«Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk» 2016 «Utnytting av hele gårdens ressurser»

Transkript

1 1 Videre arbeid «Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk» 2016 «Utnytting av hele gårdens ressurser» Fylkesmannen i Buskerud mai 2016

2 2 Forslag til videre arbeid prosjekt Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk Bakgrunn I samarbeid med Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge Buskerud Vestfold startet Fylkesmannen i Buskerud i 2013 et arbeid for økt matproduksjon i fylket. Disse partene utgjør det regionale partnerskapet for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud. Arbeidet tok utgangspunkt i Meld.St. 9 «Velkommen til bords» (2012), der målet er at matproduksjonen i Norge skal øke i takt med økt befolkning. I Regionalt Næringsprogram for Buskerud (RNP) er det et mål at: «Buskerud minimum skal bidra med sin andel for å nå det nasjonale målet med en økning i matproduksjon med 1 % pr. år, gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene.» Vinteren 2015 kom Buskerud Bondelag v/leder Egil Chr. Hoen med en ide om å sette fokus på kombinasjonsjordbruket og gjennom det få til økt matproduksjon (e-post ): «Vi er et fylke som er prega av mange små enheter, og hvor deltidsbonden er veldig viktig. Jeg opplever stadig at mange unge sier de vegrer seg for å gå inn i næringa fordi gården ikke er stor nok. Du trenger 1000 da korn, eller et fjøs til 5-10 mill. for å ha grunnlag for et årsverk. Hva om vi løfter frem kombinasjonsbruket? I det siste har alt dreid seg om spesialisert produksjon og mest mulig volum. Jeg tenker at hvis noen tok for seg et typisk kornbruk (kanskje 150 da eid areal, og en del leid i tillegg), og løfta frem fordelene ved å satse på sau/ammeku i kombinasjon med korn. Dette bruket mener jeg vil være robust ved at man tilfører jorda husdyrgjødsel, får et godt vekstskifte og øker kornavlingene, samtidig som det produseres kjøtt til et marked som trenger økning. Vet ikke hva som er gjort på dette området tidligere, men jeg har en oppfatning av at de prosjekta som blir kjørt retter seg inn mot en produksjon mer enn de tar for seg ressursgrunnlaget på den enkelte gård.» Deltakerne i det regionale partnerskapet ga tilslutning til denne ideen. En arbeidsgruppe med representanter fra partene fikk i oppgave å utarbeide et opplegg for å kartlegge potensiale for økt matproduksjon gjennom å satse på kombinasjonsjordbruk, og hva som skal til for å lykkes. Arbeidsgruppa har bestått av: Wenche Redzepi, Buskerud Bondelag Einar Grimelid, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag Ole Hermann Oppen, Innovasjon Norge Buskerud Vestfold Torill Helgerud, Buskerud fylkeskommune Trine Magnus, Buskerud fylkeskommune Otto Galleberg, Fylkesmannen i Buskerud Hanne Wendt, Fylkesmannen i Buskerud (fram til ) Astrid Aass, Fylkesmannen i Buskerud. Arbeidsgruppa legger i dette notatet fram forslag til videre arbeid med «Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruket» i Arbeidsgruppa ber om tilslutning fra de partene i regionalt partnerskap for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud som er nevnt foran.

3 3 Buskerud er det fylket som har høyest andel av gårdsbrukene med tilleggsinntekter basert på gårdens ressurser, og forutsetningen for å lykkes med økt omfang av kombinasjonsjordbruk/kombinerte produksjoner burde være gode i alle deler av fylket. Det overordnete målet med et slikt prosjekt er å oppnå økt matproduksjon i fylket gjennom å satse mer på kombinerte produksjoner, der gårdens ressursgrunnlag så vel som bygdas ressurser kan utnyttes bedre og flere kan få et levebrød ut av gården. I tillegg vil det kunne ha en positiv effekt på landskapet ved flere dyr på beite og bedre utnytting av beiteressursene, dette kan motvirke gjengroing og bidra til et levende kulturlandskap. Endelig vil det også kunne bidra til bedre vekstskifte og gunstig effekt på jord og jordstruktur ved tilførsel av husdyrgjødsel og kretsløpstenkning på gårdsbrukene. Fylkesmannen utarbeidet et notat/forstudie der det er beskrevet mål, organisering, gjennomføring mv. for kartleggingen. Forstudiet skulle gi et beslutningsgrunnlag for å ta stilling til et eventuelt hovedprosjekt. Forstudiet er gjennomført i tråd med planene, og det er utarbeidet egen rapport fra forstudiet. 2. Kartleggingsprosessen I kartleggingen undersøkte vi hva som skal til for å oppnå økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk. Kartleggingen er gjennomført ved regionale dialogmøter der ledere i de lokale faglagene (Bondelag og Bonde- og Småbrukarlag) og kommunal landbruksforvaltning ble invitert. Det ble utarbeidet en samtaleguide som grunnlag for dialogmøtene. I tillegg er det gjennomført et «stormøte» med åpen invitasjon på Verdens Matvaredag , der temaet var økt matproduksjon, og der det var gruppearbeid i regionale grupper med temaet «Økt matproduksjon kombinasjonsjordbruk». Dette temaet har også vært tatt opp på mange av de lokale årsmøtene i Bondelag/Bonde- og Småbrukarlag høsten 2015, samt tema på Buskerud Bondelags ledermøte i november 2015 og på felles årsmøte i Bonde- og Småbrukarlagene i Hedmark, Oppland og Buskerud i mars Forankringen i landbruksnæringens faglag anses som god. Som oppfølging av prosessen høsten 2015 er det også gjennomført nye regionale møter med landbruksforvaltningen (desember 2015 februar 2016) for å avklare hva deres rolle kan være i samspill med faglagene og hva de ønsker av bistand/støtte fra regionalt/regionale virkemidler. Økt matproduksjon har også vært tema på Fylkesmannens kommunesamling for landbruk og miljø i februar Forankringen i kommunene vurderes som god. Kartleggingen ble gjennomført med Fylkesmannen som hovedansvarlig, men med bistand fra de øvrige partene i det regionale partnerskapet. 3. Resultater av kartleggingen Kartleggingsrunden viser at landbruksnæringen og landbruksforvaltningen peker på fem hovedtemaer, som de ønsker det skal jobbes med, og som de mener er avgjørende for å lykkes med økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk. Dette er:

4 4 1. Produksjonsmiljø 2. Beite- og gjerdespørsmål 3. Vekstskifte og samarbeidsløsninger 4. Landbruksutdanning 5. Matnettverk og lokalmatutsalg For nærmere oversikt over resultatene fra kartleggingen vises til rapporten fra forstudiet. Gjennom prosessen med næringen og lokal landbruksforvaltning, har det kommet fram en del ønsker for oppfølging av forstudiet, som arbeidsgruppa i det regionale partnerskapet i møte har gitt sin anbefaling til: Tilslutning til å støtte opp om tiltak som kan utnytte hele gårdens ressursgrunnlag Støtte opp om lokale tiltak med nærhet og lokal forankring i næring/kommune Pengene må fortrinnsvis komme produsentene til gode, ikke til å organisere prosjekter. Prosjekt kombinasjonsjordbruk har som nevnt vært tema på mange av de lokale årsmøtene i faglagene, og det virker å være stor tilslutning til tanken om å stimulere kombinasjonsdrift for å oppnå økt matproduksjon. 4. Forslag til videre arbeid Arbeidsgruppa for økt matproduksjon hadde møte for å drøfte videre oppfølging av arbeidet for økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk. Resultatene fra forprosjektet har vist at lokale faglag og kommunenes landbruksforvaltning gjennomgående ønsker at midler til økt matproduksjon skal brukes til å støtte opp om mindre tiltak og prosjekter som har forankring ute i næringen og i lokalforvaltningen. Dette signalet er så pass gjennomgående at Fylkesmannen nå ikke anbefaler å starte opp et hovedprosjekt med midler til prosjektleder og organisering som i vanlige «prosjekter». I stedet foreslår Fylkesmannen at vi fortsetter vårt felles arbeid i det regionale partnerskapet med samordnet innsats for økt matproduksjon, og der arbeidet kan utføres på flere måter: Alle har gjennomgående satsing på «økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk», med spesielt fokus på å utnytte hele gårdens ressurser. Tiltak og aktiviteter skjer som ordinære oppgaver i våre respektive organisasjoner. For eksempel Buskerud Bondelag sitt prosjekt «Jordbruk på kanten». Gjennomføring av samarbeidstiltak, der det er grunnlag for det. For eksempel «Velg Naturbruk» eller fellestiltak melllom IN, FK og FM matnettverkene. Felles møtearena for landbruksnæringen, rådgivning, offentlig forvaltning og andre interesserte. Gjennomføre konferanse om Økt matproduksjon» i tilknytning til Verdens Matvaredag, i regi av regionalt partnerskap. Det regionale partnerskapet v/ arbeidsgruppa har ønsket at Fylkesmannen kan være en «adresse» for å forvalte en «rammebevilgning», der lokale aktører (faglag, landbruksforvaltning) kan søke å få utløst midler av mindre størrelse til å gjennomføre aktivitet. Dette gjelder særlig med tanke på tiltak for å styrke produksjonsmiljøet, der kommunene og de lokale faglagene har hovedansvaret. Dette begrunnes med at ordningen skal være ubyråkratisk og at det er ønskelig at Fylkesmannen holder oversikten.

5 5 For å ivareta denne rollen har Fylkesmannen bevilget BU-midler i desember 2015, som kan stilles til disposisjon for lokale faglag og kommunal landbruksforvaltning, slik at de kan ta initiativ og gjennomføre tiltak som fremmer spesielt satsingsområde 1, nemlig utvikling av produksjonsmiljø, herunder faglige/sosiale aktiviteter med aktuelle landbruksfaglige tema. Det er avsatt kr til arbeidet i Vanligvis ønsker ikke Fylkesmannen å innta en slik rolle i prosjekter med finansiering fra BU-midler, men i dette tilfelle ser vi behov for å gjøre et unntak. Økt matproduksjon er midt i kjerneområdet for Fylkesmannens oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, og et sentralt satsingsområde i Regionalt bygdeutviklingsprogram. Det er enighet mellom aktørene i det regionale partnerskapet at satsing på kombinasjonsjordbruk og økt matproduksjon gis høy prioritet ved vurdering av søknader på aktuelle virkemidler partene i det regionale partnerskapet disponerer. Når det gjelder midler til de øvrige satsingsområdene, må man komme tilbake til dette utover i året etter hvert som de ulike tiltak og søknader til de ulike støtteordningene kommer inn. Dette kan være aktuelt for virkemidler både hos Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Buskerud. 5. Anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler slik videre framdrift: 1. Arbeidet med «Økt matproduksjon gjennom å satse på kombinasjonsjordbruk» fortsetter i Utnytting av hele gårdens ressurser legges til grunn. 2. Det legges ikke opp til ett gjennomgående prosjekt, men arbeidet gis prioritet i partene etter slik modell: 2.1. Tiltak og aktiviteter skjer som ordinære oppgaver i våre respektive organisasjoner Gjennomføring av samarbeidstiltak, der det er grunnlag for det Felles møtearena for landbruksnæringen, rådgivning, offentlig forvaltning og andre interesserte med storsamling en gang i året. 3. Følgende satsingsområder legges til grunn: a) Produksjonsmiljø Påpekte behov: Aktive produsenter er avgjørende! Behov for faglig og sosialt produsentmiljø Veiledning/rådgivning. Særlig behov for å ivareta unge bønder som nylig har overtatt eller skal overta i nærmeste framtid. Initiativtakere/ansvarlige: Initiativet og «driverne» må primært være lokale faglag og kommunal landbruksforvaltning. Landbruksrådgivningen vil i en del tilfeller har rollen som initiativtaker.

6 6 Regionale aktører kan i noen tilfeller ta initiativ, men vil oftest ha rollen som støttespiller. Aktuelle tiltak: Møter/møtearenaer med faglig og sosialt påfyll, studieturer, nettverksgrupper, mentorordning, markdager, bondepub og lignende. Konkret gjennomføring i 2016: Buskerud Bondelag: o Informere om potten med penger som kan brukes til lokale initiativ på ringerunde til alle lokallaga i april o Oppfordre lokallaga til å ha arrangementer med både faglig og sosialt innhold og samarbeid med lokale/regionale jordbrukskontorer. o Unge Bønder kurs november også informasjon om muligheter i kombinasjonsjordbruket Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: o Lokale tiltak, beitemøter på Eiker og Øygardsgrend. o Sauedag med faglig og sosialt innhold i Krødsherad. o Tema på felleskonferanse med Telemark og Opland. Innovasjon Norge: o Kan bidra til Mentortjeneste også på annet enn Inn på tunet. o Kompetanseprogram FRAM - Matnettverkene o Ny saksprosedyre hos IN kan se ut til å gi mer bevisstgjøring ifm mobilisering. Buskerud fylkeskommune: o Bidra med midler til gjennomføring av tiltak innen rekruttering og kompetanseheving, eks. landbrukets dag i Nore og Uvdal, o Muligheter for å søke på midler til kompetanseheving (innunder midlene til rekruttering og kompetansehevings- retningslinjer) o Har midler til prosjekt innunder næringsplan Fylkesmannen i Buskerud: o Fylkesmannen har satt av midler, der landbrukskontorer og faglag kan søke til mindre tiltak uten formell BU-søknad. o Gjennomføre studietur for unge fjellbønder i Buskerud og Telemark i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark. o Oppfordre kommuner og faglag til å etablere kontaktutvalg for landbruk i de kommunene som ikke har det. FM kartlegger i 2016 og sender til faglag regionalt. b) Beite- og gjerdespørsmål Påpekte behov: Tilgang på beiter Kunnskap om gjerdetyper Forståelse for gjerdehold Tekniske løsninger Utmarksoppsyn Initiativtakere/ansvarlige: Beitelag/faglag og kommunen Landbruksrådgivningen

7 7 Det er også pekt på at dette er et så vanskelig område at det ønskes at Fylkesmannen bør ta en koordinerende rolle. Aktuelle tiltak: Beitemøter i regi av faglag, kommuner, NLRØ el. andre temaer som gjerdetyper, jordskifte osv. Piloter på bruk av ny teknologi Beitebruksplaner Finne nye beiteområder Konkret gjennomføring i 2016: Buskerud Bondelag: o Gjennomført beitemøter på Modum og Nes. Nes starter opp arbeidet med beitebruksplaner som en følge av dette. o Lokale / regionale initiativ. Viktig at det settes i gang arbeid med beitebruksplaner Buskerud Bondelag vil jobbe med konfliktdempende tiltak. o Vurdere kurs i regi av SNS i forhold til gjerding mht plikter og rettigheter Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: o Beitemøter på Eiker og i Øygardsgrend om beiting, gjerdehold, jordskifte. o Få mer fram gjerdetilskudd over jordbruksavtalen. Innovasjon Norge: Tilskudd til kompetanse og ny teknologi kan være aktuelt. Buskerud fylkeskommune: o Muligheter for å søke på midler til kompetanseheving o Bidratt til GPS klaver forsøk med geit (30.000kr) o Midler til god og effektiv bruk av utmarksbeite (RK midler til NLRØ). Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen vil gi arbeidet med beite- og gjerdespørsmål prioritet i Aktuelle tiltak: o Kartlegging av status for beitebruksplaner i kommunene. o Avsatt BU-midler til utarbeidelse av beitebruksplan. o Bistå kommunene som vil utarbeide beitebruksplan bl.a. på kartsiden. o Midler på ordningen «Organisert beitebruk» må brukes målrettet med hard prioritering. o Gitt BU-støtte til gjennomføring av to pilotoprosjekt på ny teknologi - «No fence» på geit. o Få fram og synliggjøre beiteressursene i fylket. c) Vekstskifte og samarbeidsløsninger Påpekte behov: Grønnsakbønder - trenger husdyrgjødsel/kompost Ensidig korndrift - trenger vekstskifte/husdyrgjødsel Hestemøkk fra avfall til ressurs (ressurser på avveie) Tenke utnytting og samarbeid på tvers av eiendomsgrenser Avklare ifht eventuelle brudd på regelverk/begrensninger i regelverket (Produksjonstilskudd, Mattilsyn, Forurensing). Initiativtakere/ansvarlige: Aktive foregangsbønder spre kunnskap/erfaring til andre initiativ fra faglag, rådgivning, kommuner. Lindum kompostblandinger utvikles på kommersiell basis

8 8 Fylkesmannens Foregangsfylkeprosjekt «Levende matjord» i samspill med andre Andre: NLR, Buskerud Landbruksselskap, Steinssletta kulturlandskapsområde grunneierutvalget: Aktuelle tiltak: Utprøvingstiltak Tiltak ute blant produsentene som bedrer jord og jordstruktur samt vekstskifte Spre kunnskap fra foregangsbønder Diverse kurs, markdager, studieturer Rådgiving Konkret gjennomføring i 2016: Buskerud Bondelag: o Omorganisering av utvalg og eget regionmøte for frukt/bær/grønt produsentene. o Ligger på gårdsnivå og må løses lokalt. o Kompost aktuelt tema som Buskerud Bondelag vil jobbe videre med. o NLR har et prosjekt på karbonbinding i jord. Bondelaget støtter opp om prosjektet og vil informere våre medlemmer om dette. Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: o Søkt på midler til forprosjekt for økt omlegging til økologisk produksjon. o Arbeide med øket produksjon av proteinvekster, jf. FNs belgvekstår. Innovasjon Norge: o Økologisk satsing gir større utmåling enn konvensjonell. o Positive til komposteringstiltak etc. Buskerud fylkeskommune: o Steinssletta. o Vi bør kunne hekte på noen punkt utfra politikernes samarbeidsplattform; Jobbe politisk med nullvisjon på tap av matjord. Jobbe politisk med klima og bærekraftig utvikling. Selvforsyningsgrad av mat skal økes basert på fornybare ressurser fortrinnsvis små og mellomstore lokale enheter. Fylkesmannen i Buskerud: o Gjennomføre tiltak for vekstskifte gjennom Levende matjord-prosjektet. o BU-støtte til prosjekter som bedrer jordstruktur, vekstskifte mv fra BU, klimaog miljøprogram. o Videreføre ordninger på jordstruktur og humusoppbygging i Regionalt miljøprogram og SMIL, og jobbe for å innarbeide enkelte av ordningene i Nasjonalt miljøprogram. o Ta opp spørsmålet om regelverk med kompostering og spredning av hestemøkk med Mattilsynet. o Andre i samarbeid med Fylkesmannen: o Lindum kompostblandinger utvikles på kommersiell basis o NLR diverse kurs, møter, forsøk, bl.a karbonvennlig dyrkingsmetoder o Buskerud Landbruksselskap i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud: Gjennomføre fagdag for matprodusenter om jord, jordkultur og vekstskifte med oppfølging gjennom fem regionale markdager. o Grunneierutvalget, Steinssletta kulturlandskap: humusregnskap, samt diverse tiltak som bedrer jord/jordstruktur og pollinering.

9 9 d) Landbruksutdanning Påpekte behov: Styrke landbruksutdanningen for å få bedre rekruttering og kompetente produsenter Få tilbake «Voksenagronomen», Fjellandbruksskole (fagskole), Styrke statusen på landbruksutdanningen Initiativtakere/ansvarlige: Fylkeskommunen har hånden på rattet, både gjennom egen virksomhet i naturbruksutdanningen/fagskole og gjennom statlige midler til rekruttering og kompetanse. Faglagene vil avklare hva næringen ønsker av tilbud. Aktuelle tiltak: Næringen gir innspill på hva som ønskes «Natur- og kulturbasert entreprenørskap» nytt studietilbud på Lien fom høst 2016 fagskolenivå Utredning om Grønt fagsenter Rosthaug (på landbruksskolen). Fortsette samarbeidsprosjektet Velg naturbruk. Konkret gjennomføring i 2016: Buskerud Bondelag: o SNS BL fortsetter å tilby voksenagronomutdanningen. Ser på organiseringen av voksenagronomutdanningen møte med skolene og fylkeskommunen. o Grønt Fagsenter Buskerud Bondelag støtter arbeidet. Satt ned gruppa som skal se på enkle grep for å forbedre det faglige tilbudet, Buskerud Bondelag er med i denne gruppen. o Buskerud Bondelag sitter i styringsgruppe 2+2 gartner/agronom. o Buskerud Bondelag sitter i styringsgruppe Velg Naturbruk. Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: o Grønt fagsenter arbeidet, infomøte. o Møte om Buskerud Landbruksskole og naturbruksutdanningen. o Arbeider for generelt flere søknader til naturbruksutdanning og for å utvikle spesialiteter ved våre skoler. Innovasjon Norge: Buskerud fylkeskommune: o Bidra med midler til prosjektet «velg naturbruk». o Starter opp fagskoletilbud «natur- og kulturbasert entreprenørskap» på Lien høsten o Deltar i arbeidsgruppe «grønt fagsenter Buskerud gård» (Rosthaug) o Ser på tettere samarbeid mellom naturbruksskolene og voksenagronomutdanning i regi av SNSB. o Bidra til tettere samarbeid utdanning og næring (også nevnt i samarbeidsplattformen). o Fortsette deltagelsen i forsøksprosjektet «2+2». Fylkesmannen i Buskerud: o Fortsette i samarbeidet om prosjekt «Velg naturbruk». o Delta i arbeidsgruppa for Grønt Fagsenter.

10 10 o Være med og bidra til at grønt reiseliv og lokalmat blir en del av naturbruksutdanningen. e) Matnettverk og lokalmatutsalg Påpekte behov: Lokalmat inn i butikker, Utsalgssteder, Kjennskap til nettverk Videreutvikle andelslandbruk Initiativtakere/ansvarlige: Næringen gjennom matnettverkene har en hovedrolle i å dekke behovene Kommunene må holde seg godt orientert, gi informasjon. Pådriverrolle i å videre)utvikle produsentnettverk. IN, FK og FM samordne innsats og virkemidler overfor produsentnettverk Aktuelle tiltak: Mange tiltak - lokalmat i vinden! Trengs samarbeid mellom matnettverk Oppstart av lokalmatutsalg Kurs, fagmøter Gjennomføring i 2016: Buskerud Bondelag: o Fortsette vårt engasjement i Team Reiseliv jobber spesielt med samarbeid reiseliv landbruk. Bruke matnettverkene i denne sammenhengen. o Er med i Egertorget Matfestival, er under omorganisering. Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: Med i Egertorget. Med i matregionen på Eiker, større behov for samarbeid. Innovasjon Norge: o Skal være edruelig vedr. etablering av lokalmatutsalg. o Egne midler til lokalmatproduksjon, kompetanseutvikling, investeringsmidler og markedsføring. Profilering viktig. o FRAM for matnettverk. Buskerud fylkeskommune: o Fortsette samarbeid med IN, FM rundt matnettverk, og videreutvikle dette. Se også på synliggjøring og omdømmebygging for mat fra Buskerud. o Avklare initiativ til mathall er dette noe det kan jobbe med. o Virkemidler i næringsplanen nettverk. Fylkesmannen i Buskerud: o Liten kursserie for andelslandbruksgårdene, i samarbeid med NLRØ o Hovedansvar for gjennomføring av Økouka o Deltakelse på Grüne Woche. o Samarbeid med Fylkeskommunen og Innovasjon Norge om å videreutvikle matnettverk. 4. Når det gjelder de enkelte temaer, er aktuelle tiltak og de instanser som bør være ansvarlige for de ulike områdene, beskrevet foran. Det gis tilslutning til det som er

11 11 foreslått, og de ulike samarbeidspartene oppfordres til å følge opp de aktuelle tiltakene som er beskrevet foran. 5. Det gjennomføres en samling i forbindelse med Verdens Matvaredag 2016 med fokus på «Økt bærekraftig matproduksjon». Målgruppen er næringens utøvere, spesielt lokallagsledere i faglagene, kommunal landbruksforvaltning, politikere, rådgivningstjeneste, offentlig forvaltning og eventuelt elever på naturbruksskolene. Arrangør er Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Buskerud. Samlingen holdes torsdag13. oktober Arbeidsgruppa står for planlegging av dagen. Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud bidrar med finansiering. Om mulig er deltakelsen på samlingen gratis. Det må avklares i hvilken grad politikere på fylkesnivå og kommunenivå skal være en hovedmålgruppe. 6. Tidligere er forutsatt at fellesarbeid for «Økt matproduksjon» fortsetter ut Ny sak for arbeidet legges fram på nyåret 2017, og da også med forslag til eventuell videreføring utover perioden Virkemidlene i «Fjellnettverket» bør synliggjøres, og likeledes bør gode eksempler fra kommunene bekjentgjøres for aktuelle målgrupper.