Saksframlegg. Trondheim kommune

Transkript

1 Saksframlegg RANHEIMSVEGEN 166, RANHEIM IDRETTSOMRÅDE FORESPØRSEL OM UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN Arkivsaksnr.: 06/21012 Saksbehandler: Håkon Skagen Forslag til vedtak: Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker har vurdert Ranheim Idrettslags forslag til utvikling av idrettsområdet på Ranheim merket Nye Ranheim Idrettspark Idè-utkast, utarbeidet av sivilarkitekt Odd Thommesen. Bygningsrådet frarår igangsetting av arbeid med ny reguleringsplan. Ny bruk kan eventuelt tas opp etter at spørsmålet inngår i en samlet prioritering av idrettsanlegg i kommunen. Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Saksutredning: Forespørsel om bruk av idrettsområdet på Ranheim. Ranheim Idrettslag har fått utarbeidet forslag til ny bruk av offentlig friområde, idrettsområde i Ranheimsfjæra. Forslaget er utarbeidet av arkitekt Odd Thommesen: Haller for handball, fotball, friidrett og parkeringskjeller med kunstgressbaner på taket kombineres med forretninger og boliger. Forespørselen behandles etter 30 i plan- og bygningsloven privat forslag om regulering. Det faste utvalg for plansaker kan gi råd om planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet. Idrettsområdet eies av Trondheim kommune og driftes av Ranheim idrettslag. Bygningsrådet / det faste utvalg for plansaker vedtok at det skulle utarbeides en kommunedelplan for Ranheim. Forslag til kommunedelplan for nedre del av Ranheim ble behandlet Gjennom høring og påfølgende prosess ble det klart at nåværende skoleanlegg avvikles. Forslaget til kommunedelplan opprettholder dagens idrettsområde, og forslaget fra Ranheim idrettslag innebærer en radikal endring i forhold til dette. Spørsmålet om bruken av idrettsarealet bør derfor avklares prinsippielt. Ranheim skole Bystyret har i møte (Bystyresak 43/06) vedtatt at den videre planlegging av Ranheim skole skal skje ved en prosjektering av et samlet skoleanlegg. Arealnormen for en barneskole for 80 elever pr årstrinn er grunnlaget for planleggingen, og skolen skal legges mellom fjæra og dagens idrettsanlegg på Ranheim. Ranheim idrettslag ba i et møte om at planene for en normal idrettshall ble realisert i forbindelse med fjæraalternativet. I bystyresaken er det gjort rede for spørsmålet. Bygging av idrettshaller i forbindelse med skoleanlegg har alltid vært begrunnet med et behov for tre gymnastikksaler i forhold til skoledrift. Ved bygging av Markaplassen skole ble Vikåshallen bygd. I arealgrunnlaget for barneskole i Ranheimsfjæra ligger en gymnastikksal med et tillegg av et allrom/lite areal for leke- og dramaaktiviteter på småskoletrinnet. Ved bygging av idrettshall på Ranheim i forbindelse med etablering av en barneskole, vil det ikke være driftsgrunnlag for å fylle hallen med aktiviteter på dagtid. Generell vurdering Tanken om utbygging som middel til å styrke idretten er aktuell. Mange forslag er lansert og noe er også realisert. Skole og idrett er det tradisjon for å se i sammenheng. Bedrifter har bygd haller som stilles til rådighet for idrett. Framveksten av treningsinstitutt har knyttet trening til sentre og bystruktur. Idrettsaktivitet som foregår innomhus kan med fordel integreres og kombineres med andre formål. Både funksjonelt og sosialt kan en få utbytte av en friere struktur og mangfoldig bruk av areal. Tanken om utbygging som middel til å styrke idretten har vært knyttet til eksisterende idrettsanlegg. Idrettsområder har mange funksjoner i bystrukturen. I tillegg til idrett i organiserte former kan områdene fungere for friere bruk, uorganisert leik og opphold. Idrettsområdene er i utgangspunktet grønne areal, viktige element i kulturlandskap. Ofte har grønne hensyn vært avgjørende for lokalisering av idrettsområder. Innpassing av idrettshaller er i denne sammenheng problemfylt. Ved ytterligere utbygging, som økonomisk grunnlag for idrettsanlegg, kan grønne verdier forsvinne. Opparbeidede anlegg har også en verdi som må avskrives ved nedbygging. Noen anlegg er finansiert med tippemidler som må betales tilbake. Uteaktivitet er en kvalitet i seg selv, en åpnere situasjon med lyd, lys, vær og vind. Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Det er et stort udekket behov for idrettshaller. Byens grønne idrettsareal er begrenset. Det er ulike syn på om, og i hvilken grad areal bør bebygges. Større utbygging av idrettsanlegg i kommunen bør komme etter samlet arealvurdering og prioritering. Det er vedtatt plan for idrett og friluftsliv med handlingsprogram for , Bystyret Det er etablert et prioriteringsutvalg med deltakelse fra klubber, idrettsrådet og Sør-Trøndelag idrettskrets. Idrettskretsen har utarbeidet et saksframlegg, Regional anleggsprioritering Lokalisering av idrettsanlegg Barn og ungdom er viktige brukere av idrettsanlegg. Anleggene bør ligge hensiktsmessig i forhold til bosetting og kollektivdekning. Flest mulig må kunne gå, sykle eller bruke buss/bane for å nå anleggene. Forslaget fra Ranheim IL inneholder fotballhall og anlegg for innendørs friidrett. Brukerne vil komme fra hele byen. Slike anlegg bør om mulig ligge sentralt og i tilknytning til kollektivknutepunkt. Vurdering av forespørsel fra Ranheim I.L. Senter I kommuneplanens arealdel er Lade/Leangen valgt som hovedområde for senterfunksjoner for de østre bydeler. Et senter på Ranheim skal dekke bydelens eget behov. Vikåsen, Reppe og Olderdalen vil være naturlige brukere av et senter på Ranheim. Vegnett og kollektivdekning er viktige kriterier ved lokalisering av et senterområde. Kommunikasjonslinjene må være korte og enkle og færrest mulig må sjeneres av trafikken. Hovedvegnettet på Ranheim har god kapasitet. Problemet er tilknytningen til arealene nord for jernbanen. Presthusvegen er boliggate med en trang og lav passasje under jernbanesporet. Peder Myhres veg krysser i plan med jernbanen. I forslag til kommunedelplan for nedre del av Ranheim erstattes Peder Myhres veg med en ny veg av god standard. Planen inneholder ingen erstatning av Presthusvegen. I forslag til kommunedelplan er senterområdet lagt i nær tilknytning til hovedvegnettet, en lokalisering som er tjenlig for bydelen og som vil avlaste Ranheimsvegen. Et senter på arealet Ranheim I.L. disponerer, har dårligere tilgjengelighet og vil belaste Ranheimsvegen i større grad. Problemet med Presthusvegen vil øke. Infrastrukturen må være tilfredsstillende før utbygging på Ranheim. Behovene er omfattende og knyttes til veg og grøntområder. En eventuell utbygging på idrettsarealet vil omfattes av kravet. Terrengbetraktning Før oppfylling var Ranheimsfjæra ei grunn bukt sentralt i det skålformede landskapet. Gruntområde gikk inn til Ranheimsvegen. I 1920 åra ble idrettsplassen etablert. På områdene lengre ut fortsatte utfyllingen, og dette arealet ligger høyere enn idrettsanlegget. Bebyggelse og terreng kranser seg rundt fjæra fra landsida. Utsyn over sjøen er av de største kvaliteter for bebyggelsen på Ranheim. Hvordan Ranheimsfjæra bebygges har stor betydning for oppfattelsen av landskap og for utsikten fra bebyggelsen på Ranheim. Forslaget til kommunedelplan beholder idrettsanlegget. Ny bebyggelse ligger utenfor. Grøntareal og idrettsanlegg danner en sone som beskriver bukta som den var før utfylling. I arbeidet med kommunedelplanen er bebyggelsen foreslått i 2 og 3 etasjer. Både i høring og folkemøte var det sterke reaksjoner på at bebyggelsen var for høy. Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 Ranheim idrettslags forslag til ny bruk av idrettsområdet vil omdanne hele området. Parkeringsanlegget er lagt under to kunstgressbaner. Banene blir liggende i et nytt terrengnivå noe over Ranheimsvegen. Fotballhallen øst for kunstgressbanene blir liggende på dagens nivå. Ved en utvendig terrenghevning vil fasadehøyden reduseres. Kjøpesenteret er også lagt lavt og foreslått i 2 etasjer. Boligbebyggelse i 3 og 4 etasjer på taket av kjøpesenteret vil få første etasje vesentlig høyere enn Ranheimsvegen. Strukturen på utbyggingen av fjæra er vesentlig forskjellig fra forslag til kommunedelplan. Idrettslagets forslag fjerner spor etter den gamle sjøavgrensningen og eksisterende bebyggelse og ny bebyggelse knyttes sammen ved at Ranheimsvegen får bebyggelse langs begge sider. I forslaget fra Ranheim I.L. er det lagt vekt på at anleggene legges lavt. Men både høyde på boligbebyggelse og fotballhallens dimensjon vil bli dominerende i landskapsrommet. Nytt grunnlag Hvis idrettsanleggene skal erstattes av nye anlegg i bebyggelse, er en ikke bundet til dagens areal. Hele Ranheimsfjæra bør i så fall vurderes samlet. Verdi av samlokalisering, grøntareal og byggeområde vil kunne øke uten bindingen til dagens idrettsområde. Videre planlegging på Ranheim Arbeidet med kommunedelplanen har tatt lang tid, i det vesentlige på grunn av avklaring av skolespørsmålet. Vi er nå i en situasjon der arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Ranheim blir sammenfallende i tid. Begge krever store ressurser, og det kan være rasjonelt å slå planarbeidene sammen, ved at forslaget til kommunedelplan for nedre del av Ranheim, med revisjoner etter høring, tas inn i forslaget til revidert kommuneplanens arealdel. Bortsett fra skolespørsmålet har ikke høringen av kommunedelplanen avdekket spesielle problemer knyttet til infrastruktur. I hovedsak er infrastrukturen også i samsvar med gjeldende arealdel. Det er behov for å regulere areal for skole og barnehage. Private utbyggingsinteresser har ventet lenge på utbygging. Under forutsetning av at reguleringsforslag forholder seg til forslaget til kommunedelplan for Ranheim, med innspill fra høringen, bør reguleringsplaner nå kunne utarbeides og behandles. Utbygging vil være betinget av at nødvendig infrastruktur bygges, og dette må ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanene. Konklusjon Rådmannen frarår at det etableres kjøpesenter på idrettsarealet på Ranheim. Lokalt kjøpesenter bør, som forutsatt i kommunedelplanen, legges til Peder Myhres veg. Det bør ikke settes i gang arbeid med ny reguleringsplan for idrettsområdet nå. Ny bruk kan eventuelt tas opp etter at spørsmålet inngår i en samlet prioritering av idrettsanlegg i kommunen. Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 Konklusjonene fra arbeidet med kommunedelplan for Nedre Ranheim tas inn i kommuneplanens arealdel. For øvrig kan det på dette grunnlaget settes i gang arbeid med reguleringsplaner på nedre Ranheim. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad rådmann Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Saksvedlegg 1: Nye Ranheim Idrettspark, Idè-utkast Saksvedlegg 2: Plankart, forslag til kommunedelplan for Nedre Ranheim Saksfremlegg - arkivsak 06/