Utvalgte tema i planarbeidet - jordvern - kulturlandskap - strandsonen. Fagsjef Otto Galleberg, Landbruks- og miljøvernavdelingen

Transkript

1 Utvalgte tema i planarbeidet - jordvern - kulturlandskap - strandsonen Fagsjef Otto Galleberg, Landbruks- og miljøvernavdelingen

2 Hvorfor jordvern? Stort behov for økt Matproduksjon

3 Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords Norge skal opprettholde sin selvforsyningsgrad Befolkningsøkning på 1% i året ->Matproduksjonen skal øke tilsvarende, dvs. med 20% innen Er det mulig?

4 Regjeringserklæringen at man i WTO anerkjenner retten til produksjon av mat for egen befolkning sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil et mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2020 er økologisk

5 Jordloven 9 «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Planstatus Dispensasjon

6 Nasjonale forventninger «.Omdisponeringen er likevel betydelig, og god matjord er krevende å erstatte. I 2014 ble vel fem tusen dekar jord omdisponert. Det er en viktig oppgave i planleggingen å ta vare på god matjord, samtidig som jordvernet balanseres mot storsamfunnets øvrige behov.»

7 Nasjonal jordvernstrategi Vedtatt av Stortinget 8/ : «omdisponeringen av matjord skal være under 4000 dekar innen Dette målet skal nås gradvis.»

8 Omdisponert areal Buskerud, dekar dyrka og dyrkbar mark Dekar Dekar Totalt : 30576, Gjennomsnitt : 624

9 Bruken av dyrka mark i Buskerud Vekstgruppe Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær Sum

10 Status Norge og verden. Kornavlingene i Norge stagnerer. selv om 2015 var et rekordår Har vært, og vil komme, tørke i viktige eksportland Eksportrestriksjoner? FAO: Drøyt 900 mill. opplever matmangel (2008) andel forholdsvis stabil 9 mrd. mennesker i 2050 matproduksjonen må dobles innen Og så var det klimaet da..

11 Matproduksjon i Buskerud

12 Hvordan går det med matproduksjonen i Buskerud? Hovedutfordring: Jordbruksarealet går tilbake Fellesarbeid: Bruk Buskerud økt matproduksjon. Mål: minst 1 % årlig vekst. Fokus er de største produksjonene: korn, melk/storfe, sau og frukt, bær, grønnsaker. Bekymret for utviklingen i korn og melk, sau og grøntsektor mer positiv Markedet etterspør mer storfekjøtt, frukt, bær og grønnsaker, matkorn

13 Økt matproduksjon i Buskerud «Buskerud er preget av små enheter, mange deltidsbønder. Mange unge vegrer seg for å gå inn i næringa fordi gården ikke er stor nok» I det siste har «alt» dreid seg om spesialisert produksjon og mest mulig volum. Hva om vi løfter kombinasjonsjordbruket? Bygge på ressursgrunnlaget på hver enkelt gård Kombinasjonsbruk tilfører husdyrgjødsel, godt vekstskifte og øker kornavlingene, samtidig som det produseres kjøtt til et markedet som trenger økning»

14 Hva må kommunene gjøre? Jordvern må bli en hovedpremiss Langsiktig tenking Konsekvente grep Klare grenser Alternativ-vurderinger Konsekvensvurdering

15 Virkemidler Planlegging Plan- og bygningsloven Hensynssoner Fortetting grå arealer Grønn strek Kjerneområder landbruk Jordpolitisk arealvurdering

16

17 Kulturlandskap og jordvern: to sider nesten av samme sak

18 Ivaretakelse av kulturlandskap planlegging og gjennomføring av gode tiltak profilering og synliggjøring arbeid med områdespesifikke mål grunnlag for landbruksbasert næringsutvikling

19 Planer for bruk og ivaretakelse av kulturlandskapet Nasjonalt miljøprogram, areal- og kulturlandskapstilskudd Regionalt miljøprogram, regionale miljøtilskudd Kommunale tiltaksstrategier, spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Bondens miljøarbeid

20 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og fått en særskilt forvaltning innen 2010 (jfr. St.prp. nr.1 ( ) LMD og Stortingsmelding 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand)

21 22 områder, mangfold Kyst-fjord-dal-fjell-skogsbygd-flatbygd Visse områdetyper med spesielt/internasjonalt ansvar (seterlandskap, lynghei, lauvenger, visse bygningsmiljøer ) Balanse mellom ulike driftsforhold for landskapene (de museale de aktive) Balanse områdestørrelse Etnisk bredde Hele tiden: Både biologiske og kulturhistoriske verdier tilstede og realisme i videre drift

22 Steinssletta UKL Ringerike og Hole kommuner I UKL representerer Steinssletta flatbygdene. Aktivt jordbruk har skapt dette verdifulle kulturlandskapet og er en forutsetning for videre ivaretakelse av det. Store deler av området er fulldyrka areal med korn, oljevekster, frø, poteter og grønnsaker. I tillegg er det noe husdyrhold.

23 Virkemidler Planlegging Plan- og bygningsloven Hensynssoner Grønn strek Kjerneområder landbruk SMIL-midler

24

25 Strandsonen

26 Plan- og bygningsloven 1-8: Forbud mot tiltak i 100-meters belte langs sjø og vassdrag Skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser Fasadeendringer ok Innløsning av bebygd festetomt Kommunen kan fastsette annen byggegrense i kommuneplan eller reguleringsplan

27 Friluftsloven Allmenn ferdsel Innmark/utmark Tomt Utilbørlig stengsler

28 Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Formål: Tydeliggjøre nasjonal politikk i 100-metersbelte Ivareta allmenne interesser Unngå uheldig bygging Utgangspunkt forbudt med tiltak i 100-meters belte, ev. annen fastsatt grense Gjelder også by- og tettstedsområder, men her skal også behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt

29 Oslofjordregionen Størst press strengest praktisering «Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Forbudet skal derfor praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås.»

30 RPR Oslofjorden Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden Fra 1993, revidert og tatt inn i statlig planretningslinje Definert virkeområde fra juni 1993, inkl holmer, øyer mm + vannflate, vannvolum «politisk målsetting å øke muligheter for friluftsliv i dagsutfarts- og ferieområder. Strand- og skjærgårdsområder er prioritert for slike formål. Ubebygde strandområder som ligger til rette for bading og friluftsliv er spesielt prioritert. Særlig i Oslofjorden er slike områder en så knapp ressurs at omdisponering av slike arealer til konkurrerende formål som regel ikke bør skje.»

31 Strandsoneprosjekt Hurum Gjennomgå strandsonen Kartlegge Fastslå lovlighet, pbl og friluftsloven Følge opp

32 Kommunens rolle Grunnlag for kommunal planlegging og ved søknader om dispensasjon fra plan Grunnlag for innsigelse fra regional og statlig myndighet Differensiert 1. Osloregionen 2. Andre områder med stort arealpress 3. Områder med mindre press