsorgskommunen. Det vises til egne kommentarer fra Oppdal kommune om dette. At departementet skal foreslå å gi seg selv en rett til å avgrense det statlige betalingsansvaret i tid for akuttiltak framstår som noe uredelig. At dette innføres samtidig om kommunen overtar ansvaret for å rekruttere fosterhjem framstår ikke som tilfeldig. Forslaget her kan lett bli sett på som at staten fraskriver seg ansvar for barn i akuttfasen, og i tilfeller der en kommune sliter med å finne fosterhjem. Staten fremmet/fremmer ikke på noe tidspunkt noe tilsvarende forslag ut fra dagens ordning der staten selv har ansvaret for og delvis selv sliter med å rekruttere fosterhjem. For kommunene oppleves dette som straffende fra staten, ikke som et insitament, da verken kommunene eller staten har vært imot at barn skal flyttes over til fosterhjem så fort som mulig, når fosterhjem har vært det videre plasseringsalternativet. Departementet oppfordres til å stryke dette forslaget til 9-4, første ledd, 4. punktum og finne helt andre insitamenter til å sikre tilstrekkelig egnede fosterhjem, f.eks. endre rammevilkårene dramatisk i positiv retning for fosterhjem slik som nevnt tidligere i Oppdal kommunens høringsuttalelse. Departementet oppfordres for øvrig til å foreta en retting av 8-4, 3. ledd, siste setning som fortsatt henviser til 4-4, 5. ledd som ikke lenger eksisterer som lovbestemmelse, men er erstattet av 4. ledd. 17. Andre forhold Som ledd i statens arbeid med å utarbeide en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet, bør departementet også vurdere å innføre en veiledende bemanningsnorm for kommunal barneverntjeneste. Dette vil være viktige signaler om hva som forventes av staten når det gjelder kommunal satsing på f. eks. forebyggende tiltak og oppfølging av fosterhjems-

27 17 arbeidet for å sikre alle brukere en nødvendig tilgang til en kompetent kommunal barneverntjeneste i hver kommune også etter at kommunereformen er trådt i kraft. På sikt bør departementet vurdere om det mest hensiktsmessig for brukere av barneverntjenester kan være å reorganisere den statlig og kommune barneverntjenesten til en felles barneverntjeneste. Dette ville i så fall bedre sikre både kompetanse og tilgang til et bredt spekter av fosterhjem og ulike spesialiserte hjelpetiltak på tvers av de kommunegrenser som også vil finnes etter at kommunereformen er trådt i kraft i Departementet bør direkte i loven eller på annen måte understreke jf. lovens 4-1, 1. ledd at barnets behov alltid skal gå foran kostnadsnivå ved valg at barneverntiltak. Med reformen slik forslaget nå foreligger, øke faren for at kommunene også vil kunne komme til å la kostnadsnivået i for sterk bli styrende for valg av hjelpetiltak.

28 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2016/307-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 16/ Handlingsplan for uttalelse fra driftsutvalget Vedlegg 1 Handlingsplan for : rådmannens forslag 2 Handlingsplan for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Formannskapet skal fremme innstilling den 2. juni, og saken blir endelig behandlet i kommunestyret den 22. juni. I tråd med behandlingsrutinene har driftsutvalget anledning til å komme med en uttalelse, slik at formannskapet har noe å støtte seg på. Rådmannens tilråding Saken fremmes uten særskilt tilråding.

29 Oppdal kommune Innhold Resultatledelse 2 Stedsutvikling 4 Folkehelse 7 Omsorg 8 Brukere av tjenestene 11 Medarbeidere 14 Økonomiplan for Vedlegg: 1. Tiltaksforslag fra enhetene Utredninger: 2. Samlokalisering av legevakt 3. Ny idrettshall Handlingsplan for Rådmannens forslag

30 Handlingsplan for rådmannens forslag Resultatledelse Resultatledelse i Oppdal kommune skal; Baseres på mål og resultat Sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak Sikre etterlevelse av lover og forskrifter Baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring Sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Sikre læring, forbedring og innovasjon Resultatledelse betyr at kommunen skal ha fokus på resultater som kan måles og dokumenteres. Det er en metode for å styre virksomheten målrettet med hjelp av måleindikatorer, dialog, rapportering, Internkontroll og oppfølging. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Internkontroll - integrert del i resultatledelse Internkontroll inngår som en sentral del i virksomhetsstyringen. God internkontroll skal bidra til at organisasjonen når mål, overholder lover, vedtak, økonomiske rammer og interne rutiner, for slik å forebygge styringssvikt, feil og mangler. KS har definert "Rådmannens internkontroll" med følgende hensikt og formål: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Rådmannen vil i denne handlingsplanperioden ha særlig fokus på følgende aktiviteter: Følge opp punktene for virksomhetsstyring Arbeide med risikoanalyse og risikostyring Videreføre arbeidet med å utvikle og øke modenhetsnivået for internkontroll Gjennomføre interne revisjoner ut fra analyse av risiko og vesentlighet Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen for sine tjenesteområder i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen for øvrig. Sentrale elementer i resultatledelse og internkontroll beskrives nærmere nedenfor. Balansert målstyring - målekart Målekartet angir mål og skal fortelle hvilke kritiske suksessfaktorer vi må lykkes med for å bli gode på fokusområdene livskvalitet, brukere, økonomi og medarbeidere. Det forteller hvilke indikatorer som brukes, hvordan resultatene skal måles og hvilke ambisjonsnivå vi skal strekke oss etter. Målekartet utformes ved medvirkning og dialog mellom ansatte, ledere og politikere. Nøkkeltall I tillegg til måleindikatorer benyttes analyse av nøkkeltall knyttet til samfunnsutviklingen og tjenesteproduksjonen. Det legges vekt på å framskaffe og sammenligne relevante nøkkeltall innen de fire fokusområdene og tjenesteområdene, her nevnes SSB og KOSTRA som hovedkilder. Bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser Spørrerundersøkelser er et sentralt verktøy for å utvikle kvaliteten i kommunens tjenester. Kommunen har valgt spørreundersøkelsene som er utarbeidet av slik at vi kan sammenligne resultatene over tid og med andre kommuner. Måleskalaen i spørreundersøkelsene varierer noe fra 1-5 og 1-6, der 1 er lavest. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelser hvert annet år. Noen tjenesteområder gjennomfører brukerundersøkelser årlig og andre gjennomfører hvert annet år. Dette har sammenheng med bl.a. tjenestenes egenart og lovkrav. Innbyggerundersøkelsen er en god målemetode for fokusområdet livskvalitet. Denne gjennomføres minst én gang i løpet av en valgperiode. Bruker og medarbeiderdialog Resultatledelse vektlegger en balansert styring av mål i form av målt kvalitet (objektive måleindikatorer) og opplevd kvalitet (bruker-, medarbeider- og innbyggerundersøkelser). Det er av avgjørende betydning at aktuelle styringsnivå gir tilbakemelding på resultat fra undersøkelser til de det gjelder, og at det åpnes for dialog om mulige oppfølgingstiltak av resultatene. I de fleste sammenhenger er det etablert arenaer for den styrte tilbakemeldingen og dialogen, men her kan det også være rom for å utvikle nye arenaer. Styringsdialog og resultatsamtale Styringsdialogen er en dialog om måloppnåelse og resultatoppfølging og derfor et sentralt element i resultatledelse. Det overordna målekartet setter resultatmål for kommunen samlet og inngår i kommunestyret/formannskapets resultatsamtale og styringsdialog med rådmannen. Rådmannen har styringsdialog og resultatsamtale med enhetslederne med bakgrunn i enhetenes målekart. Med utgangspunkt i årshjulet for plan- og rapporteringsprosessene er det satt opp to styringsdialoger for året mellom styringsnivåene. En dialog på våren tilknyttet resultatrapport og årsmelding, og en på høsten i forbindelse med utarbeidelse av mål og budsjett. 2

31 Handlingsplan for rådmannens forslag Risikostyring Vurderingen av områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurdering av vesentlighet og risiko. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for å sikre at mål nås, lover og rammer overholdes og at arbeidsprosesser er effektive. Hensikten er å iverksette tiltak for å sikre ønsket utvikling og forebygge uønskede hendelser. Rådmannen vil i løpet av handlingsplanperioden identifisere mulige områder med risiko for manglende måloppnåelse innenfor fokusområdene og tjenesteområdene. De mulige områdene er identifisert med bakgrunn i årsmeldingen og årsrapportene fra enhetene. Disse områdene vil bli nærmere vurdert og fulgt opp gjennom ROS-analyser på enhetsnivå. Gjennom resultatoppfølging og lederdialog vil rådmannen følge opp at det iverksettes effektive tiltak for å håndtere og redusere risikoen. Forbedringsforslag og avvik Systematisk oppfølging av forbedringsforslag og håndtering av avvik inngår som et viktig element i virksomhetsstyringen. Årshjulet i Oppdal kommune Tidspunkt Gjennomføringsplan for undersøkelser Medarbeiderundersøkelse annen hvert år Oktober 2017 og 2019 Innbyggerundersøkelse minst én gang per valgperiode Oktober 2015 og 2019 Ungdata om livsstil og helse blant unge i alderen år, annen hvert år April 2016 og 2018 Brukerundersøkelser annet hvert år Oktober - november 3

32 Handlingsplan for rådmannens forslag Stedsutvikling Sentrale utfordringer i planperioden Med bakgrunn i måloppnåelse, nøkkeltall og politiske føringer har rådmannen definert følgende sentrale utfordringer for planperioden: Ferdigstillelse av et attraktivt sentrum etter omleggingen av E6 og i henhold til vedtatt reguleringsplan Tilgjengelighet, skilting i sentrum Arbeide videre med varslet kommunereform Oppdal - et regionalt tyngdepunkt i sør Oppdal skal kjennetegnes som ei attraktiv fjellbygd. Livskvalitet skal prege kommunens virksomhet, og stedsutvikling er en av nøklene for å få dette til. NIBR-rapport 2013:13 - Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag har gitt en analyse av kommunenes framtidsmuligheter som regionsenter eller del av et regionsenter etter bestemte kriterier som også kan relateres til attraktivitetspyramiden. Oppdal er med sin beliggenhet sør i fylket, den regionen som er minst knyttet funksjonelt med Trondheimsregionen. Det er et godt utgangspunkt for å etablere seg som et regionalt tyngdepunkt i sør. Oppdal har et relativt stabilt og sunt næringsliv, med unntak av kompetansearbeidsplasser (noe som ikke er så overraskende med tanke på næringsstrukturen). Oppdal har hatt en vekst i befolkningen de siste 12 årene, men har det siste året sett en svakere befolkningsutvikling med færre tilflyttinger. Videre er det å erkjenne at Oppdals omland i fylket (Rennebu) sannsynligvis vil være en begrenset bidragsyter til positiv befolkningsutvikling for regionen. Rennebu har de siste 6 årene hatt høy utflytting av ungdommer og unge voksne. Det at vi har et næringsliv som i liten grad er basert på kompetansearbeidsplasser kan slå både positivt og negativt ut i forhold til å holde på ungdommen og rekruttere unge yrkesaktive. Det er positivt i den forstand at næringslivet og det offentlige kan få godt kvalifiserte søkere til stillingene sine. Men hvis arbeidssøkere kjenner seg overkvalifisert til stillingene i et lite faglig miljø, eller det rett og slett ikke er stillinger lokalt som er relevant for utdanningen til arbeidssøkerne, så vil det være en utfordring å beholde ungdommen og å rekruttere yngre arbeidstakere ved tilflytting. Oppdal påvirkes også av utviklingen i turistnæringen og fritidsutbyggingen. En del av denne utviklingen kan kommunen i liten grad påvirke, noe som også kan betegnes som en potensiell sårbarhet. Utvikling i folketall Befolkningsveksten er et barometer på om kommunen er i en positiv utvikling, attraktivitet er bl.a. definert som kommunens evne til å tiltrekke seg tilflytting, gitt bl.a. utvikling i arbeidsmarkedet i kommunen. Det bodde personer i Oppdal pr Folketallet har økt med ca. 30 personer pr. år i løpet av de siste 15 årene. De senere årene har folketallet først og fremst økt på grunn av netto innvandring/innflytting. Statistisk sentralbyrå spår at folketallet i Oppdal skal fortsette å øke med ca. 50 personer hvert år framover. Folketallsprognose. Kilde: SSB`s middelalternativ Oppdal Folketall pr Befolkningssammensetning. Kilde: SSB`s middelalternativ Alderskategorier Barn og unge (0-19 år) 25,6 % 23,9 % 23,0 % 22,5 % 22,5 % Yrkesaktiv (20-66 år) 59,0 % 58,1 % 58,2 % 57,1 % 55,6 % Pensjonist (67-99 år) 15,4 % 18,0 % 18,8 % 20,4 % 21,8 % Demografi Alderssammensetningen i befolkningen gir føringer for hva slags tjenester folk i kommunen har behov for. Framskrivingen tilsier at andelen pensjonister vil øke jevnt og andelen yrkesaktive og barn går ned. Dersom vi gjør framskrivinger til 2040 så vil andelen pensjonister være 24 % og yrkesaktive 52,4 %. En av de viktigste utfordringene kommunen står overfor, er de demografiske endringene. Dette er sannsynlig den utfordringen som mest kommer til å tvinge fram innovasjon og nytenking. 4

33 Handlingsplan for rådmannens forslag Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsframskrivinger og anslag på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage. Framskrivingene går mange år fram i tid, og må sees på som illustrasjoner for mulige utviklingsbaner. Se fokusområdet brukere. Kommunen som bosted Rådmannen vil fortsette å jobbe for å avklare innbyggernes forventninger til livskvalitet, her med fokus på stedsutvikling og kommunen som bosted. Innbyggerundersøkelsen (2011) tyder på at innbyggerne er godt fornøyd både med området hvor de bor og med kommunen som bosted. De kjenner tilhørighet med sitt nærområde og trygghet der de bor. De er tilfreds med tilrettelegging av bomiljø og med senterfunksjonene. Innbyggerne viser også at de trives med kulturtilbudet og møteplassene i kommunen. Kulturens verdi og betydning på ulike samfunnsområder er godt dokumentert. Undersøkelser viser at målrettet bruk av kulturopplevelser gir helsegevinster, øker samfunnsbevisstheten og fører til vekst og utvikling i næringslivet. Deltakelse i samfunnslivet gjennom organisasjoner, sosiale og kulturelle aktiviteter har verdi både for den enkelte innbygger og for utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen må gjøre sitt for at alle grupper av innbyggere kan benytte seg av tilbudene som finnes. Bolig og arealplanlegging I gjeldende kommuneplan er det satt av arealer til boliger, fordelt i sentrum og i kretsene. Rulleringen av arealdelen har sikret framtidige utbyggingsområder og med det byggeklare tomter i hele kommunen. Erfaringstall viser at det er størst etterspørsel etter boliger i sentrum. Vedtatt boligsosial handlingsplan etterspør tilpassede boliger til 30 yngre brukere med ulike behov. Rullering av planen igangsettes Sentrumsutvikling I den videre utviklingen av Oppdal sentrum med fortetting og ny E6 er det viktig å ivareta næringslivets behov samtidig som det legges vekt på trivsel for innbyggere og besøkende. Kommunestyret ønsker at sentrum skal videreutvikles som et attraktivt sentrum. Områdereguleringsplan for Oppdal sentrum er vedtatt av kommunestyret, og skal være grunnlaget for utvikling og opparbeidelse av sentrale arealer. Det skal stilles krav til universell utforming for å sikre funksjonelle kvaliteter. Omlegging av kjøremønster som følge av ny E6 krever en vurdering av gang- og sykkeltrafikk til sentralskoleanlegget og til sentrumsfunksjonene, jf. kravet om universell utforming. Sentrumsutviklingen vi står overfor vil kreve betydelig kommunalt engasjement. Den kommunale opparbeidelsen er under ferdigstillelse i området nord for Rv70, og det vil oppstart sør for Rv70 etter sommeren 2016 med ferdigstillelse Det er avsatt totalt 19,7 mill. kr. i budsjett/handlingsplan til dette arbeidet. Næringsutvikling Antall sysselsatt har vært stabil de siste åra, +/ Oppdal er rangert som en av de beste kommunene i fylket når det gjelder arbeidsmarked. Høy sysselsettingsandel, lav arbeidsledighet samt en god balanse mellom offentlig og privat sysselsetting, gjør Oppdal til en robust innlandskommune. Pendlingsandelen er lav. Ca. 51 % av befolkningen er sysselsatt. Det må være et mål at yrkesfrekvensen opprettholdes, og at næringslivet får rekruttert kompetent arbeidskraft for å holde og videreutvikle produksjonen. Andelen yngre vs. eldre i arbeidsstyrken er for Oppdal på et gjennomsnittsnivå både i fylkes- og landssammenheng. Samtidig har Oppdal en stor andel sysselsatte med kun grunnskole som høyeste utdannelse. Dette kan på sikt gi utfordringer i forhold til attraktivitet for å tiltrekke seg flere innbyggere og kompetansen i arbeidsstyrken i kommunen. Oppdal har en bred næringsstruktur og har økt med 44 sysselsatte fra fjoråret. Kommunen har også flest hytter nord for Dovre og bruken av fritidsboligene medfører at Oppdal har en av de høyeste varehandelsomsetningene pr innbygger, kr (pr ) Hytteundersøkelse gjennomført 2015 bekrefter på nytt at Oppdal er attraktiv som hyttekommune i Midt - Norge. Det er sikret arealer til fritidsbebyggelse i arealdelen i kommuneplanen. Infrastruktur Oppgradering av vann- og avløpsnettet i Oppdal sentrum pågår parallelt med opparbeidelse av sentrumsområdet for øvrig. Samtidig vil vann- og avløpsnett bli rehabilitert i flere boligområder. Omleggingen av kjøremønster som følge av ny E6 krever en sikring av gang- og sykkeltrafikk til sentralskoleanlegget og sentrumsfunksjonene, jf. universell utforming. Trafikksikkerhetstiltak for trygg skolevei er vurdert i trafikksikkerhetsplanen for Samfunnssikkerhet Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Hendelser har gitt viktig læring om betydning av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Overordna risiko- og sårbarhetsanalyse ble vedtatt av kommunestyret i 2011 og forutsettes revidert i planperioden. Tiltak fra ROS-analysen som fremmes i planperioden: Flomsikring - Vestre flomvei 5

34 Handlingsplan for rådmannens forslag Attraktivitet At kommunen lykkes som stedutvikler og dermed framstår som attraktiv, kan vurderes på følgende måter: attraktiv for bedrifter attraktiv som bosted attraktiv for besøk Telemarksforskning har gjennomført analyser rundt begrepet attraktivitet ved å benytte den såkalte «attraktivitetspyramiden». Dette er en analyse som setter de nevnte faktorene i sammenheng. Samlet attraktivitet fører til vekst i lokale næringer og kommunale tjenester og befolkningsvekst. Les mer om «attraktivitetspyramiden» på Fokusområder og tiltak i planperioden: Attraktiv for bedrift - tiltak Attraktiv som bosted tiltak Attraktiv for besøk -tiltak Være aktiv vertskommune for næringsetablering ved å avklare tilgjengelig areal til næringsformål og bygge ut og sikre offentlig infrastruktur Bistå nyetablerere og eksisterende bedrifter til innovasjon, utviklings- og omstillingstiltak Bistå med god henvisningskompetanse, ha oversikt over hva ulike virkemiddelaktører kan bidra med til bedrifter Være aktiv tilrettelegger for skifernæringen, herunder bistand til kompetansebygging og rekruttering til steinfaget Være proaktiv i regional planog utviklingsoppgaver og samarbeid for å skape forutsigbarhet i lokalutviklingen av Oppdal som tettsted, herunder infrastruktur og samferdselsløsninger Oppfølging av Reguleringsplanen for sentrum, tilrettelegge for universell utforming, trivsel og aktivitet Rekruttere og beholde arbeidstakere ved å tydeliggjøre kommunens arbeidsgiverstrategi for kompetanse og heltidskultur Stimulere til småskala næringsetableringer tilknyttet fritidsbeboere og reiseliv Følge opp kommuneplanens arealdel, tilrettelegge for attraktive hyttetomter Tilrettelegge for sterkere og videre profilering/ markedsføring av Oppdal i nettportalen Motivere til videreføring av felles markedsføring av Oppdal som kurs- og konferansedestinasjon 6

35 Handlingsplan for rådmannens forslag Folkehelse Kommuneplanens samfunnsdel sier at satsing på folkehelse, forebygging og tidlig innsats er fundament i kommunens utforming av bærekraftige tjenester overfor barn, unge og eldre. Kommuneorganisasjonen skal være handlekraftig og vise evne til omstilling. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Folkehelsearbeidet skal bygge på fem grunnleggende prinsipp: Utjevne sosiale helseforskjeller Helse i alt vi gjør, Bærekraftig utvikling, Føre - var - prinsippet Medvirkning. Sentrale utfordringer i planperioden Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet livskvalitet - folkehelse for 2015, jf. årsmeldingen og årsrapportene fra enhetene. Med bakgrunn i måloppnåelse, nøkkeltall og politiske føringer har rådmannen definert følgende sentrale utfordringer for planperioden: Implementering av forpliktende tverrfaglig samarbeid og samhandling som arbeidsform for å sikre helhetlige tjenester, effektiv ressursbruk og framtidsrettede løsninger Sikre universell utforming i utbyggingsområder som ivaretar og fremmer folkehelsa Helsefremming i hele befolkningen Folkehelseprofilen Folkehelseprofilen fra Oppdal for 2016 er basert på den årlige folkehelseprofilen fra folkehelseinstituttet, ungdataundersøkelsen i 2014, de årlige kartleggingene i enhetene, samt trender og utfordringer som fagfolk i de ulike enhetene har rapporter om. Oppdal har hatt en nedgang av barn og unge med overvekt fra 2011 og til I følge Nasjonale retningslinjer blir nå alle 3. og 8. klassinger målt og veid. Den samme positive nedgangen kan også sees hos gravide. Andelen livsstilssykdommer og kroniske sykdommer øker nasjonalt. Folkehelseprofilen for Oppdal viser at antall personer som bruker medisin for diabetes, psykiske sykdommer og behandling av personer for hjerte/kar lidelser er lavere enn landsgjennomsnittet. Frisklivssentralen er et tverrfaglig lavterskeltilbud og et tiltak for de som allerede har utviklet en livsstil som kan gi eller har ført til en livsstilssykdom. Oppdal har i flere år ligget over både lands - og fylkesgjennomsnittet når det gjelder muskel- og skjelettskader/sykdommer. Arbeid og skole er en av de viktigste helsefremmende faktorer i samfunnet. Det har gjennom flere år vært lav frafallsprosent ved Oppdal videregående skole. Oppdal har en stabilt lav arbeidsledighet og et lavt sykefravær. Oppdal har en relativt høy andel unge uføre. Flere av disse har en gradert uføregrad som gjør at de kan arbeide deltid. Det er behov for økt tverrsektoriell samhandling for å legge til rette for bolig, boveiledning og dagtilbud for denne gruppa. Antall som mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV er stabilt de siste år. Det er ønskelig at antallet som mottar arbeidsavklaringspenger reduseres ved at overgangen til arbeid økes. Fortsatt lavt sykefravær vil trolig være med å bidra til dette. Mange av de som står utenfor arbeidslivet har lav utdanning og lite arbeidserfaring. Det er avgjørende med et godt samarbeid mellom næringsliv og arbeidsgivere for å lykkes med overgang til arbeid. Analyse av resultatene i Ungdata undersøkelse Spørreundersøkelsen ble første gang gjennomført i 2011 og senest i Undersøkelsen blir gjennomført hvert tredje år. Ungdata sammen med elevundersøkelsen for Oppdalsskolene som gjennomføres på barne- og ungdomsskole årlig, er de viktigste verktøyene vi har for å få oversikt over helse og livsstil til barn og unge i Oppdal. Ungdata viser at andelen som er fysisk aktive har økt fra 2011 til Dette er ei positiv utvikling, samtidig ser vi at andelen som sjelden eller aldri er fysisk aktiv også øker. Spriket mellom de som er fysisk aktiv mer enn 3 ganger pr. uke og de som sjelden er det er blitt større. Utviklingen er uheldig både når det gjelder den fysiske og den psykiske helsa. Spriket er også med å bygge opp under sosial ulikhet i helse. Vi ser en trend på begge skolene ved at færre deltar i organisert fritid. Det blir viktig å stimulere til universelle tiltak som når alle. Stimulering til fysisk aktivitet gjennom god tilrettelegging av skolegårder er grunnleggende både for fysisk men også psykisk helse. Økt fokus på universelle tiltak kan gi gode vaner for resten av livet. Ungdata viser at det er en økning av ungdommer ved ungdomsskolen som har drukket seg synlig beruset fra 2011 til Dette kan ha sammenheng med at tidspunktet for undersøkelsen i 2014 er endret fra høst til vår. Det er likevel viktig å ha fokus på forebyggende arbeid for å senke debut alderen for alkohol. Revidering av ruspolitisk handlingsplan peker på tiltak som kan styrke tilbud til ungdom. Oppdal kommune har etablert et samarbeid med Korus om å delta i forebyggingsprogrammet «delta». Hovedtrekkene fra Ungdataundersøkelsen er at ungdom i årsalderen på Oppdal trives godt på skolen, de fleste har venner de kan stole på og har gode relasjoner til foreldrene sine. Dette er tall som er stabile fra 2011 til 2014og som stemmer godt overens med den nasjonale ungdatarapporten. 7

36 Handlingsplan for rådmannens forslag Hovedutfordring - psykisk helse og ungdom Til tross for at de fleste trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange unge sliter psykisk i hverdagen. Det er en økning av symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Ungdom gir tilbakemelding om at de opplever ensomhet, å være trist og lei seg er usikker på framtiden. Det har vært en økning av disse plagene fra 2011 til 2014 når det gjelder jenter mens andelen gutter har vært stabil. Analyse av dataene viser bl.a. at godt skolemiljø, god skoletilknytning, gode relasjoner til foreldrene og venner er sentrale faktorer for god psykisk helse. Ungdataresultatene i 2014 viser en nedgang i andelen som opplever mobbing, plaging/trusler og utfrysing på Oppdal ungdomsskole, men en økning på videregående skole(ovs). Elevundersøkelsen for Oppdalsskolen for 2015 viser en økning i antall som blir mobbet i 10. klasse ved Oppdal ungdomsskole. Situasjonen er håndtert fra skolens side, men viser at det er viktig med kontinuerlig forebyggende arbeid. rettet mot psykisk helse og mobbing. Oppdal kommune har 0- toleranse for mobbing ved Oppdalsskolene. Tallene for barneskolene viser en nedgang i mobbing i Folkehelseplan (strategiplan for folkehelse) Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides en folkehelseplan. Arbeidsgruppa har vært tverrfaglig sammensatt. Det har vært gjennomført arbeidsverksteder med samtlige enheter. Disse har pekt på 4 områder det er enighet om å ha fokus på i perioden: Barn og unge psykisk helse Eldre/voksne- Hvordan bo hjemme med god livskvalitet lengst mulig. Utvikle nærmiljø, bomiljø, friområder, sosiale møteplasser og sentrumsutvikling i et folkehelseperspektiv Styrking av samhandlingen mellom Frivillig sektor og kommunen Enhetene vil fortsette å arbeide med disse utfordringene i planperioden: Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet gjennom planlegging og utforming av skolegårder, utelekeplasser i barnehagene, friområder og sosiale møteplasser i sentrum, Stimulere til utvikling av sosiale nettverk for selvhjelp og mestring i krevende livssituasjoner. Gjennomføre tiltak som bidrar til åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser. Begrense inntak av alkohol og andre rusmidler. Styrke utsatte gruppers muligheter til å få innpass på arbeidsmarkedet. Tilrettelegge for at flest mulig kan planlegge sin alderdom, mestre hverdagen og dermed bo hjemme lengst mulig. Bidra til at foreldre opplever trygghet i foreldrerollen, blant annet gjennom en felles plan for foreldremøter fra barnehage til videregående skole. Heve kompetanse innenfor barnehage og helsestasjon til tidlig intervensjon overfor gravide og småbarnsforeldre i forhold til vansker knyttet til psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Rådmannen forventer at utfordringene innarbeides og gjenspeiler seg i enhetenes målekart. Omsorg Alle skal kunne delta i samfunnet på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressursstyrke. Når personer har behov for bistand og omsorg i ulike faser i livet, er kommunen pålagt å stille opp. Sentrale utfordringer i planperioden Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet livskvalitet - omsorg for 2015, jf. årsmeldingen og årsrapportene fra enhetene. Med bakgrunn i måloppnåelse, nøkkeltall og politiske føringer har rådmannen definert følgende sentrale utfordringer for planperioden: Implementering av forpliktende tverrfaglig samarbeid og samhandling som arbeidsform for å sikre helhetlige tjenester, effektiv ressursbruk og framtidsrettede løsninger. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Kapasitetsutvidelse av demensomsorgen. Tilpassede boliger til yngre brukere med ulike behov. Bistand og tilrettelegging til yngre brukere med særskilte behov i forhold til både aktivisering, sysselsetting. Styrking av det boligsosiale arbeidet. Oppdal kommune skal i tjenesteytingen arbeide etter to prinsipper: Tidlig innsats Samhandling og forpliktende tverrfaglig samarbeid Tidlig innsats Tidlig innsats er en gjennomgående strategi for å sikre mestring og livskvalitet gjennom hele livs- 8

37 Handlingsplan for rådmannens forslag løpet. Strategien er utfordrende både faglig og økonomisk. Det er derfor viktig at omstillingene følges opp med kunnskapsbaserte evalueringer, og at tiltak baseres både på kunnskap om forebyggende effekt og velferdsgevinst for målgruppene. Tidlig innsats betegner både innsatsen som settes inn på et tidlig tidspunkt i et menneskes liv, og at det gripes tidlig inn i forhold til en problemstilling som oppstår eller avdekkes i løpet av livet. Tidlig innsats kan knyttes både til forebygging og til prinsipper om tiltak/behandling på lavest mulig nivå. Ved å sette inn tiltak tidlig kan en unngå eller redusere behovet for kommunale tjenester videre i livsløpet. Samhandling og tverrfaglig samarbeid Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag og tjenesteområder. Den enkelte bruker skal motta en helhetlig og tilpasset tjeneste, uavhengig av organisatoriske skillelinjer og praktisk organisering av tjenester. Det må legges til rette for god samhandling internt mellom kommunens tjenester, mellom kommunen og andre tjenesteytere og med brukere, deres pårørende og nettverk. Betydningen av forpliktende tverrfaglig samarbeid og koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med situasjonsbetingede behov og /eller sammensatte behov. God samhandling er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og framtidsrettede løsninger. Innbyggerundersøkelsen om levekår Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne vurderer levekårene til de ulike gruppene forskjellig. Oppvekstmiljøet til barn og unge scorer høyt sammen med naboskap og sosialt fellesskap. Undersøkelsen uttrykker derimot at det kan være grunn til å ha større fokus på kommunen som bosted for eldre og kommunens hjelp til personer i vanskelige situasjoner. Dette samsvarer med analysen av behov i omsorgssektoren for perioden Samordnings- og samhandlingsgevinster Den største behovsveksten framover vil komme på grunn av økning i antall eldre samt yngre brukere med særskilte behov. På lengre sikt er det grunn til å forvente at dagens kommunale velferdsytelser vil være under et betydelig press. Det kan føre til meget store utfordringer når flere eldre har behov for omsorgstjenester fra De langsiktige utgiftsvirkningene av dagens beslutninger bør komme tydelig fram, fordi forbedringer som skjer nå har varig virkning. Rådmannen vil i planperioden ha et særlig fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom enhetene i helse og omsorg og mellom disse og NAV. Oppvekst Nøkkeltall, brukerundersøkelser og resultater bekrefter at tilbudet til barn og unge har god tilgjengelighet, er av god kvalitet og er godt dimensjonert. Andel elever i grunnskolen som mottar spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet, og har hatt en liten økning..tankegangen om tidlig innsats reflekterer foreløpig ikke fordelingen av spesialundervisning på ulike trinn. Det arbeides for at det skal bli færre på mellom- og ungdomstrinn- Bevisstheten om tidlig innsats er blitt sterkere og avløser gradvis "vente og se" holdningen. Kommunens innsats i spesialundervisningen må sees i sammenheng med svært lite frafall i videregående skole. Oppdal har en høy barnehagedeltakelse og så blant minoritetsspråklige barn. Dette gir et godt grunnlag for barnas norskspråklig kompetanse og inkludering i samfunnet. Fellesprosjektet «Et godt språkmiljø for alle barn» vil i planperioden bli videreført i kommunale og private barnehager. Unge Risikoen for å falle utenfor arbeidsmarkedet er større i enkelte grupper enn i andre. Ungdom som ikke fullfører videregående skole er en risikogruppa. De kan ha problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet. Mangel på utdanning gir også større risiko for helseproblemer, samt det å ikke fullføre skolegangen kan bety å miste en viktig sosial arena. Andel frafall i videregående skole er fortsatt svært lav i Oppdal. Overgangen fra videregående til arbeidsliv eller videre kvalifisering viser seg likevel å være utfordrende for ungdom med særskilte og situasjonsbetingede behov. Vi ser at flere i denne gruppa trenger bistand og tilrettelegging i forhold til både aktivisering, sysselsetting og bolig. Boligsosial handlingsplan etterspør boliger til flere yngre brukere med ulike behov som ikke trenger heldøgns omsorgstjeneste. Målet for norsk boligpolitikk, og en av bærebjelkene i velferdspolitikken, er at alle skal bo trygt og godt. Husbanken bistår den enkelte kommune med helhetlige løsninger og god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte rettet mot de som trenger hjelp på boligmarkedet. Oppdal kommune har gjennom sitt boligsosiale arbeid ikke lykkes godt nok med å oppnå de sentrale mål for boligpolitikken. Det er potensiale for Oppdal kommune å hente ut mer av Husbankens kompetanse og finansieringsordninger for å møte de utfordringer vi står overfor i det boligsosiale arbeidet. Det er etablert et tverrfaglig samarbeid mellom NAV, hjemmetjenestene og helse og familie. Dette bør videreutvikles og systematiseres i større utstrekning for denne brukergruppa. Stikkord er kvalifiseringsprogram, arbeidsrettede tiltak og aktivisering. Det skal prioriteres videre samarbeid mellom helse og familie og hjemmetjenestene om boveiledning og praktisk bistand for egenmestring. 9

38 Handlingsplan for rådmannens forslag Voksne Oppdal kommune har også en brukergruppe med voksne funksjonshemmede med omfattende bistandsbehov. Erfaringene det siste året forteller at det kan være utfordrende å gi disse kvalitativt gode nok tjenester som er tilstrekkelige stabile og forutsigbare. Det arbeides med å utvikle gode tilbud med stor grad av brukerstyring der det er ønskelig og formålstjenlig for brukeren. Flyktninger - ei gruppe med situasjonsbetingede behov. En prioritert oppgave i arbeid med flyktninger er å bidra til at flyktninger som gjennomfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning etter at de har fullført introduksjonsprogrammet. Det er ønskelig at færrest mulig blir sosialhjelpsmottakere. Det skal satses på økt kvalifisering ved at norskopplæring og grunnskoleopplæring slås sammen. Tilbudet er lagt til ungdomsskolen. NAV må kobles inn i arbeidet rundt en flyktning i god tid før vedkommende er ferdig i introduksjonsprogrammet. Det er viktig i et integreringsarbeid at NAVs arbeidsmarkedskunnskap og virkemidler i størst mulig grad kommer brukerne til gode. Målet er å sikre gode overganger fra Introduksjonsprogrammet til arbeid og utdanning, og eventuelle tiltak fra NAV. Tett samarbeid skal prioriteres høyt i perioden.. Sannsynligheten for at det etableres et mottak for asylsøkere i Oppdal i løpet av 2016 er stor. Dette vil gi kommunen utfordringer knyttet til dimensjonering av skole- og helsetjenester avhengig av om det blir et ordinært mottak eller mottak for enslige mindreårige. Etablering av mottak vil gi kommunen flere arbeidsplasser og nye muligheter til å mobilisere tjenestetilbud og frivillig arbeid i møte med asylsøkere. Eldre brukere I et folkehelseperspektiv vil kommunen legge til rette for at flest mulig kan planlegge sin alderdom, mestre hverdagen og dermed bo hjemme lengst mulig. Antall innbyggere i aldersgruppa år stiger kraftig. Denne aldersgruppa kan representere en betydelig ressurs for lokalsamfunnet og kommunen. De er friskere enn før, og gode forebyggende tilbud og egeninnsats kan redusere etterspørselen etter kommunale tjenester også når de blir eldre. Mottakere av hjemmetjenester for denne aldersgruppa er redusert, et bilde som bekrefter god helse og egenmestring. Utvikling av gode og effektive tjenestetilbud til denne gruppa kan være med å berede grunnen for å ta i mot den økningen av de eldste eldre som kommer. Det bør i planperioden satses på videreutvikling og etablering av mer velferdsteknologi som eks. varslings- og sporingsteknologi. Videre vil det være en viktig satsing på tilrettelegging med hjelpemidler i hjemmet samt å kunne bistå med bl.a matombringing. Lokalsamfunnet i Oppdal har gode tradisjoner for frivillig arbeid og dugnad. Oppdal kommune har i en årrekke hatt et godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, spesielt innen helse- og omsorgsektoren som det er viktig å bygge videre på og videreutvikle. Oppdal kommune bør gjennom god tilrettelegging utløse større mangfold av frivillighet, slik at innbyggere som ønsker å delta i frivillig arbeid enkelt kan komme i kontakt med tjenester som har behov for deres kompetanse og innsats. En tenker spesielt på pensjonister som har god helse og som ønsker å bidra. Omsorgsanalysen for Oppdal kommune beskriver utfordringene innen eldreomsorgen, behovet for hjemmetjenester, kommunale omsorgsboliger med heldøgns bemanning og sykehjemstjenester, herunder omsorgsutfordringene med ulike demenslidelser. Analysen omhandler også endringene i hjemmetjenestene og bruken av sykehjemsplasser som følge av kravene i samhandlingsreformen. 10

39 Handlingsplan for rådmannens forslag Brukere av tjenestene Rådmannen har vurdert de kritiske suksessfaktorene for å lykkes med gode tjenester til brukerne. Med bakgrunn i måloppnåelse, nøkkeltall og politiske føringer har rådmannen definert følgende sentrale utfordringer for perioden; Fornye, forenkle og forbedre forvaltningen for innbyggere og næringsliv med digitale tjenester. IKT- systemene må fungere for tjenesteområdene, og kvaliteten på den tekniske infrastrukturen må ha kapasitet til å håndtere kompleksiteten og veksten. Utvidelse av dagtilbudet til personer med demens som bor hjemme. Faglig omstilling med større vekt på tidlig innsats, rehabilitering og aktiv omsorg. Samlokalisert bokollektiv for mennesker med utviklet demenssykdom. Omsorgsboliger for unge omsorgstrengende med behov for praktisk bistand Tilgjengelige tjenester Oppdal kommune legger stor vekt på at brukere og innbyggere på en brukervennlig måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Digital kommunikasjon hovedregelen i forvaltningens kommunikasjon med innbyggere Fra ble nye regler vedtatt som gjør digital kommunikasjon til hovedregelen når forvaltningen kommuniser med innbyggere og næringsliv. Formålet med regelendringene er å gi innbyggerne og næringsdrivende en enklere hverdag og bidra til å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. Kommunen må selv ta ansvaret for å digitalisere sine arbeidsprosesser og sine tjenester i tråd med lovendringene. Kommunens hjemmeside er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, ansvarsområder og politiske saker. Dette bekreftes gjennom hyppige besøk på nettsidene. Gjennom gode nettsider sikres innbyggerne mulighet for selvbetjening og døgnåpen forvaltning. De digitale tjenesteløsningene bør forbedres i perioden. Her inngår jevnlig oppgradering av nettsidene og skjemaløsningene på hjemmesiden. Fra i år må kommunen følge de nye kravene til universell utforming av nettsiden. Servicetorget er kommunens ansikt utad og yter tjenester til innbyggere og brukere i tillegg til informasjonen som finnes på kommunens nettsider. Tilstrekkelig tjenestetilbud Alderssammensetningen i befolkningen gir føringer for hva slags tjenester folk i kommunen har behov for. Framskrivingen tilsier at andelen pensjonister vil øke og andelen av yrkesaktive vil gå ned. Økningen av eldre er betydelig etter Fremskriving av folketallet. SSB`s middelalternativ Aldersgruppe Oppdal Landet Oppdal Landet Oppdal Landet 0-5 år 6,9 % 7,1 % 6,9 % 7,1 % 6,6 % 6,6 % 6-15 år 11,7 % 12,0 % 11,2 % 11,9 % 11,0 % 11,4 % år 63,9 % 66,6 % 63,1 % 65,9 % 57,9 % 62,0 % år 12,5 % 10,0 % 13,67 % 10,9 % 15,9 % 12,8 % 80 år og eldre 5,1 % 4,3 % 5,1 % 4,2 % 9,3 % 7,2 % 11

40 Handlingsplan for rådmannens forslag 70,0 % Alderssammensetning 2016, 2020 og ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % ,0 % 0,0 % 0-5 år 6-15 år år år 80 år og eldre Figurene er utviklet av Kommunal- og regionaldepartementet. Her blir Oppdals befolkningsframskrivinger og anslag på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage presentert. Framskrivingene går mange år fram i tid og må sees på som en illustrasjon på mulige demografiske utfordringer som vil ha betydning for tjenesteytingen. Utfordringene vil vise seg allerede i planperioden med å tilpasse kapasiteten på tjenestene i forhold til aldersfordelingen i befolkningen og til hvor folk bor. Barnehage Oppdal kommune har ansvaret for å innfri kravet om rett til barnehageplass. De private barnehagene i kommunen står for 75 % av barnehagedekningen, de kommunale barnehagene for 25 %. Det betyr at Oppdal kommune er avhengig av et godt samarbeid med de private aktørene for å innfri lovkravet. Det har aldri vært så mange barn i barnehagene i Oppdal som nå. Det er nå 305 barn i de private barnehagene og 104 i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt ledige barnehageplasser i Oppdal, men både de kommunale barnehagene og Midtbyg- 12