Plan for areal til offentlige tjenester

Transkript

1 Idrettsrådet, innspillmøte , Ann-Margrit Harkjerr, Eierskapsenheten: Plan for areal til offentlige tjenester Foto: Carl-Erik Eriksson 1

2 Hva er Plan for areal til offentlige tjenester? Ikke en juridisk plan, men grunnlag for videre arbeid med arealplanlegging og langsiktig økonomiplanlegging Tidsperspektiv til 2050 Utarbeidet av prosjektgruppe med deltakere fra Eierskapsenheten, Byplankontoret og rådmannens fagstab Andre planarbeider pågår samtidig, for eksempel Skolebehovsplan og Plan for friluftsliv og grønne områder.

3 Trondheim 2030: flere innbyggere fra 2011 til 2030 Hvilke konsekvenser får det? Behov for daa til offentlige formål Tilsvarer 196 fotballbaner (11-er bane 105x68) eller 1, 4 x m i d t b y e n eller 4, 3 x B r ø s e t

4 Kommuneplanens arealdel Offentlig tjenesteyting er eget formål på plankartet Behovet er større enn de tomtene som er vist på plankartet. Bestemmelsene fastsetter at behov for areal til offentlig formål alltid skal vurderes ved regulering til bolig- og sentrumsformål ( 31.2) Krav til tjenestenes lokalisering: i byomformingsområder eller i/nær lokalsentra Katalog med vurderte arealer følger planen

5 Målsetting: Plan for areal til offentlige tjenester skal avklare behov og muligheter nærmere, bedre grunnlaget for prioritering av tiltak og øke forutsigbarheten. Planen skal bidra til: å sikre tilstrekkelig og hensiktsmessig areal til offentlige tjenester i en raskt voksende by, både på kort og lang sikt. å sikre at lokalisering av offentlige funksjoner bygger opp under kommunens strategier om fortetting og rett virksomhet på rett sted å utvikle gode lokalmiljøer i byen å utvikle robuste og fleksible løsninger som tar høyde for behov vi ikke kjenner i dag å sikre helhetstenking, åpenhet og medvirkning i prosesser at bygninger og anlegg for offentlige tjenester får en arealeffektiv utnytting, og at samlokalisering og sambruk vurderes i alle prosjekter

6 dd6 Delrapport 1, Prognoser for befolkningsvekst og beregnet behov for nye anlegg, formannskapet (Sak 07/16) Orienteringssak om status og føringer for videre arbeid Innhold: Grunnlag og metode. Befolkningsprognoser Framskrevet behov for ulike tjenester, idrett og friareal Sammenlikning med resultater fra 2030-prosjektet Beskriver usikkerheten og behovet for å sikre seg areal før det er for seint.

7 Plandokument med handlingsdel, februar 2016 Innledning Hva er PAOT og hvordan skal den brukes Føringer for lokalisering og tomtebehov Behov for tomteerverv og finansiering Muligheter for å spare areal Handlingsdel Retningslinjer for videre arbeid 2 illustrasjonskart Bydelsvis handlingsplan Status og videre arbeid med tomtesøk Trondheim kommune

8 Bydelsinndeling I Plan for areal til offentlige tjenester er byen delt inn i 9 bydeler. Formålet er å bedre grunnlaget for å vurdere lokalisering og muligheter for samlokalisering/ sambruk. Bydelene har ingen status utover dette. Tjenestene har ulike behov for lokal tilknytning, og inndelingen betyr ikke at alle tjenester skal dekkes innenfor de valgte bydelene. Bydelene våre har noe ulike størrelser, både areal- og befolkningsmessig, men oppfattes som bydeler i bystrukturen og i daglig omtale. Hver bydel er en samling av flere barneskolekretser og dermed er ingen barneskolekretser delt.

9 Beregning av arealbehov Framtidig behov er definert som en framskrivning av dagens dekning og arealforbruk. Idrett = utendørs idrettsflater og hallflater. Nærmiljøanlegg omhandles i Plan for friluftsliv og grønnstruktur. Arealberegningene er framskrevet etter både lav, middels og høy prognose. Forskjellen mellom middels og høy er nesten innbyggere når en går fram til Stor usikkerhet, både i prognosene, hvor veksten kommer, og befolkningens behov og ønsker. Boligpotensialet i kommuneplanens arealdel er tilstrekkelig til å dekke behovet minst til 2050, selv ved høy befolkningsprognose. Høy prognose legges derfor til grunn for tomtesøk og sikring av areal. Før eller seinere vil vi ha bruk for arealet, og bedre å ha for mye areal enn for lite.

10 Tomteletingsverksteder 2016 Metode: verksteder med kart, deltakere fra byplan, eierskap, idrettsenheten og fagstab Utgangspunkt høy befolkningsprognose, framskriving av dagens dekning Utvidelsesmuligheter for eksisterende anlegg og kommunalt eide tomter utnyttes først. Plassering i nye utbyggingsområder foretrekkes framfor bebygd areal. Relativt gode utvidelsesmuligheter på skole- og HV-tomter gjør at arealsituasjonen er bedre enn fryktet, men vi mangler fortsatt tomter. Behov for idrettsbaner kan til en viss grad løses ved at grusbaner, som i dag er lite brukt, oppgraderes med kunstgress, men dette øker ikke det totale idrettsarealet. Usikkerhet rundt hva som er behov/ambisjonsnivå for idrett. Økt tilbud fører til ytterligere etterspørsel/behov. 10

11 Behov for tomteerverv og finansiering Vurdering av behovet for tomteerverv handler om å sette til side tilstrekkelige investeringsmidler i perioden, for å skaffe nødvendig areal. Hva som bygges og hvor det bygges er mindre relevant i denne sammenhengen. Ved beregning av kostnader til erverv av grunn er middels befolkningsprognose lagt til grunn, fordi dette er det mest sannsynlige alternativet, og fordi det ikke er sannsynlig at alle bydeler bygges ut samtidig. I tillegg må det tas høyde for strategiske oppkjøp. Metode: Oppfølging av tomteverksted med gjennomgang av tomtelister Målsettingen har vært å sikre like godt tilbud i hele byen, men er kun et forslag som kan endres. Usikkerhet om framtidig barnetall i sentrumsområdet: Relativt små trendbrudd kan gi store konsekvenser, og utviklingen må derfor følges opp særskilt.

12 Forutsetninger for arealbehov er vedtatte areal- og funksjonsprogram Anlegg Antall dekar Nærmiljøanlegg 2,5 Idrettsflater 5 Hallflater 5 Barnehager 4 Barneskoler 20 Ungdomsskoler 20 Helse- og velferd 11 Antatt pris per kvm vifte Minimumstid fra erverv til ferdigstillelse (år) 4 Antatt tid fra bygging til ferdigstillelse (år) 3 Store, bydelsovergripende tiltak inngår ikke Ikke satt av egne arealer til kulturformål

13 Barnehager antall plasser

14 Anslått behov for erverv og investeringer Total økning i arealbehov er beregnet til 1000 da (middels befolkningsvekst) 50 små og store arealerverv på til sammen 480 dekar Tomtepris kr m 2 betyr kostnader på 1,3-2,8 milliarder kr Anslått verdi på kommunale arealer som forbrukes er 1,5 3,4 milliarder kr For å beholde fleksibiliteten og dempe investeringsbehovet i framtida, bør det gjenskaffes arealer etter hvert som de forbrukes Anslått behov for erverv av tomtearealer i dekar og investeringsbehov

15 Muligheter for å spare areal Størrelse og utnytting Tilbygg og nybygg på eksisterende tomter i stedet for nye anlegg Samlokalisering av enheter og sambruk av areal Sambruk av uteareal Temaet er mer utfyllende omtalt i arbeidsnotat datert

16 Arbeidsmøte om sambruk av grønne områder, eksempel Rosenborg park, Rosenborg park er et område med stor grad av sambruk. Formålet med seminaret er å drøfte hvordan området fungerer i praksis, for å få kunnskap som kan brukes i videre arbeid. Deltakere: Styrer Festningen barnehage, Trinnleder og elevrådsrepresentant Rosenborg ungdomsskole, Styrer Bakklandet velferdssenter, Idrettslaget Trond, 4 boligsameier Rosenborg park, kommunale enheter fra byutvikling og kultur.

17 Rosenborg park, erfaringer Området er sentrumsnært, med mange tilbud og store grønne områder. Området er godt tatt vare på, med lite hærverk. Lite konflikter og godt samarbeid mellom beboere og offentlige tjenester. Foto: Vegard Moen Helhetlig grep og programmering av området er avgjørende hvis en skal få til sambruk. Noen må ha et klart mandat til å ta styringa. På Rosenborg ble et stort område planlagt samtidig. Erfaringene kan være vanskelige å tilpasse erfaringene til mindre prosjekter. Reguleringsplanen er viktig. Framtidig vedlikehold blir bestemt i reguleringsplanen (turvei eller gang- sykkelveg, skolegård eller friområde). Vedlikeholdet må samordnes. Hvordan gjør vi det? Budsjettmessige konsekvenser?

18 Ladesletta helse- og velferdssenter Ladesletta helse og velferdssenter er samlokalisert med omsorgsboliger, dagtilbud for personer med psykisk utviklingshemming og Ladesletta barnehage. Enhetene har tett samarbeid gjennom hele året. Barnehagen kan bruke gymsalen, gå i sansehagen eller på kafé i HVS. Gymsalen leies ut til andre formål (idrett) på kveldstid. Prosjektet har gitt mindre besparelser av arealer knyttet til personal og administrasjon. Den største effekten er at barnehagen har god tilgang på ekstra arealer, og positive relasjoner mellom tjenestene.

19 Barnehage og private boliger Barnehager med boliger over: Festningen barnehage (2009) Nedre Elvehavn barnehage (2006) Ilsvika barnehage (2014) Utfordringer kan være: Vanskelig å samordne i tid Vanskelig å bli enig om ansvar, roller og kostnadsfordeling Forventninger om at kommunen skal dekkes en større andel av kostnadene Offentlige anskaffelsesregler Utfordringer mht seksjonering og tilskuddsordninger Mulig tap av momskompensasjon Samlokalisering viktig for å spare areal og oppnå gode urbane løsninger. Begge parter må ønske en løsning, og forutsetningene må avklares tidlig.

20 Handlingsplanen Retningslinjer for videre arbeid 2 illustrasjonskart Bydelsvis handlingsplan Status og videre arbeid med tomtesøk

21 Kartet skal legges til grunn for regulering og erverv av tomter. Dersom tomter som er vist på kartet disponeres til annen bruk, må det finnes erstatningstomter.

22 Kartet viser at vi mangler: 29 barnehagetomter 7 helse- og velferdssentertomter 4 tomter til barneskoler 1 tomt til ungdomsskole 31 idrettsflater Finne tomtene og synliggjøre dem i neste rullering av arealdelen.

23 Retningslinjer Nye utbyggingsområder for boliger og transformasjonsområder skal dekke minst eget behov, og eventuelt også underdekning i nærområdene. Om mulig skal arealer til ulike offentlige tjenester og idrett samles. For å få til samlokalisering, utnytte eksisterende ressurser eller realisere bygging av et lokalsenter kan det være aktuelt å framskynde (endre rekkefølge på) kommunale prosjekter. Muligheter for sambruk av uteoppholdsareal skal vurderes på et tidligst mulig tidspunkt og i et overordna perspektiv. Det skal vurderes om deler av uteoppholdsareal kan samles, slik at en får et større, sammenhengende område i stedet for flere små. Samordna drift av områdene skal vurderes.

24 Lokalisering av offentlige tjenester skal bidra til ønsket byutvikling, slik at det blir lett å leve miljøvennlig. Etablering i sentrumsområder og lokalsentre skal prioriteres. For å øke kunnskapen om sambruk av areal og samarbeid mellom ulike interessenter, skal rådmannen velge ut og gjennomføre ett eller flere pilotprosjekter. Finansiering av tomter til offentlige tjenester og idrett i et langsiktig perspektiv bør sikres i framtidige økonomiplaner innenfor vedtatte handlingsregler og økonomiske målsettinger. For at tomter til offentlige tjenester og idrett skal få en hensiktsmessig lokalisering, må kommunen kunne erverve arealer som kommer for salg, selv om behovet ligger langt fram i tid. Langtidsperspektivet bør presenteres for politisk nivå i forkant av handlings- og økonomiplanprosessen.

25 Handlingsplanen i Plan for areal til offentlige tjenester skal gjennomgås og revideres årlig som en del av økonomiplanarbeidet. En mer omfattende revidering av planmaterialet vurderes i forbindelse med neste planstrategi. Befolkningsutviklingen og tomtesituasjonen i sentrale områder skal ha særlig fokus, fordi små trendbrudd her kan gi relativt store utslag på barnetallet framover. Parkeringsnorm, uteromsnorm og areal- og funksjonsprogram skal gjennomgås med sikte på å redusere og nyansere arealkrav, særlig i forhold til uteareal og parkering.

26 BYDELSVIS HANDLINGSPLAN Eksempel Lade-Strindheim Tre nye utbyggingsområder i KPA samt omfattende transformasjon. Behovsberegningene viser behov for 10 barnehager, 1,9 barneskoler, 0,9 ungdomsskoler og 4 helse- og velferdssenter ved høy prognose fram mot Den samme prognosen viser behov for 4 idrettshallflater og 7 utendørs idrettsflater. Justert for under- og overdekning i forhold til bygjennomsnittet ved tidspunktet for utarbeidelsen av prognosen er behovet begrenset til 3 idrettshallflater.

27 Idrett Nye Lade skole med en hallflate ferdigstilles høsten Det planlegges en kombihall i forbindelse med utviklingen av Lade idrettsanlegg. Den vil få både en hallflate og en idrettsflate (fotball). Den forventes å være etablert før Ny ungdomsskole i Lillebyområdet rundt 2030 vil sannsynligvis inneholde en hallflate. Det kan bygges en ny idrettshall ved Strindheim skole på dagens parkeringsplass. Det forutsetter erverv av tilleggsareal ved skolen. Regulering må i så fall være klar før For å dekke behovet for idrettsflater fram til 2050 må det finnes ytterligere seks tomter til dette formålet. Dette kan løses utenfor bydelen, da det per dags dato er overdekning av utendørs idrettsflater i forhold til bygjennomsnittet.

28 Kultur I bydelen er det behov for et bydelsbibliotek for barn- og unge (vedtatt formannskapet PS 274/13, arkivsak 14/45911) som skal lokaliseres i Lade-Lillebyområdet. Det er også behov for alternative aktivitetslokaler/møtested for ungdom som tilbyr andre typer tilbud enn eksisterende tilbud i området. Det er få gode lokaler for produksjon, øving og framføring ved skolene i området. På Nyhavna planlegges en ny bydel der mulighetene for å utvikle gode kulturarenaer må utredes. Formannskapet ba i sak 326/16, om Utvikling av havneområdet til bolig, næring, kultur og rekreasjon, rådmannen gå i dialog med Trondheim havn om å utvikle modeller som ivaretar kulturaktørene i havneområdet. Kommentarer Lade - Strindheim Stor boligbygging i bydelen medfører at det beregna behovet for idrettsflater blir høyt, selv om bydelen har relativt god dekning fra før. Dette bør sees i sammenheng med bydeler der dekningen i dag er lavere. Bydelen har et regionalt anlegg som gir nærhet til idrettsflater som befolkningen ikke automatisk har tilgang til.

29 Videre arbeid Høringsfrist 20.mai 2017 Bearbeiding etter høring Sluttbehandling i Bystyret Lang tidshorisont gir stor usikkerhet Hvor mange er vi i 2030 og 2050? Hvor kommer byveksten? Hvilke ønsker og behov har folk? Behov for jevnlig oppdatering Handlingsdelen gjennomgås og revideres årlig som en del av økonomiplanarbeidet Mer omfattende revidering vurderes i neste planstrategi

30 Mer info om planen på Plan for friluftsliv og grønne områder: Høringsfrist 4. juni

31